help_07.pdf (731.1Kb)

HAVFORSicNINGSINSTITUTTETS _EGG- OG WIVEPROGM (HELP) .

Petter Fossum og Stig Tuene

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt postboks 1870

5024 Bergen

Institutt for Fiskeribiologi Universitetet i Bergen

Postboks 1839 5024 Bergen

Sammendrag

Undersøkelsen var ment å kartlegge utbredelsen av loddelarver i månedskiftet JuniIJuli, samt _å kartlegge klekkeforlopet til lodde som hadde gytt i Varangerfjordområdet. Vi klarte _å finne utbredelsen av loddelarver i nord og vest men ikke i øst der fordelingen strakk seg inn i Sovjets territorialfarvann. Selv om klekkeforlopsundersokelsen i år var trukket utover i Varangerfjorden, klarte vi ikke å fange opp de nyklekkete larvene. Drift av larver inn i området ble registrert i perioden 1616-14/7. Ut fra fordelingsmøns teret og en punktobservas jon av "G.O. Sarstt kan det virke som om gytefeltet har ligget i nærheten av Vardø.

Innledning

Loddelarveundersøkelsene ble i 1987 underlagt HELP (Havforsknings- instituttets egg og larveprogram). Unders~kelsene ble i 1987 delt i to, et larvesurvey med den leiede seisnurperen "Charles" og en klekkeforløpsundersøkelse med sjarken "Ny Brenningtt.

LODDELARVESURVEYET.

Mobiliseringshavn: Hammerfest 23/6-87.

Demobiliseringshavn : Hammerfest 3/7-87.

Område: Finnmarkskysten, Varangerfjorden-Lopphavet.

Formål: Kartlegge forekomsten av loddelarver.

Personell : Willy Clausen 2716-317 Petter Fossum 23-2716 Stig Tuene 2316-317

Gjennomføring: Da ingen gyteansamling av moden lodde var påvist gjennom vinteren og våren 1987, hadde man få holdepunkter ved planlegging av årets loddelarveundersøkelser. Den ekstremt lave gytebestanden tilsa svært lite håp om å finne noen loddelarver. Toktet ble derfor lagt opp etter gjennomføringen i perioden 1981-85, men snittene ble kuttet 50-60 mil av land. Området som ble dekket var Finnmarkskysten fra Varangerfjorden i Øst til Lopphavet i vest. Det ble lagt spesiell vekt på en god dekning i øst der Solemdal og Bratland (1987) hadde påvist noen få larver året før. For å fange opp det som eventuelt hadde vært av gyting, ble toktet lagt så sent som månedskiftet juni-juli. 2 uker for toktet skulle gå av stablen lokaliserte imidlertid "G. O. Sarstt nyklekkete loddelarver rett ut for Vardø, så det virket som om vi hadde truffet det riktige tidspunktet.

Materiale og metode

PrØvetakingen ble foretatt med Gulf-111, tauehastigheten var

5

knop, Gulfen ble senket og hevet med 0.5 m/s, og standardhalet varte 15 min for å dekke vannsøylen fra 0-60 meter.

Resultater

PrØvetakingen startet innerst i Varangerfjorden, stasjonskart vist i fig. 1, der vi fant den høyeste konsentrasjonen av loddelarver med over 1000 pr. m overflate, loddelarvefordelingen er vist i fig. 2 2. Vi fant loddelarver i hele Varangerfjorden og på de

5

innerste stasjonene på det østligste snittet. Deretter fikk vi loddelarver på

3

av de 4 innerste stasjonene på det snittet som gikk inn mot Blodskyttodden , og på den mellomliggende stasjonen mellom dette og det neste snittet.

Deretter ble det overhodet ikke påvist loddelarver.

Vi klarte altså å avgrense loddelarvefordelingen i nord og vest, men ikke i ost fordi den der strakk seg inn i Russisk territorialfarvann.

Resultatene fra hver enkelt stasjon er vist i appendix, tabell 1.

Fig. 1. Stasjonskart over loddelarveunders~kelsen 2416-2/7-1987.

Fig. 2. Horisontalfordelingen av loddelarver, gitt som antall larver pr m overflate. 2

Fig. 3. Lengde/ frekvensfordel.ing av loddelarvematerialet innsamlet i 1987

Lengde/ frekvens fordelingen av totalmaterialet på 603 Loddelarver er vist i fig.

3.

En gjennomsnittslengde på

8.9

mm den 24 -25 juni er helt sammenfallende med fjortårets resultater fra klekkeforlopsunder- søkelsen (Solemdal og Bratland 1987), der det dukket opp larver med g jennomsnittslengde

8.7

mm på snittet Andersby- Jovikneset (rett ~ s t for Vadso) den 20 juni. Disse ble estimert til å stamme fra en klekking med tyngdepunkt rundt 5 juni. Dette stemmer helt med "(3.0.

Sars" punktobservasjon av nyklekkete loddelarver ved Vardo den 10 juni i år. Dette tyder altså på svært sen klekking av loddelarver i 1987 som i 1986 i forhold til det som ble observert i perioden 1981- 85 (Alvheim 1985)

.

2500 3000 3 4 O O

LODDELARVER 1387 "CHARLES"

A L L E L ENGDEGRUPPER ANT. PR

M'

OVERFL.

Fig.

4.

Horisontalfordelingen av loddelarver med lengde/frekvens fordeling av larvene på stasjon 1-12, stasjon 13 -29 og larvene tatt utenfor V a r d ~ den 10 juni.

Lengdefordelingen av loddelarvene i Varangerfjorden, st 1-12, er vist i fig.

4

sammen med lengdefordelingen av resten av larvene og lengdefordelingen av larvene samplet av "G.0, Sars", Det er noe forskjell i lengde mellom larvene i og utenfor Varangerfjorden, men dette kan skyldes forskjell i driftmønster. Mer av larvene klekket tidlig i klekkesessongen kan ha drevet ut i havet enn de som er klekket senere. Ut fra larvefordelingen kan mye tyde på at alle larvene stammer fra et felles gytefelt i Vardøområdet,og at "G.O.Sarstt har vært i nærheten av dette den 10 juni da de samplet helt nyklekkete larver.

Mengden larver ble forsøkt estimert v.h.a. itaxsystemet (se fig. 5).

dette gir et larveantall på 0.67~10' 2 . 1 1985 ble mengden av lodde- larver regnet ut manuelt til å være 8.64~10'~

.

Mengdeberegning av

1 2

1985- materialet på itax gir 9 . 1 ~ 1 0 loddelarver. På dette nivået hadde larvemengdene ligget i perioden 81-85, selv om lengdefordelingen indikerer at en var mer eller mindre heldig med å treffe produksjonstoppen av loddelarver. Hvis en sammenligner larvemengdene i 1985 og 1987 går det fram at antallet er redusert til 1/15 i 18pet av de to årene. G j ~ r en noe så spekulativt som å anta en samvariasjon mellom larveproduksjon og gytebestand, tilsier dette en reduksjon av gytebestanden fra omkring 114 mill. tonn til 15000 tonn.

2 8 0 0 2 9 0 0 3 0 0 0 3 1 0 0 3 2 0 0 3 3 0 0 3 4 0 0

M h i a . 7 t o k k : 1 : 1 0 8 5 1 8 6 L O D D E - L A R V E R 1 9 8 7 C H A R L E S T O T A L S U M : . 6 7 E + 1 2

Fig. 5. Mengdeberegning av loddelarveantallet v.h.a. itaxsystemet.

Da "Charles" gikk ut fra Berlevåg 27 juni ble det observert gytende lodde. Det er også meldt om gytende lodde i det samme området en måned senere. Det er uvisst om disse gytingene kan ha hatt noen betyd~ing for rekrutteringen, da vekstsessongen for larvene som stammer fra dem blir svært kort.

Område: Varangerfjorden; Andersby-Komagneset.

Formål: Bestemme klekkeforløpet av loddelarver.

Personell: Ans tein Nordøy 16/6-1717.

Gjennomføring: Anstein Nordøy ble gjenengas jert som prøvetaker i 1987.

Han har utført oppdraget meget samvittighetsfullt både i 1986 og 1987, Årets undersøkelse var en utvidelse i forhold til i fjor, I alt

24

stasjoner ble tatt en gang pr. uke. Snittet Andersby- J~vikneset,

3

stasjoner østover mot Skogerøy samt

3

stasjoner nordover mot Vadsø, merket I i fig 6 ble tatt alternativt med snittet merket 11. Dette snittet var plassert lenger øst for _å komme nærmere fjorårets klekkeområde. Det besto av

8

stasjoner østover fra Vadsø og ytterligere 4 stasjoner inn mot Komagneset. Det ble altså alternert mellom I og I1 med

3-4

dagers mellomrom.

Materiale og metode

Samplingredskap var konisk håv i planktonduk, med 0.5 m åpning. 2

Maskevidden var

375

pm. Håven var utstyrt med messingkopp. Innsamling og bearbeiding var identisk med fjorårets undersøkelse (se Solemdal og Bratland 1987) bortsett fra at zooplanktonmengden ble målt på endel av stasjonene.

Resultater

Det ble funnet loddelarver på snitt 1, 1616, 2216 , ^{2916 og}

717,

på snitt Il, 1916, 2516,

317

og Illi'. En oversikt over resultatene er gitt i appendix, tabell 2. Gjennomsnittsantallet loddelarver pr m 2

overflate på snittene er gitt i fig.7. På snitt I ble det funnet flest larver 2916, da var gjennomsnittstettheten oppe i

5.5

larver pr m 2

.

^På.

snitt I1 var det derimot langt høyere tettheter

35

pr m overflate den 2

2516. Larvene hadde en gjennomsnittslengde på

7.9

mm da de opptrådde den 1916

.

Gjennomsnittslengden økte utover i perioden og var kommet opp i 11.1 mm den

717.

Dette tilsvarer en daglig lengdeøkning på 0.18 mm, under forutsetning at det er den samme larvepatchen en sampler på i hele perioden. Studier av lengde/frekvens fordelingen kan tyde på at dette er tilfelle, og at lite nyklekkete larver ble tilført.

Lengdefrekvensfordelingen den 2516 og punktobservasjonen til "G.O.

Sars" den 10 juni kan tyde på at larvene stammer fra en klekking som har pågatt den første uken w juni i nærheten av Vardø.

Fig. 6. Stasjonsnett for klekkeforl0psunders~kelsen for lodde i 1987, Andersby-Komagneset.

OVERFLATE 25 20 1 5 1 o

c.

Fig. 7

.

^Antall loddelarver pr m 2 overflate på de to klekkeforløpssnittene i perioden 1616-1817 -1987.

Lengdelfrekvens fordelingen er også angitt på de dagene der det ble funnet et 'tilstrekkelig" ailtall larver ( N > 5 )

.

Vårt survey i Varangerfjorden pågikk i en periode da larvetettheten i området var på sitt h~yeste. Resultatene er imidlertid litt motstridende. Max tetthet ble under larvesurveyet funnet innerst i Varangerf jorden i nærheten av klekkeforl~psstas jon

3-4

den 24/6. Dette avspeiles ikke i kbekkeforl~psunders~ke1sen der det ble funnet lite larver her inne 2216. Det var imidlertid langt h~yere verdier lenger ute i fjorden den 25/6 i folge klekkeforl~psunders~kelsen. En forklaring på dette kan være at loddelarvene er svært patchy fordelt.

Det har tidligere også vært vanskelig å sammenligne resultater innsamlet med Gulf og håv (Gj~sæter pers. komm.).

Konklusjoner

-

Det ble funnet loddelarver under årets unders~kelse.

- De fleste larvene ble funnet inne i Varangerfjorden.

-

Svært sen og Østlig gyting.

-

Hovedgytefelt i nærheten av Vardo.

-

Ingen loddelarver vest for 30 grader Øst i slutten av Juni.

- Svært lite andre fiskelarver ~ s t for Nordkapp, lenger vest ble det funnet noen uerlarver.

Referanser

Alvheim, 0. 1985. Investigations of capelin larvae off Northern Norway

and in the Barents Sea in 1981-84. Contribution to the joint Sovietl Norwegian symposium on the Barents Sea capelin ed. K.

G jøsæter , Bergen 1985.

Solemdal, P. og Bratland,P. 1987. Klekkeforl~p for lodde i Varangerfjorden 1986.HELP.Skr. ser.,l:l-8.

APPENDIX

Tabeli l . F'ar!gsc i antall sc. ulike fiskelarver pa hvcr s t a s j o n .

S t . n r . K l . ( G W ) Lodde Iler Rinebuk Torsk Gapeflyndre S t e ~ n b i i

Dat"

l 12-24 348 - 2 13-24 204 - j 14-21! 66 -

4 14-24 183 -

5 4 - 2 4 119 - -

6 Ij-24 169 - -

7 16-24 94 - -

6 17-24 39 - -

9 18-24 l56 - -

10 18-24 a - -

11 19-24 Ij - -

12 20-24 18 -

13 21-24 7 - -

14 23-24 24 - -

15 00-25 38 - -

I6 01-25 25 - -

17 02-25 32 - 1

18 03-25 15 -

l9 04-25 13 - l

20 05-25 . .

21 06-25 . .

22 09-25 . .

23 11-25 - . .

2'1 12-25 - - .

j 14-25 6 - -

26 15-25 -

27 16-25

z -

-

28 16-25 2 - -

29 18-25 2 5 -

30 20-25 . .

il 20-25 . .

32 21-25 . - 1

33 22-25 . -

34 00-26 ^{. -} -

55 C3-26 - - -

36 04-26 .

37 05-26 - .

38 06-2b - .

j9 07-26 . .

140 08-26 ^{. .} -

41 08-26 ^{. .} -

!i? 09-26 ^{. .} -

!i3 13-27 . - .

4'1 1'4-27 . -

!l5 15-27 - .

146 16-2i - . -

117 17-27 ^{. .} -

48 20-27 ^{. .} -

49 21-27 ^{. .} -

j0 23-27 . .

51 01-28 . .

52 01-28 ^{. -} - 2

i3 02-28 . - -

i'i 03-28 - . -

i5 011-28 - . -

Cib 04-28 . .

w -

.,; 07-28 .

j8 06-28 . .

i'? 07-28 ^{. .} -

60 16-28 ^{. .} -

bi 17-28 ^{. -} -

62 18-28 - . -

n i 19-28 . .

6'4 1'3-28 ^{. .} - 1

b i 20-28 ^{. -} -

(>U 2L-28 . . -

h7 22-28 . . '2 .

68 00-29 - 2 -

h9 ill-ZY - 7 -

;O 02-29 - 1 - 1

-. _{i i 03-29} . - -

i2 0'1-29 - 2 -

i3 rn-21) - -

'7'1 07-29 . .

-r i , OS-29 . -

76 10-29 . t -

-- i , 10-29 ^{. .} -

73 11-29 - 21 -

79 12-29 - 13 - 1

RO 114-24 - 2 -

81 16-29 . .

'11 17-29 . .

33 18-2<1 . .

811 19-29 ^{. -} -

85 19-23 - 1 -

80 22-29 - 1 -

87 23-29 - 1 -

48 00-30 - 7 -

- 19 -

89 Oi-30 l5 1

90 01-30

91 03-j0 ^{. -} -

92 04-30 ^{. -} -

93 05-30 ^. - 1

94 11-30 - 1 -

95 14-30 - 3 -

96 15-30 - 1 -

97 10-02 - 8 -

90 12-02 - 4 -

99 13-02 - - -

100 15-02 ^{. -} -

101 16-02 - 1 -

102 18-02 - 1 -

103 19-02 ^{. -} -

TOTALT i593 115 L! 1 6 1

=Kystrinebuk

Tabell 2. Oversikt over fangsten av loddelarver,LL (ant.) og rauåte,Rh ( m l ) under klekkeforløpsunders@kolsen i Varangerf jorden i JuniIJuli 1987.

S T . l 1 2 1 3

/

⁴ 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 1 1 0 1 1 1 ¹²

Denne rapportserien har begrenset distribusjon, Opplysninger om programmet og rapportene kan rettes til

Programledelsen for RELP

Fiskeridirektoratets Navforskningsinstitutt Postboks 1870

5024 Bergen

1987 I ? 1 P.Solemdal og P,Bsatland: KlekkeforlQp for lodde i Varangerfjorden _1986,

Nr, 2. T,Raug og CmSundby: Kveitelarver og milj@.

UndersQkelser på gytefeltene ved SØrGya,

Nr, 3. R.BjQrke, KaHansen og S.Sundby: Postlarveunder- sØkelser i 1986,

Nr, 4, H.Bj@rke, ReHansen og W.Melle: Sildeklekking og seigyting på MOre 1986,

Nr, 5, W,Bj@rke and §,Sundby: Abundance indices for the Arcto-Nomegåan cod in 1979-1986 based on larvae investigations,

Nr, 6, P,Fossum: Sult under larvestadtet - en viktig rekrutteringsmekanicme _?