Visning av Misjonærtjenestens misjonale identitet og karakter

NORSK TIDSSKRIFT FOR~HSJON2/2003 221

Misjon<ertjenestens misjonale identitet og karakter

JAN-MARTIN BERENTSEN

La meg innledningsvis gi en kort kommentar til emnet jeg har fatt.

Adjektivet misjonal er spesielt. Det er en spraklig nyskapning bade i engelsk Cmissional) og norsk kontekst som jeg for min del har g['epet med et visst begjaor. Ordpar som diakon-diakonal, pastor-pas- toral er etablert teologisk og kirkelig sprakbruk. Begrepel misjonaor derimot har ikke noe korresponderende adjektiv. Kanskje antyder den enkle observasjonen mer enn noe vikligheten av det temaet som slar pa dagsordenen ved denne konferansen: "Misjonaoren - person og tjeneste". Kan vi bidra til a etablere begrepsparet mis- jonaor-misjonal i norsk Cog skandinavisk?) kontekst, sa har vi gjol'l et godt stykke arbeid.

1. Momenter i en situasjonsbeskrivelse

La meg starte med et nesten banalt sporsmal: Hvorfor ble ikke mis- jonaoren borte med Vestens gamle kolonialisme og imperialisme?

Svaret skal tltsta. Forhapentligvis vii det etter Iwert gi seg selv.

leg skal bl'llke tre transparenter for a minne om en sittlasjon som vi nok vetOITI,men son1 det er viklig at vi i var sammenheng hal' klan for055.¹

=

222 NORSK'J'IDSSKRJFT FOR MISJON 4/2003

Distribution of Christians in Ancient and Medieval Times

• Europe/Russia OAsia o Africa

1500 Year

1000 1200 500

- - - ,',

"

.

-

1l ^tl

^"

100

c 80

til til

c c 60

ClI 0 :;:::;=

t i l :

40 ';: E

J:

to)

20

0

For det forste en enkel fremstiUing som minner oss om det for- feilede i a tenke og tale som om kristendommen er en vestlig reli- gion (fig. 1). De forste arhundrene av kirkens historie hackle kris- tentroen en samlet utbredelse i Afrika og Asia som langt overgikk Europa (if kolonnen til venstre).' Evangeliet kom ikke til disse kon- tinentene fra vestlige, lysharede misjona::rer med tropehjelm. Den situasjonen horer en langt senere tid til, og forst etter at historien hadcle gilt bidrag til kirkens utbredelse som vi i dag betl'aktel' med adskillig ambivalente folelsel'.'

Strength (In millions) of Christian Denominations In 2000

c

l3

ro==

E

c::

o

NORSKTIDSSKRIFr FOR MISJON 4/2003 223

For det andre en fremstilling som forteller at den store kirkevek- sten i 50r ikke bare har skjedd innen "mainline chlll'ches" som vi kjenner fra Vesten (fig. 2). Den har avf0dt nye, store "uavhengige kirker"5 preget av en kontekst som er ganske annerledes enn var tradisjonelt vestlige. 5amlet sett representerer slike "independents"

allerede i dag den nest st0rste kristne grupperingen. Uansett hvor- dan vi personlig vurderer disse kirkene, er det et faktum vi ma forholde oss til.

Estimated Christian Population (in millions), 2025 and 2050

350 300 250 200 150 100 50

o

""

,

"0

-~ .2025

-

-

l

H ^;~ 1ll[lillJj

-~

,- -

I ^-

-

lXIilOCl _ M.>loo J>hI;ppNo N~rIo ZoIr"O.R. ~1NoI>I' Ruool. ChN Gonnon,

Stili.. CG<1llO

For det tredje en figur som viser oss at utover i dette arhundret vii landene med st0rst kristen befolkning stort sell befinne seg i s0r/0st, ikke i nord/vest (fig. 3). 5lik var det ikke for hundre I,r siden!

Og - NB - kirkene i 50r, enten de er "uavhengige" eller "mainline", er allerede involvert i misjon i stor grad - ikke minst i Emopa.'

A tenke kristne mennesker og kristne misjon<erer prim<ert i hvite kategorier, er med andre o"d en anakronisme, en gammeldags forestilling utgatt pa dato.' Hetyr dette noe med tanke pa vart tema?

Apenbart.

2. Problematiske forestillinger om misjon:ertjenestens iden- titet og karakter

Dagens situasjon hjelper oss til a innse hvor problematisk forestill- ingen otn og fretl1stillingen av tl1isjona:rtjenesten kunne va:re i peri- oder av det forrige iirhund,·et. La meg kort identifisere tre slike:

224 NOI{SK TIDSSKRIF'T Fon MISJON 4/200j

Misjonceren som pl'Ogmnullcttisk "ep"esentctnt for Vestens sivil- isctsjon

Ved inngangen til det fonige i'rhundret var den liberale teologi opptall av - prisverdig nok! - a nytolke kristen misjon for en ny tid.

am det ikke var misjonens fremste hensikt, sa A. Harnack,si,skulle den ikke desto mindre "... utbre sedelighet og dannelse og f0re de nyvunne br0dre inniden siviliserte veedens store krets ... denS0l11

er vokst fmm i var religion og var historie her i Europa".' Og Ernst Troeltsch fulgte 01'1': "Dagens misjon el' utbredelse av Europas og Amerikas religi0se ideverden, i nxr sammenheng med den europi'iske innflytelsessfxres utbredelse.'"

Misjonxrljenestens identitet og karakter ble med andre ord teg- net ut fra en forbl0ffende europi'isk, kulturell provinsialisme.

Misjonceren som representcmt for "den kristne verden"

Var tankegangen ovenfor fremtredende innen den liberale teologi, sa er talen pa delle punktet i stor grad knyllet til fremtredende rep- resentanter for de tradisjonelle misjonsselskapene. For Gustav War- neck, for eksempel, var det et vesentlig poeng at dersom verden skulle "kristianiseres", malle "enkeltomvendelsenes" f0rste stadium i misjonsarbeidet over alt f0res videre mot "folkekristianiseringens"

mal slik det var skjedd i Europa. oo

Det var perspektivet i Edinburgh 1910. Misjon ble forstall som

"a bringe evangeliet til hele den ikke-kristne verden"." At verden ble forstan som todelt, er tydelig til ovennal i konferansens avslut- tende budskap til kirkene. Det har to kapitier, det f0rste til "the members of the church in Christian lands", det andre til "the mem- bers of the church in non·Christian lands"."

Edinburghs optimistiske tale om verdens "kristianisering" er ikke uten videre lik "Westernization" i liberal-teologiske kategorier.

Likevel, misjonsforstaelsen er grllnnleggende geografisk fo.-stall.

Misjonxrens identitet er '10ye koplet til hans representasjon av

"den kristne verden".

Opprinnelig hadde jeg begrenset meg til disse to eksemplene.

La meg likevelta med et tredje:

NORSKTIDSSKRIFr FOR MISJON 4/2003 225

Misjonceren som "ji·alemal co-worker"

I oppgj!3ret med disse forestillingene senere i arhundrel var det en periode "in"a avskrive lalen om "misjon<erer". I steelet introduserte en begrepet "fralernal co-workers" som skulle ivarela en rekke anLiggender i inlernasjonalt, mellomkirkelig samarbeid. Hensikten var bLa. - og prisverdig nok! - a fremme selvslendigheten i kirkene i S!3r og tjene gjensidigheten mellom"gamle" og "unge" kirker.

Resultatet ble imidlerlid, sier Wilfred Cantwell Smith, at mis- jon<erer ble personer som utelukkende beveget seg mellom kirker - mellom kirker i en del av verden og kirker i en annen. I praksis gikk veien utenom et virkeLig m!3le med den religi!3se verden lun- sides kirkene."

Cantwell Smilhs anliggende pa delle punktet var eller mill skj!3nn berelliget og godt. Ogsa her sto vi overfor en noe forkj<er forestilling om misjon<ertjenestens identitet og karakler. Tjeneslen ble profilert i indre-kirkelige kalegorier mer enn i forhold til verden utenfor.

Problemet med aile tre avsporingene er eller mill skj!3nn at mis- jon<ertjenesten pa ell eller annet vis forankres i kirkens siluasjon, ikke i kirkens opphav.

3. Evangellet og kirkens misjonale identitet

Dermed er vi f!3l"! til de siste ti"renes fokus pa missio Dei som mis- siologisk n!3kkelbegrep. Vi kan ikke snakke rell om misjon<erljen- estens identitet og karakter dersom vi mangler forstklse for at kris- ten misjon er forankreti Gud selv og vel'ken i misjonoeren , i kirken eller i kirkens situasjon. Det er ikke i var sammenheng tid til a ga inn i ulike syn pa delle punktet. leg skal n!3ye meg med a nevne noen sider ved begrepet som jeg selv opplever betydningsfulle.

For det f!3rSle den grunnleggende saken al Bibelen apenbarer en sendende Gud, en Gud som sender for "a fullf!3re sin frelsesplan"

CEf 1,10). Sendelsens sentrum og h!3ydepunkt - "nar liden var inne"

CEf 1,10) - var Faderens sendelse av S!3nnen Ooh 3,16), fulgt av Faderens og S!3nnens sendelse av Anden Ooh 20,22). Slik sell har den kristne, trinilariske gudstro alhid v<ert tro pa en sendende Gud.

Men denne klassiske l<eren om missio Dei inkluderer en dimensjon til, sterkt understreket ved Det Internasjonale Misjons,·',ds m!3te i Willingen i 1952: Den treenige Guds sendelse av kirken Ooh 20,2\).

226 NQRSKTI DSSKRJ FTFOR MISJON 4/2003

Med andre ord er ikke misjon "prima:rt en aktivitet i kil'ken, men et kjennetegn ved Gud"."

Forholder det seg slik, sier DarreU L. Guder, ma det fremheves klart og tydelig at var vestlige misjonsforst:ielse og misjonspraksis

"relativiseres". Nar sendelsen er forankret hos Gud, er det ikke gill verken Vesten, 0sten, Norden eller Syden pa noe tidspllnkt ,i foreskrive de konkrete utslag av kirkens misjonale identitet en gang for aile." Noe slikt er ingen n0dvendig konsekvens av - for eksem- pel - a ville understreke evangeliets eksklusivitet. Det er snarere en form for "exclusivist thillking", for a bruke Kwesi A. Dicksons ord,

"[which] starts from the basis of one's own perspective - and ends there"." Det skal vi komme tilbake til nedenfor.

Nar kirkens misjon er forankret i Gud selv, er det samtidig sagt at del er "Guds evangelium" (Rom 1,1) som er det avgj0rende kri- terium for enhver utfoldelse av kirkens misjonale identitel. Ingen form for kristen misjon kan vinne legitimitel om den er i konflikt med "Guds evangelium". Gilr vi et skJ-ill videre her, sa betyr dette at

"evangeliet om Guds rike" (Luk 16,16) har grunnleggende betyd- ning. "Guds rike" er i evangeliene tydelig et soteriologisk begrep.

Jeslls har brakt del na:r, og han skal fullende det. Mennesker inviteres til a ga inn og fa del i det, og det skal "forkynnes i he Ie ver- den" f0r sin hlllendeise (Matt 24,14). Fra Jesus sa lil sine f0rste disi- pier "ga ... av sted og forkynn Guds rike" (Luk 9,60), har kirkens misjon hall sin identitet og karakler bundet opp til vitnesbyrdet om dette riket.

Med andre ord,,isi at kristen misjon har sin forankring i Gud, er aller f0rst a si at den har sin identilet gill i og med evangeliet.

For det andre: Det er forfeilet a spille tankene om Guds misjon og kirkens misjon lit mot hverandre. Tvert imot er det i overbevis- ningen om at misjonen til syvende og sist er Guds, at kirken forstar silt eget oppdrdgs n0dvendighet.

En Iiten spmklig observasjon frd Apostlenes gjerninger er inter- essant. Ordet ekklesia har som kjent sin rot i verbel kaleo, kalle. Et av parallell-begrepene som benyttes i Apostlenes gjerninger el- proskaleomai, a) kalle pa, tilkalle; b) kalle (noen) til (noe). Det benyttes i Apostlenes gjerninger i begge betydninger: a) Apg 2,39 :

"For l0ftet gjelder dere og deres barn og aile som er langt borte, sa mange som Herren var Gud kaller pa"; b) Apg 13,2: "Ta ut Darnabas

NORSK TIDSSKIUF'I' rOR l\lISJON4/200~ 227

og Saulus for meg, sa de kan ga til den oppgaven jeg har kalt dem til."

Det samme ordet benylles altsa for det a v<ere kalt inn til Gud, og for detil v<ere kalt til oppdrag for ham." Dermed ullrykkes sa a si kirkens kontinuerUge andedrell: Inn til Gud - ut i oppdrag; inn til Gud - ut i oppdrag. Stoppes den ene av disse bevegelsene, sa kveles kirken. Det er ikke mulig :i tenke seg en tilbedende kirke som ikke er en sendt kirke, eller en sendt kirke som ikke er en tilbedende kirke.At sendelse/misjon h0rer til kirkens vesen, skal vi ikke her bruke mer tid pa a underbygge. Det ligger i kirkens apos- 10Usitet.

Derimot skal vi, for det tredje, komme tilbake lil det punktet vi nevnte ovenfor: tanken om at missio Dei relativiserer enhver prak- lisk utfoldelse av kirkens misjonale identitet. Nar Guder bruker dette ullrykket ("relativiserer"), synes han a ha pa hjerlet det samme som David Bosch gir uttrykk for gjennom talen om para- digmeskifter i misjonsteologien. Verken for Guder eller Bosch er det imidlertid lale om en relalivisme som gj0r evangeliet ugjenkjennelig. Den relativisering Guder taler om, gjelder sendelsens konkrete utforming; og for Bosch ma ethvert para- digmeskifte b<ere videre det grunnleggende elementet som viser at det dreier seg om ulike paradigmer av en felles rot: "... any para- digm shift can only be carried out on the basis of the gospel, never, however, against the gospel. .. Clu'istians take seriously the episte- mological priority of their classical text, the Scriptures.""

Vi star med andre ord overfor en spenning mellom det kon- stante og det konlingente i kirkens misjon; me110m "den r0de tra- den" i kirkens misjon gjennom tklene, og misjonens konkrete utf0relse som alltid viI b<ere preg av omstendighetenes til- feldigheter.

I var sammenheng reiser dette el s<erdeles viktig sp0rsmal:

H0rer misjon<ertjenesten hjemme i det konslante og n0dvendige, eller l10rer den hjemme i det kontingente og dispensible? La meg svare med en gang:

A

Bade Bosch og Guder er, som mange andre, opptalt avilvise den dynamiske spenningen meUom to typer tjenester som utviklel seg i NT og i urki"ken: "... the settled ministry of bishops (0" elders)

228 NORSK TIDSSKIUVr FOR MISJON 4/2003

and deacons, and the mobile minisu'y of aposlles, prophels, and evangelisls."" I denne sammenhengen er Johannes Aagaards omdiskulerle "7 leser om mission" fra I980·tallel inleressante. Han er opplall av den samme spenningen og ulvikler lanken om "del doble aposlolalel" - del pelrinske "s0yle·aposlolalel" med ansvar for elablerle menigheler, og del paulinske "vandre-aposlolalel"

som baTer evangeliel videre og grunnlegger nye menigheler".

Aagaards hensikl er ikke a skille de 10 fra hverandre, men a henlede oppmerksomhelen pa "vandre-aposlolalel", "Del er n0dvendig", sier han, "for i kirken i dag er del paulinske aposlolalel nrermesl oversell".Vi er i en situasjon "hvor s0yle-apostolatel har seirel over- aU",1.

Kanskje gar Aagaard Iikevel for langl i " utmeisle de to aposto- lalene hver for seg. Studier har vist bade al apostelbegrepet i den f0rsle tiden kunne brukes relativl omfaltende, og at det har vrert adskillig overlapping mellom de to grunntypene." Del er ogsa konkrete enkehheler i hans fremslilling som jeg ser det umulig a forsvare, for eksempel at misjonrertjenesten ma vrere "et Iivslangt arbeid"^Iog at Inlsjon~ren mav~re ansalt av "et misjonsselskap"2J, Aagaards underslrekning av del han kaller "vandre-apostolatet" i kirkens f0rste tid, er imidlertid berettiget og pa Iinje med I30schs tale om "the mobile ministry".

Dermed vender jeg tilbake til sp0rsmalet ovenfor: H0rer mis- jonrertjesten hjemme i del konstante og n0dvendige i kirkens Iiv, eller i del kontingente og dispensible? Jeg sva,·te at det ma vrere galt

" operere med el enten - eller. Med det mener jeg f0lgende: Skal kirkens Iiv i praksis vrere pa Iinje med dens aposloliske sendelse, ma

"den mobile tjenesten" som stadig bringer evangeliet videre, vrere i funksjon - i en eller annen form. I den forsland et' misjonrertjenesten konslant. Kirkens identitet er misjonal. Men hvordan tjeneslen i praksis skal ulformes, det kan ikke foreskrives en gang for aile. Det vil og ma vrere avhengig av en rekke hisloriske og andre oms- lendigheler og h0rer derfor til det kontingente i kirkens Iiv.

4. Misjona:rtjenesten: identitet og karakter

L~ meg na fors0ke a lrekke konsekvensene av det som er sagl ved hjelp av tre underpunkler.

NORSKTIDSSKIUl'T I:OR MISJON 4/2003 229

Evcmgeliets identitet - misjollcertjenestens identitet

Er det slik at kirkens misjonale identitet har sin fOl"'dnkring i Gud, og verken i kirkens omstendigheter eller i misjonxrens person, sa er det sagt at sp0rsmalet om misjonxrtjenestens identitet gnllUl- Ieggende sell ikke er et sp0rsmal for eksempel om misjonxrenes utdannelse og kompetanse.]eg tfOr vi her, i aile fall i norsk,luther- sk sammenheng, har noen "svin pa skogen". Enkelte misjonxrer med annen faglig bakgrunn enn teologien og annen yrkeskom- petanse enn misjonspresten, har klagd over en f01eJse av a vxre klassifisert som et B-Iag. A-Iaget er teologene, de med "Ordets embete". Det er de viktigste. B-Iaget er aile de andre, de som ikke er fullt sa viktige.

Det kan vxre adskillige grunner til at et slikt inntrykk er skapt uten at vi her kan ga inn pa det, men prinsipielt riktig er en slik k1assifisering neppe. Misjonxrtjenestens identitet ligger ikke i den personen misjon:eren selv er, men i den personen hun vitner am.

Det ligger allerede i apostelbegrepet at apostelens autoritet ikke ligger i aposteJen seJv, men i den personen apostelen er utsending for.²⁴

Sagt pa en annen mate: Evangeliets identitet er misjonxrtjen- estens identitet. Og evangeliet skal if01ge NT bevitnes pa mang- foldig vis.Vitnesbyrdet er ikke bare en muntlig sak, men en sak som skal uttrykkes i ord og gjerning. Oppdraget er bolistisk." Det innebxrer at ulik menneskelig og faglig kompetanse har sin plass i denne sammenhengen, avhengig av de historiske, kulturelle og sosiale omstendigheter tjenesten leves uti.

Oppctl'agets karakter - misjoncel·tjellestens karakter

Den avgj0rende indikatoren pa misjonxrtjenestens identitet ligger altsa ikke i misjonxrens kompetanse, men i den sammenhengen denne kompetansen stilles til radighet. Dermed sier vi ogsa at mis- jonsoppdragets karakter er avgj0rende for misjonxrtjenestens karakter. Hva mener jeg med det?

]eg mener at misjonxrtjenestens karakter skal avspeile "the mobile ministry" - det "vandre-apostolatet" - vi fimler i NT, den tjen- esten som har sin primxre oppgave i a bringe evangeliet videre ut over de allerede eksisterende menighetenes rom og grenser. Paulus uttrykker delle pil en pregnant m,ite med tanke pil sin egen tjen-

230 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 4/2003

= --

este: ")eg har alltid satt min ;ere i a forkynne evangeliet der Kristi navn ikke er kjent. .. " (Rom 15,20).

"Der !(j'isti navn ikke er kjent." Hva skulle det inneh;ere i var tid?

Vi skal neppe tolke Paulus utelukkende i geogratiske kategorier.

Slike kategorier er vesentlige nok, ogsa i dag, men sp0r vi hvor de mennesker er som ikke kjenner !(j-islus, sa har svaret med mye mer enn geografi a bestille.)eg tror heller ikke vi skal to Ike ham dit hen at enhver misjon;er sa a si ma st,' i en "pionersituasjon" slik vi kjenner den fra tidligere tider. Det trengs en st01Te romslighet i fOfst{lelsen av saken enn som sa.

)eg tror imidlertid ordet sier noe vesentlig i retning av at det ikke er likegyldig hvordan kirker og organisasjoner disponerer det de kaller "misjon;erer". Det er ikke likegyldig hva misjon;erer tenkes brukt til av sine oppdragsgivere. Piett eller annet vis skal de, med sin ulike og mangfoldige kompetanse, disponeres under den horisonten at evangeliet stadig skal videre "der Kristi navn ikke er kjent". Et misjonsselskap, en kirkes misjonsavdeling, kan ikke n0ye seg med a operere som en uprofilert, mellomkirkelig arbeidsformidlingssentral."

"... hvo.. def e.. bnJdtlfilllle fo .. clem begge"

For det tredje og endelig: En asiatisk kirkeleder skal ha sagt at en misjon;er best er a sammenlikne med en tigger som vet a forte lie en annen tigger "hvor det er br0d a finne for dem begge". Det er et vist og dypt evangelisk ord om misjon;ertjenestens karakter. S;erlig er det tankevekkende for oss som representerer misjon og mis- jon;erer fra den materielt rike del av verden. Vi har sa uendelig mye a tilby av aile slags "produkter", og mange menneskcr har gjennom de siste generasjonene, mer eller mindre berettiget, fatt et i.l1ntrykk av at kristendom er ett av disse - "made in the West".

Men evangeliet er ikke vart "produkt"; det er ikke Vestens "pro- dukt"; det er ikke kirkens "produkt" _Evangeliet et- ikke noe vi tilbyr andre fordi andre trenger det. Evangeliet et- Guds "br0d" for oss aile. Det betyr at vi kan sende og v;ere misjon;erer for dette evan- gelium bare i den g.-ad vi selv lever av det - barei den grad vi stadig er evangelister for oss selv.²⁷

NORSKTIDSSKRIFT FOR MISJON 4/2003 231

Avslutning

Misjon;ertjenesten kan med andre ord bare lcves ul i d)'1' og hand- gri1'elig solidaritel med den verden og de mennesker kirken er sendt til. Annerlcdes kan det ikke v;ere dersom del er rett, som jeg hal' understreket, at kristen misjon hal' sin identitel i og med evan- gelie!.

La det v;ere min kol"te og sammenfattende konklllsjon, Kanskje er delle hemmeligheten bak kirkens voldsomme veksl blant ver- dens mat'erielt faltige, mens det et' annerledes hos oss, hvor vi re1'- resenterer ham som ikke hackle noe han kllnne "hvile sitt hode 1'a"

(Matt 8,20) - samtidig som vi eier all verden?

Noter

Artikkelen er opprinnelig holdt som foredrag under konferanscn RMisjon;eren - person og tjeneslCR, liselund Kursllscentcr, Siagelsc, 3-5 oktober 2003. Kon·

fe~lI1senble arrangert a\' Nordisk 0kumcI1sisk R:"td og Nordisk Institult for Mis- jonsforskning og Ekumenikk.

Fremstillingcllc cr laget pil basis av tabeller i Philip jenkins, The Next Chris- tendom.The Coming of Global Christianity, Oxford 2002, ss.24, 61,90. For lall·

materialets basis henvises til jenkins.

Tallene her er hentet fca David B. Barrett, World Christian Encyclopedia, Nairo- bi 1982, s.796.)cnkins mcner, inlercssant nok, at Barrens tall for:'II'500-kolon- ncn er for lavc nilI'del gjcldcr Afrika/Asia. KrislCJl(loml11cns lllbredclse dcr val' betydelig Sl0rre enn dclle gil' illlltrykk avo

jf dcn talcnde Wlclen p:"t en av Kwamc Bcdiakos b",ker: Christianily in Africa.

Thc Rcncwal ofa non-Wcstern Religion, Edinburgh 1995.

jcg er kJar over diskusjonen omkring ulIrykkel "uavhcngigc kirker", men bruk- er del her for lellvinthets skyld som oversettelse av jenkins' "indepcndents".

Til taUmalcriale her sc for eksclllpcl kapillcl "Evangelizing the North" i Philip jenkins, op.cit., ss.204·209. " ... Great Britain today pla}'s host 10 sOme 1500 missionaries from fifty nations. Many eomc from African countries, and they express disbelief at the spiritual dcsert Ihc}' cncounter in this 'green and pagan land'" (s.205).

Her kunnc vi fortsall og brukc tid p;\

a

tente pcrsoner i S0f. Oct rar vi se nxrlllere pit i en annen sallllllcnheng.

A. Harnack, neden und Aufsatze, Band II,Gicssen 1904,55.113·114.

E.Trocltsch, Gesallllllcitc Schriften, Band II,'I'iibingcn 1913, ss.796-797.

10 Til "kristianiscring", "cnkeltolllvcndclscr" og "folkekrislianiscring" hos Gustav Warneck se hans EvangeJische Missionslchre, nand III, I, GOlha 1897,5s.201-

232 NOHSKTIDSSKIUH FOR MISJON 4/2003

272 ogJan-Martin Derenlsen,'I'eologi og misjon.Trekk fra protestalltismens his- toric fram tilvan :"lrhllndre, Oslo 1990. s.161-166.

II .If temaet for konfcransens kommisjon I:"Carrying the Gospel to all the non- Christian World". C:lrrying the Gospel.World Missionary Conference 1910,Vol.

I, ikke datert, S.I.

12 History, Records, and Addresses. World Missionary Conference 1910, Vol. IX, ikke datert, ss.108-109.

13 JfW. Cantwell Smith, "Mission, dialogue, and God's will for us", International Review of Mission, Vol. 78,lIO.307, 1988, ss. 361-364. - Et tilsvarcnde anliggende gav johannes Aagaard lIttrykk for i forbindcJse med sine omdiskuterte "7 teser om mission": "In my opinion it is important that we become aware of the fact that world mission as we presently see it hardly pays attention to the world religions. The issue is evaded. The religious aspect of missionary work is the neglected aspect."J Aagaard, "The Double Apostolate (Part I)", Areopagus, Vol.l,no.I,1987,s.l8.

I~ DavidJ.Dosch,Transforming Mission. Paradigm Shifts in Theology of Mission, Maryknoll, N.Y. 1991, s.390.

IS "Mission as missio Dei neccssaril}' relativizes Wcstern understandings and prac- tices of mission. God cannot be restricted to what has been and is happening in Western cultural Christianity.... Our categories for the discllssion of mission will prove, again and ag:lin, to be too small over against the comprehensive nature of God's mission." Darrell L. Gllder,The Continuing Conversion of the Church, Grand Rapids, Mich./Cambridge, U.K. 2000, s.20.

16 Kwesi A. Dickson, Uncompleted Mission. Christianity and Exdusivism, Mary- knoll, N.V. 1991/Nairobi 2000,5.3.

17 Jf den klare hensikten med det a va:re et kalt Guds folk sam uttrykkes i I Pet 2,9.

18 Bosch, op.cit., s.187. Hans nxrmere lit forming av delle synspunktet vii kunne diskuteres. For Guders anliggender poi. dette ptlnktet se kapitlene "God's Mis- sion Is Good News" og "Mission as Witness" i Guder, op.cit., ss.28-72. Ghane- seren Kwesi A. Dickson gil' lIttrykk for samme sak i sin distinksjon ll1elJoll1 evangclicts "ekskilisivitet" (exclusiveness) og den kllltlirellc "cksklliSivisll1c"

(cxclllsivism) som ofte er kOl11l11et til sync i kirkens og misjoncns historic. Jf Dickson, op.cit., ss.3-4.

19 Bosch, op.cit., s.51.)f Guder, op.cit., ss.185-188.

lQ Aagaard, 01'. cit., s.15.lnteressant flak gjer Aagaard oppmerksom pa at han hal' hentet tanken am det doble apostolatet fra den katolske misjonstcologen Andre Seumois. Op. cit., s.18, note I.

11 Op.cit.,s.IS. Et iflteressant spersmal som bel' lInders0kcs n<ermere, er am cmbelsdiskusjonen i kjelvannet av BEM-dokllmentet hal' bidratt yuerligere i den retningen.

l1)f Oskar Skarsallnes kapittel "Misjon og apostolisitet"

Berentscn/Engclsviken/)ergensen, Missiologi i dag, Oslo 1994/2001, ss.89-94, og Robert). SClidicri,TheApostolic Church. One, Holy, Catholic and Missionary, Chino, Calif., 1995/1997.

l } ).Aagaard, "Henewing the Missionary Calling. The DOllblcApostolate (Part 2)", Areopagus, Vol. I ,no. 2, 1987, s.14.

NORSK T1DSSKJUFT Fon MISJON 4/2003 233

l~ Jf for eksempel SClidieri, op.cit., ss.9-13.

l ) Til misjonsoppdragets grllnnleggende karakter av vitnesbyrd og vitnesbyrdcts mangfoldighct se for eksempd kapitlct "Mission as Witness" i Guder, op.cit., ss.

49-72-

26 Enna et pcrspektiv sklille vxrt utdypet her. Det a bringe cvangeliet videre skjer nellllig ikke bare i betydningen "lItover" i dagens generasjon(er), det skjer ogsa i betydningen "nedover" til nyc gencrasjoner. Kirkens misjonsbefaling omtaler vi ogsa som kirkens dapsbefaling. Det hal' betydning for vart syn pa prcstens ("det kirkelige embetets") oppdrag. Vi skal ikke her g.\ n;:crmere inn pa det, bare n0ye oss Illcd ,i si at tanken am en spesieU Illisjon;rrtjeneste slcu ikke inncb;crer at dc andre tjcnester i kirken skulle v;:crc lHen en misjonal dimen- sjon ..Jf Guder, op.cit., ss.161ff. - Jf til dellc ogsa Aagaards talc om de "toslags misjon", "gradual growth" ("outward from the center") og "radical growth"

("the 'mountain-ash' method"), i "The Double Apostolate (Part 1)",Areopagus, vol I, no.l, 1987, s.16. Aagaard finner dcnnc Illodcllen allercdc has Schleier- lllacher.JfAagaard, Mission, Konfession, Kirche. Band I&II,Aarhus 1967,55.312- 313_

La meg her legge til en kritisk kOlllmetar til Guders I'll nlOlngc mater ypperlige bok. Han undcrstrcker .lile tjenestenes misjonalc karaktcr i den grad at dcn spcsifikke misjonxrtjenesten synes

a

n .Jf videre til deue min artikkel "Hap for Europa", Misjon ogTeologi. Arsskrift for Misjonsh0gskolen 1997, Stavanger 1998, ss.8-10.Tilsvarcnde tanker er Darrell Guders gjennomgaende '1Illiggendc i boka The Continuing Convcrsion of the Church som jeg hal' referert til ovenfor. Jf for ckscmpcl hans referanse til Jes 6,5 med understrekning av at oppdragct gis til syndige mennesker, s.75. En lutheraner, vel kjent mcd talen om "daglig omvendelse og bot", skullc ikkc ha problelller med a se viktighetcn av Guders pocng her.

Kilder

Aagaard,Johannnes: Mission, Konfessioll, Kircbe. Band I& II, Aarhus 1967.

Aagaard,Johannncs: "7 teser am misjon", Mission, vol. 96, no. 3, 1985, s5.98- 119_

Aagaard,Johannnes: "The Double Apostolate (Part 1)",AreojJaglls, vol.l,no.l, 1987,55_15-18_

Aagaard,Johallnncs: "Renewing thc Missionary Calling. Thc Double Apostolate (Part2),AreojJagus, vol.l,no.2, 1987,ss.13-15.

Bediako, Kwamc: ClJl'iSlianily ill Africa: l1Je Renewal ofa non-ClJrislian Religion, Edinburgh 1995.

Berentsen,Jan-Martin: Te%gi og misjoJl.1i'ekk!ra jJrofesianfismens lJislorie fram lilVar( arlJllndre, Oslo 1990.

Berentsen,}an-Martin: "Hap for Europa", lI1isjoll og le%gi. Arsskrift for Mis- jOllsbagskolen, Stavangcr 1998, s5.1-) I.

Bosch, Davidj.:Transforming Mission. Paradigm Sbifls in Tbeology of Mls- SiOIl, Maryknoll, N.Y. 1991.

234 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 4/2003

1

Dickson, Kwesi A.: UncomjJleted Mission ClJrlslfanfly and Exclus(lJlsm, Maryknoll, N.V. 1991jNairobi 2000.

Guder, Darrell L.: Tbe COlltlnolllB Conversion of the ClJurcIJ, Grand Rapids, Mich./C:lll1bridgc, UK 2000.

Harnack,Adolf: Ref/ell unn AIl/stOze, Band II, Giesscll 1904.

Jenkins, PhiJip: '(be Ne~ytChristendom. 11Je Coming 0/Global ClJrlslfaufly,

Oxford2002.

Scudicri, Robert).:11Je Aposlo/lc Chareb. Oue, f-lolJ~Catholic, and Mlssloll- til)',Chino, C.1hf.1995.

Skarsaunc, Oskar: "Misjonslcnkningen i oldtidcn og middclaldcrcn", i.1..1\-1.

BcrclltscnfJ: Ellgeisvikcn/K.)0rgcnscn (red.),Missfologi fdag, Oslo 1994,55.89- 104.

Smith,Wilfred Cantwell: "Missioll,dialogue, and God'swillforliS",filM, vol. 78,

no.307, 1988, ss.36o-374.

Trocltsch, Ernst:Gesammelte Scbrlftell, BaudII,Tiibingcn 1913.

Warncck, Gustav:Erlflllgelfscbe Missiolls/ebre, Baud III, I, Gotha 1897.

World Mlsslollary Conference /9/0. Voll:CnnJ'lng lbe Gos/Jel,udatcrt.

\florid AlisslollalJI COIl/en!1lce 19/0. VolIX:JJ(SlOlJ~Reconts, alld Adrb-esses, udatert.

Jail-Marlin J1erelllsell, f. 12.2.1939. Candothcol.fra MF 1964, dr.theol.fra Univcr- silclcl i Oslo 1982. Misjonsprest for NMS i Japan 1966-74. Doscnt i misjonstcologi vcd Misjonshegskolcn 1983-88, profcssor 5.11llJ11Csted 1989 -. Ansv. rcdakt0r for NOTM 1997-.

The missionary vocation - its missional identity and char- acter

Christianity today is a global faith. The em when missionaries were whites only is gone. We see clearly demonstmled how early 20th century conceptions of missionaries as representatives of Euro- American civilization and "Christian lands" were informed less by theology than by Western ideological self-centredness. We have learned that the missional nature of the Church derives from the missional nature of God revealed in the Bible and therefore has its identity ultimately rooted in the gospel itself. The core of the mis- sionary vocation's identity and chamcter, accordingly, lies in its being a mobile ministry aimed at testifying to the gospel in word and deed to peoples of all nations.