barnehage og skole

1

Psykososialt læringsmiljø i barnehage og skole

En presentasjon av:

1. Sentrale faktorer

2. En systemisk forståelse 3. Et etisk perspektiv

Erik Nordgreen Seniorrådgiver

Læringsmiljøsenteret

”Når mennesker møtes, holder den enkelte alltid noe av den andres skjebne i sin hånd”

Etikk er for Løgstrup ikke en rekke læresetninger eller en fasttømret teori, men heller noe som springer ut av det liv vi lever i fellesskab med hverandre

Mennesker lever i et dypt avhengighedsforhold til

hverandre Du befinner deg alltid i en position der du har en innvirkning på den andres liv, slik den andre har innvirkning på ditt. (Gjennom det vi gjør/sier og ikke gjør/sier)

K.E. Løgstrup

3

Visjon

 .

“No Guru, No Method, No Teacher”

Van Morrison

Fra magisk tenkning:

Til solid håndverk:

5

Hvem er dette….?

.

Noen funn Noen forslag

«God kvalitet på lærer-elev-

relasjonen synes i seg selv å være et forhold som virker inn på elevenes faglige nivå, samt sosiale og

atferdsmessige fungering på kort og lang sikt i skolen.»

«Barn jobber hardere og lærer bedre sammen med lærere de liker.»

«Det er godt dokumentert at jenter har bedre relasjoner til sine lærere enn gutter.»

«Ved økt alder hos eleven synker relasjonskvaliteten spesielt for

elever med motsatt kjønn av lærer.»

«Det bør videre raskt iverksettes

intervensjoner for å endre relasjoner som har blitt negative. Det bør rettes et særlig fokus mot gutters

relasjoner til sine lærere.»

«Det bør vektlegges å evaluere effekt av tiltak som kan endre negative

lærer-elev-relasjoner.»

.

May Britt Drugli førsteamanuensis ved RBUP Midt Norge, NTNU.

N

7

Paulo Freire

 «

De undertryktes pedagogikk.»

 En ideologisk KAMELON

 Likeverdig toveis-kommunikasjon.

Nysgjerrighet, toleranse og kraft til

forandring.

.

.

RELASJONER

ROS, OPPMUNTRING, BELØNNING.

STRUKTUR

KORRIGERINGER

LÆRINGSPYRAMIDE

9

ETIKK-TAKK

 Relasjon som instrumentelt redskap.

 Er noe ”godt i seg selv?”

Ann S. Masten

Distinguished McKnight University Professor Ph.D., 1982, University of Minnesota

Competence, risk, and resilience in development

 Håp, forventninger og tillit

skaper læring.

10

1. Early success in school – related to effective care, positive home- school connections and effective classroom practices –

appears to be a key segue to resilience.

2. It is necessary to learn how to foster positive change, so that the odds for favorable development can be improved.

3. “Late bloomers”: those whose lives took a dramatic turn for the better in the transition to adulthood, suggesting that new

resources, opportunities, and supports converge in this window to promote positive change

Ann S. Masten forts.

Bilde i brosjyre fra Kirke- og

undervisningsdepartementet (1950)

Dagens variant?

«Teoretikere og praktikere»

 Erfaringer fra «Den ene dagen»: en gjennomgående fortelling i norsk skole

 Bygger på opplysningstidens tanker om fornuft.

 Har hatt en enorm betydning for mange menneskers liv

 Et tvilsomt kunnskapssyn og menneskesyn

 Innvending 1: verden er mer urettferdig enn som så

 Innvending 2: praksis og teori henger sammen

 Innvending 3: som mennesker er vi alle fødte

«teoretikere»

13

KEN ROBINSON

https://www.youtube.com/watch?v=zDZFcDGpL4U

Beskyttelsesfaktorer i skolen

 Autorativ klasseledelse (varme og kontroll)

 Positive relasjoner mellom elev og lærer (den voksnes ansvar)

 Tydelig og forutsigbar struktur på undervisningen

 Et fåtall regler og tydelig regelhåndhevelse

 Tydelige forventninger og oppmuntring av prososial atferd – læring av sosial kompetanse

 Skoleomfattende handlingsplaner

 Et godt skole/hjem samarbeid

15

Hvordan utvikle autoritative voksne i barnehager og skoler.

1. Tenk på den klassen/gruppen du tilbringer mest tid sammen med.

Hvor på Baumrinds modell vil du plassere deg?

2. Hvor tror du klassen/gruppen vil plassere deg på Baumrinds modell?

3. Tenk på en annen klasse/sammensatt gruppe du underviser i færre timer.

Hvordan vil du her plassere deg?

4. Snakk sammen om hvordan dere vurderte dere selv.

Barn MED eller I vansker

 Tidlig innsats eller tidlig invasjon….

 Atferdsvansker eller samspillsvansker

 utrygg tilknytning og negative samspillsmønster

 barnehagen, beskyttelse eller dobbel risiko

 barnet som symptombærer for andres vansker

 sårbare barn og barn i sårbare perioder

“ Det finnes ikke vanskelig barn, kun barn som har det vanskelig.”

Herdis Palsdottir

17

Vår forståelse og våre handlinger

«Et barn besitter ikke mer eller mindre kompetanse eller egenskaper.

Det opptrer mere eller mindre kompetent i forhold til noe og forhold til noen i bestemte sammenhenger»

(Nielsen, 2013)

Matti Bergstrøm, foran sin tid?

Finsk neuvropedagog, f. 1922

 «I barns hjerne kjemper kaos og orden mot hverandre»

 Bruk mye tid sammen med barnet og gi det full oppmerksomhet.

Spesielt viktig i barnets første barndom når hjernen vokser og formes mest. Dette gjelder særlig i forhold til den emosjonelle utviklingen

 Snakk mye sammen med barnet. Språk er viktig for å fungere intellektuelt og følelsesmessig

 Spill og syng, tegn og mal! Kreativitet er med på å stimulere nervebanene i hjernen

 Oppmuntre barnet til leking godt inn i skolealder. Leken er avgjørende for barnets evne til å lære

19

TILKNYTNING

Jeg blir meg i møte med deg

Barnet trenger; beskyttelse, trøst og trygghet Trygg tilknytning eller utrygg tilknytning

Fra organiseringshjelp til selvreguleringsevne

“Barnet trenger å bli sett for å kunne forme seg selv.”

May-Britt Drugli

Visjonær tenkning?

«Jeg vil jeg vil, men jeg får det ikke til!»

Det skal være mulig å fly som en ørn, slåss som en løve og gå som en panter i natten. Da blir livet verdt å leve!

En kultur som gir barnet muligheter til å:

«Definere seg selv» eller «bli støpt dem i samme formen»?

De kan hvis de vil Eller

De vil hvis de kan

21

Charlotte Palludan

http://pure.au.dk/portal/da/persons/id(8cf39101-d06d-422e-bc0d-26ba615dd2de).html





Ser språk som praksis

 Opptatt av hvordan språk brukes i barnehager primært

 Sosial og kulturell orden tilegnes gjennom språk

 Utdanningsinstitusjoner bidrar til reproduksjon av sosiale forskjeller.

 Subtile mekanismer skaper en slik dynamikk i hverdagen Finner de samme dynamikker i barnehager, skoler og

universitet.

 Språkkompetanse bidrar til dominansrelasjoner.

Konklusjon:

De uten god språklig kompetanse må kjempe for

respekt og anerkjennelse.

TO TONER

Undervisningstonen, :

Den voksne snakket, informerte, veiledet. Barna var stort sett tause. Den voksne var eneste subjekt. Barn lyttet og svarte. Ble

«undervisningsminded»

Utvekslingstonen.:

Barn og voksne utvekslet erfaringer, spørsmål og svar, flere subjekter.

De danske barn møtte utvekslingstonen og vedlikeholdt den.

Minioritetsbarn møtte undervisningstonen og vedlikeholdt den.

Disse barn forholdt seg mer tause og utviklet ikke språket så godt som andre barn.

23

TO TONER

Undervisningstonen bidrar til mindre anerkjennelse.

 Minoritetsbarn i barnehager opplevde i langt større grad å bli nedprioritert mht oppmerksomhet fra voksne enn danske barn, ut fra de feltstudier Palludan hadde gjort.

 Minoritetsbarn måtte i større grad aktivt oppsøke de voksnes oppmerksomhet Samtaler ble preget av diskontinuitet fra

minoritetsbarns side. Flere tema for samtalen fokuserte danske barns erfaringer og opplevelser.

 Dermed måtte minoritetsbarn gå inn i samtalen med helt nye tema. De voksne tok få initiativ til å innlemme minoritetsbarn i samtaler med utgpkt i deres erfaringer.

Faktorer som påvirker samspill

Språk.

 Lek som ikke forutsetter avansert språk er mer inkluderende, men vare kortere tid.

 Lek som forutsetter språk og rolletildeling krever kjennskap til språklige koder, genre for leken og den andres referanser. I slik lek er det

vanskelig å få innpass uten språklig kompetanse og kjennskap til koder.

Språk blir en skillelinje mellom barn.

 Forskjellige erfaringer med ting bidrar til at barn grupperer seg ulikt i lek.

 Ved høytlesing var det de barn som ikke det ble lest høyt for hjemme som først ble utålmodige, ble tilsnakket og forlot aktiviteten.

 Barn engasjerer seg mest i pedagogiske aktiviteter som de er vant med.

 Pedagogiske aktiviteter samler eller splitter avhengig av hvilke hensyn en tar til barns bakgrunn og forutsetninger.

25

FORESATTE

 Foreldre innvirker på hvem som leker sammen. Foreldrene i denne undersøkelsen hadde klare etniske preferanser.

 Relasjoner mellom barn utenfor institusjonen påvirker barnas relasjoner inne på institusjonen. (Brunfenbrenner, Luhmann)

 Barns preferanser for hvem de leker meg speiler også de større samfunnsmessige mønstre.

Kontakt er ingen suksessformel pr se.

Kvalitet og form på kontakten er avgjørende

Jevnbyrdighet

 Også en tendens til at minoritetsbarn fikk beskjed om at de enten snakket for høyt eller for lavt. For det meste snakket de for lavt. Her ble

jevnbyrdigheten anfektet.

Disse barna opplevde ikke sine innspill som berettiget.

 Manglende jevnbyrdighet mellom pedagogene og minoritetsforeldre.

 Minoritetsforeldrene henvendte seg til pedagogene som ekspertene. Her oppsto igjen undervisningstonen.

 Danske foreldre spurte ikke pedagogene om noe som helst mht oppdragelse. Her var det i større grad en utveklslingstone.

 Barn må få sjansen til å lære de estetiske detaljer. Da er utvekslingstonen en forutsetning for å kunne utvikle denne kompetansen/språklige

utvikling hos barn.

 SPRÅK ER EN PLASS Å TALE FRA.

27

Positivt miljø i barnehagen

http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

De minste barna

 Nær, regelmessig og intensiv kontakt

 Inntoning og sensitivitet

 Den emosjonelle grunnmuren dannes tidlig

 Språkglede - språkbading - språkforståelse

“Barn staver kjærlighet slik: T-I-D”

A.P. Whithman

29

Mye varme

Autoritær

• Kontrollerende

• Lite empati

Lite varme

Lite kontroll

29

Mye

Kontroll

Likegyldig

• Lite interessert

• Lite involvert

Ettergivende

• Opptatt av å bli likt

• Fraviker egne beslutninger Autoritativ

GOD lærer-elev

relasjon

I møte med mennesker.

Daniel Stern: Affektiv inntoning.

Askøyfergen

Askøyfergen og sytråd.

31

Kontekst

Arbeidstid Organisering Fysiske forhold Relasjoner

Samarbeids- partnere

Private forhold

Aktør

Personers

virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og

mestringsstrategier

System

Personer i samspill med ulike sosiale systemene.

Omfatter tre perspektiver.

FOR BARNEHAGER OG SKOLER:

EN SYSTEMISK FORSTÅELSE

Individ

Personers individuelle forutsetninger, diagnoser,

egenskaper, særtrekk.

God relasjon til klassen

En Positiv Analyse

relasjon God til klassen

Tydelig start på

timen Hilser på alle elever

Gir Positiv feedback

Omtaler dem positivt til

foreldre mitt Kan

fag Er vennlig

og bestemt Kjenner og

refererer til enkeltelevers

interesser Anerkjenner

ulike synspunkt

Roser klassen kollektivt

33

MOTIVASJON

Fullan/Hargraves:

1. «People are motivated by good ideas tied to action.

2.

3. They are energized even more by pursuing action with others.

4. They are spurred on still further by learning from their mistakes

5. They are ultimately propelled by actions that make an

impact—what we call ‘moral imperative realized”

Kollektive læringsprosesser

I skoler med høy grad av kollektivt læreransvar er det både bedre

læringsresultater og færre svaktpraktiserende elever (Lee&Smith,1996).

Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektivt læreransvar og elevers læring.

(Goddard, Hoy,&Hoy,2000;

Lee&Smith,1996).

Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollektivt ansvar for elevenes læring

Læring. (Goddard,Hoy,&Hoy)

35

Avgrenset fokus, bred involvering

M. Fullan:

Simplexity

Identifying a small number of core factors that must be included in your focus

This is: The simple part.

Realize: The problem is how to make them

gel—the chemistry of getting them to play out among individuals and groups

This is: The complex part.

Whole System Reform

Making the entire system the focus—all schools, all students—in clusters,

regions, states, and countries.

Prosesser og handling

“The Skinny”

 The essence of what you need to know to get success.

 An essence that can be easily grasped by leaders who apply themselves - and then they continually get better at “the

skinny” through deliberate practice, reflection and learning.

 Criteria:

 1. Foster motivation

 2. Engage teachers and students in continuous improvement

 3. Inspire collective or teamwork

 4. Affect all teachers and students

 M. Fullan

37

OVERGANGER

BARNEHAGE

SKOLE

VIDEREGÅENDE SKOLE

Overgang 1

Barn er klare for skolen når de etter en periode på flere år har vært eksponert for konsekvente, stabile voksne som investerer emosjonelt i dem, for et fysisk miljø som er trygt og forutsigbart, for regelmessige rutiner og perioder med aktiviteter, for kompetente jevnaldrende og for materiale som stimulerer barnas utforskertrang og glede av omverden hvor de får en opplevelse av mestring. (Pianta & Walsh, 1996, s. 34)

I dag har man også fokus på at skolen skal være klar for barnet.

Dette peker på en systemteoretisk forståelse hvor flere forhold og aktører er viktige og påvirker hverandre (Løge, Bøe, Omdal & Thorsen, 2003).

39

Overgang 2

Overgangen mellom barnehage og skole er sentral fordi den kan være bestemmende for hele skolegangen, for selvbildet og senere livskompetanse (Pianta & Kraft-Sayre, 2003).

En slik overgang begynner langt forut for skolestart og

foregår både i hjemmet og barnehagen og fortsetter langt opp i småskolen (Løge, Bøe, Omdal & Thorsen, (2003).

Her må en konkretisere hva som bidrar til god overgang – og

hvordan.

Overgang 3

Hva skal til?

Gode relasjoner til jevnaldrende og voksne,

 Ferdigheter i forhold til Språk,

Oppmerksomhet,

Selvreguleringevne til å arbeide fokusert

Lærernes forventninger til barns atferd. (Lane, Pierson, Stang & Carter, 2010).

Fire viktige moment:

«…skoler som er rede, deltakelse og støtte fra nærmiljøet, familiens kunnskap og engasjement, samt barnehager og omsorgsordninger som er forpliktet på å forberede barnet

41

Så det barn i barnehagen trenger er:

Materiale som stimulerer utforskertrang

Aktiviteter

Regelmessighet

Glede av omverden

Opplevelse av mestring.

Når bare dette er på plass blir overgangen god….

Et stikkord er: HVORDAN.

Konsekvente voksne Stabile voksne

Voksne som investerer emosjonelt i barn

Forutsigbart fysisk miljø

Trygt fysisk miljø

Dean Fixen

Implementeringskvalitet

Kommunikasjonsleddet:

 Veiledning/Coaching

 Administrativ støtte.

 TRENING!

Implementering er et

spesifikt sett av aktiviteter: Hva en skal gjøre.

Hvordan en skal gjøre det.

 Høy grad av lojalitet og forpliktelse er nødvendig.

 Prioritering er en forutsetning for suksess.

Kjernekomponenter:

Konkret beskrivelse av hva som skal implementeres.

F.ex:

1. God overgang fra barnehage og skole

2. God tilrettelegging og oppfølging fra skoleeier/barnehageeier sin side

 Destinasjon

 Skoler

43

Implementering av kjernekomponenter

Mulige Barrierer

 Negativ impl.historie

 Manglende buy-in

 Manglende planlegging

 Manglende kontinuerlig støtte

 Manglende strukturer for fortløpende evaluering

 Konkurranse fra andre prosjekter

 Lite åpen for endring

 Lite godt kollektivt klima

 Lite forberedt

 Manglende ressurser

 Ikke godt nok materiell

 Henger ikke sammen med målgruppen

 Problem ikke godt nok beskrevet

 Skolens/barnehagens behov dekkes ikke av intervensjonen.

45

Professor i Kreativitet Erik Lerdahl.

 Lerdahl fremhever at en rekke internasjonale studier viser at toppledere vurderer kreativitet som den viktigste kompetansen hos ledere.

 – Likevel finnes det ikke noe annet område i arbeidslivet hvor det er så stor avgrunn mellom ord og praksis, sier Lerdahl

 – Denne evnen faller med årene og begynner først å stige når vi går av med pensjon, så det er noe med arbeidsplassene som legger bånd på oss, sier Lerdahl.

Anders Nyland i BA prøver å være selektiv når det gjelder hvilke møter han går på.

Felles forståelse – felles visjon, differensiert praksis.

Hvordan komme fra A til B

A

B

47

 Vi trente hardt..., men hver gang vi begynte å dele oss i lag, ble vi

omorganisert. Jeg kom senere i livet til å lære meg at vi har en tendens til å møte hver ny situasjon med å bli

omorganisert..., en fantastisk metode til å skape en illusjon om framskritt mens man skaper forvirring, ineffektivitet og dårlig moral

(

Petronius Arbiter, 27-66 e.Kr

Intet nytt under solen

T.S Elliot

No system can be defined so strictly that nobody

needs to be good

49

POENGET

 .