• No results found

Spesialisthelsetjenesten - kan den organiseres bedre?

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Spesialisthelsetjenesten - kan den organiseres bedre?"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Spesialisthelsetjenesten - kan den organiseres bedre?

FRA FORENINGEN

Manglene i spesialisthelsetjenesten vekker stadig interesse og deba . Det er økende køer av pasienter som venter mer enn seks måneder med garanti, og antall pasienter på venteliste uten garanti er urovekkende. I de siste årene har det vært hevdet at manglende økonomiske ressurser til sykehusene er årsaken til manglende behandlingskapasitet.

Regjeringen har fulgt opp med tilleggsbevilgninger i form av "pakker", eller "premier" til de som er flinkest. Til tross for de e vokser køene.

Selv om det er bred enighet om at sykehusene har bli sulteforet i altfor lang tid, må vi også vurdere andre forhold ved spesialisthelsetjenesten. Vi kan ikke unngå å trekke inn legenes arbeidsforhold.

Legekårsundersøkelsen har vist at graden av mistrivsel er særlig stor i overlegegruppen.

Mange sykehusspesialister har Det ser ut som om den entusiasme og det pågangsmot leger alltid har ha , med basis i en ekte interesse for faget, kan være i ferd med å tapes. Det vil i så fall være en katastrofe for legene, pasientene og samfunnet. Alle bør derfor ha en felles interesse av å snu denne trenden.

Legeforeningen mener at et viktig element er lege-pasient-forholdet. I store

sykehusorganisasjoner kan de e le komme i bakgrunnen. Legenes mulighet for å fungere med den autonomi som legeloven forutse er, blir svekket. Det er også gode grunner til at arbeidet ved sykehuspoliklinikkene ikke alltid blir så effektivt som man kunne ønske.

Sykehuslegene har mange arbeidsoppgaver.De skal ta hånd om pasienter som er inneliggende, og de som kommer inn som øyeblikkelig hjelp. De skal undervise, delta i møter og annet administrativt arbeid osv. Når de i tillegg skal ha poliklinikk, kan det være vanskelig å få til en organisasjon som medfører optimal utny else av alle ressurser.

På denne bakgrunn har ideen om en delvis organisatorisk fristilling av

sykehusspesialistene bli lansert. Det foreslås at det skal oppre es driftsavtaler slik at spesialistene har sin hovedstilling i sykehuset, men med adgang til å drive praksis i egen regi i tillegg. For fagområder som er særlig utstyrskrevende vil det være mest naturlig at også denne fristilte virksomhet finner sted i sykehusets lokaler. Men det bør være mulig, der hvor lokale forhold ligger til re e for det, at legene etablerer seg utenfor sykehusets lokaler, eventuelt som et ledd i det spesialistne verket som helsemeldingen har ta til orde for.

Spesialisthelsetjenesten - kan den organiseres bedre? | Tidsskrift for Den norske legeforening

A A R S E T H H P

(2)

Organiseringen bør være slik at den samme legen har ansvaret for pasienten fra første konsultasjon, via ev. nødvendig behandling i sykehuset, og frem til det punkt hvor pasienten kan gå tilbake til sin allmennlege. I fag hvor det ville være naturlig, bør det vurderes om spesialister med privatpraksis som hovedbeskjeftigelse i noen grad kan trekkes inn i sykehusarbeidet.

Vi tror en slik ordning kan bringe en ny dimensjon inn i sykehuslegenes hverdag. Med et totalansvar for virksomheten i egen praksis, vil lege-pasient-forholdet komme i sentrum på en helt annen måte, til glede for både pasientene og legene. Drift i egen regi vil også bli mer effektiv når legen selv har kontroll over alle innsatsfaktorene. Totalkostnadene for

samfunnet, per behandlet pasient, blir lavere. Sykehuspoliklinikkene kan frigjøres for deler av den polikliniske virksomhet som mer hensiktsmessig kan utføres i en fristilt

organisering. Derved kan sykehusene konsentrere seg om sine primæroppgaver slik at sykehuskøene kan elimineres.

Uanse hvilken modell man ønsker å bruke, kan vi slå fast at vi i overskuelig fremtid vil ha en spesialistmangel. Skal vi løse de aku e problemer, må vi få de spesialistene vi har til å arbeide mer. Skal vi unngå store problemer i fremtiden, må vi også innre e oss slik at vi får spesialistene til å bli i sykehusene, og slik at vi får rekru ering av nye spesialistkandidater.

En delvis fristilling kunne være det som skal til for at spesialister får en mer tilfredsstillende totalsituasjon.

Legeforeningen har i sin melding "Fra medisinsk kunnskap til bedre helse" slå fast at helsetjenesten i hovedsak skal være en nasjonal, offentlig oppgave. Vi mener at en delvis organisatorisk fristilling, innen fylkeskommunens helseplan, ikke vil rokke ved de e prinsipp. Tvert imot, det vil bidra til å gi et bedre tilbud til befolkningen. Og selv om det bør være plass for et privat tilbud ved siden av det som drives i offentlig regi, er verken legene eller pasientene tjent med at det vokser opp et betydelig helprivatisert

spesialis ilbud som bidrar til å svekke de alminnelig tilgjengelige tjenester.

Hans Petter Aarseth president

Publisert: 20. januar 1996. Tidsskr Nor Legeforen.

© Tidsskrift for Den norske legeforening 2022. Lastet ned fra tidsskriftet.no 28. juni 2022.

 

Spesialisthelsetjenesten - kan den organiseres bedre? | Tidsskrift for Den norske legeforening

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Klagen var, på grunnlag av sakkyndig vurdering av spesialister innen to ulike spesialiteter, avvist av både Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda.. I forbindelse med

I en travel klinisk hverdag kan det være en hjelp med flytdiagrammer, men en forut- setning for å kunne anvende disse er at den enkelte må ha noe innsikt, kunnskap og erfaring.

Sa på spissen er metoden kanskje best egnet for resirkulering av fagmiljøenes veletablerte kunnskap – ikke til fornyelse, ikke til jakting på teoretiske modeller utenfor det som

Både morfin og petidin har farmakologisk aktive metaboli er som akkumuleres ved nyresvikt, mens petidin. omdannes til en potensielt krampeinduserende metaboli som utskilles

undervisning være høyt gjennom hele studiet (fig 1b). Særlig i starten og slu en av studiet var det e er planen en stor andel studentstyrt undervisning.. Figur 1 Prosentvis bruk

Aabel gleder seg like fullt til å komme hjem til Norge igjen for å ha praksis, det ungarske språket har bydd på utfordringer i møte med pasienter: – ungarsk er et veldig

Men jeg tror altså at det var en viktig forutsetning for at fakultetet i Oslo kunne begynne arbeidet med Oslo96, at alt det forholdsvis grundige arbeidet som hadde vært gjort

Påvirket hukommelse, orientering, språk, persepsjon Er en konsekvens av annen medisinsk tilstand eller skade... HAR TORA