• No results found

og ungdom i vanskelige

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "og ungdom i vanskelige"

Copied!
26
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Kommunikasjon med barn og ungdom i vanskelige

livssituasjoner.

Anne Kirsti Ruud 18 nov 2015 Nic Waals Institutt

(2)

• MENING

• VERDIGHET

• ANERKJENNELSE

(3)

Sentrale prinsipper

• ser vi samtalen som mulighet eller belastning

• unnlater vi å kommunisere direkte med barn/ungdom

• viktigere hva vi sier enn å få barnet til å snakke

• er det alltid det beste å si fra

• flere hypoteser i hodet

• tåle usikkerhet uten å handle

• orke å dele smerte med barn

• ikke trøste for raskt

• hvordan liker vi selv å bli møtt

• støtte følelser før vi forklarer

• unngå å øke tabuisering

• SYNLIGGJØRE BARNET

(4)

• Betydningen av relasjon når livet er vanskelig

• Gi en flik av eget liv

• Hyggelig eller tydelig

• Gi håp

(5)

BARRIERER

• Er det vanskelig å snakke direkte med barn/ungdom?

• Hvilke barrierer hos oss

• Hva er de problematiske temaene?

(6)

HVORFOR FORTELLER IKKE BARN OG UNGDOM

• blir mer virkelig når settes ord på

• behov for gode objekter

• trusler

• ubehaget ved å minne seg selv på

• tar vare på foreldre

• ønske om å være vanlig

(7)

Barns opplevelser

• So og overgep snakkes ikke om

• B vender det innover, tar ansvar

• B nedtoner vold mot seg selv

• Det å være utsatt hefter ved barnet

(8)

HVORDAN BARN FORMIDLER SEG

• direkte formidling

• indirekte formidling

• akutte traumesymptomer

• kumulative stressymptomer (Frances Sink)

(9)

Hukommelse

• recognition memory

• script memory

• episodic memory

• free – recall memory (Fundudis)

(10)

FORHOLD KNYTTET TIL TENKNING

• egosentrisk tenkning

• barns oppfattelse av skyld

• ønsketenkning, minimaliserer traumer

• forhold mellom fantasi og virkelighet

• magisk tenkning

• blander sammen samtidighet med årsak – virkning

• konkret og praktisk

• begrenset begrepsapparat

(11)

Hjelpemidler for samtale

• Tegning – av livshistorien, ulike hendelser

• Barnets egne tegninger

• Eventyr

• Metaforer

• Historier om en selv

• Historier om andre

• STØTTE EVNEN TIL SYMBOLISERING

(12)

• Når barn/ungdom ikke lærer, ikke følger regler

• ikke kan

• ikke vil

• ikke tør

(13)

Ungdom

• Tilhørighet

• Jevnaldrenes betydning

• Identitet – hvem er jeg

• Løsrivelse

• Konflikter med foreldre/ansatte

(14)

SAMTALE MED BARN OG UNGDOM

VURDERE HVORFOR SAMTALE

• når vi er bekymret

• støttende samtaler

• informasjon

HVOR SKAL DET BLI AV MEG NÅ HØR PÅ MEG HVA SOM ER VERST HVA SKAL JEG SI TIL VENNENE

(15)

Allianse med foreldre

• Ikke stresse enighet

• Undring og nysgjerrighet

• Anerkjenne løsningsforsøk

• Foreldrerollen sårbar

• Tydelighet

(16)

GENERELLE

KOMMUNIKASJONSREGLER

GI BARNET/UNGDOMMEN KOMPETANSE

• gi samtalen mening

• ikke presse barnet

• ta ansvar for samtalen

• spørrende, utforskende holdning

• nøytralitet, ikke overinnvolvering

• godta benekting og andre forsvarsmekanismer

• håndtering av krav om taushet

(17)

SAMTALETEKNIKKER

• gjentakelse av det barnet sier

• generalisering

• ”nå må jeg tenke meg om”

• ta utgangspunkt i det vi vet, det barnet viser oss

• ”nå sa jeg visst noe dumt”

• bruk av hypotetiske spørsmål

• problematisere når vi ikke skjønner

• METAKOMMUNIKASJON

(18)

Barn i beredskapshjem/institusjon

• Informasjon i forbindelse med flytting

• Hva med meg nå?

• Hvem har bestemt?

• Hvem passer på foreldre?

• Når framtiden er uklar

(19)

samtaletemaer

• Dere får penger for å ha meg!!!!

• Dere er på jobb

• Lojalitet til biologisk familie

• Heie fram en lykkelig endring

• Bekymring for foreldre

• Vanskelig å forlate tidligere roller

(20)

• Sammenhengende liv

• Livsbok og fotoalbum

• Sette ord på uenigheter

• Forberede barn på at foreldre uteblir

• Hjalp til å fortelle historien, hvorfor bor jeg i fosterhjem/istitusjon?

• Bekreftelse på hvem de er, mer enn hva de får til

(21)

Samtale om funksjonshemninger, diagnoser

• Gi mening til erfaringer

• Urettferdig?

• Vise bilde/modell av hjernen

• Ulikt hva barnet trenger

(22)

Dødsfall i nær familie

• Ikke utesteng barnet fra fellesskapet

• Hjelp til å oppfatte døden som endelig

• ”Hva med meg hvis du dør?” Kan du dø?

• Unngå bruk av metaforer

• Hjelp til en aktiv rolle

• Snakke om ”et helt liv”

• Hjelpe til å leve videre med minner

• Skille mellom traumer og sorg

(23)

Barn som har vokst opp med rusmisbruk i familien

• helt

• syndebukk

• glemt barn

• maskot

(Wegscheiders teori)

• Hvordan snakke om rus

• Erfaringer fra en barnegruppe

(24)

NÅR FORELDRE ER PSYKISK SYKE

• - åpen kommunikasjon

• - gi samtalen mening

• - hvordan benevne diagnoser

• - ikke presse barnet

• - ikke for mye fokus på barnet med en gang

• - noe materiale å samhandle omkring

(25)

INFORMASJON TIL BARN

• hva slags informasjon har barn/ungdom bruk for

• vurdere hva barnet får vite av andre

• hva mener foreldrene

UNNGÅ FØLELSE AV AVMAKT

VISE AT DET ER TIL Å SNAKKE OM

• STØTTE ØNSKET OM Å GLEMME

• BRA FOR BARNET Å HA EN AKTIV ROLLE

(26)

• Mening

• Avstand

• Mestring

• Håp

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Eksempelvis kan et barn eller en ungdom med tidlig fase av psykose prestere det samme som tidligere på skolen, men trenge mye lengre tid på oppgaven og bli uforholdsmessig sliten

Ved å fremheve deres perspektiv er tanken at oppgaven skal kunne bidra til at barn og ungdom får ivaretatt sine behov av foreldre og helsepersonell.. Metode: Det har blitt utført

Hvordan organisere og samordne de ulike kommunale tjenestetilbudene til barn og ungdom 4OSTT14.. Pensum

Hele 85 % av barn og ungdom med narkolepsi har pustevansker under søvn, og 25 % har beinbevegelser i søvne (40).. Behandlingen er symptomatisk – med sti- mulerende medikamenter

Fastlegen bør ha tilstanden i mente ved en rekke problemer hos barn og ungdom som depresjon, AD/HD, atferds- problemer, irritabilitet, sinneanfall, tics, traumatisering og angst,

Hvordan organisere og samordne de kommunale tjenestetilbudene til barn og ungdom 4OSTT14.. Pensum

«Tjenesten bør aktivt informere om tjenestetilbudet via kanaler som er lett tilgjengelig for barn, ungdom og foreldre, for eksempel via sosiale medier som. facebook»

1) Det er flere jenter enn gutter som forteller om engstelse og samtidig eksternaliserte vansker. 2) Eldre barn med angst forteller om mer eksternalisert atferd enn yngre