Barnefattigdom Boligsosial konferanse Grimstad 3/3 2015

Barnefattigdom

Boligsosial konferanse

Grimstad 3/3 2015

Tone Fløtten

5 spørsmål

1. Har vi fattige barn i Norge?

 Hvordan kan barnefattigdom måles?

 Hva sier ulike mål om situasjonen og utviklingen?

2. Hvilke barn har særlig stor risiko for fattigdom?

3. Hva er konsekvensene av å vokse opp i fattigdom i Norge?

4. Har fattige barn spesielle boligproblemer?

5. Hva er de store utfordringene i

fattigdomsbekjempelsen?

4

Kilde: www.oljefondet.no 5

Over 1 mill.

pr innbygger

«på bok»

7

 Fattigdom (re)etablert som tema i politikk og offentlighet

 Flere tiltaksplaner og fattigdomspolitikk i alle regjeringserklæringer på 2000-tallet

 Forskningsrapporter og årlige rapporteringer

9

11

Fattigdomsdefinisjonen

Fra biologi til sosiologi Fra overlevelse til deltakelse

Fra absolutt til relativ

”Individer, familier og grupper i befolkningen kan sies å være fattige hvis de mangler ressurser til å skaffe seg den diett, delta i aktivitetene, ha den levestandard og de forbruksgoder som er vanlige, eller i det minste bredt akseptert i det samfunnet de lever i” (Townsend 1979).

B.S. Rowntree’s

kaloriberegninger Peter Townsend’s

sosiale deltakelse

Økonomi • Barn i familier med lav inntekt

• Barn i familier som mottar sosialhjelp Faktiske

materielle levekår

• Barn i familier som har dårlige materielle levekår

• Barn som mangler det andre barn har Sosiale levekår • Barn som har lite sosial kontakt

• Barn som har lite opplevelser

Egenopplevelse • Barn i familier som opplever seg selv som fattige

12

Barnefattigdomkan måles på mange måter

Fattigdom i Europa

Definisjon: Relativ Mål: Lavinntekt

(fattigdomsrisiko = disponibel inntekt under

60% av medianinntekten)

14 11,7

20,5

31,3

0 5 10 15 20 25 30 35

Denmark Finland Norway Slovenia Iceland Sweden Netherlands Czech Republic Austria Estonia Switzerland Germany France Belgium Slovakia Ireland Hungary United Kingdom EU (27 countries) Croatia Luxembourg Portugal Poland Greece Lithuania Italy Spain Latvia Bulgaria Romania

Mindre barnefattigdom i Norge enn i de fleste andre land

Andel personer under 18 år som er i

risikosonen for å bli fattige (under 60% av medianinntekten)

Kilde: Eurostats databank, tall for 2012

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

1997-1 999 1999-2 001 2001-2 003 2002-2 004 2003-2 005 2004-2 006 2005-2 007 2006-2 008 2007-2 009 2008-2 010 2009-2 011 2010-2 012 2011-2 013

Alle barn 0-17 år (OECD-skala, 50%

av median)

Alle barn 0-17 years (EU-skala 60% av median)

Alle aldre (ikke

studenter) (EU-skala 60% av median)

MEN: Vedvarende fattigdom/lavinntekt i barnefamilier har økt

Kilde: Epland et al. 2011 for 1997/1999-2006/2008.

www.ssb.no for de andre årene

ca 84 000 barn bor i familier med

vedvarende

lavinntekt

FN har beregnet barnefattigdom ut

fra materielle mangler

16

1) Tre måltider om dagen

2) Minst et måltid daglig med kjøtt/fisk (el. Vegetarisk alternativ)

3) Frisk frukt/grønnsaker hver dag 4) Bøker tilpasset alderen (ikke

skolebøker)

5) Utstyr til utendørs fritidsaktiviteter (sykkel, rulleskøyter el.l.)

6) Delta regelmessig på fritidsaktiviteter 7) Innendørs leker

8) Penger til å delta på skolearrangementer/-turer

9) Et stille sted med nok plass og lys til å gjøre lekser

10) Internettforbindelse 11) Noen nye klær 12) To par passende sko

13) Muligheten for, innimellom, å invitere venner hjem for å leke og spise

14) Mulighet til å feire spesielle begivenheter som fødselsdag, navnedag el.l.

Norge er også et av landene der barn har minst materielle

mangler

(mangler minst 2 goder pga dårlig økonomi)

Godene FN mener alle barn bør ha:

Kilde: Unicef 2012, fig. 1a

Barnefattigdom vanskelig å forstå fordi:

 Barn under grensen kan ha det bra

 Barn over grensen kan slite

 Grensen ingen absolutt sannhet om skillet mellom fattig og ikke-fattig

 Grensen en indikator for hvordan “det står til”

i samfunnet

 Men er selve fattigdomsmålet feil?

17

Fattige i Norge er «rikere» enn fattige i andre land

02000 40006000 800010000 12000 14000 16000 18000

0 5 10 15 20 25 30

Romania Serbia Bulgaria Latvia Lithuania Hungary Croatia Estonia Greece Poland Slovakia Portugal Czech Republic Slovenia Spain Malta Italy Ireland United Kingdom Cyprus Finland France Netherlands Denmark Iceland Germany Belgium Sweden Austria Switzerland Norway Luxembourg

Risk of poverty-rate Risk of poverty-grense (PPS-Euro)

Kilde: Eurostats databank, tall for 2013

Gir man slipp på det relative

blir fattigdomstallene lavere

Hva påvirker risiko for fattigdom?

 Foreldres alder

 Foreldres utdanning

 Familiens størrelse

 Foreldres yrkestilknytning

 Foreldres opprinnelsesland? Ja, men de øvrige

faktorene er bakenforliggende variable

41200

42300 26100

42000

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 90000

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Innvandrebarn Andre barn

Barn i familier med

innvandrerbakgrunnkommer dårligst ut

Kilde: Epland og Kirkeberg 2015

Henger sammen med sysselsetting og familiestørrelse

Kilde: Epland og Kirkeberg 2015 24

Lang botid løser ikke alle problemer

Kilde: Epland and Kirkeberg 2014

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

3 years 4-9 years 10 years or more

Pakistan (app. 32000) Irak (app. 29000) Somalia (app. 29000) Vietnam (app.13000) Tyrkia (app. 15000) Afghanistan (app. 9000) Eritrea (app. 4000)

Over 30%, selv etter 10

års botid

Fattige barn er mindre sosialt aktive,

men: de fleste fattige barn deltar og har sosial kontakt

Kilde: Fløtten & Kavli 2009 26

Unge (12-16) i familier med dårlig råd opplever flere sosiale problemer,

Kilde: Sletten, Fløtten, Bakken 2004

men: de fleste av dem har ikke slike problemer

Fattigdom går til en viss grad «i arv»,

5%

20% 25%

10 0 20 30 40 50

Familien mottok ikke

sosialhjelp i 1994 Familien mottok

sosialhjelp i 1994 Familien mottok sosialhjelp i 1992-

1994 Andel sosialhjelpsmottakere i alderen 20-27 år i 2004,

etter familiesutuasjon i 1992/1994

men: de fleste fattige barn blir ikke selv fattige

som voksne

Hva betyr bolig for barn?

 Levekårsgode i seg selv

 De fleste bor godt, og bruker mye penger på bolig

 Levekårsgode som påvirker andre levekår

- Helse - Stigmatisering - Trygghet - Utdanning - Integrasjon - Sosial deltakelse

 Barn/unge: kan ikke påvirke egen bosituasjon

Foto: Colourbox.com

2% har ikke et rolig sted gjøre lekser

(ca 12000 barn)

0,2 0,3

1,6 2 2,2 2,2

3,1

4,4

5,1

0 1 2 3 4 5 6

Island Finland Sverige Norge Danmark UK Frankrike Tyskland Snitt i EU28

Kilde: Innocenti 2012 Andel barn (6-16) som ikke har et rolig

sted gjøre lekser

Barn i lavinntektsfamilier har dårligere fysiske boforhold enn andre barn

7,7 16

0 5 10 15 20 25 30 35

EU 28 Island Danmark UK Frankrike Sverige Norge Finland Alle Risiko for fattigdom (60% av median)

Kilde: Eurostats databank, egen kjøring

Andel barn (u18 år) i bolig med lekkasje, fukt eller råte

Barn i lavinntektsfamilier opplever oftere støy

10%

20%

0 5 10 15 20 25 30 35

Alle barnefamilier Barnefamilier i risiko for fattigdom (60% av median)

Kilde: Eurostats databank, egen kjøring

Barn i lavinntektsfamilier opplever oftere forurensning eller miljøproblemer

0 5 10 15 20

Alle barnefamilier Barnefamilier i risiko for fattigdom (60% av median)

Kilde: Eurostats

databank, egen kjøring

Lavinntektsfamilier med barn…

… flytter oftere enn andre familier

(26 vs 14%)

… bor trangere enn andre familier, særlig ikke-vestlige

innvandrere (63 vs 12 vs 4% (>1 rom pp))

… har sjeldnere eget rom til barna

(85 vs 94%)

… opplever oftere at de har

boligproblemer (57 vs 69% har ingen)

Hansen og Lescher Nuland 2011 Sandbæk (red) 2008

Hva sier foreldre selv om hvordan

dårlige boforhold påvirker barnas liv?

 Segregering/bomiljø med mange sosiale problemer

 Begrensende for skolearbeid og vennekontakt

 Kan gi dårlig helse

Kilde: Hansen og Lescher Nuland 2011 Foto: Colourbox.com

Barnefattigdom og bolig

Barn i lavinntektsfamilier har oftere boproblemer enn andre

barn,

men de fleste fattige barn har ikke store boligproblemer

Foto: Colourbox.com

Konsekvenser av barnefattigdom

 “Arv” – ja, til en viss grad

 Helse – lite og usikkert

 Skoleresultater – usikkert (selvopplevd)

 Skoletrivsel - lite

 Syn på framtiden – mer pessimistiske

 Feriereiser – drar sjeldnere

 Fritidsaktiviteter – deltar mindre

 Uformell vennekontakt – usikre resultater

 Bolig – ja, større problemer

www.colourbox.com

Mange av sammenhengene er svake/usikre (mye kvalitativ forskning)

Hva skyldes fattigdommen/økonomien og hva skyldes andre forhold i familiene?

Hva vil man oppnå?

 Mindre inntektsfattigdom?

 Flere foreldre i jobb?

 Bedre situasjon i familien?

 Bedre materielle/sosiale levekår for barna i oppveksten?

 Bedre framtidige livssjanser for barna?

 Ja takk – alt dette?

 Hvordan?

Fordeling et mål på “alle” politikkområder

Kilde: Fordelingsutvalgets utredning NOU 2009

39

Hva vil man oppnå?

Fattigdom i barnefamilier

Redusere/fjerne fattigdommen

Bedre barn/unges

levekår

På kort sikt

Når de blir voksne (unngå

reproduksjon)

Fattigdom i barnefamilier

Redusere/fjerne fattigdommen

Bedre barn/unges

levekår

På kort sikt Når de blir voksne (unngå

reproduksjon)

Hva vil man oppnå?

Redusere/fjerne

fattigdommen Foreldre i arbeid

Kan de jobbe?

Får de jobb?

Hvem

konkurrerer de med?

Arb eidsl inj as ti ltak og grenser

Hva vil man oppnå?

Redusere/fjerne fattigdommen

Foreldre i arbeid

Kan ikke jobbe

Får ikke jobbe

Blir

utkonkurrert Rausere

overføringer

Hva vil man oppnå?

Redusere/fjerne fattigdommen

Foreldre i arbeid

Kan ikke jobbe

Får ikke jobbe

Rausere overføringer

Incentiveffekter

Rettferdighets- oppfatninger

Bærekraft

Velf erdssta tens grenser

Hva vil man oppnå?

Fattigdom i barnefamilier

Redusere/fjerne fattigdommen

Bedre barn/unges

levekår

På kort sikt Motvirke reproduksjon av fattigdom

Hva vil man oppnå?

Bedre barn/unges

levekår På kort sikt

Forebyggende:

Offentlige tjenester (utdanning, helse

mv ⁾

Avhjelpende:

Tilskuddsordninger direkte rettet mot

barn

Forebyggende og avhjelpende:

Gode boforhold

- Styrke human kapital

- Utjevne levekårsforskjeller og sikre deltakelse/inklusjon

Hva vil man oppnå?

Bedre barn/unges levekår

På kort sikt

Forebyggende:

Offentlige tjenester (utdanning, helse mv)

Forebyggende og avhjelpende:

Gode boforhold

Avhjelpende:

Tilskuddsordninger direkte rettet mot barn

Motvirke reproduksjon av

fattigdom

Offentlige tjenester (utdanning, helse mv)

Styrke ressurser i familien

Gode, integrerte bomiljøer

Arbeidsrettede tiltak

Hva vil man oppnå?

5 spørsmål

1. Har vi fattige barn i Norge?

 Hvordan kan barnefattigdom måles?

 Hva sier ulike mål om situasjonen og utviklingen?

2. Hvilke barn har særlig stor risiko for fattigdom?

3. Hva er konsekvensene av å vokse opp i fattigdom i Norge?

4. Har fattige barn spesielle boligproblemer?

5. Hva er de store utfordringene i

fattigdomsbekjempelsen?

5 svar …. og noen nye spørsmål

1. Ja, ca 84 000 barn med vedvarende lavinntekt

 Skal dette kalles fattigdom?

 Barnefattigdom kan måles på mange måter

 Er noen av målene bedre egnet for Norge?

 Det blir stadig flere barn med lavinntekt

Er det et problem så lenge de fleste klarer seg bra?

2. Stor risiko: Barn i familier med lite yrkesaktivitet, mange barn, lavt utdanningsnivå (og dermed mange barn med innvandrerbakgrunn)

 Er problemet «importert» og uløselig?

5 svar …. og noen nye spørsmål

3. Fattigdommen har negative konsekvenser, men ikke for alle

4. Fattige barn har større risiko for

boligproblemer, men gjelder ikke alle

 Hva slags inntekt kan man ta for gitt at familier

«klarer seg bra» med?

5. De største utfordringene i fattigdomsbekjempelsen

 Balanse mellom forebygging og lindring/avhjelping

 Balansen mellom arbeidslinjas grenser og velferdsstatens grenser

 Finne fattigdomsmål tilpasset barns situasjon

 Håndtere at problemene er sammensatte

 Skille mellom fattigdomsproblemer og andre problemer

 Ha et barnefokus i velferdskommunene - også i den sosiale boligpolitikken

Foto: colourbox.com

Takk for oppmerksomheten

52

Kilder

Epland, J. & Kirkeberg, M. I. (2014). Flere innvandrerbarnefamilier med lavinntekt. Hentet fra:

http://ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/flere-innvandrerbarnefamilier-med- lavinntekt

Fløtten, T. og H.C. Kavli (2009), ”Barnefattigdom og sosial deltakelse.” I: T. Fløtten (red):

Barnefattigdom. Oslo: Gyldendal akademisk

Sletten, Mira, Anders Bakken and Tone Fløtten (2004), “Vennskapets pris – fattigdom og sosial isolasjon i ungdomstida”. Tidsskrift for Ungdomsforskning 2004, 4(2): 55-76

Lorentzen, T. og R.A. Nielsen (2009) ”Går fattigdom i arv?” I: Fløtten, T. (red.): Barnefattigdom.

Oslo: Gyldendal Akademiske

Innocenti (2012) Measuring child poverty. New league tables of child poverty in the world’s rich countries. Report card 10. Unicef

Inger Lise Skog Hansen og Bjørn R. Lescher-Nuland (2011). Bolig og oppvekst. En studie av konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold, Fafo-rapport 2011:16

NOU 2009:10 Fordelingsutvalget

Sandbæk, M. (red) (2008), Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid. Nova-rapport nr 7. Oslo: NOVA

Townsend, P. (1979), Poverty in the United Kingdom. London: Penguin Books