NVE Region Midt-Norge Igda, Overhalla

r 0 L r 1 c o N s U L T

M U L T I C O N S U L T

R a p p o rt

Oppdragsgiver:

Oppdrag:

Emne:

Dato : Rev . - Dato

NVE Region Midt-Norge Igda, Overhalla

Bekkeerosjon

Supplerende grunnunders økelser Stabilitets beregninger

23.j uni2006

Oppdrag- I

Rapportnr. 4 1 0 5 9 9 - 2

Oppdragsleder:

/

Saksbehandler:

Odd Arne Fauskerud Erik Tørum

Sign.:

son:Z ^l e

Kontaktperso n

hos Oppdragsgiver: Vebj ørn O pdahl Sam mendrag:

Mu lticonsult AS har utført grunnundersøke lser for vurdering av mulig forbygningsprosj ekt ved elva Igda i Overhalla kommune. Det foregår i dag kraftig erosjon i elva i det undersøkte området. Vi har tidligere utført grunnundersøkelser i om rådet som er rapportert i MC rapp ort 4 10599- 1, datert l 8.06.2004. Tidligere boring i området er også ut ført av NGI.

Foreliggende rapport omhandler supplerende grunnundersøke lser, stabilitetsberegninger/ vurderinger av skråningene samt vurdering av tiltak til forbedring av stabiliteten.

De ut førte undersø kelsene viser at grunnen i området består av marine leiravsetninger, med antatt leire og kvikkleire.

Det er utført stab ilitetsberegninger for et parti av profil 3. Det anses som sannsynlig at grunnvannsstanden i topp av skråningen er relativt dyp i dette profilet, og at skrån ingen står med en sikkerhetsfaktor i storrelsesord en F =1, 1. Dette er under det som er akseplabiet og det tilrås at det gjøres tiltak for å forbedre skråningsstabiliteten .

Det tilrås å heve elveløpet med 3 m med sprengstein et parti fra ca. 200 m oppstrøms pro fil 2 (målt langs elve løpet) til profil 4 . Dette for å redusere faren for utg lidninger. I t illegg til å virke som motvekt og dermed øke sikkerhetsfaktoren av skråningen v il en slik utforming være en erosj onssikring som hindrer graving i kvikkleire/ blottlegging av kvikkleire.

Videre nedstrøms fra profil 4 tilrås det hev ing av elveløpet slik at det blir liggende 1 m høyere enn i dagens situasj on i profil 7 . Dvs en gradvis avtrapping ihevingen fra 3 m i pro fil 4 til 1 m i profil 7.

I b ekk edalen som går nordover for Ig da m ellom punkt 5 og 12 er det også aktue lt a gjoretiltak . H er tilrås d et at masse fra top pen av skrån ingen tas av og legges n ed i bekkedalen og at siden e av ravineda len p lastres m ed sprengste in for a u nnga erosj on . D et tilrås og sa a p lastr e andre sidedaler/ raviner i område t der de t i dag pågå r erosj on/ sm å ut g lidninger for

a

hin dr e at stø rre skred mekanismer utlø ses .

D et forutsettes at N VE detaljutformer/ dimensj onerer p lastr ing og elvetverrsnitt. V idere overlates d et til N VE tilp asse endelig utstrekn ing og om fang på forebygg ing sarbeider til de sted lige forhold langs elveløpet. Ar beidene for usettes p lan lagt og ut ført i næ rt sam arbeid m ed geotekn iker.

MUL T ICONSUL T AS, Trondheim

7486 Trondheim Besoksadr.: Sluppenvegen 23

z\ 4 105x00410599_ n ve_i gda_overh alla \0 4_rappor t er\r060 530-2. d0c

Tel.: 73 10 62 00 Fax:73 10 62 30 www.multiconsult.no

M U L T I C O N S U L T

Igda, Overhalla

Supplerende grunnundersøkelser - Stabilitetsberegninger

410599/ET 23. juni 2006 Side 2 av 10 z:\4105xx\410599_nve_igda_overhalla\04_rapporter\r060530-2.doc

Innholdsfortegnelse

1. Innledning ...3

2. Utførte undersøkelser...3

2.1 Feltundersøkelser ...3

2.2 Laboratorieundersøkelser ...4

3. Terreng...4

4. Grunnforhold...5

4.1 Profil 1...5

4.2 Profil 2...5

4.3 Profil 3...5

4.4 Profil 4...6

4.5 Profil 5...6

4.6 Profil 6...6

4.7 Profil 7...7

5. Geoteknisk vurdering - stabilitet...7

5.1 Profil 1...7

5.2 Profil 2 – Profil 4...7

5.3 Profil 5 – Profil 7...9

6. Tiltak ...9

7. Referanser ...10 Tegninger

4000-1D og 2D: Geotekniske bilag

410599 – 0: Oversiktskart m = 1: 50 000

410599 – 2: Borplan m = 1: 4000

410599 – 3 Antatt utbredelse av kvikkleire m = 1: 4000

410599 – 12 til 16: Geotekniske data, PR9, 10, 12, 14 & 15 410599 – 32 til 35: Tolking av CPTU-sondering, borpunkt 10 410599 – 36 til 39: Tolking av CPTU-sondering, borpunkt 11 410599 – 40 til 43: Tolking av CPTU-sondering, borpunkt 14

410599 – 101 til 109: Dreietrykksondering borpunkt 8-16 m = 1: 200

410599 – 200 til 206: Profiler 1 – 7 m = 1 : 400

Vedlegg

Vedlegg A: Treaksialforsøk, PR 12, ved borpunkt 12 – 7,35 & 7,55 m dybde (utført ved Trondheim kommune)

Vedlegg B: Tolkning styrkeparametere Vedlegg C: Utskrifter fra STABIL fra profil 3

M U L T I C O N S U L T

Igda, Overhalla

Supplerende grunnundersøkelser - Stabilitetsberegninger

410599/ET 23. juni 2006 Side 3 av 10 z:\4105xx\410599_nve_igda_overhalla\04_rapporter\r060530-2.doc

1. Innledning

Multiconsult AS har utført grunnundersøkelser for vurdering av mulig forbygningsprosjekt ved elva Igda ved Veglo i Overhalla kommune. Området er vist på oversiktskart, tegning 410599 – 0.

Det foregår i dag kraftig erosjon i elva på nedsiden av gården Barlia. Like øst for dette stedet har NGI tidligere registrert kvikkleire. Vi har tidligere utført grunnundersøkelser i området som er rapportert i MC rapport 410599-1 (ref. /I/). Tidligere boring i området utført av NGI er også presentert i denne.

Foreliggende rapport tar for seg supplerende undersøkelser, stabilitetsberegninger/ vurderinger av skråningene samt vurdering av stabilitetsforbedrende tiltak.

2. Utførte undersøkelser

2.1 Feltundersøkelser

Supplerende undersøkelser ble utført i uke 19 og 20, 2005 under ledelse av borleder Dag Inge Nordtvedt. Borpunktene ble satt ut på befaring sammen med Vebjørn Opdahl fra NVE og målt inn med GPS. De supplerende boringene er utført med Geotech borerigg og har følgende omfang:

♦ Dreietrykksonderinger i 9 borpunkter (8-16) ned til mellom 28,8 og 41 m under terreng.

♦ Trykksondering (CPTU) i 3 punkter (10, 11 og 14) ned til henholdsvis 30, 20,5 og 26 m under terreng.

♦ Opptak av 5 prøveserier ved borpunkt 9 (PR9), 10 (PR10), 12 (PR12), 14 (PR14) og 15 (PR15), med opptak av totalt 8 sylinderprøver og 9 poseprøver.

Plassering av borpunktene er vist på borplanen, tegning 410599 – 2. Borpunktene er omtrentlig høydebestemt med GPS (+/- 1 m), men der det er utført profilering (NVE) er høyden tatt ut i fra dette. Alle kotehøyder i rapportens tekst og tegninger refererer seg til NGO-høydesystemet.

Sonderingsresultatene er vist i tegning 410599 – 101 til 109. Resultat og tolking av CPT- sonderingene er vist i tegning 410599 – 32 til 43.

Det er satt ned to hydrauliske piezometere ved borpunkt 6 og 11. Disse har blitt avlest av MC og senere NVE. Avlesningene er presentert i Tabell 1 nedenfor.

Tidligere boringer utført av NGI er også vist på borplanen, boring NGI 117, 118 og 119.

Boreresultatene er fra disse er tegnet inn på profilene (tegning 410599-203 og 205).

Boringenes utførelse er beskrevet generelt i geoteknisk bilag, tegning 4000-1D.

M U L T I C O N S U L T

Igda, Overhalla

Supplerende grunnundersøkelser - Stabilitetsberegninger

410599/ET 23. juni 2006 Side 4 av 10 z:\4105xx\410599_nve_igda_overhalla\04_rapporter\r060530-2.doc

Tabell 1 Avlesninger av piezometere

Borpunkt 6 [m]

Borpunkt 11 [m]

Terrengkote ca. + 25 ca. + 25,8

Kote topp rør ca. + 26 ca. + 26,8

Dybde under terreng 8,0 10,0

Kote filter ca. + 14 ca. + 16,8

Grunnvannsstand under terrengnivå

Avlest 05.06.2005 4,4 ¹⁾ 3,7 ¹⁾

Avlest 19.09.2005 - 1,3 ²⁾

Avlest 13.12.2005 - 1, 0 ²⁾

Avlest 08.02.2006 - 1, 0 ²⁾

1) Avlest av MC

2) Avlest av NVE

2.2 Laboratorieundersøkelser

De opptatte prøvene er undersøkt i vårt geotekniske laboratorium. På samtlige prøver er det utført klassifisering samt måling av vanninnhold. På sylinderprøver er i tillegg skjærstyrke og romvekt bestemt. Geotekniske data for opptatte prøver er presentert på tegning 410599-12 til - 16.

Det er utført to treaksialforsøk på kvikkleira på dybde 7,35 og 7,55 m i borpunkt 12, PR12.

Forsøkene er utført av Trondheim kommune, Utbyggingskontoret teknisk seksjon, laboratorium for geoteknikk. Mengden av utpresset porevann i konsolideringsfasen (8,6 og 9,0 cm³) indikerer at forsøkene er av type ’godt forsøk’, dvs. relativt lite prøveforstyrrelse. Resultater er vist i vedlegg A.

Utførelsen av laboratorieundersøkelsene er beskrevet generelt i geoteknisk bilag, tegning 4000- 2D.

3. Terreng

Det undersøkte området ligger nord for Namsen og RV 17 der jernbanen krysser under veien ved Skei. Området består av jordbruksarealer og dels skog, med til dels bratte skråninger ned mot elva Igda.

NVE har utført terrengprofilering i 7 profiler på tvers av elva. Beliggenheten av disse er vist på borplanen (tegning 410599-2).

Jordbruksarealet er svakt skrånende fra ca. kote +20 til +25 ved skråningstopp, opp til ca. kote +40 ved veien, med forsenkinger i forlengelse av raviner som kommer inn i jordbruksarealet. I forsenkningene er det mye vann, med små bekkesig. Elva Igda ligger på underkant av kote +15 i profil 1 og ca. kote +4 i profil 7. To bekker renner ut i Igda i området. Mellom disse bekkene ligger det en høyde med skog, nærmest som en halvøy som avgrenses av Igda.

M U L T I C O N S U L T

Igda, Overhalla

Supplerende grunnundersøkelser - Stabilitetsberegninger

410599/ET 23. juni 2006 Side 5 av 10 z:\4105xx\410599_nve_igda_overhalla\04_rapporter\r060530-2.doc

Det er registrert rasvirksomhet og erosjon inn mot jordbruksarealet i flere bekkedaler som renner ut i Igda. Dette gjelder blant annet bekken som renner ut i Igda omtrent mellom krysningen av profil 4 og Igda. Det er mulig at denne bekken vil grave seg gjennom til den andre bekkedalen, slik at høyden med skog blir avskåret og danne en øy i elva.

Skråningshelningen ned mot Igda varier noe på området. I de bratteste partiene rundt profil 2 – 4 er gjennomsnittlig skråningshelning omtrent 1 : 2, men det finnes noen partier med lokalt brattere skråninger.

4. Grunnforhold

De utførte undersøkelsene viser at grunnen i området består av marine leiravsetninger, med antatt leire og kvikkleire i dybden.

4.1 Profil 1

I dette profilet er det utført en dreietrykkondering, punkt 16. Her er det registrert økende sonderingsmotstand i hele sonderingsdybden, noe som indikerer at det her ikke er kvikkleire.

Fra ca. 10 til 13 m dybde under terreng er det imidlertid relativt jevn sonderingsmotstand.

Basert på registreringer gjort i felt under utførelse av boringen er det sannsynlig at dette er vannmettet silt/ finsand og ikke kvikkleire i denne dybden.

Dette punktet avgrenser således utbredelsen av denne kvikkleiresonen i vest. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det kan være andre soner av kvikkleire i området. Det er blant annet i

grunnundersøkelsen utført av NGI registrert kvikkleire i punkt 122, en drøy kilometer sørvest for punkt 16.

4.2 Profil 2

Her er det utført to sonderingboringer, i punkt 13 og 15, samt opptak av prøve i punkt 15. I tillegg er det ca. 25 m vest for dette profilet tidligere utført dreietrykksondering og CPTU i punkt 6. Det er i 2. runde installert piezometer i punkt 6. Videre ligger punkt 14 ca. 110 m vest for profil 2. I dette punktet er det utført dreietrykksondering, CPTU og prøveserie.

Det er registrert kvikkleire i punkt 6 og 15 på hhv 6 og 10 m dybde under terreng. I punkt 13 er det registerte økende sonderingsmotstand i hele sonderingsdybden, noe som indikerer at det her ikke er kvikkleire.

Mektigheten av kvikkleire i punkt 15 anslås til ca. 5 m. I punkt 6 er mektigheten av kvikkleire økt til omlag 9 m.

I punkt 14 er det tatt opp en sylinderprøve av kvikkleira fra 10 – 11 m. Vanninnholdet ligger rundt w = 30%, udrenert skjærstyrke på ca. 20 – 30 kPa og sensitivitet på S_t = 123 og 230 er målt ved konusmetoden.

CPTU 14 viser et tørrskorpelag med relativt høy udrenert skjærstyrke (su) ned til 2 til 3 m. Fra ca. 5 m dybde under terreng øker s_u tilnærmet lineært med dybden.

4.3 Profil 3

I profil 3 er det utført en ny dreietrykksondering, en CPTU og poretrykksmåling i punkt 11. Det er tidligere utført dreietrykksondering , prøvetaking samt CPTU i punkt 5. Punkt 12, som ligger

M U L T I C O N S U L T

Igda, Overhalla

Supplerende grunnundersøkelser - Stabilitetsberegninger

410599/ET 23. juni 2006 Side 6 av 10 z:\4105xx\410599_nve_igda_overhalla\04_rapporter\r060530-2.doc

ca. 20 m utenfor profilet, er også trukket inn i profilet. I punkt 12 er det i tillegg til dreietrykksondering utført prøvetaking.

Det er avdekket kvikkleire i punkt 5 og 12, mens det i punkt 11 er registerte økende

sonderingsmotstand i hele sonderingsdybden. I punkt 5 er kvikkleiremektigheten omlag 5 m mens det i punkt 12 er omlag 9 m mektighet av kvikkleira.

I punkt 12 er det tatt opp poseprøver ned til 3 m dybde under terreng og 54 mm prøver av kvikkleira fra 7 - 8 m og 9 - 10 m. Resultatene fra rutineundersøkelsene viser at kvikkleira har et vanninnhold på ca. w = 28 - 39%, med økende vanninnhold med dybden. Udrenert skjærstyrke er målt til s_u = 25 kPa fra 8-9 m dybde under terreng og 42 kPa i 9,5 m dybde under terreng.

Sensitiviteten er målt til S_t = 125 – 425 ved konusmetoden.

Tolkningen av CPTU 11 (tegning nr. 410599-38) viser at s_u er avtagende i tørrskorpesonen og ned til omtrent 6 m dybde under terreng. Videre i dybden er s_u tilnærmet lineært økende ned til avsluttet sondering 20 m under terreng.

Treaksialforsøk i dybde 7,35 og 7,55 m under terreng viser at kvikkleira har en mobilisert skjærstyrke på tanρ = 0,3 – 0,35 ved 2 % tøyning og en attraksjon a = 10 – 30 kPa, se vedlegg A.

Tidligere utført treaksialforsøk kvikkleira i punkt 5 viser at kvikkleira har en mobilisert skjærstyrke på tanρ = 0,55 ved 2 % tøyning og en attraksjon a = 0 ved 5,45m dybde under terreng (ref. /I/).

4.4 Profil 4

Det er utført en ny dreietrykksondering i dette profilet; punkt 11. Det er tidligere utført dreietrykksondering samt CPTU i punkt 7. I vedlagte tegning 410599-203 er også resultatene fra NGI’s dreietrykksondering i punkt 119 presentert. Dette punktet ligger ca. 10 m fra profil 4.

Det er registrert kvikkleire i punkt 7 og NGI 119. I punkt 7 er toppen på kvikkleirelaget ca. 15 m under terreng mens det i punkt NGI 119 er ca. 8 m under terrengnivå.

Mektigheten av kvikkleire er omlag 15 m både i punkt 7 og NGI 119.

4.5 Profil 5

I profil 5 et det utført dreietrykksondering, CPTU og prøveopptak i punkt 10. Det er ikke registrert kvikkleire i dette punktet.

CPTU 10 er utført ned til 6,4 m samt fra 9,0 m til 30 m dybde under terreng. Grunnet stor sonderingsmotstand i et sand/grus-lag er det boret med dreietrykksondering mellom disse intervallene. Tolket skjærstyrke er tilnærmet lineært økende fra su = ca. 50 kPa ved 9 m dybde til omlag 80-100 kPa ved 30 m dybde.

Prøveserien i punkt 10 er en skovlboring med opptak av poseprøver ned til 5 m dybde under terreng. Her er det registrert tørrskorpeleire over silt (leirig, sandig) og sand (noe leir).

Vanninnholdet ligger i størrelsesorden w = 20 - 28%. og en omrørt skjærstyrke på sur = 40 kPa på 3,4 m dybde under terreng.

4.6 Profil 6

Det er utført dreietrykksondering og prøveopptak i punkt 9. I tillegg har NGI tidligere utført dreietrykksondering i punkt 117.

M U L T I C O N S U L T

Igda, Overhalla

Supplerende grunnundersøkelser - Stabilitetsberegninger

410599/ET 23. juni 2006 Side 7 av 10 z:\4105xx\410599_nve_igda_overhalla\04_rapporter\r060530-2.doc

Det er i punkt 9 ikke registrert kvikkleire. I punkt NGI 117 er det imidlertid registrert et lag med kvikkleire på omtrent 3 m mektighet fra ca. 11 m under terreng.

I punkt 9 er det tatt opp en poseprøve fra 7 til 8 m dybde. Videre i dybden er det tatt opp sylinderprøver fra 15 – 17 m under terreng. Det er for alle prøvene registrert leire med et vanninnhold på w = 33 – 41 %. Udrenert skjærstyrke er i 15 – 17 m dybde funnet til å ligge i området su = 40 – 50 kPa med en sensitivitet på ca. St = 4-6, dvs lite sensitiv leire.

4.7 Profil 7

I dette profilet er det utført en dreietrykksondering, punkt 8. Sonderingen antyder at det er et tørrskorpelag ned til ca. 2,5 m dybde under terreng over leire. Her er det registrert økende sonderingsmotstand i hele sonderingsdybden, noe som indikerer at det her ikke er kvikkleire.

5. Geoteknisk vurdering - stabilitet

I det undersøkte området er skråningene ned mot Igda bratte og rasaktivitet pågår. Ved toppen av skråningene er det registrert kvikkleire som kan antas å ligge på nivå med elva. Dette betyr at kvikkleireoverdekningen er liten og ytterligere erosjon kan føre til graving i kvikkleire, som igjen kan utløse kvikkleireras. For å redusere faren for dette tilrår vi at det utføres

stabilitetsforbedrende tiltak og erosjonssikring. Tilrådde tiltak er beskrevet i kap. 6.

5.1 Profil 1

Det er ikke avdekket kvikkleire i sonderingen i dette profilet. I tillegg er det relativt slake skråninger ned mot Igda i dette partiet. På bakgrunn av dette anses sikkerheten mot utglidning tilstrekkelig i et parti rundt dette profilet.

5.2 Profil 2 – Profil 4

Profil 3 er det snittet med størst skråningshelning samt at det er registrert kvikkleire relativt grunt i skråningstopp. Det kan ikke utelukkes at kvikkleira slår ut i, eller like over elvenivået. I profil 4 finner vi tilsvarende situasjon på nordsiden av elva, dog med noe slakere skråning.

I profil 2 er det også registrert kvikkleire i skråningstopp som kan antas å slå ut i elvenivå. Det vil derfor også her være relativt lav sikkerhetsfaktor mot utglidning.

For profil 3 er det utført stabilitetsberegninger i lamellemetodeprogrammet STABIL (ref. /II/) for delen av profilet som ligger nord for Igda og ned mot elva.

M U L T I C O N S U L T

Igda, Overhalla

Supplerende grunnundersøkelser - Stabilitetsberegninger

410599/ET 23. juni 2006 Side 8 av 10 z:\4105xx\410599_nve_igda_overhalla\04_rapporter\r060530-2.doc

Basert på de utførte grunnundersøkelsene er følgende lagdeling og styrkeparametere benyttet i en effektivspenningsanalyse (Tabell 2):

Tabell 2 Tolkede effektivspenningsparametere for grunnen i profil 3.

Lag Tyngdetetthet, γ

[kN/m³]

Attraksjon, a [kPa]

Friksjon, tan φ [-]

1 Tørrskorpeleire 19 50 0,55

2 Leire 19 20 0,55

3 Kvikkleire 19 10 0,3

4 Leire 19 10 0,55

5 Sprengstein ved tiltak 20 0 0,85

I og med at det ikke er utført grunnundersøkelser i selve elveløpet (grunnet framkommelighet), er det usikkert hvor dypt kvikkleirelaget ligger her. Det er i beregningene antatt at

kvikkleirelaget slår ut i elveløpet.

Videre er poretrykksforholdene usikre for denne delen av profilet. Det er derfor utført flere beregninger ved å variere beliggenheten av poretrykkslinja i beregningsmodellen. Figur 1 viser den beregningsmessige sikkerhetsfaktoren for en tilstand uten tiltak samt en situasjon der elveløpet er hevet 3 m med sprengstein. Uskrifter av to av beregningene er vist i Vedlegg C.

Resultatene i Figur 1 viser at den beregningsmessige sikkerhetsfaktoren er følsom for poretrykksforholdene. Reell grunnvannsstand er sannsynligvis relativt dyp i og med at det er ravinedaler på begge sider av dette høydedraget. På de avleste poretrykksmålerne (borhull 6 og 11) er det avlest poretrykk tilsvarende grunnvannsstander på omlag 4 m under terreng. Det anses som sannsynlig at grunnvannsstanden i topp av skråningen er noe dypere, og at

skråningen står med en beregningsmessig sikkerhetsfaktor på omlag F_S = 1,1. Dette er under det som normalt sett anses som akseptabelt og det tilrås derfor at det gjøres tiltak for å forbedre stabiliteten av skråningen.

Det er ikke utført stabilitetsberegninger for profil 2 og 4, men ut fra skråningsgeometri og grunnforhold antas stabilitetsforholdene her tilsvarende som for profil 3.

Det ligger en ravinedal ved punkt 5 som også anses å ha marginal sikkerhet mot utglidning. Det kan også her være aktuelt med tiltak.

M U L T I C O N S U L T

Igda, Overhalla

Supplerende grunnundersøkelser - Stabilitetsberegninger

410599/ET 23. juni 2006 Side 9 av 10 z:\4105xx\410599_nve_igda_overhalla\04_rapporter\r060530-2.doc

0.97

1.16

1.30

1.41

1.47

0.82

0.98

1.10

1.20

1.25

0.8 0.9 1.0 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5

0 2 4 6 8 10 12

GV-nivå under terreng topp skråning Sikkerhetsfaktor, FS [-]

Heving av elveløp 3 m med sprengstein Uten tiltak

Figur 1 Beregningsmessig sikkerhetsfaktor for antatte poretrykksforhold (hydrostatisk fra GV).

5.3 Profil 5 – Profil 7

I disse profilene er det ikke registrert kvikkleire på nordsida av elva der de bratte skråningene ned mot Igda ligger. Det er imidlertid registrert kvikkleire sør for elveløpet og det kan være relativt dårlig skråningsstabilitet dersom kvikkleirelaget slår ut i elvenivå.

Det er tidligere registrert rasvirksomhet omtrent ved borpunkt 9 og det tilrås derfor at det gjøres tiltak også for dette partiet.

6. Tiltak

For å unngå at fortsatt erosjon skal utløse initialras som kan blottlegge kvikkleire, tilrår vi at det iverksette forbygningstiltak. For å oppnå tilstrekkelig beregningsmessig sikkerhet er det behov for til dels omfattende tiltak både i sidebekkene og langs Igda.

For å sikre stabiliteten av sideskråningene og hindre fortsatt erosjon langs Igda og den østlige bekken/ bekkesigene tilrås det å heve elveløpet og plastre sidene av ravinedalene for å unngå videre erosjon. For øvrig vil det også være aktuelt å steinsette og plastre Igda langs den mest erosjonsutsatte delen av elvebredden.

Område med kvikkleire kan ikke avgrenses fullt ut med utførte boringer. Det er imidlertid ikke avdekket kvikkleire i borpunktene 8, 9 og 10 i øst, punkt 16 i vest og punkt 11 og 13 i sør.

Utbredelsen av kvikkleiresonen er derfor fortsatt usikker i nordvestlig- og sørøstlig retning.

Tegning nr. 410599-3 illustrerer antatt utbredelse av kvikkleire i dette området.

M U L T I C O N S U L T

Igda, Overhalla

Supplerende grunnundersøkelser - Stabilitetsberegninger

410599/ET 23. juni 2006 Side 10 av 10 z:\4105xx\410599_nve_igda_overhalla\04_rapporter\r060530-2.doc

Basert på de utførte beregningene i profil 3 tilrås det å heve elveløpet med 3 m med sprengstein et parti fra ca. 200 m oppstrøms profil 2 (målt langs elveløpet) til profil 4. Dette for å redusere faren for utglidninger. I tillegg til å virke som motvekt og dermed øke stabiliteten av

skråningen, vil en slik utforming være en erosjonssikring som hindrer graving i kvikkleire.

Dette medfører at en hindrer initialutglidninger som videre kan utløse en reterogressiv

skredmekanisme i kvikkleire, dvs. at skred forplanter seg bakover i skråningen som følge av et initialras i skråningsfot. Tiltaket gir en forbedring i beregningsmessig sikkerhet på ca. 18% i profil 3.

Videre nedstrøms fra profil 4 tilrås heving av elveløpet slik at det er 1 m høyere enn i dagens situasjon i profil 7. Dvs en gradvis avtrapping i hevingen fra 3 m i profil 4 til 1 m i profil 7.

I bekkedalen som går nordover fra Igda mellom punkt 5 og 12 vil det også være aktuelt å gjøre tiltak. Her tilrås det at masse fra toppen av skråningen tas av og legges ned i bekkedalen og at bunnen og sidene av ravinedalen plastres med sprengstein for å unngå erosjon. Dette er illustrert på tegning nr. 410599-202, profil 3. Øvrige tilrådde tiltak er skissert på tegningene 410599-201 til –206.

Det tilrås også å plastre andre sidedaler/ raviner i området der det i dag pågår erosjon/ små utglidninger for å hindre at større skredmekanismer utløses.

Det forutsettes at NVE detaljutformer/ dimensjonerer plastring og elvetverrsnitt. Videre overlates det til NVE å tilpasse endelig utstrekning og omfang på forbygingsarbeider til de stedlige forhold langs elveløpet. Arbeidene forusettes planlagt og utført i nært samarbeid med geotekniker.

7. Referanser

/I/ Multiconsult rapport no. 410599-1. Igda, Overhalla. Bekkeerosjon. Grunnundersøkelser. Datert 18.06.2004.

/II/ STABIL version 3.1.39. A Discrete Element Program for Non-Linear Stability Analyses of Slopes. Multiconsult AS.

Igda, Overhalla

Supplerende grunnundersøkelser - Stabilitetsberegninger

M U L T I C O N S U L T

Arkivreferanser:

Fagområde: geotek nikk

Stikkord: grunnforhold, kv ikk leire, stabi litet

Land/Fylke: N ord-T røndelag Kartblad: 1723 I

Kommune: Overhalla UTM koordinater, Sone: 32V

Sted: Igda Øst: 6401 Nord: 71551

Distribusj on:

E] ^{Begren set} [] Intern

Fri

Dokumentkontroll:

(S pesifise rt av O ppd ragsg ive r)

Dokument Revisjon 1 Revisj on 2 Revisj on 3

2 3.juni2006

Dato Sign Dato Sign Dato Sign Dato Sign

Forutset- Utarbeidet

[3/o d e7

ninger

Kontrollert

% - e?

Grunnlags- Utarbeidet

23/6, ^d FY-

data Kontrollert

·- ^o?

Teknisk_innhold Utarbeidet

[3b0 d. ^st

Kontrollert

-a ^oR

Format Utarbeidet

23/ di-d.i ff

Kontrollert

- oc o27

A nmerk ninger

God kj ent for utse nde lse Dato :

7e.

(Seksj onslede r/Avdelings lede r)

, 6. 06

- I

4 10599/ET 23.j uni2006

z:\41050 \410599_nve_igda_overhalla\04_rappor t er\r060530-2.d0c

Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet utenana fast grunn eller fjell

•

DREIESONDERING

Utføres me d s kjøtba re bo rste nger (22 mm) med 3 0 m m skruespiss . Bo ret d re ies me d hand - eller moto rkra ft u nde r

1kN ve rt ika llast. Ned sy nkning registre res .

Bo rmotsta nden illustre res med tverrstre k i d e n d ybd e s pisse n nådd e for hver 100 halve o md re ining . Sk rav u r ang ir synkn ing uten d re ining, p åfø rt v ertika llast unde r synk a ng is på ve nstre sid e av bo rhullet. Kryss ang ir at bo ret ble slått ned .

I

Avsluttet mot stein, blokk eller

fast grunn.

I

Avsluttet mot antatt fj ell

0 ENKEL SONDERING

Bo rstål s lås med slegg e e ller bo rmask in eller spyles til fast g run n (e ller antattfjell) .

Middels stor motstand

I

Uten motstand Stor motstand

0 50 100 150 kNm/m

RAMSO NDERING

Utføres me d s kjø tba re bo rsteng er (32 mm) med 38 m m spi ss (6 -kan tet). Bo ret ra mmes med e n ra mmee ne rg i på opp til0.5kNm . Antall s lag for hve r 0.5 m registrere s.

Bormotst ande n illustreres v ed a ngive lse a v rammea rb eide t (Qo )pr.m nedd riving .

Qo=(Lodd ets tyng de x fallho yde) / (Synkpr.slag ) [kNm /m]

- - Sidet riksj on ,fs, MPa

%, , , , , ,

, j' , , , , , , , , $ ⁷

Spissmotstand, q , MPa Poretrykk, u, MPa

0 5 y

3

Middels fast

Lo st

Fast

0 5 10 kN

p99or

....!.... Stein

t

^{20s Borsynk icm/mi n. fjell}

T RYKKSO NDERING(CPT -CPT U)

Utføres v ed at e n sylind risk so nde med ko n sp iss p res ses ned i grun nen med ko nsta nt hasti ghe t 2 0 mm/ s. Und er ned - p ressing en måleskraften(qc) mot d en ko niske s piss en og sid efriksjo ne n (fs)mot friksjo nshylse n på d en sylind riske de len (C PT ). I tillegg kan poret rykket (u) males påe n e ller f lere st ede r langs so nde ns ove rflate (CPT U).

Må linge ne reg istreres ko ntinue rlig vh j a. en elektroni sk d ata - log ge r og g ir detalj e rt info rmasj o n o m grun nforho lde ne . . Re su ltate ne ka n b e nytte s tilab edomme lag de linge r, j ordart ,

lag ringsbeting else r og jo rda rtens me ka niske eg enska per (styrkeeg ensk ape r og d eform asjo ns- og kons olid erings- eg e nska pe r).

DREIET RYKKSONDERING

Utfø res med skj øtbare bo rstenge r (36 mm) med u tvid et so nde rsp iss. Borstange n pres ses ned med ko nsta nt hastighet 3 m/ min . og ko nsta nt d reieha stighet 2 5 omd r./min.

Nedpre ssing skra tten F rregistrere s a utoma tisk og a ngis i kN.

(x FJ ELLKO NT RO LLBO RING

Utføres med skjø tba re sten ge r (4 5 mm) og me d 57 mm bo r·

kro ne. Det benytt es hyd rau lisk slag bo rha mme r med vann- spyling . Boring gje nno m u like lag (leire , grus ) ka n reg istreres, like så gje nno m større steine r.

For reg istre ring av fjell bo res f lere mete r i fj e ll. Evt. med registre ring av bo rsy nk (cm/ min).

GEOTEKNISK BILAG

BORMETODER OG OPPTEGNING AV RESULTATER

NOT EBY AS

Dato

15. 12. 1999 Konstr.IT egnet

ABe

Kontrollert Godkjent

Oppdragsnr. Tegningsnr. Rev.

MINERALSKE JORDARTER .

klass ifiseres på grunnlag av korngraderingen. Betegnelsen på de enkelte fraksjoner er:

Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk

Kornstørrelse mm < 0.002 0.0 02-0 .06 0.06-2 2-60 60-600 >600

En jo rdart kan inneholde en eller flere kornfraksjoner og betegnes med substantiv for den fraksjon so m har størst betydning for dens egenskaper og med adjektiv for medvirkende fraksjoner (eksempel: siltig og sandig leire ).

Morene er en usortert istidsavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen (eksempel: grusig morene, moreneleire ).

O RGANISKE JORDARTER

klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste type r er:

Torv Gytje, dy Mold Matjord

My rplanter, mindre eller mere omdannet (fibe rtor, mellomtor, svart on ).

Omdannede, vanna vsatte plante- og dy rerester Organisk materiale med løs struktur

Det ø vre, moldholdige j ordlag

SKJÆ RSTYRKE

Skjærstyrken på et plan gjennom jord avhenger av effektiv normalspenning på planet (totalspen ning +poretrykk ) 0g av jordens skjaerstyrkeparametre (a,4,D,eller S u, Su6, Su )

Effektivspenningsanalyse: Skjærstyrkeparametre (a, 4^0gD)

Disse bestemmes ved treaksiale trykkforsøk på representative prøver. Forsøks resultatene fremstilles som

"spen-

nin gstier", dvs. d iagrammer som viser utviklingen av hovedspenningene eller av spenningene på et bestemt plan (f.eks. bruddplanet) med prosentvis aksiell tøyning avmerket på spenningsstien. På dette og annet grunnlag fastsettes karakteristiske paramet re for det aktuelle problem.

sin ,

=tan D =

l(ana - l )

7

l

a

T otalspe nningsana lyse : Udrenert skjærstyrke (Su [kN /m^{2] )}

gjelder ved raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk og bestemmes i laboratoriet ved enkle trykk- torsok (S 0 ),kon usfo rso k(S u) ,udrenerte treaksialforsok (Sa , Su ),direkt e skjerf orsok (Su ) eller ved in-situ målinger (vingeboringer, trykksonderinger (CPTU))

SENSITIVIT ET (S)

e r forholdet mellom en leires udrenerte skjærstyrke i uforstyrret og i omrørt tilstand, bestemt ved konus- eller vingeforsøk . Leire som blir flytende ved omrøring betegnes kvikkleire.

VANNIN NHOLD(W % )

angir massen av vann i%av massen av fast stoff i prøven og bestemmes ved tørking ved110°C.

GEOTEKNISK BILAG

GEOTEKNISKE DEFINISJONER, LABORATORIEDATA

NOTEBY AS

Dato

15.12.1999 Kons tt ./Tegn et

A Be

Oppdragsnr.

4000

Tegi n gsnr.

2

r u L r 1c o t $ u L r

Godkjent^Rev.

0.

D

FLYTEG RENS E (W %)

PLASTISIT ET SGRENSE(W,%)

PLASTISIT ET SINDEKS (I,%)

(I,

⁼

^{W -}

^W,)

(Atterberg s g renser) angir det vanninnhold hvor enomro rtleire går over fra plastisk til flytende konsistens, henholdsvis fra plastisk til s muldrende konsistens.

PORØSIT ET (n % )

er volumet av porene i % av totalvolumet av prøven . POR ETALL(e )

er vo lum av porer delt på volum av fast stoff: e= volum av porer el l er som e=_ n_ hvor n (porøsitet) gis i% volum av fast stoff 100 - n

KOR NDENSIT ET (p, g/em?)

er massen av fast stoff pr. volumenhet av fast stoff.

DENSITET (p Um³⁾

er massen av prøven pr. volumenhet.

TOR R DENSIT ET (po um?)

er massen av tørrstoff pr. volumenhet.

SPESIFIKK T Y NGDETETT HET (Ys kN/ m³⁾

er tyngden av fast stoff pr. volumenhet av fast stoff (y, = pa· g hvor g=10 ml s ) TYNGDET ETT HET (romvekt) (ykNIm)

ertyngden av pro ven pr. volume nhet (y =p. g = (1+w/ 100)(1-n/ 100) y , ) TØRR TYNG DET ETTHET(tørr romvekt) (o kNIm)

er tyngden av torrstoffpr.volumenhet.(yo = po . g = (1-n/100) y , ) KOMPRIMERINGSEGENSKAPER

for en jordart undersøkes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimer i ngsarbeid (Proc tor-forso k). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet som funksjon av vanninnhold. Den maksimale tørre densitet som oppnås benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbe ider.

HUMUSINNHO LD(ONa)

bestemmes ved en kalorimetrisk natronlutmetode og angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Glo dnin g og andre metoder kan også brukes.

KO MPRESSIBILITET

Relasjonen spenning/deformasjon måles ved ødometerforsøk eller ødotreaksialforsøk i laboratoriet. Motstanden mot sammenpressing defineres ved modulen M = spenn ingsendring/deformasjonsendring . Måleresultatene uttrykkes ved en regnemodell med en para meter m (modultallet). 3 regnemodeller er tilstrekkelig for

a

representer e normalt fore kommende j ordarter.

For overkonsolidert leire (OC) kan setningsmodulen utt rykkes enten som konstant verdi (M), eller som spenni ng s- avh engig med modultall, moc (M = moc · o) .

For normalkonsolid ert leire (NC) er modulen spenni ngsavhengig med modultall, mc (M= mc . o').

For friksj onsmasser uttrykkes spenningsmodulen ved hjelp av modultall ms (M= Pa ·ms ·.Jo'/Pa ), hvor Pa er atmo- sfr i sktrykk (pa= 100kN/m)

KORNFO RDELINGSANALYSE

utføres ved sikt ing av fraksjonene større enn 0.125 mm . For de mindre partikler bestemmes den ekvivalente korn- diameter ved hydrometeranalyse. Materialet slemmes opp i vann, densiteten av suspensj onen måles med bestemte tidsintervaller og kornfordelingen kan dernest beregnes ut fra Stokes lov om partiklenes sed imentasjonshastighet.

T ELEFARLIGHET

be stemmes ut fra kornfordelingen eller ved

a

male den kapillære stigehøyde. Telefarligheten graderes i g ruppene T1 (ikke telefarlig), T2 (lite telefarlig), T3 (middels telefarlig) og T 4 (meget telefarlig).

PERMEABILIT ET EN(k emfs eller m/år)

bestemmer den va nnmengdeq som vil strømme gjennom en jordart pr. tidsenhet under g itte betingelser (Betegnelsen

"hydraulisk kond uktivitet" benyttes også) q= k • A . i hvor A = bruttoareal normalt strømretningen i = gradient i strømretningen

-r7

. as

. '-

⁾

I

5 "'SI- ,---

!

lo

'

¹

I t

1 .

^" _; Boring i fjell

,o £ ,... ?

/ i u w l UU , U t u 2 0 4

(I) TOTALSO NDERING

Kombine rer d re ietrykkso nde ring og fje llkontrollbo ring . Det b enytte s 4 5 mm skjøtbare bo rstenge r og 57 mm bo rkrone.

Unde r ned boring i b løte lag fungere r utstyret so m so nderbor (dreie trykk sond e ring ) o g borstange n trykkes ned i bakk e n med ko nstant hastighet3m/ min. og ko nsta nt drei ehastigh et25omd r./mi n . Når det påtreffes faste lag , økes fø rst rotasjo nshastighete n . Gir ikke d ette bo rsynk gå r en o verIiifje llkontrollbo ring ved at spyling o g slag ko bles inn. For reg istre ring a v fj ell kan d et bo re s flere me te r i fj e ll.

Nedpressingskrafte n reg istre res ko ntinue rlig og vises på d iag ram mets høyre side , mens og bo rtid vises på ve nstre sid e .

0 Bortid s/m

I I

t

Cl Cl FOT kN

z 35

Q.

(/)

)

Kjerneboring i fjell

KJERNEBORING

Utføres med bo rste nge r med et ca .3m langt kj ernerø r med d ia mant- k rone nede rst. Nå r kj ernerø ret e r fullt he ise s bo rstrenge n o pp og kj ernen tas ut for me rking og s enere klass ifisering eller prø ving . Det kan be nyttes bo r av u like type r og d iamet re , og d et e r mu lig å ta kj erner so m er oriente rt i forhold tilfjellstruktu ren .

lf

MASKINSKOV LING

Utføres med hu l bo rstan g pasv eiset en spiral (a uger). Med bo rrigg ka n det skovles til5 - 20m avhengig av ma sse nes art o g fasthet o g av g runnva nnstande n. Det kan ta s fo rstyrre de prøver fra fo rskjellige dyp .

Skovling ka n og så utføre s med e nklere utstyr (skovlbo r).

Opptegning i profiler

Resultater av laboratorieunder- sokelser vises på egne ark

PRØVETAKING

Den m est b rukte pro vetake r er en tynnveg g et stal- eller plast- sylinder (60 • 9 0 c m la ng , 54 mm d iamete r) med innve ndig ste mpel.

Iø nsk et dybde b lir sy lind ere n presset ned uten a t stemp let fø lger med . Jord prøve n s o m d ermed s kjæ res ut heises opp med bo r- stre nge n til o ve rfla ten hvo r den fo rseg les for fo rsendelse til labo ratoriet.

Avhengig av g ru nnforho lde ne be nyttes a nd re typer pro vetak e re .

S uv

kN/m2

+

+ + +

'4\:¼-Uforstyrret

VINGEBO RING

Utføres v ed at et vinge ko rs (normalt 65 x130 mm) presse s n ed i j ord en (leiren) og d reies rundt sa mtidig so m d reiemome ntet b lir målt.

Udre neret skj aerstyrke (Suv kN/m 2) be reg ne s ut fra d reie mo me nt ved brudd.

Målingen gjø res 2 g a nge r i hver dybd e , an ne n g ang ette r o m rø ring.

• 1--1--- +- - - - Omrørt

Gv. (kote) (dato)

Pl P2

P:J

MÅLING AV G RUNNVANNST AND OG PORET RYKK

Utføres med et sta nd rø r med filtersp iss e lle r med hyd ra ulisk e ller e lektrisk piezo mete r. Hvilket utstyr so m e r eg net avhenge r a v b åde g runnforhold og fo rmå let med målinge ne .

Filteret eller piezo me terspissen trykkes ved hje lp av rø r til o nsket dybde . Po retrykket registre res so m van nets stigeh oyd e i rø re t. i e n tynn p lastslange e ller ved elektriske signa ler.

!Jg

C

6 ¢

-

EE.

_--, ^{ba -}

l en

0 cia I

.d/io

C

s · oy0

[;j y 0 •

..

- - 3 6

i re!mo±

-- -

ci;>,i.nes ··· · , .t'l:f:.. --

:Ar o

' k'a.,--...;___. ·•·._,_JI tad nes el ⁰

l S : \ . 9..

Svenes et ; '

=EEEEE,e

-==

=

d ,

eJ I

e I

c{

<.°

2

__ o .

' 6

L i l " a ,

_;

f f' a l j :;:,

(i

00

J " I d

d sh "

tu

2 . _.{ ( 1/J.

"' ^{in ei}

<

€

2

113 .:,

s

e

X

10

0

Ho,

v . Beskrivelse

NVE REGION MIDT- NORGE IGDA

0 versiktskart

MUL TICONSUL T AS

Avd. NOTEBY

erresdais. 26, PB, 11J9 N org - 74270-- TRONOKEIM fr i -J lf. : . 73 10 62 01 -- Fox: 7J 10 62 30

Ooto 17.06.2004

Oppdrogsnr.

410599

om,( es t

Tegningsnr.

-

Doto Tegn. Kontr. Godkj.

Orgino/ formot Fog

A4

Tegningens Jilnovn

Sonderin er _I da.dw

Underloge ts filnavn

*.dw

Malestokk

1 · 5000

Kont roller! ^:, Godkjent Rev.

4 2/ 3

40-0

42/ 3

1

reH

5

= l:l ·.42/

\ 25

r , _ - .- ...- : .- - '

---,

^{- ·}

11 - --- - - r

w-

ⁱⁱ

· . - HA

. g ta.

- J ___:i __c. ,-_-j : -

- -- -

28.7

39/ 1

17 .6

H2

26.6

la

42/ 1

/ . ca . 2 ,,3_{3_}

\} · · ••'.•

42/ 1

. ,-

NG

11

• 24. 7

_\ _

O )H

22

PRi

13.5

2 6 •

/

^{,: .}

; '. / • 0 3

9

H

• 1

•

/ / .

.--

./

4411

lli

22 8

0

. -<""' 4411 o

9. 8

<;,.94

O )H

II

<;

7

29.0

723500

= ::;; 1

\

\\

\\

\\

\\

\\

\\

I

3811

6-.

. \ z__- _,

. LI\ z+

18. 8 \ : I \7

. i ^{--1 V}

\ .1:- 0

v H OJ I I

OJ H / -

8 / Øver- egla

I

17

164

\

^{. ·}

' •

: ^{· / /}

^{> ?}

^"-V

^·14.o

./ ·.ij . . ····:

^{(': 6}

• 2 ?

-°...

³⁸¹²

_{+a%, ,}

^{• =}

° [

^.

^{1 ·}

.. 5 2

9 6

Rein

I . . . · /

. '\' • Ol H l ii

86 ( O J · .. · .. ··

s ,

13.3

7 5

4 311

7

^{\ sos}

0 -

• 5. 1 o JH ,

Ner- Veglo

"' ^\ \

\ \

\

10.8 \

12. 5

\\ \

10 2

\

\

\

• Ø -

ø

\

^{10. 1}

\

\

\

\

\

\

\

\

\

3911

\ ,

\ \

'\ '\

'\ \

\ 3811

\ \

\ \

\ . 11 0

\ \

\

\

\

\

\

^\

Rev. Beskrivelse

• DREIESONDERING

Q ENKEL SONDERING

y RAMSONDERI N G (D TOTALSONDERING

BORBOK NR: 18046 LAB.BOK NR: 1877

(x FJELLKONTROLLBORING © PRØVESERIE

-$-

KJERNEBORING PRØVEGRP

, DREIETRYKKSONDERING \l TRYKKSONDERING ] SKRUPLATEF R SOK

TERRENGKTE/ SJ t BUNNKTE.

ANTATT F J ELLKTE "'BORET DYBDE +CBORET I FJ ELL>

+

VINGEBORING

-0

PDRETRYKKM&LING

FJELL I DAGEN

NVE Region Midt - Norge l_gda, Overhalla

Su lerende undersøkelser

Borplan

Dato Tegn. Kontr. Godk j.

nal format Fo.g Tegningens filnavn

Borplan_alle.dwg

Underlaget s filnavn MAlestokk

1: 4000

KARTGRUNNLAG: Scannet kart mott att fro NVE UTGANGSPUNKT FOR NIVELLEMENT:

HØYDEKOTER i NGO

Profil 1- 7: Profiler oppt att av NVE

MUL TICONSUL T AS

7486 TRONDHEIM

Tlf.: 73 10 62 00 - Fax: 73 10 62 30 70

Dat o 13.06.2006

Oppdragsnr.

410599

e "",J#

Tegningsnr.

2

Kont rollert Godkjent Rev.

o '

LO[i;·.· ..

40-0

42/3 usi

red e

2 5

I •

7

... i e:-r

39/1

• 25.5

29.0

723500

=-<13

\

\\

\\

\\

\\

\\

i

38/1

• DREIESONDERING

Q ENKEL SONDERING

y RAMSONDERI N G TOTALSONDERI N G BORBOK NR: 18046 LAB.BOK NR: 1877

6 .

(x FJELLKONTROLLBORING © PRØVESERIE

-$-

KJERNEBORING PRØVEGRP

, DREIETRYKKSONDERING \l TRYKKSONDERING ] SKRUPLATEF R SOK

0

^39/1

H2 0 6

I I

··\ I

/ •

i

Rev. Beskrivelse

+

VINGEBORING

O ^{PRE TRYKKM ALING}

FJELL I DAGEN

• • • ca - , \' ",

33 5 ·.- .

I ·

Ise/ 7

/ o I ·.

0

/ 43/99 F11 _ _ ,... \

•

, . . 20.9

43/99

: A

?

26 •

. ·

/

^{/ , '}

· 242 "

©

I

8

4

/

/ 4.8,9

i I

Øve -

4

I

/

\

\

17

\

aO _.·

G15.3

-

16.4

• 1

Utbredelse usikker

\ 39/5 \

0 .

Ner- Veglo

13.3

44/ 1

38/2

\

\

\

\

\

\

\ \

\

9.8

NVE Region Midt- Norge l_gda, Overhalla

Su lerende undersøkelser

Antatt utbredelse av kvikkleire

38/1

44/ 1 0

-. _J

^N

/

'<>•9 4 · /

0)11/ /

• 7.5

"a

43/1

9.6

Rein

/ • 5 1

O )I I

10 2

\

0 , .

\

10. 1

\

\

TERRENGKTE/ SJ t BUNNKOTE._

ANTATT F J ELLKTE 7l RET DYBDE +CBRET I FJ ELL>

Dato Tegn. Kontr. Godk j.

nal format Fo.g Tegningens filnavn

Borplan_alle.dwg

Underlaget s filnavn MAlestokk

1: 4000

KARTGRUNNLAG: Scannet kart mott att fro NVE UTGANGSPUNKT FOR NIVELLEMENT:

HØYDEKOTER i NGO

Profil 1- 7: Profiler oppt att av NVE

MUL TICONSUL T AS

7486 TRONDHEIM

Tlf.: 73 10 62 00 - Fax: 73 10 62 30 70

Dat o 13.06.2006

Oppdragsnr.

410599

e "",J#

Tegningsnr.

3

Kontrollert Godkjent Rev.

E

TERRENGKOTE

19,5 ^{I Lal}

co>cs,

>-Y.

D D...

5

Leire

10

5

V ANNINNHOLO OG KONSISTENSGRENSER %

20 30

0 0

40

o NATURLIGVANNINNH0L0

I

W,FLYTEGREN SE

W, » K ONUSMETODE }- W» PLASTISITETSGREN' SE

50

8,4

19,3

9,4

PR= PRØVESERIE SK= SKOVLEBORING PG= PROVEGROP VB= VINGEBORING BORBOK NR.: 18046 LAB.BOK NR.: 1877

Ø= ØDOMETERFORSØK P= PERMEABILITETSF0RSØK K - KORNGRADERI NG T= TREAKSIALF0RSØK n =PORØSITET ONa=HUMUSINNHI LD

gl = GLØDET AP

'Y =TYNGDETETTHET 10

SKJÆRSTYRKE Su (kNm )

20 30 40 50

5 5 6 4

V KDNUSF0RSØK

v 0MRORT SKJKRSTYRKE 0 TRYKKFORSØK

s95 %DEFORMAS JON VED BRUDD + VINGEBORING

St SENSITIVITET

Geotekniske data

Overhalla Igda

MULTICON SULT AS

^Dato 29.06.2005 ^egne FOF

Boring nr.

PR 9 rp an nr.

2

Boret dato:

19.05.2005

egnngen$ 1naVn

Kontrollert ^{0 Jen}

7486TRONDHEIM

Tlf.: 73 10 62 00 - Fax: 73 10 62 30/ 70

pp ragsnr.

410599

egnngsnr. _Rev.

12

E

TERRENGKOTE

24,0 ^{I Lal}

co>cs,

>-Y.

D D...

Torrsk.leire humus

30

0 siltig

Silt,leiri g, sandig

leiri g 0

and, noe leire

5

10

5

V ANNINNHOLO OG KONSISTENSGRENSER %

20 40

o NATURLIGVANNINNHOLO

I

W,FLYTEGREN SE

W, » K ONUSMETODE }- W» PLASTISITETSGREN' SE

50

PR = PRØVESERIE SK = SKOVLEBORING PG = PRØVEGROP VB = VINGEBORING BORBOK NR.: 18046 LAB.BOK NR.: 1877

Ø= ØDOMETERFORSØK P= PERMEABILITETSFORSØK K - KORNGRADERI NG T= TREAKSIALFORSØK n =PORØSITET

Na=HUMUSINNHOLO gl = GLØDET AP

'Y =TYNGDETETTHET 10

SKJÆRSTYRKE Su (kNm )

20 30 40 50

V KDNUSFORSØK

v 0MRORT SKJKRSTYRKE 0 TRYKKFORSØK

s95 %DEFORMAS JON VED BRUDD + VINGEBORING

St SENSITIVITET

Geotekniske data

Overhalla Igda

MULTICON SULT AS

^Dato 29.06.2005 ^egne FOF

Boring nr.

PR10 rp an nr.

2

Boret dato:

19.05.2005

egnngen$1naVn

Kontrollert ^{0 Jen}

7486 TRONDHEIM

Tlf.: 73 10 62 00 - Fax: 73 10 62 30/ 70

pp ragsnr.

410599

egrnngsnr. Rev.

13