INNHOLD - CONTENTS

70. ARGANG

Nr. 2

-

^{Uke 4}

-

¹⁹⁸⁴

L ! k hvc# 14. dag ISSW 0015

-

⁸¹⁹³

Ansv. r e d a m Sigbjørn Lomelde Kontorsjef

RedakrJon:

Vidar Høviskeland Kari Østervold Toft Øvsein 0kIand Ekspedisjon:

Dagmar Meling Freydis Madsen Fisk* Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen Telf. : (05) 23 03 00

Trykt i offset A.8 John Grkg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaiing av abonnementsbelepet pa postgiro- konto 505 2857, pa konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen p& Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. Ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark.

Finland. Island og Sverige. Øv- rige utland kr. 200.00 pr. hr. Ut- land med fly kr. 250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2400 114 kr. 700 li2 kr. 1300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m-m.

Andre annonsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

ISSN 001 5-3133

INNHOLD - CONTENTS

D e n i i h g a h i e b c n d c c i p B ~ r k e d e t r m u d d

Posiiive trend for hiornegian canning industry

39

Forskiing for fmllwa

The Canning Industty's Laboratory phns k r the Mure

41

Tidllgefe sardin pro du^^

-

nA c w n b a l ~

Fromsardnestopackhg

44

Riktig emballasje viktig for kvalitet

The rigM packing means improved qt&i

45

Nye utkwld av H-uka

The H ithreatens Norwegian salmon

47

Kvotewtakr 1984

~omegian quotas

-

a review

51

Vi beklager at det pCi grunn av en svikt i vArl dataanlegg ikke har vært mulig A W materialet til v&e salgslagstabeller. Disse vil bli trykket i neste nummer.

Red.

Redaksjamn avsluttet 26. januar 1984 iotW&b Finn Cehd

Adm. dir. Harald Pedersen i De Norske Hermetikfabrikers Landsforening:

I

I I

på ekspor;..~;. %edet er snu,,

Eksporten av sildesardiner og brislingsardiner til USA var hayere i 1983 enn året far, viser en oversikt fra Hermetikkindustriens Kontrollinstitutt. USA, som er det desidesrt starste eksportmarkedet for norsk fiskeherme tikk, importerte totalt 315 612 kasser norskproduserte sardiner i 1983. Dette er en skning på 46 178 kasser i forhold til 1982.

- Det synes nå som om den negative trenden på det amerikanske markedet er snudd. Vi har gjort et profesjo- nelt markedsfrsringsarbeid. Hele hermetikkindustrien har pA at den norske Hermetikfabrikers Landsforening, Harald Pedersen, som framholder disse optimistiske kommentarene overfor Fiskets Gang.

Brldingen

-

den liiie Norgesarnbnssademn i USA

- Trass i en katastrofal nedgang i eksportvolumet de siste Ara har vi likevel klart A opprettholde vår posisjon p6 det amerikanske markedet. Norske sardinprodukter finnes nesten overalt i USA. Selv i butikkhyller pA de mest fiemtlggnde steder i Appalachene er er det mulig å kjepe norske sildesardi- ner. Dette er en helt unik situasjon, og selvsagt svært gledelig, understreker Pedersen.

En rekke faktorer forklarer denne utviklingen. Det er summen av hele kjeden i den norske hermetikkindustri-

en

som er Arsaken til at norske sardi- ner er i stand til å konkurrere pA det amerikanske markedet, mener Peder-

sen. - Først og fremst er rastoffet godt.

Emballasjen holder en hoy kvalitet og ikke minst er det dyktige folk I var bransje å takke. sier Pedersen.

På grunnlag av omfattende marked- sanalyser utarbeidet hermetikkindustn- en i 1982 en 5-arsplan for markedsfer- ing av fiskehermetikk i USA. Det ble bevilget 6 millioner kroner til a gjen- nomføre disse undersekelsene. I den- ne 5-årsplanen blir det understreket at det er et stort behov for produksjonstil- pasning og nye produkter på det ameri- kanske markedet. Samtidig er det klart at norsk hermetikk holder en hay pris sammenliknet med tilsvarende produkt fra andre land. Dette krever igjen at

norsk fiskehermetikk må være av h y og jevn kvalitet for 4 være konkurran- sedyktig-

Midler til markedsfaring

-Situasjonen er imidlertid den at beho- vet for penger til markedsføring er like stort ved et eksportvolum på 300 000 kasser som for 1 million kasser. Det koster ikke lite å opprettholde og utvik- le vår markedsandel i USA. Problemet daggrsgeFernKjleuarbeideLfd

komme opp igjen til nivået i toppåret 1973 da Norge eksporterte ca. 1 million kasser sardiner til USA, forteller Peder- sen, som mener at det må bli vist skarre vilje til bruk av offentlige midler som et ledd i staiten til hermetikkindustrien.

Han er av den oppfatning at de offentli- ge tilskuddene avslarer en kortsiktig tankegang som ikke er tilfredsstillende for industrien. V i r e er det tvingende ndvendg at hele bransjen står samlet

om

alle tiltakene.

-

Vi må holde et bransjeperspektiv pA markedsføringa. Det krever et sarn- spill fra alle Darter i hermetikkindustri- en, fordi hele bransjen er involvert, understreker Pedersen.

England var tidligere et betydelig marked for norsk fiskehermetikk - tra- disjonelt det nest største etter USA.

Som en konsekvens av handelsavtalen med EF sank eksporten katastrofalt.

Eksporten av hovedproduktet. 2-lags sommerfanget brisling. ble redusert fra et nivå på 120 000-1 40 000 kasser til ca. 36 000 kasser i 1983.

Hermetikkindustrien ble mott med en permanent tollbarriere med tollsatser på 12%. 20% og 25% på hovedpro- duktene hermetisk brisling, sild, rogn og makrell.

En liknende utvikling gjorde seg og- så gjeldende pa det vest-tyske marke- det. Norsk hermetikkindustri var i ferd med å bygge opp en relativt stor eksport av siklesardiner i tillegg til en del andre delikatesse-produkt.

F.G. nr. 2. uke 4. 1984

39

. . .

,, . :

:&

.-

g:.:

%,.q z.,

t-4.

?,$.

.::::i

.

^-.,

..-

i

Adm. dhalrtw l De Norske HemwtikfakC k m LmwWanming HenM Pedemen er redd for at Norge kan Mi w

M

til andm lands -foredli- drifter.

Forholdet til EF

-

V& bransje kom svært uheldig ut som følge av avtalen med EF. Vi var positive til EF, og sB muligheter til å komme inn p& EF-markedet med nye produkter i tillegg til en styrking av var posisjon der. Vi fikk imidlertid en nega- tiv utvikling. l tillegg til et generelt hnyt kostnadsnivB i Norge skapte de nye tollbarrierene rundt vaire tidligere sam- arbeidsland i EFTA (England, Dan- mark) en forverring av konkurranseev- nen for norsk hermetikk. EF-landene utnyttet selvsagt ogsB sin nye tollfrie status som et ledd i å beskytte sine egne hermetikkprodukt i konkurransen med de norske. EF's felles ytre tolltariff satte en stopper for våre muligheter på dette markedet

-

et marked som vi da var i ferd med å bygge kraftig ut, sier Pedersen.

-

De siste salgstall tra 1983 tyder altså på at den nedadghende salgskur- ve på eksportmarkledet er flatet ut og trenden er i ferd med å snu. Hva .d med innenlandsmarkedet?

-

^' Vi venter at -Hermetikk- kampanjen 1984-85. skal endre for- brukernes oppfatning og holdning til hermetikk. Denne kampanjen er et samarbeidsprosjekt som et ledd i opp-

dememkm Hwm i Stavanger.

profileringsarbeidet for hermetikkindu- strien. For m i g er det et helt annet konkurranseutgangspunkt på innen- landsmarkedet enn i utlandet. Mar- kedsfwingen blir annerledes p& hjem- memarkedet. Dessuten er det norske markedet mindre risikofylt. Vi er for eksempel ikke bundet av tolltariffer, varierende valutakurser og andre poli- tiske vedtak

som

_kan Cre CI nedgang i eksporten. Jeg vil gjeme også si at v&

arbeidshypotese for 1984 blir B vurdere Norden som et hjemmemarked og der- med Bpne for muligheten B styrke eksporten til Sverige,

som

allerede er en av vire størcte markeder, tilfeyer Pedersen.

Hermetikk fra utlandet -

Er utenlandske hermetikkvarer mer framtredende enn norske i butikkhylle- ne her hjemme?

-

Mye avhenger av hvilken profil butikken har. Men jeg vil bestemt awi- se p&tanden m at norsk fiskeherme- UKK Kommer I .annen remW I DUOKK- hyllene. Det er i alle fall ikke en generell trend. Det er imidlertid be- klagelig at hermetikkprodukt fra EF- landene kan konkurrere med våre eg- ne pA hjemmemarkedet fordi de impor- terte varene er uten tollbelastning. i motsetning til vBre eksporhrarer p&

EF-markedet. Fiskehermetikk er ikke billig, men vBre produkter oppretoid- der en sterk posisjon p& innenlands- markedet takket være en jevn, god kvalitet. mener Pedersen.

-

St& vi i dag overfor faren for at Norge kan bli en eksporter av r a o f f til

andre lands foredlingsbedrifier innen- for hermetikkindustrien?

-Ja, dette har bekymret meg lenge.

Spersm&let er om produksjonen av fiskehermetikk i framtiden fortsatt skal kunne foreg8 i Norge. ^I sommer mfitte Farsund Packing stoppe produk~~o- nen. og virksomheten blir i disse dager flyitet til EF-land. Bakgrunnen for B etablere seg p4 EF-harkedet er selv-

sagt

B unnga de store tollbamerene for norske produkter. Det er markedet samt det haye kostnadsnidet i Norge

som

har tvunget fram denne utvik- lingen.

-

Hva blir gjort for B hindre en slik utvikling?

-

Det er klart at vi msker B beholde produksjonen av fiskehennetikk pa nosk jord, og vi forsker

d

langt det er mulig B hindre etablering i utlandet.

Dannelsen av Norway Foods var blant annet en konsekvens av denne utvik- lingen. Vi har etter hvert bygget opp en know-how spesielt p l sardinsiden, og vi er derfor ikke interessert i fabrikk*

know-how. Dette kan fare til en under- graving av hele basisen for produksjon av hemetikk i Norge, samtidig som vBre tradisjonelle kjepere (f-eks. USA), begynner B handle med de nyetablerte produksjonsenhetene som er dannet med M e av norsk knowhow. under- streker Pedersen, som og& er noe bekymret for en liknende utvikling for hele fiskerinæringa.

EF4 Øystein 0kland

40

F.G. nr. 2. uke 4. 1984

P-

I

Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger:

FORSKNING FOR FRAMTIDA

Avd.- Johan Gustavsson og inspek- ter Katin S. Tranmy Rossehaug kontrolle- rer Mde norske og utenlandske henne- tikkvaier.

- Emballasjeteknologi

- Maskin- og prosess- utvikling

- Råstoffbehandling

- Produktutvikling

- Materialtesting

- Fabrikkplanlegging

Dette er noen av de mange fagom- rådene som Hermetikkindustriens La- boratorium i Stavanger arbeider innen.

Hermetikkindustriens Laboratorium er en forskningsstasjon som ikke bare driver med tradisjonell hermetikkforsk- ning, som mange tror. Framtidsrettet forskning er et nøkkelord

-

forskning som har til formål å utvikle hermetikkin- dustrien i Norge slik at bransjen til alle tider er beredt til å mate den stadig skarpere konkurransen.

Ny anvendelse

-

Vi er stadig på søken etter ny an- vendelse av utradisjonelle fiskeslag, samtidig med en bedre utnyttelse av de tradisjonelle. Sentralt stAr produktut- vikling for tilpasning for nye markeder, parallelt med en kvalitativ økning @ hermetikkproduktene, forteller funger- ende instituttsjef Roald Jargensen til Fiskets Gang.

-

Hermetikkindustrien viser stor interesse for arbeidet vårt, fortsetter Jørgensen.

-

De fleste prosjektene er på oppdrag fra og i samarbeid med bedriftene. En av våre viktigste oppga- ver er da nettopp å bistå industrien med informasjon og forskning for 6 imøtekomme de stadig større krav som stilles til kvalitet.

Laboratoriet i Stavanger

-

[[herme- tikkindustriens vugge-

-

ble opprettet ved Stortingsvedtak i 1928 etter forslag fra industrien. Laboratoriet har i dag fire avdeliger: Maskinavdeling, bakteri- ologisk avdeling, kjemisk avdeling og avdeling for emballasjeforskning. Virk- somheten finansieres blant annet gjen- nom faste avgifter hentet fra hermetikk- industriens produksjonsvolum. Denne posten beløp seg i 1982 til ca. 1,5 millioner kroner. Tilskuddet fra Fondet til fremme av bransjeforskning er imid- lertid den største inntektskilden for laboratoriet. 1 1982 mottok Hermetikk- industriens Laboratorium over 2 millio-

F.G. nr. 2, uke 4, 1984

41

k r kroner fra dette fondet. Videre er det mulig å oppretthoide virksomheten ved hjelp av spesifisert prosjekist&te fra Norges Fiskeriforskningsriid sami oppdragsinntekter. Laboratoriet har ved utgangen av 1983

ca.

30 heltid- sansatte.

Produktutvikling

Produktutvikling si& sentralt i for- skningsprosjektene ved laboratoriet.

Forsk.leder Roif Ragård ved Kjemisk a v d d i sier til Fiskets Gang at under-

sdaker

av &offer alltid vil være

en

sentrai oppgave. Farpbmtoder og foredlingsprosesser endres, samtidig

som

nye transportmetoder av &stoffet foreligger. Dette skaper nye muligheter for anvendelse av &stoffet og dermed

og& nye oppgaver for kjemisk av-

deling.

I takt med utviklingen i oppdretts-

Laboratorium i gang med fo& for

om

mulig å framstille kaviar fra oppdretts- aret Man kom fram til

en

brukbar m&e å befri rognkornene i oppdretts- fisken fra bindevevshinnene

som

omgir dem. Produktet ble

d

industrielt og det ble straks godt mot- tatt.

I dag kan Boneng & Sann pZi Fmya se tilbake på ett h produksjon av kaviar fra laks- og mtrogn. Kaviaren Mir pakket pA glass og produktet er i hovedsak omsatt p3 innenlandsmar- kedet.

-

I fjor produserte vi ca. 30 000 glass, hvor hjemmemarkedet stod for det meste av kjøpet. Det er først og fremst restaurant- og hotellnæringen som kjøper kaviaren. I fjor eksporterte vi en del til England og Vest-Tyskland, og vi vil ⁱ år gjøre forsek p4 å komme inn p3 markedet i Sveits og USA, forteller Boneng jr. til Fiskets Gang.

Han sier samtidig at de nå er i gang med produksjon av kaviar i I.kg plast- spann. Kaviar i plastspann er rettet inn mot storhusholdninger.

Boneng 8 Sann har lang tradisjon i å foredle havets delikatesser. Bedriften p& Fmya ble stiftet i 1936. Det aller siste produktet p4 markedet fra Bo- neng er cmetpostei. Dette er ogsi3 et produkt

m

er framstilt i samarbeid med Hermetikkindustriens Laboratori-

"e _I

-

^,.c

El L

Chr. Bieliand har tMt en sentriil plass i bybildst i Stivsnger.

um i Stavanger. Posteien er billigere enn kaviaren, men til nå er det bare foretatt prøvesalg av dette produktet fra Boneng & Smn. Interessen er imidlertid upåklagelig.

Posteien har en grovfibret konsis- tens, og den er tenkt som forrett, men passer ogsi som smørbredp4legg.

Rolf Ragård opplyser til Fiskets Gang at det er flere fiskeslag som er aktuelle forskningsprosjekt i 1984.

-

Eiter oppdrag fra industrien og fra initiativ vil vi i Ar se nærmere blant annet på skjellbrosme og tobis. Vi har etter hvert opparbeidet oss en egen simagem hvor det er de utradisjonelle fiskeslagene

m

st&r i fokus for v&

oppmerksomhet, sier RagArd.

Tobis som hermetikk

Han mener at tobis er en velsmakende iisk som

d

absolutt bnr kunne bli gienstand for kommersiell utnyttelse til konsumpsjon.

-

Det g j ebare en metode for B finne om tobis innehokk sand eller ikke. Fomddet er nemlig det at tobis (eng.: sandeei) graver

seg

ned i san- den. Nå finnes det riktignok o@ iritt- sv0mmende tobis (pelagisk tobis).

og

det er den pelagiske tobisen vi er interessert i å utnytte. Vi har i den anledning bedt

om

en besiandsover- sikt for

A

vurdere om det er grunnlag for

en

industriell utnyttelse av fisken. sier R&d,

som

mener at tobis ikke bar pakkes slik som sardiner p& grunn av de b y e omkostningene.

-

N& det gjelder skjellbrosme er vi ogsd avhengige av en bestandsover- sikt far vi forbetter med prosjektet med dette fiskesiaget. Det er imidieriid et interesarit prosjekt.

som

vi vil komme tiiBfdgeoppi 1984.1 septemberi fjor ble ikke slik vi hadde ventet. Tanken varåframstilleethemietwkproduktav skjeilbrosme noe i

samme

gate

som

bacalao. Det liknet ikke sætlig p&

bacalrro, men b& smaken og konsis- tensen var meget god. Nå gjemt& det bare å underseke mengden av skjeil- brosme samt B vurdere mulighetene for maskinell bearbeiding (filetering) av fisken far vi g& videre med prosjektet, understreker Ragm.

Makrellproduktet

V i r e blir det gjort forsak med kokt makrell p& boks ved kjemisk avdeling.

Ragård kan fortelle at forelepg har dette prraveproduktet ikke fått særlig respons. Han mener at et slikt makrell- produkt kan få anvendelse som ahur- tig-meny.. Det er lettvint å ty til en boks med kokt makrell når man ikke har tid til å koke middag.

- En god del av de fomkene vi driver med kan karakteriseres som delikatesse- eller ufine-foodm-prosjekt.

Det mCi likevel være klart at vi prwer Ci dekke et så vidt spekter som mulig.

understreker Ragard. Han kan formrig nevne at laboratoriet i fjor fikk en forespersel fra et universitet i USA vedrørende utnyttelsen av risp av hvit- laks (vassild) som &toff til gelatin.

Laboratoriet i Stavanger har i sin tur henvendt seg til Fiskeridirektoratet for å kartlegge bestanden av hvitlaks uten at det er satt i gang m prweprosjekt for utnyttelse av risp.

42

F.G. nr. 2, uke 4. 1984

h a k l VBgane (Lh.) og Heine Haktomn i arbid ved tegnebordet pB maskinavde- lingen.

Nye sardinsauser

I forbindelse med forsøk med nye sausvarianter for sardiner har Herme- tikkindustriens Laboratorium foretatt holdbarhetsunders0kelser av disse nye sardinvariantene. Reklamefondet for den Norske Hermetikkindustrien ulfarte i 1980 en del forsøk som året etter ble videresendt til laboratoriet ^{- - - - ~ ~ - - ~} til videre bearbeidelse for kommersiell utnyttelse. I alt fire sausvarianter (Vi- naigrette sauce, Hot tomat0 sauce, soya sauce og Tabasco sauce brand) ble prevd. To prøveproduksjoner ble gjennomfort og testet i USA med godt resultat. I fjor høst ble det endelig industrielt framstilt et større parti av alle de fire sausene for videre markeds- praving. Responsen fra markedet har hiil vært tilfredsstillende. Det tekniske utstyret i fabrikken er i ferd med å bli tilpasset f o ~ u k 3 o T t s s e nye

&rdinproduktene. samtidig blir det og- sii foretatt utpraving av nye krydder- blandinger som kan bli markedsaktuel- le i framtiden.

En rekke råstoffer blir altså under- wkt ved laboratoriet med henblikk på framstilling av hermetiske produkter.

Her gjenstår mye ugjort arbeide. Det vil stadig være et behov for å hente mat fra havet, og hermetisering vil i tidene

som

kommer stå sentralt som konser- veringsmetode. Hermetisering har mange fordeler når det gjelder trans- port. oppbevaring og lav svinnprosent.

Transport av brisling

Nettopp transport av brisling er et sentralt studieobjekt for rnaskinavdeli- gen ved laboratoriet. Forskningsleder Jsrg Hviding sier at det er i gang

prosjekt for å forenkle opptaket av brisling og å forbedre mellomlagskapa- sitetenlfrysekapasiteten på fryseskipe- ne. Prosjektet -Rasjonalisering av opptak og faring av kystbrisling* er et samarbeidsprosjekt mellom Norway Foods Ltd, FTFI og Hermetikkindustri- ens Laboratorium. Målsettingen er 6 redusere arbeidsmengde og arbeids- belastning bade for brislingfiskere og fhngsmannskap. Videre er det m k e - l@ med en bedre behandling av brislin- g& kombinert med en hurtigere ned- kjding som igjen vil sikre en hoyere kvalitet p5 råstoffet som blir levert til sardinfabrikkene.

-

^{Det viser} seg ogsi% at brislingen er åtefri om natten, og av denne grunn er vi opptatt av å gjøre det mulig å ake opptaket når det er makt. Dette betyr igjen at mottaksapparatet p5 landsiden må tilpasses fisket. Vi vil og& fortsette fomkene med å fare brisling i con- tainere ombord. Her er det aktuelt &

utvikle doseringsordninger for riktig for- hdd fisWis samt å finne en gunstig blanding ved oppfylling av containere.

forteller Hviding.

Maskinavdelingen ved Hermetikkin- dustriens Laboratorium kan deles inn i to arbeidsområder: Maskinutvikling og service. Servicen' til hermetikkindusiri- en innebærer konsulentbistand innen- for feltene fabrikk- og produksjonspian- legging, automatisering- og datatek- nikk. maskin og produksjon. Avdelin-

gens

virksomhet har vært og er fortsatt i,stor grad rettet mot å assistere herme- tikkindustrien.

-

sic1 Øys

-

tein Økland

F.G. nr. 2. uke 4. 1984

43

Strukturendringene i hermetikkindustrien ga ny produksjon:

Tidligere sardinproduksjon -

nå emballasje

Stavanger, hermetikkindustriens Mek- ka, hadde for første gang i historien ingen sardinproduksjon i 1983. 1 Chr.

Bjellands lokaler på Verven ble den siste sardinen lagt på boks i november 1982. Nå er det blant annet produksjon av emballasje som foregår her i regi av Norway Foods.

-

Det å drive sin egen emballasje- fabrikk ser ut til å være en god forret- ning. Vi får en sikker og stødig produk- sjon og vet til alle tider hvor mye emballasje som skal lages, sier avd.le- der Torbjørn Halvorsen på emballasje- avdelingen hos Norway Foods.

-

Vi produserer alle lokk til Norway Foods bedriftene her. For 1984 er det

- k a w & - h ~ ~ t e t -

på W 1 0 0 millioner lokk ved denne avdelingen. Råstoffet er så godt som bare aluminium. Det alt vesentlige av produksjon går til egne bedrifter innen- for Norway Foods, sier Halvorsen til Fiskets Gang.

Produksjonen av hermetikkboksene foregår derimot i nær tilknytning til

(over fra side 46)

produksjonen skjer under, som varig- het, temperatur og kontaktform.

Det er mange stoffer som samtidig kan migrere til næringsmidlet, og derfor er det umulig å fastlegge migrasjon- sverdiene. Således er det innført en del næringsmiddelsimulanter som i kon- takt med emballasjematerialet skal

<;trekke ut.. de samme næringsstoffer som nærinasmidlet selv. Disse miara-

Norway Foods sine p$uksjonsanlegg til hermetikkemballasje også i dag. Ved over hele landet. Arsaken er blant emballasjeavdelingen hos Norway annet at hermetikkboksen krever et Foods på Verven kommer aluminiums- relativt stort transportvolum, og for å råstoffet fra Holmestrand. Rullene med unngå transportkostnader, blir produk- aluminiumsfolie blir daglig fordelt på de sjonen av bokser integrert i produksjo- tre store pressene i produksjonshallen nen av næringsmiddelet. Den såkalte som i sin tur .sprøyter ut- ikke få tusen

u1/4 dingley--boksen blir ikke laget ved lokk daglig.

emballasjeavdelingen i Stavanger.

-

Vårt utstyr her er spesielt rettet inn Boksene er standardiserte i tråd med mot sardinemballasje. sier Halvorsen.

vedtak fra International Organization Vi har ikke eget trykkeri, slik at lokkene for Standardization (ISO)? og det er ikke kan dekoreres. Avfallet i produk- derfor små muligheter for endringer av sjonsprosessen er fomvrig relativt bes- emballasjen. kjeden. Råmateriale som blir igjen blir I 1930-årene kom overgangen fra buntet sammen og sendt tilbake til varmfortinnet til elektrolyttfortinnet blikk leverandøren. De ferdige lokkene blir i hermetikkindustrien. Rundt 1960 kom pakket manuelt i kartonger og sendt til

- d e t b e s t e m m e ~ ~ - r i F ? ~ a l l i q e N ~ a ~ c ; kemballasje skulle lakkeres innvendig. bedriftene.

Bakgrunnen for dette var innvendig Det er i dag ca. 25 ansatte på denne korrosjonsproblemer. emballasjeavdelingen til Norway

For sardinboksene ^(V4 dingley) ble Foods i Stavanger.

aluminium det ledende emballasjema-

teriale i 1960-årene. Aluminium har "6 Øystein Økland ogA starst utbredelse som råmateriale

sjonsanalysene ved Hermetikkindustri-

ens Laboratorium blir utført ved tempe-

I

raturer over de som er aktuelle ved bruk av emballasien' blir for

Fra produksjonen av lokk i emballasjeavdelingen til Nomay Foods Ltd.

I

2 øke den helsemessiae sikkerheten.

Stadig dukker nye krav opp fra myn- dighetene om å kunne bestemme mindre mengder av umskede stoffer i

næringsmidler og i emballasjen Bak- grunnen er selvsagt forbrukernes hel- semessige sikkerhet. Laboratonet har på dette området bygget opp en kom- petanse og får stadig nye oppdrag fra plast- og metallproddusenter, sier Lunde.

i Øystein Økland En av Chr. Bjelland (L Co. bygninger som i dag benyttes som lager.

44

F.G. nr. 2, uke 4. 1984

Riktig emballasje har

stor betydning for kvaliteten

- Vi er opptatt av å framstil- le emballasje for hermetik- -

..

kindustrien som er teknisk egnet til å tåle mange års lagring. Dessuten står nae- ringsmiddelemballasjens helsemessige sikkerhet og næringsmiddellovgivning sentralt i vårt arbeide.

Det er forskningsleder John M. Lunde ved embal- lasjeavdelingen ved Her-

- I

metikkindustriens Labora- torium som sier dette til w i s k e t s - Gang;

- -

I tillegg til å utføre konkrete forskning- 1 sprosjekter for industrien har vi selv- - sagt ogsa til oppgave å undersøke og godkjenne de materialene som indu-

3 I

strien skal benytte. Av lakkerte materi- aler som undersøkes utføres blant an- net såkalte migrasjonsanalyser for a se om det overføres uønskede stoffer til næringslivet, tilføyer Lunde.

Forskningsleder Lunde forteller at videreføring av NFFR-prosjektet -Pakking av fersk fisk i modifisert atmosfære- vil stå sentralt i arbeidet på emballasjeavdelingen ved laborato-

riet i 1984. Dette prosjektet bygger pa med i dette prosjektet vil forsøke med den kompetanse som Hermetikkindu- industriell produksjon med noen av striens Laboratorium har dannet på produktene. I denne sammenhengen området .<pakking av fersk fisk i plast- vil Hermetikkindustriens, Laboratorium emballasje^. Arbeidet foregår innen yte konsulenthjelp.

emballasjeteknologi, undersøkelser av forskjellige plastmaterialer og selve

prosessen under pakking.

Optimalisering

-Vi er interessert i å redusere emballa-

Hold barhetsekning

-

Malsettingen er A øke holdbarheten av fersk fisk og øke produktspekteret av pasteurisertelsteriliserte produkter pakket i plastemballasje, understreker Lunde.

Errrekke forskjellige plastmaterialer som kan varmebehandles ved tempe- raturer over 1W er benyttet i dette prosjektet. I samarbeide med flere in- dustribedrifter er det pakket fiskepro- dukter som er varmebehandlet både ved pasteurisering og sterilisering. Pro- duktene er lagret ved forskjellige tem- peraturer og inspisert etter varierende lagringstider. Sensoriske. kjemiske og bakteriologiske analyser av prøvene er utført for

A

klarlegge maksimum la- gringstid. Resultatene av undersøkel- sene har vært positive. Dette har ført til at lagringsforsøkene vil fortsette også i år. En del av bedriftene som har vært

sjeomkostningene i hermetikkindustri- en. I den forbindelse har vi i gang forskningsprosjekt hvor vi tar for oss nye aluminium-materialer som gir mu- lighet for

a

^{redusere tykkelsen pa}

emballasjen. Stikkordet i denne sammenhengen er optimalisering av hemetikkembaliasje.Vi ser-også-@- problematikken ved bruk av ringlp- ningslokk på forskjellige emballasjety- per, forteller Lunde.

Når det gjelder fersk fisk pakket i konsumpakninger, så har laboratoriet i Stavanger utført flere holdbarhetsun- dersøkelser. Fersk fisk pakket i stor- husholdningspakninger er derimot lite undersøkt. Etter de forsøkene som emballasjeavdelingen har gjort, så vi- ser det seg at holdbarhetstiden for fisk pakket i storhusholdningspakning er kortere enn for fisk pakket i konsum.

Videre er volumet stort, men lite fisk (ca. 50%), og dermed høye transport-

'I" ^{3Ea -x3}

Embalkjeforskning sur sentralt p& Hennetilddndustriens Laboratorium.

F.G. nr. 2, uke 4, 1984

45

ktnader. Derimot synes kvaliteten

pa

i B uivikle og forbedre produktene i en undemkes for B forseke B &e pro- fisken i storhusholdningspakker B være prosess hvor sikkerheten stBr sentralt, duktspekteret av kjelekonserverte fis- tiifredsstillende. Visuelle forandringer sier Lunde. keprodukter. I denne sammenhengen-

som skjer med fisken er ikke noe stort er siMa interessant.

problem.

Steriliserbare poser

Stediserbare aluminiumsfolielaminater blir stadig mer benyttet til emballasje i fiskehermetikkindusitien. Steriliserbare poser er en emballasjetype som synes B fB en sifarre markedsandel. En av fordelene med en slik pose er at steriliseringstiden kan reduseres sammenliknet med en konvensjonell rund boks med samme volum. Sterili- seringstiden kan reduseres med opptil 60%. og p& denne m& kan man og& oppni en bedre farge og konsis- tens @ produktet. Emballasjen er lett.

lagervolumet er lie og produksjonen relativt st0yfri. Visse ulemper med dis- se posene er pavist. som for eksempel store investerinaskostnader, posene defonneres lett og det er lav hastighet ved sveising.

EMre næringsmiddellovgivning inne- hoidt lite om emballasje. Det var i hovedsak bare snakk

om

at embalia- den ikke mhtte tilfare næringsmidlet stoffer som kunne medfare helseska- de. Dessuten eksisterte det noen reg- ler

om

begrensninger for innhoidei av bly og tinn.

Retningslinjer

Ferdigpakkede matvarer har gradvis gjort sitt inntog ph markedet, og&

fiskehermetikk. Dette har f0rt til at det eksisterende regeiverket ble utvidet.

Det er ⁱ hovedsak Food and Dnig Administrasjon (FDA) i USA og Bun- desgesundheitsamt (BGA) i Vest- Tyskland som har dratt opp retnings- linjene for næringsmiddelemballasje.

-

Vi har fulgt de amerikanske for- skriftene, men det er klart at dette med lovgivning for emballasje er et felt som vil fA stsrre oppmerksomhet i tiden fremover, sier Lunde. Han kan i denne forbindelse fortelle at samarbeidet med kjetthermetikkinductrien er av vesentlig betydning.

-

Det beste samarbeidet har vi imidlertid med industribedriftene.

Vi p m e r hele

tiden

B gi dem impulser fra den utvikling

som

finner sted pii embalkjesektoren. Det er farst og iratnst hensynet til forbrukerne

som

teller. og pai bakgrunn av dette er alle parter i hernietikkindusirien interessert

Alternativ pakking

Alternativ pakking av fiskeprodukter i

Migrasjonsanalyser

plastlami&rt emballasje er-et prosjekt

som

har att bevilgninger for 1984.

Prosjektet skal underceke andre pak- kemetoder enn de som benyttes i dag.

Fiskeprodukter pakket i plastlaminert emballasje skai kunne konserveres p l en slik mBte at hensiktsmessige ia- gringstider kan oppnh. Prosessmeto- dikk samt holdbarhetsstudier mA

Migrering fra emballasje til nærings- middei er et problem (?) som stadig blir viet oppmerksomhet. Felles for all em- ballasje i fiskehennetikkindustrien er at emballasjen innehoider komponenter som kan migrere over til næringsnid- let. Migrasjonen avhenger av varetype, materialtype og de betingelser som

(over

^til

si&

44)

I Internasional standardiserinci I

"

besaec;mersegfw4 s m t - w . ^{x *} ambeide en standard. M r det satt limnetikkinclusbiens

Cabon

i 1 0 S m w æ r t b e t y d n n g s k Dethbrblantametnstsegai

~ s u m e r ~ i 4 m r e tekniskestandarderkan~vhid

~ ~ f 8 t I l e r t a H ergodtattavISO.-l.,

#dlWerimvendingwISI

m tiwmwaw

f& utvet&,

standarden være

'i;

med internasjonale kommersielle &maker.

46

^{F.G. nr. 2.} uke 4. 1984

gishets Gang

Nye utbrudd av Hitra-sjuka men håp om lysning

Hitra-siuka er nok den mest frykta laksesjukdommen

Norsk Fiskeoppdrett gjennom de siste

blant oppdrettere her til lands, t a k t og fremsi fordi vi vet

^"ene har Emmy Egidus kar*erisert

svært lite om den og fremdeles ikke har kommet fram til

_{~ ~ & ~ ~ ~ ~ ~~ ~ be n ~~ r ~ ;}

en metode som setter en effektiv stopper for utbre-

_{har de kalt} siukdommen for ka,&-

delsen.

Den siste måneden har vi hatt noen tilfeller av Hitra-sjuka på oppdrettsanlegg i den ssrlige delen av Hordaland og i Sogn og Fjordane, men totalt sett har tallet på sjukdomstilfelle gått sterkt tilbake i 1983 sammenliknet med åra far. Direktar Odd Steinsba i Fiskeoppdretternes Salgslag mener at oppdrettsnæringa har lidd mye stsrre tap på grunn av havari enn av sjukdom i 1983.

Et aspekt som der at Hitra-sjuka er SA

Motsetninger

wskel'g B finne ut av,er at den stadig

gir seg nye utslag. Til nA har det vært Dette gir noe rett til-hver av de to bortimot umulig & si at adet eller det. er aleirenem som har representert motset- grunnen til utbruddet. ningene i forskninga pA denne sjuk- dommen. Veterinærene har holdt D&

miljaet som Arsak til utbrudd, mens

Stor forskningsinnsats

Havforskningcinstituttet og Universite-

Men

i dag, mer enn noen gang, blir det tet i Tromse har hevdet at utbruddene lagt ned en enorm forskningsinnsats skyldes en bakterie. Wde ved Hav-

for & finne en lesning @ problemet. I forskningsinstituttet og ved Universitet-

regi av organisa- et i Tromse har de lykkes i A isolere en sjoner ble ,<frisk fisk-prosjektet- eta- bakterie som de i?Iener f o r å m e r sjuk- blert i 1983. 1 dag består det av sju dommen-

delprosjekter spredt på de fleste forsk- Ilenne tilherer vibrio-arten9 ningsinstitusjoner med tilknytning til "e" Skiller seg fra den vanlige oppdrettsnæringa i Norge. sebakterien ved at den vokser svært

De hovedansvarlige for disse delpro- sakte og 'parsomt. I flere innlegg i

Forssk

Forsek ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Trornse har ogsA vist at denne bakterien kan framkalle sjuk- dommen, men veterinærene har ikke fbtt sjukdommen fram pb fisk de har podet med bakterien.

Dette er med pa & understreke hvor vanskelig det er b trekke noen bastante konklusjoner om h a k e n til utbrudd av

Hitra-sjuka. ^{p p}

-

^{- -}

Feltundersakelser

^w

Tore Hbtein og Trygve T. Poppe ved Veterinærinstituttet gjorde i 1982 felt- undersakelser pa 52 anlegg i Hemy, Fmya. Hitra og Austevoll og p& More.

Deres konklusjon er og& at det egent- lig er svært vanskelig å trekke noen endelige slutninger.

Utbrudd av Hitra-siuka betyr en stor ekonomisk belastning for oppdretterm.

sjektene sitter i en styringsgruppe for prosjektet. sammen med direktør Odd

Steinsbe fra Fiskeoppdretternes Salgs-

-

lag og forskningssjef Dag Møller ved avdeling for akvakultur pA Fiskeridirek- toratets Havforskningsinstitutt. Gruppa skal ha sitt neste mde i slutten av januar, og både Steinsbø og Msller

I

uttrykker optimisme foran dette mdet, sjel om de er enige om at det nok ennb er langt fram mot den hele og fulle forstbelse for denne sjukdommen.

Dag Meller sier til Fiskets Gang at han går ut fra at det mA være mulig A få noen data p& bordet under dette matet som kan bringe oss et skritt videre.

Inntrykket i dag, som det ennA ikke er funnet helt klare og solide bevis for, er at det dreier seg om en bakterie som slar ut under spesielt ugunstige for- hold.

F.G. nr. 2, uke 4, 1984

47

1 1982, fantes det ikke utbrudd av Hira-sjuka ^SEW for MBley. Det fikk vi

aks& i 1983. Drifisfomddene skiller seg ikke særlig fra hverandre i noen av de undersakte omradene. Heller ikke st0rrelsen p& anleggene ser ut til B spille noen rolle, noe som og& gjelder for forskjell i driftstid.

Det ser imidlertid ut til at sjukdom- men angriper laks oftere enn regnbue- aure, men det finns og& eksempel p&

utbrudd pB aure. Vaksinasjon mot vib- rose ser ikke ut til B ha men virkning p&

utbrudd av sjuka. men det ser i alle fall ut til at det ikke er noen sammenheng mellom angrep av lakselus og utbrudd av Hira-sjuka om noen har bekymret seg for det.

Antagelser om at utbrudd av Hira- sjuka kan fwes tilbake til sedimentopp- hopriinger under mærene har i stor grad vist seg B være urealistiske. Det

er

i alle tilfelle klart at dette ikke kan være grunn til utbrudd isolert sett, men det kan nok være uheldig i kombina-

Fbr og fbrsammensetning har vært antydel som en av hovedarsakene til utbrudd, og det ser ut til at dette kan være et av punktene hvor det n& kan bli enighet mellom de astridende parle- nem. Hastein og Poppe fant i sine undersakelser at en rekke av anlegge- ne som hadde utbrudd m e n 1982, fikk utbruddene etter overgang fra ma- gert til fetere for eller etter en periode med svært god tilvekst og appetitt.

Faktum er at svært mange av oppdret- terne mente de hadde hatt bedre appe- titt hos fisken like for utbruddet enn vanlig. En rekke d a l fisk som har vært observert ved Veterinærinstituttet har hatt full fordayelseskanal, noe som tyder ph at den har spist godt like til den dede.

En annen faktor som taler for at fbr og f6rsammensetning spiller en be- tydelig rolle. er at enkelte oppdrettere helt slipper unna sjukdom mens alle anleggene rundt dem har angrep. I svært mange tilfeller har det vist seg at den eneste forskjellen disse oppdret- terne viser til, er andre fbringstutiner eller annen fbrsammensetning. I Pop- pe og Hhtein sine undersekelser var det i phfallende mange tilfeller snakk om kombinerte bruk. det vil si anlegg med fiskemottak, fiskeforedling og oppdrett. Forskerne antyder at ferskere f6r og mindre ensidig f6r kan være utslagsgivende.

FRISK FISK-PROSJEKTET

hsr

fagenda delpmjekt:

Biologiske Staspn, Trondheim

-

^Giftige planktonalger og

Hmmdarwariig: Egil Sakshaug.

o g I n s w n t f w ~ a o k g i , T i w n s e -

-.Y.

[ I ~ ~ ~ t f w ~ ~ . ~ - - ~ p l d ~ ~:@ . p l p b r -

:

-

Jan Raa ^r.

.a

. . .

WHbrskngau*blbiiBapsn--ognr*,dif

ibdamm@:

Jan Aure

- .:

_.

- .

^{-e*: I(}

G-

Mange mener og& B se

en

klar sammenheng meikm overgang til fete- re fbr og utbrudd av Hia-sjuka.

Behandling

Noen medikamentell behandling med godt resuitat har det ennl ikke vært mulig B finne fram til, i mange tiifeller har det derimot vist seg at d0delighe- ten har BM ved bruk av medisinfbr.

Til n i har sulteforing vist seg B være den mest effektive behandlinga av fisk en regner med er angrepet av Hitra- sjuka.

Dag Meller understreker og& at stress trolig er en viMig utlaende faktor ved utbrudd. Det er derfor viktig å ikke utsette fisken for noen forn for stress ⁱ utrengsmB1.

Dmrdligheten

varierer, men er jevnt over svært h- ved utbrudd av Hitra-sjuka og repre- senterer derfor en stor okonomisk be- lastning for de anlegg

som

blir angre- pet. Men heller ikke n& det gjelder dadlighetsraten, er det mulig B finne noe fast m s t e r .

Symptom

De Reste registrerer de faste signal p4 Hia-sjuka ved at fisken o p p f m seg

-underlig=. Sjukdommen karakterise res ellers ved store bledninger innven- dg i fisken. Bledningene finns helst i hinna som omgir de indre organene.

men i mange tilfeller vil det og& finnes Wninger i disse organene og i rnus- kulaturen.

V a n l i i s finns det og& blaininger i . omr&det rundt gattbonet. Hos sterkt angrepet fisk kan det og& finnes bledninger i ytre organ. sætig har dette vært tilfelle under bukfinnene.

Markedene

har etter det vi forctBr ikke reagert spesielt pA de siste utbruddene av Hitra-sjuka. Diremr Odd Steinsb for- Marer dette med at Norge er det land som driver med oppdrett som har minst utbrudd av sjukdommer.

-

Men det er vi som snakker mest og hagest om de sykdommene vi har, mener han.

Klart er det imidlertid at fisk som er angrepet av Hitra-sjuka vil være av betydelig dBrlgere kvalitet enn frisk fisk. Det er derfor viktig at de opp drettere som har angrep i sine anlegg ser til at de leverer skikkelig kvalitet for ikke B delegge markedene.

48

F.G. nr. 2. uke 4, 1984

De? rer ut toi al f6ret og forsammenset- ningen betyr en del for ewntudle ut- brudd av Hitm-sjuka. Mmtet i ufrisk-fisk

i av januar, vil trdig

u-

e detie.

Fomkemantyderatferd<mforog mindre ensidig 16r kan vere utslagsgiv- ende, mens mange mener se en sammenheng mellom ovcrgang til fetere for og utkudd av Hitrasjuka.

Veterinærtjenesten

og utbygging av denne er del enn&

ingen avklaring p&. Det er imidlertid nB oppmitet et utvalg som skal se n a e m

re p& utbygginga. og fiskeoppdretter-

nes repriesentant der er Svein Vik-Mo,

h a n n i Hordalad og Sogn og

F- Fikeoppdrelterlag. Dessu-

I

ten skal Landbruks- og Fiskerideparte- mentet ha en representant hver.

I mandatet til utvalget heter det blant

A

m- r*

/

S l

Kari Østetvold Toft

g - - ^- _{-_}

_--.

I 'i ⁱ

Fiskernes Opplysnings- forbund med landskurs

En rekke aktuelle emner vil Mi tatt fiskerinmingen i forhold til samfunns- opp pA landskurset Fiskernes Opplys- utviklingen.

ningsforbund arrangerer p& SWen ho- Det er engasjert en rekke innledere tell siste uka i januar. Blant de tema til & forelese om de forskjellige temae- m vil bli belyst er arbeid i organisa- ne. Landskurset varer ^I tiden 23.-28.

sjonen, fiskenadministrasjonen-i Nor- januar 1984. Fiskernes Opplysnings- ge. ressurssituasjonen i fiskeriene, forbund tar fortsatt imot Mrnelding til

korisegons-

^og reguleringsspersm&, Hoved- og Fikeriavtalen

.

^omsetning

av sild- og fiskeprodukter. forebygg-

ende

heisetiltak for fiskere, verneom- budsordningen for fiskefl&ten, Norges F-rlags engasjement i forsikringss- pmm&i, *Nordlands-prosjektet=, Ga- rantikassen for fiskere, og samarbeid mellom samvirkeorganisasjonene

om

norsk u-hjeip. Man vil

. -

og& ta for seg

askeriarganissslonenes

fomdd til sam- funnet for evrig. b1.a. vil man plassere

kurset.

Norges

Fiskeriforskningsråd

Til sentralsiyret i Norges Fiskerifors- kni@ utnevnes for perhien 1.

januar 1984 til 31. desember 1987 medlemmer og varamed- lemmer:

Diiektiar

Sverre

Kongshamn,

Oslo

med varamann Fiskeoppdretter Svein Vik-Mo, Matredal.

F&er Einar Heps0, Sandviksberget med varamann fisker Inge Halsten- sen, Bekkjawik.

Disponent Gerd Solveig Haga Mathi- sen, Kiberg

med varamann fiskeriarbeider Hildur Steifensen, Melbu.

Professor Kjell Olsen, T m s e med varamann profescor Olav Dra- Sesund* Bergen.

Ptofessor Tor Radseth, Bergen, med varamann professor Ame Bre- desen, Trondheim.

Fastekonsulent Bjaq Ulsaker. NFFR, Trondheim,

med varamann konsulent Alf LOG%, :NFFR, Trondheim.

D m i

^sverre Kongshamn

uinewes

tilfonnannogprofessorTorRedsethtii nestfomann.

F.G. nr. 2. uke 4, 1984

gishets Gang

I FISKERIDIREKTORATET I

Kontorassistent

Ved Fiskeridirektoratets Personalkontor er det fra 1.3.1983 ledig et årsvihnat som konsulent. med muligheter for fast tilsetiing.

Arbeidsoppgavene vil omfatte utredningsarbeider i forbindelse med direktoratets personalplanlegging, spesielt innen områdene rekruttering og opplæring.

I tillegg må stillingsinnehaveren kunne utføre vanlig saksbehandler- arbeid.

Til stillingen kreves heyere samfunnsvitenskapelig/8konomisk admi- nistrativ utdanning og erfaring fra planleggings- og utredningsarbeider.

Kjennskap til EDB er en fordel.

Stillingen lønnes etter Itr. 18 til 22 i statens regulativ med kr.

112.940-136.126 pr. år. Fra lønnen trekkes 2% innskott i Statens pensjonskasse.

Foresparsler om stillingen kan rettes til personalsjef T. Sarndal. tlf.

(05) 23 03 00.

Søknad merket -4184n sendes Fiskeridirektøren, postboks 185.5001 Ved Fiskeridirektoratets regnskapskontor er ledig vikariat pA deltid som

)I

Bergen. innen 6.2.1984.

I I

I

Moskenesgrunnen midlertidig trillfri sone

kontorassistent ved bokholderiet fra ca. 1. mars, forelepig i 18 uker. Det skal arbeides full dag annenhver uke. Til stillingen kreves regnskaps- kyndighet. Kjennskap til EDB er en fordel.

Stillingen lønnes med halv lønn etter lønnstrinn 7-14 i statens regulativ, brutto kr. 3.179.25

-

kr. 4.022415 pr. mnd. Fra Imnen trekkes 2% innskudd i Statens pensjonskasse.

Saknad mrk. ~ 5 1 8 4 ~ sendes Fiskeridirektoratets personalkontor,

Regjeringen vedtok i statsdd fredag 20. januar å opprette en ny midlertidig trAlfri sone. Det dreier seg om et område på Moskenesgrunnen, avgren- set av rette linjer trukket gjennom følgende posisjoner:

Fra 68" 10.5' n.br., 12"02'0.1., der-

fra vest nordvest til

68" 16,8' n.br.,l l o 15' ^0.1., derfra nord nordøst til 68" 22.7' n. br., 1 1 " 28' al., derfra sørøst til 68" 183' n.br., 12" 13' al., derfra en rett linje tilbake til 68" 10,5' n.br.12" 02' ^0.1.

Fiskeridiremren kan foreta mindre endringer i områdebegrensninger. For- skriftene trer i kraft straks og gjelder til og med 30. april 1984.

Det foreligger nå fra Fiskeridirektø-

1

ren et forslag til fleksible trålfrie soner.

Forslaget har vært ute til høring, og det

I vil bli foretatt enkelte endringer senere.

I Den nye trålfrie sonen på Moskenes- n~en-WHwn&-i&

oostboks 185. 5001 Beraen, innen 15.2.84.

I

Thailandske styresmakter kjepte for kort tid sidan gytemodne sifarjer fr3 Iran i eit forsek på Ci utvikla eit strarjeopp- drett i Thailand. 1000 strarjer skal forast opp i ein freistnad på A produsera store mengder med kaviar.

1 ^{r*-nyti om navn-,}

Administrerende direkter Karl- Wilhelm Sirkka har sagt opp sin stilling som daglig leder for Fis- keindustriens Landsforening for a

C1 _" I

^{gå over i} konsulentfirmaet Barlind-

haug NS. Tromcø. I tillegg vil

I

Nye takster for kyst-gebyrene

Regjeringen vedtok i statsråd fredag 20. januar nye takster for kystgebyr, med forbehold om Stortingets samtyk- ke. Takstene for spesielt kystgebyr økes ikke. For alminnelig kystgebyr akes de med 42 prosent.

De nye takstene skal gjelde fra 1 . februar.

Kystgebyret som innkreves av skips- farten skal dekke driften av losvesenet.

I tillegg skal det dekke 20 prosent av kostnadene ved driften av fyrtlenesten.

Satsene ble sist endret 1. mars i fjor,

og etter disse endringene ble inntekte- ne for 1983 anslatt til vel 149 mill. kr.

Utgiftene blir imidlertid pa 157.3 mill.

kr.. og det er behov for en økning av satsene.

Det er fryktet at satsene for borerig- ger og andre installasjoner for oljevirk- somheter ville føre til reduserte ordrer for skipsverkstedene. Derfor opprett- holdes en reduksjon av kystgebyrsat- sene med ca. 33 prosent for borerigger ved reparasjon. dokksetting og opplag.

Sirkka fungere som radgiver for Fiskeindustriens Landsforening i næringspolitiske spørsmål og for

~isker~t~knologisk ~orskningsin- stitutt i forbindelse med formidling av instituttets forskningsre- sultater.

Barlindhaug N S er et konsu- lentfirma av rådgivende ingeniører og økonomer med tilsammen 80 ansatte i Vadsø, Hammerfest, Tromsø, Sortland og Bodø.

Sirkka fortsetter i sin nåvær- ende stilling i Fiskeindustriens Landsforening til utgangen av juni.

50

F.G. nr. 2, uke 4. 1984

ReketrBlflske. Stenglng av kyststrekningen Vester4 Rolvsay .

Med hjemmel i Fiskeridepartementets for- skrifter av 15. desember IQ83

om

reguler- ing av r-t i Barentshavet med tilstet- ende fJordomrAder i 1984, hai Fiskeridirek- Wen den 20. desember 1983 fastsatt felg- ende forskrifter: § 1 Det er forbudt A fiske etter reker med trAl pA kyaarekningen VesterAlei~-Rohrsey. For- bud& gjelder i fjordene og pA kysten, innenfor l 2-milsgrensen i Vest-Finnmark, Troms og Veatdlen, begrenset av 71' n. br. i nord og 68' 22' n. br. i w. Unntatt fra forbudet i femte ledd er omrP- det i Malangen mellom 699 20' n. br. og W40' n. br. og i omrAdet i Malangshda mellom 690 40' og 699 55' n. bi. begrenset I -t av 18' 0. 1. § 2 Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1964.

Fonkrlfter om regulering av fisket etter norsk vlrgyb ende slld i 1984. Apning av fisket.

I medhold av

g

5 terste ledd, 7 fenite ledd, 9 tredje ledd, 10 farste ledd i forskritier om regulering av fisket etter norsk vArgytende dld i 1964 fastsan ved kgl. res. av 23.12.83, har Fiskeridlrekttaren 9.1.84 bestemt: § 1 Fiske med landnot ener norsk vArgytende dld, 1984-kvoten, nord for Klovningen (61 gr. 56 min. n.br.) kan ta til torsdag 12.1 .M kl.

m.

§ 2 Fiske med snurpenot etter norsk vArglt- ende slid, 1984-kvoten, nord for Klovningen (61 gr. 56 min. n.br.) kan ta til torsdag 12.1.84 kl. 0000. § 3 Fiske med ringnottarty etter norsk vArgyt- ,ende sild, nord for Klovningen (61 gr. 56 min. n.br.) kan ta til torsdag 12.1.84 kl. 0000. § 4 Mo med industritrAlfarley etter norsk v&- gytmde dld nord for Klovningen (61 gr. 50 min. n,br.) kan ta til toradag 12.1 .84 kl.

m.

Q 5 Aske md gam mer norsk vArgytende dld. 198ekvoten nord for Klovningen (61 gr. 58 min. n.br.) kan ta til torsdag 12.1 -84 kl.

m.

§ 6 Disse forskrifter trer i kraft straks.

Lisens for fiske i EF-sona 1984.

Usensordninga for EF-sona er den same for 1984 som l tidlegare Ar. Det lnneber at alle norske farty som

-

fiskar ved Vest- og Aust-Grenland eller

-

fiskar i EF-sona i Nordsjeen og vest for dei britiske wane og som er starre enn 200 bruito tonn m& ha lisens fr4 EF- kommisjonen. Det er gjeldende el overgangsordning slik at alle farty m hadde gyldig lisens for fiske i EF-sona ved utgangen av 1983 kan haide ham med flsket i EF-sona I januar og febniar 1984 dersom dein har llsensdoku- ment for 1983 om bord. Det vil bli seid om ny lisens for 1984 for alle farty som hadde lisens l 1983. For farty dbr det er endrIngar l namn, nr., elgedom- stilheve, tekniske data eller fiskeriet som blir dreve m& det sendast inn ny lime-seknad. Ved dnad om ny lisens eller endringar av iidlegare utskreven lisens ber v1 om at det vedlagde (.J.) skjema blir innsendt til FinkeridireMoratet. Fioglitnrlng av hrty m r 200 brt. rllu mlndre: Fiske i Nordsjmn og vest for dei brltlake eyane med farty som er 200 brt. eller mindre er aW IkkJe lisenspliktig. Det er Ilkevel semje mellom EF og Noreg om B utveklsle lister over slike mlndre fariy, og desse fartya akal dlfor ogsd fylle ut det vedlagte skjemaet og mde det til Fiskeridlrektoratet. Dei som tidlegare har sendt inn registre- ringaskjerna treng lkkje sende inn slikt skjema p4 nytl dem det ikkje Ilgg fore endringar. Fiskerisjefane i vedkomande fyi- ke har opplysningar om kva fariy som sur pA listene som er sende til EF.

reker i EF-sona EF-sona i NordsJmn mA sende SjA aMelding fra Fiskeridirekteren*

dl

1/84 for fullstendlp opplysningar om EF-sona.

Stenging av omrbde i Barentshavet for fiske med tr81.

FiWridirekt0ren har den 27. desember 1983 mom melding om al sovjetleke fiskerimyndigheter har stengt et omrAde i Barentshavet for fiske med trBl med meske- vidde under 125 mm. Stengingen er gjennomfeit for A beskytte torsk- og hyseyngel og gjelder i sovjetisk

eone

i Barentshavet w for en linje mellom N 70'40'

E

3204,6' og N 6W10'

E

40'00' begrenset av 40-graden I mt og sonegren- sen mellom Norge og Sovjet i vest. OmrBdet er stengt med oyebllkkelig virk- ning og vil bli stengt inntil videre.

Forskrihr om regulering av fisket etter norsk vhr ende sild i 1984.

Med hjemmel i

$8

9 og 10 i kgl. res. av c) Fattayet mA vare egnet til og utsty for 23.1 2.83 har Fiskeridepartementet l l. janu- A drive fiske etter norsk virgytend sild ar 1984 bestemt: med snurpenotnandnot.

i

1. KYSTFISKET NOTFARTBY § 1 VIIWr for deltakolm. - Fiskere som i 1983 hadde tillatelse fra vedkommende fiskerisjef til A delta i fisket etter norsk vArgytende sild med notfartey, kan benytte samme tillatelse til A delta i notfisket i l984 dersom felgende vilkAr er oppfylt: a) Vedkommende fisker stAr pA blad B i fiskermanntallet og har fisket som hovedyrke. Dette vilkAr gjelder ikke for de personer som stAr pA blad A og som hadde tillatelse til A fiske med not i 1982 eller 1983. b) Vedkommende fisker mA være eier elier medeier av det fa-yet mm skal benyttes. Farnyet mA være egnet til og utstyrt for A drive fiske etter norsk vArgytende sild med snurpenotrlandnot. Dersom annet fartey ensket nyttet, mA ny tillatelse innhentes fra vedkommende fiske- risjef. Slik Ullatelse kan bare gis dersom felg- ende vilkAr er oppfylte: a) kommende sraker mA være eier eller medeier av det fartey som skal benyttes. Fiskerisjefen kan i scsriige tilfelle dere unntak fra dette vilkAr. b) Farteyet mA være under 11 0 fot (333 meter) 1 .l. og ikke ha ringnottillatelse.

yrke. Dette gjelder ikke for nyrekfutteringsti atel- ser for landnot, her er det tilstrekke g at vedkommende fisker slir pA Mad A.

l

§ 7 Fwbybton ior -m. Deltekende fartey kan fiske felgende maksi- malkvoter: Fartmry under 6 m 1.1. 25 hl æ 6-7,WmI.I. 50 hl W 8-1039 m 1.1. 75 hl w 11mI.I.ogover 1Whl Ingen mA fiske og levere mer enn en farUykvote. Hvert fattay kan bare fiske og levere en farbykvote. Ill. FORSKJELLIQE BESTEMMELSER § 8 Strcithkrtsmmlm. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer disse forskrifter elier medvirker hertil straf- fes med beter. Fora& straffes pA samme &te.

Q

9 IIW~WOISO. Diese forskrifter trer i kraft straks og gjelder Ul 31.12.1984.

8

3 § 4 dlng. Fubykwbn for not. kan delta l nonotfisket uten A være Enhetskvoten er beregnet Ul 75 hl. k til vedkommende salgslag. Dekakende farby kan fiske #gende kvo&r: Snurprnot: Fartey under 9 9,&10,49 10,5-11,99 12,&13,49 13,5-14,99 15,&16,49 16.5-17,W 18,&19,49 19,5-20,99 * 21,O-22,49 r 22,543,6 Landnot. Farby under 9 m 1.1. 2 enhetskvoter 150 hl • 9,&10,99 * 3 225 hl * 11,0-33,8 4 * 300 hl ordlnæn kndnottlllrkbr. er som hadde ekstraordinær land- :else i 1983, kan i 1984 ikke 120 hl sr forbudt A overfare kvoter mellom r. § 5 for ddtrbkb I gcirnflskot. kan delta i fisket etter sild med gam t felgende vllkh er oppfylt: Ikommende fisker mA sid i fisker- nntallet.

b) Farbyet mA være registreri l merkere- gisteret og være under l9 m 1.1. Kravet om at farbyet mA være under 19 m 1.1. gjelder ikke for de personer som hadde tillatelse Ul A delta i gamfisket med skine farby I ett av drene 1- 81-82. c) Vedkommende fisker m& eie farbyet som benyttes. d) Vedkommende fiskerifatt0y mA ikke ha notkvote. § 6 Antall gam pr. b&. Det tillates nyttet maksimalt 4 gam pr. mann

om

bord, opp Ul makelmalt 16 gam pr.farby.