flere oppgaver

i . .

^{- -}

-

^.-

flere oppgaver

Den skal beskytte produktet den er utformet for. Men den skal også beskytte omgivelsene.

Det er kanskje grunnen til at enkelte emballasjematerialer

..

ganske enkelt ikkeholder vann.

Rena Emballasje er i dag hovedleverandør til norske fiskerier

-

og den første som fikk godkjent sin flyfraktemballasje for fersk, iset laks av

SAS.

Det forteller noe om massivpapp som kvalitetsmateriale. Men det forteller også om Rena Emballasje som problemløser.

Så

står du overfor et emballasjeproblem,

ta

kontakt.

Har

vi ikke allerede løsningen på lager,

så

finner vi den.

Riktig emballasje skal lase rll.-ll-llllllll

i

JA TAKK!

z viviigimavtlcmcrmlwll~eproduldsr R m E d l r r j a imn tilby.

1 n r i r r r r m a v a n ~ ~ a n b . l ~ . ...

Navn:

Firma: ...

...

Adresse:

...

...

Postnr.: Sted:

Telefon: ...

Postboks 83,2451 Rena. M. (064) 40000.

-

giskets

r

_#

^{- - -} -

^-l

e$

utgm av Fiskeridinktwen

73.-

Nr.lU15-Uke32-198i Utgk hver 14. aag

ISSN 0015

-

³¹³³

h v . red-

sig- Lomelde Kontorsjef

-:

Per-Marius Larsen Sein Aam Ingrun Mykiebust Stein iangeland EmJedision:

Dagrna

Meling Frerydis Madsen

Flske4s Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

P O S M 185, 5001 Bergen Tdf.: (05) 20 DO 70

Trykt i offset

As John Gfieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbeiqxt p& postgirokonto 5 05 28 57, på konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen p& Fiskets Gang er kr. 150.00 pr Br. Denne pris gjelder for Danmark, Finland.

Island og Sverige. Ovnge utland kr.

250.00 pr. ar. Utland med fly kr.

300.00.

Fiskerifagstudenter kr. 100.00.

Annansasilg:

SELVIG PUBUSHING AIS POB 9070 Vaterland. 0134 Ocb 1 Teieton (02) 42 58 67

Telefax (02) 60 89 M

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

111 kr. 2.600,- 114 kr. 800,- 112 kr. 1400,-

ENer kr. 4,00 pr. spake mm.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET

^{OPPGIS SOM} KILDE ISSN 001 5-3133

INNHOLD - ^CONTENTS

$ M & g , { i

Pfi

3

p?#

-Gre&&lgtoAquaNor*7

from the Director General of Fishenes

-

^{Good resuits at} Suindalsera after

thk seasai's hakhing of halikit

393

Rdrerlukd#nblirdga-kmi-!w

-

^{FM diseases. new shujy area}

at the university in Bergen

w w w , I r j s p o g ~

-

^{The Norw@an} iishing Wessel

409

-1-

-

~ a w s and regulations

41 8

hisk radng pb nye i Bygarckn

-

^Large investmenis on new iypes

of fanned fish at the Norwegian West coast

424

Fisbindustrien vil dyrke havet

- .Myre Havbuk-, a co-project between researchers

and the iishing industry of North Norway

427

-

50 Nomegian fish fatmm ~00pWate

on halim fry proc~ucoon

429

- h i ~ a r I n g n i n Y y k k b u s t Y a t l v t n ~ H l w

f -

- akvakuiai-, Awtevon.

Redaksjon avsluttet fredag 24.07.87

Til lykke med Aqua Nor 87

Pd vel et tiar har norsk fikeopp- Bes~kende pd oppdremmessa for hvordan vi best skal utnytte kystso- drett utviklet seg f r a entusiastisk to dr siden fikk se de farste kwis- nen vdr. Fra ftkeriadministrasjo- prgving og f e i h g til en milliard- tig klekkende kveiter som var kom- nens side srdr rettledningstjenesten mring. F~rstehåndwerdien aiene mer over det kritiske yngelstadiet. sentralt i dette bildet, med Økende passerer snart to milliarder kroner, Den som besdker Fiskeridirektora- arbeidsoppgaver foran seg. Syk- og prognosene peker bare videre Cets stand i dr, vil fd se at de har domsproblemene, som har srdtt i oppover. fått fblge av andre og tredje genem- fokus det siste dret, #Ør det ogsd Oppdremn~eringens utvikling er sjon. V i vil ogsd presentere forsk- nddvendig d se enda mer kritkk et enestående eksempel pd hva som ning pb oppdren av andre typer pd lokalitetens beskaffenhet, f i k e - kan opp& ved d kombinere privat saitvannsfisk. V i har ikke glemt teithet, hygienen pd anleggene 0.s.v.

initiativ og risikovilje med offentlig Fikeridirektoratet har satt i gang

styring og engasjement i forskning flere unders0keher pd dette feltet,

og praktisk utvikling. Det er neppe parallelt med den for- og sykdoms-

mange, om noen, forskningsmilj&r forskning direktoratet er sterkt enga- som kan vise tii en tilsvarende e m - sjert i. Oppdremjisk fra norske

s k r n e som den som preger Fiskeri- merder er et kvalitetsprodukt. 0 k o -

direktoratets institutter og forsk- nomien i norsk fikeoppdrett er

ningsstasjoner. Men sd har det ogsd avhengig av at vi gir forbrukerne

gitt resulurter, resultater som gj8r et toppkvaiitetsprodukr, og ikke noe

at oppdrenere, forskere og en h g annet. Sammen med mringens egne

rekke andre str~mmer til m i i j ~ e t fra orgatukasjoner, legger Fiskeridirek-

inn- og utland. toratets kontrollverk ned et stort

Fiskeoppdrett er en ung m r i n g arbeid for d påse at bare kvalitets- i Norge. Men tanken er gammel. f i k kommer pd markedet. Dessver- Der er over hundre år siden G.O. re hender det likevel at mindrever- Sam. Johan Hjort og andre av vdre dig vare når markedet bakveien.

kjente havforskere pekte på de Pd Fiskeridirektoratets stand srhr

muligheter som kunstig klekking av erfarne kontroll~rer klar ril d forkla- fikeyngel kunne gi. Tanken da var re og vise hvordan f i k i de ulike d gi et tikkudd til de naturlige be- kvalitetsgrader skal vere. V i viser

stander, f ~ r s t og fremst av saltvanns- også hvordan våre laboratorier kon-

f i k . En forl0per til det vi i dag h e n og Ørreten. Direktoratet har trollerer at all oppdremfik er fri

kaller kulturbetinget fike. mange forskningsprosjekter i gang for medisinrester.

Den store interessen f ~ r t e til opp- for d hjelpe nleringen til d 0ke effek- Det er umulig for meg d beskrive retteise av flere klekkerier bdde for tiviteten og utbyttet i det tradisjonel- i noen korte setninger Fiskeridirek- ferskvanns- og

saltvannsfisk.

^{Et av} le lakseoppdrettet. toratets arbeid og engasjement for dem var *Fl0devigens Udkleknings- Ingen h a r vokser inn i himme- oppdrettsneringa. Det er heller ikke anstalt* utenfor Arendal. Fra 1884 len. Den fantastiske veksten i norsk mulig å få tilnqrmekesvis alt presen- til 1971 satte stasjonen ut nrPrmere fikeoppdrett har ikke kommet pro- tert på vdr stand. Men vi har mye 10 miliarder torskeyngel, og i flere blemfrin. Lokalisering, sykdom og interessant å vise, og vi er nå som år opptil 15 000 hummeryngel år- kvalitet, er xtikkord for det siste. far interessert i dialog med nrPrin- lig. *Statens biologiske stasjon. Norge hur en lang kyst med unike gens utevere.

Flødevigen*, som den heter nå, muligheter for oppdrett. Økende Vi var med fra starten, og vi vil representerer tradisjonene i Fiskeri- antall anlegg med behov for alterna- vcpre med for fullt videre. Lykke direktoratets oppdrettsforskning. tive lokaliteter gjør det likevel nød- til med Aqua Nor 87 både arranga- Her, og i Austevoll, er trådene for- vendig med bedre planlegging av rer, utstillere og besokende!

lengst knyttet tilbake til masseut- klekningen av torsk. Metodene er forbedret, og Fiskeridirektoratets forskere er i fruktbart samarbeid i ferd med d legge grunnlaget for den neste vekstsektoren i norsk fiskeopp- drett; intensivt oppdrett av marine

organismer. F i

392

F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987

ForL-.yde forskere ^{1- o} Sunndalsera

.A 1 q q q .

etter årets kvl---~-

^{u - I}

I anlegget til Airvaforsk p& Sunn- dalsera har man kommet langt med kveiteforskningen. I &r har strykingen

av

stamfisk vært

sB

vellykket at

stasjonen

har kun-

net selge

overskuddet av rogn til andre anlegg. Ved Akvaforsk har man satset p&

B

ha full kontroll

med

klekkingen gjenn-

om

alle stadier, uten & la noen del av prosessen være gjen- stand for tilfeldigheter. Forsker-

ne

p4 stasjonen mener dette er grunnth til den h@ye overle- vclsesprosenten av kveiteyngel

clBrs i stedet for

store

utendmbassen- ger for oppdrettet. Den andre store forskjellen bestar i full kontroll av f&

ret ved at man har brukt dyrkete smsdyr, hovedsaklig hjuldyr (rotatori-

er)

og Artemia, i stedet for innsamlet naturlig plankton.

h m Hdmefjod fiskeribiolog og

W-

mus motor i kveiteoppdrettet ved sta- sjonen, mener det Imner seg &- misk A dyrke byttedyr framfor h

satse

store bei0p i pumpesystemer m m& til for

a

fange naturlig plankton.

Det er ogsi& adskillig lettere

a

konirol-

lere

fbmierclrisn og men f6r nar man

bruker oppdyiket plankton. Benytter man innsamlet naturlig plankton kan en ikice kontrollere hva som er det beste foret for larvene, ifelge Holme- fjord.

-Ved

a

bruke dyrket for kan vi skaf- fe oss det foret vi vil ha. og dette vil pavirke næringssammensetningen.

Samler vi derimot inn naturlig plank- ton, Mir vi avhengig av

a

^ta det vi far. Bruken av dyrket plankton mener vi har hatt mye B si for det lovende resultatet vi har fatt her i

Ar.

sier Holmefjord. Stasjonen har i Ar &et overlevim med over 100% i for-

. -

de har oppn&dd i &r.

vet er Norges IandbruksvitenskapeI'i forskningsa (NLVF)

som

eier f m k - ningsstac)onen p6 Sunndaisera, der forskningen konsentreres om avl, er- næring og helse. I forbindelse med kveiteoppdrettet har stasjonen klekke- ri og klimarom for kveiteegg og -lar- ver, samt en avdeling for dyrking av Mr. I en hall pi3 380 kvadratmeter Mir starnkveiien oppbevart, og her fo- m rog& videreforing av smakveite.

Ved Akvaforsk Mir det lagt mer vekt p& B finne fram til mater I unn-

g4

sykdommer p& enn

a

lege sykdom som allerede er inntruffet. Stikkordet i denne sammenhengen er qemæ- ring.. Forskerne ved stasjonen legger mye arbeid i

i

finne fram til riktig type for, og er av de første Com har flitt til noe av betydning pB dyrket f6r. Kveiteforskningen pa stasjonen utgjør bare en liten del av den totale forskningsinnsatsen, men er i følge forskningssjef Terje Refstie den mest spennende aktiviteten pa anlegget.

Han kan forsikre om at de begrense- de ressursene de har er blitt utnyttet maksimalt.

Forskjeili9 fiamgangsm8te

Forskningen p6 kveite ved Akvaforsk skiller seg fra tilsvarende forskning Rere andre steder ved at man har satset p6 srna produksjonskar innen-

Smb Mir foret med tran og gjær fa de blir gitt som f d e Ul kveite- hwene, fortsller h r Holmeqnrd.

F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987

393

ywbkigm-

kontrollen for B komme videre. Det

er

vi

som

skal bestemme temperatur, lysstyrke, f&

osv.

Vi skal preve 4 g j m alt likt gang p& gang, bortseit fra den faktoren vi vil undersake.

Men som

produksjomdte for fil fram mest mulig yngel, kan kanskje

andre

mater være vel

s l

fordelaktige.

De forskjellige forskermiljsene rundt

om

i landet har angrepei problemet p& forskjeili maner. Noen har satset p&oppdrettistoreutendmkarmed innfanging av naturlig f&, og pA den d e n pnevd B etterligne naturen ved B lage et minihav. Ved Akvaforsk k@- rer man iwsdcene p4

en

mer inien- siv mate, der forskerne baserer resul- tatene p& kontroll gjennom hele pro- sessen. Det poengteres likevel at for- skjeilige framgangsmBter ved de for- skjellige M ~ n g s s t e d e n e har vært veldig viktig for resuitatene man i dag har kommet fram til.

Fremdeles vet man alt for l i

om

hvordan kveiten lever og gyter i viH tilstand, men p& trocs av deite har kveiteforskningen kommet langt. Ref- stie og Holmetjord

ser

viktigheten i atmanll&haroverlevingpaallety- per f&, noe

som

vil lette forskningen videre,

uten

at alle problemer demied

er

W. Terje Refstie sammenligner situasjonen med framgangen i jordbru- ket, der man fremdeles har problemer etter B ha forsket i flere hundre

Br.

hold til ijorht. Terje Refstie kan opp lyse

om

at de

d

har ovetieving ph alle oortyper, og p4 noen har de

*-

re avedeving enn pA andre. Dette beiyr at de kan begynne B sammen- lgne og forbedre f6rtypene. Retningen for videre forslaiing er med andre ord klarere. og de to forskerne mener nB at de ved Akvaforsk er inne p& blink- skiven. med god fart mot selve Min- ken.

ned i kveitekarene, tikaties Ogsa al- ger

m

^di& dyrene skal spise p&, fr~despisesavkveiteyngeh.Det

er

med andre ord

myesom skal

klaffe i de aller ferste fasene.

Kontrail

er

viktig

bar Wmefjord understreker og& vik- tigheten av B bruke

snd

kar i kveite- oppdrettet. i stedet for

store

enheter:

-For

en

forslcningsstasjon

som

v&

er det heit madvendig B drive med smB enheter for B kunne gjere videre forskning. vi er avhengig av B ha

A k v a o r r k p B S u n m a r m . v t r c r avdeiinger tilherenda NLVF som tordter

pd dmkultur.

Dyrking

av

f&

Avdelingen for fordyrking er ikke stor, - - men rommer likevel millionvis av s d

organismer som skal bli kveitefrade.

SINTEF dyrker foret, som blir prmd ui av Akvaforsk. Forcøk har vist at det oppnBs best resultater ved

A

bru- ke sm8 dyr som hjuldyr fnrst. for sd

d

g& over til den stnrre typen Artemia i andre del av startft3ringen. Disse byttedyrene mangler en del av de næringsstoffer som kveitelarvene tren- ger, & de mB fB en fsrtilsetning fm

de

Mir brukt som kveitefede. En viktig dei av dette faret besar av tran og gjær,

som er

ypperlig for Wien. Et- ter at smBdyrene er oppfbret, Mir de IQ8n gradvis ned til den temperaturen

som

er i klimarommet der Wielarve ne befinner seg, en temperatur pA ca. 4 grader, fm de blir ti l kveitef&.

I tillegg til at man slipper næringsdyr

394

F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987

giskets Gang

Fiskesjukdom blir eige studium i Bergen

Universitetet i Bergen planlegg 6 sette i gang eit eige studium i fiskehelse og fiskesjukdom fr&

1989. Studiet Mir einesuande i

sitt

sl- i heile verda, og bak- grunnen for initiativet er den skræmande auken i sjukdom p& oppdrettsfisk dei siste Ara.

Men

^skal studiet kome i gang riter planen ber universitetet

fB

ekonomisk stuite fr& naeringa.

Tanken bak studietilbodet er å satse

p& forebyggande helse- og miljear-

beid ettersom det har vist seg svært vanskeieg å bruke medisinar n& fis- ken allereie er b l i sjuk. Det viser seg og& at det er behov for å kartlegge smittevegar og smittekjelder i m i l w ,

-

slik at smitterisikoen bnr Husert.

som

skal gjennomfrare e l slikt arbeid m4 ha ein di kjemisklbiologisk bak- grunn med særleg innsikt i det marine milimt, heiter det i rapporten som pei- kar p& at slik kunnskap nettopp fins ved Universitetet og forskingsrniljeet ellers i Bergen.

ikkje medisin

Kandidatane frå studiet skiller seg fri3 vanlege veterinærar ved at faget ikkje Mir SA direkte retta mot fisk

som

alle- reie er sjuk. Såleis vil dei i farste omgang ikkje få b e til A skrive ut reseptar. I spesielle tilfelle kan det like- vel kome på tale at kandidatar frå studiet fAr tilbod om å ta godkjennings- prwre ved Veterinærhqskulen.

Skeptisk veterinærdirektei

Etter at planane om det nye tilbodet vart kjent har veterinærdirekter Olav Sandvik uttalt at han er noko skeptisk til b sette i gang eit slikt studium.

Han tar forbehold om at han ikkje kjenner planane i detalj, men er like- vel i tvil om det er rett bruk av ressur- sar A satse på et utdanningstilbod som er .SA pass likt veterinærstudet.

Universitersdirekkw Magne Lerheim ved Universitetet i Bergen tilbakeviser desse phtandane.

-Eg vil presisere at dette studiet ikkje Mir ei parallell utdanning til veterinær- studiet. Og det er ikkje siesing med ressursar å utnytte den breie kompet-

ansen

som forskingsmiljmt i Bergen

- v i b i k i M a ~ - w

voms Y

h

--

W M W dr-

m%

-

larheim vcd UnhmlwI i B e r ' . har innan akvakultur og innan dei grunnleggande faga som sjukdomslæ- ra baserer seg

M.

^Eg vel å tni at utsegnene veterinærdirektmen bygger p i ei misiyding, seier Magne Lerheim.

Stoitbehov

I innsiillinga blir det antyda at det i heile landet vil vere behov for omlag 100 ekspertar i helse og sjukdom in- nan akvakultur. Det er d& rekna med at ein kandidat kan betjene 15 an- legg. Behwet vil mest sannsynleg auke i takt med veksten i næringa.

Med ein forventa vekst pA 30 prosent vil det kvart &r bli behov for 30 nye stillingar kvart Ar. Det blir dA tatt for- behold om geografiske ulikskapar, samt at enkelte anlegg vel A tilsette eigne biologar.

Planene for studiet er

d

pass ferske at dei enno ikkje er breidt drefta in- nan næringa, men oppdrettarar

som

universitetet har vore i kontakt med er svaert positive.

-Responsen har vore eintyaw og er entuciatisk, seier universitetsdirektw Magne Lertieim som h@r p& dono- misk smte.

S l i k statte kan vere avgjerande for

n&

M i t kan kome i

gang,

seier

HovudPeg

Det blir foreslati at studiet skal f m fram til cand. xientgraden., og at det Mir 10 studentar kvart

b.

W i e t bar i honidsak felge et normalt stodieo- opplegg i biologi, men skai vere næ- ringsretta. Det Wir stilt krav om ei definert kompetanse innanfor eit bredt spekter av fagfelt, til dwnes mikrobio- logi, lisk+immundogi. parasitdogi

patologiiistopatobgi og farmakolo- gi. Det matematisk-naturvibkapiege fakultetet har nyleg vedtatt ei studie- retning for generell utdanning i akva- kuitur innanfor biologi hovudfag. Delte er og& ei næringsretta utdanning, og det bnr vurderast om ikkje desse to studieretningane kan gå inn i et nytt hovudfag i akvakultur. I dette hovudfaget kan a W studentar enten velge d spesialisere seg innan ei generell studieretning, eller eventuelt innan helse og sjukdom, heiter det i innstillinga som no skal drdtast farst av fakultetet og deretter av kollegiet ved Universitetet i Bergen.

P$. Svein Aam

F.G. nr. 14/15. uke 32. 1987

395

Overproduksjonsspekelset -

en _realitet i 1 9 2 ?

Havbruk, en av Norges mest lovende næringer, med et nærmest uendelig vekstpotensiale. God Imrnnsomhet og vekstevne gjennom en Arrekke, godt beskyttet og uforurenset kystfarvann kombinert med et avansert maritimt og vannteknologisk forskningsmilja, bidro til at nye anlegg ble etablert langs hele kysten. 29. april 1985, Havbruksfondet stiftes, og fremtidsutsiktene synes

B

være bare rosenrade for denne næringen, som kalkulerte med en total- produksjon på ca. 90.000 tonn laks og arret innen 1990.

Omsetningsproblemer.

Virkeligheten kan imidlertid komme til å vise seg fra en langt mer brutal og dyster side. Mye tyder på at en rekke oppdrettere for tiden er i ferd med å oppleve en aldri så liten blå- mandag. Prognosene, som siktet inn mot en totalproduksjon rundt 90.000 tonn i 1990, synes altfor lave, og neste høst antydes det tall i steirrelses- orden 120.000 tonn slakteferdig laks.

Flere anlegg gikk med underskudd i fjor, og mye tyder på at regnskapene for 1987 kommer til å fremvise enda merkere tall. For A ta igjen det tapte

&er oppdretterne antallet utsatt smolt kraftig, og omsetningsproblemer er knapt til A unngå. Norge er langt fra det eneste landet som har fått oynene

opp for denne næringa. Konkurransen på det internasjonale markedet blir stadig hardere. - V i regner Irland.

Skottland og Canada som våre arges- te konkurrenter på oppdrettssiden.

mens laksefisket på vestkysten av USA forsyner en stor del av det amen- kanske markedet, forteller Harald Skaar ved Skaarfish i Florø, og leg- ger til at han foreløpig ikke har regis- trert nevneverdig konkurranse fra *<det nye oppdrettslandet., Chile.

Store mengder.

Hardere konkurranse farer normalt til lavere priser, og færre kroner pr. kilo produsert fisk. betyr igjen at mengde- ne må skes. Dermed befinner opp-

dretterne seg i en konfliktiyit og vans- kelig situasjon, mens oppkjeperne gnir seg i hendene over starre meng- der og lavere priser. Det har helt opplagt vært selgers marked i Ar. Til neste år tyder imidlertid alt på at sit- uasjonen blir snudd på hodet, med oppdrettere som kjemper for 4 fA solgt fisken sin. - Lakseprisene har variert voldsomt i det siste. For øye- blikket er de på vei nedover, ettersom tilførselen øker, sier Skaar, som ser på økte mengder av laks som posi- tivt. Dette vil føre til bedre regelmes- sighet og stabilitet i leveransene, noe kundene våre nærmest forlanger. For tiden går to tredjedeler av bedriftens eksport til det europeiske markedet, mens amenkanerne tar seg av resten, fortsetter Skaar, som regner med å trappe opp eksporten til Japan i Ispet av september.

Ukvalifisert personell.

Stadig nyetableringer og utvidelser av virksomhetene innen oppdrettsnærin- gen, har fart til mangel p$ kvalifiserte folk. Mengden av utdannet personell

396

F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987

s i h e t s Gang

som rekrutteres til næringen star

pa

ingen m&e i stil med behovet som skapes gjennom den voldsomme sat- singen, -og mange virksomheter &r demmd uten den ripidvendikje eksperti-

-

-A

se. Dette gjelder ~eterin~htdannete,

&vel som folk som

kan

hhdtere

A

8koriMni.

Nye og truende sykdommer i opp- drettsanlegg~ har og& i stor grad skapt problemer og fonrilelse for man- ge oppdrettere. Hitra-syken har vært den desidert

mest

omfattende og skiemmende, men Mde BKD, IPN og fumukulose gjer sitt til at mange im nærinaen a&r en usikker frem- tid i mote. bet paradoksale er imid-

I

lertid at d i i sykdommene i qeblik- ket

synes

& være den eneste effektive bremse som kan bidra til å holde for- ventet overproduksjon av laks og

ar-

ret nede.

Bil mark-

Betyr dette at vi i dag beveger

oss mot

^en situasjon der næringens over- produksjon av laks og m t her i lan- det p& l i sikt vil vise seg & bli den starste ttuselen mot sin egen eksi- stens?

-Jeg tror ikke

man

skal være for rask med & male fanden veggen.

sier

disponent Gunnar Iversen ved Hallvar Lemy N S i Bergen. Dersom vi makler & l i i i forkant, skape etter- spwsel og nye markeder, samt videre- uivikie allerede eksisterende marke- der, har jeg sior tro p& fremtiden. En jevn produksjoncekning p& 15-20 pro-

sent

Brlig g&r bra. nærmer vi

oss

40 prosent kan det nok Mi verre. En ting er imidlertid sikkert. Vi m i lære oss

& produsere mer markedsorientert. ⁱ tr&d med markedets ensker og be- hov. Klarer vi samtidig & finne et pris- niv6 som samsvarer med etterspørse- len, i tillegg til bedre stabilitet i produk- sjonen, ser jeg ingen grunn til h snak- ke om noe sammenbrudd, mener dis- ponent Iversen, men understreker at det må jobbes hardt i tiden fremover.

Havbruksfondets fonn81

Havbruksfondets formbl; gjennom inn- sats av kapital og faglig kompetanse

& skape, utvikle og styrke lennsomme bedrifter innen havbruk, kan dermed synes å ha endret seg noe i Inrpet av de siste par &rene. -Vi kom med p& et tidspunkt da det mildest talt var l i aednieliin priser for & f& inn- gangsbillett til selskaper i denne næ- ringen, sier prosjektleder Andreas

Osmundsvaag i Havbtuksfa. .-d NS.

En stadig ekspanderende næring tren- ger tid til & stabiliire seg og foreta nrakteme vurderinger av egen virksom het Dette htrrdrer-oss imidlertid ikke fra & g l inn i bedrifter og prosjekter

som

synes fornuftige og levedyktige i et konkurranseutsatt marked, men vi er generelt forsiktige

-I dag er det ikke tilstrekkel'g & f&

fisken frem til slakting. Man mil ha m&l for det som skal skje videre. Vi anser det som en fordel & integrere egen smoltproduksjon ved et maffisk-

Ned 120000 tonn daldobdig kk nss t e ~ , ~ e k a p m u m ~ ne sammen til fornuftige,

a b k k d e

enheter, forteller OsmOsmwidsvaag,

sam-

tidig

som

han understreker viktghete- ne av & tilpasse seg markedet. Vi m& sikre seg et jevnt opptak av fisk hele &et, og være i stand til & levere dr

som

helst og hvor som helst. Det betyr for eksempel av vi m& kunne slakte og levere fisk

W

i romjulen og Weuken.

Gleaa. - w . oc-

-

hvis n-& i tillem kan f&

--

kontroll over salgsleddet, jo bedre er

m Stein

Langeland.

det. Vi pmer kort sagt å sy bedrifte-

Mer effektivt med to-skrogsbåter

En rapport fra Farteyseksjonen ved M e n stme dekksareal, bedre stabili- Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt tet og smb rulleutslag.

(FTFI) i Trondheim, konkluderer med En reduksjon av rullebevegelsene at det kan bli mer effektivt fiske med p i 10-40 prosent i forhold til konven- to-skrogsbåter. Ulike katamaranlesnin- sjonelle fartqer, gjer det mulig h dri- ger har vært vurdert som alternativ ve fiske under forhold som ellers til dagens konvensjonelle fiskefartoy- umuliggjer arbeid på dekk. Dette be- er, og et fartey med et stort og et tyr i praksis flere effektive arbeidsdcign lite skrog synes & være det mest inte- for farteyet.

resante prosjektet, melder FTFI- Manmrering og retningsstabilitet er

inform. blant de tingene som bnr studeres

I prinsippet er det et utriggerfartey nærmere, og slamming mellom dekke- med en utrigger og denne b&ten har ne kan ogcd vise seg å bli et pro- flere fordeler. I motsetning til en van-

Mem.

Slipp- og dokksettingsproblema- lig katamaran, krever denne kun en tikken bnr

og&

avklares nærmere, motor. Byggekostnadene blir lavere heter det i FTFI-rapporten.

enn for en katamaran, og sammen- SEL

lignet med et konvensjondt fartq Mr

F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987

39.7

gjennom F~L-,---- -

^r-a

't

Ønsker du

H

gjere en aktiv innsats for bedre forholdene for folk i et utviklingsland, og sam- tidig få en enestaende mulighet til lære om andre land og kulturer?

Da kan Fredskorpset være noe for deg.

Fredskorpset rekrutterer fagfolk på 2-års kontrakt til Kenya, Zambia. Tanzania, Botswana.

Mosambik. Nicaragua og Costa Rica.

De fleste fredskorpsdeltakere arbeider på lands- bygda i tiltak som kommer kvinner, barnlungdom, funksjonshemmede og flyktninger til gode. Evne til samarbeid med lokalbefolkningen og for- ståelse av deres kultur er en forutsetning for at arbeidet skal lykkes. Mange av plasseringene passer best for enslige eller ektepar uten barn.

Det er for tiden spesielt behov for:

Fiskerifagfolk til Tanzania

Arbeidet er knytt2 til den praktisk rettede kurs- virksomhet for lokale vrkesutavere innen for- edling, markedsføring, distribusjon, teknologi, redskapsbehandling m.v. (kyst-og innlandsfiske).

Vi krever:

Minimum alder 22 år, ingen øvre aldersgrense.

Fullfert yrkesutdanning og minst 2 års relevant arbeidserfaring.

Kunnskaper i engelsk.

Tilpasningsevne til enkle leveforhold.

Godkjent helseattest.

Vi tilbyr:

Månedslønn etter likelennsprinsippet med sikte på å holde en nøktern, men økonomisk tilfreds- stillende levestandard.

Fri bolig.

Ca. 10 ukers forberedelseskurs før utreise.

5 ukers ferie pr. kontraktsår.

2 krevende, interessanteog lærerike år.

Vi hører gjerne fra deg dersom du vil ha flere opplysninger.

Bruk kupongen nedenfor eller ring oss.

telefon (02) 31 45 19.

Sendes:

Departementet NORAD. Fredskorpskontoret.

for utviklingshjelp DUH Postboks 8142 Dep..

NORAD 0033 Oslo 1

Navn: ...

Yrke: ... Alder: ...

Adresse: ...

Poststed: ...

Telefon: ... Sivilstatus: ...

Oppdrettere finansierer i dollar.

-

For & sikre seg mot store kursming- ninger, har mange fiskeoppdrettere valgt & finansiere driften i dollar. Det- te sier banksjefen i K r d i a s s e n ⁱ Mdley, Kirstel Grotle. -Samtlige vi har vært i kontakt med har fulgt v&e rAd og finansiert pi3 denne maten, og

i ettertid har det vist seg at oppdrette- re som har tatt denne forholdsrege- len, jevnt over har klart seg bedre enn kolleger som har valgt & finansie- re i norske kroner.

Ved ta opp lim i dollar, slipper man unna med en rente p4 mellom 7 og 8 prosent, mot bortimot det dob- beite ved & benytte seg av norske kroner. N&r kursen pi3 dollar synker, vil inntektene falgelig bli lavere. Det samme skjer imidlertid med avdragene p& Ihene, slik at det hele gAr &in omtrent opp i opp. Samme forhold fAr

NI dersom dollarkursen stykes. ^{- -}

m ,,yere inntekter og dyrere l&n. Der-

med unnglr man Mde 4wye topper- og *dype daler-, samtidig som låne- betingelsene a W er langt gunstigere.

SEL

r lån og Myve

Bekkjarvik 7

K. Halstensen N S , Bekkjanfik, f&r I w e til

ti

etablere landbasert anlegg for klekking av rogn, og en produksjon av inntil 1000000 yngel av torsk, kveite og pigg- var. Han f&r ogs& tillatelse til &

holde ndvendig stamfisk for denne produksjonen, i tillegg til sitt sjoanlegg for oppdrett av matfisk av torsk med et opp- drettsvolum p& 1000 m3.

Abelvær

Nord-Tmdelag Fylkeslag av Norske Fiskeoppdretteres Fw- ening viiormod Haugan, Abeb vær, far tildelt konsesjon for opp- drett av stamfisk av laks, srret og regnbuearret, med 8000 m3 mærvolum, reg. nr. NTInr. 17.

Slikkm du gjm ditt livs investering og hmdeles sove godt om natten

Nib du skai 'm ditt livs starste investering, %l du satse pil den leverandaren som er med

-

fullt

Til* av anlegg

til

naturgitte

betingeiser.

Smolt og yngelleveranser

slik

at

pro-

duksjonen kan seties

raskt

i gang.

-

-

i er totaileveranderer av settew-

senter.

oss eller send inn kupongen i dag, og

u

kan bli eier av et oppdrettsanlegg

9

som ikke tar fra deg nattesmen.

KVALVIK AS

-

8038 T - -

- ^tlf. 071 90419

VI ER

MED HELE

VEIEN

O Forpros'ekt, fremdriftsplan, kalkyler

og

pl

ad

egging av anlegget.

O Totalleverauser

til

sjs- og landinstal- lasjoner.

Bedrifter i Kvaivik-gnippen:

Kvalnor

as

Kvaivik Industrier a-s Straumplast Sula Settefisk O Alt i utstyr. Datastyrte foriqsadegg,

mærer, kar, ddhk-samlem, Mva, neter osv.

O Finnnnierhgslasninger.

O

Økonomiske analyser.

drifts- og

lik- viditetsbudsiett m.m.

O ~ & n & konsulenibistand i alt fra skattespersmal til sykdomsbekjem- pelse.

mskets Gang

'

Oppdrett i Sogndalnaorden;

Akvakulturanlegg i DH-regi

Dmye to km. utenfor Sogndal sentrum, i retning Leikanger, finner

vi

Sogn og Fjordane Distriktshegskules akvakulturanlegg,

Skje-

ret Hovedtanken bak

anlegget,

som var nytt i fjor vh, er

&

gi studentene ved skolens akvakulturlinje muligheter til praktisk erfa

ring,

men forskning innghr ogsi

som

en viktig del av virksom- heten.

-

P& litt sikt

h m

vi at driften skal kunne

g&

med over-

skudd.

forteller driftsstyrer Vidar

h e n , som reaner

med & ha

=i=

met

klar for slakting tii

hssten. -

Meningen er at studentene skai ta del i alt som skjer her ute

p&

Skjs ret, for

p&

den m&en A skaffe seg den mdvendiige innfdng og erfaring fra et oppdreitsanlegg. Det bm være s8passstoftforAhanoeAvisesiu- dentene. mener Asen,

som

har to

.- sivilarbeidere og> - ~ j n g ~ :

- -I

i ^{Hent til} A hjelpe seg med den daglige driften. samtlige tidligere elever ved skolen. Han presiserer imidlertid at arbeidet foregAr 100 %

som

tem- mrk, uten noen f o m r for asjefing=.

I tillegg veksler Peter Hovgaard og Helge Hustveit. begge med arnanuen- sis-utdannelse, mellom fomkningar- beid ved akvakulturstasjonen, og fore lesninger pA DH-skolen.

Gode erfaringer

Ettersom anlegget l i r &pass langt inne i en fjordarm. har man gode muligheter til A Morske fordeler og ulemper ved A plassere ei oppdretts- anlegg

d

langt fra kysien.

-

Vi har

svm

^g_ode erfaringer @ - l a . FF- holdene for vekst og milja er helt far- steklasses, med vannternperakirer som I i i r stabilt mellom 6 og 8 gra- der gjennom vint&Wei, og med brakkvann i de merste lag om somme- ren. Vinterstid har vannet hill salthd- dighet, mens brakkvannslaget

om

sommeren holder en tykkelse

p&

4-5 meter. Ah iycler p& at WTBtm,

som

vokser fort bade sommer og vinter,

b,-

-

_.*. ^{* - - ? - k}

.=---a&&.

. - - -h-

.

^{. d a ?} -^... '^{. - .} c^. .. ^-

.

^{. -} _{- .}

q

_. ^{. , .}

,--=J,

^- ;.-,

^--

^, _., ^---.. - . - G -

..

^(L

. . -

.

^.

400

^F.G. nr. 14115. uke 32, 1987

trives utmerket, forteller

h,

som p& li sikl kan regne med A fa sel- skap av Vestlandsforskning her ute p& SIQeret. Dette vil fore til et strarre mi@, noe som jeg betrakter som udelt positivt for forskningsvirksom- heten her uten.

Ferst i landet

Distriktshcgskolen i Sogndal var blant

-

- de fmrste i landet

som

lanserte ut- danningstilbud i akvakultur. og ved siden av DH i Bode, er dette landets eneste anlegg i regi av

en

diitrikisheg- skole.

-

All utvikling som skjer her blir nraye registrert og fulgt opp. med sjek- king av miljdomdd for A finne Sam- menhenger, forteller amanuensis Pe- ter Hovgaard. Blant annet har vi tre adskilte kar med l a k s e m nede i oppdretbhallen, og planen er at vi skal sammenligne fisk fra Mowi-laks og Sunndalsera, mot vilifisk fra h y e l - va. Man regner med at bedre avl gjennomgeneraspner-tiar fwt-til en bedre fisk. sier Hwgaard, som har til hensikl A finne ut om dette er tilfelle.

Amnuensis Peter l+c&pard og dvilsr- a # a i ~ O v e B a r g c i t s r d m e d I k g ge ned dypvannwtillipp.

Kommersiell dyrlang av blsslgell er en stor næring i svært

mange

land.

Her hjemme er dette imidlertid fremde- les helt p& prevestadiet. - Dyrkede M&skpll har en langt bedre kvalitet enn ville. De innehokler betydelig mer k@& er st0rre. og har mindre evne til B ta opp forurensing, forteller forsk- ningsassistent

Liv

-land. en av de P her i landet

som

driver med forskning p4 Mweil. Hun legger i sitt forskningsprosjekt spesielt vekt p&

kvaliiet av, og gift i Mbkjeii, i tillegg til at hun f m en mye algeoverv&- ning. Prosjektet,

som

startet opp i juni 85, er finansiert av Norsk Teknisk

Naturvitenskapli Forsknings&, (NTNF) og er planlagt

a

holde p& frem til Brsskiitet 87/88.

Anlegget har konsesjon for b&% skall- dyr, steinbit, torsk og flatf&, i tillegg til laks og arret, men forel-

er

det mest alctudt med de to sistnewite- artene. Om ikke & lenge kan det

dessuten

&pne seg muligheter for B starte opp med steinbit, en art man allerede har skaffet seg en del eksem- plarer av.

-

Vi har en god del 700-800 gram store W. som skal slaktes en gang p4 m e n . Innen den tid regner vi imidlertid med at fis- ken har vokst seg dobbelt & stor,

h@r

b,

som satser p& at et even- tueit overskudd av driften skal kunne benyttes til videre utbygging av an- legget, samtidig som

man

hAper p4 A kunne &e forskningsvirksomheten ved anlegget.

Ikke lakselus ^'

I forbindelse med matfiskanlegget, repmsenterer lakselusa et stort pro- biem for mange.

-

Her inne i fjorden

kw vi s&ass-mp ferskvann i som- ^- merhaivibet, at denne plagen ikke har

forekommet i det hele tait. forteller ^l driftsstyreren, og er glad for A slippe

alt ekstraarbeidet

som

lakselusa med seg. Han f&r ellers at svært mye e n d er uutforsket i fjordctrek

&pass langt inne i landet

som

Sogn- dalsfjorden. Demied skulle det være nok av oppgaver A henge fingrene i, for anlegget

som

kun har vært i drift vel et Ar, men

som

ikke skal ha sin offisielle Apning far v h n 1988.

S

Stein Langeland

Sovjetisk fiskeriminister til AQUA NOR'87

Den sovjetiske fiskeriministeren Kotljar er offisiell gjest pA oppdrettmessa AQUA NOR'87, der han skal oververa opninga av messa. Kotljar, som er p& vitjing etter invitasjon frA den nors- ke fiskeriministeren, skal i tida 11. til 15. august delta i ei rekke arrange ment. Onsdag 12. august skal han i m e med norske eksporterar som er interescert i handel med Sovjet, medan han etter opninga av AQUA NOR skal vidare til Veste*. Her skal han vilje ei rekke fiskebedrifter.

og vil fA eit innblikk i produksjonen i den moderne og den tradisjonelle fis- keindustrien. Fem representantar for sovjetisk fiskeriministenum, direktorat og Agte vil Vera med i fedget.

F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987

401

l

l

m

- r

VIKING ~WHSYBTEM ⁼ 3 [AT

I m

8 ' J

. ^{' - 7 mill kr}

*Gir deg inntil I

kr. ^{500.UY3,- pr.} år i økt fortjeneste! ! ^'"L

''3 I

Figuren vlaer Arllge f6rlngautgifter med hAndfi3ring kontra fbring

I

^{med VIKING FOROMAT,} ved Arsproduksjon pti 200 tonn laks.

-The Shellfkh Association of Great Britain* har nylig holdt sin

M i

kon- feranse for attende gang, melder magasinet &h T&m. Det kom frem k r e interesante syn p& dagens sihracjon for skalklyrproduksjon og frarntidsmulgheter for næringen.

NorIle-M

Med konferansen var og& nord- mannen Ole G. Persson fra Johan J. Heiland. Han tok for seg virkninge- ne de redwerte rekefangstene i Norge har for det britiske markedet. Persson viste til akte landinger hvert i%r frem til 1986. for

sB

h oppleve en marlcert nedgang i -86 i fomdd til 1985. Resul- tatet

av

dette var at prisene akte, og

fra det britiske marke- det falt. I

denne

forbindelse ga Pers-

con

uttrykk for at han ikke helt forstod hvwfor

man

ikke hadde sett p& vannt- vannsreker som et abmativ til kaMt- vannsreker i denne situasjonen. Han bemrte ogsd

om*

rekeising. og

- ! i England

mente dette kun var akarnuftert prisok- ning*. Perssoii k u m fortelle at pro- SentsatsenforgodtattisingiNorge for tiden Is mellom 8 og 12 prosent Han sa videre at rekeindustrien i Norge var formyd med lovgivningen som EF hadde innfart p& ising i m matproduksjon. men at dette ikke var en iulktend'ig IBsning siden Sverige m Finland ikke var medlemmer av

Lackington tok for seg flere av fordele- ne med h ha skalldyr pA menyen:

De gir farge, stil og stemning til et m W . Skalldyr er populært blant an- net fordi de

er

benke, har ingen lukt man vanligvis forbinder med fisk, god smak, ildre vanskelig & spise,

kan

spises varmi eller kaldt, og i tiliegg til alt dette er skalidyr sunn mat.

EF.

^ok G. Persm avdultet foredra- F-dig aet med en owtordrina til sine norske

niedprod&&' om

2

de d t t e ta En annen foredragsholder

M.

kon- den .&e konkurransen p& det britiske feransen var Jim

k,

leder. for det markedet

mer

ahrorli. irske firmaet Leit & Co,

som

har spe- sialisert

seg

p& dyrking av muslinger.

Lett uttalte at han trockie ett-

Skalldyr aTop of

the

Popsm ien etter sica~iciyr ville ake &'lenge diett og helse stod i senbum. og at Dette var temaet for foredraget til mulighetene var enorme. Han advarte Peter Wngton fra On De&

Marke-

imidkrtid mot forurensning i ehfer og ting Seivices. Med denne titteien ville i sjmn som han mente er den stars- han understreke at mkecdcW,

som

te tnisselen for britisk og irsk skalldyr- for ikke lenge sideri var ukjent for de produksjon. Faren for matforgiftning fleste. n& var den mest etterspurte er alltid til stede, sa han.

forreiten i SmMtannias restauranter. I.M.

Bedre organisering innen rekenæringen?

Den

store rekebvemnsen p4 2 500 tonn

reker

til USA inn- av 4 norske

rek-

vil

W

innvirkning

p4 d

og si hele

rekeindustrien her

i

landet,

og vil odig fere til et

mer

stabilt n i d p& rekeprisene og bedre organisering innen

næringen.

-

^{oppiyser daglig leder Helge}

G m k m i H.R. Sea Products Als, ettavdefirehovedfimieenesomhar img81tb&gsavmmedGorten Group, Mascechusets. Dette ameri- kanskefimiaetvidereselgersBredtene tadenstorefast-foodkjedeflMdk

nalds,

som

skal

bruke rekene i en

av

fire selater de nylig har ianseri p4 marlædet

Foniten H.R. Sea Products NS, er fdgende firmaer med i

avtaien:

F W nor M, UMprawns AIS og Brdr. Aar- saeter AIS. Sistnevnte har ansvaret for 10% av leveringene, mens de andre

tre

^har ansvar for 30% hver.

Forelapcg er avtaien p& 12 mnd., men Gurrisen regner det

som

sannsynlig at avtalen vil Mi forlenget y t t e r l i , hvis den nye rekesalaten til McDo- nalds

sl&

an pA markedet Det har vaert arbeidet lenge for f& i stand avtalen.Feravtalenbleetfaldunvar Md)onaldsinteresSertiBhddeplane- ne

om

sW@p&

mest

mulig hemme- Ug for B holde konlanentene unna.

Enteorig&rogs&utp4atMd)onalds

som

imdWW Unen fast-oaod ville presserekepriseneivæmtmedstor-

~ v e d a t ~ - , o g .

demied f& problemer med forsyninger til egen produksjon. Det ligger i korte- ne at en maikjede med et haM tusen restauranter rundt omkring i verden har et stort behov for stabile fmynin-

og av betydelige mengder.

-

^Avtalen kommer til

a

implisere de aller fleste produsentene i norsk rekeindustri

-

sier Helge Gunisen.

De fire v e

som er

med i

avtaien

vil hver for seg være avhengig av underlev-.

-

^Det

er-

at man harf8tti

stand

ekspoitgruppet p& Mwii basis

-

mener Gurrisen og legger til at hvis avWm blir av langvarig karalder, ei deth8pomatnorskrekeiMkan bu otgmbt pA

en

bedre

*.

I.M.

F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987

403

giskets Gang

Villaksen skal vernes

404

F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987

Opprettelse av genbank for vil- laks,

styrket

oppsyn med [akse- fiske og overtdkingsprogram for temming fra oppdretkian- legg. Det er noen av tiltakene

som

Dirdrtomtet for Naturfor- valting msker

4

gjennomfm

for 4 wme

villaksstammen. Dl-

&tomtet har

ni

lagt fram sin

ferste

langtidsplan, og

den

dek- ker perioden 1987

-

^1990.

I denne planen Mir perspektivene for direktoratets samlede virksomhet i den kommende~rsperiodentrektopp.

l kapilteiet fiskeriforvabing g& det fram at

den

a n a d m laksefisken i

truet. Direktoratets m&etting er å

*

regulere fisket

fi

^en slik mate at

- 1

bestandene Mir forvaltet ut fra bido- ^, gisk viten, der man ser p3 populasjo- nene hver for seg.

Ombeskatning

De vikiigeste utfordringene ligger i d opprettholde de lokale stammene, deres genetiske variasjon og spesiiisi- tet. Det blir konkluded med at flere faktorer tyder p i at det i dag er en overbeskatning pA laksestammen. Vi- dere heter det at rømming av fisk fra oppdrettsanlegg kan være med på d kamuflere en faktisk nedgang i villaks- bestander. Slik rmming skaper og&

en

stor risiko for uheldig genetisk piiwrkning.

smegiier og tiltak

I tillegg til de tiltak som allerede er Fmkning og ubikling _Dimbratel for Naturforvaltning har lagt nernnt kommer wervaiking og _{utar- Av} kapittelet forskning og utvikling går langrnidspian-

beidelse av verneplan for truende det fram at det er tre phiterte inn- ~ ~ i i ~ ~ $ , " d e n - = s & ~ populasjoner. En tilpasning av ehrefis- satsomr&der i fiskeriforskningen. Det W villaks og =Mure.

ket etter fiskepopulasjonens bæreev- gjelder 8kologi og beskatning av na-

ne.

En viderebring av arbeidet med turlige bestander av innlandsfisk og

regulering av laksefisket i s j m . Ut- anadrom laksefisk. Dette programmets og d minske skadeeffektene fra opp redning av problemstillinger, og initia- m& er d bevare de naturlige bestan- drett. Et tredje viktig omriide gjeider tiv for å sikre bedre kunnskap om de ders egenart og mangfdd. Et annet forskning på effektene av vassdrags- biologiske/8kmiske/iuridiske kon- viktig forskningsfelt gjeider kulovering, reguleringer, forurensinger og andre sekvenser av laksereguleringene, og kuiturbetinget fiske og effekter av ak- naturinngrep.

utarbeidelse av en handlingsplan for vakuitu~rksomhet på n a t u r l i be- bruk av stedegen stamme til utset- stander av iaksefisk. Programmets

tingsrOnnåi. d er å styrke n a t u r l i bestander. Svein

*aen

m m -- --

TO~,--- ^{- -} !mtt?-z-r av r

m

m

^{- -} mm,

og p l ~ f til

^-

fi-.=-~pp-~--~

l

i L

P P

e

-

E

- -

-

-

e

Astrup & San Als er en ledende leverandar av metaller og plast halv- fabrikat til norsk oppdrettsindustri. Aluminium, tungmetaller, rust- frittlsyrefast stål og plast i en rekke forskjellige halvfabrikatformer og dimensjoner. Transport over hele landet.

Vi leverer også rarsystemer i ABS og WC, samt sklisikre gangbaner i aluminium. Se våre produkter på Aqua-Nor, stand nr. 356 i hall D.

Be om nærmere informasjon og brosjyrer.

Lagerferende grossist:

AQUA NOR ⁸⁷

Hall D - Stand nr. 356 + ⁴ ASTRUP

Haavard Martinsens

^&

vei 34.0978 Oslo 9

SØN A/S

Telefon (02) 10 94 50 Telex 71082 ASMET

I I

. .

I . . .: .

- 4 . . -

. 7 . ^{,-: -?} .- ':.-- ^{. : ,--- d. - .}

.- ,.

-_{. .}

.

. . .,i:

_,.

. -

.,.

^{2 . . " ;} ,. r,- ^'. .-

..

^{,i. q} -

-

: . ^{n> .}

^'.'

¹ . - -

. . . ^{.- .} .. . + .- :'. ^- -, r . , , - . , .- _{. ,} ^{- .}

>:,-

:---.

^. 7,<-y..>k- ^j-. g+-- * .

,.

^,,.-

-- >,J?& ..,eL7,-

:.z~.Llr>-

,L- ^y-i;:&-::

VEXTRA ER EDLERE

Vi snakker om strnre fhpptak. Om bedre

tilvekst. For Ve* er det eneste e b - derte vekstfkt med L T - ~ ~ L

I

Sarg for ii benytte det beste foret Råvmne bestemmer ikke bare

veksten - ^{men også ditt} 0k0-

nomiske d t a t

sishets Gang

Kjempeanlegg for fiskeoppdrett

på åpne havet

Radakta ?d Holme roin for tiden bedmidm sin smihg av japausk Iftkratiu

0 1 1 0 ~ , ~ h r ~ ~ ~ 1 g i n , d c r w g a n g P e d b i d r a g ~ N o r i k F p q f f t k n e r t F a n d o g N ~ F h h d h ' ' , id.IBamiaartikk&enfoxtdbrbanomdttbesek

i ~ ~ ~ f o r ~ i N a M e i , # L i a

Av Torolf Holme

framvik

naer sagtalle

typer fis-

keowdrett som finnes i Jamn

I

* ^{id og s/e,}

ligger det n a s b

I

Dette store instituttet ble aninnlaat

h

i 1979 med utgangspunkt i-et ul&- lingsprograrn foreslAtt av Suisan Cho

-

Fishenes Agency

som

det kalles p& engelsk. Her ble samlet til ett in-

siitMt forskninslslaboratoriet for fersk-

I

vannsfisk--, det nasjonale forsk- niriclsiaboratoriet for mrleindustrien

samordningen var A søke lese aktu- elle problekr i forbindelse med akva- kulhirene, som var i sterk fremgang.

Videre skulle instituttet ha som formål

A

bidra til 3 intensivere fiskeriproduk- sjonen innenfor 200-milssonene.

Forskningsinstiuttet bestar av kyst- stasjonen i Nansei. hvor hovedkonto- ret ligger, innlandsstasjonen for fersk- vannskulturer i Tamaki ca. 12 kilome- ter fra Nansei. og to underavdelinger.

Den ene underavdelingen ligger i Nik- ko, nærmere Tokyo. Den andre. som har perleesters som sitt viktigste om- rade, lgger i Ohmura i Mr.

Instituttet i Nansei er konsentrert om akvakulturer i saltvann. Et kjempe- messig pumpeanlegg -r for friskt

$ravann ha bunnen av en fjord langt borte. Idituttet for ferskvannkuiturer i Tamaki fAr vanntilrslene fra under- jordibke kikler

-

rent vann.

En rundtur i forskningsinstituttet i Nansei gir et oveweldende innttykk

av satsing p& menneskelige og dono- miske ressurser. De fire anleggene som blir administrert fra Nansei, har en samlet bemanning pa 90 perso- ner, derav 56 forskere. Og sammen dekker de alle arter av akvakulturer som drives i Japan.

Hqest pil listen over saltvannskul- turer som gir store inntekter star ha- machi madai, og perlerasters. Blant ferskvannskulturene kommer AI og regnbuearret høyest. Laksen star i

en

særstilling, her er hovedsaken klek- king og utsetting av yngel som etter havbeite kommer tilbake og blir fan- get ⁱ kystfarvann. Denne form for akvakultur har et stort omfang.

Instituttet i Nansei har en mengde kulturer gAende, for arter som er i oppdrett og for arter m st& p4 lis- ten for forsaksdrift. -i Tarnaki drives for tiden forsek med oppdrett av nis- sisk

stBT -

yngelen kommer fra Volga.

Kyststasjonen av det ~ s j o n a k torsk- ningsin3tihnat i Minsei, Yk.

P -

Forskerne ved instituttet i Nansei, med forskningsjef dr. Jiro T a n a k a i i spissen. redegjorde for det omfatten- de systemet med akvakulturene som en integrert og naturlig del av det som vi kaller fiskerinæringen. men japaner- ne rett og slett ~suisanæ

-

produksjon fra vann. I tillegg til de 9 nasjonale, statlige forskningsinstitusjonene er der ca. 35 regionale forskningsinstitusjo- ner, der er fiskeriskoler, m e r e fiskeri- skoler og flere steder undervisning p& universitetsnivd, foruten Tokyo Fis- keriuniversitet som skal feire sitt 100- hjubileum

om

to Ar.

Når sykdom opptrer i akvakulturene, vil organer innenfor dette systemet reagere. fra det lokaie plan kanskje til et regionatt forskningsinstitutt, i al- v o r i i e tiifeiler, til et nasjonait forsk- F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987

407