Visning av Misjon på seks kontinenter

MISJON pA SEKS KONTINENTER

av

EZRA GEBREMEDHIL'\

Uttrykket «seks kontinenter» angir en endring av misjonens m~l­

setning og omr~de. Vi holder n~ kanskje p~ bevisst ~komme bort Era a tenke i kategoriene «utseudelse" og «mottagelse», for a vende til bake til det bibelske m¢nster. Det er sp¢rsm~lom mi- sjon i betydning av en virksomhet som skal utf¢res og hlllf¢res blant alle folk, ogs~ blant dem som tradisjonelt har vrert betraktet som kristne.

Dersom vi tar vart emne alvorlig, betyr det at vi begynner ~

innse at hedenskap og vantro ikke har bestemte nasjonale og kul- turelle grenser. Vi er i ferd med ~ f¢re inn en proEetisk dimensjon i misjonsoppdraget.

En diag110se

Kirkens f¢rste oppgave er a stille en riktig ~ndeligdiagnose av dagens verden. Det er selvsagt en enorm oppgave, som brerer i seg faren for forenklinger. Men siden misjonen gjelder hele ver- den, m~ diagnosen ogs~ stilles for hele verden. En misjonerende kirke m~s¢ke en passende mate a forkynne loven p~, f¢r den kan tilby evangeliet.

Enkelt uttrykt er verdens andelige sykdom i dag en f¢lge av synd mot det f¢rste bud. Denne synd f¢rer videre til synd mot de flvrige bud. Adam og Eva aksepterte et alternativ til Guds ords autoritet. Og med dette ble syndens sluser ~pnet. Avgudsdyrkel- sen var ogs~ den synd som profetene stadig kjempet mot i det gamle Israel. Dyrkelsen av falske guder er i dag roten til indivi- duelle, sosiale og nasjonale problemer pa de seks kontinenter.

I profeten Jeremias' bok leser vi bl. a.:

«Derfor vii jeg fremdeles ga i rette med eder, sier Herren; ja.

med eders barnebarn vii jeg ga i rette. Dra over til kitteernes ~er

og se, og send bud til Kedar og gi n~ie akt og se om noget s~dant

er skjedd! Har vel et hedningefolk byttet bort sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin <ere mot det som ikke kan hjelpe. Forskrekkes, I himler, over dette, og gys, bli stor- lig forferdet, sier HelTen. For to onde ting har mitt folk gjort:

Mig har de forlatt, kilden med det levende vann, og hugget sig ut

br~nner.sprukne br~nnersom ikke holder vann.» (2:2-13.) Tiden er kong josias' regjeringstid omkring ~r 626 f.Kr. Gud appellerer gjennom sin budb<erer jeremias, slik Gud all tid har gjort f~r han har avsagt dom over sitt folk. Kittin er en by p~

Kypern. I Jeremias' tale ser det ut til at den representerer vesten, mens Kedar representerer ~sten. Gud sier i virkeligheten: «G~

mot ~stog mot vest og se selv! Har det noen sinne hendt at en slik vantro er kommet til uttrykk?»

Hva er det Gud klager over gjennom sin profet? To onde ting nevnes. Israel har forlatt Gud, kilden med det levende vann. Det er det mest alvorlige. Og Israel har laget seg avgudsbilder,

«sprukne br~nner som ikke holder vann». Det underlige var at ikke en gang hedningene hadde begatt en slik vantro handling og gjort et sliktt~peligbytte.

Gud synes ~ si at Israel har forlatt ham til tross for alt det han har gjort. Han minner om den godhet han har vist like fra den dag folket ble f~rt ut av Egypt og like til det kunne oppgi sine telt og bosette seg i fred og velstand. Denne utakknemlighet

gj~rIsraels avgudsdyrkelse ""rskilt alvorlig. Det gjaldt ikke bare et tilfeidig frafall fra den Gud man hadde l<Crt ~ kjenne. Det var

~ svike den Gud som faktisk hadde gjort Israel til det det var. Det var

a

glemme et kj<erlighetens verk som det ikke var noe side- stykke til. Israels synd var heller ikke begatt av fysisk utplyndre- de. Det var en synd som fulgte av velstand, av ~ ha det jordisk trygt og godt.

Ogsa Amos' anklage mot Israel handler om det gale i Israels valg. Om avgudsdyrkelsen had de inneb~ret et skritt i reming av krefter jevnbyrdige med Gud, S1' hadde den i noen grad i Iwert fall v<ert logisk, menneskelig sett. Men det fantes ingen mulighet

Iii a forela en slik sammenlikning. Konlraslen mellom Gud og hedningenes guder fremheves for oss med ullrykk som «kilden med del levende vann» og «spmkne br~nner».Bildet av en kilde med friskl, renl, rinnende vann - hell uunnvierlig for livel - konfronteres med bildel av en sislerne lagel av mennesker, en sisterne som lekker, og med stillestaende, gnnuset vann.

Dette val' i og for seg ikke noe nytt. Historien begynte allerede i Edens hage. Beretningen om syndefallet er beretningen om aksepte,·ingen au et allernatiu til Gild og hans Ord. Bibelen bm·

ker fargerike bilder for a vise hvilken trol~shetavgudsdyrkelsen er. Bildet av husbonden og vingiirden, hyrden og £arene, bmden og bmdgommen anvendes for a understreke profetenes budskap.

Avgudsdyrkelsen skildres som sure dmer pa vintreet, som det a forI ate hjorden eller a drive hor. Paulus, som skulled~ som mar·

tyr i Rom, sa pa avgudsdyrkelsen som kilden til all synd. I inn·

ledningen til Romerbrevet hal' han, med utgangspunkt i avguds.

dyrkelsen en utf~rlig fonegnelse over synder (I :23-32).

'De kristne i den eldste kirke matte stadig kjempe med avguds- dyrkelsens problem. De romerske keisere kunne ikke tale at Kristus ble kalt Herre. De kristnes reaksjon pa keiserens utford- ring ble vannskillet mellom frafall og dyrekj~ptstandhaftighet.

I yare dager blir den likefremme avgudsdyrkelse - dyrkelse av kjepper og steiner - sladig mer sjelden. Og sa tror vi at avo gudsdyrkelsen ikke lenger er et problem. Men den er fremdeles grunnsynden, selv om den fremtrer i mer subtile former. At det ikke finnes gudebilder av tre og stein burde driveosstiletstudium av den avgudsdyrkelse i val' tid som det er sa vanskelig a komme inn pa. A avdekke denne synd hos den enkelte og i fellesskapet kunne kanskje gi oss en plattfonn som vi kan forkynne loven fra, pa en mate som er relevant for hele verden. Avgudsdyrkelsen er de seks kontinenters problem i dag.

net er blitt sagt at det onde er det avsporede gode. Det ligger en dyp sannhet i dette. Ikke noe sted er det mer patagelig at det er sa, enn innen de livsomr~dersam harmed

Val'

^identitet

a

gj~­

re: Val' nasjoll, Val' rase, Val' stamme, var samfunnsgruppe osv.

Dette er stmkturer hvor ondt og godt kan viere slik sammenve-

vet at det bare er noen ganske fa $Om kan [inne ut av det.

Vi har i friskt minne Oet tredje rike og Hitlers nasjonalsosia- lisme. Oet finnes fremdeles millionet· av mennesker som direkte likk stilte bekjentskap med de «sprukne br9Jnner» som tok Cuds plass. De av oss som bare har lest om nazismen og de lidelser den f9Jrte med seg lor det tyske lolk og lor Europa, beyer ved den minste mistanke am at noe liknende skulle skje et an net sted i verden.

«Rasediskriminering» og «apartheid» er blitt vanlige ord over hele verden. Neppe noen kan gj9Jre bruk av dem uten ~ velge side. Oisse ord vekker 19J1elser av hat, bitterhet og avsky hos man- ge. De minner ass om den gjcering og omveltning sam land sam USA og Syd Alrika opplever. De lester v~r oppmerksomhet pa den avgud pii hvis alter gadviljens menn sam f.eks. Martin Lut- her King er blitt ofret.

M innet om Biafra er der lremdeles. Vi star overlor stamme- motsetningenes problem. Ingen kan nekte pa at stammen med sin oppdeling og sine restriksjoner preger alrikanerens liv som helhet. I mange tilleller 19J1ger disse problemer med inn i kirken.

Her er nok et tillelle del' en avgud truer med ~ lam me den 19Jrs- te iver og energi i alrikanske stater som nylig hal' l~tt sin frihet, og i kirker som ble til bare lor kort tid siden.

Den industrielle revolusjon hal' uten tvil medl9Jrt mange vel- signelser, men den hal' ogs~ skapt griskhet, bade p~ det nasjonale og det internasjonale plan. Raseproblemet i USA f.eks. kan be- traktes som et resultat av pengebegj;er hos forretningsmenn og plantasjeeiere, som overl9Jrte hele stammer av alrikanere til det nye kontinent, som arbeidskralt i foretagender hvor fortjeneste i 19Jpet av kort tid val' viktigere enn respekt for mennesker.

De mange diskusjoner i evangeliene mellom Jesus og fari- seerne, viser at religion og religi9Jse systemer kan brukes til ~

stenge Cud ute. At v~r tro og v~re religi9Jse systemer hal' en hel del a gj9Jre med vh identitet, lorklarer hvorlor vi bruker dem som et middel til ~ beskytte oss mot ethvert lors9Jk Ira Cuds side pa radikalt ~ gj9Jre oss til disipler.

Jeg nevner videre fristelsen til ~ gj9Jre bruk av det kristne

budskap til a stlltte opp under ens spesielle synspunkter i Eilo- soEi og politikk. 1 slike tilEeller manipuleres det i den grad med kristendommen at den blir en avgud. Noe annet blir viktigere Eor oss og tar Guds plass.

Avgudsdyrkelsen kan opptre i mange forkledninger. Den vii alltid Viere der og kan ikke utryddes. Dens frukter er bitre, Eordi alle guder uten Gud er tyranner. Det er overbevisningen om at avgudsdyrkelse er synd, sam kanskje kan bane vei for evangeliet pa aile seks kontinenter i var tid.

Cuds gave

A vise verden Iwor roten til dens problem ligger, er det fllrs- teo Det neste ma nlldvendigvis bli at vi forkynner Illsningen pa problemet, den dyptgaende lllsning sam kristendommen rilbyr...

Om grunnspllrsmalet er avgudsdyrkelsen, dette a Viere skilt fra Gud, hva kan da lede mennesket til bake til Gud? Evangeliet er budskapet til de seks kontinenter!

At evangeliet gjelder aile land, understrekes ikke bare i mi- sjonsbefalingen (Mt. 28: 18-20), men ogsa i beretningen om pin- sen (Ap.gj. 2: 1-41). Nar dette verdensillp er endt, skal ogsa Eolk fra aile land prise Gud og Lammet (Apenb. 7:9-10). Fra den nye tid tok til, dvs_ fra Kristi fSldsel, og til historien tar slutt, er dette siktepunkt og oppgave for oss: at aile ma bli frelst.

,1 sin tale pa pinsedagen sa Peter det slik:

«Denne Jesus opreiste Gud, sam vi aile er vidner om. Efterat han nu er ophlliet ved Guds hllire hand og av sin Fader har fatt den Hellige and, sam var lovt, sa utgjlld han dette som 1 bade ser og hllrer. For David for ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Seu dig ved min hllire hand, til jeg far lagt dine fiender til skammel for dine flltter! Sa skal da hele Israels hus vite Eor visst at Gud har gjort ham bade til Herre og til Messias, denne Jesus som 1 korsEestet. Men da de hllrte deue, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apost- ler: Hva skal vi gj llre ,br~dre? Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la seg d~pe i Jesu Kristi navn til syndenes Eor- latelse, sa skal 1 fa den Hellige Ands gave! For I~Etet hl'rer eder

til og eders barn og aile dem som er langt borte, sa mange som Herren val' Cud kaller til» (Ap.gj. 2:33·39).

Hva er evangeliet? Hva er frelse i dag? I Peters tale, slik den er gjengitt oven for finnes to grunntrekk: omvendelse og dap - og tilbud om syndenes forlatelse og Den hellige and.

Oppfordringen til omvendelse er en oppfordring til dom over seg selv. Det er a sette punktum for all egenrettferdighet. Det er ,I si et betingelsesllilst ja til Cuds bedlilmmelse av min situasjon.

Omvendelsen flilrer oss helt tilbake til Eden. Det val' del' egen·

rettferdiggjlilrelsen begynte. Det val' del' mennesket avviste Cuds bedlilmmelse. Det ansvar det denned tok pa seg, kan ingen makt i verden fri ta det for. A omvende seg er a sta alene og forsvarsllils overfor Cud. Det er a erkjenne med David at den gmnnleggende synd bak aile synder er synden mot Cud (Salm. 51).

Omvendelse viI si a felle dommen over seg selv. Men det er en dom som felles i Cuds n<erv<er. Det er stor forskjell pa den skyld som oppleves i ytterste ensomhet, og den skyld som erfares i Cuds n<erv<er. «Bedrwvelsen efter Guds sinn virker omvendelse til freIse, som ingen angrer, men verdens bedrlilvelse virker dlild,»

heter det i 2. Kor. 7: IO. Menneskets samvittighet lengter etter den domstol fra hvilken dommens og forlatelsens ord Iyder fra en barmhjertig Cud. For dem som ikke tror, er dommersetet tomt. Helbredelsen ligger i omvendelsen til Cud og i erfaringen av forlatelse.

Omvendelse er a komme til bake til Cud og betale prisen for dette. Det er ingen billig llilsning pa det problem som heter men·

neskets fremmedgjlilrelse. Omvendelse er a vage a komme ut i lyset og erkjenne sitt andelige nederlag. Det er pa sett og vis et splilrsmal om a dlil.

Men omvendelsen koster ogsa Cud noe, ja, meget. Muligheten til omvendelse og forlatelse gmnner seg pa den Uskyldiges li·

delse og dlild, slik denne sannhet fremstilles for oss f.eks i I. Pet.

I:18·19:

«For I vet at I ikke med forgjengelige ting, gull eller slillv, blev llilskjlilpt fra eders darlige ferd, som var arvet fra fedrene,

men med Kristi dyre blOO $Om blOOet av et ulastelig og Iytelllst lam.»

J de sen ere ~r er kirken fra flere hold blitt anklaget for ~ stille seg utenfor menneskeslektens lidelse og nil<!. Kirken er blitt be- skrevet som en som forvalter ideer som den selv ikke hal' kunnet virke!iggjllre gjennom delaktighet med mennesker som hal' det vanskelig. Kirken anklages kort sagt for bristende so!idaritet med menneskeslekten.

Evangeliet er et budskap som taler om det enest~endeinitia- tiv Cud tok da han gikk inn iv~r slekt og gjorde seg til ett med den. Evangeliet er budskapet om inkarnasjonen. Det pekeI' p~

en vei til bake til Cud, ikke gjennom en ny filosofi eller en ny

!ivsstil, men gjennom Kristi liv og dlld. Kristus ble menneske og dermed ett med menneskeslekten. Han er mennesket for andre.

Et evangelium uten budskapet om korset er bare en ny !ivs- anskuelse uten kraft. Kanskje det val' dette som fikk Paulus til ~

si: «For jeg ville ikke vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet» (I. Kor. 2:2). Muligheten til omvendelse og forlatelse grunner seg p~ Jesu Kristi liv og dlld. J d~pen aktua!i- seres VOl' identifikasjon med Kristus i forlatelse og nytt liv.

Da Jesu jordiske gjerning tok til, senket Den hellige ~nd seg ned over ham som en due (Mt. 3: 16). Den hellige ~nd er med helt fra innledningen til det drama som menneskeslektens gjen- opprettelse utgjllr.

Den fllrste dramatiske forkynnelse av evangeliet om oppstan- delsen kom !ike etter at Den hellige ~nd val' blitt gitt til en f10kk av red de og forvirrede disipler (Ap.gj. 2: 14-40)_ Det val' til dem som hllrte evangeliet, Den hellige ~nds gave ble tilbudt.

Apostlenes Cjerninger og brevene gil' oss visshet for at den nye dimensjon $Om de som omvendte seg og trOOde, gikk inn i, karakterisertes av Andens virksomhet. Kristelig liv val' et liv i Anden. Dette liv hal' som sin kontrast livet «i kjlldet», dvs. det liv som mennesket uten Kristus lever, uten hensyn til graden av gOOhet eller ondskap.

Mennesket er i Kristus kalt til ~ m¢te livet, ikke i egen kraft, men med den visshet og makt som Anden gil'. Andens gave er

sam skal for men- n5degaver.

et redskap ogsa utrustning av de troende med ullke

brukes i oppbyggingen av Kristi kirke til neskeslektens frelse.

Mennesker har aldri manglet idealer eller did til 5 leve etter.

Men det har ikke kunnet eller villet gj¢re det gode. Den hellige 5nd. slik han forkynnes i evangeliet. er n¢kkelen sam g'ir l¢snin- gen p5 dette menneskelige dilemma (Fil. 2: 13).

Gjellgilt etter Smiiskriflserien Utbfick 1971 Ill.. 1, med lilla/else av J'edaksjoll og forfaller. Til Ilorsk ved O.G.M.