MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET E18 BOMMESTAD-SKY

(1)

2012-10-10

E18 BOMMESTAD-SKY

MILJØTEKNISKE

GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET

"[Sett inn bilde (størrelse 16,8 cm x 10,1 cm) eller slett dette feltet]"

(2)

graveplan for tiltaksområdet. Denne rapporten omfatter en historisk kartlegging (fase 1) av eventuell forurensning i grunnen, innledende miljøtekniske grunnundersøkelser med prøvetaking (fase 2), tilstandsklassevurdering (fase 4) og tiltaks – og graveplan for forurenset grunn (fase 5). Representant og miljøansvarlig for oppdragsgiver SVV region sør er Anne Kari Trøan. Oppdragsleder i Rambøll er Tore Bjønnstu. Fagansvarlig for forurenset grunn ytre miljø hos Rambøll er Michael Helgestad. De

miljøtekniske grunnundersøkelsene er utført av Michael Helgestad, Magnus Brunvoll Kongsrud, Astri Søiland, Tom Tellefsen og Karen Brinchmann, Rambøll. Denne rapporten er utarbeidet av Tom Tellefsen og Magnus Brunvoll Kongsrud, Rambøll.

Underleverandører: Sjaktgraving ble utført av Nordbø Maskin AS. Jordprøvene ble sendt til analyse hos det akkreditert analyseselskap Eurofins Laboratory Groups i Moss.

Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01

(3)

Oppdragsnr.: 1110244Y

Oppdragsnavn: E18 Bommestad-Sky Dokument nr.: Rap-K1_X-007

Filnavn: rap_K1_X-007 –REV002 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN FOR K2.docx

Revisjon 002

Dato 2012-10-10

Utarbeidet av Tom Tellefsen Magnus Kongsrud Kontrollert av Michael Helgestad Astri Søiland Godkjent av Tore S Bjønnstu og Per

Kristian Røhr

Beskrivelse I forbindelse med bygging av ny E18 mellom Bommestad og Sky skal det utføres en rekke inngrep i terrenget i forbindelse med tilrettelegging for veilegeme, fundamentering av bruer og bygging av tunneler. I disse arbeidene berøres private eiendommer med ukjent sammensetning av løsmasser, og forurensningsgrad. Statens Vegvesen Region Sør har i den sammenheng behov for å kartlegge eventuell forurensning på de private eiendommene før byggearbeidene med ny E18 iverksettes. Det er tidligere utført en historisk gjennomgang av eiendommene (Multiconsult 2010), og Rambøll har utført de miljøtekniske grunnundersøkelsene som ligger til grunn for tiltaks – og graveplan.

Revisjonsoversikt

Revisjon Dato Revisjonen gjelder

001 2012-09-20 Rettinger av forkortelser, angivelse av stedsnavn i stedet for entreprise K2, tabell og figurtekst. Forklaring figur 1 og 2, og retting av figur 10 og 11.

Utvidet tekst om Farriskilden, miljøkonsulentens funksjon, prøvetaking underveis og tiltaksbeskrivelse.

002 2012-10-10 Retting av feil i referansekoder i Tabell 4 .

(4)

Innhold

1. INNLEDNING ... 5

1.1 Bakgrunn ... 5

1.2 Målsetning ... 8

2. METODE ... 8

2.1 Fase 1 - Kartlegging av historikk ... 8

2.2 Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse ... 9

2.3 Fase 4 - Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering 10 3. RESULTATER OG DISKUSJON ... 12

3.1 Fase 1 - Historisk kartlegging av området ... 12

3.2 Fase 2 og 3- Innledende og avgrensende miljøtekniske grunnundersøkelser 15 3.3 Fase 4 - Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering 18 3.3.1 Tilstandsklassevurdering med hensyn på helsebaserte tilstandsklasser18 3.3.2 Fase 4 - Tilstandsklassevurdering og risikovurdering for helse- og spredning vist på kartskisser ... 23

3.4 Diskusjon og tiltaksvurdering... 26

4. TILTAKSPLAN ... 27

4.1 Tiltaksbeskrivelse ... 27

4.2 Supplerende prøvetaking ... 29

4.3 Risiko for helse og spredning under tiltaket ... 29

4.4 HMS-plan ... 31

4.5 Disponering av forurensede masser ... 31

4.6 Kontroll og overvåking ... 33

4.7 Dokumentasjon av tiltaksgjennomføring og rapportering ... 34

5. GRAVEPLAN ... 35

6. REFERANSER ... 37

VEDLEGG

Vedlegg 1 Grenser for helsebaserte tilstandsklasser i henhold til Klifs veileder TA-2553/2009 Vedlegg 2. Sjaktelogger for delområde 2 på østre og vestre Eidet med oversikt over innsendt prøvemateriale.

Vedlegg 3 – Koordinater for sjakter fra delområde 2 i perioden 09.-19.01.2012.

Vedlegg 4 Analyseresultater

(5)

1. INNLEDNING

1.1 Bakgrunn

På strekningen Bommestad-Sky i Vestfold skal Statens Vegvesen region sør (SVV) bygge ny E18, med tilhørende sideveier. Arbeidene med den nye veitrasèen har planlagt oppstart i 2013. I området ved Farriseidet i Larvik kommune vil arbeidene omfatte etablering av ny tunnel i

løsmasser og fjell, ny 4 felts motorveibru over Farriseidet ved Farrisvannets syd ende, etablering av anleggsveier, 2 nye rundkjøringer, påkjøringsramper lokalt, samt et nettverk av sykkelstier.

Arealene ved Farriseidet er av oppdragsgiver, SVV region sør foreløpig delt inn i tre områder.

- Delområde 1: ny firefelts motorvei mellom Bøkeskogtunnelen og Martineåsen. Arbeidene er knyttet til eksisterende E18 veitrase – Sørlandske hovedvei. Det foreligger ikke noe gårds- og bruksnummer for dette arealet.

- Delområde 2: ny bro over Farriseidet mellom bøkeskogen og Martineåsen. Arealene som blir berørt strekker seg nesten fra Farriskilen i øst til vestre Eidet, og omfatter gnr/bnr.

3012/3, 3012/13, 3012/14 (disse 3 eiendommene utgjør østre Eidet), 4067/49 (vestre Eidet), 4067/46, 4067/30 og 4067/19.

- Delområde 3: nye sideveier og til- og avkjøringsveier til ny E18 på vestre Eidet.

Eiendommer som blir berørt er: gnr/bnr. 4067/16, 4067/15, 4067/27, 4067/59, 4067/74, 4067/75, 4067/112 og 4067/146.

Eiendommene som er kartlagt i de forskjellige områdene er vist i Figur 1 og Figur 2.

Oppdraget har kommet i stand på bakgrunn av den planlagte og delvis gjennomførte nye 4 felts hovedveien mellom Sørlandet og Østlandet (ny E18 forbi Larvik mellom Bommestad – Sky).

Veitrasène mellom Sky-Langangen i vest, og Langåker-Bommestad i øst er under arbeid. Behovet for å iverksette oppgraderingen av veistrekningen mellom Bommestad og Sky har rykket

nærmere i tid. Denne veistrekningen byr på flere utfordringer mtp Farrisvannet som er

drikkevannskilde, Farriskilden (grunnvannsproblematikk), Farriseidet (østre og vestre) med sin tidligere tømmerdrift (potensiell forurenset grunn), tre bensinstasjoner og 11 bebygde private eiendommer som blir berørt av terrenginngrepene.

Den nye Larvikstunnelen vil være en løsmassetunnel som kommer ut på nordsiden av bøkeskogen og dagens E18. Bøkeskogen løsmassetunnel går over i en 900 m lang brukonstruksjon som strekker seg over østre Eidet, Farrisvannets utløp, vestre Eidet, og

avsluttes ved Martineåsen. Her vil veilegemet gå inn i en ny fjelltunnel som får sitt utløp ved Sky.

Langs brukonstruksjonens trase må det graves ut og fylles i ved påkoblingspunktene i øst og vest. Det skal videre graves ut, og pæles for plassering av 9 store brufundamenter som støpes på stedet. Brukonstruksjonen berører eiendommene (gnr/bnr. 4067/49, 3012/3, 3012/13 og 3012/14) som ligger ut mot Farrisvannet på østre og vestre Eidet.

I henhold til kapittel 2 i forurensningsforskriften, med ikrafttreden 1.7.2004, skal det ved terrenginngrep der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, gjøres nødvendige undersøkelser for å kartlegge omfanget, og betydningen av eventuell forurensning.

(6)

Figur 1. Oversiktskart over berørte arealer eiendommene på vestsiden av Farriseidet er markert med tykk rød strek og gård-og bruksnummer. Eiendommene som er markert med gult skyldes det benyttede kartgrunnlaget fra Larvik kommune.

4067/49 4067/46

4067/30 4067/19

4067/16 4067/15

Uno-X

Esso

4067/27

4067/146 4067/75

4067/112 4067/59 4067/74

3012/3

(7)

Figur 2. Oversiktskart over berørte arealer på øst- og vestsiden av Farriseidet, mellom Sørlandske hovedvei og Farrisvannet, er markert med tykk rød strek og gård-og bruksnummer. Eiendommene som er markert med gult skyldes det benyttede kartgrunnlaget fra Larvik kommune.

3012/14

3012/13

3012/3

4067/49

(8)

1.2 Målsetning

Målet med de miljøtekniske grunnundersøkelsene er å gi et så detaljert bilde av

forurensningssituasjonen på de berørte eiendommene som mulig (type forurensning, kilder, utbredelse både horisontalt og vertikalt, spredning). Målet for tiltaksplandelen er på best mulig måte å belyse og løse de utfordringene forurensningen(e) skaper for helse og miljø. Hovedfokus er å planlegge hvordan de forurensede massene skal håndteres og disponeres.

Videre er målsetningen å utarbeide egen graveplan for områdene som berøres av den nye brukonstruksjonen som skal gå over Farriseidet. Graveplanen utformes med sikte på at

entreprenøren(e) som skal utføre gravearbeidene kan bruke denne delen av rapporten direkte til sine arbeider.

2. METODE

Rambøll har valgt å dele den miljøtekniske grunnundersøkelsen inn i seks faser. Faseinndelingen er basert på krav og beskrivelser gitt i forurensningsloven, forurensningsforskriften med

tilhørende veiledere og standarder. For grunnundersøkelser er det Klima- og

forurensningsdirektoratets (Klif) veileder TA-2553/2009 ”Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn” og standard NS-ISO 10381-5:2005 ”Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter” som er benyttet.

Fasene er som følger:

Fase 1: Kartlegging av historikk for eiendommen(e) Fase 2: Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 3: Avgrensende miljøteknisk grunnundersøkelse

Fase 4: Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering Fase 5: Tiltaksplan

Fase 6: Oppfølging

I dette oppdraget er fase 1, 2, 3, 4 og 5 gjennomført.

2.1 Fase 1 - Kartlegging av historikk

Kartleggingen i fase 1 ble gjennomført som skrivebordsstudie. Offentlig tilgjengelig informasjon ble innhentet fra Klif sin grunnforurensningsdatabase, NGU sine databaser om grunnforhold, data for grunnvannsbrønner og informasjon i kommunens arkiver. I tillegg har Multiconsult utarbeidet en rapport for SVV region sør med historisk gjennomgang av eiendommer som vil eller kan bli berørt av arbeidene med etablering av ny E18 til grunn (Multiconsult 2010 [1]). Den

informasjonen som har fremkommet under den historiske kartleggingen har dannet grunnlag for å identifisere mulige forurensningskilder på eller ved eiendommene.

I denne sammenheng er insekticidet Lindan (γ-HCH) satt i fokus fordi det har vært vanlig å benytte som konserveringsmiddel for tømmer. Lindan er klassifisert som en nervegift som først og fremst påvirker nervesystemet, lever og nyrer hos mennesker. Stoffet kan være

kreftfremkallende.

(9)

2.2 Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse

Den historiske gjennomgangen av eiendommene (fase 1) avdekket mistanke om forurensning i grunnen på eiendommene med gnr/bnr. 3012/3, 3012/13, 3012/14, 4067/49, 4067/46, 4067/30 og 4067/19. Det ble derfor iverksatt innledende miljøtekniske grunnundersøkelser på disse eiendommene (fase 2) iht Klifs veileder TA-2553/2009.

Prøvetakingsplan

Totalt berøres cirka 80 000 m² på Farriseidet i forbindelse med etablering av ny E18 veitrase mellom Bommestad og Sky. I tillegg berøres deler av tidligere E18, og dennes på og

avkjøringsveier.

Rambøll har valgt å se arealene som den nye brukonstruksjonen berører som et

sammenhengende tiltaksområde. Antall sjakter/prøver er basert på tiltaksområdets størrelse, planlagt arealbruk iht. Tabell 3 i Klifs veileder TA-2553/2009, og kunnskap om hva de enkelte eiendommene har vært benyttet til i fortid og nåtid. I tillegg er det gjort skjønnsmessig vurdering fortløpende i felt mhp hvor det var mulig å ta prøver i forhold til kabler, rør, bygninger og annen infrastruktur. For denne delen av entreprisen medfører dette at det må tas ut 62 prøver av den øverste meteren.

Eksempelvis foreligger det en diffus forurensning fra eksisterende E18 (PAH, metaller) ved østre Eidet (mellom Sørlandske hovedvei og Farrisvannet), insekticidet Lindan fra konservering av tømmer kan forekomme, og mulige punktkilder fra virksomhet med tømmer (hydraulikkolje og/eller diesel).

Det berørte arealet på gnr/bnr. 3012/3, 13 og 14 er på 25 000 m². Det ble valgt å sette et tett nettverk av sjakter for å fange opp variasjon i eventuell forurensning etter >100 års tømmerdrift.

Totalt ble det satt 47 sjakter innenfor tiltakets influens område på østre Eidet.

Arealet som blir berørt på vestre Eidet (gnr/bnr. 4067/49) er 3500 m². Det ble her satt 8 sjakter.

På de private eiendommene gnr/bnr. 4067/46 (500 m²) og 4067/19 (2000 m²) ble det satt henholdsvis 3 og 4 sjakter ut i fra informasjon innhentet i fase 1, og funn i felt. Totalt ble det satt totalt 63 sjakter innenfor arealet som vil bli påvirket av den nye brukonstruksjonen. Dette

oppfyller kravet iht Tabell 3 i Klifs veileder TA-2553/2009.

Bensinstasjonene i området som fortsatt er i drift er ikke undersøkt.

Prøvetaking

De miljøtekniske grunnundersøkelsene på Farriseidet ble gjennomført i perioden 9.-19. Januar 2012 vha. sjaktegraving med en 5 tonns gravemaskin. I enkelte sjakter var det ikke mulig å komme dypere enn 0,4-0,5 m pga hard leire, stein og blokk. Jordprøvene ble tatt vha en Gardena hagespade i plast, og overført til diffusjonstett poser av typen Rilsan. Hver prøve besto av 10-20 stikk fra forskjellige stratigrafiske lag i hver enkelt sjakt (blandprøve av 0-1 m) avhengig av løsmassenes homogenitet. Prøvene ble oppbevart kjølig hos Rambøll frem til innsending til Eurofins sitt laboratorium i Moss.

I Feil! Fant ikke referansekilden. foreligger tilstandsklassekartene iht Klifs TA-2553/2009 som også gir oversikt over plassering av sjakter/prøvepunkter innenfor tiltaksområdet til den nye brukonstruksjonen.

Innmåling av grunnvann

I sjakter hvor det ble påtruffet grunnvann og/eller inntrengende vann fra Farrisvannet ble høyden på vannstand målt inn med tommestokk, og angitt som dybde under eksisterende terrengnivå i feltskjema.

(10)

Analyser

Ut i fra historiske fakta, og SVV region sør sitt behov for inngrep ved Farriseidet anser Rambøll det som mest formålstjenlig å analysere for normpakke jord iht TA-2553/2009, samt 8-10 stikkprøver for pesticider (Lindan) på gnr/bnr. 3012/3, 3012/14 og 4067/49.

Analyseparametrene er valgt på bakgrunn av antatt forurensning på eiendommene. Alle prøvene analyseres for følgende parametre: 8 tungmetaller (As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn), 16 ulike PAH komponenter, 7 ulike PCB kongenerer, BTEX, THC og tørrstoff.

10 utvalgte prøver ble sendt inn til analyse på klorerte pesticider på bakgrunn av bruken av Lindan som konservering/beskyttelse av tømmer mot angrep fra insekter som trives i bark og ved.

Analysene ble utført av Eurofins Laboratory Group. Alle analyser er akkreditert og utført med tilstrekkelig lav deteksjonsgrense slik at de kan sammenlignes med tilstandsklassene beskrevet i Klifs veileder TA-2553/2009.

I de tilfeller det ble vurdert som formålstjenelig ble prøver fra samme lithologiske lag fra flere sjakter på samme eiendom analysert som blandprøver. Det ble valgt ut, og sendt inn totalt 55 blandprøver av jord til analyse fra de 63 sjaktene som ble satt innenfor gnr/bnr. 3012/3,

3012/13, 3012/14 (østre Eidet), 4067/49 (vestre Eidet), 4067/46, 4067/30 og 4067/19 (private eiendommer).

2.3 Fase 4 - Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering Tilstandsklasser for forurenset grunn

Forurensningsforskriften kapittel 2 fastsetter normverdier for en rekke ulike stoffer.

Normverdiene er grenseverdier for hva som defineres som forurenset grunn. Videre har Klif i veileder TA-2553/2009 "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn"

definert 5 tilstandsklasser for forurenset grunn, se Vedlegg 1 Grenser for helsebaserte tilstandsklasser i henhold til Klifs veileder TA-2553/2009

I Fase 4 er graden av forurensning vurdert basert på resultatene fra den miljøtekniske grunnundersøkelsen i fase 2. Analyseresultatene er sammenlignet med normverdiene og grenseverdiene for tilstandsklassene. Tilstandsklassene rangerer tilstanden for massene fra

”Meget god” til ”Svært dårlig”, (se Tabell 1). Den øvre grensen for tilstandsklasse 1 og 5 styres av henholdsvis normverdiene og grenseverdien for når massene regnes som farlig. Veilederen definerer hvilken tilstandsklasse som kan tillates i toppjord (0-1 m) og dypereliggende jord (>1 m) ved ulik arealbruk. Dersom resultatene viser at normverdiene ikke er overskredet, er grunnen å betrakte som ren, og undersøkelsen avsluttes. Dersom normverdiene er overskredet, vurderes resultatene opp mot tilstandsklassene og planlagt arealbruk for området.

(11)

Tabell 1 Helsebaserte tilstandsklasser som gitt i tabell 1 i veileder TA-2553/2009.

Tilstandsklassene beskriver hvor forurenset grunnen er med utgangspunkt i konsentrasjoner av miljøgifter i jord. Tilstandsklassene er bygget på en risikovurdering av helse og gjenspeiler virkningen på mennesket. De ulike klassene setter grenser for hvilke nivåer som ut fra en helsevurdering kan aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk. Områder som skal benyttes til boliger må for eksempel tilfredsstille tilstandsklasse 2 i toppjord og klasse 3 i dypereliggende jord. I tabell 7 i veileder TA-2553/2009 er krav for ulike tilstandklasser for tre kategorier av arealbruk satt opp. Gruppene er som følger:

- Boligområder

- Sentrumsområder, kontor og forretninger - Industri og trafikkarealer

I dette tiltaket er planlagt arealbruk for området trafikkarealer. Vurderingene i fase 4 er basert på denne arealbruken. I toppjord på et trafikkareal kan tilstandsklasse 3 eller lavere aksepteres.

Tilstandsklasse 4 kan aksepteres hvis en risikovurdering av spredning viser at risikoen er akseptabel.

I tillegg til grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene, kan forurensede masser måtte

klassifiseres som farlig avfall selv om nivåene av enkeltverdier er i tilstandsklasse 5 eller under.

Klassifiseringen beregnes på bakgrunn av den additive konsentrasjonen av enkeltforbindelsene, som beskrevet i veileder TA-2553/2009.

Den additive effekten regnes ut ved å dividere den målte konsentrasjonen av enkelforbindelsene med den konsentrasjonen av stoffet som anses å være farlig avfall (formel 1). Dersom summen for alle enkeltforbindelsene er større enn 1 må de forurensede massene anses som farlig avfall.

Formel 1 Utregning av den additive effekten til alle enkeltforbindelsene

Vurdering av om normverdi er overskredet

I henhold til TA-1629 ”Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn” betraktes [2]normverdiene ikke som overskredet dersom:

• gjennomsnittet av 3 analyser ligger under normverdien, og ingen enkeltverdi overskrider normverdien med mer enn 50 %.

• gjennomsnittet av 4 til 10 analyser ligger under normverdien og ingen enkeltverdi overskrider normverdien med mer enn 100 %.

• gjennomsnittet av mer enn 10 analyser ligger under normverdien, og 90% persentilen er mindre enn to ganger normverdien. 90%-persentil betyr at en kan se bort fra de 10 % høyeste verdiene, men at den verdi som da framstår som høyest, må være lavere enn

(12)

det dobbelte av normverdien.

Ved beregning av gjennomsnittsverdier er konsentrasjoner av stoffer som ikke er påvist over analysemetodens deteksjonsgrense satt til det halve av deteksjonsgrensen.

Vurdering av helse- og spredningsrisiko

Generelt er det nødvendig å beregne risiko for helse og/eller spredning av miljøgifter til omkringliggende resipienter når jorda er forurenset og klassifisert til tilstandsklasser 4 eller 5.

Rambøll vurderer helse og spredning i henhold til TA-2553/2009 [2]. Dersom det påvises konsentrasjoner i tilstansklasse 4-5 blir teoretiske konsentrasjoner for grunnvann og resipient (maks og gjennomsnitt) beregnet ved hjelp av 99:01A (stedsspesifikk risikovurdering). Disse teorietiske verdier fra risikoverktøyet å bli sammenlignet med PNEC (Predicted No Effect

Consentration) som er foreslått av Aquateam i ”Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn” [3]. Dersom det er overskridelser av PNEC konsentrasjonene vurderes det at det er uakseptabel spreding til resipient. I tillegg vil det gjøres en skjønnsmessig vurdering av spredningen i forhold til de gitte forholdene.

Tiltaksvurdering og anbefalinger

Basert på resultatene fra den miljøtekniske grunnundersøkelsen i Fase 2 og Fase 3, samt vurderingene i Fase 4, er det utført en tiltaksvurdering basert på forurensningstype og grad, planlagt arealbruk for området, samt planlagte gravearbeider på østre og vestre Eidet.

3. RESULTATER OG DISKUSJON

3.1 Fase 1 - Historisk kartlegging av området

Eiendomshistorikk gnr/bnr. 3012/3,13,14, og 4067/49

Området har tidligere blitt benyttet til oppbevaring av tømmer og produksjon av trevirke siden midten av forrige århundre (Treschow-Fritzøe). Arealet som blir berørt av den nye E18 trasèen består av to hovedområder østre Eidet (gnr/bnr. 3012/3, 3012/13 og 3012/14) og vestre Eidet (gnr/bnr. 4067/49). På eiendommene forelå det flere bygninger/infrastruktur som kapphus, renseri, vannmølle, kabelhus, skur, oljebu, skinnegående kranbane (vestre Eidet), automatisk tømmersorteringsanlegg (østre Eidet) og formannsbolig i forbindelse med tømmerdriften.

På Østre Eidet har det i tillegg stått en 12 m³ dieseltank på bakkenivå. Hoveddelen av anlegget, og byggene er revet på begynnelsen av 2000-tallet. Demningen ved Farrisvannets utløp står igjen, samt et kontorbygg og det tidligere hoggeriet. Sistnevnte bygning er gjort om til motorsykkelbutikk.

Store deler av grunnflaten på østre Eidet er i dag dekket med asfalt som ble lagt på 1980-tallet.

Terrenget er flatt, og ligger lavt langs Farrisvannet. Deler av området er utfylt med blokk, stein og kult. Vestre Eidet består for en stor del av utfylte masser over sandig leire.

I forbindelse med den tidligere tømmerdriften på Farriseidet er det naturlig å se på følgende potensielle forurensningskilder:

- Pesticider benyttet mot forråtnelse og insektangrep på tømmer. I denne sammenheng er insekticidet Lindan (γ-HCH) aktuelt å analysere på i jordprøver fra østre og vestre Eidet.

- Hydraulikk- og smøreolje(r) (THC) ved det tidligere sorteringsanlegget, hoggeri og kapphus - Motorolje (THC)

- Dieselforurensning (BTEX/THC) ved den tidligere overflatetanken

(13)

- PCB i gamle strømkabler og eventuelle transformatorer

- PAH fra alle typer forbrenningsprosesser og impregnering av trevirke - Tungmetaller ved det tidligere sorteringsanlegget, hoggeri og kapphus Det er ikke registrert oljetanker i grunnen, verken på østre eller vestre Eidet.

Østre Eidet grenser inn mot eksisterende E18 (Sørlandske hovedvei), og nærmeste naboeiendom er Bergeløkka (gnr/bnr.3012/5). Eiendommen på Bergløkka er regulert til industri/lager, og fra 1962-2000 drev Fritzøe Fiber AS en cellulosefabrikk. Etter at fabrikken ble lagt ned i 2000, er lagerbygningene leid ut til Larvik Cell Holding(LCH) AS. Aktiviteten til LCH AS ble avsluttet i 2009. Alle fabrikkbygningene står fremdeles.

Østre Eidet er utsatt for lufttransportert PAH fra biltrafikken, og tilførsel av olje/PAH/metaller ved avrenning fra tette flater under nedbørsperioder, vegsalting og snøsmelting.

Vestre Eidet grenser inn mot den eksisterende jernbanelinja mellom Larvik og Porsgrunn, og nærmeste naboeiendommer er Esso (gnr/bnr.4067/181) og Uno-X (gnr/bnr.4067/15+180) bensinstasjonene. Disse er plassert på oversiden av jernbanelinja mellom Larvik og Porsgrunn.

Bensinstasjonene ligger høyere i terrenget enn Farrisvannet i en skråning, og utgjør potensiell spredningsvei ved overfylling av tanker, hull i nedgravd(e) tank(er) og eventuell lekkasje mellom tankfarm og pumpe(r) er mot Farrisvannet, Farriselva og Knappenålsbekken. Bensinstasjonene vil bli miljø kartlagt og sanert av oljeselskapene som eier stasjonene.

Ingen av eiendommene som inngår i K2 er registrert i Klif sin forurensningsdatabase (Figur 3)

Figur 3. Oversiktskart over tiltaksområdet hentet fra Klif sin grunnforurensningsdatabase [4].

Eiendomshistorikk gnr/bnr. 4067/46, 4067/30 og 4067/19

Av de 3 private eiendommene som er kjøpt opp av SVV region sør har Rambøll kun fått tilgang til eiendom 4067/46 (Skiensveien 11) og 4067/19 (Skiensveien 7). Huseier i Skiensveien 9

(14)

(4067/30) ønsket ikke at det ble utført en miljøteknisk grunnundersøkelse på hans eiendom før tiltaken er nært forestående.

Boligene er fra første halvdel av forrige århundre med garasje/uthus og grønt areal. Terrenget i området ligger på kote 40 m.o.h. Terrenget heller svakt mot sørøst.

Alle 3 eiendommene ligger tett inntil den gamle Skiensveien mot nordøst, og eksisterende E18 (Sørlandske hovedvei) mot sydvest.

Geologi, brønner og grunnvann

Topografien ved Farriseidet preges av grunnlendte koller, åser, småskogsområder, vassdrag, samt bebyggelses-, nærings- og industriområde. Farrisvannet ligger 22 m.o.h ved Farriseidet.

Østre og vestre Eidet består stort sett av et stort areal med asfalt, småskog, bebyggelse og noe grønt arealer. Overvann infiltreres lett i grunnen på deler av arealene, og transporterer eventuelt forurenset overvann til grunnvann, og videre ut i nærmeste resipient som er Farrisvannet og Farriselva. De private boligene på Farriseidet har innlagt kommunalt vann fra Farrisvannet.

Nedstrøms dammen ved Farriseidet, omtrent midtveies i Farriselvas løp, ligger Farriskilden. Den artesiske grunnvannskilden er av stor verdi, og utgjør en markant merkevare for Ringnes. Kilden er bl.a sårbar for forurensning fra forurenset overflatevann som trenger ned i grunnen. En annen potensiell forurensningskilde i forbindelse med bygging av ny E18 trase er grave- og

pælearbeider nær Farrisvannet. Avrenning av forurenset partikulært materiale til innsjøen fra slike arbeider vil mobilisere metaller og organiske mikroforurensninger over en kortere eller lengre periode. Mengde er avhengig av arbeidenes omfang og intensitet. Eksempelvis kan kobber og kvikksølv løses ut under slike mekaniske arbeider, og er biotilgjenglig i langt større grad enn bly og sink (Rambøll 2008). Metaller og organiske mikroforurensninger kan infiltreres i grunnvannet ved anrikning av sedimentlaget, og transporteres til Farriskilden over tid.

Pælearbeidet for brofundamenter på østre og vestre Eidet kan medføre punktering av det vannførende laget til Farriskilden.

Spredningsveier

De naturlige spredningsveiene ved Farriseidet går via Knappenålsbekken og Farriselva.

Menneskeskapte spredningsveier som medfører avrenning er tette flater (østre og vestre Eidet med store betong og asfalt flater), veilegeme (asfalt), avrenning fra vei under nedbør og salting, samt VA-infrastruktur i grunnen med overløp til Farriselva.

Resipienter

Farrisvannet er drikkevannskilde for >200 000 mennesker i Vestfold fylke og Porsgrunn kommune. Med status som drikkevannskilde vil eventuelle forurensningstilførsler til

omkringliggende vassdrag som drenerer til Farrisvannet, samt utslipp direkte til innsjø kunne komme i konflikt med bruksinteressen.

Oppsummering

Ut i fra de historiske fakta som er avdekket i Fase 1 mtp den tidligere tømmerdriften på østre og vestre Eidet, 2 bensinstasjoner (Esso og Uno-X), eksisterende veinett, og de forestående behov for inngrep ved etablering av ny E18 trasè mellom Bommestad og Sky, anser Rambøll det som nødvendig å iverksette en Fase 2 undersøkelse på de berørte arealene ved Farriseidet. Det er et klart behov for å få innblikk i eventuell forurensning av jordartene i tiltaksområde, samt avgrense eventuell påvist forurensning underveis i den miljøtekniske grunnundersøkelsen.

(15)

3.2 Fase 2 og 3- Innledende og avgrensende miljøtekniske grunnundersøkelser I perioden 09-19.01.2012 ble de innledende miljøtekniske grunnundersøkelsene på Farriseidet utført. Entreprenør som bisto Rambøll med sjakting var Nordbømaskin AS.

Det ble benyttet en 5 tonns graver for pigging av tett dekke, og graving av sjakter.

Beskrivelse av lithologi fra sjaktene

I Vedlegg 2 foreligger sjaktelogger for gnr/bnr. 3012/3, 3012/13, 3012/14 (østre Eidet), 4067/49 (vestre Eidet), og 4067/46, 4067/30 og 4067/19 (private eiendommer). Disse gir en oversikt og beskrivelse av lithologi i de ulike sjaktene Rambøll tok ut prøve fra under de miljøtekniske grunnundersøkelsene. Koordinater for sjaktene er gitt i

Feltobservasjoner

Arealene vest for SVV region sør sin brakkerigg består i det alt vesentlige av utfylte masser med asfaltdekke. De utfylte massene består i grove trekk av avretningsmasse i form av kult, grus og sand, blokk og noe byfyll. Av naturlige løsmasser foreligger stedegen marin leire, og randmorene (Raet).

I perioden den miljøtekniske grunnundersøkelsen langs østre Eidet foregikk, ble det avdekket en fylling ved sjakt BS8 (Figur 4) rett sørøst for SVV region sør sin brakkerigg på Farriseidet (gnr/bnr.3012/14). Fyllingen inneholder armeringsjern, betongfragmenter og rester av europaller. Funnet ble rutinemessig avgrenset med sjakt BS7, BS9 og BS10 (se Figur 10).

Figur 4. Bildet som viser påvist ulovlig fylling i sjakt BS8 rett sørøst for SVV region sør sin brakkerigg på Velteplassen på østre Eidet. Bildet er tatt i tett snødrev den 09.januar 2012, og viser jernskrap,

betongfragmentet, trerester fra europaller.

Utgraving av sjakt BS16 avdekket mulig metall/oljeforurensning med en oljeaktig hinne på grunnvannsspeilet (Figur 5 og Figur 11).

(16)

Figur 5. Bilde som viser oljeaktig hinne på grunnvannsspeilet i sjakt BS16 på Østre Eidet, 10. januar 2012.

Setting av sjakt BS27 avdekket en oljeforurensning i grunnen i form av diesel. Det forelå en tydelig oljehinne på grunnvannsspeilet, og luktet distinkt av diesel fra de avdekkede massene i sjakta (Figur 6 og Figur 11). Funnet stemmer overens med tidligere plassering av en 12 m² overflatetank med diesel i forbindelse med tømmerdriften på østre Eidet.

Figur 6. Bilde som viser oljehinne på grunnvannsspeilet i sjakt BS27 på Østre Eidet, 11. januar 2012. Det var tydelig lukt av diesel fra de innfylte massene.

Den påviste oljeforurensningen ble avgrenset med sjakt BS27A Øst, BS27B Nord og BS27C Vest.

I sjakt BS27A Øst ble det avdekket større mengde bark (Figur 7, høyre bilde og Figur 11), og en oljeaktig hinne på grunnvannsspeilet i sjakta som trolig skriver seg fra nedbrutt organisk

materiale (Figur 7, venstre bilde).

(17)

Figur 7. Bildet til venstre viser oljehinne fra nedbrutt organisk materiale i sjakt BS27A Øst på østre Eidet, og bilde til høyre viser bark massene som ble gravd opp fra sjakta 11. januar 2012.

I sjakt BS22 (0,5-1,1m), BS23 (0,55-0,7m), BS28 (0,35-0,6m) på østre Eidet, og BS75 (0,4- 1,1m) på vestre Eidet ble det avdekket byfyll (Figur 8 og Figur 11).

Figur 8. Bilde til venstre viser eksempel på lag med byfyll i sjakt BS22 mellom 0,5-1,1m. Oppgravde masser fra sjakt BS22 innholdt teglstein, betong rester og mørk jord med emmen lukt, og vises i høyre bilde, 11. januar 2012.

På vestre Eidet ble det avdekket treverk, betong og rester av armeringsjern i 6 av 8 sjakter. I sjakt BS71 ble det ved 0,4m truffet på et tjærelag (Figur 9, venstre bilde og Figur 12), og i sjakt BS72 luktet det av tjære. Det ble ikke påtruffet flytende oljeprodukter i noen av sjaktene på vestre Eidet.

(18)

Figur 9. Bilde til venstre viser tjærelaget i sjakt BS71 ved 0,4m dyp. Høyre bilde viser jernskrap, kabler og betong i sjakt BS96 på vestre Eidet 18. januar 2012.

På eiendommen med gnr/bnr.4067/46 ble det avdekket oljesøl i toppen av sjakt BS65, mens sjakt BS60 på gnr/bnr.4067/19 inneholdt kullrester i topplaget.

Eiendommene med gnr/bnr.4067/30 og 4067/15 har det i denne omgang ikke vært mulig å få tilgang til.

3.3 Fase 4 - Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering

3.3.1 Tilstandsklassevurdering med hensyn på helsebaserte tilstandsklasser

I Tabell 2 presenters analyseresultatene for jordprøvene som ble tatt ut under sjakting innenfor K2 entreprisens område. Det ble sendt inn 55 blandprøver av jord til analyse for normpakke jord med analyseparametre iht. Klifs tilstandsklasser i TA-2553/2009.

Tabell 2. Sammenligning av analyseresultater for 55 blandprøver av jord med tilstandsklassene gitt i Klifs veileder TA-2553/2009. Konsentrasjonene er oppgitt i mg/kg. Jordprøvene er tatt ut under sjakting innefor delområde 2 i perioden 09-19.01.2012.

Stoff Enhet BS1-1

0-1,2m, BS3-1

0-1,2m BS4-1

0-1m BS5-1

0-1m BS6-1

0-1m BS7-1

0-0,8m BS8-1

0-1m BS9-1

0-0,7m BS10-1 0-1,8m

Arsen mg/kg TS 4,6 3,4 3,5 3 3 3,1 4,8 3,9 5,1

Bly mg/kg TS 7,7 7,5 9,8 4,7 3,1 5,9 5,1 4,4 14

Kadmium mg/kg TS 0,055 0,055 0,082 0,023 0,027 0,18 0,35 0,044 0,23

Kvikksølv mg/kg TS 0,013 0,014 0,025 0,008 0,005 0,022 0,02 0,01 0,037

Kobber mg/kg TS 11 10 6,3 3,7 4,1 7,1 15 7,8 15

Sink mg/kg TS 66 54 41 32 28 69 150 38 80

Krom (III) mg/kg TS 14 15 6,5 8 3,9 4 11 7,8 4,8

Nikkel mg/kg TS 11 9,9 3,6 6,3 2,9 3 4,8 6,9 3,3

Σ7PCB mg/kg TS i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d.

Σ16 PAH mg/kg TS i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. 0,073

Naftalen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranten mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,013 Pyrene mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,01 Benso[a]pyren mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Bensen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Toluen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Etylbensen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Xylen mg/kg TS <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03

Alifater > C8-C10 mg/kg TS <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5

Alifater >C10-C12 mg/kg TS <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5

Alifater >C12-C35 mg/kg TS <25 <25 <25 <25 <25 320 640 <25 580

Total tilstandsklasse 1 - Meget god

1 - Meget god

1 - Meget

god 3 - Moderat 4 - Dårlig 1 - Meget

god 3 - Moderat

(19)

Stoff Enhet BS11-1 0-1,1m

BS13-1 0-0,9m

BS15-1 0-0,7m

BS16-1 0-0,6m

BS17-1 0-1,2m

BS18-1 0-0,35m

BS22-2 0,5-1,1m

BS23-1 0-0,7m

BS25-1 0-1m

Arsen mg/kg TS 2,5 3 3,5 3,5 5 3,3 2,9 2,5 2,7

Bly mg/kg TS 9,9 2,2 2,8 1,4 2 3,1 26 3,9 2,7

Kadmium mg/kg TS 0,055 0,025 <0,011 0,02 <0,012 0,032 0,12 0,02 0,025

Kvikksølv mg/kg TS 0,012 0,002 <0,001 0,001 0,002 0,003 0,018 0,001 0,002

Kobber mg/kg TS 11 4,3 4,8 5,2 4,2 6,3 8,5 4,9 7,1

Nikkel mg/kg TS 4,2 1,9 0,25 0,7 1,1 3,2 6,2 1,9 1,6

Σ16 PAH mg/kg TS 0,23 i.d. i.d. i.d. i.d. 0,44 1,3 0,075 0,1

Naftalen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,069 <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,01 <0,01 <0,01 <0,01

Fluoranten mg/kg TS 0,038 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,029 0,13 0,013 0,015

Pyrene mg/kg TS 0,035 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,04 0,12 0,012 0,013

Benso[a]pyren mg/kg TS 0,024 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,02 0,055 <0,01 0,011 Bensen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,011 <0,01 <0,01 Toluen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,016 <0,01 <0,01 Etylbensen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Xylen mg/kg TS <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03

Alifater >C12-C35 mg/kg TS 83 40 58 150 58 240 43 32 62

1 - Meget god

1 - Meget

god 2 - God 1 - Meget

god 2 - God 2 - God 1 - Meget god

1 - Meget god

0-0,6m

BS27A-1 Øst 0-1,1m

BS27B-1 Nord 0-1,1m

BS27C-1 Vest 0-1,1m

BS28-1 0-0,6m

BS29-1 0-0,6m

BS31-1 0-0,85m

BS33-1 0-0,8m

BS35-1 0-0,5m

Arsen mg/kg TS 3,8 3,9 2,5 2,9 3,4 3,7 3,4 3 3,2

Bly mg/kg TS 2,3 7,7 3,6 3,8 2,5 1,8 6 25 5

Kadmium mg/kg TS 0,015 0,049 0,026 0,062 0,023 0,016 0,061 0,065 0,032

Kvikksølv mg/kg TS <0,001 0,019 0,005 0,008 0,002 <0,001 0,007 0,013 0,007

Kobber mg/kg TS 4,8 7,3 6,3 6,2 4,7 3,8 6,1 5,1 5,6

Sink mg/kg TS 31 41 29 37 30 26 46 48 29

Krom (III) mg/kg TS 1,1 3,7 5 2,7 2,1 0,79 11 5,2 3,1

Nikkel mg/kg TS 0,81 2,7 4,6 2,8 1,9 0,59 11 3,2 2,4

Σ7PCB mg/kg TS i.d. 0,0032 i.d. i.d. i.d. i.d. 0,002 i.d. i.d.

Σ16 PAH mg/kg TS 1,2 0,051 i.d. 0,22 0,01 0,07 0,11 0,85 0,23

Naftalen mg/kg TS 0,13 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg TS 0,15 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01

Fluoranten mg/kg TS 0,043 0,017 <0,01 0,03 <0,01 <0,01 0,025 0,16 0,013

Pyrene mg/kg TS 0,12 0,015 <0,01 0,028 <0,01 0,01 0,029 0,16 0,025

Benso[a]pyren mg/kg TS 0,031 <0,01 <0,01 0,026 <0,01 <0,01 0,012 0,052 0,024 Bensen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Toluen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Etylbensen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Xylen mg/kg TS <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03

Alifater > C8-C10 mg/kg TS 27 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5

Alifater >C10-C12 mg/kg TS 100 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5

Alifater >C12-C35 mg/kg TS 800 43 <25 140 170 220 210 426,3 200

Total tilstandsklasse 4 - Dårlig 1 - Meget god

1 - Meget

god 2 - God 2 - God 2 - God 2 - God 3 - Moderat 2 - God

(20)

Stoff Enhet BS36-1 0-0,4m

BS37-1 0-0,6m

BS38-1 0-0,3m

BS39-1 0-0,75m

BS40-1 0-0,5m

BS41-1 0-0,85m

BS42-1 0-0,8m

BS43-1 0-1,4m

BS44-1 0-1m

Arsen mg/kg TS 2,1 2,9 3,1 3 2,7 3,3 2,7 3 3,5

Bly mg/kg TS 2,4 3,3 2,8 8,4 3 11 2,7 3 3,4

Kadmium mg/kg TS 0,021 0,031 0,021 0,041 0,028 0,031 0,018 0,024 0,024

Kobber mg/kg TS 4,1 5,5 4,7 6,6 6,9 10 6,6 5 5,9

Sink mg/kg TS 20 33 31 48 28 64 37 30 34

Krom (III) mg/kg TS 3,7 4,4 2,9 5,2 4,7 3,7 2,9 3,4 3,3

Nikkel mg/kg TS 3,3 4 3 4,3 4,8 3,4 5,5 2,7 2,9

Σ16 PAH mg/kg TS i.d. i.d. 0,068 i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d.

Naftalen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranten mg/kg TS <0,01 <0,01 0,018 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Pyrene mg/kg TS <0,01 <0,01 0,012 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benso[a]pyren mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Bensen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Toluen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Etylbensen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Xylen mg/kg TS <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03

Alifater >C12-C35 mg/kg TS <25 285,7 46 77 34 24 22 <25 110

Total tilstandsklasse 1 - Meget

god 2 - God 1 - Meget god

1 - Meget god

1 - Meget god 2 - God

0-0,65m BS46-1 0-0,65m

BS47-1 0-0,45m

BS60/61/6 2/64-2 0,2-1,5m

BS60-1 0-0,2m

BS61-1 0-0,6m

BS62-1 0-0,2m

BS64-1 0-0,2m

BS65-1 0-0,5m

Arsen mg/kg TS 3,1 2,9 3 2,2 2,6 3 3,1 3,1 2,4

Bly mg/kg TS 3,1 3,3 3,4 2,9 14 33 41 24 18

Kadmium mg/kg TS 0,024 0,042 0,06 0,026 0,073 0,42 0,28 0,2 0,14

Kobber mg/kg TS 5,6 5,5 6,4 3,1 4,4 13 15 7,9 4,9

Sink mg/kg TS 33 37 37 29 30 270 170 76 51

Krom (III) mg/kg TS 3,2 3,1 4,3 5,9 6,6 8,7 8,7 9,2 5,7

Nikkel mg/kg TS 3,2 2,9 4 4,4 3,5 4,4 3,5 4,1 3

Σ7PCB mg/kg TS i.d. i.d. i.d. i.d. 0,0013 0,0043 0,0016 i.d. i.d.

Σ16 PAH mg/kg TS i.d. i.d. i.d. i.d. 0,28 1,9 0,47 0,48 1,1

Naftalen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,045 <0,01 <0,01 0,042 Fluoren mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01

Fluoranten mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,039 0,22 0,061 0,056 0,12

Pyrene mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,03 0,18 0,056 0,048 0,1

Benso[a]pyren mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,013 0,093 0,032 0,039 0,057 Bensen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Toluen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Etylbensen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Xylen mg/kg TS <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03

Alifater >C12-C35 mg/kg TS 37 87 41 <25 31 34 31 <25 <25

1 - Meget god

1 - Meget

god 2 - God 1 - Meget god

1 - Meget god

(21)

Stoff Enhet

BS65-2 &

66/67/68-1 0-1,2m

BS69-1 0-0,5m

BS70-1 0-0,45m

BS71-1 0-0,4m

BS71-2 0,4m

Arsen mg/kg TS 2,5 2,1 2,7 3,4 i.a.

Bly mg/kg TS 5,7 12 18 6,2 i.a.

Kadmium mg/kg TS 0,043 0,1 0,099 0,035 i.a.

Kvikksølv mg/kg TS 0,012 0,015 0,03 0,008 i.a.

Kobber mg/kg TS 4 3,3 5,6 7 i.a.

Sink mg/kg TS 49 240 40 29 i.a.

Krom (III) mg/kg TS 8 6,1 6,8 4,1 i.a.

Nikkel mg/kg TS 6 3,6 4,2 3,2 i.a.

Σ7PCB mg/kg TS i.d. 0,0056 0,06 0,019 i.a.

Σ16 PAH mg/kg TS 0,29 0,12 0,7 0,59 10 100

Naftalen mg/kg TS <0,01 <0,01 0,013 0,15 1 300

Fluoren mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 0,024 690

Fluoranten mg/kg TS 0,034 0,016 0,11 0,055 1 300

Pyrene mg/kg TS 0,028 0,013 0,091 0,053 1 200

Benso[a]pyren mg/kg TS 0,028 <0,01 0,044 0,018 390

Bensen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 i.a.

Toluen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 i.a.

Etylbensen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 i.a.

Xylen mg/kg TS <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 Alifater > C8-C10 mg/kg TS <5 <5 <5 <5 i.a.

Alifater >C10-C12 mg/kg TS <5 <5 <5 <5 i.a.

Alifater >C12-C35 mg/kg TS <25 <25 41 120 <25 Total tilstandsklasse 1 - Meget god 2 - God 2 - God 2 - God Farlig avfall

0-1m

BS73-1 0,2-1m

BS74-1 0-1m

BS75-1 0-1,1m

BS96-1 0-1m

Arsen mg/kg TS 2,8 3,2 2,4 2,5 7,4

Bly mg/kg TS 18 23 29 22 20

Kadmium mg/kg TS 0,07 0,11 0,42 0,11 0,29

Kvikksølv mg/kg TS 0,015 0,383 0,023 0,069 0,155

Kobber mg/kg TS 8,3 12 11 19 12

Sink mg/kg TS 58 110 180 96 310

Krom (III) mg/kg TS 6,7 30 7,7 5,5 15

Nikkel mg/kg TS 5,2 12 5,7 3,6 11

Σ7PCB mg/kg TS 0,013 0,44 0,033 0,023 19

Σ16 PAH mg/kg TS 0,89 0,4 0,16 5,2 0,64

Naftalen mg/kg TS 0,017 <0,01 <0,01 0,018 0,015

Fluoren mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 0,016 0,015

Fluoranten mg/kg TS 0,12 0,046 0,02 0,7 0,08

Pyrene mg/kg TS 0,12 0,045 0,017 0,63 0,065

Benso[a]pyren mg/kg TS 0,065 0,032 <0,01 0,41 0,044

Bensen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Toluen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Etylbensen mg/kg TS <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,014 Xylen mg/kg TS <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 0,052 Alifater > C8-C10 mg/kg TS <5 <5 <5 <5 <5 Alifater >C10-C12 mg/kg TS <5 <5 <5 <5 <5

Alifater >C12-C35 mg/kg TS 340 420 78 56 876

Total tilstandsklasse 3 - Moderat 3 - Moderat 2 - God 2 - God 5 - Svært dårlig