(2006-2007)
Budsjettinnstilling til Stortinget
fra kommunal- og forvaltningskomiteen
St.prp. nr. 1 (2006-2007)
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedrørende kapitler under Finans-
departementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handels-
departementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet
(rammeområdene 1 og 6)
1. Innledning ... 5
2. Kommuneøkonomi og kommunal forvaltning ... 5
2.1 Innledning ... 5
2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ... 5
2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet ... 6
2.4 Generelle merknader fra Høyre ... 6
2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti ... 7
2.6 Generelle merknader fra Venstre ... 7
2.7 Merknader om særskilte temaer ... 8
2.7.1 Ressurskrevende tjenester ... 8
2.7.2 Opplæring i private helseinstitusjoner ... 9
2.7.3 Skattøre og selskapsskatt ... 9
3. Rammeområde 1 - Statsforvaltning ... 10
3.1 Innledning ... 14
3.2 Generelle merknader ... 14
3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ... 14
3.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet ... 14
3.2.3 Generelle merknader fra Høyre ... 15
3.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti ... 16
3.2.5 Generelle merknader fra Venstre ... 16
3.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 1 ... 17
3.3.1 Kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet ... 17
3.3.2 Kap. 1506 Norge.no ... 18
3.3.3 Kap. 1507 Datatilsynet ... 18
3.3.4 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene ... 19
3.3.5 Kap. 1520 Statskonsult ... 20
3.3.6 Kap. 1522 Departementenes Servicesenter ... 20
3.3.7 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier ... 20
3.3.8 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse ... 21
3.3.9 Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden ... 21
3.3.10 Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen ... 21
3.3.11 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål ... 22
3.3.12 Kap. 2445 Statsbygg ... 22
3.3.13 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse ... 22
4. Rammeområde 6 - Innvandring, regional utvikling og bolig ... 22
4.1 Innledning ... 26
4.2 Generelle merknader ... 26
4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ... 26
4.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet ... 27
4.2.3 Generelle merknader fra Høyre ... 28
4.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti ... 29
4.2.5 Generelle merknader fra Venstre ... 29
4.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 6 ... 33
4.3.1 Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet ... 33
4.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter ... 33
4.3.1.2 Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag ... 33
4.3.1.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ... 33
4.3.1.4 Post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd ... 33
4.3.2 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping ... 33
4.3.2.2 Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift ... 34
4.3.2.3 Post 70 Transportstøtte ... 34
4.3.3 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling ... 34
4.3.3.1 Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon m.v. ... 34
4.3.3.2 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling ... 35
4.3.4 Kap. 2412 Den norske stats husbank ... 35
4.3.5 Kap. 580 Bostøtte ... 36
4.3.6 Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak ... 36
4.3.6.1 Post 72 Program for reduserte byggekostnader ... 36
4.3.6.2 Post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger ... 36
4.3.6.3 Post 78 Kompetansetilskudd ... 36
4.3.7 Kap. 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg ... 37
4.3.8 Kap. 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus ... 37
4.3.9 Kap 3585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus ... 37
4.3.10 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat ... 38
4.3.11 Kap. 650 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ... 38
4.3.12 Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere ... 38
4.3.12.1 Post 21 Kunnskapsutvikling, integrering og mangfold ... 38
4.3.12.2 Post 60 Integreringstilskudd ... 38
4.3.12.3 Post 61 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere ... 39
4.3.12.4 Post 62 Kommunale innvandringstiltak ... 40
4.3.12.5 Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd ... 41
4.3.12.6 Post 71 Tilskudd til innvandringsorganisasjoner og annen frivillig virksomhet ... 41
4.3.13 Kap. 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere ... 42
4.3.14 Kap. 652 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene ... 42
4.3.15 Kap. 670 Nasjonale minoriteter ... 42
4.3.15.1 Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter ... 42
4.3.15.2 Post 71 Avkastning av Romanifolkets fond ... 43
4.3.15.3 Post 72 Tiltak for rom ... 43
4.3.16 Kap. 680 Sametinget ... 43
4.3.16.1 Post 50 Sametinget ... 43
4.3.16.2 Post 54 Avkastning av samefolkets fond ... 43
4.3.17 Kap. 3680 Sametinget ... 44
4.3.18 Kap. 681 Tilskudd til samiske formål ... 44
4.3.19 Kap. 682 Kompetansesenter for urfolks rettigheter ... 45
4.3.20 Kap. 683 Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester ... 45
4.3.21 Kap. 684 Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift ... 45
4.3.22 Kap. 685 Finnmarkseiendommen ... 45
4.3.23 Kap. 690 Utlendingsdirektoratet ... 46
4.3.23.1 Post 1 Driftsutgifter ... 46
4.3.23.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak ... 46
4.3.23.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse ... 47
4.3.23.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser ... 47
4.3.23.5 Post 72 Retur og tilbakevending av flyktninger ... 47
4.3.24 Kap. 3690 Utlendingsdirektoratet ... 47
4.3.25 Kap. 691 Utlendingsnemnda ... 47
5. Forslag fra mindretall ... 48
6. Tilråding fra komiteen ... 49
Budsjett-innst. S. nr. 5
(2006-2007)
Budsjettinnstilling til Stortinget
fra kommunal- og forvaltningskomiteen
St.prp. nr. 1 (2006-2007)
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 ved- rørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Arbeids- og inklude- ringsdepartementet (rammeområdene 1 og 6)
Til Stortinget
1. INNLEDNING
K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , l e d e r e n T o r e H a g e b a k k e n , S a e r a K h a n , S i l v i a K . K o s m o , I n g e r L ø i t e o g A r i l d S t o k k a n - G r a n d e , f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , P e r - W i l l y A m u n d s e n , Å g e S t a r - h e i m o g I b T h o m s e n , f r a H ø y r e , K a r i L i s e H o l m b e r g o g B e n t H ø i e , f r a S o s i a - l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , R o l f R e i k v a m , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , B j ø r g T ø r r e s d a l , f r a S e n t e r p a r t i e t , T r y g v e S l a g s v o l d V e d u m , o g f r a V e n s t r e , V e r a L y s k l æ t t , behandler i denne innstillingen forslag om bevilgnin- ger på statsbudsjettet for 2007 under de kapitler og pos- ter som er fordelt til komiteen under rammeområdene 1 og 6.
K o m i t e e n viser til at bevilgningsforslag under 90- poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesys- temet. Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2006-2007).
K o m i t e e n har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2006 fått tildelt kapitler under rammeområde 1 Stats- forvaltning og rammeområde 6 Innvandring, regional utvikling og bolig, jf. Innst. S. nr. 3 (2006-2007). Ved Stortingets vedtak 28. november 2006 er netto utgifts- ramme for rammeområde 1 fastsatt til kr 11 796 898 000 og for rammeområde 6 fastsatt til kr 9 752 163 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007).
K o m i t e e n viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslagene som summerer seg til rammen for rammeområdene 1 og 6, og som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2006- 2007), tas opp til votering ved behandlingen av denne innstillingen.
K o m i t e e n vil gjøre oppmerksom på at en fraksjon med halvparten av medlemmene i komiteen (7 av 14), vil utgjøre et flertall dersom lederen er med i vedkom- mende fraksjon.
2. KOMMUNEØKONOMI OG KOMMUNAL
FORVALTNING 2.1 Innledning
K o m i t e e n viser til sitt ansvarsområde kommunal forvaltning og behandlingen av den årlige kommune- proposisjonen. På denne bakgrunn har k o m i t e e n funnet det formålstjenlig å ta med merknader om kom- muneøkonomi og forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene av rammetilskudd til kommune- sektoren, viser k o m i t e e n til rammeområde 19 i Bud- sjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).
2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , har merket seg at Regje- ringen prioriterer fortsatt sterk vekst i kommunesekto- rens samlede inntekter. F l e r t a l l e t er enig i denne prioriteringen. F l e r t a l l e t viser til at nye anslag for skatteinngangen i 2006 gir 2,5 mrd. kroner i ekstra skatteinntekter til kommunesektoren og at denne opp- justeringen av skatteinntekter kommer i tillegg til en oppjustering av skatteanslaget på 3 mrd. kroner i stats- budsjettet. F l e r t a l l e t viser til at veksten i frie inntek- ter for 2006 med dette er på 9,5 mrd. kroner.
F l e r t a l l e t støtter Regjeringens forslag om å bevilge 1,25 mrd. kroner utover forslaget i St.prp. nr. 1 (2006-2007) som økte rammeoverføringer da dette gir en bedre fordelingseffekt.
F l e r t a l l e t viser til at veksten i de frie inntektene for 2007 blir på 3,65 mrd. kroner og at veksten i de samlede inntektene blir på 6,6 mrd. kroner. Veksten er som vanlig regnet i forhold til anslaget for kommune- sektorens inntekter i 2006 i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.
F l e r t a l l e t er enig med Regjeringen i at denne sterke veksten er nødvendig for å rette opp den økono- miske ubalansen i kommunesektoren. F l e r t a l l e t peker på at hovedbegrunnelsen for en sterk og forutsig- bar kommuneøkonomi er tjenestetilbudet til befolknin- gen og en god sosial infrastruktur. F l e r t a l l e t under- streker viktigheten av at målet nås om 10 000 nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten innen utgangen av 2009.
F l e r t a l l e t merker seg forslaget om at det øremer- kede tilskuddet til minoritetsspråklige elever innlem- mes i rammetilskuddet for 2007. F l e r t a l l e t viser i den sammenheng til merknader fra flertallet i Innst. S.
nr. 200 (2005-2006).
F l e r t a l l e t viser til at budsjettforslaget innebærer en reell vekst i øremerkede overføringer på om lag 2,5 mrd. kroner og at det meste av veksten er knyttet til Regjeringens offensiv for å bygge flere barnehageplas- ser.F l e r t a l l e t registrerer at fylkeskommunene etter den siste økningen av rammeoverføringene er nærmere en full kompensasjon for elevtallsvekst.
F l e r t a l l e t viser til at utgiftene til læremidler i den videregående skole kan være forholdsvis betydelige for den enkelte. F l e r t a l l e t legger vekt på at lik rett til utdanning er grunnleggende og slutter seg til Regjerin- gens forslag om en innfasing av gratis læremidler, i før- ste omgang i VG2 fra skoleåret 2007-2008.
F l e r t a l l e t viser til avtalen mellom Regjeringen og arbeidstakerorganisasjonene om program for utvikling av kvalitet i kommunesektoren. F l e r t a l l e t støtter avtalen. F l e r t a l l e t er enig i at kvalitetsarbeid og for- nying av sektoren må skje i et nært samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte. F l e r t a l l e t viser til at reduksjon i sykefraværet er et obligatorisk mål for de lokale prosjektene. F l e r t a l l e t mener avtalen om utvikling av kvalitet i kommunesektoren er viktig og ber avtalepartene sentralt om å ta initiativ til lokal opp- følging.
F l e r t a l l e t viser til at kommunesektoren er en stor og mange steder dominerende arbeidsgiver. F l e r t a l - l e t peker i den sammenhengen på viktigheten av at kommunene har en aktiv lærlingepolitikk og legger til rette for å ta inn lærlinger i egen organisasjon.
2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til partiets alternative budsjettforslag som inneholder d i s s e m e d l e m m e r s prinsipielle bevilgningsforslag. Til grunn for forslagene ligger Fremskrittspartiets totale alternative økonomiske poli-
tikk. En politikk som øker den økonomiske veksten og bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren og grunnleggende velferdstjenester gjennom differensiert stykkpris og lokal beskatningsrett gir økt økonomisk spillerom i kommunene.
D i s s e m e d l e m m e r mener det ikke bare er et inn- tektsproblem som gir dagens kommuner et stramt øko- nomisk spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem. Dels er de ofre for statlige pålegg og reformer som har vært underfinansiert, men mange kommuner lider òg av å være lite innovative og nyten- kende. Stadig flere kommuner viser stor evne til reor- ganisering som frigjør midler til velferdsproduksjon, men det er samtidig stadig flere kommuner som mener grensen for hvor beskjeden staten kan være, er nådd.
D i s s e m e d l e m m e r synes dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensikts- messig. D i s s e m e d l e m m e r ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende vel- ferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Innen dagens system bør staten ta det fulle ansvar for finansieringen av primær- oppgavene gjennom øremerkede tilskudd til kommu- nene. D i s s e m e d l e m m e r har ved flere anledninger fremmet forslag om at staten skal overta ansvaret for finansieringen av grunnleggende velferdstilbud som i dag sorterer under kommunene, uten å oppnå flertall.
D i s s e m e d l e m m e r må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som vi er uenige i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvali- tet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsig- barhet.
D i s s e m e d l e m m e r har i sitt alternative budsjett- forslag øremerket deler av rammetilskuddet til kom- munene. Dette vil være eneste garanti, innenfor dagens finansieringsmodell, for at man styrker eldreomsorgen og grunnopplæringen i grunnskole og videregående skole. I Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslår d i s s e m e d l e m m e r at 2 mrd. kroner øremerkes til styrking av eldreomsorgen, og 600 mill. kroner øre- merkes styrking av grunnopplæringen, hvorav 200 mill. kroner til videregående skoler. Det er imidlertid viktig å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste vi kan få frem til vi har mulighet for å innføre en differensiert stykkpris av grunnleg- gende velferdstjenester.
På andre områder bør kommunene gis full frihet til å påvirke egne inntekter og kostnader. En kommune vil for eksempel kunne påvirke egne inntekter gjennom å legge til rette for næringsliv og økt innbyggertall, samt skatte- og avgiftsreduksjoner som vil føre til økt syssel- setting og verdiskaping. Samtidig vil en kommune kunne påvirke egne kostnader, ikke minst gjennom konkurranseutsetting av kommunale oppgaver.
2.4 Generelle merknader fra Høyre
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e vil gi makten tilbake til folk og lokalsamfunn. Vi har tillit til
våre lokalpolitikere. De som er nærmest utfordringene, har også de beste løsningene. D i s s e m e d l e m m e r viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2006-2007), hvor det foreslås å øke kommunesektorens frie inntek- ter med 3,15 mrd. kroner i 2007. Under Regjeringens og partene i arbeidslivets arbeid i sykelønnsutvalget ble skatteinntektene for 2007 betydelig oppjustert. Det foreslås i Høyres alternative budsjett at primærkommu- nene skal beholde 750 mill. kroner av skatteinntektene.
Det foreslås også et høyere skattøre enn Regjeringen.
Høyre vil øke bevilgninger ut over Regjeringens for- slag til ny sjanse, eldreomsorg og kunnskap. Overførin- ger til tiltak i regi av kommunal sektor på disse viktige områdene er i overkant av 300 mill. kroner. I tillegg skaper forslaget fra Høyre mindre press på rente og krone, som også kommunene tjener på. Samlet sett gir dette et økonomisk handlingsrom for kommunene på om lag det samme nivå som Regjeringen. Regjeringens nye opplegg for kommunesektoren innebærer at hele økningen i skattegrunnlaget for 2007 trekkes inn. 1 mrd. fordeles ut igjen til primærkommunene i form av rammetilskudd. D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve de konkrete tiltakene som er beskrevet i Høyres alter- native budsjett. Disse tiltakene vil få flere mennesker ut i arbeidslivet, og dermed redusere faren for høyere lønnsvekst. Høy lønnsvekst og mangel på arbeidskraft er en trussel mot fremtidig velferd, også i kommune- sektoren.
D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve at kommune- økonomi er avhengig av mer enn størrelsen på de stat- lige overføringene. Økte skatteinntekter som følge av bedre rammebetingelser for næringslivet, er også svært viktig for kommunene. D i s s e m e d l e m m e r går der- for imot Regjeringens forslag om å dra inn deler av sel- skapsskatten, og fordeler den til alle kommuner.
D i s s e m e d l e m m e r mener at kommunene som har vært flinke til å legge til rette for næringslivet, skal pre- mieres.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen vil bruke 20 mill. kroner til kommuner som etablerer prø- veordninger med barnevakt, hushjelp, kurs osv. for å lette rekrutteringen av kvinnelige lokalpolitikere.
D i s s e m e d l e m m e r mener at det er en oppgave som de enkelte kommunestyrer kan diskutere og pri- oritere selv. Dette finnes det mange eksempler på, for eksempel fra Trondheim. D i s s e m e d l e m m e r mener at det viktigste virkemiddelet for å rekruttere kvinner til lokalpolitikken, ut over gode ordninger innført av den enkelte kommune, er det å gjøre arbei- det meningsfullt og spennende. Dyktige unge kvinner vil engasjere seg i lokalpolitikken hvis lokalpolitiker- nes makt øker. D i s s e m e d l e m m e r mener at Regjeringens planer om å etablere nye regioner kan innebære en utarming av kommunenes makt. D i s s e m e d l e m m e r viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I, hvor kap. 571 post 64 skjønntilskudd foreslås redusert med 20 mill. kroner.
2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i støtter økningen av overføringer til kommu- nene. D e t t e m e d l e m viser til at økte skatteinntekter er et resultat av god næringspolitikk under regjeringen Bondevik II. Økningen i overføringen til kommunene begynte under regjeringen Bondevik II, og det er gle- delig at den fortsatte i 2006. I 2007 legger Regjeringen opp til en lavere realvekst. Den reelle veksten i kom- munesektorens samlede inntekter blir etter nye anslag for skatteinngangen i 2006 på om lag 6,6 mrd. kroner.
Av veksten i de samlede inntektene er 3,65 mrd. kroner frie inntekter.
D e t t e m e d l e m mener at kommunene er den vik- tigste leverandøren av grunnleggende velferdstjenester i samfunnsfellesskapet. Staten bør styre gjennom ram- mer slik at kommunenes handlefrihet øker og lokalde- mokratiet styrkes.
D e t t e m e d l e m viser til at en stor del av de frie midlene blir spist opp av allerede pålagte tjenester og oppgaver i kommunene. De frie midlene skal blant annet dekke folketallsutviklingen, utgifter til NAV- reformen, økte sosialhjelpssatser, økte utgifter til lønnsoppgjør. D e t t e m e d l e m etterlyser en bedre balanse mellom overføringene og forventningene til hva kommunene kan få til, og foreslår at Regjeringen fremmer en forpliktende opptrappingsplan. D e t t e m e d l e m vil understreke hvor viktig det er for kom- munene med forutsigbarhet dersom de skal våge å satse på flere ansatte i omsorg og utdanning. På grunn av økt antall elever i den videregående skole vil d e t t e m e d - l e m i sitt alternative budsjett flytte 150 mill. kroner av rammeoverføringene til fylkeskommunen.
D e t t e m e d l e m er skuffet over at Regjeringen utsetter et løft i tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere. D e t t e m e d l e m mener staten må ta en større del av utgiftene, og har derfor i sitt alternative budsjett foreslått at kommunenes egenandel utover innslagspunktet senkes fra 30 pst. til 20 pst.
2.6 Generelle merknader fra Venstre
K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til at det er bevilget en betydelig økning til kommunene og fylkeskommunene det siste året. Utfordringen er nå først og fremst at de økte bevilgningene faktisk kom- mer borgerne til gode og ikke blir spist opp av lønns- oppgjør og økt kommunalt byråkrati. D e t t e m e d - l e m har imidlertid stor tro på at landets lokalpolitikere er i stand til å prioritere det beste for de borgerne de er valgt til å representere.
D e t t e m e d l e m vil imidlertid samtidig under- streke at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspo- tensial innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektivisering innenfor kommunal sektor vil frigjøre så mye som 1,2 mrd. kroner, hvilket tilsier at det fortsatt er et stort uut- nyttet potensial her.
D e t t e m e d l e m understreker også den økono- miske politikkens generelle betydning for kommune- økonomien. Vi ser at også kommunene nå nyter godt av den nærings- og skattepolitikk som har vært ført de
siste årene, først og fremst under den forrige regjering, med stadige oppjusterte anslag av skatteinntektene.
Samtidig er kommunene, på samme måte som bor- gerne, sårbare for renteøkninger. Det er derfor en utfordring for Regjeringen å balansere hensynet til kommuneøkonomien opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk politikk. Norsk økonomi er nå på kokepunktet, og Norges Bank har varslet en hyppigere økning av rentenivået enn det som var tilfellet under regjeringen Bondevik II. D e t t e m e d l e m er på denne bakgrunn svært skeptisk til å bruke nye inn- tektsanslag til utelukkende å øke offentlig sektors utgifter. D e t t e m e d l e m frykter den effekt dette vil ha på rentenivå og kronekurs. Bare for kommunesekto- ren innebærer ett prosentpoeng renteøkning økte kost- nader på anslagsvis 800 mill. kroner. D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternative budsjett i Budsjett-innst.
S. I (2006-2007) hvor det foreslås 500 mill. kroner mindre økning av kommunenes frie inntekter enn det Regjeringen legger opp til i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007). Dette innebærer samtidig at Venstre vil bruke en halv mrd. kroner mindre oljepenger enn det Regjeringen nå mater inn i norsk økonomi. På sikt vil en slik politikk samlet sett være bedre for norske kom- muner enn den Regjeringen nå legger opp til.
2.7 Merknader om særskilte temaer 2.7.1 Ressurskrevende tjenester
K o m i t e e n har i høringer, blant annet med Funk- sjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), blitt gjort oppmerksomme på at betegnelsen på "toppfinan- sieringsordningen for ressurskrevende brukere" opp- fattes som en negativ og stigmatiserende omtale av enkeltbrukere. K o m i t e e n mener derfor at ordningen bør få en ny benevnelse. Et forslag til ny omtale av denne ordningen er "ressurskrevende tjenester".
Benevnelsen "ressurskrevende tjenester" gir en rikti- gere beskrivelse av ordningen; det angir en klar oppfat- ning av hva ordningen dreier seg om, samtidig som man flytter perspektivet bort fra den enkelte bruker.
K o m i t e e n ber Regjeringen følge opp saken i kom- muneproposisjonen for 2008.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til Regjeringens omtale av tilskuddsordningen for "ressurskrevende brukere". F l e r t a l l e t ber Regjeringen prioritere arbeidet med endringer i ordningen slik at forslag til endringer kan fremmes i kommuneproposisjonen våren 2007.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til kommuneproposisjonen for 2007 der Regjeringen varslet at de ville komme tilbake til en samlet vurdering av finansieringsordningen "ressurs- krevende brukere" i St.prp. nr. 1 for 2007. Bakgrunnen var at en arbeidsgruppe med representanter fra Sosial- og helsedirektoratet og KS hadde lagt frem en rapport
datert 15. mars 2006. Komiteens flertall sluttet seg til dette.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er helse- og omsorgsministeren som har ansvaret for ordningen. I St.prp. nr. 1 for Helse- og omsorgsdepartementet skri- ver Regjeringen:
"Helse- og omsorgsdepartementet vurderer toppfi- nansieringsordningen for ressurskrevende brukere som hensiktsmessig for å sikre unge personer et godt tjenes- tetilbud".
De skriver videre at de i kommuneproposisjonen for 2008 skal:
"presentere eventuelle endringer i hvordan kommu- nenes egenandel skal beregnes".
D i s s e m e d l e m m e r mener at dette viser at den ansvarlige statsråden verken har planer om å følge opp Soria Moria-erklæringen som sier:
"Regjeringen vil at den kommunale egenandelen i toppfinansieringsordningen for særlig tunge brukere reduseres og regelverket knyttet til utgifter som regnes inn i den kommunale egenandelen gjennomgås.",
eller stortingsflertallets merknad fra Innst. S. nr. 200 (2005-2006) som sier:
"Regelverket knyttet til den kommunale egenandelen bør gjennomgås også med sikte på en mest mulig rett- ferdig fordeling kommunene imellom."
D i s s e m e d l e m m e r viser til at kommunal- og regionalministeren åpenbart har problemer med at helse- og omsorgsministeren ikke er villig til å priori- tere dette området. Dette kommer frem i Kommunal Rapport av 23. november 2006 der hun sier:
"Vi må finne løsning for disse brukerne. Det er kre- vende for en helseminister å la dette spørsmålet nå opp i prioriteringene, og derfor kan det hende at vi skal føre dette tilbake til Kommunaldepartementet".
D i s s e m e d l e m m e r deler dette synspunktet og ber om at Regjeringen kommer tilbake til dette i kom- muneproposisjonen for 2008.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t mener Regjeringens politikk overfor "res- surskrevende brukere" har klare svakheter. For det før- ste innebærer den en lav dekning av kommunenes reelle utgifter til brukere med et stort behov for hjelp, samtidig som den nærmest vil stimulere kommuner til å ta i bruk sykehjemsplasser for behandling av brukere med spesielle behov. D i s s e m e d l e m m e r ønsker derfor å senke innslagspunktet i finansieringsordnin- gen for brukere med særlige behov til 400 000 kroner pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kom- munes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år. I første omgang senkes inn- slagspunktet til 600 000 med 80 pst. kompensasjon utover innslagspunktet, og dette innebærer at den totale bevilgningen blir på 2,7 mrd. kroner i 2007.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i mener staten må ta en større del av kommunenes utgifter til "ressurskrevende brukere". D e t t e m e d - l e m viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å senke kommunenes egenandel knyttet til "ressurskre- vende brukere" fra 30 pst. til 20 pst. for utgifter utover innslagspunktet på 770 000 kroner fra 1. august 2007.
2.7.2 Opplæring i private helseinstitusjoner K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n - t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , viser til Stortingets behandling av Innst. O. nr. 51 (2005-2006), jf. Ot.prp.
nr. 59 (2005-2006), hvor det ble tatt beslutning om å fastsette at ansvaret for opplæring for pasienter i pri- vate behandlings- og helseinstitusjoner ligger i det fyl- ket institusjonene er plassert. Tidligere eksisterte ulike ordninger både med hensyn til ansvar og finansiering av opplæring i slike institusjoner, noe som har vært tids- og ressurskrevende i forhold til blant annet opp- gjørsordninger mv.
F l e r t a l l e t viser til Innst. O. nr. 51 (2005-2006) hvor kirke-, utdannings- og forskningskomiteen forut- satte at departementet ville komme tilbake med en nær- mere utredning om de økonomiske konsekvensene for kommuner og fylkeskommuner, herunder omfordelin- ger, i forbindelse med budsjettet for 2007.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kommunal- og regional- departementet er det i forbindelse med endringer i ansvaret for grunnskoleopplæring i private helseinsti- tusjoner foreslått å overføre 50 mill. kroner fra ramme- tilskuddet til kommunene til rammetilskuddet til fyl- keskommunene. Det er imidlertid ikke foreslått en omfordeling av midler mellom fylkeskommunene som følge av at ansvar for opplæring flyttes til fylkeskom- munen der institusjonen ligger.
F l e r t a l l e t har merket seg at flere fylker har påpekt svakheter ved det finansieringsopplegget som er lagt fram, og at det er behov for en nærmere gjennomgang av de økonomiske sidene ved ansvarsendringen.
F l e r t a l l e t ber derfor Regjeringen om å foreta en ny vurdering av de økonomiske konsekvensene av omleg- gingen, slik at de økonomiske overføringene til den enkelte fylkeskommune gjenspeiler de faktiske kostna- dene i denne fylkeskommunen. F l e r t a l l e t forutset- ter at en kommer tilbake til dette i Revidert budsjett for 2007.
2.7.3 Skattøre og selskapsskatt
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at spørsmålet om selskapsskatten skal være en kommunal skatt vil bli vurdert i forbindelse med oppfølgingen av Borge- utvalget. F l e r t a l l e t har merket seg at det samme skattøret i 2007 som i 2006 ville føre til en sterk vekst i skatteinntektene på grunn av veksten i grunnlaget for selskapsskatten. F l e r t a l l e t viser til at en sterk vekst i selskapsskatten innenfor en gitt ramme for frie inntek-
ter, fortrenger rammetilskudd og personskatter til kom- munene og vil med det føre til en skjevere inntektsfor- deling. F l e r t a l l e t peker på at det i hovedsak er kommuner med allerede høye skatteinntekter som vil tjene på en økning i selskapsskatten. F l e r t a l l e t støt- ter derfor at selskapsskatten videreføres på om lag samme reelle nivå som for 2006, noe som muliggjøres ved at satsen for selskapsskatt reduseres fra 4,25 pst. i 2006 til 3,5 pst. i 2007.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e er bekymret for at Regjeringen ved alle anledninger har redusert det kom- munale skattøret. Fordelingen mellom rammetilskudd og skattøre i kommunenes frie inntekter forskyves der- med.
D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor:
"Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjo- nen for 2008 styrke kommunesektoren gjennom å øke kommunenes andel av skattøret."
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t o g H ø y r e vil påpeke at Regjeringens kom- binasjon av økte statlige overføringer og reduksjon av det kommunale og fylkeskommunale skattøret, i prak- sis betyr at incentivene til vekst svekkes. D i s s e m e d l e m m e r ønsker at kommuner som legger til rette for vekst og næringsvirksomhet, må få beholde en større andel av merinntektene de greier å generere, og viser til at Regjeringens omlegging betyr at penger omfordeles fra områder med høy verdiskaping til områder med lav verdiskaping. D i s s e m e d l e m m e r vil advare mot en overdreven tro på at offentlig sektor kan sikre sysselsetting og verdiskaping i distriktene.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t mener den særnorske distriktspolitikken er mislykket når man ser på resultatene i forhold til den betydelige økonomiske innsatsen. Flyttestrømmen fra norske distrikter er fortsatt stor og følger trendene i andre land som bruker langt mindre økonomiske res- surser på å opprettholde en perifer bosettingsstruktur.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at økonomisk vekst i løpet av de siste 200 årene gjør at mennesker som lever i dag, har en høyere levestandard enn noen generasjo- ner før oss. I løpet av 1990-tallet ble 3 milliarder men- nesker integrert inn i den globale verdensøkonomien, og andelen av verdens befolkning som lever for under 1 US dollar om dagen, er halvert siden 1981. D i s s e m e d l e m m e r ønsker fortsatt økonomisk vekst også i vår del av verden, og mener det er noe man bør ta hen- syn til ved fremtidige endringer i inntektssystemet og det kommunale skattøret, slik at kommunene får de nødvendige incentiver. D i s s e m e d l e m m e r mener dessuten at kommunene bør få beholde en større andel av selskapsskatten, slik at den enkelte kommune får incentiver til å legge til rette for vekst og næringsutvik- ling.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til Innst. S. nr. 200 (2005-2006) Kom- muneproposisjonen der Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo at Regjeringen skulle legge til grunn at satsen for den kommunale andelen av selskapsskatten skulle holdes på 4,25 pst.
Dette ble av partiene også fulgt opp i deres respektive alternative budsjettforslag i Budsjett-innst. S. I (2006- 2007). Reduksjonen i selskapsskattens andel av ram- metilskuddet til kommunene innebærer at Regjeringen inndrar 1,3 mrd. kroner som er den samlede tilleggsge- vinsten for de næringsflinke kommunene i 2007.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at bakgrunnen for at regjeringen Bondevik II i samarbeid med Fremskritts- partiet innførte et system med kommunal selskaps- skatt, var at det skulle lønne seg for lokalpolitikerne å
skape næringsvennlige ja-kommuner. Flere kommuner arbeider aktivt og målrettet for å tiltrekke seg arbeids- plasser og bedrifter. I mange tilfeller dreier dette seg om lokaliseringer der alternativet for disse bedriftene ville ha vært å lokalisere seg i utlandet. D i s s e m e d - l e m m e r er opptatt av at disse kommunene belønnes gjennom inntektssystemet. Høy verdiskaping i hele landet er en forutsetning for å sikre velferdsnivået og bosettingen.
På denne bakgrunn vil k o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kom- muneproposisjonen for 2008 legge til grunn at den kommunale andelen av selskapsskatten økes til 4,25 pst."
3. RAMMEOMRÅDE 1 - STATSFORVALTNING
Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for rammeområde 1.
I
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1
U t g i f t e r i h e l e k r o n e r Regjering
20 Statsministerens kontor ... 65 300 000 1 Driftsutgifter ... 65 300 000 21 Statsrådet ... 116 050 000 1 Driftsutgifter ... 115 125 000 70 Tilskudd til tidligere statsministere ... 925 000 24 Regjeringsadvokaten ... 52 500 000 1 Driftsutgifter ... 43 900 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 8 600 000 Fornyings- og administrasjonsdepartementet
1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet ... 263 954 000 1 Driftsutgifter ... 154 114 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 109 840 000 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling ... 20 000 000 70 Tilskudd, kan overføres ... 20 000 000 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte ... 110 256 000 70 Tilskudd ... 86 127 000 71 Bidrag fra arbeidstakerne ... 24 129 000 1506 Norge.no ... 35 344 000 1 Driftsutgifter ... 22 344 000 21 MinSide, kan overføres ... 13 000 000 1507 Datatilsynet ... 25 059 000 1 Driftsutgifter ... 25 059 000 1510 Fylkesmannsembetene ... 1 089 484 000 1 Driftsutgifter ... 1 074 721 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 14 763 000 1522 Departementenes Servicesenter ... 412 851 000 1 Driftsutgifter ... 312 538 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 8 900 000 22 Fellesutgifter for R-kvartalet ... 74 839 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 16 574 000 1530 Tilskudd til de politiske partier ... 303 937 000
1 Driftsutgifter ... 224 000 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner ... 197 440 000 71 Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner ... 26 325 000 73 Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner ... 57 498 000 75 Tilskudd til partienes fylkesungdomsorganisasjoner ... 16 344 000 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner ... 6 106 000 1541 Pensjoner av statskassen ... 20 900 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 20 900 000 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse ... 7 567 000 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 7 484 000 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning ... 83 000 000 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden ... 829 000 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 819 000 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning ... 10 000 000 1546 Yrkesskadeforsikring ... 96 800 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 96 800 000 1547 Gruppelivsforsikring ... 78 700 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 78 700 000 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen ... 1 500 236 000 30 Prosjektering av bygg, kan overføres ... 15 316 000 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres ... 1 407 400 000 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres ... 12 520 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ... 65 000 000 1581 Eiendommer til kongelige formål ... 84 765 000 1 Driftsutgifter ... 20 685 000 30 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø Kongsgård, kan overføres ... 49 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 14 580 000 1582 Utvikling av Fornebuområdet ... 57 500 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 1 500 000 30 Investeringer, Fornebu, kan overføres ... 56 000 000 Statens forretningsdrift
2445 Statsbygg ... 1 248 804 000 24 Driftsresultat ... -346 422 000 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ... -2 650 929 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 961 116 000 3 Avskrivninger ... 398 445 000 4 Renter av statens kapital ... 61 800 000 5 Til investeringsformål ... 880 000 000 6 Til reguleringsfondet ... 3 146 000 30 Prosjektering av bygg, kan overføres ... 72 971 000 32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres ... 130 500 000 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres ... 472 400 000 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres ... 730 300 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 89 068 000 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres ... 99 987 000 2470 Statens Pensjonskasse ... 25 174 000 24 Driftsresultat ... -25 026 000 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ... -369 558 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 278 101 000 3 Avskrivninger ... 30 614 000 4 Renter av statens kapital ... 55 000 5 Til investeringsformål ... 40 898 000 6 Til reguleringsfondet ... -5 136 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 50 200 000 Sum utgifter rammeområde 1 ... 14 003 614 000
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan:
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administra- sjonsdepartementet i 2007 kan overskride bevilgnin- gen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 10 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til nettobudsjettering Stortinget samtykker i at:
1. det enkelte departement som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2007 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost til- bakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalin- gen refererer seg til kjøp i tidligere år.
I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r Inntekter under departementene
3024 Regjeringsadvokaten ... 6 000 000 1 Erstatning for utgifter i rettssaker ... 5 500 000 3 Oppdrag ... 500 000 4506 Norge.no ... 21 000 1 Salg av informasjonstjenester ... 21 000 4510 Fylkesmannsembetene ... 14 728 000 1 Inntekter ved oppdrag ... 2 263 000 2 Ymse inntekter ... 12 465 000 4522 Departementenes Servicesenter ... 129 994 000 2 Diverse inntekter ... 2 367 000 6 Brukerfinansierte tjenester ... 126 597 000 7 Parkeringsinntekter ... 1 030 000 4546 Yrkesskadeforsikring ... 165 000 000 1 Premieinntekter ... 165 000 000 4547 Gruppelivsforsikring ... 42 000 000 1 Premieinntekter ... 42 000 000 4581 Eiendommer til kongelige formål ... 120 000 1 Ymse inntekter ... 120 000 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv.
5445 Statsbygg ... 1 335 555 000 30 Salg av eiendommer ... 455 555 000 39 Avsetning til investeringsformål ... 880 000 000 5446 Salg av eiendom, Fornebu ... 7 400 000 40 Salgsinntekter, Fornebu ... 7 400 000 5470 Statens Pensjonskasse ... 40 898 000 30 Avsetning til investeringsformål ... 40 898 000 Renter og utbytte mv.
5607 Renter av boliglånsordningen for statsansatte ... 465 000 000 80 Renter ... 465 000 000 Sum inntekter rammeområde 1 ... 2 206 716 000 Netto rammeområde 1 ... 11 796 898 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1510 post 21 kap. 4510 postene 1 og 2
kap. 1522 post 1 kap. 4522 postene 2 og 6
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1
2. Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenes- ter der fylkesmannen samordner utgiftene.
V
Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger Stortinget samtykker i at Fornyings- og administra- sjonsdepartementet i 2007 kan:
1. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49, med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i regule- ringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eien-
dommer, samt medregne ubrukte inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administra- sjonsdepartementet i 2007 kan omdisponere:
1. under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleie- ordningen, mellom postene 30 til 45.
2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål mellom postene 1, 30 og 45.
3. under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet, fra post 21 til post 30.
4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30-49.
VII
Fullmakt til å gjennomføre investeringsprosjekter innenfor de angitte kostnadsrammer
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan gjennomføre byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter, herunder forplikte staten innenfor de angitte kostnadsrammene, under følgende kapitler og poster:
VIII
Fullmakt til å sette i gang byggeprosjekter uten frem- leggelse av egen kostnadsramme - kurantordningen
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administra- sjonsdepartementet i 2007 kan sette i gang nye bygge- prosjekter innenfor husleieordningen under kap. 2445 post 32, uten å legge fram kostnadsramme for det enkelte prosjekt for Stortinget, på følgende vilkår:
1. Brukerdepartementet/leietaker har nødvendige husleiemidler innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar utover gitte bevilgninger overstiger ikke 1 500 mill. kroner.
IX
Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at:
1. Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan:
a) godskrive det enkelte bygge- og eiendomspro- sjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon.
b) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av sta- tens eiendom på Vestbanetomten i Oslo.
c) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom forvaltet av Statsbygg eller av andre statlige virksomheter som ikke har egen salgs- fullmakt, for inntil 500 mill. kroner totalt i bud- sjettåret.
Kap. Post Betegnelse
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 31 Igangsetting av byggeprosjekter
33 Videreføring av byggeprosjekter
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 1581 Eiendommer til kongelige formål
30 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø Kongsgård
1582 Utvikling av Fornebuområdet
30 Investeringer, Fornebu
2445 Statsbygg
31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter 32 Igangsetting av kurantprosjekter
33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter 34 Videreføring av kurantprosjekter
d) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 300 mill. kro- ner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg post 49 Kjøp av eiendom.
e) overdra statlige spesialskoleeiendommer til underpris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner, dersom ansvaret for skole- driften overtas av kommunen eller fylkeskom- munen.
f) foreta bortfeste, salg og makeskifte av eien- dommer så langt det er nødvendig ved dispone- ring av statens eiendommer på Fornebu for inntil 500 mill. kroner.
g) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller pro- sjekterings- og investeringsmidler ført på kap.
2445 Statsbygg overføres til andre budsjettka- pitler eller prosjektene ikke blir realisert.
2. Kongen i 2007 kan selge statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.
X
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2007 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sik- kerhetstiltak for Statsministeren og Regjeringens øvrige medlemmer.
3.1 Innledning
K o m i t e e n viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosia- listisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under punkt 6 i innstillingen.
Dette forslaget summerer seg til kr 11 796 898 000, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette ramme- området ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2006-2007). Nettobeløpet er sammenfallende med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Se tabell 1.
K o m i t e e n viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven- stre ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte ram- men, da disse fraksjonenes respektive opplegg for dis- ponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1. Det vises til Budsjett-innst. S.
I (2006-2007) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven- stre framgår. Der hvor disse avviker fra St.prp. nr. 1 (2006-2007), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i vil subsidiært støtte flertallets forslag.
3.2 Generelle merknader
3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , støtter Regjeringen i at fornyingsarbeidet skal ta utgangspunkt i innbyggernes behov og skje i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. F l e r t a l l e t mener dette er grunnleg- gende for å gjennomføre vellykkede endringer. F l e r - t a l l e t viser til at Regjeringen mener at viktige sam- funnsoppgaver skal løses i fellesskap av det offentlige og at dette pålegger det offentlige et særlig ansvar med hensyn til å skape gode resultater og forvalte fellesska- pets ressurser på en effektiv måte.
F l e r t a l l e t har merket seg at Regjeringen i forny- ingsarbeidet vil legge vekt på brukerorientering, åpen- het, effektivisering, kvalitet og medvirkning. F l e r - t a l l e t slutter seg til disse prinsippene og viser til at Regjeringen i løpet av 2007 vil legge fram en strategi for den videre fornyingen av offentlig sektor.
F l e r t a l l e t er enig i at de ansatte i offentlig sektor er særdeles viktige for å gjøre offentlig sektor bedre, og merker seg at Regjeringen inviterer alle offentlig ansatte med i arbeidet for å sikre en sterk og effektiv offentlig sektor.
F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen vil starte opp med forsøk med redusert arbeidstid. F l e r t a l l e t mer- ker seg at det er gjort lite forskning på virkningene av arbeidstidsreformer og mener derfor at det er nødven- dig å gjennomføre kontrollerte forsøk i samarbeid med partene i arbeidslivet. F l e r t a l l e t er enig i at forsøket denne gang rettes mot eldre arbeidstakere for å under- søke om mer tilpasset arbeidstid kan få disse arbeidsta- kerne til å utsette pensjoneringstidspunktet.
F l e r t a l l e t viser til at Fornyings- og administra- sjonsdepartementet leder arbeidet med å utvikle en hel- hetlig fornyingspolitikk for Regjeringen. F l e r t a l l e t er enig i at departementet skal ha en strategisk og sen- tral rolle som pådriver og koordinator for fornyingsar- beidet og som støttefunksjon for andre sektorer som driver omstilling og tar initiativ på egne fagområder.
3.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer over- siktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og for å redusere det offentliges utgifter.
D i s s e m e d l e m m e r mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos Fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at Fylkesmannens innsigel- sesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legali- tetskontroll. D i s s e m e d l e m m e r viser til at de ved- takene som overprøves av Fylkesmannen oftest er knyttet til bruk av skjønn, og at dette begrenser lokal-
demokratiet. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å overlate skjønnsutøvelse til de folkevalgte, og dermed gjenreise lokaldemokratiet i ordets rette forstand.
D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at For- nyings- og administrasjonsdepartementets arbeidsopp- gaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffek- tiv som mulig. I denne sammenheng vil d i s s e m e d - l e m m e r vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig adminis- trasjon. D i s s e m e d l e m m e r ønsker igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og under Fornyings- og administrasjonsdepar- tementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vur- dere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.
D i s s e m e d l e m m e r registrerer at innenfor offent- lig forvaltning de senere år har det vist seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette ser d i s s e m e d l e m m e r som et resultat av mang- lende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. D i s s e m e d l e m m e r ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. D i s s e m e d l e m m e r mener at ansvar for budsjettoverskri- delser etc. i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere.
D i s s e m e d l e m m e r ønsker en mer åpen offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taus- hetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyg- gernes beste.
D i s s e m e d l e m m e r mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. D i s s e m e d l e m m e r ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsre- form. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virke- midler som anbud, privatisering og konkurransestimu- lering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.
D i s s e m e d l e m m e r registrerer at offentlige virk- somheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderin- ger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de priorite- ringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effek- tive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Der- for bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostna-
dene som er forbundet med reguleringskåthet og milli- meternøyaktighet.
D i s s e m e d l e m m e r foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksom- heter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser, vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklings- tiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opp- rettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i Norge er et stort behov for flere fengselsplasser og har i sitt alter- native statsbudsjett satt av penger til fengsel i Halden og Indre Salten.
D i s s e m e d l e m m e r vil vurdere å stenlegge den 16 mål store Slottsplassen med brostein og granitthel- ler, og ønsker hvis dette blir aktuelt, en åpen konkur- ranse om utforming og gjennomføring av prosjektet.
D i s s e m e d l e m m e r vil derfor be Regjeringen se nærmere på problemstillingen med hensyn til kostna- der og gjennomføring.
3.2.3 Generelle merknader fra Høyre
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e vil frem- heve at det overordnede målet for all politikk bør være å overlate samfunnet i en bedre forfatning til neste generasjon enn det var da vi selv overtok. Modernise- ring og fornyelse er en viktig del av forvalteroppgaven og et sentralt virkemiddel for å nå et slikt mål. D i s s e m e d l e m m e r viser til at høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Det forventes at det er behov for dobbelt så mange arbeidstimer i den kommu- nale pleie- og omsorgstjenesten i 2060 som i 2000.
D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at omstilling og for- nyelse er helt nødvendige betingelser for å trygge vel- ferden for nåværende og kommende generasjoner.
D i s s e m e d l e m m e r mener at virkemidler som konkurranse, fritt brukervalg og ulike former for offentlig og privat samarbeid, ikke bør utelukkes av ideologiske grunner. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktigere å fokusere på målet om å trygge velferden for alle innbyggere enn ensidig å være opptatt av å for- hindre bruk av ulike virkemidler. D i s s e m e d l e m - m e r vil fremheve at fornyelse og innovasjon i offent- lig tjenestetilbud vil bedre kvaliteten og sikre riktig bruk av arbeidskraften. D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve at mangfold hos de som leverer tjenestene gir oss et enda bedre skoletilbud og gjør at flere får bedre tjenester innen helse og omsorg. D i s s e m e d l e m - m e r vil fremheve at det blir enda viktigere å benytte seg av flere virkemidler for å klare de store oppgavene fremover.
D i s s e m e d l e m m e r er bekymret over at Regje- ringens største sak så langt i fornyelsesarbeidet er å satse enda mer penger på 6-timersdagen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at gjentatte forskningsrappor- ter viser at 6-timersdagen ikke gir de forventede virk- ningene. D i s s e m e d l e m m e r vil heller bruke disse midlene på forsøk med lenger åpningstid i offentlig sektor.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen fore- slår enda flere utredninger av 6-timersdagen, og ønsker å bruke 20 mill. kroner på dette. D i s s e m e d l e m - m e r er kjent med at en rekke undersøkelser den siste tiden har vist at 6-timersdagen ikke har den ønskede effekten. D i s s e m e d l e m m e r stiller seg undrende til at Regjeringen ønsker å bruke ytterligere midler til dette. D i s s e m e d l e m m e r viser til Dokument nr.
8:109 (2005-2006) om utvidet åpningstid i offentlig sektor. D i s s e m e d l e m m e r vil heller benytte de 20 mill. kronene til forsøk med utvidet åpningstid.
3.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti
K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i mener at fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkelt- mennesket og for å forvalte fellesskapets ressurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Omstilling og for- nying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene framover.
D e t t e m e d l e m har merket seg at departementet har kommet fram til at eldre arbeidstakere er en inter- essant gruppe for forsøk med 6-timersdag/arbeidstids- reformer, i samarbeid med partene i arbeidslivet.
D e t t e m e d l e m mener det er positivt å finne fram til fleksible ordninger i samarbeid med partene i arbeids- livet, som gjør at flere har mulighet til å stå lenger i arbeid.
D e t t e m e d l e m vil understreke at en ordning med 6 timers ordinær arbeidsdag for alle, ikke er bærekraf- tig. D e t t e m e d l e m viser til FAFO-forsker Dag Olberg som ikke har funnet noen positive effekter av 6 timers arbeidsdag. På oppdrag fra LO har Dag Olberg sett på ulike forsøk med 6-timersdag i Norge og i Sve- rige. Det er gjort tre store forsøk i Oslo, Stockholm og Kiruna, og alle disse er avsluttet, først og fremst fordi det ikke ble dokumentert redusert sykefravær og fordi ordningen ble for dyr.
3.2.5 Generelle merknader fra Venstre
K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til at Venstres i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 11 732 898 000 under rammeområde 1, som er 64 mill. kroner mindre enn det som følger av Regje- ringens forslag.
D e t t e m e d l e m mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv.
Like klart er det at næringslivet er avhengig av en vel- fungerende offentlig sektor. For eksempel er gode sko- ler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For Venstre er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.
Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig sektor, men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne.
D e t t e m e d l e m mener at det er en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privati- sering innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til private. Venstre ser i liten grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester.
Konkurranseutsetting innebærer i motsetning til priva- tisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige. Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer varierte tjenester for innbyg- gerne.
D e t t e m e d l e m vil at private og offentlige tjenes- teytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene og viser i den forbindelse til for- slag om momsnøytrale innkjøp i staten.
Offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.
D e t t e m e d l e m vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offent- lige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halv- parten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.
D e t t e m e d l e m viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investe- ringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en lavere bevilgning på posten i 2007 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjek- ter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. D e t t e m e d l e m foreslår derfor i Venstres alternative budsjett at det bevilges 50 mill. kroner mindre enn det Regjeringen legger opp til.
D e t t e m e d l e m viser videre til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskaps- økonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løs- ninger. D e t t e m e d l e m ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillin- ger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidsta- gere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året. Adgangen til timekontoordninger og gjennomsnittsberegning av arbeidstid bør utvides.
Disse løsningene er langt mer målrettet og fremtidsret-
tet enn Regjeringens bruk av 20 mill. kroner til forsøk med 6-timers arbeidsdag, noe d e t t e m e d l e m ikke støtter.
Tabell 1. Sammenlikning av Regjeringens forslag på rammeområde 1 med forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialis- tisk Venstreparti og Senterpartiet, som er sammenfallende med Regjeringens forslag, og de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.
3.3 Komiteens merknader tol de enkelte kapitlene under rammeområde 1
K o m i t e e n har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til St.prp. nr. 1 (2006- 2007).
3.3.1 Kap. 1500 Fornyings- og administrasjons- departementet
Forslag 2007: kr 263 954 000. Saldert budsjett 2006:
kr 244 315 000.
Kap. Post Formål
St.prp. nr. 1
A, SV, Sp FrP Høyre KrF Venstre
U t g i f t e r ( i h e l e t u s e n k r o n e r )
20 Statsministerens kontor 65 300 65 300
(0) 61 985
(-3 315) 65 300
(0) 65 300
(0)
1 Driftsutgifter 65 300 65 300
(0) 61 985
(-3 315) 65 300
(0) 65 300
(0) 1500 Fornyings- og adminis-
trasjonsdepartementet 263 954 248 554
(-15 400) 252 454
(-11 500) 263 954
(0) 243 954
(-20 000)
1 Driftsutgifter 154 114 138 714
(-15 400) 142 614
(-11 500) 154 114
(0) 154 114
(0) 21 Spesielle driftsutgifter 109 840 109 840
(0) 109 840
(0) 109 840
(0) 89 840
(-20 000)
1507 Datatilsynet 25 059 25 059
(0) 25 059
(0) 25 059
(0) 26 059
(+1 000)
1 Driftsutgifter 25 059 25 059
(0) 25 059
(0) 25 059
(0) 26 059
(+1 000)
1510 Fylkesmannsembetene 1 089 484 928 484
(-161 000) 989 484
(-100 000) 1 089 484
(0) 1 089 484 (0)
1 Driftsutgifter 1 074 721 913 721
(-161 000) 974 721
(-100 000) 1 074 721
(0) 1 074 721 (0) 1580 Byggeprosjekter uten-
for husleieordningen 1 500 236 1 650 236
(+150 000) 1 500 236
(0) 1 450 236
(-50 000) 1 450 236 (-50 000)
30 Prosjektering av bygg 15 316 25 316
(+10 000) 15 316
(0) 15 316
(0) 15 316
(0) 33 Videreføring av bygge-
prosjekter 1 407 400 1 557 400
(+150 000) 1 407 400
(0) 1 357 400
(-50 000) 1 357 400 (-50 000)
36 Kunstnerisk utsmykking 12 520 2 520
(-10 000) 12 520
(0) 12 520
(0) 12 520
(0)
2445 Statsbygg 1 248 804 1 248 804
(0) 1 256 804
(+8 000) 1 248 804
(0) 1 253 804 (+5 000) 32 Igangsetting av kurant-
prosjekter 130 500 130 500
(0) 138 500
(+8 000) 130 500
(0) 135 500
(+5 000)
Sum utgifter 14 003 614 13 977 214
(-26 400) 13 896 799
(-106 815) 13 953 614
(-50 000) 13 939 614 (-64 000) I n n t e k t e r ( i h e l e t u s e n k r o n e r )
5445 Statsbygg 1 335 555 1 335 555
(0) 1 835 555
(+500 000) 1 515 555
(+180 000) 1 335 555 (0)
30 Salg av eiendommer 455 555 455 555
(0) 955 555
(+500 000) 635 555
(+180 000) 455 555 (0)
Sum inntekter 2 206 716 2 206 716
(0) 2 706 716
(+500 000) 2 386 716
(+180 000) 2 206 716 (0)
Sum netto 11 796 898 11 770 498
(-26 400) 11 190 083
(-606 815) 11 566 898
(-230 000) 11 732 898 (-64 000)
