Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005–2006) Budsjettinnstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

(1)

Budsjett-innst. S. nr. 5

(2005–2006)

Budsjettinnstilling til Stortinget

fra kommunal- og forvaltningskomiteen

St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilg ninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finans-

departementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet,

Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og inkluderings-

departementet (rammeområdene 1 og 6)

(2)

(3)

1. Innledning ... 5

2. Kommuneøkonomi ... 5

2.1 Innledning ... 5

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ... 5

2.3 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ... 6

2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet ... 6

2.5 Merknader om særskilte temaer ... 7

2.5.1 Avvikling av statlige øremerkede tilskudd ... 7

2.5.2 Kommunenes andel av skattøret ... 7

2.5.3 Skyss av helsepersonell ... 7

2.5.4 Effektivitet og effektivitetsutvikling ... 7

3. Rammeområde 1 – statsforvaltning ... 8

3.2 Generelle merknader ... 12

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ... 12

3.2.2 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ... 13

3.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet ... 13

3.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 1 ... 15

3.3.1 Kapitler under Finansdepartementet ... 15

Kap. 20 Statsministerens kontor ... 15

Kap. 21 Statsrådet ... 15

3.3.2 Kapitler under Fornyings- og administrasjonsdepartementet ... 16

Kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet ... 16

Kap. 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte ... 16

Kap. 1506 Norge.no ... 16

Kap. 1507 Datatilsynet ... 17

Kap. 1510 Fylkesmannsembetene ... 17

Kap. 1520 Statskonsult ... 17

Kap. 1522 Departementenes Servicesenter ... 18

Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier ... 18

Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse ... 18

Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden ... 19

Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen ... 19

Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet ... 19

Kap. 2445 Statsbygg ... 19

Kap. 2470 Statens Pensjonskasse ... 19

4. Rammeområde 6 – innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid ... 20

4.2 Generelle merknader ... 25

4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ... 25

4.2.2 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ... 26

4.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet ... 27

4.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 6 ... 31

4.3.1 Kapitler under Kommunal- og regionaldepartementet ... 31

Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet ... 31

(4)

Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling ... 32

Kap. 2426 SIVA SF ... 34

Kap. 2412 Den norske stats husbank ... 34

Kap. 580 Bostøtte ... 34

Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak ... 35

Kap. 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg ... 36

Kap. 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus ... 36

Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser ... 36

Kap. 587 Statens bygningstekniske etat ... 37

4.3.2 Kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet ... 37

Kap. 650 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ... 37

Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere ... 37

Kap. 652 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene ... 39

Kap. 670 Nasjonale minoriteter ... 39

Kap. 680 Sametinget ... 39

Kap. 681 Tilskudd til samiske formål ... 40

Kap. 682 Kompetansesenter for urfolks rettigheter ... 40

Kap. 683 Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester ... 41

Kap. 684 Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift ... 41

Kap. 685 Finnmarkseiendommen (90-post) ... 41

Kap. 690 Utlendingsdirektoratet ... 41

Kap. 691 Utlendingsnemnda ... 42

5. Særskilte temaer ... 43

5.1 Opplæring i samfunnskunnskap for religiøse ledere ... 43

5.2 Oppfølging av vedtak 460 (2003-2004) Endring av retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet ... 43

6. Forslag fra mindretall ... 43

7. Tilråding fra komiteen ... 45

(5)

Budsjett-innst. S. nr. 5

(2005-2006)

Budsjettinnstilling til Stortinget

fra kommunal- og forvaltningskomiteen

St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 ved- rørende kapitler under Finansdepartementet, For- nyings- og administrasjonsdepartementet, Kom- munal- og regionaldepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1 og 6)

Til Stortinget

1. INNLEDNING

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , l e d e r e n D a g T e r j e A n d e r s e n , T o r e H a g e b a k k e n , S a e r a K h a n , I n g e r L ø i t e o g A r i l d S t o k k a n - G r a n d e , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , P e r - W i l l y A m u n d s e n , Å g e S t a r h e i m o g I b T h o m s e n , f r a H ø y r e , K a r i L i s e H o l m b e r g o g B e n t H ø i e , f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , Å s a E l v i k , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , B j ø r g T ø r r e s d a l , f r a S e n t e r p a r t i e t , T r y g v e S l a g s v o l d V e d u m , o g f r a V e n s t r e , V e r a L y s k l æ t t , behandler i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen under rammeområdene 1 og 6.

K o m i t e e n viser til at bevilgningsforslag under 90- poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesys- temet. Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2005-2006).

K o m i t e e n har ved Stortingets vedtak 2. november 2005 fått tildelt kapitler under rammeområde 1 Stats- forvaltning og rammeområde 6 Innvandring, regional utvikling og bolig, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006). Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er netto utgifts- ramme for rammeområde 1 fastsatt til kr 12 347 783 000 og for rammeområde 6 fastsatt til kr 9 322 265 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

K o m i t e e n viser til at i samsvar med Forretnings- ordenen § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996- 1997), skal bare de forslagene som summerer seg til rammen for rammeområdene 1 og 6, og som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2005-2006), tas opp til votering ved behandlingen av denne innstillingen.

K o m i t e e n vil gjøre oppmerksom på at en fraksjon med halvparten av medlemmene i komiteen (7 av 14), vil utgjøre et flertall dersom lederen er med i vedkommende fraksjon.

2. KOMMUNEØKONOMI

2.1 Innledning

K o m i t e e n viser til sitt ansvarsområde, kommunal forvaltning, og behandlingen av den årlige kommune- proposisjonen. På denne bakgrunn har k o m i t e e n funnet det formålstjenlig å ta med merknader om kom- muneøkonomi- og forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene til rammetilskudd til kommunesektoren, viser k o m i t e e n til rammeområde 19 i Bud- sjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006).

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , anser en sterk og sunn kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. F l e r t a l l e t viser til at Regje- ringen legger opp til at kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden, slik at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres.

For 2006 legges det opp til at realveksten i frie inntekter blir 5,7 mrd. kroner. F l e r t a l l e t mener det er høyst påkrevd med et slikt løft. Svært mange kommuner sli- ter med anstrengt økonomi. Regjeringens foreslåtte vekst i de frie inntekter representerer et klart signal om

(6)

en ny politisk kurs. Viktige velferdstilbud berges fra kutt. Det er lagt grunnlag for aktivitetsvekst på priori- terte områder, og sektorens generelle økonomiske situ- asjon bedres. F l e r t a l l e t mener at det med Regjerin- gens forslag til vekst i frie inntekter, og med økning på flere poster som påvirker kommunenes inntektsnivå, ligger til rette for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne levere et bedre tjenestetilbud.

F l e r t a l l e t viser videre til at det skal utarbeides en flerårig plan for oppretting av den økonomiske ubalan- sen i kommunesektoren, og at dette må ses i sammenheng med at Regjeringen ønsker en mer forpliktende konsultasjonsordning mellom staten og kommunesektoren.

F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen har lagt til grunn at det trengs 10 000 flere årsverk i pleie- og omsorgs- sektoren fram til 2009. Den foreslåtte styrkingen av kommunesektorens frie inntekter i 2006 er en god start for en slik opptrapping. F l e r t a l l e t viser til Regjerin- gens ambisjoner om at kommunesektorens frie inntekter skal styrkes i løpet av stortingsperioden. F l e r t a l - l e t mener at det er nødvendig med en god dialog med KS for å sikre bemanningsveksten i pleie- og omsorgs- sektoren innenfor de økte frie inntekter de kommende åra. På samme måte vil en sørge for realisering av kunnskapsløftet.

F l e r t a l l e t har som klar målsetting at den kommunale egenandelen i toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere skal reduseres i løpet av stortingsperioden. Regelverket knyttet til den kommunale egenandelen bør gjennomgås også med sikte på en mest mulig rettferdig fordeling kommunene imellom.

F l e r t a l l e t viser til at endringen i vertskommune- tilskuddet, der en betydelig del av midlene er innlem- met i inntektssystemet, medfører inntektstap for de 33 kommunene dette gjelder. På denne bakgrunn bør endringen vurderes reversert.

F l e r t a l l e t støtter Regjeringens forslag til full kompensasjon for innføringen av maksimalpris i bar- nehagene og full prisjustering av barnehagetilskuddet.

F l e r t a l l e t mener dette er eksempler på at Regjerin- gen vil ha et ryddig forhold til kommunene og bidra til mest mulig samsvar mellom oppgaver og økonomi.

F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen varsler en ny vurdering av hvordan momskompensasjonsordningen fungerer. Det er behov for en slik vurdering av flere grunner, også det betydelige administrative merarbei- det ordningen påfører sektoren.

F l e r t a l l e t viser også til de kommentarer som Regjeringen har gjort i forbindelse med omlegging av selskapsskatten.

F l e r t a l l e t mener økningen i satsen i regionaltil- skuddet med i underkant av 1,6 millioner kroner er viktig for å nå målet om likeverdige levekår i hele landet.

Dette gir et merkbart løft for mange av landets dis- triktskommuner, og utgjør også et viktig bidrag for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

Ellers viser f l e r t a l l e t til Regjeringens budsjett- framlegg.

2.3 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at regjeringen Bondevik II, i sitt budsjettforslag for 2006, legger opp til en realvekst i kommunesektorens inntekter på 2,9 mrd. kroner. Hele 1,9 mrd. kroner av inntektsveksten er frie inntekter. D i s s e m e d l e m m e n e viser til at veksten skal fordeles med 1,35 mrd. kroner til kommunene og 0,55 mrd. kroner til fylkeskommunene. Fylkeskommunenes inntektsvekst er relativt sett størst. Det skyldes en sterk vekst i elevtallet i den vide- regående skolen.

På grunn av nye anslagsendringer i St.prp. nr. 1 Til- legg nr. 1 (2005-2006) på 1,2 mrd. kroner vil d i s s e m e d l e m m e r i sitt alternative budsjettfremlegg øke de frie inntektene til primærkommunene med ytterligere 236,25 mill. kroner. Denne bevilgningen inklude- rer kostnadene til en ekstra uketime i grunnskolen.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre øke fylkeskommunenes frie inntekter med 63,75 mill. kroner ut over regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at kommunene gjennom den foreslåtte inntektsveksten i 2006 får mer penger til skole, barnehager og psykiatri. Det øremer- kede tilskuddet til barnehager øker med ca. 1,1 mrd.

kroner. Det gir rom for å etablere 7 600 nye barnehage- plasser neste år. Det foreslås videre bevilget ca. 1,6 mrd. kroner til gjennomføring av Kunnskapsløftet i 2006. Av dette går 775 mill. kroner direkte til kommunene i form av tilskudd til kompetanseutvikling og nye lærebøker. Videre vil d i s s e m e d l e m m e r påpeke at det øremerkede tilskuddet til opptrappingsplanen for psykisk helse øker med 400 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r støtter forslaget om å justere overgangsordningen for momsuttrekket mellom kommuner og fylkeskommuner. Det er etter d i s s e m e d - l e m m e r s oppfatning nødvendig å gi kommuner og fylkeskommuner som fikk et for høyt uttrekk i 2004, kompensasjon. Gjennom dette vil kommuneøkono- mien bli styrket ytterligere.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden 2002 til 2005 i gjennomsnitt har vært på 1,8 pst. Realveksten i de frie inntektene har i samme periode utgjort gjen- nomsnittlig 1 pst. pr. år.

2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til partiets alternative budsjettforslag som inneholder disse medlemmers primære bevilgningsforslag. Til grunn for forslagene ligger Frem- skrittspartiets alternative økonomiske politikk. En politikk som gjennom aktiv statlig næringspolitikk øker den økonomiske veksten og bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren og grunnleggende velferdstje- nester gir økt økonomisk spillerom i kommunene.

(7)

D i s s e m e d l e m m e r mener det ikke bare er et inn- tektsproblem som gir dagens kommuner et stramt øko- nomisk spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem. Dels er de ofre for statlige pålegg og reformer som har vært underfinansiert, og dels har mange vært for lite innovative og nytenkende. Av de kommuner som viser stor evne til reorganisering og derfor frigjør midler til velferdsproduksjon, mener stadig flere kommuner at grensen for hvor beskjeden staten kan være i sine overføringer, er nådd. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskrittspartiet ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette ville løftet ut store utgifter fra kommunene. Men innenfor dagens politiske konstellasjon, hvor dette foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner d i s s e m e d - l e m m e r at det er behov for en ytterligere styrking og samtidig skape forutsigbarhet i kommuneøkonomien.

2.5 Merknader om særskilte temaer

2.5.1 Avvikling av statlige øremerkede tilskudd K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at en av hovedutfordringene for kommunene er at den statlige normgivingen, blant annet gjennom øremerkede tilskudd og lovpålegging av oppgaver, begrenser mulig- hetene for lokalt tilpassede tjenester til den enkelte innbygger. D i s s e m e d l e m m e r viser til Kommunenes Sentralforbunds strategidokument for langtidsperioden 2004-2008 der det under "Styrking av demokratiet"

står følgende:

"Innbyggernes behov for lokal og regional tilpassing og skjønn tilsier at statlig normgivingsvirksomhet må begrenses for å gi plass for lokale og regionale varia- sjoner: Ikke nasjonal likhet, men mangfoldig likeverd er et viktig mål."

På denne bakgrunn vil d i s s e m e d l e m m e r fore- slå:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kom- muneproposisjonen for 2007 foreta en gjennomgang av og foreslå avviklinger av statlige øremerkede ordninger."

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til Regjeringens klare vektlegging og styrking av de frie inntektene i kommunesektoren, og til varslet gjennomgang av inntektssystemet.

2.5.2 Kommunenes andel av skattøret

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at regjeringen Stoltenberg IIs endringer i Skatteopplegget for 2006 innebærer isolert sett økte skatteinntekter til kommunene og fylkeskommunene. D i s s e m e d l e m m e r er overrasket over at Regjeringen ikke lot kommunene beholde disse inntektene, men isteden reduserte skattøret i forhold til regjeringen Bondevik II. Dette er

i strid med målsettingen om at halvparten av kommu- nens inntekter skal komme som skatteinntekter og innebærer at en beveget seg i feil retning i forhold til dette målet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette også ble påpekt av Kommunenes Sentralforbund i forbindelse med komiteens høring. D i s s e m e d l e m - m e r mener at det er viktig å styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, først og fremst ved å øke kommunenes andel av skattøret, og vil be Regjeringen følge opp dette i forbindelse med kommu- neøkonomiproposisjonen for 2007. På denne bakgrunn vil d i s s e m e d l e m m e n e foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kom- muneproposisjonen for 2007 styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, først og fremst ved å øke kommunenes andel av skattøret."

2.5.3 Skyss av helsepersonell

K o m i t e e n viser til at Regjeringen er bedt om å legge fram forslag som sikrer en forutsigbar økono- misk ordning for kommuner som er avhengig av skyss- båter til helsepersonellet sitt. K o m i t e e n imøteser en tilbakemelding til Stortinget på egnet måte.

2.5.4 Effektivitet og effektivitetsutvikling

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til prosjektet "Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren". Prosjektet finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og utfø- res i samarbeid mellom Senter for økonomisk forskning AS (SØF) og Samfunns- og næringslivs- forskning AS (SNF). Prosjektet ble startet opp høsten 2003 og avsluttes i 2006. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det gjennom delrapporter har blitt offentliggjort analyser som indikerer at det er betydelige effektivi- tetsforskjeller mellom kommuner, både for den samlede kommunale tjenesteproduksjon og for grunnskole og pleie og omsorg separat. Et typisk resultat synes å være at de mest effektive kommuner er 2-3 ganger så effektive som de minst effektive. D i s s e m e d l e m - m e r vil påpeke at det er av stor interesse å undersøke hvorfor effektiviteten varierer kommunene imellom, hvilke virkemidler som benyttes og hvordan sammen- hengen er mellom opplevd kvalitet og ressursinnsats.

D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve viktigheten av at slike forskningsprosjekter også kommer innbyggerne til gode igjennom økt effektivitet og kvalitetsheving.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en sak som kartlegger effektiviteten og effektivitetsutvik- lingen i kommunesektoren, med bakgrunn i prosjektet

"Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren". Det bes videre om en gjennomgang av de virke- midlene som er benyttet for å oppnå høy effektivitet og god kvalitet, herunder også forslag til hvordan disse kan implementeres i kommunesektoren."

(8)

3. RAMMEOMRÅDE 1 – STATSFORVALTNING

Oversikten nedenfor viser budsjettforslagene fra regjeringen Bondevik II, St.prp. nr. 1 (2005-2006), og fra regjeringen Stoltenberg II, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), for rammeområde 1.

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått innført en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Utgiftsrammene til departementene ble derfor justert for for- ventede utbetalinger av merverdiavgift i 2006. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår regjeringen Stol- tenberg II at ordningen ikke gjennomføres. På denne bakgrunn foreslås det i proposisjonen å tilbakeføre nedjusteringen på de berørte drifts- og investeringsbevilgningene.

Tabell 1. Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 1 I

Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 St.prp. nr. 1

med Tl. nr. 1 U t g i f t e r i h e l e k r o n e r

Regjering

20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) ... 59 100 000 61 985 000 1 Driftsutgifter ... 59 100 000 61 985 000 21 Statsrådet (jf. kap. 3021) ... 102 700 000 112 874 000 1 Driftsutgifter ... 102 700 000 112 874 000 24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024) ... 45 000 000 47 224 000 1 Driftsutgifter ... 39 400 000 40 680 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 5 600 000 6 544 000 Fornyings- og administrasjonsdepartementet

1500 Moderniseringsdepartementet ... 215 813 000 0 1 Driftsutgifter ... 138 669 000 0 21 Spesielle driftsutgifter ... 77 144 000 0 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet

(jf. kap. 4500) ... 0 244 315 000 1 Driftsutgifter ... 0 142 657 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 0 101 658 000 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte ... 136 177 000 137 775 000 70 Tilskudd ... 106 218 000 107 816 000 71 Bidrag fra arbeidstakerne ... 29 959 000 29 959 000 1506 Norge.no (jf. kap. 4506) ... 24 990 000 27 162 000 1 Driftsutgifter ... 20 190 000 21 162 000 21 Videreutvikling av MinSide ... 4 800 000 6 000 000 1507 Datatilsynet... 21 251 000 22 284 000 1 Driftsutgifter ... 21 251 000 22 284 000 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510) ... 1 030 581 000 1 047 920 000 1 Driftsutgifter ... 1 016 358 000 1 033 697 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 14 223 000 14 223 000 1520 Statskonsult ... 9 000 000 9 000 000 70 Tilskudd til restrukturering ... 9 000 000 9 000 000 1522 Departementenes Servicesenter (jf. kap. 4522) ... 380 504 000 400 829 000 1 Driftsutgifter ... 297 016 000 310 436 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 7 500 000 7 500 000 22 Fellesutgifter for R-kvartalet ... 62 605 000 66 319 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 13 383 000 16 574 000 1530 Tilskudd til de politiske partier ... 279 808 000 279 808 000 1 Driftsutgifter ... 220 000 220 000 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner 190 212 000 190 212 000 71 Tilskudd til kommunepartiene ... 25 361 000 25 361 000 73 Tilskudd til fylkespartiene ... 55 316 000 55 316 000 75 Tilskudd til partienes fylkesungdomsorganisasjoner ... 2 817 000 2 817 000 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdoms-

organisasjoner ... 5 882 000 5 882 000

(9)

1541 Pensjoner av statskassen ... 15 800 000 15 800 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 15 800 000 15 800 000 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse ... 5 849 000 000 8 059 000 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 5 779 000 000 6 329 000 000 22 Sluttoppgjør Posten Norge AS, overslagsbevilgning ... 0 1 660 000 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse,

overslagsbevilgning ... 70 000 000 70 000 000 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden ... 849 000 000 849 000 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 833 000 000 833 000 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse,

overslagsbevilgning ... 16 000 000 16 000 000 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546) ... 67 000 000 67 000 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 67 000 000 67 000 000 1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547) ... 76 000 000 76 000 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 76 000 000 76 000 000 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen ... 1 107 448 000 1 127 448 000 30 Prosjektering av bygg, kan overføres ... 15 316 000 15 316 000 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres ... 30 000 000 50 000 000 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres ... 1 033 122 000 1 033 122 000 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres ... 4 010 000 4 010 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 25 000 000 25 000 000 1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581) ... 84 754 000 84 754 000 1 Driftsutgifter ... 20 147 000 20 147 000 30 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø Kongsgård,

kan overføres... 50 341 000 50 341 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 14 266 000 14 266 000 1582 Utvikling av Fornebuområdet ... 89 500 000 89 500 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 1 500 000 1 500 000 30 Investeringer, Fornebu, kan overføres ... 58 000 000 58 000 000 70 Erstatninger og oppgjør, kan overføres ... 30 000 000 30 000 000 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583) ... 9 973 000 9 973 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 500 000 500 000 30 Investeringer, Pilestredet Park, kan overføres ... 9 473 000 9 473 000 Statens forretningsdrift

2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) ... 1 025 787 000 1 001 787 000 24 Driftsresultat: ... -313 702 000 -313 702 000 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ... -2 471 300 000 -2 471 300 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 919 673 000 919 673 000 3 Avskrivninger ... 401 000 000 401 000 000 4 Renter av statens kapital ... 57 000 000 57 000 000 5 Til investeringsformål ... 720 000 000 720 000 000 6 Til reguleringsfondet ... 59 925 000 59 925 000 30 Prosjektering av bygg, kan overføres ... 59 971 000 55 971 000 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres 30 000 000 10 000 000 32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres ... 156 014 000 156 014 000 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres 465 049 000 465 049 000 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres ... 519 400 000 519 400 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 89 068 000 89 068 000 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres ... 19 987 000 19 987 000 2470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 5470) ... -18 584 000 -18 584 000 24 Driftsresultat ... -43 886 000 -43 886 000 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ... -338 050 000 -338 050 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 262 155 000 262 155 000 3 Avskrivninger ... 19 368 000 19 368 000

med Tl. nr. 1

(10)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2006 kan:

4 Renter av statens kapital ... 1 141 000 1 141 000 5 Til investeringsformål ... 16 000 000 16 000 000 6 Til reguleringsfondet. ... -4 500 000 -4 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 25 302 000 25 302 000 Sum utgifter rammeområde 1 ... 11 460 602 000 13 752 854 000

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r Inntekter under departementene

3024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24) ... 5 800 000 5 800 000 1 Erstatning for utgifter i rettssaker ... 5 300 000 5 300 000 3 Oppdrag ... 500 000 500 000 4506 Norge.no (jf. kap. 1506) ... 21 000 21 000 1 Salg av informasjonstjenester ... 21 000 21 000 4510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510) ... 14 189 000 14 189 000 1 Inntekter ved oppdrag ... 2 180 000 2 180 000 2 Ymse inntekter ... 12 009 000 12 009 000 4522 Departementenes Servicesenter (jf. kap. 1522) ... 117 595 000 117 595 000 2 Diverse inntekter ... 15 000 000 15 000 000 3 Driftsvederlag, Akademika ... 267 000 267 000 5 Inntekter fra publikasjoner ... 878 000 878 000 6 Brukerfinansierte tjenester ... 100 158 000 100 158 000 7 Parkeringsinntekter ... 1 292 000 1 292 000 4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546) ... 153 000 000 153 000 000 1 Premieinntekter ... 153 000 000 153 000 000 4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547) ... 41 000 000 41 000 000 1 Premieinntekter ... 41 000 000 41 000 000 4581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 1581) ... 116 000 116 000 1 Ymse inntekter ... 116 000 116 000 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband

med nybygg, anlegg mv.

5445 Statsbygg (jf. kap. 2445) ... 720 000 000 720 000 000 39 Avsetning til investeringsformål ... 720 000 000 720 000 000 5446 Salg av eiendom, Fornebu ... 42 350 000 42 350 000 40 Salgsinntekter, Fornebu ... 42 350 000 42 350 000 5470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 2470) ... 16 000 000 16 000 000 30 Avsetning til investeringsformål ... 16 000 000 16 000 000 Renter og utbytte mv.

5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte ... 295 000 000 295 000 000 80 Renter ... 295 000 000 295 000 000 Sum inntekter rammeområde 1 ... 1 405 071 000 1 405 071 000 Netto rammeområde 1 ... 10 055 531 000 12 347 783 000

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1510 post 21 kap. 4510 postene 1 og 2

kap. 1522 post 1 kap. 4522 postene 2 og 6

med Tl. nr. 1

(11)

OmdisponeringsfullmakterIII

Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 3 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.

IV

Fullmakt til nettobudsjettering Stortinget samtykker i at:

1. det enkelte departement som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2006 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost til- bakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalin- gen refererer seg til kjøp i tidligere år.

2. Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2006 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesi- elle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestje- nester der fylkesmannen samordner utgiftene.

Fullmakter til å overskride gitte bevilgningerV Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2006 kan:

1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30-49, med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.

2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30-49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.

VI

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2006 kan omdisponere:

1. under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 30 til 45.

2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, mellom postene 1, 30 og 45.

3. under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet, fra post 21 til post 30.

4. under kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park, fra post 21 til post 30.

5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30-49.

VII

Fullmakt til å gjennomføre investeringsprosjekter innenfor de angitte kostnadsrammer

Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2006 kan gjennomføre byggeprosjekter og øvrige investeringsprosjekter, herunder forplikte staten innenfor de angitte kostnadsrammer, under følgende kapitler og poster:

VIII

Fullmakt til å igangsette byggeprosjekter uten fremleg- gelse av egen kostnadsramme – kurantordningen Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2006 kan igangsette nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen under kap. 2445,

post 32, uten framlegg av kostnadsramme for det enkelte prosjekt for Stortinget, på følgende vilkår:

1. brukerdepartementet/leietaker har nødvendige husleiemidler innenfor gjeldende budsjettrammer.

2. samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar utover gitte bevilgninger overstiger ikke 1,5 mrd.

kroner.

Kap. Post Betegnelse

1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 31 Igangsetting av byggeprosjekter

33 Videreføring av byggeprosjekter

1581 Eiendommer til kongelige formål

30 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø Kongsgård

1582 Utvikling av Fornebuområdet

30 Investeringer, Fornebu

1583 Utvikling av Pilestredet Park

30 Investeringer, Pilestredet Park

2445 Statsbygg

31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter 32 Igangsetting av kurantprosjekter

33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter 34 Videreføring av kurantprosjekter

(12)

IX

Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at:

1. Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2006 kan:

a) godskrive det enkelte bygge- og eiendomspro- sjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon.

b) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av statens eiendom på Vestbanetomten i Oslo.

c) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom forvaltet av Statsbygg eller av andre statlige virksomheter som ikke har egen salgs- fullmakt, for inntil 500 mill. kroner totalt i bud- sjettåret.

d) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendom.

e) overdra statlige spesialskoleeiendommer til underpris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner, dersom ansvaret for skole- driften overtas av kommunen eller fylkeskom- munen.

f) foreta bortfeste, salg og makeskifte av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 500 mill. kroner.

g) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller pro- sjekterings- og investeringsmidler ført på kap.

2445 Statsbygg overføres til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke realiseres.

2. Kongen i 2006 kan avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.

X

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2006 kan overskride bevilgningen på kapittel 21 Stats- rådet for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer.

3.1 Innledning

K o m i t e e n viser til at det framgår av tabell 2 nedenfor at forslaget fra komiteens flertall, Arbeiderpar- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, summerer seg til kr 12 347 783 000 som er den nettosum som er vedtatt for rammeområde 1 ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

K o m i t e e n viser til at forslaget fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- terpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til sine respektive fraksjonsmerknader i finanskomiteens budsjettinnstilling; Budsjett-innst. S.

I (2005-2006) hvor d i s s e m e d l e m m e r har et annet helhetlig budsjettopplegg. Der hvor dette avviker fra St. prp. nr. 1 (2005-2006), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel. Med bakgrunn i dette fremmer d i s s e m e d l e m m e r ikke forslag innenfor den vedtatte rammen, og vil følgelig stemme imot forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

Tabell 2. Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning på rammeområde 1 i forhold til Regjeringens forslag. Avvikstall i parantes. Tall i 1000 kroner.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at fornyelse og

utvikling i offentlig sektor er nødvendig for å unngå privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene. Økt lokal frihet betyr at kommunene selv i enda større grad kan tilpasse velferdstjenestene til lokale forhold, behov og ønsker.

Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1

med Tl. nr. 1 A, SV, Sp U t g i f t e r ( i h e l e t u s e n k r o n e r )

Sum utgifter 13 752 854 13 752 854

(0)

Sum inntekter 1 405 071 1 405 071

(0)

Sum netto 12 347 783 12 347 783

(0) Ingen avvik

(13)

F l e r t a l l e t ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Offentlig sektor skal være i stand til å ivareta hensynet til kvalitet, tilgjengelighet, rettfer- dighet og økonomisk effektivitet. Innbyggerne har krav på gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse.

F l e r t a l l e t mener enkeltmenneskets behov skal stå i sentrum både når det gjelder innholdet i og organise- ringen av velferdstilbudene. De ansatte er den viktigste ressursen for å gjøre offentlig sektor enda bedre. F l e r - t a l l e t mener derfor at de ansatte skal være medspil- lere i utviklings- og fornyelsesarbeid.

F l e r t a l l e t viser til at Regjeringa foreslår å bevilge kr 10 000 000 til forberedelse av forsøks- og forsk- ningsvirksomhet knytta til 6-timers arbeidsdag. F l e r - t a l l e t støtter dette forslaget, og mener det er viktig at staten bidrar til forsøk med 6-timersdag/arbeidstidsreformer i samarbeid med partene i arbeidslivet.

3.2.2 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e vil fremheve at det overordnede målet for all politikk bør være å overlate samfunnet i en bedre forfatning til neste generasjon enn det var da vi selv overtok. Modernisering og fornyelse er en viktig del av forvalteroppgaven og et sentralt vir- kemiddel for å nå et slikt mål. D i s s e m e d l e m m e r viser til at høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Det forventes at det er behov for dob- belt så mange arbeidstimer i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i 2060 som i 2000. D i s s e m e d - l e m m e r vil påpeke at omstilling og fornyelse er helt nødvendige betingelser for å trygge velferden for nåværende og kommende generasjoner. D i s s e m e d - l e m m e r vil vise til handlingsplanen for modernisering fra regjeringen Bondevik II, "Modernisering for velferd". D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve viktigheten av at de to hovedmålene i denne følges opp. Bor- gernes møte med det offentlige bør bli enklere og res- surser må frigjøres til å styrke velferdstilbudet. D i s s e m e d l e m m e r er svært skeptiske til den retningen Regjeringen går i i Regjeringserklæringen og i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2006. D i s s e m e d l e m m e r mener at virkemidler som konkurranse, fritt brukervalg og ulike former for offentlig og privat samarbeid ikke bør utelukkes av ideologiske grunner.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktigere å foku- sere på målet om å trygge velferden for alle innbyggere enn å ensidig være opptatt av å forhindre bruk av ulike virkemidler.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tek- niske nullsum-justeringen av dette medfører at ram- mene i budsjettet samlet sett øker med 5 mrd. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r har i sitt alternative budsjettopplegg for ramme 1 ført opp en nettobevilgning på kr 10 607 131 000, som er en reduksjon i forhold til

Regjeringens forslag på kr 1 740 652 000. Det vises til oversikten i tabell 3.

3.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkra- tiet, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at Moderniseringsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil d i s s e m e d l e m m e r vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og under Moder- niseringsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underlig- gende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår at Moderniserings- departementet blir en pådriver i å konkurransestimulere funksjoner fra statsapparatet. Departementet skal i samråd med de ulike fagdepartementene identifisere aktiviteter som egner seg for konkurransestimulering, og fremme planer for hvordan dette kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås. For å gå foran med et godt eksempel bør Moderniseringsdepartementet selv konkurransestimulere enkelte funksjoner. Samtidig vil d i s s e m e d l e m m e r bemerke at en slik omgjøring må gjøres på en forsvarlig måte. Hensynet til kontinui- tet for virksomheten, fremtidige muligheter for å fun- gere som et utskilt selskap og alle spørsmål knyttet til de ansattes rettigheter må utredes på en forsvarlig måte.

D i s s e m e d l e m m e r er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordnin- ger må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indi- rekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordningene.

D i s s e m e d l e m m e r er derfor imot ventelønnsord- ningen og AFP-ordningen.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser.

Dette ser d i s s e m e d l e m m e r som et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. D i s s e m e d l e m - m e r ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen.

D i s s e m e d l e m m e r mener at ansvar for budsjettoverskridelser og så videre i større grad må få konse- kvenser for de ansvarlige ledere.

(14)

D i s s e m e d l e m m e r mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. D i s s e m e d l e m m e r ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsre- form. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taus- hetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de priorite- ringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Der- for bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og milli- meternøyaktighet.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser, vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklings- tiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opp- rettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til at Frem- skrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme 1 med 112 mill. kroner, jf. tabell 3.

Tabell 3. Sammenlikning av Regjeringens forslag på rammeområde 1 med de alternative budsjettene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og fra Fremskrittspartiet. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parantes. Tall i 1000 kroner

med Tl. nr. 1 H, KrF, V FrP

U t g i f t e r ( i h e l e t u s e n k r o n e r )

20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) 61 985 59 100

(-2 885) 60 985

(-1 000)

1 Driftsutgifter 61 985 59 100

(-2 885) 60 985

(-1 000)

21 Statsrådet (jf. kap. 3021) 112 874 102 700

(-10 174) 105 174 (-7 700)

(-10 174) 105 174

(-7 700)

24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024) 47 224 45 000

(-2 224) 47 224

(0)

(-1 280) 40 680

(0)

21 Spesielle driftsutgifter 6 544 5 600

(-944) 6 544

(0) 1500 Fornyings- og administrasjonsdeparte-

mentet (jf. kap. 4500) 244 315 215 813

(-28 502) 216 315 (-28 000)

(-3 988) 127 657

(-15 000)

21 Spesielle driftsutgifter 101 658 77 144

(-24 514) 88 658

(-13 000) 1503 Midler til opplæring og utvikling av

tillitsvalgte 137 775 137 777

(+2) 137 775

(0)

70 Tilskudd 107 816 107 818

(+2) 107 816

(0)

1506 Norge.no (jf. kap. 4506) 27 162 24 990

(-2 172) 27 162

(0)

(-972) 21 162

(0)

21 Videreutvikling av MinSide 6 000 4 800

(-1 200) 6 000

(0)

(15)

3.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

K o m i t e e n har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at avvik fra Regjeringens forslag på disse kapitlene i eget budsjettopplegg, skyldes endring av føringen av nøytral merverdiavgift.

3.3.1 Kapitler under Finansdepartementet KAP. 20 STATSMINISTERENSKONTOR

Forslag 2006: kr 61 985 000. Saldert budsjett 2005:

kr 61 005 000.

K o m i t e e n viser til at det er oppretta ei ny stilling knytt til vaksinering, og at løyvinga av den grunn er auka med kr 1 000 000 i tilleggsproposisjonen.

KAP. 21 STATSRÅDET

kr 106 753 000.

K o m i t e e n viser til at det i samband med regje- ringsskiftet er knytta ekstra kostnader til mellom anna etterlønn og auka pendlerutgifter. Det er derfor fore- slått i tilleggsproposisjonen å auke løyvingane med kr 7 700 000.

1507 Datatilsynet 22 284 21 251

(-1 033) 22 284

(0)

(-1 033) 22 284

(0)

1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510) 1 047 920 1 030 581

(-17 339) 897 920 (-150 000)

1 Driftsutgifter 1 033 697 1 016 358

(-17 339) 883 697

(-150 000) 1522 Departementenes Servicesenter

(jf. kap. 4522) 400 829 380 504

(-20 325) 365 829 (-35 000)

(-13 420) 275 436

(-35 000)

22 Fellesutgifter for R-kvartalet 66 319 62 605

(-3 714) 66 319

(0) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 16 574 13 383

(-3 191) 16 574

(0)

1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse 8 059 000 6 399 000

(-1 660 000) 8 059 000 (0)

22 Sluttoppgjør Posten Norge AS 1 660 000 0

(-1 660 000) 1 660 000 (0) 1580 Byggeprosjekter utenfor husleie-

ordningen 1 127 448 1 107 448

(-20 000) 1 237 448 (+110 000)

31 Igangsetting av byggeprosjekter 50 000 30 000

(-20 000) 160 000

(+110 000)

2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 1 001 787 1 025 787

(+24 000) 1 001 787 (0)

30 Prosjektering av bygg 55 971 59 971

(+4 000) 55 971

(0)

31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter 10 000 30 000

(+20 000) 10 000

(0)

Sum utgifter 13 752 854 12 012 202

(-1 740 652) 13 641 154 (-111 700) I n n t e k t e r ( i h e l e t u s e n k r o n e r )

Sum inntekter 1 405 071 1 405 071

(0) 1 405 071 (0)

Sum netto 12 347 783 10 607 131

(-1 740 652) 12 236 083 (-111 700)

med Tl. nr. 1 H, KrF, V FrP

(16)

3.3.2 Kapitler under Fornyings- og administrasjonsdepartementet KAP. 1500 FORNYINGS- OGADMINISTRASJONS-

DEPARTEMENTET

Forslag 2006: kr 244 315 000. Saldert budsjett 2005 (Moderniseringsdepartementet): kr 225 624 000.

K o m i t e e n ønskjer ein sterk og effektiv offentleg sektor som gir innbyggjarane gode tenester, valfridom og medbestemming. Offentleg sektor skal vere i stand til å ivareta omsynet til kvalitet, tilkomst, rettferd og økonomisk effektivitet. Innbyggjarane har krav på gode tenester, valfridom og medbestemming. K o m i - t e e n er opptatt av at auka satsing på digitale tenester til innbyggjarane vil kunne medverke til å skape ei døgnopen forvaltning. I denne samanhengen vil tiltak som medverkar til at alle får tilgang på IKT-utstyr og - kompetanse vere viktig.

K o m i t e e n vil framheve at det er svært viktig å arbeide for eit inkluderande arbeidsliv. K o m i t e e n vil fortsette dette arbeidet i tråd med dei lovnadene som er gitt tidlegare og i tett dialog med arbeidstakar- og arbeidsgivarorganisasjonane. K o m i t e e n registrerer at stadig fleire har problem med å halde seg inne på det ordinære arbeidsmarkedet pga. krav til endring og effektivitet i samfunnet. K o m i t e e n vil på det ster- kaste oppmode alle partane i arbeidslivet til å bidra med å legge forholda til rette for dei som er i denne situasjonen.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r å A r b e i d a r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at det i tilleggsproposisjonen er føreslått å auke post 21 spesielle driftsutgifter med kr 10 000 000, og at denne ekstra løyvinga skal nyttast til førebuing av forsøks- og forsk- ningsverksemd knytt til 6 timers arbeidsdag.

F l e i r t a l e t viser til Soria Moria-erklæringa der det er nedfelt at staten skal bidra til forsøk med 6-timersdag/arbeidstidsreformer i samarbeid med partane i arbeidslivet. F l e i r t a l e t støttar forslaget om å løyve kr 10 000 000 til å førebu dette arbeidet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e mener at en ordning med seks timers ordi- nær arbeidsdag for alle, ikke er bærekraftig. En slik ordning vil for det første redusere norsk industris kon- kurranseevne i betydelig grad, og for det andre vil ordningen vesentlig forringe den offentlige økonomien.

Dette vil igjen ha negativ effekt på den samlede syssel- settingen, og vil i ytterste konsekvens bidra til en ned- bygging av velferdssamfunnet. På dette grunnlag kan ikke d i s s e m e d l e m m e r støtte forslaget om forsøk med seks timers arbeidsdag.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det vil være bedre å bruke disse 10 mill. kroner på forsøksordninger med lengre åpningstider på offentlige kontorer, legekontorer og lignende. Folk arbeider til ulike tider. Åpenhet og fleksibilitet på offentlige kontorer er derfor viktig

for å forenkle folks hverdag. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for for- søksordninger med lengre åpningstider på offentlige kontorer, legekontorer og lignende."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t har foreslått en betydelig reduksjon på dette feltet. D i s s e m e d l e m m e r viser til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati.

D i s s e m e d l e m m e r mener at effektiviseringen av offentlig forvaltning ikke har den ønskede fremdrift.

For offentlig sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer, med de muligheter det gir. Offentlig sektor forbruker hvert år store deler av den samlede verdiskaping i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets midler, bør det hvile et spesielt ansvar på alle offentlige virksomheter, og kanskje spesielt Fornyingsdepartementet som har ansvar for at gode arbeidsformer i nettopp offentlig sektor skal være så effektive som overhodet mulig. Slik effektivitet kommer bl.a. gjennom bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

KAP. 1503 MIDLERTILOPPLÆRINGOGUTVIKLINGAV TILLITSVALGTE

kr 136 177 000.

K o m i t e e n viser til at på grunn av gjeldande ret- ningslinjer og ajourført oversikt over årsverk og lønns- masse i staten, er det foreslått i tilleggsproposisjonen å auke løyvinga på post 70 med kr 1 600 000.

K^AP. 1506 N^ORGE.^NO

kr 11 200 000.

K o m i t e e n mener det er viktig med bedre elektronisk samhandling i offentlig sektor slik at rutiner og systemer kan samkjøres i langt større grad enn tidligere. K o m i t e e n ser at en bedre IT-arkitektur vil være et viktig fellesbegrep for prinsipper og rammer for elektronisk samhandling. K o m i t e e n vil peke på at det vil gjelde organisering og standardisering av arbeidsprosesser, begreper og teknisk grensesnitt for bearbeiding og overføring av data. K o m i t e e n mener at en velfungerende IT-arkitektur er nødvendig for at viktige grunndata og registre kan samordnes. K o m i - t e e n vil fremheve at dette også er en forutsetning for gode digitale tjenester fra offentlig sektor.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at Norge.no ble lansert 24. januar 2000, i den hensikt å etablere en helhetlig offentlig forvaltning.

Både borgerne og forvaltningen er målgruppe for tje- nesten. Norge.no har også i oppgave å kvalitetssikre

(17)

alle offentlige nettsteder og har en sentral opplysnings- tjeneste basert på fasttelefon, mobiltelefon, e-post og e- dialog. D i s s e m e d l e m m e r er også kjent med at det i 2004 ble åpnet en engelsk versjon, Norway.no.

D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at fylkesmennene har hatt ansvar for den daglige driften og utviklingen av portalen, men at den ble organisert som egen virksomhet fra 1. januar 2005.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at forvalt- ningsansvaret av MinSide ble lagt til Norge.no og etter planen skulle lanseres i desember 2005. D i s s e m e d - l e m m e r er kjent med at Regjeringen nå har utsatt lan- seringen, men forutsetter at dette arbeidet prioriteres slik at nettportalen blir virksom så raskt som mulig.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktigheten av at Norge.no gjør det enklere for brukerne å finne frem til offentlige tjenester og offentlig informasjon.

Norge.no skal medvirke til økt kvalitet og bedre sam- ordning av offentlige tjenester på Internett.

D i s s e m e d l e m m e r viser til opprettelsen av ny post som skal dekke videreutviklingen av MinSide.

KAP.1507 DATATILSYNET

kr 21 923 000.

K o m i t e e n understreker Datatilsynets viktige rolle som ivaretaker av personvernet i en tid der dette blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang. K o m i t e e n understreker videre de sentrale prinsippene i personlovgivningen, slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (2005-2006). For øvrig vises til Stortin- gets behandling av St.meld. nr. 40 (2004-2005) Datatil- synets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2004.

KAP. 1510 FYLKESMANNSEMBETENE

Forslag 2006: kr 1 047 920 000. Saldert budsjett 2005: kr 1 026 592 000.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r - t i e t , viser til at det er varsla ei stortingsmelding om den såkalla forvaltningsreforma (før gjerne omtalt som regionalreforma). Meldinga skal mellom anna gjere greie for framtidig oppgåvefordeling mellom stat, region og kommunar. Fylkesmannsembeta sine oppgå- ver vil bli gjennomgått. Gjennom eit nytt regionalt for- valtningsnivå skal fleire oppgåver og meir ansvar desentraliserast frå staten og samlast i nye, folkestyrde regionar

.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t o g H ø y r e ønsker å begrense fylkesman- nens innsigelsesrett i kommunale plan-, areal- og mil- jøsaker, samt foreta en gjennomgang av adgangen til å klage på politiske vedtak.

D i s s e m e d l e m m e r mener at innsigelsesretten kan representere en klar trussel mot lokaldemokratiet.

D i s s e m e d l e m m e r vil legge ned fylkeskommunene. Ved å redusere antallet forvaltningsnivå til to, vil de politiske ansvarsforholdene bli klarere.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t foreslår i sitt alternative budsjettopplegg at dette kapitlet reduseres med 150 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r viser til sine innledende merknader under kapittel 3.2.3 om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til forsøkene med enhetsfylke og andre forsøk, som skal evalueres innen høsten 2007. D e t t e m e d l e m ber om utredning av regionkommuner, landsdelsregioner og enhetsfylker som ulike alternativer til dagens fylkeskommune. En eventuell reform må sikre desentralise- ring av makt til et lavest mulig forvaltningsnivå.

KAP. 1520 STATSKONSULT

kr 8 000 000.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , har ingen merknader.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e mener det er viktig at omstruktureringen fortsetter og at omdanningen til aksjeselskap skjer i tråd med planen og ferdigstilles innen utgangen av 2006.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t o g H ø y r e mener samtidig at dette grepet ikke er tilstrekkelig til å frigjøre Statskonsults virksomhet. D i s s e m e d l e m m e r mener at en betydelig del av Statskonsults virksomhet omfatter oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre. Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre på en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader, enn om staten selv skal stå for tjenes- teproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet og kostnader.

D i s s e m e d l e m m e r mener at omdanningen av Statskonsult og en påfølgende privatisering vil tydelig- gjøre bestillerrollen og konkurranseeksponere tjenester som er godt egnet til dette.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en delpri- vatisering av Statskonsult. Dette gjøres for å sette fokus på markedsrettingen av virksomheten slik at Statskon- sult kan utvikle seg til å bli bærekraftig. Det forutsettes at en ikke ubetydelig andel av aksjene selges og at det hentes inn kapital for satsingen."

(18)

KAP. 1522 DEPARTEMENTENES SERVICESENTER

kr 302 491 000.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , har ingen merknader.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e vil understreke den sentrale plass Departe- mentenes Servicesenter har i det pågående og fremtidige effektiviseringsarbeidet i den statlige administra- sjonen. Departementenes Servicesenter gjør et betydelige arbeid innen IKT, og er en sentral aktør i den pågående tilretteleggingen av informasjon/kommuni- kasjon mellom den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.

D i s s e m e d l e m m e r viser til sine respektive generelle merknader under kapittel 3.2. Gevinster av de mer rasjonelle tjenester som Departementenes Servicesen- ter (Statens forvaltningstjeneste) gjennom en årrekke har jobbet for, ventes å bli betydelige. Felles innkjøps- ordninger alene vil kunne spare statlige virksomheter for mange millioner årlig.

KAP. 1530 TILSKUDDTILDEPOLITISKEPARTIER

kr 282 567 000.

K o m i t e e n støtter ei omlegging av tilskuddet til de politiske partiene sine fylkesungdomsorganisasjoner.

Forslaget om å skille bevilgningen ut som egen post ble foreslått av et enstemmig partifinansieringsutvalg i NOU 2004:25 "Penger teller, men stemmer avgjør".

Dette ble videreført i forbindelse med Ot.prp. nr. 84 (2004-2005) om partiloven.

K o m i t e e n viser til at fram til nå har fylkeskommunene betalt ut hele tilskuddsbeløpet til de enkelte fylkespartiene som igjen viderefordeler en andel til sine ungdomsorganisasjoner. Kap. 1530 post 73 Tilskudd til fylkespartiene har hatt to ulike satser, alt etter om par- tiet har kunnet dokumentere en fylkesungdomsorgani- sasjon eller ikke. Partier med fylkesungdomsorganisa- sjon har fått om lag 30 pst. poeng høyere sats per stemme enn de uten. Hvordan partiene på fylkesplan har valgt å fordele dette videre, er ukjent og anses som en del av partienes autonomi. Det er imidlertid grunn til å anta at partiene har ulik praksis.

K o m i t e e n har merka seg at det er tatt utgangs- punkt i forholdet mellom bevilgningen på post 70 Til- skudd til partienes sentrale organisasjoner og post 76 Tilskudd til partienes sentrale ungdomsorganisasjoner.

K o m i t e e n understreker at forslaget om en prosent- sats på 5 gjelder for 2006, og at hensikten ikke er å etablere et fast forholdstall mellom bevilgningene på post 73 og 75.

K o m i t e e n viser til at siden partiene på fylkesnivå har stått fritt i forhold til å velge størrelsen på tilskuddet til ungdomspartiet, er det grunn til å anta at det har vært ulik praksis partiene og fylkene imellom. Det vil være

vanskelig fra myndighetenes side å finne fram til et

"riktig" forhold mellom tilskudd til fylkesorganisasjo- nene og til fylkesungdomspartiene. K o m i t e e n ønsker likevel å understreke at formålet med omleg- ginga av tilskuddsordninga ikke er at fylkesungdomsorganisasjoner skal få reelt lavere bevilgning enn de får i dag, og k o m i t e e n understreker derfor at fylkespartiene står fritt til å selv å justere bevilgningen til sine fylkesungdomsorganisasjoner.

K o m i t e e n understreker at fylkespartiene inkludert fylkesungdomsorganisasjoner totalt sett kommer bedre ut med det foreliggende budsjettforslaget, sammenlik- net med bevilgningen for 2005.

KAP. 1542 TILSKUDDTIL STATENS PENSJONSKASSE

Forslag 2006: kr 8 059 000 000. Saldert budsjett 2005: kr 5 132 200 000.

K o m i t e e n har merket seg at ytelsene fra Statens Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon. Pensjonsytelsene samordnes med ytelser fra folketrygden. Statens pensjonsordning har vært den største pensjonsordningen i Norge, og har i stor grad dannet mønster for andre offentlige og private tjeneste- pensjonsordninger. Netto økning i antall pensjoner var på 6 216. Grunnbeløpet i folketrygden er 60 699 kroner fra 1. mai 2005. Det ventes en kraftig økning av antall pensjoner frem til 2015 på grunn av eldrebølgen.

K o m i t e e n merker seg at bevilgningsforslaget for 2006 bygger på følgende forutsetninger:

– Vekst i antall pensjonsutbetalinger ekskl. AFP: 3,6 pst. pr. år.

– Nullvekst i antall AFP-pensjoner og antall spesielle førtidspensjoner.

– Grunnbeløp i folketrygden: 60 699 kroner fra 1. mai 2005.

– Anslagene legger i hovedsak til grunn at de virksomheter som er medlemmer i Statens Pensjons- kasse i dag, fortsetter sitt medlemskap.

K o m i t e e n er kjent med at styret i Posten Norge AS har besluttet å si opp sin pensjonsordning i Statens Pen- sjonskasse og viser til at budsjetteffekten kommer i 2006. K o m i t e e n viser til at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i 2006 med eventuelt forslag om endelig justering av budsjetteffektene. K o m i t e e n slutter seg til dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst.

O. nr. 98 (1999-2000) om lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse der "knekkpunk- tet" for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer av Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai 2000.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til at lovendringen ikke ble gjort gjeldende for pensjonister. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at det hele tiden har vært stor usikkerhet knyttet til endringen, og at det tidligere