• No results found

EndringssøknadNy Kjellingtransformatorstasjon

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "EndringssøknadNy Kjellingtransformatorstasjon"

Copied!
10
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Endringssøknad

Ny Kjelling transformatorstasjon

Utarbeidet av:

(2)

(3)

i

Nordlandsnett AS Pb. 1410

8002 Bodø

29.10.2018

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091, Majorstua

0301 Oslo

Endringssøknad – Kjelling transformatorstasjon

Det henvises til konsesjonssøknad «Ny Kjelling transformatorstasjon i Gildeskål kommune i Nordland fylke» datert 23.10.2017 med saksnummer 201200052.

Søknaden beskriver behovet for byggingen av Kjelling transformatorstasjon på Langmyra, sør for Kjellingsundet i Gildeskål kommune i Nordland fylke. Relatert til denne er det utarbeidet ytterligere to søknader, «Ny 132 kV kraftledning Sundsfjord – Saltstraumen Bodø, Gildeskål og Beiarn kommuner» og «Ny Saltstraumen transformatorstasjon og oppgradering av 132 kV-kraftledning Saltstraumen – Hopen i Nordland fylke». Tilsvarende som for Kjelling transformatorstasjon er det utarbeidet endringssøknad for Saltstraumen transformatorstasjon. Endringene i løsning for Saltstraumen og Kjelling er i hovedsak de samme.

Nordlandsnett AS ønsker med dette å søke om endring av utforming og teknisk løsning for Kjelling transformatorstasjon innenfor uendret tomtegrense. Alle øvrige aspekter ved opprinnelige søknad er uendret. Disse blir ikke omtalt i denne endringssøknaden.

Bodø, 29.10.2018 Nordlandsnett AS

(4)

Side 1

1 Beskrivelse av endring

Endringen omfatter i hovedsak overgang fra utendørs konvensjonelt luftisolert til innendørs gassisolert koblingsanlegg (GIS) for 132 kV-anlegget. Den nye løsningen er beskrevet i det følgende.

Istedenfor det 132 kV luftisolerte koblingsanlegget plassert utendørs blir det bygget et nytt hus som også skal inneholde GIS-anlegget. Bygget vil ha kontroll- og oppholdsrom, rom for 22 kV koblingsanlegg og en større sal for GIS-anlegget. GIS-salen utstyres med kran i taket for å muliggjøre enkelt transport, montasje og eventuelle utskiftinger. I tillegg flyttes den planlagte transformatoren T1 innendørs (16 MVA 132/22 kV) og plasseres i transformatorcelle med tak, som en del av bygget.

GIS-anlegget vil bli etablert med enkel samleskinne. Antallet 132 kV felt er tre, og hvert felt utføres som kapslede og trykksatte gassfylte moduler med felles samleskinne.

Istedenfor omsøkt løsning med innstrekk fra endemast til innstrekkstativ i koblingsanlegget vil nå luftlinjene bli avsluttet i kabelendemast.

I påvente av byggingen av ny 132 kV linje mellom Saltstraumen og Sundsfjord planlegges Kjelling tilknyttet med en midlertidig T-avgreining til den eksisterende 132 kV linjen mellom Hopen og Sundsfjord. Når den nye linjen mellom Sundsfjord og Saltstraumen står klar vil denne gå innom Kjelling, og T-avgreningen vil inngå som en del av linjen.

Ved byggingen av 132 kV linjen fra nye Saltstraumen transformatorstasjon i nord vil linjen avsluttes i endemast og videreføres som kabel i grøft til byggets yttervegg. Kabelen legges så videre i kanal gjennom bygget til GIS-salen. Tilsvarende gjøres for den nye 132 kV linjen fra Sundsfjord.

Endringen medfører at kabelanlegg øker i omfang da det er nødvendig med kabling av forbindelser fra koblingsanlegg til transformator, i tillegg til innføringskablene fra linjene.

Transformatorcellen for T1 etableres på byggets sørlige yttervegg og utstyres med grube for oljeoppsamling og ventilasjonsrister i port.

Det nye bygget blir oppført hovedsakelig i betong, med platekapsling eller passende kledning foran transformatorcellen.

Nordlandsnett har inngått avtale om kjøp av stasjonstomt og tomt for adkomstvei med grunneier.

Oversiktsplan for den nye løsningen er presentert i vedlegg 3. Oversiktstegning av bygget i 3D og fasadetegninger er vist i henholdsvis vedlegg 2 og 5.

(5)

Side 2

1.1 Systemdata

Endrede systemdata er som følger:

132 kV koblingsanlegg

Type Gassisolert

Isolasjonsmedium SF6, «Clean-air» eller annet alternativ til SF6

Driftsspenning 132 kV

Isolasjonsnivå 145 kV

Antall bryterfelt 3

22 kV koblingsanlegg

Type Platekapslet anlegg

Isolasjonsmedium Luft

Driftsspenning 22 kV

Isolasjonsnivå 24 kV

Antall bryterfelt Antatt 5 132/22 kV transformator

Omsetningsforhold 132/22 kV

Ytelse 16 MVA

Plassering Transformatorcelle i bygg

Kjøling Naturlig ventilasjon med rister i port

132 kV kabel for innføring av linje fra Saltstraumen og Sundsfjord

Strekning Fra endemast mot Saltstraumen og Sundsfjord til GIS-anlegg

Driftsspenning 132 kV

Isolasjonsnivå 145 kV

Kabeltype TSLF

Linens strømføringsevne 1180 A

(FeAl 240 (26/7), 80 ºC ledertemp., 0 ºC

omgivelsestemp., 100% av kontinuerlig termisk grenselast)

Forventet ledertverrsnitt kabel 3x1x1600 mm2 Al

Strømføringsevne kabel 1050 A (trekant, forlagt i jord 15 ºC, tosidig jording)

(6)

Side 3

132 kV kabel for transformator

Strekning Fra T1 til GIS-anlegg

Driftsspenning 132 kV

Isolasjonsnivå 145 kV

Kabeltype TSLF

Nødvendig strømføringsevne 131 A (30 MVA) Forventet ledertverrsnitt kabel 3x1x400 mm2 Al

Strømføringsevne kabel 685 A (trekant, forlagt i luft, tosidig jording)

22 kV kabel

Strekning Fra T1 til 22 kV koblingsanlegg

Driftsspenning 22

Isolasjonsnivå 24

Kabeltype TSLF

Nødvendig strømføringsevne 420 A (16 MVA) Forventet ledertverrsnitt kabel 3x1x400 mm2 Al

Strømføringsevne kabel 530 A (trekant, forlagt i luft, tosidig jording)

(7)

Side 4

2 Bakgrunn og begrunnelse

Hovedårsaken til endringen er ønske om å samkjøre og delvis standardisere løsningene på andre lignende prosjekter som Nordlandsnett jobber med. Det planlegges på sikt totalt fem lignende transformatorstasjoner, inkludert Saltstraumen og Kjelling. Nordlandsnett ser store fordeler med å benytte samme løsning flere steder. Både fordi det muliggjør enklere vedlikehold og reparasjon, men også fordi det forventes å gi kostnadsbesparelser i innkjøpsprosessen. Det kan dessuten være synergieffekter å hente ut om man kan benytte relativt like løsninger for bygget.

Den største besparelsen forventes på drifts- og vedlikeholdskostnadene. GIS-anlegg krever i utgangspunktet mindre vedlikehold enn konvensjonelt luftisolert anlegg, og antallet periodiske tilstandskontroller kan reduseres betraktelig. Prosedyrene for tilstandskontroll er dessuten enklere å utføre og mindre omfattende enn for konvensjonelt anlegg.

I tillegg forventes det positive effekter fra det faktum at anlegget er plassert innendørs i kontrollert klima. Påkjenninger fra vær og vind er en de største bidragsyterne til feil og vedlikeholdsbehov i høyspentanlegg. GIS-anlegget har dessuten færre bevegelige komponenter, noe som ytterligere reduserer sannsynligheten for feil.

Takket være innendørs plassering ser Nordlandsnett dessuten for seg at det er mulig med større bruk av instrumentering og sensorer for overvåkning, enn det som er mulig ved konvensjonelt utendørsanlegg. På denne måten kan anleggets tilstand effektivt overvåkes uten at personell nødvendigvis trenger å reise til stasjonen.

Endringen vil også gjøre at det bebygde stasjonsområdet kan minimeres og vil klart være å foretrekke visuelt. Ved at høye og dominerende stålkonstruksjoner som innstrekkstativ, samleskinnearrangement og stålsøyler utgår, blir inntrykket av området «renere» og mindre påfallende. Dette er fordelaktig med hensyn på naboene, men også alle andre som ferdes i området.

Til tross for at GIS-anlegg har en større investeringskostnad enn konvensjonelt luftisolert anlegg ventes det at et GIS-anlegg vil være det mest rasjonelle og kostnadseffektive på sikt. Summen av reduserte vedlikeholdskostnader og andre ikke prissatte fordeler oppveier den økte investeringen.

(8)

Side 5

3 Konsekvenser

De viktigste konsekvensene av endringen er omtalt i følgende kapitler.

3.1 Miljø

Vanligvis brukes SF6-gass som isolasjonsmedium i gassisolerte koblingsanlegg. Gassen har egenskaper som gjør den meget godt egnet som isolasjonsmedium og muliggjør meget kompakte anlegg. Gassen har også god evne til å slukke lysbuer i brytere og gir god varmeavdeling fra ledere. Dessverre er den også en meget potent klimagass og har, ifølge IPCC, et globalt oppvarmingspotensial som er 23 900 ganger større enn CO2. Dette gjør at selv utslipp av små mengder kan få store konsekvenser i et klimaperspektiv.

I tillegg er gassen farlig for mennesker siden den er tyngre enn luft og dermed kan fortrenge luft i lungene. Dette stiller særskilte krav om opplæring av montasje- og vedlikeholdspersonell. Utstyr for gassovervåkning blir installert i GIS-salen for rask deteksjon av eventuelle utslipp.

Alternativer til SF6 som isolasjonsmedium er av stor interesse for produsentene av gassisolerte koblingsanlegg. Eksempler på alternativer er AirPlus (luft og CO2 blandet med fluorketon) eller fluornitril. Det finnes også varianter som bruker såkalt «clean-air» (oksygen og nitrogen) som isolasjonsmedium. Anleggene som nytter alternativer til SF6- gass er vanligvis litt større, men det forventes ikke at dette vil påvirke bygningsstørrelsen i særlig grad.

Ved overgang til SF6-isolert GIS-anlegg vil mengden SF6 i anlegget øke betraktelig i forhold til konvensjonelt luftisolert anlegg. Erfaringsmessig er det minimalt med lekkasjer fra slike anlegg. Typisk ligger lekkasjeraten under 0,1 % av det totale gassvolumet, per år.

Nordlandsnett vil vurdere alternativene til SF6-gass i forespørselsfasen.

(9)

Side 6

3.2 Investeringskostnader

Siden kun løsningen på transformatorstasjonen er endret blir kun kostnadene for etableringen av denne vurdert her. For opprinnelig omsøkt løsning var entreprisekostnadene estimert til 28,1 millioner kroner (kapittel 4.2.2 i opprinnelig søknad). Øvrige kostnader knyttet til prosjektadministrasjon, prosjektering og lignende er omstrukturert for lettere sammenligning med Saltstraumen transformatorstasjon. Disse kostnadene er, med unntak av kostnad for grunnerverv, estimert som en prosentandel av entreprisekostnaden. Det har derfor vært nødvendig å rekalkulere disse.

Kostnad [kkr]

Grunnarbeider og vei 3 240

Bygg 9 295

Transformator, høyspennings- og kontrollanlegg 25 141

Uspesifiserte anlegg 1 000

Sum entreprisekostnader 38 676

Byggherrekostnad (10%) 3 868

Prosjekteringskostnader (7%) 2 707

Grunnerverv 1 000

Totalt (avrundet) 46 300

Økningen i estimert entreprisekostnad er dermed ca. 10,5 millioner kroner.

3.3 Arealbruk

Den nye løsningen vil gjøre det mulig å redusere transformatorstasjonens fotavtrykk vesentlig. Opprinnelig løsning ville beslaglagt 3400 m2. Nordlandsnett ønsker å fortsatt erverve tomt som tidligere omsøkt, men kun nødvendig tomteareal opparbeides.

Opparbeidet areal forventes å beslaglegge omtrent 2800 m2. Antatt nødvendig beslaglagt areal er illustrert i vedlegg 3.

3.4 Støy

Med hensyn på støy fra de elektriske installasjonene forventes det at støyspredningen til omgivelsene reduseres markant med den nye løsningen. Koronastøy fra det tidligere omsøkte utendørsanlegget forsvinner fullstendig og lyd fra transformatorene vil reduseres betraktelig ved at de plasseres innendørs.

(10)

Side 7

4 Vedlegg

Vedlegg E og F fra opprinnelig søknad er uendret og fortsatt gjeldende.

1. Kart over Kjelling

Erstatter vedlegg A i opprinnelig søknad. Figur 1-1 i opprinnelig søknad er hentet fra vedlegg A og erstattes også av vedlegg 1.

2. Oversiktstegning 3D Kjelling

Erstatter vedlegg B i opprinnelig søknad.

3. Oversiktsplan Kjelling

Erstatter vedlegg C i opprinnelig søknad.

4. Ortofoto over Kjelling

Erstatter vedlegg D i opprinnelig søknad.

5. Fasadetegninger Kjelling

Nytt vedlegg.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Når det gjelder tilknytningen til eksisterende nett, så er vindkraftverket planlagt tilknyttet en eller flere av de eksisterende 132 kV ledningene mellom Lysebotn og

I forbindelse med dette søker Hafslund Nett også om konsesjon for en ny 132 kV produksjonsradial mellom Kjølen vindpark og Brekke, samt oppgradering av eksisterende linje (fra 50

Figur 1.3.8: Viser Einarskaret til Høyre, og her vil ny 132 kV ledning bli bygget til venstre for eksisterende 420 kV ledning... Vedlegg til konsesjonssøknad 132 kV

Innen 2 år etter idriftsettelse av ny 132(420) kV ledningen Balsfjord – Skaidi, skal eksisterende 132 kV Alta – Kvænangen I rives mellom FMV42 og Raipas

har konsesjo Energi Nett h 132 kV dobbe koblingsstasjo 132 kV Spann 132 kV linje S Nytt 132 kV k Energi har ko Roan Vindpar 132 kV linje f.

Boltåsen transformatontasjon - endrlngssøknad for GIS anlegg istedenfor AIS samt søknad om midlertidig tilknytning til eksisterende 132 kv Kvandal - Kanstadbotn.. Hålogaland

Fra Messingåga kraftstasjon planlegges linjen langs jjellsiden i dalen sørover til Rana Gruber`s koblingstasjon v/ Ørtfjjellmoen.. Linlinjen (132 kv.)planlegges fremført i en

Konsesjonssøknad midlertidig 132 kV tilknytning Boltåsen tr.st mot dagens 132 kV