145 kV Straumsmo koblingsstasjon

Bardu kommune i Troms og Finnmark fylke

E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971

Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst

Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73

Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223

0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

Tiltakshaver Statkraft Energi AS og Statnett SF

Referanse 202015063-17

Dato 24.06.2021

Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer

Saksbehandler Jan Are Gildestad

Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.

Sammendrag

NVE gir Statnett SF og Statkraft Energi AS tillatelse til å bygge og drive et nytt, innendørs koblingsanlegg som skal erstatte eksisterende Straumsmo koblingsstasjon.

NVE mener det er behov for et nytt koblingsanlegg, da dagens anlegg nærmer seg teknisk levetid og ikke tilfredsstiller dagens forskriftskrav. Av de omsøkte alternative løsningene, finner NVE at det innendørs, gassisolerte anlegget som Statkraft selv har prioritert i sin søknad, vil være det som gir minst negative virkninger for omgivelsene, samtidig som det er det beste rent teknisk-økonomisk.

Flere av høringsuttalelsene foretrakk det konsesjonsgitte alternativ 3 (gassisolert anlegg) fremfor et nytt utendørsanlegg. Ellers kom det innspill til endring av navnet på koblingsstasjon og kraftverk, påpeking av at forholdet til distribusjonsnettledninger i området må avklares, og momenter knyttet til gjennomføring av anleggsarbeid. Ingen høringsuttalelser var negative til nytt koblingsanlegg.

NVE stiller vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan som Statnett og Statkraft skal utarbeide og få godkjent av NVE før anleggsarbeidet kan starte. Denne skal sørge for å begrense ulempene for omgivelsene i anleggsperioden.

Innhold

SAMMENDRAG ... 1

INNHOLD ... 2

1 SØKNADEN ... 3

1.1 OMSØKTE TILTAK ... 3

1.2 UTFORMING AV NYTT KOBLINGSANLEGG ... 3

2 NVES BEHANDLING AV SØKNADEN ... 5

2.1 HØRING AV KONSESJONSSØKNAD ... 5

2.2 INNKOMNE MERKNADER ... 5

3 NVES VURDERING AV SØKNAD ETTER ENERGILOVEN ... 6

3.1 KUNNSKAPSGRUNNLAGET... 6

3.2 BEHOV FOR TILTAK ... 6

3.3 SYSTEMLØSNING OG ANDRE TEKNISKE OG ØKONOMISKE FORHOLD ... 6

3.3.1 Relevante systemløsninger ... 6

3.3.2 Vurdering av tekniske spesifikasjoner ... 7

3.3.3 NVEs vurdering av systemløsning ... 7

3.4 VISUELLE VIRKNINGER ... 8

3.5 VIRKNINGER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ ... 9

3.6 VIRKNINGER FOR NATURMANGFOLD ... 10

3.6.1 Naturmangfoldloven ... 10

3.7 VIRKNINGER FOR AREALBRUK, LANDBRUK OG BEBYGGELSE ... 11

3.8 VIRKNINGER FOR VASSDRAG... 11

3.9 VIRKNINGER FOR REINDRIFT ... 12

3.10 ANLEGGETS UTFORMING OG AVBØTENDE TILTAK ... 12

4 NVES KONKLUSJON OG VEDTAK OM SØKNAD ETTER ENERGILOVEN ... 12

OPPSUMMERING AV NVES VURDERINGER ... 12

4.1 NVES VEDTAK ... 13

VEDLEGG A - OVERSIKT OVER LOVVERK OG BEHANDLINGSPROSESS ... 14

VEDLEGG B – SAMMENFATNING AV HØRINGSUTTALELSER... 16

Vedlegg A: Oversikt over lovverk

Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden

1 Søknaden

1.1 Omsøkte tiltak

Statkraft Energi AS søker på vegne av seg selv og Statnett SF, etter energiloven § 3-1 om anleggskonsesjon for bygging og drift av følgende anlegg:

Nye Straumsmo koblingsstasjon med:

- To 145 kV bryterfelt for ledningene Bardufoss 1 og 2 - Ett 145 kV bryterfelt for ledning Innset

- Nødvendig høyspenningsanlegg for tilkobling av lineinnstrekk til nytt koblingsanlegg - To 145 kV produksjonsfelt for Straumsmo kraftverk

- Nytt kontroll- og hjelpeanlegg for samleskinner og ledningene Bardufoss 1 og 2 - Nytt bygg for apparatanlegg og kontroll- og hjelpeanlegg

- Riving av eksisterende apparatanlegg. Eksisterende innstrekkstativ beholdes

Statkraft har utredet flere alternative løsninger, og de søker om to ulike alternativer kalt Alternativ 1 og Alternativ 3. Alternativ 1 er et nytt konvensjonelt utendørs luftisolert anlegg (AIS-anlegg) med tilhørende bygg for kontroll- og hjelpeanlegg. Alternativ 3 er et nytt gassisolert innendørs anlegg (GIS-anlegg) i nytt bygg. Begge alternativene er omsøkt i samme område som dagens anlegg. Frigjort areal fra eksisterende anlegg tilbakeføres til beitemark. Statkraft har prioritert alternativ 3 fremfor alternativ 1. Error! Reference source not found. viser beliggenheten til Straumsmo koblingsstasjon.

Søknaden innebærer at Statkraft AS og Statnett SF får hver sine konsesjoner for deler av anlegget.

Statnett vil ha konsesjon for bygg, to bryterfelt, samleskinne, innstrekksstativ og nødvendig høyspenningsanlegg. Statkraft vil ha konsesjon for tre bryterfelt og nødvendig høyspenningsutstyr.

Kart 1 - Straumsmo koblingsstasjon (gul sirkel) og Straumsmo kraftstasjon (stor gul firkant). Kilde: NVE Atlas 2021

1.2 Utforming av nytt koblingsanlegg

Statkrafts foretrukne alternativ (Alternativ 3), som det søkes om primært, er et nytt innendørs 145 kV gassisolert koblingsanlegg (GIS). Bygning for GIS-anlegget er foreslått plassert nordøst for dagens anlegg, og det etableres kontrollrom og hjelpekraftforsyning i samme bygning. GIS-bygning foreslås

med fullverdig kabelkjeller, det vil si med tilstrekkelig takhøyde for å ivareta bøyeradius på 2-2,5 m.

På grunn av det skrånende terrenget vil kabelkjeller i forkant av bygget kunne ligge på bakkenivå, mens adgang til byggets første etasje blir på bakkenivå på oversiden av bygget.

Alternativ 1 innebærer etablering av ny stasjon med luftisolert anlegg (AIS-anlegg) samt kontrollbygg rett nordøst for dagens anlegg. Det etableres et nytt kontrollbygg for netteier. Bygget plasseres delvis inn i fylling for veien inn til det nye anlegget. Bygget inneholder kontrollrom, batterirom og

fordelingsrom. I tillegg etableres spiserom med lite kjøkken og WC. Bygget er tenkt utført i betong der deler av fasaden er pyntet opp med spilekledning. Betongen overflatebehandles slik at uttrykket er ubehandlet betong.

Under følger illustrasjoner av de to omsøkte alternativene for nytt koblingsanlegg.

Figur 1 Illustrasjon av omsøkt og prioritert GIS-anlegg (Alternativ 3), Statkraft 2021

Figur 2 Illustrasjon av omsøkt AIS-anlegg (Alternativ 1), Statkraft 2021.

Alternativ 1 er av Statkraft vurdert som mest sårbart for naturfare fordi utendørsanlegget blir liggende nærme bekken som passerer på nordsiden av stasjonsområdet. Anlegget vil ut ifra naturfareutredning ikke berøres av 200-årsflom, men i sammenheng med risiko for erosjon og flomfare er det vad alternativ 1 foreslått å bygge en seks meter høy mur mot bekken.

2 NVEs behandling av søknaden

NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.

2.1 Høring av konsesjonssøknad

Konsesjonssøknaden ble sendt på høring 21. januar 2021. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 22. februar 2021. På grunn av smittevernhensyn i forbindelse med COVID-19, ba ikke NVE Bardu kommune om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort i Nye Troms, Folkebladet og Norsk lysingsblad.

Hvilke instanser som fikk søknaden på høring, framgår av vedlegg B.

2.2 Innkomne merknader

NVE mottok totalt fem høringsuttalelser til søknaden. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B.

Statkraft Energi kommenterte uttalelsene i brev av 4. mars 2021.

Felles for høringsuttalelsene er at de foretrekker det omsøkte alternativ 3 (GIS-anlegg) fremfor et nytt utendørsanlegg. Ellers kom det innspill om endring av navnet på koblingsstasjon og kraftverk, at

forholdet til distribusjonsnettledninger i området må avklares, og momenter knyttet til gjennomføring av anleggsarbeid.

3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven

Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper tiltaket har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative.

Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.

I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av anleggene som Statkraft Energi har søkt om.

Vi vil vurdere behovet for tiltaket og se på hvilke systemløsninger som kan møte behovet. Vi vil sammenligne omsøkt løsning med relevante, alternative systemløsninger for å kunne vurdere om Statkraft Energi har søkt om den mest hensiktsmessige løsningen. Dette vil blant annet gjøres gjennom en vurdering av prissatte og ikke-prissatte virkninger. Den tekniske utformingen av omsøkt løsning vil også vurderes.

3.1 Kunnskapsgrunnlaget

Søknad om anleggskonsesjon er utarbeidet i henhold til NVEs veileder. Mulige konsekvenser innenfor relevante tema er, etter vår mening, godt belyst og drøftet. Etter NVEs vurdering gir søknaden et godt grunnlag for å fatte et konsesjonsvedtak. NVE vil derfor ikke be om ytterligere utredninger.

3.2 Behov for tiltak

Statkraft skriver i søknaden at en reinvestering er nødvendig som følge av alder og teknisk tilstand.

Anlegget er fra 1966, og det er utfordrende å skaffe reservedeler til eksisterende anlegg. Dagens anlegg oppfyller ikke gjeldende forskriftskrav, det er derfor ikke aktuelt å forlenge den tekniske levealderen på anlegget ved å skifte ut deler med utløpt teknisk levealder én-til-én. Statkraft Energi søker derfor om å bygge et helt nytt anlegg, som vil gi bedre forhold for driften og høyere sikkerhet for personell. Statkraft har vurdert både nytt GIS-anlegg og nytt AIS-anlegg. Statkraft foretrekker å installere GIS-anlegget og har prioritert dette alternativet. Anlegget bygges ved siden av det gamle.

NVE mener at det er behov for å etablere en ny koblingsstasjon, fordi dagens anlegg har nådd teknisk levealder. Siden anlegget ikke overholder gjeldende forskriftskrav, anser vi ikke videreføring og reparasjon av eksisterende anlegg som en god løsning. Et nytt anlegg vil være i tråd med gjeldende forskriftskrav.

3.3 Systemløsning og andre tekniske og økonomiske forhold

3.3.1 Relevante systemløsninger

Det er vurdert flere alternative systemløsninger i prosessen. Statkraft har valgt å gå videre med to av alternativene, kalt Alternativ 1 og Alternativ 3. Statkraft foretrekker Alternativ 3.

Alternativ 1

Bygge et nytt konvensjonelt utendørs luftisolert anlegg (AIS-anlegg) med tilhørende bygg for kontroll- og hjelpeanlegg, ovenfor dagens anlegg. Eksisterende anlegg saneres, og frigjort areal fra eksisterende anlegg tilbakeføres til beitemark.

Alternativ 3

Bygge et nytt gassisolert innendørs anlegg (GIS-anlegg) med tilhørende bygg. Eksisterende anlegg saneres, og frigjort areal fra eksisterende anlegg tilbakeføres til beitemark. Statkraft foretrekker alternativ 3 av flere grunner. Det er billigere, samtidig som det også er enklere rent byggteknisk. Det lar seg enkelt utvide med nye koblingsfelter, og det beslaglegger mindre areal enn alternativ 1.

Nullalternativ

Dagens anlegg er fra 1966. Det er mulig å bytte ut enkeltdeler som når teknisk levealder med nye én- til-én, men dette er ikke et reelt alternativ fordi eksisterende anlegg ikke oppfyller dagens

forskriftskrav. Et vurdert nullalternativ er derfor å gjøre en ombygging og oppgradering av

eksisterende anlegg på dagens tomt med bygging av et nytt utendørs luftisolert koblingsfelt (AIS) der hvor eksisterende anlegg ligger. En slik reetablering på eksakt samme areal vil føre til at

oppgraderingsarbeidet må foregå mens deler av høyspentanlegget er spenningssatt, samt at det i perioder vil kreve totalstans i kraftproduksjon. Statkraft anser derfor nullalternativet som lite hensiktsmessig.

3.3.2 Vurdering av tekniske spesifikasjoner

Anlegget vil fortsatt ha en driftsspenning på 145 kV. Det er søkt om å etablere og drifte følgende:

 To 145 kV bryterfelt for ledningene Bardufoss 1 og 2

 Ett 145 kV bryterfelt for ledning Innset

 Nødvendig høyspenningsanlegg for tilkobling av lineinnstrekk til nytt koblingsanlegg

 To 145 kV produksjonsfelt for Straumsmo kraftverk

 Nytt kontroll- og hjelpeanlegg for samleskinner og ledningene Bardufoss 1 og 2

 Nytt bygg for apparatanlegg og kontroll- og hjelpeanlegg

 Riving av eksisterende apparatanlegg. Eksisterende innstrekkstativ beholdes

Feilraten for GIS-anlegg er lavere enn for AIS-anlegg. Statkraft har imidlertid identifisert at det kan bli lang utetid ved feil på GIS-anlegg, som følge av manglende tilgang på reservedeler og behov for spesialkompetanse på gassisolerte anlegg. Statkraft skriver i søknaden at de planlegger å ha beredskapsmateriell og serviceavtale for GIS-anlegget for å redusere nedetid ved eventuelle feil.

Selv om feilsannsynligheten for GIS-anlegg er lav, kan reparasjonstiden være lang. NVE mener at Statkraft har planlagt for dette, og er godt forberedt ved å ha tilgjengelig ekstramateriell og inneha en serviceavtale.

Statkraft har i sin konsesjonssøknad tatt utgangspunkt i at SF6-gass vil benyttes som isoleringsmedium i GIS-anlegget. De opplyser derimot om at de i detaljeringsfasen vil vurdere å benytte andre gasser som ikke er like potente klimagasser og mer miljøvennlige, så sant det ikke påvirker kostnaden i altfor negativ grad.

SF6 er en svært potent klimagass, og NVE opplyser om at det i Stortingsmelding nr. 41 (2016–2017) ble varslet om at det vil bli vurdert virkemiddel og tiltak som reduserer utslipp av SF6 fra

høyspentanlegg i framtiden. Dette er gjentatt i forslag til statsbudsjett for 2020, og kan påvirke de fremtidige kostnadene til SF6-anlegg.

3.3.3 NVEs vurdering av systemløsning

NVE er enige i at nullalternativet ikke er en hensiktsmessig løsning, og at alternativ 1 og 3 er bedre systemløsninger. Rent systemteknisk stiller disse to løsningene ganske likt, men alternativ 3 gir også fordelen ved å være mer fleksibel med tanke på eventuelle senere utvidelser.

Under i tabell 1 følger en oversikt over prissatte og ikke-prissatte virkninger for de to omsøkte alternativene og nullalternativet. Den inneholder ikke miljømessige virkninger. De prissatte

virkningene er hentet fra Statkraft sin konsesjonssøknad, mens de ikke-prissatte virkningene er satt av NVE basert på opplysningene i konsesjonssøknaden. Drift- og vedlikeholdskostnader, endring i avbruddskostnader og endring i tapskostnader, er ifølge Statkraft antatt like for alle alternativer.

Tabell 2: Oversikt over prissatte og ikke-prissatte virkninger over alternativene, ekskl. vurderinger på miljø. Tall oppgitt i MNOK.

Alternativer vurdert av NVE Nullalternativ Alt. 1 Alt. 3

Prissatte virkninger

Investeringskostnad

[MNOK] -65,5 -81,2 -65,2

Riving -7,8 -8,3 -8,3

Andre

kostnader/nytte* -5,8 -0,8 -0,8

Sum -79,2 -90,3 -74,3

Rangering ut fra prissatte virkninger 2 3 1

Ikke-prissatte virkninger

Fleksibilitet 0 + ++

Lavere nedetid ved

feil + + 0

Lavere feilrate 0 0 +

Rangering ut fra ikke-prissatte

virkninger¹ 2 2 1

Foreløpig samlet rangering 2 3 1

* Nedetidskostnader og ekstrakostnad ved arbeid i delvis spenningssatt anlegg.

NVE vurderer at alternativ 3 er det beste alternativet ut ifra teknisk-økonomiske vurderinger.

Alternativet har lavest samlet kostnad av alle alternativene, og det gir mulighet for å utvide med ekstra koblingsfelt i fremtiden, noe som gjør dette alternativet mer fleksibelt. Statkraft skriver at dette ikke er mulig for nullalternativet eller alternativ 1 på grunn av begrensinger i terrenget. Alternativ 3 har også lavere feilrate og mindre behov for vedlikehold enn alternativ 1.

Vi viser til kapittel 4 for den samlede vurderingen av tiltakene.

3.4 Visuelle virkninger

I denne saken vil Statkraft primært erstatte et utendørs koblingsanlegg med et innendørs i et nytt bygg.

Innendørs koblingsanlegg er mindre plasskrevende, og bygget vil ha en grunnflate som er mindre enn arealet dagens utendørsanlegg bruker. Bygget vil på den høyeste delen mot vest ha en høyde på ca. 9,2 meter, og det vil ligge i skrånende terreng. Ved bruk av farger som passer inn i omgivelsene, vil bygget bli lite synlig i landskapet.

1 Pluss og minus settes ihht. DFØs veileder i samfunnsøkonomisk analyse, kap.3.4.8

(https://dfo.no/filer/Fagomr%C3%A5der/Utredninger/Veileder-i-samfunnsokonomiske-analyser.pdf

Figur 3 Flyfoto av dagens koblingsanlegg med gården Strømslid og Strømsmo kraftverk i vest. Skravert areal viser utstrekning av hhv. nytt innendørsanlegg (GIS) og nytt utendørsanlegg (AIS)

Alternativt vil Statkraft bygge et nytt utendørsanlegg. Dette anlegget er planlagt plassert noe høyere i åssiden enn dagens anlegg, og det vil derfor kunne bli noe mer synlig. Sammenlignet med å bygge innendørsanlegg, som i alternativ 3, mener NVE at et nytt utendørsanlegg i stål og aluminium vil bli mer synlig i landskapet.

Eier av nærmeste gård Strømslid mener at et innendørsanlegg vil gi mindre visuelle virkninger for dem. De ber Statnett om å begrense hogst av skog mellom koblingsanlegget og gården for å minimere virkningene. NVE legger til grunn at anlegget er synlig fra gården og at det vil være viktig å beholde eksisterende vegetasjon mellom koblingsanlegget og gården for å minimere synligheten av den nye koblingsstasjonen. Skogen mellom koblingsanlegget og gården vil ikke bli berørt av arbeidet med ny koblingsstasjon.

Dagens anlegg vil bli fjernet, og NVE vurderer at de visuelle virkningene derfor ikke vil bli vesentlig endret fra dagens. Dersom det gis konsesjon til alternativ 3, mener NVE at visuelle virkningene blir mindre enn de er idag ettersom anleggene samles i et bygg.

På bakgrunn av vurderingene over, mener NVE at alternativ 3 samlet gir minst negative visuelle virkninger.

3.5 Virkninger for kulturminner og kulturmiljø

NVE har undersøkt området i kulturminnedatabasen Askeladden. De eneste registrerte kulturminnene i området er 132 kV-kraftledningene. Disse er statlig listeført og oppført i kraftoverføringens

kulturminner. Da tiltaket ikke inkluderer endringer på kraftledningene, mener NVE at en oppgradering av Straumsmo koblingsstasjon ikke forringer verneverdiene.

Før anleggsstart mener NVE det vil være viktig med en god detaljplanlegging og dialog med

kommunene og fylkeskommunen for å redusere tiltakets påvirkning på kulturminner og kulturmiljøer.

For det tilfelle at det avdekkes hittil ukjente automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet, skal alt

arbeid øyeblikkelig stanses, jf. kulturminneloven § 8, annet ledd og kulturminnemyndigheter varsles.

NVE forutsetter at Statkraft oppfyller kravene i kulturminneloven, og gjør oppmerksom på at de er ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades. Vi viser også til kulturminneloven § 9, som krever avklaring av om undersøkelsesplikten er oppfylt. Dette skal gjennomføres i forbindelse med

behandlingen av miljø-, transport- og anleggsplanen.

NVE vurderer at ingen av de to omsøkte alternativene gir negative virkninger for kjente kulturminner eller kulturmiljø.

3.6 Virkninger for naturmangfold

Det nye koblingsanlegget er planlagt tett opp til eksisterende koblingsanlegg.

I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre fugl og annet dyreliv og medføre at fugl trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige

kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare. Virkningene for fugl og annet dyreliv i driftsfasen, vurderes av NVE til å forbli uendret i forhold til dagens situasjon, uavhengig av valg av alternativ.

For vegetasjon er det anleggsfasen som medfører størst ulemper på grunn av kjøring i terrenget og opparbeidelse av anleggsveier. I driftsfasen vil de direkte konsekvensene for naturtyper og vegetasjon dreie seg arealene som blir bebygd, arealer som vil tilbakeføres etter riving av eksisterende anlegg og eventuelle kantsoneeffekter.

Statkraft vurderer konsekvensen av alternativ 1 til å bli liten negativ for naturmangfold på lang sikt, og for alternativ 3 til å bli ubetydelig på lang sikt. NVE slutter seg til denne vurderingen, og konkluderer med at mtp. naturtyper og vegetasjon vil alternativ 3 med innendørsanlegg være litt bedre enn

alternativ 1. NVE konkluderer med at det ikke er kjente naturverdier i området som vil berøres av tiltakene i alternativ 3.

Håndtering av masser i forbindelse med anleggsarbeid i områder der det vokser fremmede arter, vil medføre risiko for at disse artene spres. Driverne av gården Strømslid påpeker også viktigheten av ikke å innføre svartelistede arter, i sin høringsuttalelse. Forskrift om fremmede organismer setter en rekke krav til håndtering av fremmede arter for å unngå spredning. NVE vil sette vilkår i konsesjonen om at Statkraft bør beskrive hvordan anleggsarbeidet kan gjennomføres for å hindre spredning av fremmede arter i miljø-, transport- og anleggsplanen.

3.6.1 Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven §8 omhandler kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for vedtaket.

Vurderingen av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig henger sammen med hvilke vurderinger vi mener er nødvendige for å danne bildet av de samlede virkningene av tiltakene. Kunnskapsgrunnlaget skal være beslutningsrelevant med hensyn til de konkrete vurderingene. Nedenfor følger en

systematisk gjennomgang av dette. Vurderingene i denne saken er basert på Statkrafts søknad, innkomne høringsuttalelser og NVEs eget søk i Naturbase og Artsdatabanken. I tillegg har vi benyttet informasjonen i Norsk Rødliste for arter 2015 og Norsk rødliste for naturtyper 2018. NVE mener at inngrepets størrelse tatt i betraktning foreligger det et godt nok kunnskapsgrunnlag til å fatte et velbegrunnet vedtak i denne saken.

Naturmangfoldloven §9 sier at føre-var-prinsippet skal legges til grunn dersom kunnskapsgrunnlaget om inngrepets virkninger for naturmangfoldet ikke er tilstrekkelig. I denne saken mener vi at

kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig, både med tanke på at man vet hvilke arter/naturtyper som finnes i området, samt at det foreligger nok kunnskap om hvordan tiltaket påvirker disse artene/naturtypene.

Dette gjør at NVE ikke legger til grunn føre-var-prinsippet i denne saken.

I henhold til naturmangfoldloven § 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut ifra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli påvirket av. Ifølge forarbeidene til naturmangfoldloven (Ot.prp. 52 (2008-2009) s. 381–382) er det effekten på det aktuelle naturmangfoldet/økoystemet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak som påvirkninger det samme økosystemet som det omsøkte tiltaket, hvor det både skal tas hensyn til eksisterende inngrep og forventede framtidige inngrep. I denne saken er det lite andre eksisterende tiltak som påvirker de samme økosystemene som det omsøkte tiltaket, og NVE har ingen kjennskap til at det foreligger planer om nye tiltak heller. NVE konkluderer med at den samlede belastningen på de berørte økosystemene ikke vil endres i særlig grad som følge av tiltaket.

Naturmangfoldloven § 11 tilsier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet. I naturmangfoldlovens § 12 står det at skader på naturmangfoldet skal unngås ved bruk av driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. NVE legger også til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de samfunnsmessige ulempene blir minst, jf. energilovforskriften § 1-2.

Samtidig vil en eventuell konsesjon legge føringer for hvilke avbøtende tiltak Statkraft må

gjennomføre for å minimere skadene på blant annet naturmangfoldet. Vi viser til vurderingen av vilkår i kapittel 3.10. På bakgrunn av dette mener NVE at naturmangfoldloven §§ 11 og 12 er hensyntatt.

På bakgrunn av vurderingene over, mener NVE at alternativ 3 samlet gir minst negative virkninger for naturmangfold, og slik sett er svakt bedre enn alternativ 1.

3.7 Virkninger for arealbruk, landbruk og bebyggelse

Statkraft skriver i søknaden at de vil tilbakeføre/revegetere arealet der dagens koblingsanlegg står til naturbeitemark. Deres arealregnskap viser at det ved valg av nytt utendørsanlegg vil bli et netto tap av areal på ca. 4,5 daa. Ved valg av innendørs koblingsanlegg vil netto tap av areal bli ca. 0,3 daa. Dette forutsetter tilbakeføring av arealet som i dag er i bruk.

Vurderingene knyttet til arealbruk ved de omsøkte tiltakene vil i stor grad følge vurderingene gjort for naturtyper og vegetasjon. Området rundt koblingsanlegget er for det meste naturbeitemark brukt av gården Strømslid. Eier av gården har spilt inn at de ønsker at alternativ 3 får konsesjon da det gir minst virkninger for gården.

Statkrafts arealregnskap viser at alternativ 1 vil gi et netto tap av beiteareal på ca. 4,5 daa, mens alternativ 3 vil gi et netto tap av areal på ca. 0,3 daa. Dette forutsetter tilbakeføring av arealet til dagens koblingsanlegg til naturbeitemark. Ut over dette, finner ikke NVE at tiltakene gir ytterligere virkninger for næring eller bebyggelse.

På bakgrunn av vurderingene over, mener NVE at alternativ 3 samlet gir minst negative virkninger for grunneier.

3.8 Virkninger for vassdrag

NVE vurderer planene slik de er fremlagt til ikke å kreve noen ytterligere behandling etter

bestemmelsene i vannressursloven ved konsesjon til alternativ 3. Ved konsesjon til utendørsanlegg (Alternativ 1) ville det kunne kreves behandling etter vannressursloven. Vannressursloven har imidlertid flere alminnelige regler om vassdrag. Disse er gitt i vannressursloven kapittel 2, og gjelder for alle tiltak i vassdrag. NVE viser spesielt til aktsomhetsplikten i vannressursloven § 5 som pålegger at vassdragstiltak og tiltak som berører vassdrag skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Vi gjør oppmerksom på at dersom planene endres eller det viser seg at allmenne interesser tilknyttet vassdraget kan bli berørt av tiltaket, kan dette

utløse konsesjonsplikt etter vannressursloven, jf. § 8. Planene må i så tilfelle sendes NVE for

vurdering. Ved utførte tiltak som er konsesjonspliktige etter vannressursloven vil NVE med hjemmel i vannressursloven § 59 vurdere pålegg om retting. Iverksetting av konsesjonspliktige tiltak uten

nødvendig tillatelse er straffbart etter vannressursloven § 63. Vannressurslovens bestemmelser ivaretar de allmenne interessene i vassdraget og tiltakshaver er selv ansvarlig for eventuelle skader og ulemper for de private interessene i vassdraget som følger av tiltaket.

3.9 Virkninger for reindrift

Det omsøkte anlegget ligger innenfor Hjerttind/Altevatn/Fagerfjell reibeitedistrikt. Statkraft har ikke vurdert tiltaket til å gi negative virkninger for reindrift. Anleggsarbeid kan imidlertid medføre en del støy, og dette vil kunne påvirke eventuelle reinsdyr i området rundt negativt. Distriktet er informert om prosjektet gjennom høringsbrev. Det er ikke mottatt innspill til prosjektet. NVE har tilbudt reinbeitebeitedistriktet konsultasjon gjennom høringsbrevet 21. januar 20211, men har ikke mottatt ønske om dette. Etter NVEs vurdering kan anleggsarbeidet medføre ulemper for eventuelle reinsdyr i området ved at de forstyrres av støy og trafikk fra anleggsarbeidet. NVE legger til grunn at Statkraft og Statnett i en MTA-plan beskriver hvordan anleggsarbeidet kan gjennomføres for å minimere eventuelle virkninger for reinsdyr i området.

3.10 Anleggets utforming og avbøtende tiltak

NVE har ovenfor gått gjennom våre vurderinger av anleggets virkninger for omgivelsene, og mener virkningene stort sett er få for samfunnet som helhet. Det er få avbøtende tiltak som kan redusere disse ytterligere. NVE vil likevel sette krav til at Statkraft utarbeider en Miljø-, transport- og anleggsplan, slik at eventuelle virkninger av anleggsarbeidet minimeres.

Miljø-, transport- og anleggsplan

Transport knyttet til bygging, drift og vedlikehold av kraftledninger vil kunne ha uheldige

miljøvirkninger. I forbindelse med terrengterrengarbeid og bygging vil materiell og utstyr bli fraktet til riggområdene med lastebil. NVE forutsetter at terrenginngrep begrenses i størst mulig grad under anleggsarbeidet og at opprydding vil bli gjort på en skånsom måte. Terrenget skal tilbakeføres til opprinnelig tilstand så langt det lar seg gjøre.

Etter NVEs erfaring kan en miljø-, transport- og anleggsplan bidra til å redusere eller unngå negative miljøvirkninger ved bygging, drift og vedlikehold av kraftledninger. Planen er forpliktende for entreprenør og byggherre. NVE vil sette vilkår om at Statkraft utarbeider en slik plan, som det forutsettes at Statkraft drøfter med berørte kommuner, grunneiere og andre rettighetshavere. En slik plan skal godkjennes av NVE før anleggsstart. NVE har utarbeidet en veileder for utforming og innhold av en slik miljø-, transport- og anleggsplan. Det forutsettes at denne følges. Planen skal spesielt beskrive og drøfte tiltak for å forhindre spredning av fremmede arter under anleggsarbeidet og hvordan hensynet til reindrifta skal ivaretas.

Områdekonsesjonær Arva uttalte under høringen at Statkraft som utløser tiltak i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, som hovedregel må dekke kostnadene med tiltaket, inkludert eventuelle kostnader til erverv av nye rettigheter. NVE legger til grunn at Statkraft og Statnett avklarer disse forholdene med Arva.

4 NVEs konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven

Oppsummering av NVEs vurderinger

NVE har vurdert Statkraft Energis søknad om å få bygge et nytt 145 kV koblingsanlegg. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlaget og positive og negative virkninger av tiltaket

Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si at hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven § 1.

Noen av tiltakets virkninger kan tallfestes og omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader, flaskehalskostnader osv.). Men mange av virkningene ved etablering av kraftledninger, er såkalt ikke-prissatte virkninger (forsyningssikkerhet, visuelle virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv.). Slike virkninger kan være vanskelig å tallfeste, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.

Straumsmo koblingsstasjon må oppgraderes for å tilfredsstille forskriftskrav og fordi komponentene har nådd teknisk levetid.

Alternativet med et gassisolert anlegg har lavest kostnad. Alternativ 3 med gassisolert anlegg gir størst grad av fleksibilitet ved fremtidige behov for utvidelser. Alternativet med luftisolert anlegg vil gi kortere nedetid ved feil. Når det gjelder de vektlagte virkningene for natur og miljø, dreier dette seg i hovedsak om visuelle virkninger. Også her kommer alternativ 3 best ut. Dette gir også minst

arealbeslag av de aktuelle alternativene. NVEs samlede vurderinger av virkningene av anleggene, tilsier at alternativ 3 er det beste alternativet. Høringsuttalelsene som er kommet inn underbygger dette. NVE vil derfor gi konsesjon til alternativ 3 med et gassisolert anlegg.

4.1 NVEs vedtak

I medhold av energiloven gir NVE Statkraft Energi AS og Statnett SF konsesjoner til å bygge og drive en ny Straumsmo koblingsstasjon i Bardu kommune i Troms og Finnmark fylke, som beskrevet i anleggskonsesjon ref. NVE 202015063-18 og 202015063-20:

Til Statnett SF:

 Nytt stasjonsbygg med grunnflate ca. 332 m² og høyeste mønehøyde ca. 9,2 meter

 2 stk. innendørs, gassisolerte bryterfelt med nominell spenning 132 kV

 1 stk. dobbel samleskinne med nominell spenning 132 kV

 Nødvendig høyspenningsanlegg

Konsesjonen gir også rett til å fortsatt drive eksisterende innstrekkstativ.

Til Statkraft AS:

I Straumsmo koblingsstasjon:

 3 stk. innendørs, gassisolerte bryterfelt med nominell spenning 132 kV

 Nødvendig høyspenningsanlegg

Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess

A.1 Energiloven

For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.

A.2 Ekspropriasjonsloven

Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter

ekspropriasjonsloven. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter ekspropriasjonsloven § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter ekspropriasjonsloven.

A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven

Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:

 konsesjon kan gis uavhengig av planstatus

 det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon

 det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg

Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter

ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.

Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende

konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under

forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.

Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.

Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.

Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.

Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.

Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke tiltakshaver søkt om slike byggverk.

A.3.2 Kulturminneloven

Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.

Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.

A.3.3 Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.

Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.

Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.

Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for

forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser

Konsesjonssøknad ble sendt på høring 21. januar 2021. Fristen for å komme med merknader ble satt til 22. februar 2021. Bardu kommune ble på grunn av smittevernhensyn ikke bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i avisene Nye Troms og Folkebladet, samt i Norsk lysingsblad i januar 2021.

Følgende instanser fikk søknaden på høring:

Arva AS

Bardu kommune

Den norske turistforening

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) – Region Nord Hjerttind/Altevatn/Fagerfjell reinbeitedistrikt – Reinbeitedistrikt 20/30, Troms Norges naturvernforbund – Troms

Sametinget / Samediggi Statnett SF

Statsforvalteren i Troms og Finnmark Troms og Finnmark fylkeskommune

Statkraft Energi orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.

Innkomne merknader

NVE mottok fem høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under.

Statkraft Energi kommenterte uttalelsene i brev/e-post av 4. mars 2021. Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene.

Kommunale og regionale myndigheter Bardu kommune

Bardu kommune gav en administrativ uttalelse. De hadde ingen merknader til Statkrafts prioritering av alternativ 3, innebygd koblingsanlegg med samme begrunnelse som Statkraft for sitt valg.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Statsforvalteren skriver at de støtter vurderingen gjort av søker om at alternativ 3 vil være å foretrekke, blant annet fordi terrenginngrep og det visuelle inntrykket blir mindre. Videre vil også påvirkning på naturmangfold og landbruk bli mindre ved alternativ 3.

Statsforvalteren ber om at de foreslåtte avbøtende tiltakene for å redusere konsekvensene for naturbeitemarka i området, blir tatt med videre.

Statkraft Energi skriver at de ved bygging av nytt koblingsanlegg vil ha fokus på i størst mulig grad å ivareta de omkringliggende omgivelsene og ikke påføre unødige ulemper eller negative inngrep. De skriver at de avbøtende tiltakene for å redusere konsekvensene for naturbeitemarka i området vil gjennomføres ved etablering av nytt stasjonsområde.

Tekniske instanser

Arva AS – områdekonsesjonær i Bardu kommune

Arva skriver at de er positive til etablering av nytt koblingsanlegg. De viser til at de har 22 kV-anlegg som krysser det aktuelle området, og at det må tas hensyn til høyspenningsluftledninger som ligger innenfor området.

Arva skriver at Statkraft som utløser tiltak i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, som hovedregel må dekke kostnadene med tiltaket, inkludert eventuelle kostnader til erverv av nye rettigheter. Nye traséer må gis rettigheter med minst like gode vilkår som det de har til de eksisterende traséene. De skriver at dersom planen forutsetter at eksisterende høyspenningsanlegg må flyttes eller legges om, må det settes av plass til ny trasé og/eller nettstasjon(er). Det må gjøres en vurdering av om Statkraft ønsker annen infrastruktur fra Arva.

Arva ber om at de blir kontaktet i god tid før utbygging, slik at de kan planlegge nye anlegg. De ønsker å avklare fremdriftsplan med Statkraft. De fremhever at det er viktig at nye

utbyggingsområder/teknisk infrastruktur planlegges slik at spesielt deres høyspenningsledninger ikke må flyttes.

Statkraft Energi skriver at Arva har vært involvert i planlegging av den nye koblingsstasjonen, og at de har god kjennskap til utforming av den planlagte stasjonen. Statkraft er ellers kjent med prosessen for flytting av eksisterende høyspenningsanlegg som Arva beskriver i sin høringsuttalelse og vil bestille flytting av eksisterende 22 kV-ledning i god tid før anleggsarbeidet starter. Det forutsettes videre en god dialog for avklaring av fremdriftsplanen.

Privatpersoner Vilhelm Kjelsvik

Kjelsvik påpeker at området som omfattes av planene heter Strømsli, ikke Straumsmo, og at bardudialekten ikke har diftonger. Han foreslår at navnet på kraftstasjonen endres til Strømsmo kraftverk i overensstemmelse med lokal dialekt og som en gest til lokalsamfunnet.

Statkraft Energi skriver at de i samråd med netteier vil vurdere å endre navn på koblingsstasjonen for å tydeliggjøre skillet mellom koblingsstasjonen og kraftverket, og at de vil ta med innspillet fra Kjelsvik i vurdering for navnsetting av koblingsstasjonen. Det vil derimot være en omfattende prosess å endre navnet på Straumsmo kraftverk som er innarbeidet i driftsorganisasjonen både hos Statkraft og andre interessenter, og på det nåværende tidspunkt er det ikke planer om å endre navn på kraftverket.

Siri og Børge Strømslid

Stømslid er grunneier av Gnr. 28 bnr. 1 Strømslid.

De skriver at det beste alternativet for dem er alternativ 3 (GIS-anlegg). De begrunner dette med at de mister mindre areal til beite for dyrene sine, at innendørsanlegg er bedre mtp. sikkerhet for dyr og mennesker, og ikke minst at det blir mindre synlig/skjemmende i terrenget.

Strømslid ønsker at det blir tatt vare på mest mulig trær/vegetasjon for å skjerme mot gården. De skriver også at det i anleggsperioden er veldig viktig at anleggsmaskiner vaskes ordentlig før de tas i bruk i området, for å unngå å innføre svartelistede arter.

Strømslid viser til dialog med Statkraft, og nevner momenter de ønsker å ha med i en avtale. Herunder tap av beiteområde behov for tilleggsforing, transport, ekstra arbeid, gjerder, forstyrrelse av dyr og sikring ved utendørsanlegget. De presiserer at det er spesielt i beiteperioden at de vil bli mye berørt.

Statkraft Energi skriver at de ved bygging av nytt koblingsanlegg vil ha fokus på i størst mulig grad å ivareta de omkringliggende omgivelsene og ikke påføre unødige ulemper eller negative inngrep. De skriver videre at de avbøtende tiltakene for å redusere konsekvensene for naturbeitemarka i området vil gjennomføres, og vasking av anleggsmaskiner er inkludert som ett av tiltakene. Statkraft viser til at

de har hatt god dialog med grunneier underveis i planarbeidet, og at de vil ivareta momentene som er listet opp i høringsuttalelsen i ny avtale.