E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
STATNETT SF
Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO
Vår dato: 01.04.2022
Vår ref.: 202108441-11 Deres ref.:
NVE gir Statnett SF tillatelse til å bygge fiberoptisk jordingsline over Botnafjellet i Høyanger kommune i Vestland
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til søknad fra Statnett SF den 8.april 2021.
NVE gir Statnett tillatelse etter energiloven § 3-1 til å bygge fiberoptisk jordingsline over Botnafjellet. Linen vil være 3 km lang og vil gå på egen mast parallelt med dagens 420 kV ledning mellom Moskog og Høyanger. Dokumentene er også å finne på www.nve.no/8738/A.
Denne tillatelsen kan påklages, se opplysninger om rett til å klage på siste side.
Eventuelle klager vil bli sendt til Statnett for uttalelse før saken legges fram for Olje- og energidepartementet.
Bakgrunn
Den 8. april 2021 sendte Statnett søknad om å bygge fiberoptisk jordingsline over Botnafjellet. Det søkes om å sette opp 9 eller 10 master på en 3 km lang strekning over Botnafjellet.
Statnett søker også om ekspropriasjon og tillatelse til forhåndstiltredelse. Nødvendige rettigheter til ferdsel og transport omfatter:
Nødvendig terrengkjøring og landing med helikopter til bygging og drift av anleggene på alle eiendommer som er oppført på grunneierlista, herunder også nødvendig rydding av skog som hindrer slik kjøring eller landing.
Bruk av eksisterende veier og plasser til bygging og drift av ledningene, som vist på trasekart i Figur 1, herunder også rett til nødvendige utbedringer.
Etablering av nødbuer og midlertidige arbeidsbrakker med overnattingsmulighet utenfor klausulert areal.
2
Figur 1. Oversiktskart for tiltaket.
3
Statnetts begrunnelse for tiltaket
420 kV-ledningen Moskog - Høyanger ble ferdigbygget høsten 2014 og spenningsatt august 2015 (driftet på 132 kV). I perioden mellom ferdigstillelse og spenningsetting, havarerte toppline på grunn av islast. Mastene ble i sin tid dimensjonert ut fra foreliggende klimarapporter. Etter idriftsetting har det vist seg at de faktiske klimaforholdene er
betydelig mer utfordrende enn det som ble lagt til grunn for dimensjonering av ledningen.
Dette har medført høye kostnader til drift og vedlikehold. På den aktuelle seksjonen er mastene forsterket for å tåle et høyere montasjespenn, og linene er strukket til full utnyttelse for på den måten å forsøke å unngå at topplinene siger ned ved høye islaster.
Isingsforholdene er driftsmessig krevende, og medfører årlige drifts- og
vedlikeholdskostnaden i størrelsesorden 1 MNOK. Ved ising vil topplinene synke ned mellom faselinene og kunne forårsake spenningsdip eller sammenslag.
Området ligger relativt utilgjengelig i ledningens mest værutsatte område i 1000- 1100 moh. Adkomst vinterstid er utfordrende, og muligheter for å gjennomføre nødvendige reparasjoner for å opprettholde drift av ledningen er derfor begrenset.
Utbyggingen i det aktuelle området ble gjennomført i sommerhalvåret, likevel ble det registrert 60 % værskoft. Et havari på grunn av islast, kan i verste fall resultere i at ledningen blir liggende ute i lang tid, avhengig av når på vinteren havariet oppstår.
Det har vist seg nødvendig å opprettholde kontinuerlig beredskap på deler av ledningen Moskog - Høyanger. Dette går på bekostning av andre driftsoppgaver, i tillegg til at det skaper en uforutsigbar driftssituasjon og utfordringer med utkobling.»
NVEs behandling av søknaden
NVE sendte søknaden på høring til berørte grunneiere, Høyanger kommune, Vestland fylkeskommune og Statsforvalteren i Vestland. Søknaden ble også lagt ut på NVEs nettsider. NVE fikk tre uttalelser til søknaden:
Høyanger kommune opplyste om at tiltaket ligger i nedslagsfeltet til drikkevannskilden til Høyanger kommune. Vestland fylkeskommune opplyser om at tiltaket ligger i et område som er svært viktig for friluftsliv, men de vurderer virkningene til å være små siden tiltaket ligger i tilknytning til den eksisterende ledningen. Fylkeskommunen uttaler også at
området er undersøkt i forbindelse med 420 kV Ørskog-Fardal og at det ser ut som tiltaket ikke kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner. Kulturminnet 129718 – Gamlestølen ligger i nærheten av tiltaket. De minner om at det er meldeplikt etter kulturminneloven § 8, 2. ledd. Statsforvalteren i Vestland uttaler at de ikke kjenner til viktige naturverdier som vil komme i konflikt med tiltaket. De uttaler også at virkninger for landskapsinntrykket vil dempes av den eksisterende kraftledningen.
Statnett har kommet med følgende svar på uttalelsene:
«Statnett har planlagt anlegget slik at minst mulig arealer blir benyttet. I planleggingen er det forsøkt å i størst mulig grad bruke allerede opparbeidede arealer. Nedbørsfeltet til drikkevannskilden vil bli tatt hensyn til ved å unngå å ikke lagre større mengder drivstoff innenfor nedbørsfeltet. Statnett stiller krav til
4
utførende entreprenører om at drivstofftanker skal plasseres i henhold til "Veileder for håndtering og lagring av dieselprodukter i overgrunnstanker" utgitt av
Byggenæringens Landsforening, Norsk Petroleumsinstitutt og
Maskinentreprenørenes Forbund. Utplassering av drivstofftanker skal inngå i entreprenørs riggplan.
Statnett vil orientere utførende entreprenør om kulturminne både gjennom oppstartsmøte og som en del av prosjektets arealbruksplan. Statnett har i sin kontrakt med utførende inne krav om stans i arbeider ved funn der det er mistanke funn av ukjente kulturminner.
Statnett har gjennom sin arealbruksplan definert arealer som er nødvendige for å bygge ledningen. Gjennom følger opp arealbruken etablering av miljøkontroll i tråd med etablert prosess for miljøledelse. Fare for forurensing følges også opp gjennom miljøkontroll i felt, der også entreprenørs rutiner for oppbevaring av kjemikalier og drivstoff etterspørres.»
NVEs vurdering av søknaden
NVE mener at tiltaket er både nødvendig og fornuftig. Kostnadene ved tiltaket vil være dekket inn allerede etter 12 år med reduserte driftskostnader.
Tiltaket vil medføre inngrep i en bredde på 10 meter over en strekning på 3 km. Inngrepet vil være tett knyttet tett opp til dagens 420 kV Moskog – Høyanger og NVE viser dermed til konsekvensutredning og vurderinger gjort i den saken: NVE 200701252-2170. NVE noterer seg at hverken kommunen, fylkeskommunen eller Statsforvalteren har nye
saksopplysninger som tilsier at det nye tiltaket vil medføre nevneverdige negative konsekvenser for natur, friluftsliv eller landskap.
NVE mener at 3 km med fiberoptisk jordingsline hengt opp på 9 eller 10 monomaster som er omtrent 18 meter høye, parallelt med dagens 420 kV Moskog – Høyanger ikke vil
medføre varige negative virkninger for allmenne interesser. NVE mener inngrepet vil fremstå som del av dagens kraftledning og ikke føre til noe ytterlig belastning for området.
Under anleggsarbeidet må det tas hensyn til kulturminnet 129718 – Gamlestølen, med for eksempel fysiske sperre under anleggsperioden, og arbeidet må planlegges slik at man unngår forurensing av drikkevannet til Høyanger kommune. Begge disse forholdene har Statnett forpliktet seg til å ta hensyn til. NVE forutsetter at dette følges opp av Statnett.
NVEs vedtak
NVE gir Statnett tillatelse etter energiloven § 3-1 til å bygge fiberoptisk jordingsline over Botnafjellet i Høyanger kommune i Vestland.
5
NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg
eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom
grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler.
NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. ekspropriasjonsloven § 12.
Hjemmel
Statnett har i medhold av lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959
(ekspropriasjonsloven) § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Ekspropriasjonsloven § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk,
kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Åtte grunneiere blir berørt av tiltakene som NVE gir tillatelse til.
Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.
Statnett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Kraftledningsgaten
Nødvendig areal for fremføring av ledning bli klausulert. Klausuleringsbeltet utgjør en 10 meter bred trasé. Retten omfatter også rydding av trær i traseen i driftsfasen.
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraseen. Retten omfatter også nødvendige utbedringer.
Arbeidsbrakker
Rett til å etablere nødbuer og midlertidige arbeidsbrakker med overnattingsmulighet utenfor klausulert areal.
Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter ekspropriasjonsloven § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette
6
innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.
Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet, reduserte energitap og avbruddskostnader avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand.
Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.
NVEs samtykke til ekspropriasjon
Det foreligger grunnlag etter ekspropriasjonsloven § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Statnett har søkt om. NVE viser til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE201008441-10.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf.
ekspropriasjonsloven § 16.
NVE forutsetter at Statnett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
Forhåndstiltredelse
Statnett søker også om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25.
Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
Orientering av grunneiere og rettighetshavere
Vedlagt følger et brev med underretning om vedtakene. NVE ber om at dette så snart som mulig blir sendt til berørte grunneiere og rettighetshavere.
NVE ber om en bekreftelse på at orienteringsbrevet er sendt ut med opplysning om dato for utsendelsen.
7
Med hilsen
Lisa Vedeld Hammer
seksjonssjef Tor Carlsen
seniorrådgiver
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner
Mottakerliste:
STATNETT SF Kopimottakerliste:
STATNETT SF - John Alvsvåg STATNETT SF - Håvard Bertling HØYANGER KOMMUNE
STATSFORVALTAREN I VESTLAND VESTLAND FYLKESKOMMUNE
E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Figur 2. Kart over tiltaket
E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Orientering om rett til å klage
Frist for å klage Fristen for å klage på vedtaket er 3 uker fra den dagen vedtaket kom frem til deg. Hvis vedtaket ikke har kommet frem til deg, starter fristen å løpe fra den dagen du fikk eller burde ha fått kjennskap til vedtaket.
Det er tilstrekkelig at du postlegger klagen før fristen løper ut.
Klagen kan ikke behandles dersom det har gått mer enn 1 år siden NVE fattet vedtaket
Du kan få begrunnelsen for vedtaket
Hvis du har fått et vedtak uten begrunnelse, kan du be NVE om å få en begrunnelse. Du må be om begrunnelsen før klagefristen løper ut.
Hva skal med i klagen? Klagen bør være skriftlig. I klagen må du:
Skrive hvilket vedtak du klager på.
Skrive hvilket resultat du ønsker.
Opplyse om du klager innenfor fristen.
Undertegne klagen. Hvis du bruker en fullmektig, kan fullmektigen undertegne klagen.
I tillegg bør du begrunne klagen. Dette betyr at du bør forklare hvorfor du mener vedtaket er feil.
Du kan få se dokumentene i saken
Du har rett til å se dokumentene i saken, med mindre
dokumentene er unntatt offentlighet. Du kan henvende deg til NVE for å få innsyn i saken.
Vilkår for å gå til domstolene
Hvis du mener vedtaket er ugyldig, kan du gå til søksmål. Du kan bare gå til søksmål dersom du har klaget på NVEs vedtak, og klagen er avgjort av OED som overordnet forvaltningsorgan.
Du kan likevel gå til søksmål dersom det har gått 6 måneder siden du sendte klagen, og det ikke skyldes forsømmelse fra din side at klagen ikke er avgjort.
Sakskostnader Dersom NVE eller OED endrer vedtaket til din fordel, kan du søke om å få dekket vesentlige og nødvendige kostnader. Du må søke om dette innen 3 uker etter at klagevedtaket kom frem til deg.
Hvem kan klage på vedtaket?
Hvis du er part i saken, kan du klage på vedtaket. Du kan også klage på vedtaket hvis du har rettslig klageinteresse i saken.
Hvor skal du sende klagen? Du må adressere klagen til Olje- og energidepartementet (OED), men sende den til NVE. NVEs -epostadresse er nve@nve.no.
NVE vurderer om vedtaket skal endres. Dersom NVE ikke endrer vedtaket, vil vi sende klagen til OED.
Denne forklaringen er basert på forvaltningslovens regler i §§ 11, 18, 19, 24, 27 b, 28, 29, 31, 32 og 36.
