• No results found

Høgskolen i Innlandet 4. mai 2018Egil Weider HartbergSenter for livslang læring Oppland Desentralisert ordning i barnehage og skolei

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Høgskolen i Innlandet 4. mai 2018Egil Weider HartbergSenter for livslang læring Oppland Desentralisert ordning i barnehage og skolei"

Copied!
22
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Desentralisert ordning i barnehage og skole i

Oppland 4. mai 2018

Egil Weider Hartberg Senter for livslang læring

Høgskolen i Innlandet

(2)

Trivsel Trygghet

Danning Læring

• Elevene skal ha et godt og inkluderende

læringsmiljø.

• Elevene skal mestre grunnleggende

ferdigheter og ha god faglig kompetanse.

• Flere elever og lærlinger skal gjennomføre

videregående

opplæring.

• Barnehager med høy kvalitet som fremmer trivsel, lek og læring

• Et tilgjengelig

barnehagetilbud for alle barn

• Forutsigbare rammevilkår som medvirker til

mangfold og likeverd i

barnehagesektoren

(3)

Individuell refleksjon

• Hva vet du om barnas trygghet, trivsel, danning og læring i barnehagene / skolene dine?

• Hvilke informasjonskilder har du?

(4)

Praksis

Trivsel Trygghet

Danning Læring

Skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer som

fremmer danning og lærelyst.

For å skape motivasjon og

læringsglede i undervisningen trengs et bredt repertoar av læringsaktiviteter og -

ressurser innenfor forutsigbare rammer.

Elevene skal få tid til å utforske dybden i ulike fagområder. Å gi rom for dybdelæring

forutsetter at skolen tar hensyn til at elevene er forskjellige og lærer i ulikt

tempo og med ulik progresjon.

Arbeidsmåtene skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og

danning og gi barn mulighet for medvirkning.

Personalet skal ta i bruk

varierte arbeidsmåter, og de skal tilpasses til enkeltbarn, barnegruppen og

lokalmiljøet.

Valg av arbeidsmåter gir muligheter for å gjøre barnehagens innhold spennende og variert.

Arbeidsmåtene kan bidra til å skape engasjement,

interesse og motivasjon og

gir mulighet for å tilføre nye

erfaringer og opplevelser i

barnehagen.

(5)

Individuell refleksjon

• Hvordan ser optimal praksis ut?

• Hva vet du om praksisen i barnehagene / skolene dine?

• Hvilke kilder har du?

(6)

Eksempel

Forskjell på fokus på måloppnåelse og praksis

Optimal tilstand sosialt miljø

• Alle har det trygt og godt

• Alle er inkludert

• Ingen blir krenket

(7)

Optimal praksis sosialt miljø

I vår barnehage arbeider vi

kontinuerlig og systematisk med å fremme et trygt og

inkluderende barnehagemiljø, og med å oppdage, undersøke og forebygge alle former for

krenkelser. Vi stopper krenkelser og følger opp med egnede tiltak helt til barna opplever at de har et trygt og inkluderende miljø.

På vår skole arbeider vi

kontinuerlig og systematisk med å fremme et trygt og godt

skolemiljø, og med å forebygge og avdekke alle krenkelser. Ved krenkelser griper vi inn, varsler og setter inn egnede tiltak helt til elevene opplever at de har et

trygt og godt skolemiljø.

(8)

Kollektiv

Praksis

Trivsel Trygghet

Danning Læring

Lærere og ledere utvikler faglig, pedagogisk,

didaktisk og fagdidaktisk dømmekraft i dialog og samhandling med kolleger.

Lærere må tenke nøye over hva, hvordan og

hvorfor elevene lærer, og hvordan de best mulig kan lede og støtte elevenes læring, utvikling og

danning.

Lærere som i fellesskap reflekterer over og

vurderer planlegging og gjennomføring av

undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis.

• Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet.

Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i.

• Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring.

• Faglige og etiske

problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På

denne måten kan

personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet.

(9)

Ledelse

Kollektiv

Praksis

Trivsel Trygghet

Danning Læring

• Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget som er gitt i disse. Styreren skal sørge for at personalet får ta i bruk sin

kompetanse.

• Pedagogisk leder er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn.

• Det profesjonelle

samarbeidet ved skolene forutsetter god ledelse.

God ledelse prioriterer utvikling av samarbeid og relasjoner for å bygge tillit i organisasjonen.

• Skoleledelsen skal lede det pedagogiske og faglige samarbeidet

mellom lærerne og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle har lyst til å yte sitt beste.

• Det er skoleledelsens

oppgave å lede slik at alle får brukt sine sterke sider, opplever mestring og

utvikler seg.

(10)

Individuell refleksjon

• Hvordan kjennetegner gode profesjonsfellesskap og god ledelse?

• Hva vet du om profesjonsfellesskapene i barnehagene / skolene dine og hvordan disse ledes?

• Hvilke kilder har du?

(11)

Eier / Myndighet

§ 10-8.

Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og

nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir […] høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og

samfunnet Barnehageeieren har

juridisk ansvar for kvaliteten på barne- hagetilbudet.

Et kompetent

pedagogisk personale er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet. Det forutsettes at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring.

Kommunen er lokal barnehagemyndighet.

Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.

(12)

Regionalt samarbeid

(13)

Fra stortingsmelding 21 (2016-2017)

• Representanter for kommunen, skoler, lærere og lærerutdanningene

analyserer, prioriterer og planlegger kompetanseutviklingstiltak for en lengre periode. Tiltakene som gjennomføres er skolebaserte og dekker et bredt

spekter av skolens samfunnsmandat.

• Kommuner kan lære av hverandre i samarbeidsforumene, noe som vil bygge kapasitet og evne til å analysere egne kompetansebehov og til å drive

målrettet utvikling. Den enkelte kommune vil ikke bruke ressurser til å forhandle med universiteter eller høyskoler.

• For at de tiltakene som gjennomføres, skal bli vellykkede, er det avgjørende at

universiteter og høyskoler er med på å diskutere kompetansebehov, gir råd

om aktuelle tiltak og leverer innholdet i tiltakene. Midlene skal brukes på en

måte som styrker samarbeidet mellom universiteter og høyskoler og skolen.

(14)

Regionalt samarbeid er et poeng når det bidrar til

• Rikere samarbeid

• Økt kvalitet (mer kompetanse)

• Bedre ressursutnyttelse F.eks gjennom

- Eiersamarbeid

- Ledersamarbeid / nettverk

- Dialogkonferanser for ansatte

Må gi handlinger i profesjonsfellesskapene

(15)

Kommunale tiltak

- Lederutvikling

- Samarbeid mellom ansatte - Erfaringsdeling

- Ny kunnskap

 Må støtte profesjonsfellesskapene

og praksiskvaliteten

(16)

Organisasjonsbasert kvalitetsutvikling

• Samarbeid om praksisutvikling

 Aksjonslæring

• Barnehagen skal jevnlig vurdere det

pedagogiske arbeidet. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele

personalgruppen er involvert i

• Lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, utvikler en rikere

forståelse av god pedagogisk praksis

(17)
(18)

Utvikling av praksis tar utgangspunkt i praksis

Praksis er omfattende og komplekst, og for å kunne utvikle praksis

systematisk, må en ta utgangspunkt i en utvalgt og begrenset tematikk, gjerne presentert som en problemstilling.

For at praktikerne skal ta eierskap til problemstillingen, må den skapes

«nedenfra» og «innenfra». Dette betyr at det er praktikerne selv som

velger tema og utformer problemstillingen ut fra gitte rammer.

(19)

UH (HiNN)

(20)

Brev fra HiNN til kommunene desember 2017

• Dere kan forvente fra våre kontaktpersoner at de kan gi veiledning om kompetanseutviklingstiltak og om ledelse av utviklingsarbeid, at de

har løpende oversikt over nasjonale rammer (regelverk, fagfornyelse, stortingsmeldinger osv), at de har god oversikt over fagkompetansen på HiNN og ellers i Norge og at de kjenner til relevant

kompetansestøtte, for eksempel nettbaserte ressurser, som

skolene/kommunene/regionene kan benytte seg av

(21)

Eksempel skole – Kommune X

Ledersamling

Ledersamling

Ledersamling

Ledersamling

(22)

Gruppeoppgaver

1. Hva vet vi om de organisasjonsbaserte, kollektive

forbedringsprosessene i barnehagene og skolene våre?

2. Hvilke tiltak har vi for å utvikle profesjonsfellesskapene i våre skoler/barnehager?

3. Hvordan kan kompetansemiljø/HiNN bidra til å heve kvaliteten i forbedringsarbeidet vårt

• på regionsnivå?

• på kommunenivå?

• på organisasjonsnivå?

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

• Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, regional ordning for barnehage og desentralisert ordning for skole skal ses i sammenheng og bidra

• Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing.. • Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må

I tillegg skal oppgaver knyttet til desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen og regional ordning for. kompetanseutvikling i barnehagen vektlegges i det kommende

• Videre utvikling av «short stay units». • «Medical

• Sammenhengen mellom barnehage/kvalitet i barnehagen og barns utvikling.. • Forholdet mellom språkutvikling og annen

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen og regional ordning for kom- petanseutvikling i barnehagen er nasjonale innsatser for lokal kompetansebygging.

Ikke minst har spørsmålet om finansiering av livsopphold under etter- og videreutdanningen og behandlingen av dette spørsmålet i forhandlingene vært av stor betydning for

Denne oppgaven undersøker hvordan samsvar mellom bedriften og CSR-aktiviteter (CSR-Brand fit) påvirker kunden til å delta i sirkulære CSR-aktiviteter slik som Bergans Pantepose,