Fiskeridirektoratets ytre etater er omorg isert

AKTUELT

Fiskeridirektoratets

ytre etater er o m o r g isert

_I

De nye mgiondiraldiiene samlet mndl ell bord:

Fn venstre: Ame M. lather, Knui SiDrtPd, Bjum RdLe Knudsen. avd.dh. Alrwl Eikemo, Janne Andemen, Rotv P. Veivik, Birger Larsen. Runar darivigsen og Terje hiagnassea.

Sveinli. Mnnhjoril, ROgWand. a for tiden p i eiylasjament i Cape Town ior trr-airhntlrs myndigbeier og har ikke 8 M d d stillingen.

Mandag 2. november trådde den nye organisasjonsformen for Fiskeriditek- toratets ytre etat i kraft. Den nye organisasjonsformen innebærer at den tid- ligere Reffledningstjenesten

og

Kontrollverket er slått sammen og organi- sert i ni regioner. De nye regionene fnlger inndelingen for de de tidligere fis- kerisjefsdistriktene.

Assisterende fiskeridirektnr Ove Midttun sier i en kommentar at siktem&- let med omorganiseringen er å skape et mer effektivt og framtidsrettet qe- nestetilbud overfor næringen og andre brukere.

-

Fiskerinæringen er en stor og viktig næring, og det er n~dvendig at for- valtningen kan yte den semMce som næringen har krav @. En hovedmåi- setting bak omleggingen er å sikre et godt og enhetlig ijenestetilbud.

Ove Midttun ber om forståelse for at man i en overgangsperiode må reg- ne med å finne en del praktiske tilpasninger for å kunne Isse de oppgaver etaten er tillagt. Blant annet vil brukere av det tidligere Kontrollverkets tje- nester i Sogn og qordane, Hordaland, Rogaland og Skagemkkysten m&- te henvende seg til Fisketidirektoratets Region Hordaland.

De nye regionene er:

Fiskeridirektoratets Region Finnmark Regiondirekbar Runar Hamigsen, Vadw M:78941930

F&eridirektoratets Region Troms Regiondirekbar Ame M. Luther, Tromm M:i76671 00

Fiskeridirektorateis Region Nordland Regiondirekbar Janne Andersen, Bodnr M : 75 50 60 00

Fiskrendirektoratets Region Trandelag Regiondirektiar Bjram Rathe Knudsen, Trondheim

M: 73 54 51 80

Fiskeridirektoratets Region Msre og Romsdal

Regiondirekbar Knut K. SjAstad, Alesund Tlf:70101200

Fiskeridirektoratets Region Sogn og Fjordane

Regiondirekbar Rolv Petter Vetvik. M d i ~ y

I

Tlf: 57 84 99 00

Fiskeridirektoratets Region Hordaland Regiondirektar Te j e L. Magnusen.

Bergen

M: 55 23 80 00

Fiskeridirektoratets Region Rogaland Regiondirelder Svein M. Munkejord, Kopervik

Tk 5285 1755

F~keridirektoratets Region Skagerrak- kycten

Regiondirekbar Birger Larsen.

Kristiansand ^S Tlf: 38 07 00 17

I

INNHOLD - CONTENTS

Fiskeridirektoratets ytre etater er omorganisert

2

Uredd lofotvaering ny toppsjef i Nordland

4

Kongekrabbe:

Lukrativt forsaksfiske for 16 sjarkfiskere!

Pruteinkonsentrater mot feilernæring i u-land:

aFra forskning til faktura!,

Fiskerikrisa er avblsst på Newfoundland

Regjeringen foresl8r 8 awilde oppdydningsordningen i Nordsjm

16

Satelittsporing p4 alle hav

Mel- og olje kommer godt ut av verdiskapnings-analyse

19

Lovende terrf6r til kveiielawer!

22

Oppdrett-statistikk for 1. halvar 1998

24

Forvaitning av loddebestanden i Barentshavet

-

Ressurskriser, bestandsinteraksjonar og politikk

NR. 10

1 998

NR. 10 1998

AKTUELT ~

Uredd lofotvaering ny toppsjef i Nordland

r

Hun er unn. Hun er kvinne. I disse dager i i h r

t an ne

Andersen (32) siillingen som

mrste

leder tor FiskeridireMorateis region Nordland.

Fiskeridirektoratets ytre etat er omorganisert.

Rettledningstjenesten og Kontrollverket er histo- rie, og opp fra asken framctår en ny, samlet fiske- rietat som fiskeridirektar Peter Gullestad har understreket =ikke skal bli summen av de to tidli-

- gere tjenestegrenene,

-

men snarere-en nyskap- .

ningm. Det er m.a.0. snakk om en organisasjons- form som fortsatt ligger i stcapeskjeen og en pro- sess som @ langt nær er fullendt. Utfordringene st&r fortsatt i ka for etatens mange ansatte

-

^{og for}

dens ledelse.

Blant de ni regiondirektiarene som ble utnevnt i hest, og som formelt tilir&dde sine posisjoner 2.

november, var Janne Andersen den eneste som ble rekwitert utenfor Fiskeridirektoratets egne rekker. Blant de øvrige er seks tidligere fiskerkje- fer, mens to kommer fra stillinger som distriktssjef i Fiskeridirektoratets kontrollverk.

Som diremr for region Nordland vil Janne Andersen få en dobbel utfordring. Hun skal inne- ha den viktige rollen

som

fødselshjelper når den nye organisasjonsformen skal gå seg til. Samtidig skal hun sette seg inn i en rekke nye fagfelt. Men oppgaven(e) synes ikke å skremme den nytilsatte direktaren fra Lofoten.

-

Som person er jeg kjent for å være bestemt.

Jeg er heller ikke redd for å gi beskjed. Samtidig er jeg typen som liker å gjøre hjemmeleksa før jeg gjer meg opp bastante oppfatninger. Den første tiden vil jeg derfor bruke til å sette meg inn i de uli- ke saksfeltene og Mi kjent med organisasjonen og de ansatte, sier hun.

På spm-små1 om hvilke kvalifikasjoner som gjør henne egnet som leder i Fiskeridirektoratets ytre etat, viser Janne Andersen til den kjennskap hun har opparbeidet til næringen gjennom sine år i RMsldaget. Det burde heller ikke være direkte diskvaliirende å stamme fra en av våre mest tradisjonsrike fiskeriregioner langs kysten, nemlig VestvAigmry i hjertet av Lofoten. Riktignok er Janne Andersen opprinnelig av gårdsslekt, men helt

u@-

virket av fiskerimiljø og - omgivelser er hun ikke.

Dessuten har hun innehatt flere lederstillinger gjennom sin yrkeskamere, noe som vil komme

-Som pemn er jep kjent for 4 v i m besiami. Jeg er heller ildra mdd for 4 gi beskjed, er kafaldaridildren Janne Andersen pir av seg selv.

godt med når hun nå overtar lederansvaret for en region med nærmere seksti ansatte, fastslår den nytilsatte regiondirektaren.

-Av personlige egenskaper liker jeg tro at jeg har lært å være strukturert. Det innebærer Mant annet evnen til

a

å definere mål og fordele arbeidsoppgaver. Deretter forlanger jeg at folk gjør jobben. Jeg tolererer ikke unnasluntring ! advarer hun.

-

^{Hva var}

moUv8sjonen

for

B

&e regiondi- mktnmtillingen?

-

Først og fremst muligheten for nye og spennen-

,

de arbeidsoppgaver innenfor fiskerinæringen. At den nye stillingen sammenfaller med mrganise- ring av etaten ser jeg p4 som en ekstra utfordring, sier Janne Andersen. Hun legger heller ikke skjul på at hun ser frem til å komme nærmere heime- plassen

-

^Lofoten.

Det siste året har Janne Andersen hatt fødsel- spermisjon fra sin stilling som økonomisjef i

AKTUELT

Janne Andersen

Alder: 32

ar

Født og oppvokst Voie, Vestviig~y i Lofoten

I

Utdannelse: Fiskeriakonom (3

Ar)

med t ap8byggingsstudie i sivibakonorni ved Di- skden i Boda.

Arbeidcpraksiis: Ulike stillinger, Mant dem p m j e k k h r og kontorsjef i FWkkiaget fra 1989.

I

Økonomisjef siden 1996.

Råfisklaget i Tromsø. Permisjonstiden har hun og samboeren

-

^{og& han} Lofotværing - tilbrakt

#heime= på Voie ved Leknes. Med en samboer m stadig er på farten i embeds medfør har det vært godt å kunne dra veksler familien, fortel- ler hun.

-

Ble du overrasket o w d bli tilbudt stillingen?

-

I utgangspunktet, ja: Det var mange sterke kan- didater blant søkerne. Etter at jeg ble kalt inn til

- - intervjurund8(~foWojes atjeghadde passert det- første nåløyet. Og når innstillingen omsider forelå følte jeg meg rimelig trygg, selv om jeg visste av erfaring at det kan skje omrokkeringer i forhold til direktoratets forsiag.

-

^{tivor godt} Wer du at du kjenner etaten du m!

skalleck?

- Gjennom Råfisklagets virksomhet har jeg fått et visst innblikk i en del omdder innen ressursfor- valtning og -kontroll. Det området jeg føler jeg har minst ballast, er nok

den

næringsmessige delen av virksomheten, i forhold til kommuner og iylkes- kommune. Ellers har jeg besøkt direktoratet ved

flere have gjennom Brenes lep, og sitter i hoved- sak igjen med et positivt bilde av etaten. I motsatt fall hadde jeg ikke søkt stillingen ! sier hun.

Det er bestemt at den nye regiondirektøren skal ha sin arbeidsplass ved det tidligere fiskerisjefs- kontoret i Bodø. Men i en innkjsringsperiode fram mot jul vil Janne Andersen veksle mellom Bodø og kontoret i Svolvær, som til nå har vært kontroll- verkets hovedbastion i Nordland og som dessu- ten huser et av direktoratets tre distriktslaboratori- er. Pii den måten regner hun med å få muligheten - t i l M e - s e g bedreim b u l i k e s i d e r av-den

virksomheten hun skal styre i fremtiden.

-

^Et u u n ~ l i g spmmAI til slutt: Hvordan h k det d skulle va?^? eneste kvinne i direk- twkdlegiet?

-

^{Jeg er vant} til å være ganske =ensom= som kvinnelig leder i Råfisklaget. Min erfaring er at det

@r greit, forutsatt at man kan snakke et klart spdk. sier Janne Andersen.

Næringsmiddelregelverk -

pest eller plage for industrien?

Dette er sparsmAiet som stilles n& NOR- CONSERV i samarbeid med Fiskerinæring- ens Landsforening (ML), Næringsmiddelbe- driftenes Landsforening (NBL) og Norske Sjewnatbedrifters Landsforening (NSL) invite- rer til dagsseminar i Stavanger 18. januar 1 999.

E0S-avtalen fonnsetter som kjent tilpas-

skaper problemer når kravene skal ^følges opp i praksis.

Temaene

som

tas opp under seminaret vil ha betydning for næringsmiddelbedriftenes strategiske satsingsornrAder og valg av driftskonsept. Wgrupper~ er

offenthi

myn- digheter, organisasjomr

og

malvareindustri.

Amng~rene lover iiere spennende temaer ning og harmoniisering til EU's regeivek med foredragsholdere fra M.a. N& ESA, Men erfaring viser at ESA (EU's kontrollor- SNT, FiskeridireMoratet, FNL, Norsk Kjdt og gan), norskemyndigheter og'industrien sehr i Odda Foods.

-

mange tiifeller tolker forskriftene ulikt. Dette DP

Kongekrabbe:

Lukrativt fors~ksfiske for 16 sjarkfiskere!

nedm i Bettanden

av

Itengsbabba i

nord.

PO

mskk side ansur

^{man ai} bbStBnden

har

Dette er tall hentet fra en felles rapport, som nylig ble presentert for Den norsk-russiske fiskerikom- misjonen. Svein Lakkeborg ved Havforskningsin- stituttet bekrefter den store skningen i bestanden og forteller at krabben finnes i betydelige meng- der til Tanafjorden i ser. - Det er imidlertid for tid- lig å si noe om hvor langt m r utbredelsesomri!idet vil strekke seg.

-

Det er meldt om forekomster sør til Kve- nangen på grensa mellom Troms og Finnmark, men den er også observert eksemplarer i Ves- terralen, sier hkkeborg. Han kan fortelle om at krabben er observert så langt nede som på Vestlandskysten, men slår fast at dette dreier seg om trollkrabbe som lett kan forveksles med kongekrabben.

w

HaviordoiingsinrWiitkits forskere p i toki etter LonoelrrPMe.

F O R S I K S F I S K E

Departementsdd Gunnar Kjrnney i Fiskeridepartementet var blani de nyiikne.

Vandrer

- Det er viktig for oss å få inn tilbakemeldinger om slike observasjoner for A ha kontroll med hvor langt sat den går. Dette er idag ikke 4 godt A si med sikkerhet. Krabben har et tempemturomdde den trives med og ett eller annet sted langs kys- ten vil transporten sarover stoppe opp på grunn av for hay temperatur, mener Lakkeborg. Og kon- gekrabben kan &visst vandre over store områ-

der. Merkeforsak fra i fjor viste at den samme krabben hadde vandret 2 kilometer på ett d ~ g n . Da er det god hjelp i de lange fnrttene. I utstrakt til- stand kan avstanden mellom disse komme opp i halvannen meter.

Det var russerne som på 1-70 tallet satte ut kongekrabbe fra Stillehavet. P& 80-tallet kom den

Eshimated sto&

(in numbers x 1000)

Year

_Russia

Norway

Total ^r Total legai

d e s 130mm 150mm

1993

117

95 212

75

1994

310 62 372 149

1995 660

140

'800 374 304

1996 272 165

437

- 242

1997 510 206 716 426

1998 6 768 495 7 263

951

Kongebrbbsn vandrer opp til 2 kilomeier i -et.

etterhvert pA norsk side

-

^{fsrst og fremst}

^som

biangst i gamfisket. Dette ble et stort problem for gamfiskeme og i 1993 startet Havforskningsinsti- Mtet egne undemkeiser for å kartiegge mengde og utbredelse. Aret etter ble det gpnet for fowks- fiske, som ogdi fungerer som et supplement til instituttets egne undersakelser. I år er det 16 bater ( sjaher) som driver forsaksfiske på norsk side og disse har en kvote pi3 25.000 krabber.

Totalkvoten er på 50.000 og den andre halvdelen er forbeholdt russeme. Bestanden blir forvaltet som en felles bestand og totalkvoten for 1999 ble nylig satt til 75.000 krabber.

swn-

- Rapporten

som

beskriver bestandssituasjonen, samt utbredelsen, blir til på bakgrunn av egne og tilsvarende russiske undersekelser. Den felles fis- kerikommisjonen bestemmer s& kvoten for neste Ars forseksfiske. Og bestanden sker, spesielt er skningen stor fra i fjor til i Ar, sier bkkeborg. Han mener likevel det er for tidlig i3 si med sikkerhet hvor stor bestanden virkelig er.

-

Fra en halv milli- on til over 6. millioner

N

russisk side fra i fjor til i Ar er mye. Det samme er skningen fra 200.000 til 500.000 krabber p& norsk side. Det er grunn til A sette cpnrrsMegn ved disse tallene. Trdl fanger i mye stnrrre grad småkrabber enn teiner. Dette kan være en forklaring pil at russeme får et ctørre

bestandsestimat enn vi, mener bakkeborg. Min- sterndet er for svrig 15 cm skallebredde

og

i for- sraksfisket blir det kun tatt hannkrabber.

Upåkiageiig interesse

PA siki er det helt klart duket for et kommersid fiske pA denne ressursen. Interessen er da

agsA up&lagelig. Fra i fjor til i &r bie tallet p4 bater i dette forssksfisket utvidet fra 6 til 16.

Det var 78 bAter som wkte om fA være blant de 10 heldige. En fin awtinntekt er det i alle fall. D e m m vi legger til grunn Arets kvote pA 25.000 krabber og en gjennomsnittsvekt pA 4.5 kiloen og en kilopris til fisker på 37 kroner utgjsr dette en fnrrstehåndsverdi p4 4,2 millio- ner kroner fordeit p& de 16 srnabatene. Det må jo sies A være timelig bra. En annen ting er at kongekrabben gikk over disk p& Fisketorget i Bergen for nærmere 400 kroner kiloen ut sensommeren i &r.

All kongekrabben blir tait h h d om i Bugaynes, der den blir produsert. Produksjonen best& i ^I koking

og

frysing. Litt @r til innlandismarkedet, men

mesteparten

@r til Europa og Japan.

Proteinkonsenhater mot feilemmring i u-land:

«Fra forskning til faktura!»

TelipsteridkedagerifwdiRed4~oppfor ei mellom ionk og flhamsisk næringsmid8elindmiri

om

produksjon av Mykvalitekmal bssert p8 norske biprodukter h bviYidr og balisjoneik ahihPdre maireiter. W h f d

er

fidpiotain

moi

Memwing i ei -p der

F W w i 1 ~ e m s i i i g u S n r t i a d t h a r ~ aaaniihinlmnsra

~ i i d r w w i b a t t o n i d p l ~ i Ilago ap

~~

ⁱ LoRibilat]on nid

k b l e ~ v e d ~ i 6 i t a n a . M a n s W e r tg Llanl wnaP im mol det e n o m markeftet f o i 8 I R & ~ i a g i w F M s

I tillegg til Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt har aktørene i prosjektet bestatt av Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen og selskapene Rieber & Søn AIS (Toro) og G.C. Rie- ber & Co med sitt heleide selskap Maripro A S . Det er sistnevnte som i farste omgang nå vil inn- lede et samarbeid med det ghanesiske selskapet

Cactus Enterprise

om

produksjonen. Det er Nor- ges Forskningsrad og Nasjonalt utvalg for utvik- lingsrelatert forskning

og

utdanning (NUFU) som har finansiert forskningsprosjektet =Produkter fra marine biprodukter til humant konsum*.

Roteinkonsentratene blandes i tradisjonell phanesisk mat.

AKTUELT

Forskning skaper

vekst God

aksept

I blge prosjektleder Einar Lied ved Emæringsin-

-

Vi har gjort grundige forsak i Ghana med inn- stituttet er hele dette konseptet et eksempel pil at blanding av proteinpuhrer fra biprodukter av tor- forsknii kan skape vekst.

-

^Eller *fra forskning skefisk i tradisjonelle risretter som koku og &ku.

til falduram. Som han sier det. Man oppnWde

en

meget god aksept hos pmve- Utgangspunktet for prosjektet har vært at pernene. I tillegg gav det en betydeiig emæ- Norge produserer et formidabelt kvantum ringsmessig effekt, sier Lied. Han er overbevist biprodukter av torskefisk som i dag ikke utnyt- om at biprodukter er velegnet til ptoduksjon av tes. Det dumpes. Dette distoffet er på ingen proteinpuhrer for bruk i tradisjonelle matvarepro- mate annenklasses og forutsetter man at det dukter i utviklingsland. Gjennom videre forskning blir tatt skikkelig vare p4 er den bade ernæ- kan konseptet utvikles til 4

omfatte

andre bipro- ringsmessig og hygienisk av like god kvalitet dukter, eller annet rnarint &toff

som

ikke er som filet. Dette fiskeproteinet har et meget utnyttet.

hsyt innhold av viktige aminosyrer som mang- ler eller er svært lavt i vegetabilske proteiner.

Innholdet av mikronæringsstoffer er dessuten

Norge fi ^banen

hsyt

-

stoffer

som

oite mangler i ceraliebaser-

te matvarer. Forscak Emæringsinstituttet har Norsk industri er pil banen

og

intensjonen om gjort har vist at innblanding av proteinpulver etablere

en

felles virksomhet i Ghana l i e r fast.

eller proteinkonsentrat fra manne biprodukter Forutsetningen er imidlertid stprtte fra Norad. Ser komplementerer de manglende viktige amino- man lenger fremover er det dessuten ikke tvil om syrene i ceralier. Resultatet er en matvare som at vi snakker om et kontinentait marked. Wofid

AKTUELT

utgjnr 60 milliarder kroner. Norges Ekspottdd kommisatiat for flyktninger (UNHCR) kjnper for i mener at norske bedrifter kan tenkes

A

konkurre rnatverer for W. Denne organisasjonen har gjort re om 25 prosent av innkjnpene til World Food det klart at man nnsker at norske bedrifter fair en Program, noe som blir 15 milliarder kroner Brs-

surre

del av markedet.

basis. Tenker man seg at en norsk tilgang pB bare 1 prosent (150 millioner kroner) av denne potten skjnnner at det kan Iminne seg B utvikle produkter basert pA marine biprodukter. I tillegg kan vi ta med de 600 millionene

som

_{FNs b y -}

J. 17- J. 17990

Forskrift

om

regulering av fiske

med

torsketw (J. 3/98

UTGAR) og

snurrevad

-

stenging av o m W i iiskevem-

sonen ved Svalbard.

av fisket etter hyse rskrifl

om

endring av forskrift

om

regulering skap nord for 62" N i 1998. fisket etter

mirssk

vargytende sild i 1998.

J. 177E98 ~ ~ a v k y s t f a r t n r y g n i p p e n s f ~

Forskrift

om

endting ^&V

norsk

drgytende sild til mel

og

_olje i ning av Lofoten oppsyn

ke.

av fiske

med

snurrevad

-

^{stenging av}

^omMe

fangstmenn m. v.

FarslaSft

om

fnring av manntall for Rskere, p4 kysten av Finnmark innenfor 4 N.ma

av

grunnlinjene.

NR. ₁₀

1 998

UTLAND

Fiskerikrisa er avblåst på Newfouni! 'nnd

Ballstad i Lofoten, mars 1994: Reg Anstey frå fiskarlaget p% Newfoundland er p%

konferamen ~ L i i laga i Lofoten*. Han fortel om den knallharde krisa som har råka fiskarane, fiskeindustrien og heile samfunnet på

m.

Han fortel om torskemoratoriet (Totalforbod mot torskefiske

-

også fridofiske), om 1 W prment arbeidsbyse i enkelte kystbygder, om ein fiskeindustri utan råstoff. Han fortel om ei usikker framtid.

- Bergen, november 1998: Reg Anstey er på Nor- gestur saman med folk frA fiskeriadministrasjonen på Newfoundland og Labrador. På spersmål om korleis det står til med fiskerinæringa p& New- foundland i 1998 svarar Anstey:

-

^Mykje betre. Vi har fått ein stor vekst innanfor skjell, krabbe og hummar. Rekefisket er veksande og ser lovande ut. Kvitfisken viser kl&re teikn til betring, men bestandane er framleis på eit lågt nivå, og mange av dei som mitte slutte i fiskeri- næringa då krisa råka oss vil truleg iklqe vende til- bake til dette yrket. Men framtida ser mykje lysare ut no enn då eg var i Lofoten, seier Anstey.

Rivande

utvikling

Krisa på Newfoundland fekk dei lokale styresmak- tene til å tenkje nytt. Det vart sett i verk kampanjar for å få fiskerinæringa til å satse på uutnytta res- sursar, biprodukt og tang og tare. Mellom anna er det bygt opp ein betydeleg skjellindustri. 1 1997 vait det landa 11 .O00 tonn kamskjell i provinsen som omfattar Newfoundland og Labrador. Det gjer provinsen til verdas største kamskjellprodu- sent. I tillegg er det kome i gang store fiskeri etter krabbe og hummar samstundes som rekeindustri- en har hatt ei god utvikling.

Den totale eksporten av fisk og skaldyr frA pro- vinsen var i 1997 på omlag 2,7 milliardar kroner og er venta å nå nær 2,9 milliardar i år. Skalldyr som kamskjell, reker, krabbe og hummar er det dominerande. Næringa sysselset 20.800 perco-

' nar, fordelt med 10.300 fiskarar og 10.500 i fis- keindustrien. Førstehandsverdien av fisk og skall- dyr kom i fjor opp i 1.5 milliardar kroner. Dette er andre gong ein har nådd SA høg farstehandsverdi slik at i dollar er fiskerinæringa i provinsen igjen på føtene.

FisLerinæringa p i Newioundland og Labrador har

gjennom ei krise. men er no. takka ven fornuitige tiltak, p4 beina igjen. 1998 teiknar til 3 bli eit rekordar for nieringa.

(Faksimile av brosjyre om fiskerinæringa i provinsen, utgitt av Fiskeri- og havbruksministerist)

Nytt kystrekefiske

Det blir sett store forventningar til fiskerinæringa i åra som kjem, spesieft kystfiske etter reker. Dette var eit fiske som kom i gang som eit resultat av krisa i provinsen. Prognosane for dette fisket til- seier ein verdi pa 480 millionar kroner dette året. 1 fjor leverte kystflåten 6.000 tonn reker til ein verdi av 38 rnillionar kroner. I år er det venta at denne flåten leverer 30.000 tonn reker til ein første- handsverdi av 240 millionar kroner.

Ved sida av den voldsomme auken i skalldyrfis- ket ventar siyresmaktene på Newfoundland og Labrador ein stor auke i produksjon av biprodukt og intensivert seljakt. Styresmaktene har og&

sett i verk tiltak for å kariieggje tang og tareføre- komster med tanke på kommersiell utnytting. På biproduktsida arbeider ein med å nytte ut lodde, krabbe og reker. Provinsen satsar også pa ei opp- trapping av seljakta og har sett i gang fleire utvik- lingsprogram for betre utnytting av skinn, kjøt og andre selprodukt. Mellom anna er det utvikla Omega 3-kapslar basert på selolje. Industrien

UTLAND

brukar sellcjrat i ulike peiser

som

salami og peppe- mi. Arets fangst av

sei er

psi 280.000 dyr.

P& industrisida har -ne endra ein deJ

p4 k o n s ~ l k & a for B gjem det lettare for industrien. Det

er

satsa p& 70 verksemder

som

har

utvida

kapashten sin siik at dei kan foredle mange ulike fiske- og dmMydag. Dette gjer dei i stand til

B kunne

takie kriser

som

d t t e p&

ein eller fleire bestandar

og

gjer dei

samstundes

i stand til

B

p l a n m produksjonen rneir

iang-

siktig.

senten

av

regnbogeaure i Nor6Amerika. Ved sida av aure, iaks og sjnrmye har provinsen bety- deleg oppdrett av skakiyr. I alt er det delt ut 231 lokalietar, kontmilert av 120 konseSpnar fordeit

p A 6 5 ~ r o g 5 5 m a ~ nar. Oppdrettsnaeiinga sysJelse2 omlag 450 per-

sanarsomsW bakein eksportverdipsiomlag 39 m i ) l i i kroner. Styresmaktene har

sett

i gang ulike prosjekt

og

det er sett av Irayvingar til vidare utvilding av oppdretknæringa, spesielt innan skalkiymppdrett Torsk er q& ein interessant art foroppdrettaranei pcovinsen. StyresmaMsne hai d i i delt ut 20 totskek- i 1998.

Oppdrem-

Og& innan akvakultur er det b l i satsa tungt dei

siste

Ara

og provinsen er i &g den starste produ-

$Fq

^OIavLekve

Nytt om navn

Ny forskningssjef ved Fiskeriforskning

Egil

Olsen

(50) er ansatt

som

ny forsk-

-

ningssjef ved Fiskdhmknii i Tromsa. ^L

Olsen

skal

lede Senter for marin biotelaw>- bgi,

som

er

en av

fem imk&gsavdelinger ved Fiskeriforskning.

Olsen

kommer

fra

stil-

C ^b

iingen

som

forskningssjef ved D y d , der han har ledet arbdet med produktutvilding innenfor

m i ,

kmftdiagnostikk

og

L

HLA-vevstyping (i forbindelse med avste- ting ved transplantacjoner). Oppgavene i Dynal har

og&

omfattet inte-

samarbeid innenfor fordming

og

komrnersi- ell virksomhet deribhnt produldlansering.

Olsen

har t l d i i vætt tre &r ved Immuno- iogi&RlstiaittiOslo,ogfireArsomleder ved Nycomeds laboratorium for alk@ia@

noslikk. Ved Nycomed var han i

de

W C

gende tre

&r

sennal

i a b k M med utvilding

av metoder for medisinsk humgnostikk. mil

u.

O L s e n h a r o g s 8 v æ r t f o r s k n i v e d Dyno Industrier, der han admidet med

utvildingavproduktertilbioiogskforskning. &r i Canada med stud!Wav

allergi.

Egil Olsen avla i 1994 dr. phiksgraden i immu-

Olsen

ff opprinnelig fra Lier ved Drammen, nologivedUnNemitetetiOdo.Ifodindetse menharde~25breneboddpBSbem

med-tilbrakbhantre men.

HYDRO SEAFOOD SALES AS

I

BØMLO CONSTRUCLION SERVICES A/S Postboks 44 - 5440 Mosterhavn

TIE53426302-Fax:53426508 BJUGN INDUSTRIER AB

7160 Bium.

Bontelabo 2 - 5003 Bergen Tlf55547200-Fax:55324141 NORWAY ROYAL SALMON AIS Postboks 2608 - 700 1 Trondheim Tlk73929940-Fax:73532101 AKVAPLAN-NIVA AS

Postboks 735 - 9001 Troms0 TlE77685280-Fax:77680509

NOTHUSET AIS Havoegaten 11 Postboks 216 - 8801 San-

TE750406 16-Fax:7504 1049

ALPHARMA

BANK OG KREDITKASSE AQUATK ANIMAL EEALTR DMSION Forretningsområde Fiskeri Harbitideen 3 - 0275 Oslo.

Postboks 124 - 6001 Alesund TE22529075-Fax: 22529080 T E 7 0 11 2600-Fax: 70 120063

DEN NORSKE BANK INTERVET NORBIO

Fiskeriseksjonen Thorm0hlensgate 55 - 5008 Bergen Lars Hillesgate 30 - 5020 Bergen Tifi55543750-Fax: %%OL 35 TE55211000-5521 1892-Fa~:55211640

Fiskehelse

1

PROCEAN Nordnesboder 3

Postboks 1722 - Un4 Bergen

MARITIM MONTAGE

Postboks 41 - 5035 Bergen-Sandviken Tlf:55 940402-Fm: 55940300

I

^Data

TRIO KULDE AS

Postboks 3382 - 9003 Tram Tlf: 77 65 87 27 - Fax: 77 65 87 28 MARITECH SYSTEMS A B

6533 Kårvåg

T l f : 7 1 5 1 7 3 0 0 - F a ~ : 7 1 5 1 7 3 9 9 Kristiansund N: TlE 71 58 43 00 Harstad: TE77001230 B&: TE75509525 Troms~: Tlf: 77 67 85 80 Bergen: TE553691 71 Stranda. Tlf: 70269400

l%ht&d&

P o s e 310 - 8401 Sortland TK761238OS-Fax:76123020

Skipsverft og rep-verksted

-y Mek. verksted AS 8188 Nordvernes

Tlf: 75098721 -Fax:75098743

Tanker og kar STORMBLLEN

Postboks 41 - 2801 Gjgvik T E 6 1 137700-Fax:61 137952

BIA MIWØ AIS 5328 H e d a

TE56146840-Fa~z56146868 V i i & c O A S

Strandgaten 218 B - 5500 Haugesund Tlf: 52 724011-Fmz52724861 NOGVA MOTORFABRiKK AS 6280 Sovik

m 7 0 2 1 2400-Fax:7021 2666

DYNOPLAST -

9350 Sjevegan

T l f i 7 7 1 7 2 7 7 0 - F a ~ 7 7 1 7 2 7 8 0

I

BAADER

Postboks 143

-

^{l J& N&}

TE66845950-Fm: 66847981 BRAMAsKLN AIG

Posthas 143- 1360Nesbni Tlf:668459SO-Fa~:66847981 Fl-MATRAJMNGAIS

6523 Frei

n f : 7 1 5 2 3 4 6 2 - ~ a x : 7 1 5 2 3 5 5 5

Foredlingsutstyr

I

-VIK PLAST A/S 5673 Stmdvik

TE56-584854-Fax:56584899 MOLTECH NORGE A S

Bruhoimgt. 8,6004 Alesund TIE70 12 1945-Fm: 70 126040

NOR-CARCO AIRFREIGHT AS Postboks 65 - N- 1324 Lysaker

Tlf: 67 53 17 20 - Fax: 67 53 34 W67 53 39 73 AL N A W

Vollsvn. 13 - 1324 Lysaker nf:67 1 2 5 3 0 3 - ~ = : 67 125353

L

Ffiringks! steiiier

Utsty rslev. oppdrett og fiskeri FURUNO NORGE AS

Postboks 1066 Sentrum - 600 1 Ålesund

Tlf: 70 125642-Fax: 70 127021 SEILMAKER IYERSEN AS

Skuteviksboder 17 - 5035 Bergen-Sandviken Tlf: 55 31 48 40 Fm: - 55 3 1 46 25 A W A ASA

h t b o k s 27 1 - 4341 Bryne n f : s 1 7 7 8 5 o o - ~ a x : 5 1 7 7 8 5 0 1 TRONDHJEMS ELEKTROMOTOR AS

Klæbuvn. 1%

Postboks 6095 - 7003 Trondheim Tlf: 73 82 49 50 - Fax: 73 82 49 70

5 1 10 - Frekhaug.

Tlf: 56 17 84 00 - F a : 56 17 76 80

ADMiNiSTRASJON OG LEDELSE I FLSKERLNÆRINGEN AS. (ALF) Kongeosgt. 1 1 - 6002 Alesund Tlf: 70 13 03 30 - Fax: 70 13 03 40

BERKEL SCANVEaT AIS urenfaret 1 B - 0580 Oslo Tlf:2263 1166-Fax:2263 l1 26 Salgskont.: Nanik Tlf: 76 92 22 08

Alesund, Ilf: 70 14 93 90 MARITECH SYSTEMS ALS 6533 Kårvåg.

Tlf.71517300-Fax:71517399 Kristiansund: Tlf: 71 58 43 00 Harstad: Tlf: 77 00 14 00 Bod@: Tlf: 75 50 95 85 T m

T E 77 67 26 30 Verneutstyr

AKVAPLAN-NIVA AIS Postboks 735 - 9001 Tro- Tlf: 77 68 52 80 - Fm: 77 68 05 09

NORGES -OLE

Fiskeforedling og eksport

CENTER-PLAST AIS 8056 Saltstraumen

nf:755870 10-~ax:75587000 HALLVARD LER0Y A Æ

BoneMo 2 - 5003 Bergen m 5 5 2 1 3 6 5 0 - F a 5 5 2 1 3 6 3 2

OLJE - ^FISL

Regjeringen foreslår å avvikle

I opprydningsordningen i Nordsj~en

1998 kan være del siste året del blir foretaa opptydding p6 havbunnen i Nordsjjn. I forslaget til statsbudsjett for nede %r er ordningen

-m

har vært finansiert med midler fra O l j e og

energidepartementet

-

foresiått awikiet. Både Norges Fiskarlag og Fisbidirektoratet argumenierer

sterid

for at oppryddningsahjonene m i forkette.

Det er anselige mengder skrot som er hentet opp fra havbunnen i bpet av de ilrene o p p r y d d i arbeidet har @@fl. Totalt bie det i perioden 1980

-

^{1996 avsskt et} omrade pd 17 000 km2. Arbeii det har resultert i

at

omlag 2 000 tonn skrot er hentet opp fra havbunnen.

-

Et av argumentene Olje-

og

energidepartementet bruker for å skrinlegge ordningen er at en stad'g mindre andel av skrotet som blir brakt opp er avfall

som

stammer fra oljevirksomheten, for- Idarer fagkonsulent Jarle Kolle. Han har gjennom en årrekke representert Fiskeridirektoratet i sty- ringsgruppen for ordningen, sammen

med

representanter for henhokkvis Norges Fiskarlag, O i j j industriens Landdorening

og

S@kariverket Styringsgruppen ledes av Oljedirektoratet

Kdle peker @ at det er liten tvil om at fiskeriinteressene er b l i s k a d e i i i

som

fralge av ai oijjrksornheten legger beslag @ stadig sbrre omr&&r pd norsk kontinentakokkel. Et viktig argument for A viderefprre ordningen er nettopp den roilen oppryddningsaksjonene har @it som akonfIiMdemperm rneliom oljevirksomhet og fiskeriaktiviten.

1

En annen vikog gevinst av oppryddingen er at Sjalartverket har fAtt -gt bunnforhokhe i Nordsjaen pd en langt bedre ndte enn & ellers ville hatt ressurser til. I tillegg er skjpsvrak og andre starre gjenstander registrert

og

avmerket pt3 kartene.

-

^Dersom regjeringen fasthoider forslaget om il fjerne midlene til ordningen, kan det bli aldudt A forseke b fil til et samarbeid mellom

Olje-

og energidepartementet, F~s-enwttet og Milja- vemdepartementet for il viderefrare oppryddni-, sier Kdle.

I perioden 1983-98 har de årlige bevilgningene til oppryddingen av Nod@en vært pd 4 2 - 4.5 millioner kroner.

I

Dag Paulsen

Opprydding av havbunnen i Nordsj~en - en kort historikk

I slutten av 60- årene og begynnelsen av 70- brene begynte det å komme et økende antall kla- ger fra fiskerne om en tiltakende forsapling av havbunnen. Det var vanskelig

a

fastslå omfanget av den påstiitte forseplingen og det tok tid før fis- kernes klager vant gehør. 1 1976 foretok Oljedi- rektoratet en etterkontroll ved avsluttede og forlat- te borelokaliteter. I henhold til gjeldende regler skulle selskapene cørge for en tilfredsstillende opprydding nbr et borehull ble forlatt. I alt ble 17 forlatte borelokaliiteter fra 9 forskjellige oljeselska- per kontrollert.

Undersekelsen viste at fiskernes pilstander om forsepling som følge av oljevirksomheten var rik- tig. Det ble reagert strengt fra Oljedirektoratet, og selskapene ble pblagt b ettenydde sine tidligere borelokaliteter. Dette ble utført i 1977 og 1978, og kostet anslagsvis 150 - 200 mill. kroner.

-

Sta*

ansvar

Et statl'g utvalg

som

i 1977

-

78 vurderte forhol- det mellom

olje

og fisk, konkluderte i sin innstilling bhni annet med at e t i e m det var vanskelig 4 finne frem El skadevoideren ved forsepling uten-

om

borelokalietene, burde staten sehr & for opprydding i disse omiddene. Pil bakgrunn av dette bie det over sta-et for 1980 bevilget 10 mill. kroner til et preveprosjekt for opprydding av havbunnen

utenom

borestedene. 01jedireMe ratet ble p&@

ansvar

for gjennamf~ringen,

og

det bie oppnevnt

en

styringsgruppe med repre- sentanter fra Oljedirektoratet, FiskeridireMoratet, Norges Fiskailag, Norsk Industriforening for Ope- ratarselskaper(n4 OLF) og Norges Sjakartverk

Det ble tait opp ca. 250 tonn skrot fra et om- som utgjorde ca. 1.500 km2 ,

og

det ble amkltt ai

C

^b

HR. 10

1998

NR. 10 1998

OLJE - ^FISK _I

ca. 40% av det opptatte skrot skrev seg fra olje- virksomheten, mens resten kunne tilbakefares til fiske, skipsfart og annen virksomhet. Det

totale

resultatet etter pmveprosjektet ble vurdert

som

positivt,

og

Oljedirektoratet konkluderte i sin

r a p

port med at de antok at alle fiskebankene p4

norsk

sokkel siar av 62" N lainne ryddes for

ca.

250 mill. 1981 kroner fordelt over 10

-

^{1 5 Br.}

Fiskeridirekteren utarbeidet i forbindelse med dette en prioritering av totalt 30 blokker som han mente burde ryddes for skrot. Dette utgjorde til- sammen ca. 15.400 km2

.

Nye metoder

Det ble foretatt opprydamg i 1982,1983 og 1984, etter

samme

metoden som for pmveperioden med spesiallaget Ml. Det ble totalt i disse tre are- ne tattoppca. 500-600tonnskrot. 11985 ble det besluttet at

en

skulle forsprke d finne fram til nye

og

fohedrede vyddmetoder. Dette resulterte i at en fra 1985 i frarste del av fasen har benyttet sidessikende sonar for brst

a

kartlegge havbun- nen,

og

senere fjemsiyrt ubemannet undervanns- farkost til4 - undersake - de p o s i s m hvor sonardataene kunne tyde p4 en gjenstand eller et fremmedlegeme. I de posisjoner en fant

g@mdan-

der

som

kunne tas opp bie disse tatt pA dekk ved hjelp av fartcayets kraner.

Det foregClr en stadi utvikling av Wredskaper.

Dette medfmrrer at eksirende Mifeit stadig blir utvidet, samt at

nye ti.8lfelt

blir gjort tilgjengelige.

Oljeindustrien bygget stadig ut nye felt med den aktivbt og trafikk dette mectf0rer. Deite gprde at Fslteridirekbren i 1992 ukbidete en ny pnOntert us2eoverom~hvordetvarbehovforAiydde.

Metodene som har vaert brukt har hele tiden vaert under vurdering i stydngskomit6en med tan- ke p4

om

det finnes metoder hvor

en

kan fii ryd det sterre omdider innenfor samme budsjettram- me og med samme kvalitet.

Særdeles positivt

De Artige bevilgninger siden 1983 har lagt i &r-

&esoden p& 4,2

-

^{4,5 mill. kroner.} Fra pieive- prosjek?et startet i 1980 og t.0.m 1996 er det totalt

ryddet

ca.

17.000 km2 og det er tatt opp ca. 2000 tonn skrot av utik art. I tillegg til dette har en Mtt myaktige posisjoner p& en rekke vrak og andre uhefterm. Dette Mir vurdert som særdeles positivt for fiskdaten, spesielt for trslefiten.

Signalene fra Olje- og energidepartementet i forslaget til Arets statsbudsjett tyder

ah&

p4 at de anser

seg

ferdig med oppryddingen av havbun- nen i Nordsjraen.

De Wige oppryddingene av Nordsiraen i hoved- sak fatt positiv omtale fra flere hold, b1.a. Fisker-

nes

organisasjoner, Oljeindustriens Landsfore ning og mljiaorganisasjonene. Fiskerne, repre- sentert ved Norges F~karlag og &r- Norges T&- letiag,

synes

det svart beklagelg dersom disse arlige oppryddingsaksjonene skulle -re.

Fiskeridirektoratet har deltatt med en represen- tant i stytingskomiteen, samt en representant om bord i oppiyddingsfartayet fra oppryddingene startet. Rapportene samt listene mer =gjerden- de hefter* med nayaktige posisjoner etter di- oppryddingstoktene har blitt meget godt mottatt.

Fra 1985 har

en

Wg f&t ~Idarertm et vudig fiskerire- iateftomadsist0rrelsesorden 1.100-1.400km2.

Og& nemndene for de ulike erstatningsord

ningene- for- fiskere -har hattstor- nytte av-disse rapportene ved vurdering av erstatnmgsralmader for skader

som

har skjedd i ulike orni$der. Nemn- denes ledere har

en

klar oppfatning av at oirlning- e n d fortsette.

Oljevirksomheten =beslaglegger* stadii stmrrre omdder p4 norsk kontinentakokkel ved at nye felt bygges ut

med

plattformer, undervannsinstad lasjoner, mrledninger osv. Opptyddingsaksjone- ne har frem&tt

som

et særdeles positivt tiltak ovenfor fiskeriinteresene og fremst8r camtidg

som

et helt Idart konfliktdempende tiltak mellom oljevirksomheten og fiskeriaktMeten.

F~keridirektoratet har derfor bedt Fiskeridepar- tementet om d rette en sterk anbefaling til Olje- og energidepartementet om at

de

Mige oppiyd- dingsaksjonene fortsetter ogsl etter 1998. Med den siste prioriteringslisten som bie u t a r b e i i 1992, vil en anta at det vil

være

behov for bevilg- ninger i en periode pA U

Ar.

r

Fokus på røkeprosesser

Nye teknologier er pA fremmarsj og rnarke- tet mot rakeindustri, fdrprodusenter

og

dene er i endring. Problemstillinger knyttet til raoff- og utstyrsleverandører.

foredlingsgrad, prosesser, utstyr, helsemes- For mer informasjon, kontakt NORCON- sig sikkerhet, holdbarnet og kvalitet er tema- SERV pA telefon 51 84 46 00.

et for en workshop Norconserv arrangerer i DP

Stavanger 19. januar. Arrangementet er ret-

Satelit tsporing på alle hav

Frå 1. januar

b

2000 slral alle norslre

~ o v e r 2 4 m e t s i s a m l i P l i o r i Ilbnibb ianatn. i N-sonen og i

~ m a s j o n a l e h r r o m ~ e m#ulert av WEAH:rwsrlotyrtmed

sateliUqmlnl#inlrgg. W vil seie ai alle fsitry skal mgehmsig

mida

meldimr li1

v

^{oni ahel1}

psism.

Men ali

id

Intirna ril Fiskatidirekbabi

oMs

implemenieringa av saieliibpodng far norske iariuy.

EU starta satelittsporing for eigne fartøy l. juli i Ar og innan Ar 2000 skal omlag 4.000 EU-fart- øy vere utstyrt med satelittanlegg for sporings- føremal. I Noreg er det tale om omlag 450 fart- øy som etter lova mb ha satelittanlegg ombord.

I dag har 128 fartøy slikt utstyr, men enkelte av desse har eldre utstyr som mA oppgraderast.

Det vil truleg bli gitt dispensasjonar slik at fart-

øy som har eldre utstyr som fell utanfor krava får nytte det eldre utstyret i ein overgangsperi- ode.

Informasjonsutveksling

I avtalen

med

EU som skal gjelde frA l. januar Ar 2000 er det lagt opp til at det er flaggstaten som skal spore fartøyet, men at informasjon fr& spo- ringa skal tilflyte den kyststats sone farbyet opp held seg i.

-

Det tyder for eksempel at Fiskeridirektoratet vil kunne spore eit norsk fartey inn i ein annan nasjons økonomiske sone og automatisk vidare- sende melding om posisjon til denne nasjonens styresmakter, seier Andreas Jaunsen, rådgivar i Fiskeridirektoratet.

Fiskeridirektoratet starta s a t e l i r i n g i 1996 av norske fartøy som deitok i rekefisket i NAFO- området Flemish Cap som ein del av forsøksord- ninga vedteken pA Arsmøtet i NAFO hausten 1995. Denne ordninga har omfatta nok0 over 20 farby.

Frå l. januar 2000 skal alle norske farm over 24 meter ha satelittsporingsutstyr ombord.

NR. 10 1998

NEAFC-avtale

Medlemslanda i NEAFC (North -East Atlantic Fe- heries C o m i i har o@ underteilaia ein avtale som mellom anna omfattar s a t e i i i r i n g . Avta- len gjeld internasjonale havomrilde i NEAFG omddet, i fmrrste rekkje fisket etter uer i Inning- erhavet ~ r v e s t av Island og norsk virgytande sild i Norskehavet (Smutthavet). Medlemslanda

skal

i fylgje avtalen spore eigne fartny som fiskar i desse omriida og sende melding til NEAFC- sekretariatet i London. Avtalen opnar og& for at det skal vere mogeleg & fereta inspeksjonar ombord i fartny

som

fiska i internasjonale hav- mfkle.

-

Ein baserer seg her p& forplikteisam i FN- avtalen om fiske @ det opne havet og Fiaggavta- len i regi

av

FAO. P& nwsk side er Kyshmkten alt fprrebudde~&femtainspeksjonaravMdenot-

ske

og andre lands farlray i internasjonale farvatn der NEAFC regulerer &n del fiskeartar, seier Jaunsen.

Ulike system

Det er i dag to system som dominerer d r det gjeM satelisporing; Inmarsat C

og

Argos. Inmar- sat C er eit internasjonalt system og har den fare- mon at det kan kommunisere begge vegar, rnedan det franske Argos farebels berre kan sen- de signal fr& fartiay. Norske fartiay kan bruke Mde Inmarsat C og Argos. Lova seier berre at fartcaya er forplikta til &

sende

pos~onsmeldingar, ikkje at ein skai kunne motta slike. Men p& sikt kan det av

sikkehiirunnar verte piilagt at ein og& må kunne motta meklingar.

- Inmarsat C vert i dag brukt mellom anna til det internasjonale mdmeldingssystemet GMDSS (Global Maritime Distress and Safety System). I dag er fiskefartray unntatt fri4 O vere ein del av det- te systemet. Men IMO (International Maritime Organisation) kan stille krav til at

og&

starre fis- kefartey blir inkludert i dette systemet. GMDSS er eit system for & auke sikkerheita til sjprs. Det skal m-a. sikre rask assistanse for farby i havsmd.

Redningssentralar vil dtl kunne ha innsyn i sate- l i r i n g s d a t a og kan raskt finne ut om det finns andre farby i nærleiken m kan kome til unnset- nad i mdstiifelle. D& er det naudsynt med eit satelittsystem med tovegskommunikasjon, seier Jaunsen.

Inmarsat C kan berre sende data i IAg hastig- hei som tekstfiler og kan samanliknast med e- post. Det er udd & bruke

systemet

til tale. Inmar- sat tilbyr i tillegg Inmarsat M, som i realiteten er ein avansert satelitt-telefon. Kostnadene med inn- kjprp og bruk av s a t e l i l e g g varierer. Ei Inmar- sat Ganlegg

utan

skrivar kostar omlag 50.000 kroner, rnedan e l Argos-anlegg ligg p& omlag 20.000 kroner. Inmarsat C er rimelegare i bruk slik at ved lenge tids bruk vil skilnadene i inn- Ipspskostnad mellom dei to ulike systema utjam- ne seg. Lova opnar for at eigar av fartey omfatta av s a t e l i r i n g i utgangspunktet mil koste anlegget s@k.

«Leie av fart~yer til

overvåking av fiskefelt i 1999~

Med io&ehdd m bevilgning av rmckem& koordinator Jens-Petter Hansen, midler prnsker FwkeMhkbren tilbud p& fral- tlf. nr.: i 7 66 71 01

g e n d e ~ ~ y e r t i 1 o v e n M n g a v

fiskefelti1999medeventuellethforlengd- iHbudseindesai

se h i behov: Fiskeridirelrtwatg Ovewgld-

1 . S t o m ~ . for-

2. Tinskawm

over

130 fot. AR: Jens-Petter Hansen, 3.1 reketr$lermelkm50og60fot Postboks 192,9001 TROMS0 4.1 reketdkr

over

60 fot. ~ o s ; i z . s s

5. Snu-er.

Ved valg

av fartnyer

Mil det bli lagt wkf pi4 T i i b u d s k m fi5s ved h e n v e til

utstyr,

redskapr

ug f?&wm&hfer.

SILD

Mel- og olje komr::r godt

Konsumanvendelse gir besi

verdisirapning og heyesi sysselselting.

Deretter kommer anvendelse til mel og olje

,

som imidlertid gir

west

verdiskapning atter alcailtantenn.

Leveranser til utenlandske skip gir den laveste verdiskapningen.

Dette er hovedkonklusjonene i en analyse gjort av konsulentfirmaet KPMG

Management Consulting pa oppdrag fra Sildemeiiabrikkenes Landsforening.

Verdikjedeanalysen

av

norsk vårnytende sild ble aylig presentert for toppledelsen i Fiskeridirektoratet.

Ikke uventet

Per Lohne i Sildemetfabrikkenes Landsforening mener at konldusjonene i ardysen ikke kommer uventet

-

Den viser at mel og olje gir en betydelig verdiskapning. Konsum gir riktig nok den

meste

verdkkapnii, men etter =kaikanten* er vi best, sier Lohne. Han fremhoider at sild til mel- og oljepre dukcpn hutorisk har M i betraktet som en l i min- dreverdig anvendelse.

- ^Men

^sehr om d i hoid- ningene har endret seg en god del i den

senere

tid, er forsatt

den

v a n l i oppfatningen at all anvendelse til dkah kortsum skal ha fiarste prioritet Dette har brt til at reguleringene av fisket etter sild har tatt mest hensyn til behovene i konsumsel<toren. I tillegg kan utenlandske fabrikkskip ta imol sild, til ttosc for at en slik anvendelse helt kiart gir den hveste verdi skapningen, sier Lohne.

Denne anaiysen bygger på tall fra 1996

-

^{97 og}

Lohne mener at dersom man legger årets hiaye dstoffpriser

fl

^mel og oije tii grunn, pluss de Analysen indikerer dessuten at dersom viderefo- b y e salgsprisene for mel og olje , vil anaiysemo- redling til laks tas med i mel og oljeanvendeisen, dellen vise at verdiskapningen til mel og olje er på gir dette den beste verdiskapningen og hiayeste samme nivå som til konsum. - Dette h r tas med nasjonale sysselsettingen. Man har imidlertid i betraktningen

n&

man bestemmer reguleringe- valgt

A

holde dette leddet utenfor. ne av fisket etter sild, sier han.

SJBLPRODUKSJON -

^FORDEUNG

^AV

^mJSEAPNMG

m

Wkkipniig

-

^{a v a m}

m

.anvendt tfl d og O&

W L l q w i y immpWlS

ihabmlr#

m

4%

W L P p e h g iswckapat ta ih#biuhr

3%

H#dkbpphg i b g 8 t k M I

~jrPlod*los

83 9

NR. 10

1998

SILD

Sjdprodaksjon

Ser man isolert p4

sehre

v e r d i i n g e n viser analysen at sjralproduksjon er en god nummer en i SA henseende. ForMaringen er den domirende rolien fangsleddet har for alle anvendeiser. Her har man en langt levere vareinnsats sammeniii net med de

0vrige

leddene i mdkjeden. KonIdu-

sjonen er da at dette er en direkte fslge av at silda ikke har en innlqspskostnad i dette leddet. Sjel- produksjon har fialgeiii en unik posisjon, s a m menligne2 med anvendeise til konsum og mel og olje. Mens Konsumprodusentene og produsente- ne av mel og olje betaler for &varen unngb dette ved sjnrlproduksjon i og med at fangst og foredling er integrert.

Omsetning, verdiskapning og sysselsetting ved anmrdelse av l000 tonn NVG-siM @r. venlikjede

P m7 2ma

l6 6!n H O I

Ser man bort fra fangst og sjalproduksjon og Man har Htt med at dette med v e d i i n g og forholder seg til v e r d i i n i n g e n i nedstrømsakti- sysselsetting m d v e n d i i ikke er ensbetydende vitetene er bildet et heit annet. Da har man stnrrst med det som gir god Isnnsomhet. En annen kon- verdiskapning ved anvendelse til mel og oljepro- klusjon er at ptissettingen i &offmarkedet i de duksjon. Den vikiigste faktoren er produksjon av fleste tilfeller vil kanalisere &stoffet til den anven fiskefor. Dette utgjør en stor del av verdiskapning- delsen som gir stnrrst v e d i i n g , sier Gulle

en i bruken av mel og olje. stad.

Objektiv

Fiskeridirekter Peter Gullestad mener at verdikje- deanalysen gir et objektivt bilde av situasjonen.

-

-

- - - - m

- - ^I

SjØmateksport:

^I

.. ^, ... .

^I

m. ^,,

I

Verdien ~ k e r - ^{volumet ned}

Ved utgangen av oktober var det til n4 i &r tistisk sentralby& viser en fortsatt økning i eksportert norsk sjømat til en verdi av 22,7 eksportverdien for norsk sjømat. Det ekspor- milliarder kroner. Dette er 2.8 milliarder mer terte kvantumet viser imidlertid en nedgang enn for tilsvarende periode i fjor og økningen p4 4 prosent sammenlignet med samme utgjør hele 13.8 prosent. periode i fjor. Til n4 i Ar er det eksportert 1.56 Tallene fra Eksportutvalget for fisk og Sta- millioner tonn sjramat fra Norge.

-

m -

Lovende tørrfor til kveitelarver!

-

Vi er i begynnerfasen, men vi har oppnadd en overlevelse pA 80 prosent ved

a

fore 0,07 gram larver med det forelmpige Wrrforet. Det anser vi som bra, sier Kristin Hamre ved Emæringsinstitut- tet. Hun understreker at mye gjenwfrar foret

kan

tas i kommersiell bruk. M&t er 4 utvikle et for

som

kan brukes i hele startforingsfasen til yngel- stadiet

-

^{fra 0,01} gram vekt til 0,243 gram.

Bedre en levendefor

I seg sehr er det en fordel & kunne bruke Wrrfor i stedet for

a

^{dyrke frem} levendefor. I dag blir levendeforet Artemia importert fra Great Salt Lake i USA. Tsrrfor blir billigere og den emæ- ringsmessige kvaliteten er fulit ut kontrollerbar.

Artemia har heller ikke den riktige emærings- messige kvaliteten, mens man med formulert for kan tilsette næringsstoffer eiter behov. Det er dessuten en reell fare for mangel p& Artemia p4 verdensbasis, noe som igjen trolig vil f0re til

TlrrMr blir billlyre eg den emarinp#nassipe kvalbien er kontmllsrbar, rier Kristin H a m .

Fl-

haryere priser. I og med at levendeforet ikke har har en fjerdedel

av

Moringsfasen igjen far man den riktige emæringsmessige sammensetning- kan la yngelen g& p& berrfor heit fra begynnelsen

en som

for til kveitelarver, blir resuitatet at en av.

stor del av yngelen blir feilpigmentert

og

feilutvi- klet.

- - . -

Tre

år

Lav

Sjrnkehastgbet

P malntensiv produksjon av kveiteyngel

-

Kristin Hamre mener at

den

kanskje starste prak- emæring og yngelkvalitet. er finansiert av Norges tiske utfordringen Mir A

utvikle

et for med lav

syn-

forskningsdd. EmæringsiWWW w n a f t M e r keitastighet

-

noe

som

er et absdutt h v . - Vi med H a v f o r s k n i ~ e t i forbindeise med

snakker

om tilnærmet nraybal oppdrift for at foret

Mant

_annet utpnavingen av foret. Paralieit med skal vaere tiwifor larvene. Larvene mil dette har Havforslmingsinsbiaittet utvildet et kar-

dessuten

ha svært finpaitikulart for og det stilles konsept

som

fungerer

meget

bra i forfotsakene derfor store krav til forets -kaper, med m e d w e n e . Kristin Hamre vil ildce tidfeste sier Hamre. Hun peker p& at lanrenes W y e i - &r et kommersielt for vil vaere klatt, men sier at; * wsiqwitet og& er en terskel som mA passe- om tre

Ar

vil vi v i r e kommet svært langt..

res. Evnen til A m y e

og

absorbere nawings-

stoffer

er veldig lav i starten av lanrestadii

og

arker p& utover. At man nA har greid

A

fA 0.07 grarns larver til

a

spise terrfor betyr at

man

kun

J ~ r n Krog departementsråd i Fiskeridepartementet

Jem Krog er utnemnd til departementsråd i Bank si avdeling i Trondheim. S i n 1997 Fiskeridepartementet. har han vom leiar for senteret for havbruk og

Jarm Krog er 50 &r gammal og utdanna fiskeri i ddgjevingsfirmaet KPMG.

s~larkonom ved Norges Handelshayskde. Jsm Krog har hatt ei rekke styreverv og Han arbeidde som konsulent i Fiskeridirekto- andre verv innen fiskerinæring og fiskeri- ratet frå 1975 til 1977. Deretter var han avde- forskning. Han har vore styrebiar i Havfors- lingssjef og assisterande generalsekretær i kningsinstituttet sidan 1994, og han har vom Norges Fiskarlag, og fr$ 1979 til 1983 gene- styreleiar

og

styremedlem i fleire private ralsekretær i Fikarlaget. 1 1983 vart Krog næringsorganisasjonar.

direktrar og frå 1985 til 1989 administrerande Jern Krog har vore aktiv i idrettssaman- direktsr i Feitsildfiskernes Salgslag. I pene heng, Mde

som

utavar og som tillimann.

den 1989 til 1997 leia Jarm Krog Norges

STATISTIKK

NR. 10 1 998

for 1. halvår 1998

Fra forkvotedatabasen

(Av: Knut J. Johnsen, kontoret for havbruksutredning)

Fiskeridirektoratet ofientliggjm en del

stathW

materiale for f m t e haldr 1998 ha

rf&lrrobedatabasenm. Staiistikken er utarbeidet p& gmnnlag av minedlige innrapporteringer fra oppdtstlselwpne, i tamband med produ&joii#eguleiende tiltak for laks og irrret.

Tallmaterialet er lorebpig.

Jan 2!5.114,!)11 520 25.114,911 520 458.092.095 W.80 Feb 20.046,841 4.15 45161,752 935 438.04534 90,G

h h 20.424.249 4 3 65586,001 1357 417.621.005 %,43

Apf 21 998,393 455 87584394 18,13 395622,612 81,m Mai 29341,361 _Q07 116.925,755 2 4 3 36621,251 75.80

Jon 37- 745 l54.874,lSl

32P5

32%33=

W

Det er pr. 1. halvar 1998 brukt 154.874 tonn f6r til laks. Det utgjnrr 32,05% av den totale forkvoten i 1998. Den totale f6rkvoten er pA 483.207 tonn.

Det gjensiod pr. 1. h&& 1998; 328.332 tonn av fOrkvoten (67,95 %).

Totalt

er

det i ftalge v&e tall brukt 180.064 tonn f&

pr. 1. halvår i 1998 (se tab. 2). Henhddsvic 154.874 tonn til hks og 25.1 90 tonn til 0rret De tyngste utf&

ringsmanedene

er

erfaruigsmessig august, septem- ber og oktober for hks, og juni, juli, august for arret.

Tab. 2. Tabell

som

vise#

tatan

f&.forbnik for lakr

og enet

Laks

m

Totalt

Jamiar Febniar

Mars

Apil Mai hmi