2020.11.03 Klimawebinar
Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO
Foto: Siri Svendgård-Stokke, NIBIO
Klima, jordbruk og bærekraftig
arealbruk i Norge
Matproduksjon og klima krever
helhetlig innsikt og balansert politikk
1. Klimaendringene må begrenses – utslippsreduksjon i alle sektorer 2. Matsikkerhet og biomassebehov –
økt produksjon, på bærekraftig vis 3. Matproduksjon er særlig utsatt for
klimaendringer – tilpasning
4. Omstilling i komplekse systemer – kunnskap og risikoforståelse
Foto: Arne Bardalen, privat
Bærekraftig arealforvaltning betyr:
forvaltning og bruk av arealressurser, inkludert jord, vann, dyr og planter,
for å imøtekomme skiftende menneskelige behov, samtidig som man sikrer det langsiktige produktive potensialet til disse ressursene
og opprettholder deres miljøfunksjoner
Foto: Kari Stensgård, NIBIO
IPCC SRCCL 2019 definition
Matsystem inkluderer
miljø, mennesker, input, prosesser, infrastruktur, institusjoner og aktiviteter relatert til produksjon,
prosessering, distribusjon, tilberedning og konsum av mat
effekter av disse
aktivitetene, inkludert sosioøkonomiske og miljømessige effekter
Matsystemer, skog, landarealer og økosystemer i komplekse interaksjoner med karbonkretsløp og klimasystem
Kilde: IPCC SRCCL 2019
Matsystemer, skog, landarealer og økosystemer i komplekse interaksjoner med karbonkretsløp og klimasystem
Kilde: IPCC SRCCL 2019
Diskusjonen går om landbruk som problem
Landbruk er en del av løsningen Matsystemet er komplekst
Løsningene er ikke enkle
IPCC: Solid og balansert globalt kunnskapsgrunnlag
Klimapanelets 1,5 graders rapport;
netto negative
utslipp 2050 krever:
• Enorme arealer til fotosyntesebasert karbonfangst og lagring, dvs
omfattende skogtiltak
• Industriell CCS/CDR er umoden teknologi
Kilde: IPCC rapport 2018
Klimapanelet om arealbruk:
Mat og fôr arealendringer, tap av naturmangfold og utslipp
Kilde: IPCC SRCCL 2019
Temperaturøkning og matsikkerhet: SSP1 og SSP3
Kilde: IPCCSRCCL 10
FAO: De mest utsatte matproduksjonsområdene
Source FAO, Fisheries and Aquaculture Department (fishery and aquaculture statistics, 2019).
Flood/sea level Water scarcity Pollution
Biodiversity loss Deforestation Desertification Soil degradation Erosion
Land scarcity Cropland
% change from year 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)
Potensial for matproduksjon i 2050
sammenliknet med år 2000
Bærekraft og ressursbruk: Cropland area and blue water used around the world by Nordic food consumption in 2015
Kilde:Nordic food systems for improved health and sustainability Stockholm Resilience Center Report, 2019
Klimapanelets Havrapport:
Risiko for redusert marin biomasseproduksjon
Kilde: THE STATE OF WORLD FISHERIES AND AQUACULTURE 2020 14
Akvakultur 47 % av total
IPCC: Påvirkning og risiko for
havregioner og havøkosystemer
a) netto primærprod b) total animalsk
biomasse
c) Maksimal fangst
Kilde: IPCC SROC 2019
RCP 2.6 RCP 8.5
a
b
c
Globale matsikkerhetsutfordringer
• Vekst i befolkning og kjøpekraft øker verdens matbehov med 50-60 prosent i 2050.
• Kaloriene (95 prosent) produseres på landarealene
• 17% av proteinet fra blå sektor
• Produktive landarealer reduseres og forringes
• Vannressursene blir knappere og overutnyttes
• Redusert produktivitet i havøkosystemene
• Klimaendringer er negativt for produksjon i hav og på land – og svekker matsikkerheten
Foto: Ragnar Våga Pedersen, NIBIO
56 % økt
kaloriproduksjon i jordbruket
2010 til 2050
Kilde: WRI 2018
56% økt prod (BAU) 593 mill hektar
økning i globalt jordbruksareal fra 2010 til 2050
(2 x India eller 18 x Norge)
Kilde: WRI 2018
IPCC gir oss det store bildet
Bærekraft, mat, jord, skog og arealbruk
1. Økt og endret matproduksjonen
2. Redusere utslipp av klimagasser fra matproduksjon og arealbruk
3. Økt arealproduktivitet, C-opptak/lagring og biomasseproduksjon
4. Stoppe arealendringer på bekostning av naturområder, våtmarker og skog
5. Redusere avlingstap og matsvinn, endre konsum 6. Opprettholde jordfunksjoner og jordhelse - øke
karboninnhold i jord
Utfordringene er like relevant i Norge som globalt
Fra globale rapporter til lokal politikk
• IPCC viser utfordringer og sammenhenger med globalt perspektiv
• Svarer ikke konkret på hvordan landenes politikk bør utvikles
• Løsninger må være stedsspesifikke og bygge på
kunnskap om naturgitte, næringsmessige, strukturelle, institusjonelle, sosioøkonomiske og kulturelle
forutsetninger
• Bærekraft må forstås både i global og lokal kontekst
Foto: Reuters / NTB
Norge - annerledeslandet
Fotomontasje: Wendy Waalen, NIBIO
Omdisponering vs nyrking klimasone 1-6
Kilde: Bardalen, egne upubliserte beregninger
Kjennetegn og fortrinn i det norske matsystemet
• Et oversiktlig matsystem med gode tilsyns- og forvaltningssystemer
• Samspill Forskning – Næring – Forvaltning – kunnskap og kvalitet (AKIS)
• Teknologi, innovasjonsevne og produktivitet
• Dyrehelse og Plantehelse
• Antibiotika, medisiner og plantevern
• Rent vann, store beitearealer, lang kystlinje,
• God jordhelse, lite tap og forringelse av areal
• Biodiversitet bevares
• Skala og spredning av produksjon
• Robust i forhold til klimaendringer
Produksjonssystemer med fortrinn?
• Utmarksbeiting i Norge fører ikke til klimagassutslipp som følge av arealendring og avskoging
• Beiting i Norge er positivt for karboninnhold i jordsmonn, naturmangfold, albedo og
økosystemtjenester
• Globalt går 75 prosent av ferskvannet til jordbruk, mangel på ferskvann er økende og kritisk utfordring
• Norge har overskudd på jordbruksareal og beite, og lite konkurranse mellom bruk av vann
• Husdyr som utnytter arealer, vann, gras og beiter i skog og fjellområder i Norge har særskilte fortrinn
Foto: Yngve Rekdal, NIBIO
Omstilling, norske fortrinn. lokale
jordbruksmiljøer, overgangsrisiko
2022 2030
Tålegrensen?
BAU-utviklingen - brukstall
Med KK-tiltakene
Klimakur kan endre matsystemet i Norge Effekt av tiltak i Klimakur 2030 anslått at 6.350
årsverk kan forsvinne fra norsk jordbruk innen 2030.
1. Mangelfull kunnskap om konsekvenser 2. Lite fokus på
helhetlig bærekraft,
tilpasning og risiko
Jordbruk og mat: 3 premisser for endring og utvikling
• Alle land har rett og plikt til å dyrke mat på sine områder til egen befolkning
• Hva som er bærekraftig matproduksjon og bærekraftige matsystemer er svært komplekse spørsmål
• IPCC og IPBES anbefaler ikke samme tilnærming til hva som er
bærekraftig matproduksjon for hele kloden, det må tas hensyn til lokale
forutsetninger.
6 nøkkelpunkter
1. Beskytte arealgrunnlaget for produksjon av mat og biomasse
2. Hav-, jord- og skogbruk – mer vekt på å utnytte våre særskilte fortrinn
3. Øke arealproduktiviteten
4. Bedre forståelse av hendelser utenfor Norges grenser
5. Risikoanalyser og risikoreduserende tiltak, fysisk risiko, overgangsrisiko og matsikkerhetsrisiko
6. Mat- og landbrukspolitikken bedre integrert med klima-, miljø og arealpolitikken
Matsikkerhet og bærekraftig,
verdiskapende sirkulær
bioøkonomi i
lavutslippslandet
Norge
NIBIO_no NIBIO_no NIBIO.no
www.nibio.no
