b " 5% w --- Nr. 1 - 1890 - q

b " 5% ^w --- Nr. 1 - ^{1890 - q}

y

$fl(l(;:

*,^L

^-~

^L -- :.

t," 5. . ,

--

.-.

.% -"i

..l

qpgb<$s

^{T <}

. ' 2 ,. .?

&T%::-%

HVA SAKEN GJELDER

Lydstyrken er svært høy i fiskeridebatten akku- rat nå. Det er ikke til å undres over. Uhyre knap?

kvoter for torsk og hyse gir selvsagt store ring- virkninger for kysten fra Stad og nordover. Mas- semediene fester det meste av oppmerksom- heten på enkeltmenneskets situasjon, og enkelt- menneskene~ følelsemessige reaksjon på det de selv opplever gis bred dekning.

I en slik situasjon er det lett å miste av syne hva som er hovedutfordringen for fiskerinæ- ringen og fiskerimyndighetene:

Helt uavhengig av den aktuelle ressumitua- slonen arcrcurar na, er apas sit et en

I

Mre og rnau- stn for stor. Hittil er dette problemet stadig blitt skjmet foran ved at staten har betalt regningen for den ulønnsomheten overkapasiteten med- fører. Staten og Norges Fiskarlag er formelt enge om at fiskerinæringen skal gjøres økono- misk selvkrende, men i praksis er dette målet år etter år tapt av syne til fordel for kortsiktige kn'selasninger. Resultatet har hver gang væri at strukturen i næringen er langt på vei opprett- holdt.

Dette kan ikke fortsette. Problemene kan ikke skyves foran lenger. Vi kunne ønsket at om- struktureringen skjedde i en «normal» ressurs- situasjon. Likevel ville det blitt sterke reaksjon- er, fordi en strukturrasjonalisering helt automa- tisk innebærer at noen må ut av næringen eller finne seg andre sektorer innen den. Reaksjon- ene hos den enkelte som blir berofl, vii som regel bli sterk. Når vi for alvor må sette i gang strukturarbeidet i en tid med ressursknapphet, føler ekstra mange seg berørt, og dermed blir lydstyrken i reaksjonene forsterket.

Dette står imidlertid fast:

Hovedretningslinjen i årets kvotefordeling og i fordelingen av støttemidlene er å sikre best mulig de som er helt avhengige av fisket som næringsvei, og som driver slik at de er aliv laga*. Dette er også hovedretningslinjen i struk-

Fiskeriminister Svein Munkejord.

I

turarbeidet. Slik ville det også vert helt uav- 1

_I

hengig av den aktuelle ressurssituasjonen.

^I

La oss ikke tape dette av syne. Kanskje kan

^I

det være greit å huske på Bjørnstjerne Bjørn sons konstatering i diktet .Jeg velger meg

april»:

^a..

.i den det gamle faller, det volder litt I

rabalder.. .

^».

La oss ikke ha noen illusjoner om at omstil-

linger kan skje lydløst. Med dette i minne er det

h& om at vi ikke lar lydstyrken i debatten få

oss til å glemme hva saken gjelder, nemlig en

sunn og livskraftig fiskerinæing til glede for

både den enkelte yrkesutøver i næringen, for

lokalsamfunnene langs hele kysten og for hele

Norge.

76. ARGANG

Nr. l Januar

-

¹⁹⁹⁰

utgis d n e d l i i iSSN 00153133

Ektpsdlslon:

Nina S. 4f0rings0y Annonser:

Esther-Margiethe Olsen l = b b t s Gmlgs adresse:

F i i -

Postbdrs 185, 5002 Bergen Telf.: (05) 23 80 00 Tryktioffset

Am John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle post- steder ved i n n b e m av abonnements- belapet pA postgirokonto 5 05 28 57. pA kmto nr. 0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 200,- pr. Ar. Denne pris gjelder for Danmark, Finland, Island og Sveri- ge. Øvrige utland kr. 330,- pr. ar. Ut- land med ily kr. M,-.

Fiskerifagsludenter kr. 1 W,-.

ANNONSEPRISER:

111 kr. 3.900.- 114 kr. 1.200.-

In

kr. 2.000

Eiler kr. 6.50 pr. cpaite mm.

Tillegg for farger:

kr. 800,- pr. farge

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

INNHOLD - CONTENTS

AKTUELL KOMMENTAR

-

Current Comments

m f o r d u # med r w o l w j o i w m w i d h s ~ i

- Revolutionary spliing tocd developed by norwegian researcher

4

Skjeileksport til mililardmarked

-

New p o s s i b i l i for nomegian sheil export

6

sin Bremiai, f mved Norske Fiskeq@Meres Fomnhg, har bo p3 at en fFatnikiig sWiavtale med

F&*e k a n s k a p e n y o p l i m r s m e i s k j 8 i ~ . -Men

fremdefesstiir viomforen rekke ubsteoppgaver, sier hun. (FOTO: Norsk Frskeqpihti As)

'I

-

The cmkcth of canelin: A orofitattle invesiment?

og staosoldr hevder at totakedniing av Barentshavsbdde er en av samfunnets mest h n m m e investenentger i

canadisk-i-:

Seker kunnrkp om mil- av oppdmti

-

Canadii Researcher in Nomay:

- ~ e e l 0 n g - t i i i m e n t

13

Havforskni- tokl i 19BO

-

^The Institute of Marine Research: Expeditions in 1990

14

Nybygg,kjepogsalg~-

-The Nomegian F iVessel Market

24

Ingen -ng i sime til fjemf&ke

-

Norwegian oversea fishingvessels receive no special preference

28

i Finnmark: Arrrcipport 1-

- The regional Director of fisheries. Finnmark: Annual report

29

Mil/eplan og

-

^debatt

-

Debate

Arsregiste!r Fiskets Gafy 1989

-

Fiskets Gang: Contents 1989

Midtsidene

J-meldinger

- Lam and regulations

32

Lgn og leyve

-

^Licences

33

FTFI-forsker med revolusjonerende

FORSKNING Øyespleis p& tresldtt

tauverk

LBSoppkordeheoggjmIdar1.2og3.Bestem 8yets sbmebe. Stikk kordel 1 under mfre kordel

-

^{Det er jo et} fantastisk

ve-

sammenlignet med det vi hadde fi tau-

snu

Byet mot u n & m e kordel

tidligere, om jeg skal si det selv. Det er Lars Brunvoll i Rskerbkno- ^{viser Opp.}

logisk Forskningsinstitutt (FTFI) i Bergen som gir denne karakteris- tikken av sin egen oppfinnelse

-

^en ny og eiter sigende revolusjone- rende spleisen& for alle

typer

fibertau og myk wire. FTFls egen

*Petter Smart, har vakt betydelig oppsikt i

Mde

inn og utland med den dkalte *Selmandlen» som nå er patentbeskyttet i 10 land. Pro- duksjon

er

startet opp ved fabrikk i Sulitjeima.

Det hele startet i 1971 da FTFl skulle

av

3

lage verdens stfmle flytetrål, der hoved-

''+I

materialet bestod av huffletta tau. Der- Tidligere fantes verktiey av tre for splei- ^Jbjld< kordel 2 under bMo&bn nærmest kordel ^L med var det behov for et verkt0y til A sing av tauverk og fnætie- spiker av sa1 el3viserope_

-

spleise dette tauet med og Brunvoll utvik- for spleising av wire. Dessuten et svensk let da forlraperen til Selmaklen. Denne verkby med trehindtak bak og @bing spieisenAlen var utstyrt med en fjær bak foran for spleising av slatt tauverk. Dette

som festeanordning for tauet. Hele den var al& det mest moderne som kunne ^.

.

gigantiske flytetiblen ble laget med dette oppdrives. Verkby til spleising av fletta verktieyet. Bmnvoll var imidlertid enn& tau eksiierte ikke i det hele tatt. Riktig- ikke fomciyd og fjæren ble etterhvert er- nok var plastmr i bruk

som

kunne g8 inn stattet med en enkel hake bak. Det er i fletta line. Men denne hadde ingen feste- nettopp denne delen

com

er patentert. anordning, slik at tauet mAtte skyves

med m t gjennom linen.

-

Man brukte den gang ett redskap til spleising av slAti tau og line, et annet

-

^{Den sterste nhlen b k laget pB oppfoib} til humettet line og et til cpleising Stildr kordel 3 under tau-kordelen nærmest kordei ring ba fiskere i scatk i USA. Den brukes 2. Du har n& spleiset en runde. Stram opp korde-

p& fletta og sf8tte trosser, sier Lars Brun- "@. Poenget er at denne nye _{iene etter hver runde.}

voll. gjer jobben for tre redskaper, hevder

1

Begynn andre runde ved A ta kordel 1 W nærmeste tau-kordel og under den neste. Gjer det samme med kordel 2 og 3.

4

Gjer fire eller fem inn- med hver kordel. Kutt endene l i utenfor tauet. og Cpleisen er ferdig-

4

^spieUet.

FORSKNING

^{Nr. 1 - 1990}

*

Brunvoll. Hvert sett bestar av 5 nailer i forskjellige stpirrelser som dekker behove- ne for mindre og mellomstore farmer.

I tillegg produseres

en

stor dl til splei- sing av slatte og kvadralfiettet trosse.

Sett

med

tre

eventuelt 4 d e r , sami enlde n&kr vil og& Mi tilgjeryehg.

Det er enorme perspektber n& det gjel- der bniksom*idet for

spleisenh.

Bade HavfMskningsinstihMets f o r s k n i i og losvesenet har gati til amkaffeise og tilbakemeldinger fra d ivitner om for- myde bnikere over hele linjen. I tillegg er =Statsraad Lemkuhlæ

-

verdens stam- te og eldste seilende bark

-

^{rigget opp}

ved hjelp av

dien.

-

Den er

w

^{M i veldig godt moitatt}

i seil

-

^og iystbAlmiljeene. I Norge er det enn8 ikke smiig utstrakt bruk av Retta- tau. Men det Mir stadig mer populært.

V ' I bie det for noen

Ar

siden brukt Retta telner i monteringen

av

gam. dette viste seg B være ypperlg i praktisk bruk,

B fordi man unngildc at gamet snurret seg

- w - * - ^{. .}

^.W--

bake, rett

og

slett fordi man ikke hadde redskapen til B spleise det med. NB kan dette tas opp igjen. Verkteyet er her,

sier

Brunvoil. Det har

dessuten

vanket mange godord fra seihakere

som

i I l g e dem seiv

n&

jobber fem ganger hurtigere med fleltaiau.

Suksess

i amerikansk fiskeri Han iufteiler at den starste nalen

-

til brukp&sEorefiettaogsl&tetrosser- Me laget p& oppfordring fra fiskere i

Seattle

i USA.

Bruksmåter

Hvordan kordel eller flettet hie hektes.

seteknikk og fiskerne

gjorde

tidligere ikke dette arbeidet sehr. Dermed tjente verk- steder på land store penger p& spleisni- gen. Disse var mil& sagt lite begeistret nAr vi introduserte spleisenh som &r- de det enkelt for fiskerne B gare jobben sehr, smiler Brunvdl. Tydeligvis

en

m+

get populaer mann blant arnefikanske fis- kere. Hver M t kjepte opp til 14 sett spk?isen&r, pluss et tiisvarende antail av de sitarste.

-

Lokale fiskere der borte har fortalt meg at diene er i bruk hver eneste dag. Dette gjelder o& i snurpefisket etter laks. En kuriosii er at eskimoene i Alaska har fattet

stor

interesse for verk-

I

^{Oyrpek pA} huiliettet line.

I

I

^av hulibaet iii.

I

O b r ! ~ a v h u t l k t t a s p h 3 & l b a ikke vkie mindre sm ti gnnger iiiuw

dhleter.

-

Der borte Mir flettatau mye mer brukt i fisket enn her hjemme. I stedet for snurpeline av stAlwire, brukes en dobbelt- fletta line. Dette krever en spesiell splei-

byet og slAn fast at n& betyr bespare(- se av b& tid og krefter i deres daglige virke. forteller Brunvoll.

Spldsing av forteyningsbaww Han kan ellers opplyse at en ved produk- sjonsbedriften i Sulitjelma n& tar sikte på A produsere

store

spleisedder i for- skjellige dimensjoner. Disse er beregnet for spleising av 3-sUte og kvadratfletta

-tm6sw..-eeterve-

. .

kvadratfieita trosser er heller problematisk for de fleste og det

er

p& denne bak- grunn at Selrna AiS satser mye p& leve- ring av skikkelige spleiseamrisninger

sam-

men med n&m.

-Detsomgjenst&n&erenprofesje neil markedsfering av Selmanh. Det er viktig at folk fBr se den praktiske nyt- ten og i den forbindelse er det laget intro- duksjonmideoer, opplyser Lars Brunvoll.

lilPer-Marius Larsen

. ^{- m}

- ^{1 r} = Reddkapsteknologen

S om ~elAntZYEE!r/i~ nok er

fokweti h8!f ^ff det klert

at

Lars Brunvoll har huit

mange

baller i

l u f f w i r r o m ~ i

M.

Iledbdsgmnn

som mWeb

granSt,

0-nn og asdk-

.

W-t-pshVaIfangsti-

i 1 2 g r k k - & ~ m h e h d d @

3

h a n ~ . I b c n i s s s ~ ~

m m r t r s ~ s # n ~ , ~

10lri- #r-

l m d B P ~ ~ y * F l F l ~ -

tesegimqpm1191/.

Mwarer,Iltoutrrii.ariii.iiurkui

r w ~ a w ~ ~

huiaisvtsbmlivpihi#tk

--ml)-

r n n # a B y l O o % o c r T & ~

mpad9iiibfs~licrm-

- h m =

- l n v m e i d A n s d &

EKSPORT

Nr. 1

-

¹⁹⁹⁰

NO& ~ellelqport til mirrilrriniar-

Store muligheter, næringen optimistisk

Mylo Aquakulturstasjon på Harmiy har som det eneste norske rense- og mottaksanlegget for skjell fått tillatelse til salg av flatesters til Frankrike. Tillatelsen er midlertidig, og gitt i @vente av at Norge og Frankrike undertegner en gjensidig avtale om handel av levende skjell til konsum.

Trolig skjer dette i lepet av våren. Det er knyttet en viss spenning til hvilken avsetning en slik avtale åpner for

Næringen er optimistisk, men har en rek- ke oppgaver å lase far de for alvor regner med å kunne hevde seg på et internasjo- nalt marked.

Arbeidet med å få i stand en avtale om handel av levende skjell mellom Norge og Frankrike startet i 1986. Protokollut- kastet som nå foreligger ble ferdigfor- handlet i november 1989 og er resultatet av et langt og metodisk arbeid blant an- net fra Fiskeridirektoratets side.

Protokollutkastet omhandler de materi- elle betingelsene som skal gjelde for gjen- sidig handel av levende skjell mellom Norge og Frankrike. En parafert avtale blir trolig undertegnet allerede i vår.

Gir store avsetningsmuligheter

Norge eksportert en del skjellyngel, særlig til Spania. Det er avsetning og salg som i hovedsak har begrenset norsk skjellpro- duksjon.

En skjellavtale med Frankrike vil gi helt nye muligheter for avsetning av norske skjellprodukter. For b kartlegge norsk skjellnærings plass i et eventuelt intema- sjonalt marked, ble norsk skjellnæring gjennomgått av faggruppe skjell ved Norske Fiskeoppdretteres Forening i 1989.

ratet må bli mer effektivt, og det blir lagt vekt på at næringen utvikler en produk- sjonsstruktur som gjar produktene kon- kurranserdyktige. både i pris og kvalitet.

Hvilken betydning en avtale med Frank- rike vil ha for norsk skjellproduksjon er næringen foreløpig forsiktig med A anty- de.

Må bygge plattform

-

Far vi for alvor begir oss ut p& marke- det vil vi ha en solid plaiifon

A

stil på.

Derfor vil vi farst og fremst forsikre oss om at kvaliteten og kontinuiteten er slik markedet krever og forventer. I tillegg mb vi kunne konkurrere i pris, sier Sin Brem- Ulmrste oppgaver

I rapporten fra dette arbeidet gAr det fram hvilke omr6der næringen må satse på for

å ha bedre muligheter til å konkurrere dal, fagsekretær ved Norske Fiskeopp- internasjonalt og _- dermed oke avsetnin- dretteres Forening (NFF).

Foruten salg av ferske og konserverte gen. Bremdal er forsiktig med A tallfeste kon- Måskjell i Norden, har det fram til i dag Blant annet blir det her peki på tiltak sekvensene av en framtidig skjellavtale kun vært en viss eksport av asters til kon- innenfor markedsfaring, forskning og _stor- med Frankrike. På vegne av skjellnærin- sum ⁱ Sverige og Tyskland. I tillegg har skala forsrak. Det offentlige kontrollappa- gen er hun optimistisk, men understreker viktigheten av farst & lese oppgavene som blir skissert i rapporten om norsk skjellnæring.

Som en for1-r til

en

endelig skjeliavtale mellom Norge og Frankrike

er

Myio Aqua- kulturstasjon godkjent som eksportrar av flatesters. Tillatelsen ble gitt etter at

en

delegasjon fra franske fiskerimyndigheter

var p& befaring p& anlegget.

De fleste europeiske land msker flates- ters i stmeiser over 100 gram. Et unntak er konsumentene i Frankrike som tradi- sjonelt har foretnikket flabsters i st0rrei- ser opp til 70-80 gram. Med tanke p4 den relativt lange vekstsyklusen klimaet for&-

saker

i norsk skjellpraduksjon.

er

v i l k h - ne for avseming av iiatestm i det franske markedet godt tilpasset

norsk

iM&em produksjon-

EKSPORT

Nr. 1

-

¹⁹⁹⁰

^f.;

nrvco

Aquakulhi-

-

^{bygglw 1}

l!nl7.Yykhuwnndetfmrsterensrr-og mottik.niegget for skjeil f&t midiertidig o#btchc !il dgpoit av fbtmtem til Frælbi- ks

(H)TO: Nord< Fweoppdrrtt Als)

Betinget optimisme

-

En skjellavtale med Frankrike vil være banebrytende for norsk skjellnæring. Ikke minst vil den ha betydning for B bringe skjellnawingen tilbake p& sporet. sier Lars SoHvedt ved Mylo Akvakulturstasjon. Og-

& han er optimistisk med tanke @ hvilke konsekvenser en handelsavtale med Frankrike vil ha for norsk skjellnæring.

Men han deler Siri Bremdals advarsier

om

ukritisk optimisme, og gjer oppmerk- som p& flere hindere som

d

forseres for næringen vil ha muligheter for B uta av-.

Han peker blant annet p& at avstanden til markedet er stor, og at skjellproduktene p& veien diit m i passere en tollmur.

-

I tillegg kommer at produksjonsstruk- turen i m k skjellnæring ikke er rasjo- nell nok. Dette er forhold som mil bedres

om

vi skal ha muligheter for B kunne kon- 4tinere-ifttetmcjemit; s i e c - S & v & ~

Den midlerodiqe tillatelsen Mylo har fatt ti l eksport av flaiasters medfarer formmig ingen kapastetsendring pa rense- og mottaksanlegget ved Mylo forelepig. De har kapasitet til B rense 100.000 skjell i uken. Det er, i felge Sdtvedt, tilstrekkelig for B ta unna den flatestersproduksjonen som er i dag.

Arild Hamre

Innstilling om fiskefbr i 1990

- P - P P - - -

=Rad for forvarer til fisk- regner med B legge fram sin ferste innstilling tidlig pA nyfiret 1990. RBdet prioriterer arbeidet med i lage en liste over hvilke rBvarer og fortilsetninger som er godkjente til bruk i fiskefor, og utarbeidelse av et utfyllende regelverk til Forskrift om tilsyn med forva- rer til fisk og andre akvatiske organismer.

Denne forskriften triidte i kraft fra 1. april i

Ar.

Forskriften, som administreres av Fis- keridepartementet, omfatter tanfdrblan- dinger og enkeltfotvarer i henhold til liste over godkjente rilvarer og fdrtilsetninger.

Fiieridirekbren leder kontroli- og analy- sevirksomheten. Departementet har dele gert myndigheten vedrerende utforming av regeiverket og godkjenning av forvarer til Statens tilsynsinsiitusjoner i landbruket

(STIL).

~ R b d for forvarer til ikkæ er opp- nevnt som rdidgivende organ for STIL.

Rbdet har 8 medlemmer. Forskningssjef Johannes Opstvedt er oppnevnt som for- mann.

Avtalegrunnlaget

Protokollutkastet for en skjellavtale mellom Norge og Frankrike omfatter gjensidig handel med alle arter leven- de skjelldyr i handelssbrrelse til &- kalt humant konsum. Det betyr at avtalen ikke omfatter ikke-levende, frosne, eller på annen måte konserver- te skjell. Den omfatter heller ikke handel med yngel.

Hver av de to lands myndigheter vil i falge protokollutkastet s t i ansvarlige for at Mde oppdrettslokalitet og leve- ringsferdige skjell fra de respektive land har tilfredsstillende kvalitet. Det er utarbeidet attester og serufikater for ulike skjellarter og for ulike former for levering.

rende endringer i landenes indre lov Det er og& nedfelt bestemmelser om gjensidig informasjonsplikt vedne ende endringer i landenes indre lov-

Dirdrta ved F i r k e i i d l ~ avde ling tor Witetdtontroll, Torben FOSS, h s i v a w t ~ I l f o m n d l h g c n s o m en gjensidig d<jelbvtek med Frankriket.

tekster og forskrifter. I fdge protokol- lutkastet er det og& forutsatt gjensi- diginformasjonsplikt n b det konstate- res ugunstig kvalitet pA importerte produkter.

Avtalen og EF

Grunnlaget for avtalen antas B tilfreds- stille de krav et felles EF-regelverk vil stille til handel med levende skjell.

Det regnes derfor som sannsynlig at avtalen med mindre justeringer kan adopteres av andre EF-land.

Sammenliknet med norske forhold er potensialet i det franske og europe- iske skjellmarkedet enormt. W avta- len undertegnes i bpet av v&en vil det gi norsk skjellproduksjon store avsetningsmuligheter. Alene i EF pro- duseres i dag 640.000 tonn fikjell.2 Fm undertegning skal pratokolluikas- tet p& Mngsrunde i de respektive land.

L Ø N N S O ~ E R S 0 ~ - ^LODDE

Totalfredningen av Barentshavldde

En av samfmwb mest leaunaomme investeringer i 1990?

Av Per Sandberg

A

akseptere fangst av et begrenset kvantum lodde i 1990 ville vært en

svaert

kostbar m&! avhjelpe sysselsettingsproblemet i fiskerinæringen p&. Det er hovedkonklusjonen i denne utredningen,

som

vurderer den

samfunnsekonomiske gevinsten ved et uttak av

gytelodde

p& 10.000 tonn i 1990 opp mot fortsait totaifredning. I tillegg

til

den

gode lennsomheten

som

oppnhs ved at lodda f8r bygge seg opp igjen, vil vern av lodda bedre matkammeret

for andre viktige fiskeslag

-

^{som torsken.}

Per

Sandberg arbeider

ved

Kontor for utredning og statistikk, Fiskeridirektoratet

Sammendrag

Barentshavlodda har vært fredet siden

7986,

og er og& fredet i innevaerende år, 1990.

Men

i lys av krisen for torskefiske- riene og de der tilherende problemene i Nord-Norge har det vært hevdet at en i år burde tillate fangsl av et begrenset

kvan-

tum lodde fra Barenbhavbestanden, f.eks 10.000 tonn for produksjon av konsumlod- de i Finnmark. Argumentasjonen for dette har vært sysselsetting, bkie på fiskefarmy og i landbasert fiskeindustri.

Totalfangsten (TAC) for denne bestan- den deles tradisjonellt mellom Sovjet og Norge med forholdet W60. Hvis deling av totalfangsten og& i frerniiden f m r dette forholdet vil en norsk fangst p6 10.000 tonn innebære en TAC p4 ca. 16.700 tonn. Havforskningsfinstituttet anslår gyte- bestanden av lodde i 1990 til ca 150.000 tonn. Det er derfor et begremt uttak av denne bestanden som vurderes.

Notatet drdter hvorvidt det vil være god samfunnsøkonomi for Norge å fange og produsere dette begrensede kvantum (10.000 tonn) gytelodde av Barentshav- .bestanden i 1990 (TAC ⁼ 1 6.700 tonn av en gytebestand pb ca 150.000) eller fort- satt 3 totalfrede bestanden. Med utgang- spunkt i biologiske data fra Havforskning- sinstituttet finner vi det meget bnnsomt 3 opprettholde totalfredningen av bestan- den i 1990. Denne konklusjonen virker naturlig om lodda vurderes isdert fra andre fiskeslag og forsterkes

n&

vi kjen- ner hvilken betydning lodda har som matkammer for andre okonomisk viktige fiskeslag.

Den sysselsetting av arbeidskraft

som

fangst i 1990 ville medfert anbefales av- hjulpet med stamder. For de

som

ikke finner annet arbeid vil stwiader aldri Mi en

w - - - - - ^LODDE

^{Nr. 1}

^-

¹⁹⁹⁰

m

fullgod erstatning for de ikke-okonomiske verdier som a b i d innebærer. Å aksepte- re fangst med dette som argument ville derimot bli en svært dyr mAte A lese sysselsetiingcproblemet på.

Innledning

Jeg begynner med A notere noen biologis- ke forhold ved Barentshavlodda som har relevans for forvaltningen. Deretter draes fangstleddet og foredling av lodda. Far lmnsomheten vurderes klargjares rele- vante forutsetninger. bnnsomheten dr&- tes som et forrentningssl>orsm&l. Til slutt ser jeg pA verdien av lodda som mat for torskebestanden (flerbestandsperspeh).

Barentshavlodda

Barentshaviodda gyter ved en alder fra 3 til 6 Ar. Vanligvis dominerer 4 &gammel lodde gytebestanden, men næringstilgang kan ogsi% påvirke ved hvilken alder lodda blir gytemoden (Hamre og Tjelmeland, 1982). Mesteparten av lodda gyter bare

en

gang og dm like etter@ Gytesesong er fra mars til juni, men flesteparten gyter i miinedene mars og april. Gyteomddene er langs kysten fra Vesterillen til innlepet av Kvitsjøen. Etter klekking driver larvene

ut

i Barentshavet.

Figuren nedenfor viser sammenhengen mellom gytebestand av Barentshavlodde og rekrutteringen fra denne i antall indivi- der i årene 1973 til 1986. Figuren er hentet fra ICES' paper C.M. 1988/H:42.

Den horisontale aksen viser gytebestand i millioner tonn, B, og den vertikale aks8 viser rekruttering som ett-Aringer i milliar- der i n d i i r , RI. Kurven

som

er trukket viser den beregnede sammenheng mel- lom gytebestand og rekruttering gitt ved likningen R1 = (800+ B)/(O. 14'B). Krys-

sene

viser slik sammenheng for enkelte &r (slik denne er observert av havfforskeme).

Om en kikker på figuren over vil en se at observert sammenheng mellom gytebe- stand og rekruttering (kryssene) i de Reste tilfeller ligger nært opptil den opptrukne kurve. For enkelte

L

har en observert

en

bedre rekruttering enn hva kurven viser.

mens for andre &r har rekrutteringen vært dArligere enn hva kurven skulle tilsi. Spe- sielt to Ar ble det observert langt dAriigere reknntering enn det en skulle forvente ut fra kurven. Dette gjelder for Arene 1984 og 1985. En antar at dette hadde sammen- heng med et svært sterkt beitepress

*

loddelarver i denne perioden fra 1983- Arsklassen av sild. Disse ilrene er ikke tatt med i beregning av kurven fordi silda nA er vandret ut av Barentshavet.

Situasjonen i Barentshavet i 1990 tilsier et moderat beiiepress på lodda. Vi forut- setter derfor at kurven i figuren over gir en rimelig god skisse av sammenhengen mellom en gytebestand av lodde og den- nes rekruttering i et Ar som 1990.

F'%w

Barentshavlodda har hovedsaldi vært beskattet av Sovjet og Norge. Siden 1978 har lodda vært kvoteregulert med en

, . . . kvotedeling W60 mellom Sovjet og Nor-

0.5 1.0 1;s t

.

ge. Fangsten var i 1 9 i i i urtdetkant av 3

L@NNSo-ERSØKEME - ^LODDE

^Nr.1-1990

w

millioner tonn. Fra 1981 har fangstene bli

redusert,

og siden mai 1986 har bestan- den vært fredet. Tabell 1 viser fangst siden 1981:

Fangst (1000 tonn)

Fangsten av Barentshavlodde har

foreg&

b&& som et vinterfiske og

som

et

som-

memske. Dersom vi fotutsetter at en i framtiden bare beskatter bestanden i g y t e perioden, og fire Ar

som gytemoden

alder, kan fonmltningen ses i et fidgirsperspek- t i v - - u t w - 8 ~ - m a n 6 e n -

vinter f& konsekvenser for den mengde bdde

som

da blir produsert. Denne Mir feist gytemoden fire Br seinere, eller rek- rutterer til fisket fire Br seinere.

Bkkgidre k o m d m m w

av

f8ngStilaw

Havforskningsinstihittet anslAr gytebe- standen i 1990 til B bli ca. 150.000 tonn. I henhold til rekfutteringskurven vil dette gi 414 milliarder rekrutter

som

ett-&ringer i 1991. h g naturlig ddelighet er malt til 30% (Anon.1989). Antar vi samme dmle lighet (uten fiske) frem til 1994 vil det overleve 142 milliarder individer som gyte- lodde i 1994. Med 20 gram i gjennomsnitt svarer det til 2.84 millioner tonn. Dersom vi fisker 16.700 tonn gytelodde i 1990 vil rekrutteringen bli redusert til 390 milliarder individer som under samme betingelser vil gi en gytebestand i 1994 2.67 millioner tonn. Det vi taper ^{i 1} 994 er 1 70 000 tonn gyteiodde eller ca. 10 ganger det vi fisker i 1990.

Blir gytebestanden i 1990 mindre enn

m e n s

dlinger viser, blir tapet surre.

Blir gytebestanden i 1990 f.eks. bare 100.000 tonn, vil et fiske p& 16.700 tonn i 1990 f m til et tap p& 230.000 tonn biomasse i 1994.

Vi forutsetter at en eventuell kvote p&

16.700 tonn ikke medfmr stwre fangst

enn

dette. (Ettersom poenget med fangst i 1990 er

a

produsere konsumlodde er det viktig med hny kvalitet p& dstoffet Fisk8 ren vil da, ved fangster med lav kvalitet, ha 8konomiske incentiver til B dumpe slik iangst og istedet lete opp lodde av byen3 kvalitet. I fravær av effekiiv kontroll med

fisket vil en derfor kunne risikere at kvoten Mir overfsket pga enkeite utkast.)

Ifelge kurven vil fravær av TAC i 1990

p& 16.700 tonn gytelodde i 1990 produse-

re 170.000 tonn gytebiomasse i 1994. Ved en W60 deling mellom Norge og Sovjet m e d f m dette at Norge har valget mellom fiske 10.000 tonn i 1990 eller B kunne ake fangsten

med

ca 100.000 tonn i 1994.

Ved vurdering av hnsomheten av vern i 1990 skal vi

og&

se p& tilfeller der avkastningen ikke er & god

som

her skissert.

Lennsomhet

av

vern

FM jeg drdier lainsomheten skal jeg Idargjam hvordan virkeligheten modelle res. dvs skrive ut de fotutseininger som bedemmingen av lemmheten gjeres under.

Spmm&t

-m- om

kaincomheten av & veme lodda i 1990 draftes under fdgmde fonit- -sewgeK

Farigstogprodonav-

Lodda

som

skal fiskes

antas

foredlet i Finnmark. Foredlingsbedriftene har ingen aitemahiv produksjon. Jeg vurderer derfor lainsomheten ved & se det ferdige produktets verdi fratwkket kostnader til fanget og produksjon.

Markeder

Det antas at det finnes to markeder for ferdig produsert lodde. Det ene er konsum (lodde til Japan). Det

-es

at halv- parten av fangsten M rav hunnlodde

som

tihdsiiller kvalitetskravene til kon- sumlodde, og at resten er fakslodde.

Verdensmarkedet for konsumlodde ut*

4040.000 tonn Arl'g (ferdigprodusert va- re). De viktigste produsenter er Norge, Island og Canada. F m t p& 80-tallet had- de Norge en produksjon pi3 ca 15.000 tonn konsumlodde Brlig (ferdigprod.). For enkeithets skyld skal vi holde markedet for rogn utenfor analysen.

Det andre markedet er til mel og olje.

Det antas ikke B være noen 8vre grense for dette markedet. Wde fakslodde og fangster utover det

som

er wdvendg for B dekke &offbehovet til konsum forutset- tes levert til mel og olje.

Realpriser

Realpriser p& lodde i begge markeder antas d holdes konstant innen den perb den som drnes.

Verdien av lodde til konsum er hqem enn verdien av lodde til mel og olje. Som et anslag setter jeg v e r d i i av lodde til ml og olje til 1, mens verdien av samfengt lodde til konsum settes til 5. Det

er

da viktig & være Idar over at sistnevnte verdi gienspeiler samlet verdi av den lodda som

m m -

nom produksjonen til menneskefade til en verdi 9 mens faksladden

&

til mel og olje til verdi 1. Sniiet blir da 5.

Kostnader

I fangst av lodda vil det rnedg4 h n til arbeidskraften, kapitalkostnader, drivstoff- utgifter, kostnader p& redskap etc. I pro- duksjon av lodda vil det medga arbeids- kraft, kapital, energi samt andre driftsav- hengige kostnader. I det frdgende antas at d i i kostnadene utgjer en fasl prosent-

L Ø N N S O ~ E R S Ø K E I & € - ^LODDE

^Nr.1-1990

w

sa&

av verdien av de to sluttproduktene.

Ved 4 gjere dette kan vi bruke brunovedi- en eller prisene pB produktene ved bes- temmelse av forrentning av vern av lodda.

En kan hevde ai de samfunns0k- miske kostnadene ved b& fangst og produksjon vil være sværi lave i Finnmark.

Dette begrunnes med w e k y m i t e i i fis- og fiskeindusttien samt

stor

ledig- het blant den yrkesaktive del av befolknin- gen-

Dette endrer likevel ikke v h fonitset- ringer

om

ai kostnadene utgjer en fast prosentsats av verdien av de to sluttpro- duktene. I et grensetitfelle hvor de

sam-

fu-iske kostnadene ved fangst og produksjon er null, vil bruttoverdien

@risene) i tillegg gjenspeile den

samfunn-

aakonomislce verdiskapning ved produk-

sionen.

h m -

- ^{- n e}

pdrdfv

En akommisk fornuftig fowalbing av lod- d a i ~ a t f a n g s t o g b e s i a n d ~ p4 et niv& der lodden som ressurs gir en netto avkastning

som

er p4 hayde med

samfunnets

diiteringsrate (realrente).

Dersombestamherlavantasvekstbe-

tngelsene A

være gode og vekstraten

m.

^Hvis vekstraten er m e r e enn

sam-

funnets diskonteringsrate vil det være god

~ o n o m

d

iverne (investere i) ressursen. Ressursen gir da

en

m e r e avkastning enn en ville W ved

A

fange, selge og investere de *e midler

annet sted

i samiunnet. Dersom bestan- den er

stor

vil en derimot forvente d W i re vekstbetingelser

samt

en vekstrate lavere enn diionteringsraten. I ei slikt tilfelle vil det være god samfunnsekonorni

& drive fangst p& (reducere) bestanden.

De realiserte midler (verdien av fangsten) kan da enten investeres andre steder i samfunnet eller ga til konsum.

Dette gjelder der ressursen er homo- gen, det vil si at verdien av fangsten er uavhengig av marked, individsterrelse, sesong eller fangstkostnader. Bildet blir mer komplisert hvis sa ikke er tilfelle eller d e m innsatsfaktorenes eller ressur- sens realpriser endres over tid.

iommtning av B unnlate fangst i 1990 Under hmfsehinger har jeg gjort rede for

noen

relevante faktorer ved bedømmelsen av lmnsomheten av totalfreding av lodda.

Av d i

er

markedsforholdene svært viktig

d

innlemme i anaiysen. En fangst i stmebwrden 10.000 tonn i &r antas i sin helhet & kunne leveres til konsumproduk- sjon til det Japanske marked til

en

h q pris. Ved & verne og vente med & fange vil, vi Wge HI, f& et langt stfdrre kvantum igjen om fire ar. Men da vil det samtidig være grunnlag

for

en langt st0rre fangst totalt sett (en beregnet gytebestand p& 2.84

millioner tonn). Jeg g& derfar

uiira

ai

om

4 Ar vil konsum-markedet være mettet uten de ekstra tonnene en fredning klarer

B

bygge opp (170.000 tonn).

La

oss d

vurdere sppnsm8ilet

om

fred- ning ut fra at samfunnets diionteringsra- te ligger pi3 7%. Ilvis verdi-avkastningen pr Ar

er

hsyere enn dette ba

ressursen

vernes.

Vi stAr i en

situasjon

der valget &r mellom B fange og pmdusere 10.000 tonn til konsum i dag dler vente i fire 4r og la det en & kan fange

g4

til mel og dje. Vi drdter hele tiden et begrenset uttak av en gytebeskmjsomi 1990ansihtiI 150.000 tonn. Fangst i

L _antas,

ved

en

samfengt pris ti l konsum p4 kr 5.- B gi en inntekt p&

kr 50 millioner.

Tabell 1 viser v e r d i av tilveksten i loddebestanden fire

ib seinere

ved &

unnlate & fange 10.000 tonn ladde i 1990.

vil gi

m

avkastning enn det tabellen

over

antyder. Avkastningen vil

ogsil

vaere bayere enn det som er antydet over dersom gyt- er mindre enn 150.000 tonn i 1990.

Rekrutteringen kan imidlertid ogdi bli

& l i i enkette

Ar

enn det kuiven i figur 1 wser. ~ a ~ e ~ m over viser to ame sn~ia- sjoner. Vi ser imidlertid at sek

om

den tilgjengelii dmingen i fangstgrunnlaget i ^I 1994 skulle vise seg & være SA lav

som 1

65.000 tonn, vil forrentningen være 7%.

Dersom samfunnets dikonteriiigcrente

(realrente)

settes

til 7%, vil prosjekter som

i

gir en avkastning som er p4 hqde eller m e r e enn dette være samfunns0kono- misk hnsomme. Vi ser at selv

om

til- gjengelig fangstgrunnlag ikke &er mer enn 213 av det kurven i figur 1 antyder, vil unnlatelse av fangst i 1990 være lain- somt.

verdi Reell i melloge avkastning fangstgrunnlaget (mill kr) pr dr

(tonn)

Tabellen viser at totalfredning av lodda i år vil være s a m f u n n w i s k bnnsornt.

Den investeringen i lodda som en foretar ved unnlate 4 fange 10.000 tonn i 1990 vil gi en reell avkastning pr & pal 19%.

Denne forrentningen bygger pA kurven vist i figur 1, og m& sies & være megei god.

Hvis vi ser tilbake pA figur 1,

ser

vi at det enkelte &r eep observert bedre rekruttering fra gytebestanden enn det kurven aniyder.

Som nevnt kan dette skyldes gunstige vim for lodda grunnet lavt beitepress. En slik bedre rekrultering fra gytebestanden

Lwrnsomhet i et pdrav

Vi vurderer fangst eller vern av 16.700 tonn gytelodde i 1990. Com nevnt vil denne mengden gytelodde kunne gi 170.000 tonn gytelodde i 1994. En stor del av lodda &r fra den er yngel til den blir gytemoden tre og et haM Br seinere.

Odshrsaken, dersom det ikke fiskes, er i stor grad bestemt av predasjon fra fisk som &r høyere i næringskjeden, derib- lant torsken.

Fangst pA gytelodde reduserer antall individer som blir produsert av denne.

MM

m ett-Aringer er reduksjonen 24 milliar- der individer. h g dadelight

senes som

odliire til 30% pr &r. Gjennomsnittsveld far 1 -mel lodde

settes

til 3.4 gram og for 2 &gammel lodde til 12.4 gram (Anon 1989b). Ved & ta utgangspunkl i vekten i begynnelsen av hver periode og multiplisere med antall i n d i i r som for- ventes & dn i perioden fAr vi et konserva- tivt (lavt) estimat av biomasse som

dm.

I J ~ N N S O ~ E R S ~ K E L S E - ^LODDE

^{Nr. 1}

^-

¹⁹⁹⁰

w

Denne lodde-biomassen beregnes til vel 100.000 tonn. Som mat for blant annet torskebestanden er dette verdifullt. og birar til d bedre Imnsomheten av vern ytterligere.

Oppsummering

Dersom forutsetningene som regneek- sempelet er gjort under er realistiske, vil det samhinns0kmmisk være meget lmnsomt å verne lodda i 1990. og demied O stme fangst i 1994 som gevinst. Vi har da tatt hensyn til at fangsten i 1994 ikke vil kunne anvendes til konsum (markedsbe- grensning), noe som vil gi en lavere pris.

Videte har vi vurdert hnsomheten d r tilgjengelig dming i fangstvolum ikke d e r mer enn 213 av det vi antar. Selv da h n e r det seg B verne. I tillegg til den gode lmnsomheten ved at lodda'fb bygge seg opp igjen, vil vern av lodda bedre mat- kammeret for andre viktige fiskeslag

som

torsken.

hannsomheten av totalfredning av lod- da i 1990 etterlater imidlertid et sysselset- tingsproblem. Mannskap

pA

fartmiyene og tiisattepil-fa8Fikker-w -vi-Bengea&ei&- -

plasser. H- har ahd vært at en skal

kunne avhjelpe dette problemet noe ved d tillate fangst av lodde. En totalfredning av Barentshavlodda vil derfor kunne oppfat- tes

som

om forvaitriingen prioriterer res- surs-situasjonen for lodda framfor ar- beidsplasser i et o m r h hvor det er et stort behov for disse.

En ttygg forvaltning av en produktiv ressurs

som

bdda er i seg sdv viktig, bade for loddebestanden og i et akologi perspektiv. Hensikten med dette notatet er imidlerad d vise at det vil være en

isam-

fun-misk meget Imnsom investe ringr d totalfrede lodda i b. Dersom en hadde valgt A kase sysselsetangsproble- rnet ved

A

drive fangst, ville en unnlatt A foreta en meget lmnsom investering. En v i l da last sysselsettingsproblemet ved d nytte en dyr finansieringskilde.

Langt mer fornuftig er det

A

ikke forbru- ke (investere i) ressurser med h q avkast- ning. Det er dette vi gjw ved A frede lodda.

I mangel av abmative sysselsetongsrnu- ligheter bar deitor ledighet avhjelpes med stwiaderogikkevedtæringpAenh0ypro- duktiv ressurs. Chanader vil være

en m-

funnsekonomii langt r i m e i i i d e B

a v - .

Kilder:

Anon 1989a: Report of the Aiianto-Scmdian Hening and Capelin Working Group.

Anon 1989b: Reporl on the joint Nomegian/

USSR acoustic survey of pelagic iish in the Bafwts Sea. September-Odober 1989.

Clark. 1976: Mafhemabcal Bioeconimcs.

. . -

^The

opamal management of renewabl resuurces.

Vancouver. John Wiley and sms.

Hamre. 1988: Some aspects of the intenelalion between the M n g in the nomegian sea and

Ute stmks of capelin and cod in the Barenis sea ICES paper C.M. 1988M:42

Hamre og i j j .1982: Susiainable yiekl esm3tesoftheBarentsSeacapeJinslock.

CES paper G.M.l982/H:45

Johansen. 19i7: Camfunnsekonomisk larm somhet. - I Iistitult,

Norges Offentlige utredninger, 1983%. Bruk av kallatlasjonsrenten i staten.

Hver _femte

oppdrettskonsesjon båndlagt

Ved utgangen av 1989 var noe

over

hver femte oppdrettkonsesjon Mndlagt pB grunn av gruppe

&sykdommer. Tallet pB Mndiagte konsesjoner har i lepet av Aret stege4 jamnt og trutt

Yelsiniose er retur. Furunkulose har Fylkesf-lb samnen ni fylker fra Finnmatk og ned

overtatt som den mest utbredte syk- kysten ti l og med Rogaland.

dommen og var ved h k i i e t h k til Det er ulike gruppe &sykdommer som ILA er mest utbredt i Hordaland og over halvparten av bdndleggelsene. dominerer i de ulike iylkene. Den syk- Nordland. Furunkulose mest utbredt i

BAde ved utgangen av 1988 og 1989 dommen som er geografisk mest spredt

M m

og Romsdal. med %r- og Nord- var det registrert nær femten hundre kon- er BKD. Tilfeller av BKD er registrert i til- Trendelag på de neste plassene.

sesjoner for fiskearter som fiskesyk- domsloven gjelder for. Ved utgangen av 1989 var 315 av disse Mndlagt pa grunn av sykdom. Av disse ble 93 konsesjoner båndlagt i siste kvartal.

Yersiniose pa retur, furunkulose dominerer

Fra å være den dominerende sykdommen ved utgangen av 1988 var det ved siste kvartalsoversikt for 1989 fra Landbruks- departementet ikke registrert nye tilieller yersinioce. I IBpet av 1989 har tallet på konsesjoner bandlagi

pA

grunn av yersi- niose M i redusert fra 75 til 29.

Furunkulose dominerte sykdomsbildet ved utgangen av 1989.

Av de i ait 31 5 bandlagte k o ~ ~ o n e n e var 177 av dem bhdlagt på grunn av furunkulose. Bare i lepet av siste kvartal ble 68 konsesjoner bhilagt på grunn av denne sykdommen.

ILA var ved Brsskiiet h ktil 58 W- leggelser (1 6 av dem i siste kvartal). BKD arsak til 50 (9 av dem i siste kvartal).

EIBS og smitte

Det regnes som sannsynlig at lattseviruset fattig. Dette svekker fiskens motstands- EIBS overferes Wde vertikalt og horison- krait, og gjsr at den Mir mer dispormi for talt, det vil si fra stamfisk til rogn og fra fisk andre sykdommer.

til fisk. Det finnes ingen vaksine eller medi- - Om det eventuelt er andre sykdorn- sin mot viruset. Det beste r&et m kan mer, eller om det er viruset i seg selv som gis dersom EIBS er pfivist i ei oppdrettsan- forhaker sykdom eller dal er det derfor legg er derfor A utelukke denne fisken fra vanskelig

A

svare pA, sier forskningsassi-

avl. stent Kiistin T h d ved VeterinaiMhttet

i Osio.

Lakseviruset EIBS

(E- Indusion Body Syndrorne) er smntevekr

funnei p~ l* i Man er heller ikke sikre p& hvordan EIBS Norge. viniset er

wrgere

fra under- smitter. Men det finnes indikasimer som sekelcergjortp&laksiUSA. t y d e r p & a t w n i s e t ~ f r a s t a m f i s k t i I

rogn samt fra fisk til iisk.

S& lenge det ikke finnes medissi mat En 'ykdom dler* 'ykdomsdi- EIBS, er det beste &let vi kan gi ai den rende? iiskensomharwusetiblodetutekrkkesfra

Ihvilkenutstrekungvirusetisegselv~

~ ~ , ~ ~ .

at fiSkWl Mii syk eiler d0f W f~ielspig ei Viuset fum pA Modpraver innsendt

~ s p a s m 8 i 1 - fra hele landet i forbindelse med widerse-

-

Det vi vet er at viniset gjw fisken blob k e b av av

Saker kunnskap om miljøeffekter ^av oppdrett

Norske forskningsresultater skal bidra til en sunnere havbruksfor- vaitning i Canada. Det hhper cana-

dieten

Colin Levings (46) som ny- lig vendte tilbake til hjembyen Van- couver i British Colombia.

Bak seg hadde han et fire maneders forskningsopphold ved Havforsknings- instihittet i Bergen. Hensikten med opp holdet har vært

A

lære mer om de milj*

messige konsekvenser av fiskeoppdrett.

M g opptati er Levings av hvordan næringen vil pavirke villaks-bestandene i

-

llpmh&*~

Villaks

dominerer

Fiskeoppdrett er en ny næring i British Cdombia. Oppdrett av Stillehavslaks tok til for fem Br siden. og Colin Levings

an-

slar produksjonen i 1989 til maksimaii 12.000 tonn. Fremdeles er det a M fisket etter villaks som dominerer. Og her har delstaten usedvanlig rike ressurser: Hele fem av totaii seks

arter

Stillehavsiaks gyter langs kystomr&dene i

B.C..

Av disse er

to

arter i dag i oppdrett.

-

Oet kommersielle fisket p&& i havet og langs elvemunningene, forteller colin Levings.

-

Det dkalte trolling-fisket (krok- fiske) gir best kvaliiet, og laksen ekspor- teres hovedsakelig som hernietisk vare. I tillegg p&@r et rikt nærings- og rekrea- sjonsfiske i elvene. Dette fisket er fw- beholdt indianere og sportsfiskere.

Forvaltningsansvar

De rike villaksbestandene i B.C. pålegger myndighetene et helt spesielt forvalt- ninpnsvar nB som oppdrettsnæringen

st&

b a n

en

kraftig ekspamjon. Et an- svar som krever kunnskaper om

sam-

menhengene i det matine milj-8, @peker canadieren.

I Norge har Cdin Levings forskere med bred erfaring og kompetanse innen biologiske og dcologiske problemstillinger i tilknytning til akvakultur. En rekke lik- hetstrekk mellom vBre to kystlinjer gjar at forskningsresultatene lett kan tilpasses forholdene i B.C.. Det gjelder topografiske fornold. og det faktum at begge land i dag

Colin Levings feler ansvar for de rike lase forekomstene i British Cdombia.

forvalter fellesbestander av vill og tam laks.

Colm Levings fotteiler at han har lært mye av det norske Lenka-prosjektet.

Sbrst forventninger stiller han defimot til et datasamarbeid

som

er i gang mellom forskere fra v&e to iand. Resultatene fra en lang rekke forskningsrappotter Mir nB samlet og bearbeidet i en databank. Full- fmt vil databasen Mi et v i i redskap n&

forskerne skal avlece endringer i det rnari- ne milja i de nære k y s t o m ~ r .

Fortsatt samarbeid

I &sedagerer Levingc Wtilbake i Van-

couver,

hvw han er

ansaii

i det

cenadicke

Depattement of Fisheries and Oceans.

Samarbeidet med norske kolleger foriset- ter derimot.

og

Levings

ser

ikke bort fra at det Mir ruadvendy B komme tilbake for B fullfare prosjekter som er i gang.

B Dag Paulsen

Nr. l

-

¹⁹⁹⁰

Havforskningsinstituttets toktprogram 1990

Ved utarbeidelse av programmet for 1990 har en lagt sarwer i Grønlandshavet og Norskehavet. Foruten å spesiell vekt på undersøkelser som kan gi pålitelige være et viktig bidrag til klimastudiene, vil en også kun- mål for bestandsutvikling og utbredelse av de viktigste ne kartlegge eventuelle overvintringsområder for sild i bestander. Dette gjelder spesielt torsk, lodde

og

sild i Norskehavet.

Barentshavet og på kysten. Arbeidet inngår som en 1 1990 vil =G.M. Dannevig* bli nyttet fullt ut i Skager- viktig del av Flerbestandsprosjektet som dessuten kre- rak

og

på kysten. I mai planlegges en større intemasjo- ver omfattende innsamling av mageprøver av torsk. I nal miljøundersøkelse i Skagerrak i regi av ICES, likhet med tidligere år blir dette arbeid planlagt og uSKAGEX~. En regner med deltakelse av minst 12 gjennomført i nært samarbeid med forskere fra PINRO større forskningsfartøy og fra norsk side vil en foruten

i Murmansk. uG.M. Dannevig., disponere c~G.0. Sarsn i maiijuni.

Feltarbeid for å kartlegge utbredelse av egg og lar- Foruten bruk av instituttets egne forskningsfartøy har ver i forbindelse med konsekvensutredning for eventu- en, i likhet med tidligere år, søkt Fondet for fiskeleiting elle oljeuhell (HELP), vil i alt vesentlig bli gjennomført og forsøk om midler til leie av trålere for undersøkelser med instituttets egne fartøy, dels innarbeidet i andre av ungfisk og til prøvetaking av torsk og hyse. 1 for-

programmer. bindelse med undersøkelser av vandringer av sild og

Det blir heller ikke loddefiske i 1990. Gyteinnsig av makrell, er det søkt om midler til leie av notfartøy for lodde vil bli kartlagt i mars, og det vil bli gjennomført merkeforsøk og gjenfangst av merket sild og makrell.

omfattende undersøkelser for bestandsmålinger. Toktplanen omfatter også et forskningsprogram for I samarbeid med Fiskeridirektoratets Forsøkskontor undersøkelse av sel. Programmet er en del av et stør- vil en, i likhet med i 1989, følge gyteinnsiget og vand- re norsk program i regi av NFFR i samarbeid med fle- ringer av norsk vårgytende sild langs kysten. Spesielt re andre institutter, spesielt ved Universitetene i Trom- vil en legge vekt på å kartlegge gytefelt fra Stad til se og Oslo. Selprogrammet omfatter undersakelser i Stavanger og gjennomføre omfattende mengdemåling Vesterisen under kasting og næringsundersøkelser i av gytebestanden på de forskjellige felt. Barentshavet på Grønlandssel. Havforskningsinstituttet I sammenheng med de internasjonale klimastudier vil i 1990 ikke gjennomgjøre noe feltarbeide om hval, er det behov fo rregelmessige observasjoner i Grøn- men være engasjert i opparbeidelse av tidligere inn- landshavet over en årrekke. Det er derfor planlagt å samlet materiale.

nytte aG.0. Sarsm til et tokt i november fra Bjømaya

.