NAKSIN:
Nye aktsomhetskart snøskred i Norge, NVE
Møte Gardemoen 19.3.2019Ulrik Domaas, NGI
NVE: Eli Øydvin, Jaran Wasrud, Odd Are Jensen
NGI: Dieter Issler, Peter Gauer, Kjersti Gisnås, Katrine Mo, Marte Busengdal, Frode Sandersen
Dagens aktsomhetskart for snøskred
Båndlegger unødvendig store arealer
samfunnskostnad Høy å «friskmelde»
tomter
Stort potensiale for forbedring
10 år etter!
Spjelkavik
Samarbeid NVE-NGI
startet i 2015
Områder med sannsynlighet
> 1/1000 (S2).
Hva kan forbedres?
Terrengmodell Klima
Effekt av skog
Utløsningssannsynlighet Utløpsberegning
25 x 25 m - glattet 10 x 10 m DTM eller
lidarmodell -> 5 m DTM
Hva kan forbedres?
Terrengmodell Klima
Effekt av skog
Utløsningssannsynlighet Utløpsberegning
Ekstremverdier for snøhøyde Vintertemperatur
Friksjonsverdier
Bruddhøyde Utløsnings-
sannsynlighet
SeNorge-data - interpolert
ned på 5 m
terrengmodell
Hva kan forbedres?
Terrengmodell Klima
Effekt av skog
Utløsningssannsynlighet Utløpsberegning
Løsner det
snøskred her?
Observert SR16 SAT- SKOG
trær/ha 1500 801 119
BHD
stammediameter i brysthøyde
16 20 37,1
Treslag gran gran gran
dN
skogtetthet: antall trær/m2xBHD (brukes iberegningene)
0,024 0,016 0,004
Skogdata
dN – beregner friksjonseffekten på
skred/stabilisering i utløsningsområdet
Beregnet skogtetthet (dN/SAT-SKOG) Skogklassifikasjon for å stabilisere snøpakken
Skog = -1: slakere enn 30° – ingen utløsning av skred Skog = 0: helning brattere enn 30° – stabiliserer snøpakken
Skog = 1: helning brattere enn 30° - utilstrekkelig skogstetthet for å stabilisere snøpakken
Terrengmodell Klima
Effekt av skog
Utløsningssannsynlighet Utløpsberegning
Kumulativ betinget utløsningssannsynlighet som en funksjon av 3-
dagers nedbør i en rekke skredløp i Sveits, Frankrike, Colorado og ved
Ryggfonn på Strynefjellet (fra Gauer, 2016). Sannsynlighet starter ved
HNW
3d= 0 fordi skred også kan løses ut av andre faktorer alene, som
f.eks. vinddrift.
NAKSIN: Nye aktsomhetskart snøskred i Norge
Modellbeskrivelse
NAKSIN script henter opp MoT-Voellmy (snøskredmodell, NGI)
─ Automatisk generering av snøskredkart
─ Tilsvarer RAMMS-avalanche
─ Ny metode er uavhengig av GIS-verktøy
─ Tar ikke hensyn til medriving av snø i skredbanen
─ Reduserer friksjonsparametrene for å kompensere for forenklingen
─ Tar ikke hensyn til vind (dårlige vinddata)
NAKSIN: Nye aktsomhetskart snøskred i Norge
Modellbeskrivelse
Utløp med modellen NAKSIN gir plausible skredutløp Modellen tar hensyn til skog!
─ Reduserte løsne- og utløpsområder
─ SR16 data i Trøndelag gir bra dekning (Østlandet kartlagt, hele landet får dekning etter hvert)
─ SATSkog data gir mer tvilsomme resultat
Naksin forts.
NAKSIN finner alle løsneområdene
─ Helning: 27-60 grader for P=1/1000 ( normalt 30-55 grader)
─ Minimumsareal som medtas som løsneområde : 20x20m
─ Maksareal 1 mill m2, deretter deles inn etter nedbørfelt
─ 400m maks høydeutstrekning på utløsningsareal
─ 3-døgns snønedbør = snøhøyde i modell
─ Gjennomsnittlig vintertemperatur (oktober–mars) for normaslperioden 1981-2010
─ Årlig maksimal snøhøyde (300 års gjennomsnittlig returperiode)
Utløsningssannsynlighet (1/1000 pr år)
─ For løsneområdene beregnes sannsynligheten for utløsning
─ Simuleringen evaluerer snødekkets stabilitet under ulike klimatiske forhold, snøhøyde og nedbørssannsynlighet (returperiode)
─ Dersom bruddsannsynligheten er større enn en terskelverdi, simuleres utløpet av skredet med MoT-Voellmy.
Resultat:
─ Rasterfil med alt areal som treffes av de simulerte snøskredene (løsne-/utløpsområder).
─ Alle mulig løsneområdene vises også selv om det ikke beregnes utløp (for lav sannsynlighet for utløsning)
Nedslagsfelt /skredberegning
Væranalyse fra seNorge-data
Basert på griddede data fra SeNorge2 SeNorge2 er interpolerte temperatur- og nedbørsdata basert på meteorologisk institutt sine værstasjoner.
De griddede dataene brukes i en
snømodell som beregner snøhøyde og nysnøtilvekst.
Datasettet har daglige dataserier for perioden 1958 – 2015, med 1x1 km grid celler som dekker hele Norge
Dette gir homogene dataserier med
nedbør, temperatur og snødata for den
aktuelle fjellsiden, og muliggjør en
klimaanalyse mer tilpasset selve
skredområdene.
Tjoflotviki – Ullensvang – skogens betydning
Tjoflotviki – Ullensvang: Skogens betydning
Tjoflotviki - Ullensvang
Støren eksempel
Aktsomhetskartet
Støren eksempel
Støren eksempel
NAKSIN med Skog (SR16-data)
Reinen skole i Tromsø, 2. april 2013
Photos Torgeir Åsheim-Olsen
http://www.klima2050.no/
Skogen er stadig i endring;
hogst og naturlige prosesser
Kistefjellet,
øst for Finnsnes
Områder uten skog Mye er likt
Aktsomhetskart
NAKSIN
Jåstad - Haustveit
Aga
Våtsnøskred 26.april 1995
Lom
Eksempel skredvind: NAKSIN/historiske skred
Sunndalsøra
Bergen Kystnære områder?
Klimadata 300 moh
Korte, milde vintre
Lite snø, mye regn
Skog =Færre løsneområder
Tyinstølen
Snøskred 2008
Sjeldne skred med ekstremt lav friksjon –
hvordan ta høyde for slike
i et aktsomhetskart??
Eidsbugarden
Hytter slik de så ut før skredet i 1983. Hytte skadet av skred i 1978 merket med x. Utløsningsområdet
for snøskred fra Sløttafjellet antydet. Utklipp fra NGI-rapport 78462-1/ 20160674-01-TN.
Eidsbugarden
Utløp av skred i 1978 og 1983
Eidsbugarden
Default parametre mørk blå
seNorge data gir for lave snøhøyder
Test av modell med nye parametre
(Marte Busengdal)
─ Økt skjærspenning i svake lag i snødekket
─ Økt tettheten i snødekket i løsneområdet
─ Mer snø før skredet går =
lengre utløp
NAKSIN – så langt
Metode for regionalt aktsomhetskart
Moduler i programmet kan erstattes med nye versjoner.
Implementert i Python v.3 uavhengig av GIS-verktøy Må ha GIS-verktøy for å visualisere resultatene.
NAKSIN kan implementeres i GIS som har et grensesnitt til
Python (ArcMap, QGIS, GRASS, …).
Takk for oppmerksomheten!
NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT NGI.NO
