God planlegging – en utfordring
Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for
kommuneplanleggingen i Finnmark
Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder
Hvordan ligger det an i Finnmark?
Gjeldende(?) KP/ KDP-vedtak:
• 1991 - 2000: 13
• 2001 - 2005: 14
• 2005 - 2009: 3
• 2010 - 2013: 4
• To kommuner mangler fortsatt vedtatt planstrategi..
• Få planer i samsvar med KP.
• Økende andel/ mengde (?) dispensasjonssaker.
Hva er vitsen med planlegging..?
• Fremme bærekraftig utvikling.
• Bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.
• Gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.
• Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak.
• Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.
• Sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning.
• Langsiktige løsninger.
• Konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.
• Universell utforming skal ivaretas.
• Barn og unges oppvekstvilkår skal ivaretas.
• Estetisk utforming skal ivaretas.
Ja, hva er vitsen med planlegging..?
Kapittel 1. Fellesbestemmelser
§ 1-1. Lovens formål
• Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.
• Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av
ressurser.
• Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.
• Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og
medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.
• Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og
kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og
unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.
Planmyndigheter:
Kongen, fylkeskommunen og kommunene.
Det er kommunenes plikt og privilegium å planlegge - § 3-3:
• Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i
kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi,
kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 til 12 og
oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen.
• Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen.
• Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig
planfaglig kompetanse.
Hva er «lovpålagte oppgaver..?»
• § 1-4. Plan- og bygningsmyndighetenes oppgaver og andre myndigheters plikter overfor plan- og bygningsmyndighetene
• Plan- og bygningsmyndighetene skal utføre de oppgaver som de har etter denne lov med tilhørende forskrifter, herunder påse at plan- og bygningslovgivningen overholdes i kommunen.
• Plan- og bygningsmyndighetene skal samarbeide med andre offentlige
myndigheter som har interesse i saker etter plan- og bygningsloven og innhente uttalelse i spørsmål som hører under vedkommende myndighets saksområde.
• Finner noen som utfører offentlig besiktigelse, forhold som er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, skal vedkommende snarest melde forholdet til plan- og bygningsmyndighetene.
Dvs, kommunene styrer skuta.
• Planleggingsansvar,
• Gjennomføringsansvar,
• Samhandlingsansvar, og
• Tilsynsansvar.
Fylkesmannens rolle
• Avgjør klagesaker – sånn sett myndighet..
§ 3-2. Ansvar og bistand i planleggingen
• …Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak og skal gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha
betydning for planleggingen. Dette gjelder også for Sametinget.
• Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller plikten til
planlegging etter loven. Regional planmyndighet skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver.
• Meklingsinstituttet – egen ordning. (§5-6)
Fylkesmannens saksfelt
• Statlig sektormyndighet, ansvar for lovverk innen:
• Miljø
• Landbruk
• Beredskap
• Helse
• Utdanning
Ansvar for medvirkning - og skal se til at nasjonale forventninger på planområdet oppfylles i regional og kommunale planer/ vedtak.
Har også en koordineringsfunksjon for statlig medvirkning i
planprosesser.
Om bruk av innsigelser
Myndighet til å fremme innsigelse
Innsigelsesadgangen skal sikre at kommunene ikke vedtar planer som strider mot slike interesser.
Innsigelsesadgangen gjelder statlig eller regionalt organ.
Statlige og regionale myndigheter kan fremme innsigelse
«i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende myndighets saksområde».
Andre kommuner har innsigelsesadgang når planen har vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for
næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging.
NB: Retningslinjene for bruk av innsigelse til vurdering:
Innsigelser 2007-2011
ÅR antall innsigelser
2007 1
2008 16 en KP 10 inn
2009 10 RP
2010 30 to KP 19 inn
2011 10 en KP 6 inn
Innsigelser 2012
MVA Land Beredskap Antall
innsigelser KP/KD P RP
inn 2 2 manglende ROS. Innsigelse trukket
inn 1 saksbehandlingsfeil
inn 1 saksbehandlingsfeil
inn 1 saksbehandlingsfeil
inn 1 1 støy. Innsigelse trukket
inn 2 2 støy, barn og unge. Innsigelser trukket
inn Mange Mange innsigelse til planen i sin helhet.
inn 1 saksbehandlingsfeil
inn 1 saksbehandlingsfeil
inn 1 saksbehandlingsfeil
inn 1 saksbehandlingsfeil
inn 1 saksbehandlingsfeil
inn 1 1 Beredskap, manglende dokumentasjon på skredfare
Eksempel
Fylkesmannen fremmet innsigelse i brev datert 24.10.2012
”Fylkesmannen fremmer innsigelse mot reguleringsplan (detaljregulering) for
…………
Innsigelsen fremmes på bakgrunn av at deler av reguleringsplanen ikke er
utarbeidet i tråd med bestemmelser i plan og bygningsloven med forskrifter og veiledere.
Fylkesmannen vil frafalle innsigelsen dersom feil i plankartet rettes opp og grad av utnytting angis.
Planforslaget, slik det nå foreligger, vil ikke ha rettslig virkning som grunnlag for utbygging.”
Fylkesmannen frafalt innsigelse i brev datert 20. november 2012.
Eksempel
Fylkesmannen fremmet innsigelse i brev datert 7.11.2012.
”Innsigelsen fremmes på bakgrunn av manglende utredning av skredfare og manglende dokumentasjon for hvordan kvikkleireskred skal unngås.
Innsigelsen kan frafalles dersom kommunen kan dokumentere at det er foretatt en utredning av skredfaren i planområdet, og at dersom det avdekkes område med fare, risiko eller sårbarhet at dette blir avmerket i planen som hensynssone, og at identifiserte behov for risikobøtende tiltak blir innarbeidet i
reguleringsbestemmelsene, jf. plan- og bygningslovens §§ 4-3 og 12-6.”
Eksempel
Fylkesmannen fremmet innsigelse i brev datert 15.8.2012.
”Fylkesmannen har funnet grunnlag for å fremme innsigelse til reguleringsplan for ……….
Planforslaget oppfyller ikke kravene til saksbehandling i plan- og bygningsloven.
Fylkesmannen har ikke tatt stilling til arealdisponeringen.”
Kommunen har ikke fulgt opp Fylkesmannens
første uttalelse til varsel om oppstart.”
Stor ekspansjon i alle kystrelaterte næringer
Mange av tiltakene skjer i dag uten helhetlig
plan og uten noe samlet kunnskapsgrunnlag om
konsekvensene av inngrepene.
Eks.: Nasjonale forventninger på planområdet: sjømatnæringen
Den marine sektoren må gis muligheter for langsiktig og miljømessig forsvarlig verdiskaping.
Regjeringen forventer at:
Planleggingen legger til rette for å opprettholde og videreutvikle fiskeri- og havbruksnæringen innenfor en bærekraftig ramme.
Arealbehovet for havbruksnæringen sees i et regionalt perspektiv, og fremtidens arealstruktur bidrar til en balansert og bærekraftig
sameksistens med andre interesser i kystsonen og langs vassdrag.
-
Kunne en regional arealplan greie å fange dette opp?
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring:
5.3 Framtidige mål
Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko.
Nye lokaliteter skal plasseres etter en overordnet plan for næringas arealbruk og i områder avsatt til havbruk i
kommuneplanens arealdel. Hver lokalitet som brukes og klareres må være godt egnet ut fra hensynet til miljøet og fiskehelse og fiskevelferd.
Forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften)
§ 30 – Generelle vilkår for klarering av lokalitet Det er at krav til at lokaliteten skal være:
Miljømessig forsvarlig
Avklart i forhold til verneinteresser.
Ikke i strid med vedtatte arealplaner
Hva er status i Finnmark?
• Ingen regional plantilnærming foreløpig.
• Utdaterte/ foreldede kommuneplaner.
• Utstrakt bruk av dispensasjoner fra planer, plankrav og KU sitter langt inne..
• Formelle lovkrav til plankvalitet underkommuniseres..
