Meld. St. 2 (2019–2020), Prop. 107 LS (2019–2020) – S-delen, Prop. 117 S (2019–2020), Prop. 127 S (2019–2020) og Redegjørelse av

(1)

Innst. 360 S

(2019–2020)

Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2020, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2020, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2020, om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet og om Redegjørelse av finansministeren

om revidert nasjonalbudsjett

Meld. St. 2 (2019–2020), Prop. 107 LS (2019–2020) – S-delen, Prop. 117 S (2019–2020), Prop. 127 S (2019–2020) og Redegjørelse av

finansministeren i Stortinget 12. mai 2020

(2)

(3)

Side

1. Innledning... 1

1.1 Avtale mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet om revidert nasjonalbudsjett 2020 og økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet... 1

1.1.1 Redusert avgift på alkoholfrie drikkevarer ... 4

1.1.2 Kompensasjonsmodell... 5

1.1.3 Reiselivsnæringen ... 5

1.1.4 Låneordning GIEK ... 5

1.1.5 Skipsgarantiordningen ... 5

1.1.6 Låneordning for nærskipsfarten... 6

1.1.7 Vurdere endringer i rederiskatteordningen ... 6

1.1.8 Refusjonsordning for grunnavgift på mineralolje for nærskipsfarten... 6

1.1.9 Momskompensasjon på forskuttering av fiskerihavner ... 6

1.1.10 Nettolønn ... 7

1.1.11 Torp lufthavn ... 7

1.1.12 Antall liggeplasser i campingbiler... 7

1.1.13 Provenynøytral omlegging av engangsavgiften for campingbiler ... 7

1.1.14 Maksimal eiendomsskatt ... 8

1.1.15 Merverdiavgift på omtvistede beløp ... 8

1.1.16 Sårbare eldre ... 8

1.1.17 Ideelle og private aktører... 8

1.1.18 Sykehus... 8

1.1.19 Barnehospice ... 8

1.1.20 Felles norsk-svensk politistasjon på Magnormoen ... 9

1.1.21 Permittering ... 9

1.1.22 Forsvar ... 9

1.1.23 Forsvar ... 10

1.1.24 Ferger ... 10

1.1.25 Studieplasser ... 10

1.1.26 Kultur ... 10

1.1.27 Idrett ... 10

1.1.28 Pakkereiser ... 10

1.1.29 Bompenger ... 11

1.1.30 Gjengkriminalitet ... 11

1.1.31 Havbruk ... 11

1.1.32 Andre merknader... 12

2. Revidert nasjonalbudsjett 2020 og økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet... 13

2.1 Sammendrag... 13

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2019–2020) ... 13

2.1.2 Sammendrag fra Prop. 127 S (2019–2020) ... 22

2.2 Komiteens merknader... 24

2.2.1 Merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti... 24

2.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet ... 25

2.2.3 Tre veier ut av krisen ... 26

2.2.4 Merknader fra Senterpartiet ... 30

2.2.5 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti... 32

2.2.6 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne... 32

2.2.7 Merknader fra Rødt... 32

(4)

3.1 Sammendrag fra Prop. 117 S (2019–2020) ... 33

3.1.1 Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet... 33

3.1.2 Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet ... 34

3.1.3 Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond ... 34

3.1.4 Veksten i statsbudsjettets utgifter... 34

3.2.6 Arbeids- og administrasjonsdepartementet ... 92

3.2.7 Barne- og familiedepartementet ... 93

4. Statsbudsjettet 2020 – økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet... 103

4.1 Sammendrag fra Prop. 127 S (2019–2020) ... 103

4.1.1 Ny fase i den økonomiske håndteringen av virusutbruddet ... 104

4.1.2 Regjeringens strategi for økonomiske tiltak fremover ... 104

4.1.3 Videreføring, justering og utfasing av tiltak fra fase 1 og 2 ... 105

4.1.4 Tiltak for fase 3 ... 105

4.3 Anmodningsvedtak ... 137

4.3.1 Sammendrag... 137

4.3.2 Komiteens merknader... 139

5. Statsbudsjettet 2020 – skatte- og avgiftspolitikken... 139

5.1 Endringer i skatte- og avgiftsopplegget ... 139

5.1.1 Redusert arbeidsgjevaravgift og kompensasjonsordning for arbeidsgjevarar i tiltakssona og på Svalbard – oppmodingsvedtak nr. 422 og 423 (2020)... 139

5.1.2 Avgift på elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i datasenter ... 139

5.2 Avvikling av 350-kronersgrensen med tilhørende overgangsordning... 140

5.3 Oppfølging av Havbruksskatteutvalget – anmodningsvedtak nr. 826 (2017–2018) ... 140

5.4 Andre merknader og forslag til avgiftsvedtak fremsatt under komiteens behandling ... 141

5.4.1 CO₂-avgift på mineralske produkter ... 141

6. Oversikt over partienes forslag til endringer ... 143

7. Forslag fra mindretall... 171

8. Komiteens tilråding ... 348

(5)

Innst. 360 S

(2019–2020) Innstilling til Stortinget

fra finanskomiteen

Meld. St. 2 (2019-2020), Prop. 107 LS (2019-2020) - S-delen, Prop. 117 S (2019-2020), Prop.

127 S (2019-2020) og Redegjørelse av finansministeren i Stortinget 12. mai 2020

Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjo- nalbudsjett 2020, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2020, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2020, om økonomiske tiltak i møte med virusut- bruddet og om Redegjørelse av finansministeren om revidert nasjonalbudsjett

Til Stortinget

1. Innledning

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , F r e d r i c H o l e n B j ø r d a l , S v e i n R o a l d H a n s e n , I n g r i d H e g g ø , E i g i l K n u t s e n o g H a d i a Ta j i k , f r a H ø y r e , E l i n R o d u m A g d e - s t e i n , l e d e r e n M u d a s s a r K a p u r , A n n e K r i s t i n e L i n n e s t a d , Ve t l e Wa n g S o l e i m o g A l e k s a n d e r S t o k k e b ø , f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , S i v e r t B j ø r n s t a d , H a n s A n d r e a s L i m i o g S y l v i L i s t h a u g , f r a S e n t e r p a r t i e t , S i g b j ø r n G j e l s v i k o g Tr y g v e S l a g s v o l d Ve d u m , f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , K a r i E l i s a b e t h K a s k i , f r a Ve n s t r e , O l a E l v e s t u e n , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , To r e S t o r e h a u g , f r a M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e , U n e B a s t h o l m , o g f r a R ø d t , B j ø r n a r M o x n e s , viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

K o m i t e e n viser til at finansminister Jan Tore San- ner holdt redegjørelse i Stortinget om revidert nasjonalbudsjett 12. mai 2020. Redegjørelsen følger som ved- legg.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2019–2020) og i Prop. 117 S (2019–2020), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 107 LS (2019–2020). K o - m i t e e n viser til Innst. 361 L (2019–2020) når det gjelder behandlingen av disse.

K o m i t e e n gjør oppmerksom på at komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag der ikke annet er spesifisert.

1.1 Avtale mellom regjeringspartiene Høyre, Vens- tre og Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet om revidert nasjonalbudsjett 2020 og økono- miske tiltak i møte med virusutbruddet

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , er enige om å ikke danne andre flertall som har budsjettmessige konsekvenser eller be- rører saker som er avtalt eller omfattet av enigheten om revidert nasjonalbudsjett 2020, Prop. 127 S (2019–2020) fase 3-tiltak og lovproposisjoner knyttet til disse. Partie- ne kan gjøre endringer i komiteene innenfor rammen der alle fire partier er enige. Eventuelle uenigheter i komiteene bringes frem for de parlamentariske lederne.

F l e r t a l l e t viser til budsjettforliket inngått mellom partene 11. juni 2020. F l e r t a l l e t viser til at forliket medfører følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020 og grønn tiltakspakke:

(6)

Påløpt endring

Bokført endring

Skatte- og avgiftslettelser 465 000 000 386 000 000

Økte utgifter 664 143 000 4 693 225 000

Økte inntekter 465 000 116 000

Omprioriteringer/reduserte utgifter -25 500 000 -753 100 000

SUM TOTALT (SVEKKET BUDSJETTBALANSE) 1 103 178 000 4 326 009 000

Skatte- og avgiftslettelser

Dep Kap. Post Beskrivelse

Bokført endring FIN 5556 70 Redusert avgift på alkoholfrie drikkevarer 440 000 000 365 000 000

FIN 5536 71 Endret bruksfradragstabell eldre biler 25 000 000 21 000 000

Sum 465 000 000 386 000 000

Økte utgifter

KD 231 21 Stine Sofie Barnehagepakke 0 5 000 000

KD 240 60 Nye studieplasser i fagskolesektoren 55 125 000 18 375 000

2410 50 Stipend knyttet til studieplasser 17 053 000 5 684 000

2410 72 Rentestøtte studieplasser 465 000 116 000

KD 253 70 Øyrekka folkehøgskole 0 750 000

KUD 325 79 Ishavsmuseet, Brandal/Hareid 0 2 000 000

JD 440 1 Gjengkrim Oslo 0 25 000 000

JD 440 45 Felles norsk-svensk grensestasjon på Magnormoen 5 000 000

JD 440 45 Politiets nasjonale beredskapssenter. 0 32 000 000

JD 451 1 Sivilforsvaret: Styrket beredskap til å håndtere kriser: økte midler til øving, grunnkurs, personell, utstyr og vedlike-

hold 0 30 000 000

HOD 600 mill. kr til sykehusene for å ta igjen køene som har opp- stått som følge av covid-19

732 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF 0 324 108 000

732 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, 0 113 142 000

732 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF 0 86 154 000

732 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF 0 76 596 000

HOD 732 72 Psykisk helsetilbud for synshemmede på Gaustad. 2 500 000 2 500 000 HOD Tiltakspakke for sårbare eldre, Totalt 400 mill. kr.

761 21 Teknologi mot ensomhet 0 25 000 000

761 21 Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet 0 150 000 000

761 21 Besøksverter 0 100 000 000

761 68 Aktivitetstilbud til langtidsboende ved sykehjem og bebo-

ere i omsorgsboliger med heldøgns bemanning 0 125 000 000

HOD 761 73 Barnepalliasjonsenter i Kristiansand 30 000 000 30 000 000

HOD 761 21 Verdighetssenteret - nasjonalt tverrfaglig kompetansesen- ter i Bergen: lavterskel etterutdanning helsepersonell og prosjekt innen pleie og verdighet eldreomsorg

10 000 000 10 000 000

NFD 900 78 (NY) Akvariet i Bergen 0 5 000 000

NFD 905 1 Bygging av forskningsfartøy 50 000 000 10 000 000

(7)

NFD 909 73 Fjerne tak i nettolønnsordningen (Fjerne taket på NOR skip i petroleumsvirksomhet, NIS konstruksjonsskip og

skip i NIS, effekt 4. termin) 0 75 000 000

NFD 919 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, oppdretts-

konsesjoner 0 1 250 000 000

NFD 2421 54 Toppfinansieringsordning for nye miljøvennlige skip gjen-

nom Innovasjon Norge 0 150 000 000

NFD 2421 73 (NY) Tilskuddsordning for pakkereisearrangører

0 500 000 000

SD 1311 72 (NY) Torp lufthavn. Kompensasjon som følge av covid-19-

utbruddet. 0 74 200 000

SD 1320 22 Drift og vedlikehold riksveier 0 430 000 000

SD 1320 30 Riksveiinsteringer, ettårig 0 123 000 000

SD 1320 30 Riksveiinvesteringer, flerårig 499 000 000 124 000 000

SD 1320 73 Nedskriving av bompengegjeld 0 596 000 000

SD 1352 72 InterCity: Kleverud–Sørli–Åkersvika i Stange kommune

55 000 000

SD 1352 72 Grunnerverv E16/Ringeriksbanen 0 50 000 000

KLD 1429 74 Anna Rogde 0 1 000 000

KLD 1429 74 MS Gamle Helgeland 0 600 000

FIN 1634 70 Fjerne egenandel i kompensasjonsordningen for nærings- livet fra og med søknadsperiode for mai måned.

0 30 000 000

FD 1700 43 Restaurering av Norges eldste militære fly 0 3 000 000

FD 1720 1 Forsert innkjøp av materiell og tjenester fra små og mel-

lomstore norske bedrifter 0 50 000 000

Sum 664 143 000 4 693 225 000

Inndekning og omprioritering

KD 226 21 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen – Spesielle driftsutgifter – Kutt i Utdanningsdirektoratets andel av bevilgnin-

gen på posten 0 -10 000 000

KD 226 21 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen 0 -2 500 000

JD 451 1 Mindrebehov arbeid med samordning av nødmeldesen-

tralene (SAMLOK) 0 -10 000 000

KMD 571 60 Innbyggertilskudd til kommunene 0 -2 500 000

KMD 581 76 Tilskudd til utleieboliger -25 500 000 -33 700 000

NFD 919 73 Forskyving av utgifter til CO₂-kompensasjon for fiskeflåten

til 2021 0 -250 000 000

NFD 2421 52 Avsetning lån, pakkereiser 0 -250 000 000

SD 1352 1 Jernbanedirektoratet – reduserte utgifter til reise, Lokfører-

skolen mv. pga. virusutbruddet 0 -10 000 000

SD 1352 21 Lavere behov til utredninger, Jernbanedirektoratet 0 -60 000 000 SD 1360 21 Det vil ikke påløpe utgifter til ubåtvraket U-864 ved Fedje i

2020 0 -13 500 000

KLD 1420 75 Lavere utbetaling av vrakpant enn forventet 0 -110 900 000

Sum -25 500 000 -753 100 000

Skatte- og avgiftslettelser

(8)

F l e r t a l l e t er enige om følgende anmodningsfor- slag, fullmakt, merknader og annen tekst som en del av enigheten om revidert nasjonalbudsjett for 2020 og grønn tiltakspakke.

1.1.1 Redusert avgift på alkoholfrie drikkevarer F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å redusere avgift på alkoholfrie drikkevarer med 365 mill.

kroner bokført og 440 mill. kroner påløpt i 2020. Avgif- tene reduseres dermed tilbake til 2017-nivået (prisjus- tert til 2020).

Økte inntekter

KD 5617 80 Renter som følge av 500 flere fagskoleplasser og lån.

465 000 116 000

Under streken

KD 2410 90 Nye studieplasser i fagskolesektoren (studielån)) 50 050 000 16 683 500

NFD 2421 91 Låneordning for pakkereisearrangørere 0 -500 000 000

SAMFERDSELS- OG BOMPENGEPROSJEKTER

Investeringer i riksveier m.m. ettårig prosjekt (2020) Utbetaling i 2020 Utbedringstiltak (E10 Tjeldsundbrua i Troms og Finnmark, E134

Høydalsmo i Vestfold og Telemark og E39 Gjemnessundbrua i Møre og Romsdal)

71 000 000

Fornying E6 Kroppanbrua, Trøndelag 20 000 000

Nasjonale turistveier 28 000 000

Trafikksikkerhetstiltak 4 000 000

Investeringer i riksveier flerårige prosjekter Utbetaling i 2020 Total kostnad

Rv 9 Kristiansand–Hovden (Agder) 25 000 000 148 000 000

E134 Husøyvegen-Karmsund Havn (Rogaland) 2 000 000 110 000 000

E134 Espelandsvingene (Rogaland) 30 000 000 115 000 000

Gangveg v/ E-136 Sjøholt/Solnørvegen (asfaltering) (Møre og Roms- dal)

2 000 000 2 000 000

Rv 3 Evenstad–Imsora (Innlandet) 20 000 000 270 000 000

Rv 36 - gang- og sykkelvei Mannebru–Gvarv (Vestfold og Telemark) 20 000 000 116 000 000

E18 Larvik Havn 10 000 000 80 000 000

E6 Ballangen Sentrum 15 000 000 88 000 000

Bomprosjekter som nedskrives/avvikles som følge av avtalen Resterende gjeld Planlagt avviklet

Rv 80 Rørvika–Strømsnes (Fause-Bodø, Nordland) 156 084 114 2026

Fv 64 Atlanterhavstunnelen (Møre og Romsdal) 201 750 527 2025

Fv 107 Jondalstunnelen (Vestland) 40 000 000 2027

Fv 48 Årsnes Ferjekai og Løfallstrand–Årnes (Vestland) 9 999 970 2020

Fv 33 Skreifjella-Totenvika (Innlandet) 188 000 000 2031

Resterende gjeld er basert på saldo per 31.12.2019 Skatte- og avgiftslettelser

(9)

F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 13. desember 2019 om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70) gjø- res følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2020 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende alkoholfrie varer med følgende beløp per liter:

a) Drikkevarer:

1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 3,51, 2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt

kunstig søtstoff: kr 1,76.

b) Sirup:

1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende:

kr 21,35,

2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 10,67.»

1.1.2 Kompensasjonsmodell

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å av- skaffe egenandeler for de aktørene som omfattes av kompensasjonsordningen med en provenyeffekt på 30 mill. kroner. F l e r t a l l e t legger til grunn at endringen vil gjelde fra og med mai.

1.1.3 Reiselivsnæringen

F l e r t a l l e t viser til at reiselivsnæringen er en av næringene som har opplevd størst omsetningsfall i forbindelse med covid-19, ref. omtale i Prop. 127 S (2019–

2020). Aktiviteten i overnattings- og serveringsvirksom- het gikk ned med nesten 40 pst. fra februar til mars, og det er stor usikkerhet knyttet til utvikling i omsetning gjennom sommeren.

F l e r t a l l e t understreker at reiselivsnæringen er en svært viktig næring som bidrar til både utvikling og arbeidsplasser i hele landet.

F l e r t a l l e t viser til at 1 255 overnattingssteder i den generelle kompensasjonsordningen så langt har fått tildelt 256 mill. kroner for å dekke uunngåelige faste kostnader. Det legges til grunn at den generelle kompensasjonsordningen vil være et godt bidrag også gjennom juni, juli og august, sammen med en forventning om økt aktivitet. Aktiviteten, og dermed omsetning, vil imidlertid være forskjellig, avhengig av type virksomhet.

F l e r t a l l e t vil følge utviklingen i reiselivsnærin- gen nøye og fortløpende vurdere om det er behov for egne ordninger for næringen eller deler av denne.

F l e r t a l l e t ber regjeringen ha løpende dialog med bransjen.

F l e r t a l l e t mener derfor det er behov for å få en oppdatert status for reiselivsnæringen etter sommerse- songen og ber regjeringen legge fram en plan og konkrete tiltak for reiselivsnæringen, inkludert sesongbaserte hoteller, dersom det viser seg at det er behov for dette, senest i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021.

F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av situasjonen for reiselivsnæringen, forslag til tiltak tilpasset situasjonen og forvaltningen av ev.

nye ordninger senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Tiltak må ligge innenfor EØS-avtalens regler.

Det legges til grunn at tiltakene sees i sammenheng med allerede foreslått omstillingstiltak for reiselivsnæringen på 250 mill. kroner.»

1.1.4 Låneordning GIEK

F l e r t a l l e t viser til at målet med tiltak rettet mot bedrifter og næringsliv er at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke skal bukke under som følge av virusbekjempelsen. De fleste tiltakene har tatt sikte på å redusere kostnader og bedre likviditeten i perioden med inntektsbortfall. F l e r t a l l e t viser til at det er etablert nye garanti- og låneordninger for næringslivet med en samlet ramme på om lag 130 mrd. kroner som har til hensikt å bedre bedriftenes tilgang på likviditet. F l e r t a l l e t viser til at det allikevel kan være slik at bedrifter som er større enn målgruppen for lånegarantiordningen (lån opp til 150 mill. kroner) og i utgangspunktet har en sunn drift, kan få likviditetsutfordringer. F l e r t a l l e t viser til at Statens obligasjonsfond ikke nødvendigvis er et aktuelt alternativ for alle. F l e r t a l l e t understreker at det er et velfungerende marked på området, men at det allikevel bør gjøres en vurdering av tilbudet til store bedrifter som har behov for refinansiering.

«Stortinget ber regjeringen, frem mot 2021-budsjettet, vurdere om det er behov for supplerende ordninger for solide, store bedrifter som i utgangspunktet har en sunn drift, men mangler nødvendig likviditet, som følge av virusutbruddet. Alle ordninger av denne typen må være i tråd med EØS-regelverket og godkjennes av ESA.»

1.1.5 Skipsgarantiordningen

F l e r t a l l e t viser til at skipsgarantiordningen er en ordning som i utgangspunktet ikke omfattes av det in- ternasjonale regelverket for eksportfinansiering, men gjelder bygging av fartøy som helt eller delvis bygges ved

(10)

verft i Norge og skal brukes i Norge. F l e r t a l l e t viser til at det er en forutsetning i ordningen at man må ha med private banker på like vilkår for at ordningen skal vurderes som nå iht. regler om statsstøtte og at en eventuell endring i løpetid må vurderes blant annet i forhold til dette. F l e r t a l l e t viser til at da denne ordningen ble etablert i statsbudsjettet for 2018, ble det understreket at skipsgarantiordningen var midlertidig, for 2018–

2020, og at den skulle evalueres før den eventuelt ble vi- dereført, samt at man ville komme tilbake til Stortinget med en vurdering.

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2021 med en vurdering av om skipsgarantiordningen bør forlenges ut over den treårige prøveperioden 2018–2020, herunder vurdere økt løpe- tid.»

1.1.6 Låneordning for nærskipsfarten

F l e r t a l l e t viser til at f l e r t a l l e t foreslår å doble den nye låneordningen for nærskipsfart og fiskefartøy fra 300 mill. kroner til 600 mill. kroner. F l e r t a l l e t viser til at minimum 6 nye skip kan komme inn under ordningen som følge av denne økningen. F l e r t a l l e t viser også til at det settes av 50 pst. til tapsavsetning under ordningen, nærmere omtalt under kap. 2421 Inno- vasjon Norge, post 54 Tapsavsetning – låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy. F l e r t a l l e t viser til forslag til romertallsvedtak VIII i Prop. 127 S (2019–2020) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepar- tementet i 2020 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 3 600 mill. kroner, herav 600 mill. kroner til skip i nærskipsfart og fiskefartøy.»

F l e r t a l l e t viser til at f l e r t a l l e t foreslår å bygge et nytt forskningsfartøy for Norges geologiske undersø- kelse til bruk innen marin forskning og marinegeo- logisk kartlegging av kyst og fjordområder. F l e r t a l l e t viser til at samlet kostnadsramme for prosjektet settes til 60 mill. kroner.

«VIII Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepar- tementet i 2020 kan gi Norges geologiske undersøkelse fullmakt til å inngå forpliktelser for inntil 60 mill. kroner til anskaffelse av nytt forskningsfartøy ut over be-

vilgning under kap. 905 Norges geologiske undersøkel- se, post 1 Driftsutgifter.»

1.1.7 Vurdere endringer i rederiskatteordningen F l e r t a l l e t viser til at inngjerdingen i rederiskatteordningen innebærer at skipene i rederiskatteordningen kun kan brukes til virksomhet som kan rederibeskattes, dvs. er fritatt for løpende beskatning. Skipene i rederiskatteordningen kan ikke brukes til annen type virksomhet, som skal skattlegges ordinært, selv om denne virksomheten utgjør en liten del av den totale virksomheten.

F l e r t a l l e t viser til at utviklingen har gått i retning av mer avanserte skip, som kan brukes til en rekke ulike aktiviteter, både aktiviteter som kan rederibeskattes og aktiviteter som må skattlegges ordinært. Skip i ordningen kan i praksis ikke brukes til oppdrag som helt eller delvis skal skattlegges ordinært.

F l e r t a l l e t mener at det bør utredes og vurderes endringer av inngjerdingen i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning, kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært. En endring vil innebære at ordningen på dette punktet blir mer lik det som gjelder i andre euro- peiske rederiskatteordninger. Endringen kan medføre at selskapene får større fleksibilitet med hensyn til bru- ken av skipene.

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støt- teberettiget, og som skal beskattes ordinært. Status for saken skal omtales i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

1.1.8 Refusjonsordning for grunnavgift på mineralolje for nærskipsfarten

F l e r t a l l e t viser til at Skattedirektoratet har sendt på høring forslag om å utvide fritaket for grunnavgift til å omfatte alle fartøy i næring. F l e r t a l l e t legger til grunn at regjeringen fremmer forslag om å utvide fritaket i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021 slik at endringene kan gjelde fra 1. januar 2021.

1.1.9 Momskompensasjon på forskuttering av fiskerihavner

F l e r t a l l e t viser til at noen av kommunene som det er inngått avtaler med innenfor forskutteringsordningen for fiskerihavner og farledstiltak, innhentet for- håndsuttalelse fra Skatteetaten og at denne tilsa at det ikke ville bli gitt merverdiavgiftskompensasjon for de

(11)

aktuelle forskutteringsprosjektene. Dette ville ført til utfordringer for kommunene å komme i gang med prosjektene som planlagt. F l e r t a l l e t viser videre til at Kystverket på bakgrunn av dette ble bedt av Samferd- selsdepartementet om å innhente en uttalelse fra Direk- toratet for forvaltning og økonomistyring om denne problemstillingen. I denne uttalelsen, fra 19. mai 2020, kommer det fram at framtidige utbetalinger fra Kystver- ket på forskutteringsordningen for fiskerihavner og farledstiltak kan håndteres innenfor rammen av nettofø- ringsordningen for merverdiavgift i staten, noe som vil medføre at momsproblematikken til forskutteringsprosjektene dermed er løst og at disse kan gjennomføres i tråd med Stortingets intensjon for ordningen.

1.1.10 Nettolønn

F l e r t a l l e t viser til at tilskuddet i nettolønnsord- ningen for sjøfolk i modellene i petroleumsskip i NOR og konstruksjonsskip i NIS i 2020 er begrenset av et tak på 216 000 kroner. Tilskuddet per arbeidstaker under modellen for skip i NIS er begrenset til 26 pst. av til- skuddsgrunnlaget. Ingen øvrige modeller har makstak.

F l e r t a l l e t foreslår å oppheve makstakene i netto- lønnsordningen i fjerde termin 2020. Dette innebærer at utgiftene over ordningen øker med anslagsvis 75 mill.

kroner i 2020. Det gjøres ikke endringer i øvrige termi- ner i 2020.

1.1.11 Torp lufthavn

F l e r t a l l e t viser til at Torp lufthavn har bortfall av inntekter som følge av covid-19-utbruddet. Flyplassen har selv gjort det klart at regjeringens generelle ordning for kompensering av inntektsbortfall i liten grad er inn- rettet mot flyplassdrift. Den vil ifølge Torp ikke kunne dekke mer enn en liten del av det store driftsunderskud- det flyplassen hadde for mars, april og mai. F l e r t a l l e t foreslår derfor at Torp kompenseres i perioden mars- september. Kompensasjonsbeløpet må fastsettes etter søknad fra selskapet.

F l e r t a l l e t viser videre til at Torp lufthavn er en kommersiell aktør, der inntektsgrunnlaget de neste må- nedene hovedsakelig avhenger av utviklingen i norsk luftfart. F l e r t a l l e t legger derfor til grunn for bevilg- ningsforslaget at kompensasjonen blir motregnet mot faktisk behov slik at ikke Torp blir overkompensert.

F l e r t a l l e t legger videre til grunn at støtten kan forankres som ad hoc støtte etter EØS-avtalen artikkel 61(2)(b), men at dette krever notifikasjon til ESA og godkjennelse. F l e r t a l l e t ber regjeringen snarest avklare disse forhold slik at kompensasjon kan utbetales uten unødig opphold.

F l e r t a l l e t peker på at dersom utfordringen for Torp lufthavn vedvarer, og kompensasjonsordning for andre lufthavner videreføres utover september, ber

f l e r t a l l e t om at regjeringen kommer tilbake med en ny vurdering om å forlenge ordningen for Torp lufthavn.

1.1.12 Antall liggeplasser i campingbiler

F l e r t a l l e t viser til at campingbiler ilegges lav en- gangsavgift (22 pst. av satsene for personbiler). Bilene må imidlertid oppfylle bestemte krav for å få lav avgift, blant annet krav om at antallet registrerte sitteplasser ikke overstiger antall liggeplasser. F l e r t a l l e t finner denne avgrensning uhensiktsmessig og mener det bør gjøres endringer i regelverket for campingbiler som åp- ner for at antall sitteplasser kan overstige antall liggeplasser.

«Stortinget ber regjeringen legge frem endringer i regelverk for campingbiler som åpner for at antall sitteplasser kan overstige antall liggeplasser. De øvrige kriteriene justeres ved behov. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endringer snarest mulig og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

1.1.13 Provenynøytral omlegging av engangsavgiften for campingbiler

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2020 varslet at for varebiler og campingbiler vil overgangen til WLTP-baserte CO₂-verdier skje i budsjettet for 2021. For personbiler gikk man i 2020 over til å benytte WLTP som grunnlag for CO₂-komponenten.

Overgangen ble gjennomført provenynøytralt og i ho- vedsak gjennom bruk av en fast omregningsfaktor til justering av satser og innslagspunkt. Regjeringen har varslet at overgangen for varebiler vil følge samme mal som overgangen for personbiler. Regjeringen har varslet at for campingbiler vil reglene for om og hvordan utslipp skal fastsettes, variere mellom de ulike kjøretøy- gruppene og at det er særlige regler for spesialbygde kjø- retøy. F l e r t a l l e t viser til at departementet vurderer hvordan overgangen til WLTP for campingbiler bør gjennomføres, blant annet om det vil være nødvendig med spesielle tilpasninger for disse og at regjeringen vil komme tilbake til den konkrete gjennomføringen i statsbudsjettet for 2021.

F l e r t a l l e t vil på denne bakgrunn fremme følgen- de forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en prov- enynøytral omlegging av engangsavgiften for campingbiler i forbindelse med overgangen til WLTP som målemetode for utslipp av CO₂ fra 2021.»

(12)

1.1.14 Maksimal eiendomsskatt

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen i framlegget til revidert nasjonalbudsjett 2020 varslet at regjeringen tar sikte på å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig fra 2022, ikke fra 2021 som varslet i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020. F l e r t a l l e t viser til avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om revidert nasjonalbudsjett 2020 og fase 3-tiltak hvor det framgår at den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig reduseres til 4 promille fra 2021.

1.1.15 Merverdiavgift på omtvistede beløp

F l e r t a l l e t viser til at dagens regelverk er utformet slik at merverdiavgiften tidfestes i den terminen faktura utstedes. Det er uten betydning for tidfestingen om fak- turaen faktisk blir betalt. For bygge- og anleggsarbeid skal faktura utstedes i samsvar med arbeidets fremdrift.

Nåværende regelverk innebærer dermed at entreprenø- rene kan bli nødt til å innberette og betale merverdiavgift på krav som oppdragsgiveren bestrider og nekter å betale. F l e r t a l l e t mener at dette utsetter entreprenø- rene for en betydelig og unødvendig likviditetsbelast- ning og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket for entrepri- ser slik at det i perioden frem til arbeidet er fullført, bare inntrer plikt til å utstede salgsdokument dersom det mottas delbetalinger for utført arbeid eller materialer som er tilført kontraktsgjenstanden. Det bør gis rom for at partene kan innrette seg slik at entreprenøren ikke trenger å innberette og betale merverdiavgift av omtvistede krav underveis, det vil si frem til fullføring av prosjektet. Stortinget ber regjeringen fremme forslag i tråd med dette i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021.»

1.1.16 Sårbare eldre

F l e r t a l l e t viser til at eldre har blitt svært hardt rammet under koronapandemien. For mange eldre har de siste månedene vært en ensom tid der de ikke har kunnet ha besøk av venner og familie, og hjemmetje- nestene har også redusert sine tjenester grunnet smitte- vernhensyn. På bakgrunn av dette settes det nå av 400 mill. kroner til en tiltakspakke for sårbare eldre.

F l e r t a l l e t vil understreke at dette skal være søkbare ordninger der frivillige organisasjoner skal prioriteres.

Også kommuner og private tjenestetilbydere, som vil legge til rette for ekstra aktivitetstiltak, skal kunne søke på ordningene. Dersom det er utfordringer med kapasi- teten i Helsedirektoratet for å få tildelt midlene, ber f l e r t a l l e t om at regjeringen vurderer å få bistand fra Stiftelsen Dam eller andre som kan bistå.

1.1.17 Ideelle og private aktører

F l e r t a l l e t har merket seg at private og ideelle ak- tører i omsorgssektoren forskjellsbehandles i noen av landets kommuner, for eksempel Oslo, når det gjelder kompensasjon for merutgifter knyttet til virusutbruddet. F l e r t a l l e t vil understreke at kommunene har fått midler fra staten for å dekke merutgiftene. Det er ikke ri- melig at kommuner får full kompensasjon dersom de ikke likebehandler alle aktører.

1.1.18 Sykehus

F l e r t a l l e t viser til at regjeringspartiene og Frem- skrittspartiet er enig om å styrke sykehusenes økonomi med 600 mill. kroner fordelt på de ulike helseforetakene. Bevilgningen skal øremerkes til å redusere helsekøe- ne som har oppstått som følge av covid-19. F l e r t a l l e t vil spesielt vise til at det er bekymringsfullt at mange ikke har oppsøkt lege og kunnet starte utredning og av- dekket alvorlig sykdom. F l e r t a l l e t vil spesielt legge til rette for å prioritere økt kapasitet i kreftbehandling, røntgen og MR, og fremskynde behandlinger for pasien- ter som kan utvikle kroniske lidelser. F l e r t a l l e t legger til grunn at kapasitet i den private helsetjenesten skal benyttes fullt ut.

«Stortinget ber regjeringen påse at de regionale helseforetakene tar i bruk samlet kapasitet i helseregionen, også hos de private tilbyderne, for å ta igjen helsekøer og etterslep som har oppstått i forbindelse med koronapandemien.»

1.1.19 Barnehospice

F l e r t a l l e t vil bidra til etableringen av Norges før- ste barnehospice i Kristiansand. Barnehospicet skal bidra til større valgfrihet, mangfold, frivillighet og være pådriver for større åpenhet rundt døden.

F l e r t a l l e t er opptatte av at familier med alvorlig syke barn med forventet kortere levetid, skal få den hjel- pen de trenger for å klare hverdagen. Hver familie er unik med sine behov og ønsker. F l e r t a l l e t mener et barnehospice som skal etableres, bør være i tråd med omtalen i Meld. St. 24 (2019–2020), det vil si at barnehospice skal ha funksjoner som avlastningsordninger og pårørendestøtte for barn og unge som trenger lindrende omsorg og deres familier, i tillegg til det tilbudet som finnes i dag.

Videre vil f l e r t a l l e t påpeke at et barnehospice vil kunne gi disse familiene et tilbud som ikke hittil har vært tilgjengelig i Norge. Familier har fått innvilget opphold på barnehospice i Tyskland, betalt av staten. F l e r - t a l l e t mener at det er viktig å bygge opp bedre kunn- skap om barnepalliasjon og høste erfaring fra et barnehospice i eget land.

(13)

Barnehospicet skal være et avlastende «hjem utenfor hjemmet», for å gi økt livskvalitet for hele familien i en krisesituasjon som kan vare over lang tid. De fleste vil komme på planlagte opphold, ca. to uker av gangen, og flere vil komme tilbake årlig. Noen vil i tillegg velge å komme tilbake i livets siste dager, og blir frem til barnet dør og i tiden etterpå.

F l e r t a l l e t viser til at et barnehospice vil være et supplement til eksisterende offentlig tilbud innen spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Videre vil f l e r t a l l e t vise til nødvendigheten av å inkludere og utvikle frivilligheten som en viktig med- spiller på barnehospicet, hvor dagene i tillegg til faglig påfyll, også skal fylles med aktiviteter for både søsken, foreldre og det syke barnet.

F l e r t a l l e t viser til at barnehospicet også vil jobbe tett med FoU-miljøer, utdanningsinstitusjoner samt kunnskapsbygging for helsepersonell. Å bidra til økt kompetanseoverføring mellom helsepersonell og pårø- rende og gi pårørendeomsorg som for eksempel vente- sorg-weekender, søsken-samlinger og sorgarbeid knyttet til helsepersonell er viktige oppgaver for et barnehospice.

F l e r t a l l e t ser behovet for at sårbare familier som er i en konstant livskrise, får muligheten til å knytte kon- takt med andre familier i samme situasjon samt at søs- ken blir sett og ivaretatt. Dette gir støtte i hverdagen til familiene og gjør sorgarbeidet i etterkant av døden lett- ere. Og ikke minst vil dette tilbudet bidra til å trygge foreldrene til å stå i disse situasjonene i hjemmet som for noen kan vare over år og bidra til å styrke foreldrene også for hjemmedød om de ønsker dette.

F l e r t a l l e t peker også på betydningen av at det etableres barnepalliative team, i tråd med Helsedirekto- ratets nasjonale faglige retningslinje om palliasjon til barn og unge, NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende og omtalen i Meld. St. 24 (2019–

2020) Lindrende behandling og omsorg. For å sikre like- verdige helsetjenester til barn og unge over hele landet som har behov for lindrende behandling og omsorg, må arbeidet med å etablere palliative team prioriteres, slik at det raskt kan etableres et tilbud i regi av de regionale helseforetakene. De palliative teamene vil bidra til å styrke den barnepalliative kompetansen i helseforetak og kommuner.

1.1.20 Felles norsk-svensk politistasjon på Magnormoen

F l e r t a l l e t viser til at det i forbindelse med nærpo- litireformen er lagt opp til opprettelse av en egen politistasjon for grensekriminalitet på Magnormoen i Inn- landet. F l e r t a l l e t ønsker nå å ta et første steg for å re- alisere denne enheten på grensen mellom Norge og Sve- rige. Denne enheten er ment opprettet gjennom et sam- arbeid mellom norske og svenske myndigheter der

utgiftene deles likt, og hvor det fordeles et likt antall po- lititjenestemenn på begge sider av grensen. Andre forut- setninger for opprettelsen av en grenseenhet mellom Norge og Sverige er at kommunene på begge sider av grensen omregulerer tomter til formålet og at det nye bygget settes opp av en privat entreprenør.

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med en plan, herunder økonomiske og administrative konsekvenser, for å opprette en felles politistasjon med svensk politi på Magnormoen. Utgiftene for både svensk og norsk politi må fremkomme. Stortinget ber regjeringen samarbeide med svenske myndigheter om planen for bygget, innretning på politisamarbeidet og fordeling av kostnader.»

1.1.21 Permittering

F l e r t a l l e t viser til at antallet permitterte arbeids- takere er svært høyt og at mange enkeltpersoner og familier nå opplever stor usikkerhet. F l e r t a l l e t slutter seg til regjeringens forslag om å forlenge perioden ar- beidsgiver er fritatt fra lønnsplikt til 31. oktober, selv om maksimal stønadsperiode på 26 uker er utløpt.

F l e r t a l l e t vil sammen ta en ny vurdering senest i statsbudsjett 2021 av spørsmålet om fritaksperioden skal forlenges ut over 31. oktober, og vil i den vurderin- gen legge stor vekt på situasjonen på arbeidsmarkedet etter sommeren. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen sammen med partene skal ha tett dialog, og legger til grunn at regjeringen ved behov raskt vil komme til Stor- tinget. F l e r t a l l e t viser til at dersom fritaket skal forlenges, bør dette kombineres med en ny arbeidsgiverpe- riode med lønnsplikt for å stimulere bedrifter til å ta en ny vurdering av behovet for permitterte, slik det også ble gjort under oljeprisfallet i 2016.

1.1.22 Forsvar

F l e r t a l l e t har merket seg at det er mange små og mellomstore bedrifter i hele landet som leverer egne produkter/tjenester direkte til Forsvarssektoren. Flere av disse er leverandører av materiell som er svært viktig for brukerne i Forsvaret og for forsvarsevnen. For denne type bedrifter er hjemmemarkedet nå i en periode helt avgjørende for å overleve. F l e r t a l l e t mener det er viktig å bidra til å sikre overlevelse for de mindre teknolo- gibedriftene. F l e r t a l l e t foreslår derfor å framskynde planlagte kjøp av produkter og tjenester fra slike bedrifter og foreslår derfor en tilleggsbevilgning på 50 mill.

kroner på kap. 1720 post 1. F l e r t a l l e t legger til grunn at Forsvarsdepartementet omprioriterer eventuelle ledige midler til dette formålet dersom det er mulig.

(14)

1.1.23 Forsvar

F l e r t a l l e t har merket seg at regjeringen foreslår å øke støtten til forsvarsrelatert forsknings- og utviklings- arbeid hos norsk industri og næringsliv. F l e r t a l l e t viser i denne forbindelse til at en enstemmig utenriks- og forsvarskomité i Innst. 185 S (2015–2016), jf. Meld. St. 9 (2015–2016) Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi, ga ut- trykk for følgende:

«Komiteen er enig i at forskning og utvikling i For- svarssektoren bør innrettes mot spesifikke teknologier og produkter det norske forsvaret trenger og som samtidig kan ha en bredere anvendelse innenfor NATO.

Komiteen legger til grunn at dette innebærer en satsing på forskning og utvikling innenfor de åtte teknologiom- rådene.»

F l e r t a l l e t er enig i at FoU-støtten øker, men vil påpeke at det er et betydelig etterslep som følge av at FoU-investeringene i Forsvaret ikke har blitt trappet opp som forutsatt og forutsetter derfor at regjeringen kommer tilbake med forslag om ytterligere økninger i forslaget til statsbudsjett for 2021.

1.1.24 Ferger

F l e r t a l l e t viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i forbindelse med komi- tébehandlingen av kommuneproposisjonen for 2020 der det ble fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at den foreslåtte ekstrabevilgningen på 150 mill. kroner til ferjefylkene i RNB fordeles slik at 50 mill. kroner fordeles etter ferje- kriteriene i kostnadsnøkkelen og 100 mill. kroner ut fra ferjesamband som har tatt i bruk el-ferjer per 2020.»

1.1.25 Studieplasser

F l e r t a l l e t viser til Stortingets anmodningsvedtak i kompetansereformen hvor det bes om at det opprettes inntil 1 000 nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020, i tillegg til de 1 000 regjeringen varslet tidligere i vår. På grunn av søkertall, kapasitet og tidsaspektet er det utfordrende å nå hele denne målsettingen allerede i høst, og f l e r t a l l e t legger derfor inn 500 ekstra studieplasser til høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020. F l e r t a l l e t forutsetter at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om nye studieplasser i statsbudsjettet for 2021, gitt at det er søknader fra fagskoler som oppfyller intensjonen i Stortingets anmodningsvedtak. Studieplassene skal prioriteres til fag- skoletilbud som det er behov for i arbeidslivet, og f l e r t a l l e t legger til grunn at økning i fagskoleplasser vurderes i samsvar med antall søkere og kapasitet i fagskolesektoren.

1.1.26 Kultur

F l e r t a l l e t viser til at en rekke kulturarrangementer har blitt berørt etter råd eller pålegg fra helsemyn-

dighetene i forbindelse med virusutbruddet, og at Stor- tinget har vedtatt en kompensasjonsordning for bortfall av inntekter for kulturarrangementer. F l e r t a l l e t viser til at underleverandørene i kulturnæringen i dag ikke er inkludert i ordningene. De som jobber med teknikk til kulturarrangementer har ofte spesialisert kompetanse som er opparbeidet gjennom erfaring over flere år. Det er viktig at verdifull kompetanse ikke går tapt for kulturbransjen. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen ved inkludering av underleverandører i ordningen må vurdere vilkår og betingelser for disse nærmere, samt avgrensning mot andre støtteordninger som følge av virusutbruddet.

«Stortinget ber regjeringen inkludere underleve- randører innenfor teknikk i kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer, slik at disse skal kunne søke kompensasjon for tapte inntekter ved avlysning eller stenging av arrangementer i kultursektoren. Regje- ringen fastsetter nærmere vilkår og betingelser ved inkludering i ordningen.»

1.1.27 Idrett

F l e r t a l l e t viser til at en rekke kultur-, frivillighets- og idrettsarrangementer har blitt berørt etter råd eller pålegg fra helsemyndighetene i forbindelse med virusutbruddet. F l e r t a l l e t viser til at Stortinget har vedtatt kompensasjonsordning for bortfall av inntekter for idretten og frivillige. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen har foreslått å utvide og forlenge disse ordningene, jf.

Prop. 127 S (2019–2020). F l e r t a l l e t viser til at det fortsatt er smitteverntiltak som begrenser inntektsgrunnlaget for idrett og frivillighet.

«Stortinget ber regjeringen følge med på situasjonen for toppfotballen og breddeidrett og fortløpende vurdere om det er behov for justeringer av eksisterende ordninger.»

1.1.28 Pakkereiser

F l e r t a l l e t viser til regjeringens forslag om å etablere en låneordning for pakkereiseselskaper med en samlet ramme på 2 mrd. kroner. F l e r t a l l e t vil foreslå å etablere en støtteordning i tillegg til låneordningen for pakkereisearrangører, for ytterligere å bidra til å hindre konkurser blant pakkereisearrangører og øke sannsynligheten for at forbrukerne får tilbake sine inn- betalinger til pakkereisearrangørene. F l e r t a l l e t mener ordningene i sum bør etableres innenfor samme ramme på 2 mrd. kroner, der tilskuddsordningen har en samlet ramme på 500 mill. kroner. Begge ordningene

(15)

legges til Innovasjon Norge. Summen av støtte og lån kan utgjøre inntil 80 pst. av totale refusjoner. Støtten kan for den enkelte virksomhet være maksimalt 800 000 euro. Det tas forbehold om godkjennelse av støtteordningen i ESA.

F l e r t a l l e t viser til at koronakrisen har hatt store konsekvenser både for pakkereiseselskap og deres kunder, og at mange pakkereiser er avlyst/avbestilt som føl- ge av covid-19. F l e r t a l l e t viser til at Stortinget nylig bevilget 100 mill. kroner til Reisegarantifondet, med en overskridelsesfullmakt på ytterligere 200 mill. kroner. I Prop. 67 S (2019–2020) la regjeringen til grunn at midler fra bevilgningen og fullmakten tildeles Reisegarantifon- det i den utstrekning fondet ikke er i stand til å dekke forpliktelsene etter pakkereiseloven.

F l e r t a l l e t vil peke på at reisegarantiordningen administreres av Reisegarantifondet, og det er fondet som dekker tilbakebetalingsforpliktelsen overfor de reisende dersom en pakkereisearrangør går konkurs. Rei- segarantifondet er en selvstendig stiftelse, med et eget styre og kan ikke instrueres om hvordan de skal tolke pakkereiseloven. Tolker Reisegarantifondet pakkereiseloven etter ordlyden, vil eventuelle tilbakebetalingskrav som er oppstått før konkurs, ikke være dekket av fondet.

Mange forbrukere vil likevel kunne få tilbake pengene på andre måter. Mange kunder vil ha mulighet til å søke refusjon fra reiseforsikring, kredittkortselskap eller be- talingsformidler.

F l e r t a l l e t viser til at noen forbrukere kan risikere å falle utenfor alle disse ordningene, men hvor mange eventuelt det vil være er det for tidlig å vurdere.

F l e r t a l l e t ber derfor regjeringen følge situasjonen nøye, og vurdere å sette inn ytterligere tiltak dersom det oppstår en situasjon der mange reisende ikke får dekket sine krav ved pakkereisearrangørenes konkurs.

F l e r t a l l e t fremmer etter dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge situasjonen, herunder vurdere behovet for å forlenge låne- og tilskuddsordningen og vurdere ytterligere tiltak dersom det oppstår en situasjon der mange reisende ikke får dekket sine krav ved pakkereisearrangørens konkurs.»

1.1.29 Bompenger

F l e r t a l l e t viser til enigheten om revidert nasjonalbudsjett for 2020 og Prop. 127 S (2019–2020) fase 3- tiltak hvor det framgår at f l e r t a l l e t foreslår å bevilge 740 mill. kroner til nedskriving av bompengegjeld og dermed avvikle flere bomprosjekter. F l e r t a l l e t legger til grunn at bevilgningen tar høyde for nedbetaling av resterende gjeld, samt juridiske, administrative og øko- nomiske forpliktelser i de ulike prosjektene.

F l e r t a l l e t legger videre til grunn at de aktuelle prosjektene avvikles fra 1. juli 2020, eller så raskt det praktisk og juridisk lar seg gjøre.

Konkret gjelder dette følgende prosjekter:

F l e r t a l l e t legger til grunn at prosjektene som er beskrevet over avvikles fra 1. juli 2020 eller så raskt som det er praktisk og juridisk gjennomførbart.

1.1.30 Gjengkriminalitet

F l e r t a l l e t viser til den uheldige utviklingen som har vært i deler av Oslo de siste årene knyttet til gjengkriminalitet. I deler av byen har dette gått hardt utover trygghetsfølelsen til lovlydige borgere. F l e r t a l l e t er opptatt av å styrke politiets tilstedeværelse i utsatte om- råder. F l e r t a l l e t vil derfor understreke at den økte bevilgningen på 25 mill. kroner som foreslås skal brukes til å bekjempe gjengkriminalitet, skal settes inn i Oslo-Sør, Grønland, Groruddalen og andre utsatte deler av byen, og øremerkes politistillinger som er ute på patrulje.

1.1.31 Havbruk

F l e r t a l l e t viser til at Stortinget i 2015 besluttet å opprette Havbruksfondet som skulle sørge for at kommuner som legger til rette for havbruksvirksomhet skulle sitte igjen med en andel av auksjonsinntektene for salg av nye tillatelser. Sjømatnæringen eksporterte i 2019 verdier for over 100 mrd. kroner, og er en viktig distriktsnæring langs kysten. F l e r t a l l e t viser til at fordelingen fra og med 2016 var 20 pst. til staten og 80 pst.

til kommunal sektor gjennom Havbruksfondet. Forde- lingsnøkkelen i den kommunale andelen har i samme periode vært 87,5 pst. til kommunene og 12,5 pst. til fyl- keskommunene. F l e r t a l l e t viser til at Havbruksfon- det i 2018 ga en utbetaling til kommunesektoren på om lag 3,2 mrd. kroner, og merker seg at dette var langt over hva som var forventet da ordningen ble laget.

Bomprosjekter som nedskrives/avvikles som følge av avtalen Resterende gjeld 31.12.2019

Planlagt avviklet

Rv 80 Rørvika–Strømsnes (Fauske-Bodø, Nordland) 156 084 114 2026

Fv 64 Atlanterhavstunnelen (Møre og Romsdal) 201 750 527 2025

Fv 107 Jondalstunnelen (Vestland) 40 000 000 2027

Fv 48 Årsnes Ferjekai og Løfallstrand–Årnes (Vestland) 9 999 970 2020

Fv 33 Skreifjella-Totenvika (Innlandet) 188 000 000 2031

(16)

F l e r t a l l e t viser til regjeringens forslag om at Hav- bruksfondet fra og med 2022 skal få inntekter fra opp- drettsnæringen gjennom en årlig produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret. Regjeringen har varslet at den vil foreslå en produksjonsavgift på 40 øre/kg for 2021 som skal betales inn etterskuddsvis i 2022.

F l e r t a l l e t viser til regjeringens forslag om at avgiften deretter betales årlig og at beløpet indeksreguleres.

F l e r t a l l e t støtter dette forslaget, og mener dette vil gi kommunene en forutsigbar inntekt for å legge til rette for havbruk.

F l e r t a l l e t viser til regjeringens forslag om at pro- duksjonsavgiften erstatter deler av kommunenes andel av salgsinntektene fra nye tillatelser, som de siden 2017 har fått gjennom Havbruksfondet. F l e r t a l l e t viser samtidig til regjeringens forslag til endring i fordelingen av inntektene fra salg av nye tillatelser, mellom stat og kommunal sektor. F l e r t a l l e t viser til regjeringens forslag om at kommunal sektor skal tilføres 25 pst. av inntektene fra fremtidige salgs- og auksjonsinntekter fra havbrukstillatelser, med samme fordelingsnøkkel som i dag. Videre viser f l e r t a l l e t til at kommunesektoren i årene 2020 og 2021 skal tilføres 1 mrd. kroner gjennom Havbruksfondet.

F l e r t a l l e t mener at regjeringens forslag ikke gir en tilstrekkelig stor andel av inntektene til kommunesektoren. F l e r t a l l e t foreslår derfor at kommunesektoren skal tilføres 2,25 mrd. kroner i 2020 og 1 mrd. kroner i 2021 av inntektene fra den kommende kapasitets- økningen. Utbetalingen for disse to årene vil da utgjøre totalt 3,25 mrd. kroner, og vil være en overgangsperiode mot det langsiktige systemet for fordeling av inntektene.

F l e r t a l l e t mener videre at det ved kapasitetsjus- teringer fra og med 2022 skal fordeles slik at staten tar 60 pst. av inntektene, og kommunesektoren får 40 pst.

F l e r t a l l e t ber derfor regjeringen legge dette til grunn i de kommende utbetalingene.

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunesektoren for kapasitetsjusteringen i 2020 tildeles 2,25 mrd. kroner i 2020 og 1 mrd. kroner i 2021. Videre ber Stortinget regjeringen om at det fra og med 2022 legges opp til en fordeling som utgjør 40 pst. til kommunesektoren og 60 pst. til staten.»

1.1.32 Andre merknader

F l e r t a l l e t er videre enige om følgende merknader. Tallene gjengitt i merknadsform er hentet fra tabel- len ovenfor og reflekterer endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020 og grønn tiltakspakke:

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å endre bruksfradragstabell for eldre biler fra 1. juli 2020 med et provenytap på 21 mill. kroner.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det blir foreslått å opprette 500 studieplasser i fagskolesektoren med en bevilgning på 18,3 mill. kroner.

F l e r t a l l e t viser til at enigheten om å etablere 500 nye studieplasser innenfor fagskolesektoren medfører behov for å en bevilgning på 5,6 mill. kroner til stipend og rentestøtte på 0,1 mill. kroner.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det ble foreslått å bevilge et planleggingstilskudd på 0,750 mill. kroner for Øyrekka folkehøgskole.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å bevilge et engangstilskudd på 2 mill. kroner til Ishavsmu- seet Brandal i Hareid kommune.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å bevilge et ekstraordinært tilskudd på 5 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjettområde til Akvariet i Bergen.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås en engangsbevilgning på 32 mill. kroner til Politiets beredskapssenter på Taraldrud som utbetales i forbindelse med oppstarten i september 2020.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å bevilge Stiftelsen Anna Rogde et engangstilskudd på 1 mill.

kroner til vedlikehold av Skonnerten Anna Rogde.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å bevilge et engangstilskudd på 0,6 mill. kroner til Stiftelsen Gamle Helgeland for å sikre vedlikehold av MS Gamle Helgeland.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å gi et engangstilskudd på 3 mill. kroner til restaureringen av Norges eldste militære fly, «Gloster Gladiator».

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å bevilge et tilskudd på 2,5 mill. kroner for å bedre det psy- kiske helsetilbudet for synshemmede på Gaustad sykehus.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å opprette et palliativt tilbud for barn i Kristiansand tilsvarende en bevilgning på 30 mill. kroner.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til Verdighetssenteret i Bergen for å drive lavterskel etterutdanning og prosjekter innen pleie og verdighet i eldreomsorg.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å bevilge 430 mill. kroner til drift og vedlikehold av riksveier.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å bevilge 123 mill. kroner til ettårige riksveiinvesteringer.

F l e r t a l l e t viser til egen liste over prosjekter som omfattes av den foreslåtte bevilgningen.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å bevilge 124 mill. kroner bokført og 499 mill. kroner påløpt til flerårige riksveiinvesteringer. F l e r t a l l e t viser til

(17)

egen liste over prosjekter som omfattes av den foreslåtte bevilgningen.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å bevilge 55 mill. kroner til jernbanestrekningen Kleverud- Sørli-Åkersvika i Stange kommune for å muliggjøre oppstart i 2021.

F l e r t a l l e t viser til enigheten hvor det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til grunnerverv for E16/Ringe- riksbanen.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å øremerke midler til Stine Sofies Barnehagepakke som omfordeles fra poster på henholdsvis Kunnskapsdepar- tementet og Kommunal- og moderniseringsdeparte- mentets budsjettområder og at dette tas av midler som ikke er fullt ut disponert.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å styrke sivilforsvaret ved å øke bevilgningen med 30 mill.

kroner til øving, grunnkurs, personell, utstyr og vedlikehold.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å bygge et ytterligere forskningsfartøy med en kostnad på 10 mill. kroner.

F l e r t a l l e t viser til enigheten om å etablere 500 nye studieplasser i fagskolesektoren. Dette medfører økte inntekter på 0,1 mill. kroner på renter fra studielån.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å bevilge 500 studieplasser i fagskolesektoren, dette medfø- rer økt behov for studielån med 16,7 mill. kroner under streken.

F l e r t a l l e t vil videre utdype følgende inndek- ningsforslag i forliket:

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgningen til kvalitetsutvikling i grunnopplæ- ringen med 10 mill. kroner, og at dette tas av midler som ikke er fullt ut disponert.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner til samordning av nødmeldesentralene (SAMLOK) under Justis- og be- redskapsdepartementets budsjettområde. F l e r t a l l e t legger til grunn at dette gjøres grunnet et redusert behov.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å redusere tilskuddet til utleieboliger under Kommunal- og moderniseringsdepartementet med 33,7 mill. kroner som en følge av at tilsagnsrammen til denne posten ikke kan forventes å utnyttes fullt i 2020.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å for- skyve utgifter fra CO₂-kompensasjonsordningen for fiskeflåten til 2021 tilsvarende 250 mill. kroner.

F l e r t a l l e t legger til grunn at dette er midler som det ikke er teknisk mulig å få utbetalt allerede i 2020.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgninger til Jernbanedirektoratet knyttet til blant annet reisevirksomhet ved Lokførerskolen og et

redusert utredningsbehov i Jernbanedirektoratet med hhv. 10 mill. kroner og 60 mill. kroner.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgningen til utgifter i forbindelse med ubåtvraket U-864 utenfor Fedje i 2020 med 13,5 mill.

kroner. F l e r t a l l e t legger til grunn at dette gjøres fordi arbeidet ikke kan gjennomføres i 2020.

F l e r t a l l e t viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgningen til utbetaling av vrakpant som en følge av redusert behov i 2020 med 110,9 mill. kroner.

2. Revidert nasjonalbudsjett 2020 og øko- nomiske tiltak i møte med virusut- bruddet

2.1 Sammendrag

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2019–2020) HOVEDLINJERIDENØKONOMISKEPOLITIKKENOGUTSIKTENE FORNORSKØKONOMI

Regjeringen Solberg består av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering i januar. Regjeringens politikk baseres på Gra- navolden-plattformen. I forståelse med Stortinget legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett 2020 etter ordinær tidsplan. Regjeringen vil legge frem en ny proposisjon i slutten av mai om veien videre, herunder om overgangen fra akutte krisetiltak til mer vekstfrem- mende tiltak.

Verden er i en svært spesiell og vanskelig situasjon, som mangler sidestykke i moderne historie. Virusut- bruddet er alvorlig for liv og helse. I Norge har vi innført de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, slik at spesialisthelsetjenesten skal være i stand til å hjel- pe de som blir svært syke, både av koronaviruset og andre sykdommer og skader.

Verdiskapingen i norsk økonomi har falt kraftig som følge av koronapandemien og omfattende smitteverntiltak både her hjemme og i resten av verden. Store deler av norsk næringsliv er eller har vært rammet. Sterk vekst i antall permitterte har brakt den registrerte ledig- heten opp på det høyeste nivået siden andre verdens- krig. I tillegg har sykefraværet økt kraftig. Smitteverntil- takene har begrenset produksjonskapasiteten og truk- ket ned etterspørselen både i Norge og fra utlandet. For- bud og reguleringer for å unngå smitte trekker ned aktiviteten. Det slo særlig hardt ut i perioden 12. mars til 26. april 2020 da virksomheten i mange bedrifter ble forbudt og skolene var helt stengt. For mange virksom- heter gjør smitteverntiltak at det fortsatt er vanskelig å produsere som normalt. I tillegg har husholdninger og bedrifter redusert sin etterspørsel etter varer og tjenester og utsatt investeringer og vedlikehold. Samlet er virkningene store for næringsliv og enkeltmennesker, både i Norge og andre land. De siste ukene har trenden

(18)

snudd litt. Smitteverntiltakene er blitt lempet på, aktiviteten har tiltatt og flere har kunnet returnere til arbeidet sitt etter å ha vært permittert.

For å begrense skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser, er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Målet er å bidra til at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke skal bukke under som følge av virusbekjempelsen. Det tryg- ger lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, og vi unngår at høy arbeidsløshet får varig feste. Videre er det satt inn personrettede tiltak for å kompensere de som nå opplever at inntekten faller bort, fordi de blir permittert eller mister inntektsgrunnlaget. Tiltakene innebæ- rer at fellesskapet gjennom staten samlet sett bærer størstedelen av inntektsbortfallet i økonomien, selv om enkeltvirksomheter også vil bære betydelige tap.

Siden 12. mars 2020 har regjeringen i fem omgan- ger, inkludert nå i revidert budsjett, fremmet økonomis- ke tiltak for å motvirke krisen. Svekkelsen i den oljekorrigerte budsjettbalansen på 239 mrd. kroner kan i sin helhet tilskrives virusutbruddet. Det understrekes at det er uvanlig stor usikkerhet om tallene. Det er utsatt eller foreslått utsatt skatteinnbetalinger tilsvarende 133 mrd.

kroner, og midlertidige endringer i petroleumsskatten tilsvarende rundt 30 mrd. kroner bokført. Dessuten er det etablert nye garanti- og låneordninger med samlede rammer på 130 mrd. kroner. Videre er den motsykliske kapitalbufferen for bankene redusert for å motvirke strammere utlånspraksis hos bankene, som ville ha for- sterket krisen.

Listen over tiltak er lang. Permitterings- og dagpen- geregelverket er endret slik at staten tar en større del av lønnsforpliktelsen ved permittering, og de ansatte får bedre inntektssikring. Skatteinnbetalinger er utsatt og avgiftssatser redusert for å gi bedriftene bedre likviditet i en krevende periode. Det er innført inntektssikrings- ordninger for selvstendig næringsdrivende og frilanse- re. Det er innført en ordning med statlig lånegaranti for bedrifter med maksimalt lån opp til 150 mill. kroner. I tillegg er det raskt kommet på plass en omfattende og bred kompensasjonsordning for bedrifter med stor om- setningssvikt på grunn av virusutbruddet. I tillegg er det innført og foreslått målrettede tiltak for en rekke aktø- rer som er særlig rammet av virusutbruddet. En samlet oversikt over tiltakene gis i avsnitt 1.2 i meldingen.

Hvor dyp nedgangen vil bli, og hvor lenge den vil vare, vet vi ikke. Det vil i stor grad avhenge av hvor lenge vi må opprettholde smitteverntiltak – ikke bare i Norge, men også internasjonalt. De siste ukene har vi gradvis åpnet opp igjen mye av det vi måtte stenge ned 12. mars 2020. Regjeringen la 7. mai 2020 frem en plan for videre håndtering av virusutbruddet og en tidsplan for ned- bygging av de mest inngripende smitteverntiltakene.

I tiden fremover vil vi gradvis lette på enda flere smitteverntiltak og samtidig ha god kontroll over smit-

tespredningen. Da må også de økonomiske tiltakene endres. Noen bør fases ut, mens andre bør endres i en retning som i større grad støtter opp under at permitterte og arbeidsledige skal tilbake i jobb, og at aktiviteten i bedriftene skal ta seg opp igjen.

I slutten av mai vil regjeringen komme tilbake med en proposisjon med ytterligere økonomiske tiltak, inkludert vurderinger av hvordan vi bør justere og avvikle enkelte tiltak. Hovedtema i proposisjonen vil være veien ut av krisen for norsk økonomi, herunder hvordan vi kan fremme kompetanseutvikling og omstilling samtidig som vi bidrar til at permitterte og ledige kommer tilbake i jobb. Hensikten er å skape insentiver til økt sysselsetting, vekst og trygghet til å satse. Tiltakene skal sette oss bedre i stand til å møte de utfordringene som har ligget foran oss lenge, og som vil være enda sterkere til- stede når denne krisen er over. Det handler om at vi må skape mer og inkludere flere, og gjennomføre det grøn- ne skiftet slik at klimagassutslippene går ned. I årene som kommer blir det økonomiske handlingsrommet i finanspolitikken mindre.

Produksjonsfallet i norsk økonomi er det bratteste og dypeste vi har hatt i fredstid. Veien tilbake til hverdagen kommer til å bli lang, og den vil kreve mye av oss som samfunn. Men Norge har et bedre utgangspunkt for å lykkes enn de aller fleste andre land. Før krisen hadde vi høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, høy pro- duktivitet, robuste banker, handlingsrom i pengepoli- tikken og en velfungerende økonomi. Vi har også mer solide statsfinanser enn de fleste andre land. Målet er å unngå at tilbakeslaget blir for stort, slik at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, sunne offentlige finanser og et solid grunnlag for fortsatt gode velferdsordninger.

Mange land har opplevd at økonomiske tilbakeslag gir langvarige konsekvenser i form av arbeidsledighet som biter seg fast på et høyt nivå og svak økonomisk gjeninnhenting. Samtidig har de opplevd at når mange står utenfor arbeidslivet, tynger det offentlige finanser og svekker grunnlaget for gode velferdsordninger.

Vårt felles mål må være at vi skal unngå dette, og at vi skal komme ut av krisen med en velfungerende og vekstkraftig økonomi.

Krisen gir også muligheter. Hvis vi treffer riktige valg, kan vi ta betydelige skritt i retning av et mer digita- lisert og grønnere samfunn. Da kan vi få et enda mer mangfoldig og konkurransedyktig norsk næringsliv.

Bråstopp for norsk økonomi

Store deler av norsk økonomi er rammet av virusutbruddet. Myndigheter verden over har stengt ned aktivitet for å redde liv. Et tilsvarende brått og dypt fall i den økonomiske aktiviteten i verden har vi ikke opplevd i moderne tid. Selv om smitteverntiltakene gradvis lem- pes, både i Norge og flere andre land, må vi regne med at