Bakgrunn for vedtak
Ny 145 kV jordkabel Strinda- Universitetet.
Trondheim kommune i Trøndelag fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Tensio TS
Referanse 201915141-15
Dato 22.06.2020
Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer
Saksbehandler Frode Berntin Johansen
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Tensio TS tillatelse til å bygge og drive en ca. 3,6 kilometer lang jordkabel mellom Strinda transformatorstasjon og Universitetet. Tiltaket ligger i Trondheim kommune.
Samtykke til ekspropriasjon
NVE gir samtidig Tensio TS ekspropriasjonstillatelse til erverv av grunn og rettigheter til bygging og drift av tiltaket. Det forventes at Tensio forsøker å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere.
Hvorfor gis det konsesjon til ny kraftledning?
Jordkabelen vil bedre forsyningssikkerheten i de østlige deler av Trondheim, og legge til rette for en fremtidig økning av spenningsnivået i området. Jordkabelen skal bygges etter alternativ 1.
Hvordan redusere de negative virkningene av kraftledningen?
For å redusere virkningene av jordkabelen settes det vilkår om at dreneringssystemet for dyrket mark ikke skal ødelegges, og at matjordlaget ikke skal blandes med øvrige jordlag. Det settes også vilkår om at berørte områder skal istandsettes til opprinnelig tilstand så langt det lar seg gjøre.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 2
1 Søknaden ... 2
1.1 Omsøkte tiltak ... 2
1.2 Utforming av ny 145 kV-ledning ... 2
2 NVEs behandling av søknadene ... 4
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 5
2.2 Innkomne merknader ... 5
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven ... 5
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 5
3.2 NVEs vurdering av virkninger av jordkabelen ... 6
4 NVEs konklusjon ... 7
4.1 NVEs vedtak... 7
5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 7
5.1 Hjemmel ... 7
5.2 Omfang av ekspropriasjon ... 7
5.3 Interesseavveining ... 8
5.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé ... 8
5.3.2 Vurdering av alternative løsninger ... 8
5.3.3 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 9
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 9
5.5 Forhåndstiltredelse ... 9
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 10
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ... 12
Vedlegg A: Oversikt over lovverk
Vedlegg B: Innkomne merknader til søknadene
1 Søknaden
1.1 Omsøkte tiltak
Tensio TS søker om å bygge en ny 145 kV jordkabel mellom Strinda og Universitetet
transformatorstasjoner i Trondheim kommune. De søker om to alternative traseer, som er henholdsvis 3,6 og 4 km lange. Begrunnelsen for søknaden er å øke forsyningssikkerheten i Trondheim og å imøtekomme økt forbruk i området i fremtiden. Kabelen vil også legge til rette for fremtidige
spenningsoppgraderinger i Tensios nett. Tensio TS søker om konsesjon i medhold av energiloven. De søker også om ekspropriasjonstillatelse for nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene etter ekspropriasjonsloven. Samtidig søker de om forhåndstiltredelse, som innebærer at grunn og rettigheter kan tas i bruk før skjønn er avholdt.
1.2 Utforming av ny 145 kV-ledning
Ledningen bygges som et dobbelt sett jordkabler i samme grøft. Grøfta bli normalt ca. 1,6 meter bred, og ca. 70 cm dyp, se figur 1.
Figur 1: Figuren viser tverrsnitt av kabelgrøfta.
Det er omsøkt to alternative traseer, se figur 2.
Figur 2: Alternativ 1 vises med svart strek, mens alternativ 2 vises med rød strek.
Begge traseene starter i Strinda transformatorstasjon og legges gjennom arbeidsområdet til Veidekke ved nye Blakli Helsehus. Videre legges kabelen i grøft langs Steinanvegen til undergangen, og deretter østover forbi Statnetts transformatorstasjon. Derfra følger traseen en tursti gjennom Strindamarka. Øst for Fuglemyra deles de to traséalternativene:
Alternativ 1 vinkler nordover opp til dyrket mark på Loholt og går deretter østover mot bebyggelsen på Stokkanhaugen.
Alternativ 2 fortsetter østover gjennomn Strindamarka og følger turstien til parkeringsplassen ved Estenstadvegen. Deretter går traseen nordover ved Estenstadvegen og vegen over
Furuhaug til Stokkahaugen.
Ved Stokkanhaugen møtes de to traséalternativene, og begge er omsøkt i samme trasé herfra. Denne går nordover før den krysser Jonsvannsveien, og vinkler østover inn til Universitetet.
Traséalternativ 1 er 3,6 kilometer lang, mens traséalternativ 2 er 4 kilometer lang.
2 NVEs behandling av søknadene
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter ekspropriasjonsloven. Konsesjonssøknaden behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne
forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og
naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 145 kV jordkabel av 20.12.2019 ble sendt på høring 23.01.2020. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 08.03.2020. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i Adresseavisa, og avisa Nidaros og Norsk lysingsblad.
Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.
2.2 Innkomne merknader
NVE mottok totalt fire høringsuttalelser til søknad om ny 145 kV jordkabel. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Tensio kommenterte uttalelsene i brev av 17.03.2020
Høringspartene var positive til søknaden. Fylkesmannen var opptatt av at dyrket mark ikke måtte bli skadelidene, og Statnett ville at man skulle unngå konflikter med deres anlegg.
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader.
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold
I perioder med høy last er nettet fra Strinda transformatorstasjon og til sentrale og østlige deler av Trondheim høyt belastet og det er sårbart med tanke på feil. Spesielt er kabelen fra Strinda til
Universitetet hardt belastet og ved feil på denne kabelen vil ikke Tensio TS møte krav til redundans. I følge Tensio er det behov for å øke overføringskapasiteten for å sikre forsyningen i østlige deler av Trondheim, samt legge til rette for videre vekst i Trondheim. Dette er, ifølge søknaden, det første viktige skritt i å forsterke forsyningen inn mot Trondheim for fremtiden, og legger opp til en oppgradering av 66 kV anleggene i byen til 132 kV.
Situasjonen har blitt vesentlig forverret de siste årene fordi forbruksveksten har økt. I tillegg har Statkraft Varme iverksatt byggingen nye elkjeler under Universitetet. Ved å se på helhetlig strømforsyning av østlige deler av Trondheim, mener Tensio at det er nødvendig å forsterke overføringen mellom Strinda og Universitetet. NVE er enig i dette.
Det er ikke mulig å bygge en ny overføring bestående kun av luftledning, og en løsning med luftledning vil derfor bli en løsning med lengre innføringskabler til begge stasjonene og med
luftledning fra Fuglmyra-området og opp til Stokkhaugen. En slik løsning vil ifølge Tensio ikke være billigere enn et komplett kabelanlegg. I tillegg er Strindamarka et område lokalbefolkningen bruker mye til tur- og skiaktiviteter. Oppsett av nye master med luftledning gjennom dette området vil gi betydelige visuelle virkninger. NVE mener det er riktig å benytte jordkabel så lenge dette kan forsvares økonomisk og miljømessig. I denne saken vil jordkabel være minst like billig som
luftledning, samtidig som jordkabelen medfører betydelige fordeler ved at man slipper en luftledning i området. NVE er derfor enig med Tensio i at jordkabel er fornuftig i denne saken.
Traséalternativ 1 er beregnet til å koste ca. 19.8 millioner kroner, mens traséalternativ 2 er beregnet til å koste ca. 22,1 millioner kroner. Det er ingen tekniske forskjeller mellom alternativene.
3.2 NVEs vurdering av virkninger av jordkabelen
Etter NVEs syn er virkningene av tiltaket i all hovedsak virkninger for friluftsliv og natur gjennom Strindamarka og virkninger for landbruk der traseen krysser dyrket mark.
Jordkabelen vil graves ned i bakken, og vil således ikke være synlig. Imidlertid vil det måtte fjernes en del trær gjennom Strindamarka, slik at traseen vil fremstå som en ryddegate. Ryddegaten vil bli så bred som det er nødvendig for at en gravemaskin kan komme frem for å legge kabelen. Tensio skiver i søknaden at de ikke vil vedlikeholdsrydde traseen i driftsfasen, slik at denne vil gro igjen på sikt.
Imidlertid vil en slik gjengroing ta lang tid, slik at ryddegaten vil være synlig i mange år.
Traséalternativ 2 vil medføre en lengre trasé gjennom Strindamarka enn traséalternativ 1.
Traséalternativ 2 følger også turstien gjennom Strindamarka til parkeringsplassen ved Estenstadvegen.
Dette gjør at traseen er synlig langs store deler av utfartsområdet fra Estenstadvegen. NVE mener derfor at for friluftsliv er traséalternativ 1 å foretrekke. Gravearbeidene for øvrig går i hovedsak langs vei eller over dyrket mark, og sporene etter disse vil være borte etter kort tid.
Når der gjelder virkninger for natur og naturmangfold vil tiltaket medføre at en del trær og vegetasjon i Strindamarka vil måtte fjernes. Det er ikke registrert sårbar natur eller truede arter i området, og Fylkesmannen har heller ikke påpekt at viktig naturmangfold finnes i området i sin uttalelse. NVE mener det er akseptabelt at det fjernes trær for å rydde en trasé til kabelen, og understreker at det dreier seg om en strekning på et par hundre meter. På bakgrunn av at virkingene på naturmangfold er nærsagt ikke-eksisterende vil ikke NVE gjøre ytterligere vurderinger av naturmangfoldloven §8-12.
Den største påvirkningen av tiltaket er etter NVEs syn virkninger for landbruk. Begge traseene berører omtrent like mye dyrket mark. Hovedproblemet med en jordkabel på dyrket mark er forstyrrelse av dreneringssystemet som er etablert, slik at man kan få problemer med overvann og påfølgende avrenning i etterkant av tiltaket. Fylkesmannen i Trøndelag har påpekt dette forholdet i sin uttalelse, og de mener at det også er viktig at det søkes alternativer for midlertidig riggområde som ikke berører dyrka mark. De legger derfor til grunn at det stilles krav til gjennomføring av istandsettingen,
inklusive at håndtering av matjordlag sikres på tilfredsstillende vis. NVE er enig i Fylkesmannens vurdering, og vil sette vilkår om dette i konsesjonen.
Kabeltraseen passerer Statnetts anlegg. Statnett har i deres uttalelse skrevet at dersom de må gjøre tiltak på sin eiendom som medfører at jordkabelen må flyttes, vil dette være Tensios ansvar. Tensio skriver i kommentar til uttalelsen at dette er greit. Videre skriver Statnett at traséalternativ 2 kan komme i konflikt med deres master, og at dersom denne traseen velges vil de måtte være med for å detaljplanlegge endelig kabeltrasé.
Anleggsperioden vil kunne medføre visse begrensinger av ferdsel i området, men NVE mener dette er akseptabelt, da anleggsarbeidet vil foregå over en begrenset tidsperiode.
4 NVEs konklusjon
NVE konkluderer med at jordkabelen er nødvendig for å sikre strømforsyningen i de østlige deler av Trondheim, samt for å legge til rette for en fremtidig økning av spenningsnivå for nettet i Trondheim til 145 kV. De to omsøkte traséalternativene har bare marginale forskjeller i virkninger for samfunnet.
Ingen av høringsinstansene har pekt på at de foretrekker det ene alternativet foran det andre. NVE legger vekt på at traséalternativ 1 er noe kortere enn alternativ 2, og er ca. 2,3 millioner kroner billigere å bygge. Videre vil alternativ 2 medføre større visuelle virkninger for friluftsbrukere av Strindamarka enn alternativ 1. Alternativ 2 vil også kunne komme i konflikt med Statnetts master, og således vil traséalternativ være bedre. NVE konkluderer derfor med at traséalternativ 1 er det
foretrukne, og vil derfor gi konsesjon til denne traseen.
4.1 NVEs vedtak
I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Trondheim kommune i Trøndelag fylke, ref. NVE 201915141-18:
En ca. 3,6 km lang jordkabel fra Strinda transformatorstasjon til Universitetet, med minimum tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende TSLF 3x1x1600 mm2. Kabelen bygges for 145 kV, men drives på 66 kV inntil videre.
Det settes vilkår om at det skal etterstrebes å unngå skader på dreneringssystemer på dyrket mark, og dersom dette forekommer må forholdet utbedres. Matjordlaget skal håndteres slik at dette ikke blandes med øvrige jordmasser.
Det sette også vilkår om at berørte områder skal istandsettes til opprinnelig tilstand i den grad det lar seg gjøre.
5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning.
Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. ekspropriasjonsloven § 12.
5.1 Hjemmel
Tensio har i medhold av lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959 (ekspropriasjonsloven)
§ 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport.
Ekspropriasjonsloven § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt har ca. 30 grunneierne vært berørt av de alternative løsningene som har vært vurdert i konsesjonsprosessen. 16 grunneiere blir berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til.
5.2 Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og
drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.
Tensio søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Kraftledningsgaten
Her vil nødvendig areal for fremføring av ledning bli klausulert. Klausuleringsbeltet utgjør normalt en ca. 1,6 meter bred trasé kabelgrøften. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i
driftsfasen.
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraseen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og rett til å lande med
helikopter.
Riggplasser
Rett til å etablere riggplasser.
5.3 Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
ekspropriasjonsloven § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med
ekspropriasjonen.
Tensio har søkt om ekspropriasjon for alle traséalternativer det er søkt om konsesjon til. Det vil være disse løsningene som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner utgangspunktet for interesseavveiningen.
5.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé
Tiltaket vil ha små virkninger for samfunnet. Det vil medføre visuelle virkninger for turgåere i Strindamarka. Virkninger for landbruk mener NVE i stor grad kan unngås gjennom planlegging og skånsomt anleggsarbeid.
5.3.2 Vurdering av alternative løsninger
Når det gjelder valg av løsninger for fremføring av de omsøkte anleggene det søkes
ekspropriasjonstillatelse for, har NVE vurdert den konsesjonsgitte traseen opp mot traséalternativ 2 . For mer informasjon om dette vises det til kapittel 3.
5.3.3 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i
forsyningssikkerhet avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand.
Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon
Det foreligger grunnlag etter ekspropriasjonsloven § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Tensio har søkt om. NVE viser til vedtak om samtykke til
ekspropriasjon, ref. NVE 201915141-19.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. ekspropriasjonsloven § 16.
NVE forutsetter at Tensio forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
5.5 Forhåndstiltredelse
Tensio søker også om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Ekspropriasjonsloven
Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter
ekspropriasjonsloven. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter ekspropriasjonsloven § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter ekspropriasjonsloven.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for
eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke tiltakshaver søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 145 kV jordkabel av 20.12.2019 ble sendt på høring 23.01.2020. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 08.03.2020. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i Adresseavisa og avisa Nidaros, samt Norsk lysingsblad.
Følgende instanser fikk søknaden på høring:
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (Dsb) region Midt-Norge, Fylkesmannen i
Trøndelag, Statnett SF, Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune. Grunneiere/rettighetshavere ble orientert i eget brev.
Innkomne merknader
NVE mottok fire høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under.
Tensio kommenterte uttalelsene i brev av 17.03.2020. Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene.
Trondheim kommune skriver i brev, datert 06.03.2020, at de ber om at det ved valg av trasé tas hensyn til eksisterende bygg og gjeldende reguleringsplaner for eiendommer som Trondheim kommune eier.
Fylkesmannen i Trøndelag skriver i brev, datert 02.03.2020, at tiltaket ikke vil påvirke det langsiktige ressursgrunnlaget eller driftsforhold, men at det vil bli en kortsiktig påvirkning av jordbruket. Etter at kabelarbeidet er avsluttet, skal grøfta lukkes og produksjonen gjenopptas. Det er forholdsvis små forskjeller mellom de to alternativene når det gjelder berørt dyrka mark, så de har ingen avgjørende merknader til valg av trasé. Videre skriver de at de har erfaring med at midlertidig beslag av dyrka jord kan påvirke kvaliteten på arealene. De legger derfor til grunn at det stilles krav til gjennomføring av istandsettingen, inklusive at håndtering av matjordlag sikres på tilfredsstillende vis.
De peker også på at ivaretakelse av eksisterende dreneringsanlegg er viktig og at man legger til rette for god overflateavrenning. I dette perspektivet er det også viktig at det søkes alternativer for midlertidig riggområde som ikke berører dyrka mark.
Tensios kommentar:
Kommentarer angående dyrka mark tas til rette. Håndtering av matjord og istandsetting av dyrket mark vil innføres som et krav i forespørsel for graveentreprenør. Vi kommer også til å følge opp dette under utførelse av arbeidet.
Trøndelag fylkeskommune skrive i brev, datert 26.02.2020, at de mener det være liten risiko for at det skal oppstå konflikt med automatisk fredete kulturminner i forbindelse med tiltaket. De minner om den generelle aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8.
Statnett SF skriver i brev, datert 06.03.2020 at de mener at nettutviklingen i Trondheim må ta hensyn til forbruksvekst, og Statnett er derfor positive til at Tensio forsterker sitt nett med 66 kV kabel som på sikt kan oppgraderes til 132 kV. Videre skriver de at Det er usikkerhet knyttet til videre utvikling av Strinda transformatorstasjon. Trondheim forsynes i dag hovedsakelig fra Strinda og Klæbu
transformatorstasjoner. Forventet økning i forbruket i Trondheim gjør at Statnett og Tensio har startet et analyseprosjekt for å se på hvordan fremtidens forsyning av byen bør se ut. I tillegg til
forbruksveksten er det reinvesteringsbehov i Statnetts 300 kV stasjoner nær byen, Orkdal, Strinda og Eidum. Samtidig kan behovet for 300 kV ledningen gjennom Trøndelag reduseres når 420 kV Åfjord- Snilldal bygges innen 2028. Statnett ser også på fremtidig løsning for Strinda transformatorstasjon.
Flere alternativer er aktuelt, slik som at stasjonen opprettholdes og reinvesteres på 300 kV som i dag, oppgradering til 420 kV, eller at den videreutvikles som en sentral 132 kV stasjon. Usikkerheten knyttet til hvilke løsningsvalg man faller ned på gjør at det er viktig for Statnett å ha handlingsrom rundt anleggene deres på Strinda. Statnett er i dialog med Tensio med tanke på den delen av de omsøkt traseene som går på deres eiendom, og har kommet til enighet om at legging i de planlagte
kabeltraseene i nærheten av og innenfor Statnetts eiendom må legges med flyttevilkår. Hvis det viser seg at Statnett har behov for arealene i forbindelse med fremtidig utvikling av Strinda, er det
nødvendig at Tensio flytter sine kabler. Hvis det ikke allerede er avklart, må de sammen med Tensio gå opp trasen langs vårt høyspentgjerde for å forsikre seg om at det ikke vil bli noen konflikt med sine eksisterende høyspentanlegg. For trasealternativ 2 vil krysningen av Statnetts ledning være i nærheten av deres master, og Statnett ønsker da å være høringspart om hvordan dette skal utføres.
Tentios kommentar:
Vi er i dialog med Statnett og ønsker å komme til enighet om trasévalg. Ut fra Statnetts uttalelser ser omsøkt alternativ 1 ut til å være mest gunstig med tanke på byggeforbud. Vi er også i dialog med kontaktperson Kåre Eidem på dette punktet. For øvrig oppfattes det som en god dialog med Statnett der begge parter ser behovet for forsterkning av nettet og ønsker å komme til enighet om en god løsning for alle parter. FOS §14 søknad oversendes ved innvilget konsesjonssøknad. Vi vil ivareta varslingsplikten og melder inn arbeid fortløpende dersom konsesjon innvilges.
