H I S T O R I E U N D E R V I S N I N G E N I
K O M M U N I S T I S K E S K O L E R I C H I N A
a v
S T E N B U G G E
Denne fremstilling av historieundervisningen i kommunistiske skoler i China bygger p i noen av de laerebaker som e r i bmk i den hsyere folkeskole og i realskolen. De er f r a slutten av 1956 og e r kommet i svaere opplag. De er i ytre henseende til- talende, rned bilder, karter og moderne skrifttegn.
De begynner rned omtalen av urmenneskene sorn det e r fun- net levninger av naer Peking, og g i r inn i stenalderen og den historiske tid, stadig opptatt av stsrrelsen av jordbmksproduk- sjonen og de tekniske fremskritt. Og her kommer ogsi de store oppfinnelser inn sorn kineserne rned rette kan vaere stolte over, av papiret, trykkekunsten, kompasset og kmttet.
For skams skyld m i man t a rned Chinas store vismann, Konfusius. P i hans lrere hvilte moralen i over 2000 ir. Men innvendingen mot ham er a t han stattet det bestiende feudal- system og siden ble tatt ti1 inntekt for det. Vi harer om en annen kjent vismann, Mo-ti, sorn anbefalte kjaerligheten som livets grunnmotiv, men som ogsi var imot all luksus, sserlig ved begravelser. Bakene t a r rned Wang Chung, en av de store ateister som motarbeidet all tro p i e t liv etter daden, og sorn fslge herav ogsi bekjempet fedredyrkelsen. Det sies ellers ikke stort om religionen, selv om innfsrelsen av buddhismen om- tales. Derimot f i r litteraturen en bredere plass, rned dikternes skildringer av det arbeidende folks bitre skjebne.
Det fortelles hvordan undertrykkelse og utnytting stadig farte ti1 opprsr, og det e r da gjerne bandene sorn farer an. Her hsrer vi nok Mao Tse Tungs stemme. Nye dynastier oppsto, noen av dem sorn falge av erobring utenfra. E t t av disse, Mongoldynastiet, blir omtalt rned en saerlig uvilje, fordi det
