AU-OSE-00103
Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:
AU-OSE-00103
Gradering: Distribusjon:
Open
Utløpsdato: Status
Final
Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:
20.02.2017 Forfatter(e)/Kilde(r):
Toril Haugland, Vibeke Kvalheim, Elisabeth Westad Myrseth
Omhandler (fagområde/emneord):
Merknader:
Trer i kraft: Oppdatering:
Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:
Fagansvarlig (organisasjonsenhet): Fagansvarlig (navn): Dato/Signatur:
DPN SSU SUS ECWN DPN SSU SUS ECWN
Toril Haugland Elisabeth W. Myrseth
Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: Dato/Signatur:
DPN SSU SUS ECWN DPN SSU SUS ECWN
Toril Haugland Elisabeth W. Myrseth
Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: Dato/Signatur:
DPN OW OSE OFC DPN OW OSE OSC DPN OW OSE OSE DPN OW OSE OSS
Jack Oterhals Johnny Almelid Knut Skjoldli Christian Lien
Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: Dato/Signatur:
DPN OW OSE Terje Gunnar Hauge
Innhold
1 Innledning ... 6
1.1 Omfang og sammendrag av søknaden... 6
2 Generell informasjon ... 7
2.1 Beskrivelse av området og utbyggingsløsning for Oseberg... 7
2.1.1 Oseberg Feltsenter ... 8
2.1.2 Oseberg C... 8
2.1.3 Oseberg Sør ... 8
2.1.4 Oseberg Øst... 8
2.2 BAT-vurderinger... 9
3 Forbruk og utslipp av kjemikalier... 10
3.1 Kilder til utslipp av kjemikalier fra bore- og brønnaktiviteter... 10
3.2 Kilder til utslipp av kjemikalier fra produksjons- og rørledningsaktiviteter ... 11
3.3 Miljøvurderinger av kjemikalier planlagt for utslipp og begrunnelse for bruk ... 12
3.4 Omsøkte mengder kjemikalier for årlig forbruk og utslipp... 12
3.5 Omsøkte svarte kjemikalier... 13
3.5.1 Avgiftsfri diesel ... 14
3.5.2 Oljeløselige sporstoff (tracer): ... 14
3.5.3 Castrol Brayco Micronic SV/200 og Castrol Brayco Micronic 865 ... 15
3.6 Omsøkte røde kjemikalier ... 15
3.6.1 Bore- og brønnkjemikalier ... 16
3.6.2 Produksjonskjemikalier ... 18
3.6.3 Hjelpekjemikalier ... 18
3.6.4 Reservoarstyring (sporstoff)... 19
3.7 Omsøkte gule kjemikalier... 19
3.8 Kjemikalier i lukkede systemer ... 21
3.9 Utslipp i forbindelse med pluggeoperasjon ... 21
3.10 Lekkasjeutslipp av svarte baseoljer fra Tune-brønner ... 21
4 Utslipp av borekaks, sand og andre faste partikler til sjø ... 22
4.1 Utslipp av borekaks... 22
4.2 Utslipp av sand fra jetteoperasjoner ... 22
4.2.1 Søknad om unntak fra Aktivitetsforskriften § 68 for sand fra jetting på Oseberg Feltsenter ... 23
5 Utslipp av oljeholdig vann til sjø ... 25
5.1 Produsert vann... 25
5.1.1 Produsert vann fra Oseberg Feltsenter... 25
5.1.2 Produsert vann fra Oseberg C ... 28
5.1.3 Produsert vann fra Oseberg Sør ... 29
5.1.4 Produsert vann fra Oseberg Øst ... 31
5.2 Drenasjevann ... 31
5.2.1 Drenasjevann fra Oseberg Feltsenter ... 32
5.2.2 Drenasjevann fra Oseberg C ... 33
5.2.3 Drenasjevann fra Oseberg Sør ... 33
5.2.4 Drenasjevann fra Oseberg Øst ... 33
5.2.5 Drenasjevann fra mobile rigger ... 34
5.3 Jettevann ... 34
5.3.1 Søknad om utslipp av jettevann fra Oseberg Feltsenter og Oseberg C ... 34
5.3.2 Jettevann fra Oseberg Sør... 35
5.4 Vaskevann ... 35
5.4.1 Vaskevann til sjø fra regulært renhold på Oseberg Feltsenter ... 35
5.4.2 Olje- og kjemikalieholdig vann fra andre vaskeoperasjoner ... 35
6 Injeksjon ... 37
6.1 Injeksjon på Oseberg feltsenter ... 37
6.2 Injeksjon på Oseberg C ... 38
6.3 Injeksjon på Oseberg Sør ... 38
6.4 Injeksjon på Oseberg Øst ... 39
7 Utslipp til luft ... 40
7.1 Utslippskilder... 40
7.1.1 Turbiner, motorer og kjeler... 40
7.1.2 Fakkelsystem ... 40
7.1.3 Brønntesting... 41
7.2 Utslippsmengder ... 41
7.2.1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser... 41
7.2.2 Utslipp til luft fra diffuse utslipp ... 45
7.3 Utslippsfaktorer ... 45
8 Energiproduksjon/energieffektivitet ... 47
8.1 Kraftforsyningsløsninger ... 47
8.2 Fakling ... 47
8.3 Varmegjenvinning ... 47
8.4 Energistyring ... 47
9 Avfall ... 48
10 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ... 49
10.1 Akseptkriterier ... 49
10.2 Lokasjon, tidsperiode, reservoarforhold og spesielle utfordringer ... 50
10.3 Utslippsegenskaper ... 50
10.3.1 Potensiale for mekanisk oppsamling – oljer på Osebergfeltet ... 50
10.3.2 Potensiale for dispergering – oljer på Osebergfeltet ... 53
10.4 Definerte fare- og ulykkesituasjoner og dimensjonerende hendelser ... 54
10.5 Naturressurser i analyseområdet ... 55
10.6 Drift og spredning av olje ... 55
10.7 Miljørisikoanalyse... 55
10.8 Beredskapsanalyse... 57
10.9 Ressurstilgang ... 59
10.10 Dispergering... 61
VEDLEGG 1 Miljøvurderinger av kjemikalier ... 63
A. Bore- og brønnkjemikalier ... 63
B. Produksjonskjemikalier ... 69
VEDLEGG 2 Turbiner, motorer og kjeler ... 78
1 Innledning
Det vises til gjeldende tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet, sist endret 29.11.2016. Miljødirektoratet varslet i brev av 28.07.2016 (deres ref. 2016/362) at de ser behov for en full revisjon av tillatelsen, og Statoil leverer herved en søknad om fornyet tillatelse.
1.1 Omfang og sammendrag av søknaden
Søknaden gjelder installasjonene
Oseberg Feltsenter (OSF) inkludert bunnrammer på Tune, Oseberg Delta, Oseberg Delta 2 og Oseberg Vestflanken, inklusive kommende ubemannet brønnhodeplattform (Oseberg H) på Vestflanken 2
Oseberg C (OSC)
Oseberg Øst (OSØ)
Oseberg Sør (OSS) inkludert satellittene J-struktur, K-struktur og M-struktur
Mobile rigger og fartøy på Osebergfeltet Søknaden omfatter følgende aktiviteter:
Boring, komplettering/rekomplettering, P&A (plug and abandon), brønnintervensjoner/brønnbehandling av brønner på feltet, inklusive boring av brønner på Oseberg Vestflanken 2
Produksjon fra feltenes reservoarer
Prosessering av produksjonsstrøm
Energiproduksjon fra turbiner, fakler og motorer med tilhørende utslipp til luft
Diffuse utslipp av naturgass
Utslipp av vannbasert borekaks/-slam
Utslipp av sand fra jetting
Forbruk og utslipp av kjemikalier
Utslipp av vaskevann etter tankvask
Rensing av oljeholdige volumer
Utslipp av oljeholdig vann
Injeksjon av borekaks, olje- og kjemikalieholdig vann
Avfallshåndtering
Beredskap mot akutt forurensning
Normal drift og vedlikehold
Følgende aktiviteter anses som normal drift og vedlikehold:
Pigging av rørledninger
Lekkasjesøk rundt plattformbein og bunnrammer (med ROV)
Inspeksjon av tanker og prosessutstyr
Vaskeoperasjoner av prosessutstyr og tanker under drift eller stanser
Operasjoner ved midlertidige driftsproblemer
Test av utstyr
2 Generell informasjon
2.1 Beskrivelse av området og utbyggingsløsning for Oseberg
Osebergfeltet er et olje- og gassfelt som ble funnet i 1979. Det ligger i blokkene 30/6 og 30/9 rundt 140 km nordvest for Bergen. Vanndypet i området er ca. 100 meter.
Feltet ble satt i drift i 1988 og er bygget ut over flere år med de faste installasjonene Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Sør og Oseberg Øst. Det er flere havbunnsrammer knyttet opp mot installasjonene og en ubemannet brønnhodeplattform (Oseberg H) planlegges knyttet opp fra 2018. Periodevis vil det også ligge flytende borerigger på feltet. Se Figur 2.1 for kartskisse over utbyggingen og Tabell 2.1 for oversikt over de permanente innretningene, inkludert godkjenning av PUD, oppstart og forventet levetid.
Noen av bunnrammene ligger innenfor eller i nærhet til et gyteområde for tobis (se skravert felt i Figur 2.1). Dette har det vært tatt hensyn til under utbygging. For videre beskrivelse av områdets miljøsårbarhet vises det til kapittel 10 og vedlagte miljørisikoanalyser.
Figur 2.1 Skisse over utbyggingsløsning av Osebergfeltet. Skravert felt viser tobisfeltet på Vikingbanken.
2.1.1 Oseberg Feltsenter
Første fase av utbyggingen av Oseberg Feltsenter omfattet to innretninger, Oseberg A (prosess- og boliginnretning) og Oseberg B (bore- og vanninjeksjonsinnretning). Produksjonen startet i 1988. Senere ble det bygget en
gassprosesseringsinnretning, Oseberg D, som startet produksjon i 1999. De tre installasjonene Oseberg A, Oseberg B og Oseberg D er knyttet sammen med gangbroer og utgjør det som kalles Oseberg Feltsenter.
Det er knyttet fem havbunnsrammer til Oseberg Feltsenter (Tune, Delta, Delta 2 (to bunnrammer) og Vestflanken). I tillegg skal det knyttes en ubemannet brønnhodeplattform (Oseberg H) til Oseberg Feltsenter fra 2018, som del av utbyggingen av Vestflanken 2. Det kan bli aktuelt med andre tie-in-prosjekter i fremtiden, men på nåværende tidspunkt er dette ikke vedtatt.
Oseberg Feltsenter blir også benyttet for behandling av olje og gass fra Oseberg Øst og Oseberg Sør, samt deler av oljen fra Oseberg C.
Olje fra Oseberg Feltsenter blir transportert gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen.
Gasseksport fra Oseberg Feltsenter transporteres gjennom en rørledning, Oseberg Gasstransport (OGT), til Statpipe- og Vesterledsystemet via Heimdal.
2.1.2 Oseberg C
Oseberg C er en prosess-, bore- og boligplattform plassert ca. 14 km nord for Oseberg Feltsenter. Produksjonen startet i desember 1991. Oljen blir ferdig prosessert gjennom tretrinnsseparasjon på Oseberg C med unntak av brønnstrøm fra noen enkeltbrønner med høyt gassinnhold som i stedet sendes til Oseberg Feltsenter for prosessering der.
2.1.3 Oseberg Sør
Oseberg Sør er en plattform med boligkvarter, boreutstyr og førstetrinnsseparasjon av olje, vann og gass. Installasjonen ligger ca. 13 km sør for Oseberg Feltsenter. Plattformen ble satt i drift i 2000. Oljen blir transportert i rørledninger til Oseberg Feltsenter for videre prosessering og transport til Stureterminalen.
Feltet har tre havbunnsrammer på J-, K- og M (Stjerne)-strukturene.
2.1.4 Oseberg Øst
Oseberg Øst er en plattform med boligkvarter, boreutstyr og førstetrinnsseparasjon av olje, vann og gass. Installasjonen ligger ca. 25 km nordøst for Oseberg Feltsenter. Feltet ble satt i produksjon i 1999. Oljen blir transportert i rørledning til Oseberg Feltsenter for videre prosessering og transport til Stureterminalen.
I 2016 ble riggen Safe Scandinavia knyttet til Oseberg Øst med gangbro. Riggen skal fungere som flotell og støttefartøy for boring og skal etter plan ligge på Oseberg Øst til 2018.
Tabell 2.1 Oversikt over nåværende og planlagt utbyggingsløsning av Osebergfeltet.
Installasjonstype PUD
godkjent
Produksjons- start
Forventet levetid Oseberg Feltsenter
Oseberg A Prosess- og boligplattform 1984 1988 2040
Oseberg B Bore- og vanninjeksjonsplattform 1984 1988 2040
Oseberg D Gassprosesseringsplattform 1996 1999 2040
Tune Havbunnsramme 1999 2002 2020
Tune Sør Satelittbrønn 1999 2009 2020
Oseberg Vestflanken Havbunnsramme 2003 2006 2031
Oseberg Delta Havbunnsramme 2005 2008 2031
Oseberg Delta 2 To havbunnsrammer 2013 2015 2031
Oseberg H (Vestflanken 2) Ubemannet brønnhodeplattform 2016 2018 2031
Oseberg C
Oseberg C Prosess-, bore- og boligplattform 1988 1991 2031
Oseberg Sør
Oseberg Sør Prosess-, bore- og boligplattform 1997 2000 2031
Oseberg Sør K-struktur Havbunnsramme 1997 2000 2031
Oseberg Sør J-struktur Havbunnsramme 2003 2006 2031
Oseberg Sør M-struktur Havbunnsramme 2011 2013 2031
Oseberg Øst
Oseberg Øst Prosess-, bore- og boligplattform 1996 1999 2031
.
2.2 BAT-vurderinger
For BAT-vurderinger i forbindelse med utslipp av produsert vann til sjø fra Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør henvises det til teknologi- og kostvurderinger oversendt Miljødirektoratet våren 2016 (vår ref. AU-OSE-00084 og AU-OSE-00120). For andre utslipp til sjø på Oseberg vises det til nullutslippsrapporten for Norsk Hydro datert 28.05.2003. For utslipp til luft vil energioptimaliseringsplaner for Oseberginstallasjonene gi vurderinger av BAT.
3 Forbruk og utslipp av kjemikalier
Kjemikalier benyttes i en rekke prosesser innenfor både bore- og brønnaktiviteter og produksjon. En del av kjemikaliene vil bli sluppet til sjø etter bruk.
3.1 Kilder til utslipp av kjemikalier fra bore- og brønnaktiviteter
Vannbasert borevæske
Ved bruk av vannbaserte borevæsker hvor væsken ikke kan gjenbrukes, vil denne slippes til sjø.
Oppstart av brønner
Ved oppstart av nye brønner og oppstart av eksisterende brønner etter brønnbehandlingsjobber vil brønnstrømmen sendes gjennom testseparatorer og kjemikaliene vil følge vann- og oljefasen videre. På Oseberg Feltsenter, Oseberg Øst og Oseberg Sør vil vannet injiseres, og de oljeløselige kjemikaliene vil følge oljestrømmen til land. På Oseberg C slippes produsertvann til sjø, og vannløselige kjemikalier følger vannstrømmen, mens oljeløselige kjemikalier vil følge
oljestrømmen til land.
Utslipp fra renseanlegg
På Oseberg Feltsenter vil det slippes ut vannløselige kjemikalier fra drenasjevanns renseanlegg som beskrevet i egen søknad (vår referanse AU-TPD DW ENV-00009, deres referanse 2016/362). Vi ber om at tillatelse gitt 29. november 2016 videreføres.
Vi søker også om tillatelse til å rense oljeholdig vann fra Oseberg C og Oseberg Sør i renseanlegget på Oseberg B.
Utslippene er inkludert i vedlegg 4, og det vil kun være utslipp av grønne og gule kjemikalier.
Safe Scandinavia som er tilknyttet Oseberg Øst med gangbro har installert drenasjevannsrenseanlegg hvor vannløselige kjemikalier slippes til sjø. Dette er også tilfelle på boreriggen som skal bore på Vestflanken 2. Det er i hovedsak
vaskevann fra dekksområder og tanker som renses, men det kan også forekommer rensing av tilbakestrømming av pakningsvæsker og kompletteringsvæsker.
I tilfeller hvor renseanlegget på henholdsvis Safe Scandinavia og den flyttbare riggen på Vestflanken 2 ikke har kapasitet til å rense oljeholdig vann som oppstår der, søker vi om tillatelse til å rense også dette på Oseberg B.
Alle kjemikalier som slippes til sjø via renseanleggene er inkludert i vedlegg 4. Utslipp av kjemikalier vil registreres i miljøregnskapet på det stedet forbruket finner sted.
Se kapittel 5.2 for flere detaljer om håndtering av drenasjevann.
Sement
Etter endt sementjobb vil linjer og sementunit vaskes, og sementrester vil slippes til sjø sammen med vaskevann. Det kan også forekomme utslipp av sement i forbindelse med P&A-jobber (plug and abandon).
Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Dette vaskevannet slippes til sjø på grunn av fare for plugging (sementering) av lukket drensystem og fare for påfølgende kjemikaliebehov. Dette utslippet er estimert å utgjøre ca. 1-2 % av totalforbruket av sement.
Utslipp av sementmiksevann vil bli minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god nøyaktighet og reduserer dødvolumet i tankene. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet er beregnet å utgjøre 2 % av det totale sementforbruket.
Tankvask
Ved tankvask vil kjemikalierester i tanken følge vaskevann til sjø dersom det kun er gule og grønne kjemikalier. Ved vask av tanker som har inneholdt oljebaserte væsker vil vaskevann sendes til land, injiseres eller sendes via rensealnegg, avhengig av hva som er mulig på installasjonen. Vask av tanker som har inneholdt vannløselige røde kjemikalier vil sendes til land eller injiseres.
Tørrbulk via ventilasjonslinjer
Ved operering av kanaler og pumper for riggintern transport av tørrbulk samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom avluftingskanaler. Kanalene må til tider også blåses rene når de samme kanalene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres pr i dag som en del av borevæskeforbruk/utslipp.
3.2 Kilder til utslipp av kjemikalier fra produksjons- og rørledningsaktiviteter
De fleste kjemikalier som slippes til sjø, følger en vannstrøm. Den totale væskemengden vil ofte være stor, og det vil være lite hensiktsmessig/umulig å samle opp og sende kjemikalierester til land. Injeksjon kan være et alternativ til utslipp til sjø og er omsøkt i kap 6 der det er aktuelt. Eksempel på vannstrømmer som fører til utslipp av kjemikalier til sjø er:
Produsert vann
Drenasjevann
Jettevann
Vann fra vaskeoperasjoner
Kjølevann
Sjøvann til injeksjon og pigging
Produsert vann er vann som kommer opp fra reservoaret sammen med oljen. På installasjonen blir vannet separert fra oljen, og det tilsettes flere kjemikalier i denne prosessen. De vannløselige kjemikaliene vil følge produsert vannet til sjø eller grunn, avhengig av om vannet re-injiseres eller ikke.
Drenasjevann består hovedsakelig av regnvann og spylevann fra dekksområder. Det vil inneholde rester av bl.a.
spylervæske og vaskekjemikalier.
Jettevann er sjøvann som benyttes til å spyle sand ut av separasjonsutstyret. Vannet kan være tilsatt små mengder kjemikalier som oksygenfjerner og avleiringshemmer.
Kjølevann er sjøvann som kjøler systemene før det slippes til sjø. Vannet vil ofte ha behov for tilsetning av
avleiringshemmer, korrosjonshemmer og biosid. Med jevne mellomrom vil det være behov for å slippe fortynnet TEG fra kjølevæsketanker til sjø. (Se nærmere beskrivelse av operasjon i kap 3.7)
Vann fra vaskeoperasjoner er vaskevann fra annet enn dekksvask (drenasjevann). Det kan for eksempel genereres fra vask av prosessutstyr og tanker. Vaskekjemikalier vil følge med vannet dersom dette slippes til sjø. Se kap 5.4 for nærmere beskrivelse av denne type operasjoner.
Sjøvann til injeksjon og pigging. I brønn B-26 på Oseberg Feltsenter injiseres det sjøvann. På grunn av overkapasitet på pumpene, produseres det mer vann enn nødvendig og overskuddsvann slippes til sjø. Vannet er tilsatt noe
oksygenfjerner (grønn miljøfareklasse) i tillegg til egenprodusert hypokloritt. Noe av vannet sendes til Oseberg C til bruk ved jetteoperasjoner. Hvert fjerde år gjennomføres pigging av denne sjøvannslinjen. I forbindelse med piggeoperasjonen vil det bli sluppet inntil 20 000 m3 sjøvann til sjø ved Oseberg C. I tillegg til oksygenhemmer, kan det komme litt rester av rust og marin begroing. På grunn av stort totalvolum er det i henhold til Aktivitetsforskriftens § 66, 8. ledd, tidligere bedt om en vurdering fra uavhengig faginstans. I e-post fra Havforskningsinstituttet av 29.01.2015 ble det opplyst at de ikke har vesentlige innvendinger mot utslippet.
Noen kjemikalier slippes direkte til sjø uten å følge en vannstrøm. Det gjelder i første rekke subsea hydraulikkoljer som brukes til styring av ventiler i havbunnsbrønner og på havbunnsrammer.
3.3 Miljøvurderinger av kjemikalier planlagt for utslipp og begrunnelse for bruk
I Vedlegg 1 gis miljøvurderinger av alle svarte, røde og gule kjemikalier.
En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er grønne, såkalte PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Dette er kjemikalier som er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. Likevel kan utslipp av PLONOR-kjemikalier som for eksempel barytt og sement gi et lokalt tidsbegrenset slør av finpartikulært materiale. Selv om slike utslipp kan virke forstyrrende på marine organismer, har forsøk vist at voksne fisk og sjøpattedyr vil svømme vekk fra kontaminerte vannmasser, ref. Olje og Energidepartementet 2006, «Sameksistens mellom fiskerinæringen og oljevirksomheten i området Lofoten og Barentshavet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling». Plankton samt fiskeegg og -larver har liten eller begrenset egenbevegelse, slike utslipp kan i riggens umiddelbare nærområde virke forstyrrende. Denne effekten er helt lokal og derfor begrenset til et mindre geografisk område og tidsbegrenset til perioden med utslipp.
3.4 Omsøkte mengder kjemikalier for årlig forbruk og utslipp
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier i svart, rød, gul og grønn fargekategori. Det vises til Vedlegg 4 for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte mengdene er inndelt i produksjonskjemikalier og bore- og brønnkjemikalier, i tillegg til at det er oppgitt egne tabeller for kjemikalier i lukkede systemer. Det tas forbehold om at kjemikaliebehovet kan endres over tid, noe som kan medføre endringer i antall kjemikalier, mengder og handelsnavn.
Kjemikaliemengdene for boring er basert på høyaktivitetsår med boring av totalt opp til 27 brønner eller sidesteg pr år med tilhørende komplettering og P&A. Kjemikaliemengder for brønnintervensjoner er også basert på høyaktivitetsår med opp til 90 ulike jobber i løpet av ett år på feltet.
Prognoser for kjemikalier i oljebasert borevæske samt de oljeløselige komponentene i kompletteringsvæske er skilt ut fra øvrige kjemikalier og ført opp separat.
Tabell 3.1 viser oversikt over aktivitet som ligger til grunn for omsøkte mengder bore- og brønnkjemikalier.
Tabell 3.1 Aktivitetsoversikt for et høyaktivitetsår Installasjon Oseberg Feltsenter, inkl.
Tune, Delta, Delta 2, Vestflanken og Vestflanken 2
Oseberg C Oseberg Sør, inkl.
J-strukturen, K- strukturen og M- strukturen
Oseberg Øst
Totalt
Boring av antall
brønner 10 4 8 5 27
Antall oljebaserte
seksjoner 29 15 20 12 76
Antall vannbaserte
seksjoner 16 2 8 4 30
Antall
Komplettering 10 4 8 5 27
Antall P&A-
jobber 6 4 8 5 23
Antall
brønnjobber 27 22 29 11 89
Prognoser for produksjonskjemikalier er basert på historisk bruk og utslipp, samt det man forventer av bl.a. endret aktivitet og endret mengde produsert vann de neste årene. Ved beregning av utslipp av produksjonskjemikalier fra Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør, installasjoner der produsert vannet normalt injiseres, er det tatt høyde for at inntil 5
% av produsertvannet vil kunne slippes til sjø.
Noen typer hjelpekjemikalier (f.eks. dekkvaskemidler og hydraulikkoljer i lukkede systemer) brukes både av drift og boring. Det er ikke hensiktsmessig å splitte rapporteringen av disse kjemikaliene, og i Vedlegg 4 oppgis alle under produksjonskjemikalier.
3.5 Omsøkte svarte kjemikalier
Det søkes om bruk og utslipp av svarte kjemikalier slik det er angitt i Tabell 3.2. Begrunnelse for bruken eller utslippet er gitt videre i kapittelet.
Tabell 3.2. Omsøkte rammer for forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i svart kategori Handelsprodukt Funksjon og spesifikt
bruksområde
Installasjon Maks.forbruk stoff i svart kategori (kg/år)
Maks.utslipp stoff i svart kategori (kg/år) Diesel, avgiftsfri
(Statoil Marine Gassolje)
Brønnvask Oseberg Feltsenter
Oseberg C Oseberg Sør Oseberg Øst
5 5 5 5
0 0 0 0 RGTO-sporstoff* Oljeløselig sporstoff Oseberg Feltsenter
Oseberg C Oseberg Sør Oseberg Øst
18 18 18 18
0 0 0 0 Tracerco-sporstoff** Oljeløselig sporstoff Oseberg Feltsenter
Oseberg C Oseberg Sør Oseberg Øst
150 150 150 150
0 0 0 0 Castrol Brayco
Micronic SV/200
Subsea hydraulikkolje, Tune,Delta og Vestflanken
Oseberg Feltsenter 0 7
Castrol Brayco Micronic 865
Subsea hydraulikkolje, Tune Oseberg Feltsenter 0 1
* Mengdene gjelder samlet forbruk av et utvalg av følgende sporstoffer: RGTO-001, RGTO-002, RGTO-003, RGTO-004, RGTO-005, RGTO- 008, RGTO-009, RGTO-012, RGTO-013, RGTO-014, RGTO-015, RGTO-01-01, RGTO-01-02, RGTO-04-01, RGTO-04-02, RGTO-10-01 og RGTO-24-01. Nye sporstoff i samme serie med tilsvarende kjemiske egenskaper kan bli lagt til.
** Mengdene gjelder samlet forbruk av et utvalg av følgende sporstoffer: T-716, T-719, T-721, T-726, T-165A og T-165C, T-165H. Nye sporstoff i samme serie med tilsvarende kjemiske egenskaper kan bli lagt til.
3.5.1 Avgiftsfri diesel
Det søkes om tillatelse til bruk av avgiftsfri diesel som kjemikalie i forbindelse med brønnbehandling, dvs. ved behandling med scaleinhibitor. Den avgiftsfrie dieselen (Statoil Marine Gassolje) inneholder et svart fargestoff (10 ppm). Dieselen blir brukt i de brønnene hvor det er så lavt trykk at sjøvann alene vil gi en for tung søyle til at det er mulig å starte brønnene etter behandlingen. I løpet av behandlingen tilsettes sjøvann og diesel i intervaller, og scaleinhibitor tilsettes sammen med sjøvannet. Dieselen tilsettes for at søylen ikke skal bli for tung. Etter bruk vil dieselen i sin helhet følge oljestrømmen og det blir ikke utslipp til sjø.
Den avgiftsfrie dieselen brukes av og til også til vask av injektorer. I likhet med bruksområdet beskrevet over vil diesel i sin helhet tilbakeproduseres etter dieselvask, og følge oljestrømmen til eksport.
3.5.2 Oljeløselige sporstoff (tracer):
Statoil kan for enkelte brønner ønske å plassere kjemiske sporstoffer i forskjellige deler av brønnen for å kunne overvåke vann- og oljeproduksjonen fra seksjonene i brønnen. Ved å analysere brønnfluidene som kommer opp kan sporstoffene identifiseres og gi verdifull informasjon om brønn og reservoar. Sporstoffene er delt inn i to hovedtyper, vann- og oljeløselig. Vannfaser (hydrofile) aktiverer vanntracere, mens oljefaser (hydrofobe) aktiverer oljetracer. De fleste oljeløselige sporstoffene er svarte på miljø, men de vil følge oljestrømmen og ikke gå til utslipp. Det vurderes derfor at
bruk av oljesporstoff ikke utgjør noen risiko for skade på marint miljø. Det finnes noen få røde alternativer som vil kunne benyttes i enkelte tilfeller. Disse er søkt inn under rød forbruksramme (se kap 3.6.7).
Det benyttes i all hovedsak sporstoff fra to ulike leverandører, Resman (RGTO-sporstoff) og Tracerco. På grunn av ulik analysemetodikk, må det benyttes mer av Tracerco-sporstoff enn RGTO-sporstoff. RGTO-sporstoff er langt dyrere å bruke enn Tracerco-sporstoff, og siden det ikke blir utslipp til sjø av noen av sporstoffene, søkes det om en årlig ramme for bruk av begge typer. Det søkes forbruksramme for bruk i tre brønner på hver Oseberg-installasjon, selv om behovet vil variere fra år til år på det enkelte driftssted. Siden samme sporstoff ikke kan benyttes to ganger i samme reservoar da dette vil forårsake støy ved senere analyser, oppgis alle aktuelle RGTO- og Tracerco-sporstoff slik at det blir fleksibilitet i forhold til hvilke man velger. De ulike sporstoffene innenfor hver type er svært like kjemisk.
3.5.3 Castrol Brayco Micronic SV/200 og Castrol Brayco Micronic 865
Det søkes om fortsatt tillatelse til utslipp av de svarte hydraulikkoljene Castrol Brayco Micronic SV/200 og Castrol Brayco Micronic 865 fra hydraulikklinjer på Tune, Delta og Vestflanken.
På Tune, Delta og Vestflanken er det hydraulikksystemer med returlinje. Disse har kun mindre utslipp på grunn av svetting fra ventiler og pakninger. En konservativ antagelse er at inntil 5 % av påfylt volum vil svette ut. Tidligere ble det benyttet hydraulikkoljer med svart miljøfareklasse, mens det fra 2008 er etterfylt gul hydraulikkolje (Castrol Brayco Micronic SV/B). Den gamle oljen i linjene til Tune, Delta og Vestflanken er ikke skiftet ut, da en total kost-/nyttevurdering tilsa at med de lave utslippene ville en full utskifting være lite ønskelig. En utskifting av hydraulikkvæske er en teknisk komplisert operasjon som i seg selv innebærer risiko for utslipp i tillegg til å være kostbar.
Den gamle oljen som står i linjene blir gradvis fortynnet med ny hydraulikkolje. I 2015 ble det foretatt nye analyser for å bestemme sammensetning av de ulike oljetypene. Analysene viste at returoljen på Tune består av 6 % CBM 865 (svart), 18 % SV/200 (svart) og 76 % SVB (gul), mens returoljen på Vestflanken består av 62 % CBM SV/200 (svart) og 38 % CBM SV/B (gul). Forbruket har vært litt økende, og det legges til grunn at det ved normal drift årlig kan etterfylles inntil 4000 liter hydraulikkolje i hydraulikklinjene til Delta Vestflanken og 500 liter i hydraulikklinjen til Tune. Ved å anta at 5 % av denne mengden lekker til sjø og ta hensyn til fordeling av oljer og sammensetning av de enkelte oljer, beregnes et utslipp av inntil 1 kg svart stoff fra CBM 865 og 7 kg svart stoff fra CBM SV/200.
Det søkes om fortsatt tillatelse til utslipp av de svarte hydraulikkoljene og at rammen oppjusteres til mengdene omsøkt i Tabell 3.2. Mengden svart stoff til sjø er svært liten og vurderes å utgjøre minimal risiko for skade på ytre miljø.
3.6 Omsøkte røde kjemikalier
Det søkes om tillatelse til bruk av rødt stoff innen bruksområdene bore- og brønnkjemikalier, produksjonskjemikalier, hjelpekjemikalier og reservoarstyring (sporstoff). Begrunnelse for bruken gis videre i kapittelet, mer utfyllende
miljøvurderinger er gitt i Vedlegg 1. Tabell 3.3 summerer de totale mengdene basert på planlagt forbruk og utslipp angitt Vedlegg 4.
Sammenligning med gjeldende utslippstillatelse – bore- og brønnkjemikalier
Den omsøkte mengde røde bore- og brønnkjemikalier består av gjengefett til bruk ved oljebasert boring i de tilfellene gult alternativ ikke har gode nok tekniske kvaliteter. På Oseberg Sør søkes det også om bruk av Cracker light gas oil til bruk i
brønnoperasjoner. Røde kjemikalier som inngår i oljebasert bore- og kompletteringsvæske er tatt med i kapittel 3.6.4.1 i Tabell 3.5.
Sammenligning med gjeldende utslippstillatelse - produksjonskjemikalier
I forhold til dagens utslippstillatelse søkes det om noe økt forbruk for røde produksjonskjemikalier på Oseberg Feltsenter og Oseberg C for å inkludere bruk av CIP (cleaning in place)-vaskemidler under revisjonsstans. Det søkes også om økt forbruk av røde kjemikalier på Oseberg Øst fordi høyere produksjon krever bruk av større mengde emulsjonsbryter. Når det gjelder utslipp av røde kjemikalier til sjø, søkes det om noe redusert ramme på Oseberg Feltsenter, Oseberg Øst og Oseberg C. På Oseberg Sør foreslås det å splitte dagens ramme slik at midlertidig forbruk og utslipp av biosid ved nedstengt hypoklorittanlegg gis separat. (Se Tabell 3.4 og kap 3.6.6.)
Tabell 3.3. Omsøkte rammer for forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i rød kategori
Installasjon Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier
Forbruk (kg/år)
Utslipp (kg/år)
Forbruk (kg/år)
Utslipp (kg/år) Oseberg Feltsenter, inkl. Tune, Delta, Delta 2,
Vestflanken og Vestflanken 2
1 600 2*) 63 100 120
Oseberg C 800 0 34 100 570
Oseberg Sør, inkl. J-strukturen, K-strukturen og M-strukturen
501 200**) 0 10 500 60
Oseberg Øst 800 0 18 100 0
*) Refererer til tillatelse gitt til utslipp av røde komponenter ved rensing av oljeholdig vann fra boreområder via Soiltech renseanlegg
**) 500 000 kg gjelder bruk av Cracker light gas oil for brønnvask
Tabell 3.4 Omsøkt tilleggsramme for rødt stoff i biosid i tilfelle nedstengt hypoklorittanlegg
Forbruk (kg) Utslipp (kg)
Oseberg Feltsenter 4 500 1 800
Oseberg C 2 250 900
Oseberg Sør 28 500 11 400
Oseberg Øst 2 250 900
3.6.1 Bore- og brønnkjemikalier
3.6.1.1 Oljebasert borevæske og kompletteringsvæske
Det søkes om tillatelse til forbruk av kjemikalier i rød kategori til bruk i oljebasert borevæske og oljebasert komplettering.
Det vil alltid benyttes vannbaserte bore- og kompletteringsvæsker i de tilfeller det er mulig. I tilfeller hvor vannbasert væske ikke har de iboende egenskapene som er nødvendig for å tilfredsstille kravene til sikkerhet, stabilitet, øvrig funksjonalitet og boreeffektivitet, vil det benyttes oljebasert væske.
Det vil fortløpende vurderes om vannbasert bore- og kompletteringsborevæske kan benyttes. Tabell 3.5 viser anslåtte mengder oljebasert bore- og kompletteringsvæske pr installasjon.
De omsøkte mengdene er større en tidligere, dette er pga økt boreaktivitet med mange seksjoner med oljebasert borevæske. Se Tabell 3.1 – Aktiviteter i et høyaktivitetsår.
På Oseberg Feltsenter vil store deler av forbruket av oljebasert borevæske være knyttet til boring på Oseberg Vestflanken 2 hvor det skal bores opp til fire brønner i løpet av et år. Det er ennå ikke avgjort om seksjon 17 ½’’ skal bores med vannbasert eller oljebasert væske, derfor er begge væsketypene inkludert i søknaden (se også Tabell 3.5).
Tabell 3.5: Anslått forbruk av oljebasert bore- og kompletteringsvæske
Installasjon Anslått forbruk kg/pr år Anslått forbruk av rødt stoff kg/år Oseberg Feltsenter, inkl. Tune, Delta,
Delta 2, Vestflanken og Vestflanken 2
40 000 000 524 000
Oseberg C 9 948 000 137 000
Oseberg Sør, inkl. J-strukturen, K- strukturen og
M-strukturen
11 743 000 174 000
Oseberg Øst 17 490 000 319 000
3.6.1.2 Gjengefett
Det søkes om bruk av det røde gjengefettet Jet-Lube Kopr-Kote. Gjengefettet planlegges ikke benyttet som standard gjengefett, men det ønskes tillatelse til bruk for smøring av gjenger på borerør, i tilfeller hvor gult gjengefett viser seg å være utilstrekkelig i forhold til tekniske og operasjonelle behov. Dette kan være ved boring av lange seksjoner hvor det forventes høye torque verdier (borerør blir skrudd hardt sammen grunnet høy temperatur og friksjon), risiko for økt personelleksponering grunnet stor grad av manuell håndtering av riggtenger og arbeid i rød sone, samt økt åpen hull tid ved potensielle vansker med å brekke opp rørkoblinger. Enhver eventuell bruk av Jet Lube Kopr- kote skal unngås så lenge ikke det totale risikobildet tilsier at dette er nødvendig.
Hovedsakelig er det snakk om boring ved bruk av oljebasert borevæske, men det kan også bli behov for Jet-Lube Kopr- Kote i forbindelse med komplettering og P&A. Det vil kun benyttes Jet-Lube Kopr-Kote når bore- eller
kompletteringsvæsken uansett ikke kan slippes til sjø. Brukt væske som ikke kan gjenbrukes vil enten injiseres eller sendes til land som avfall.
3.6.1.3 Cracker light gas oil
På Oseberg Sør vurderes det å bruke «Cracker light gas oil» istedenfor avgiftsfri diesel til vask av injektorer. Denne oljen er i rød miljøklasse. I likhet med bruksområdet beskrevet over vil «Cracker light gas oil» i sin helhet tilbakeproduseres etter vask, og følge oljestrømmen til eksport. Det søkes om tillatelse til bruk av «Cracker light gas oil» for vask av injektorer som et alternativ til bruk av avgiftsfri diesel.
3.6.2 Produksjonskjemikalier
Innenfor bruksområdet produksjonskjemikalier vil det være behov for bruk av skumdemper, emulsjonsbryter og flokkulant som alle inneholder røde komponenter. Kjemikaliene er nødvendig for god olje-/vannseparasjon, og vil bidra til at
oljeinnholdet i produsert vannet blir så lavt som mulig. De røde komponentene i kjemikaliene er svært oljeløselige, slik at bare mindre mengder følger vannfasen. I tillegg er det normalt reinjeksjon av produsert vann på alle installasjoner bortsett fra Oseberg C. Det blir derfor små utslipp til sjø og liten risiko for skade på marint miljø som følge av kjemikaliebruken.
3.6.3 Hjelpekjemikalier
Innenfor bruksområdet hjelpekjemikalier er det bruk for biosid (natriumhypokloritt) med rød miljøfareklasse for å behandle sjøvannskjølesystemet på Oseberg Sør. Klorinering er viktig for å hindre korrosjon og begroing i systemet. Det
eksisterende kloreringsanlegget på Oseberg Sør har vært ute av drift siden februar 2016. Det jobbes fortløpende med å utbedre anlegget, og det antas å være i drift igjen i løpet av 4. kvartal 2017 - 1. kvartal 2018. Det søkes om ramme for forbruk og utslipp av rødt stoff i form av natriumhypokloritt (MB-549) ved driftsstans av hypoklorittanlegg. Det er lagt til grunn en konservativ utslippsfaktor på 0,4.
De andre Oseberg-installasjonene produserer egen hypokloritt fra sjøvann. Hypoklorittanleggene fungerer godt, og skulle det bli driftsstans, vil man kunne drifte noen uker uten bruk av biosid. For tilfeller av langvarig driftsstans, søkes det om tillatelse til bruk av innkjøpt kjemikalie (MB-549). Det foreslås å skille dette fra resten rammen for røde kjemikalier slik det er angitt i Tabell 3.4. Det omsøkte forbruket og utslippet er også angitt i egne tabeller i Vedlegg 4.
På Oseberg Feltsenter er det med jevne mellomrom behov for å benytte fargestoffet MS-200 for å påvise eventuelle lekkasjer fra plattformlegger og tetninger i J-rør. MS-200 er 8 % rødt og 92 % grønt. Kjemikaliet vil bli tilsatt vannet som står i plattformlegg/J-rør. Deretter benyttes ROV med UV-lys for å identifisere evt. lekkasje. Det antas konservativt at alt fargestoff slippes til sjø etter bruk. Forbruket vil minimeres. På grunn av relativt små mengder, vurderes det at utslippet ikke vil være miljømessig betydelig.
Under revisjonsstanser er det ønskelig å vaske separatorer i oljetogene på Oseberg A og Oseberg C. Vasken utføres for å fjerne avleiringer og slik sikre effektiv drift av anlegget. Til vaskeoperasjonene benyttes bl.a. IC-Dissolve 1 og IC- Dissolve 1 Conc. som har rød miljøfareklasse siden avleiringene som skal løses opp er av en type som ikke lar seg løse med kun gule/grønne kjemikalier. Siden vaskevannet avhendes som farlig avfall på land, anses det å være liten miljøfare ved bruk av kjemikaliene. Denne type vaskeoperasjoner kan bli aktuelle på Oseberg Sør også i forbindelse med
revisjonsstans og ramme for forbruk søkes derfor. I likhet med de andre installasjonene vil vaskevannet avhendes som farlig avfall på land og utgjøre liten miljørisiko.
Utslipp av de gamle hydraulikkoljene Castrol Brayco Micronics SV/200 og Castrol Brayco Micronics 865 er allerede beskrevet i kap. 3.5.3. I tillegg til svart komponent, inneholder kjemikaliene også en rød komponent som i små mengder vil gå til utslipp ved påfylling av ny olje.
3.6.4 Reservoarstyring (sporstoff)
I likhet med oljeløselige sporstoff (se kap 3.5.2), benyttes også vannløselige sporstoff til reservoarundersøkelser. Disse har alle rød miljøfareklasse og følger vannfasen. Alternativer med gul miljøfareklasse finnes ikke. På Oseberg Øst blir alt produsert vann reinjisert slik at det ikke blir utslipp av sporstoff til marint miljø. På Oseberg Feltsenter, Oseberg C og Oseberg Sør injiseres det aller meste av produsert vannet slik at utslipp av sporstoff til sjø blir svært små. Det beregnes konservativt at 5 % av sporstoffene vil bli sluppet til sjø. På Oseberg C, som ikke har vanninjeksjon, vil hele mengden slippes til sjø. Sporstoffene plasseres i brønn og vil løses ut over en lengre tidsperiode og utslippsnivå vil ligge på ppt til ppb nivå. Vannsporstoffene er ikke bioakkumulerende og ikke giftige og vil i gitt utslippskonsentrasjon ikke ha en negativ miljøeffekt av betydning. Selv om utslipp til sjø skjer over mange år, vil hele utslippet bli rapportert i EEH for det året sporstoffene blir injisert. Som for oljesporstoff søkes det også for vannsporstoff en ramme for både Resman (RGTW)- sporstoff og Tracerco-sporstoff.
Det finnes noen få oljeløselige sporstoff som har rød miljøfareklasse. Det søkes inn en ramme også for disse i tilfeller der de kan benyttes i stedet for svarte oljesporstoff.
På Oseberg Sør planlegges det også bruk av brønn-til-brønn vannsporstoff i rød miljøklassefare. Hensikten med injeksjon av denne type sporstoff er å øke forståelse av kommunikajon mellom injektorer og produksjonsbrønner i reservoaret. Kunnskapen om dette er viktig for å oppdatere reservoarmodell og bedre reservoarstyring. Typiske vannsporstoff er aromatiske syrer eller salt av aromatiske syrer, f.eks flourbenzosyrer. Det er anslått to injeksjoner av sporstoff i året med injeksjon av inntil 150 kg rødt stoff i vannsporstoff. Det søkes derfor om en årlig forbruksramme på 300 kg stoff i rød kategori i brønn-til brønn sporstoff injeksjoner. Det beregnes konservativt at alt sporstoff vil følge produsert vannet til plattformen og at 5 % av sporstoffene i produsert vann vil bli sluppet til sjø .
3.7 Omsøkte gule kjemikalier
Tabell 3.6 viser estimat for utslipp av omsøkte gule kjemikalier, fordelt på bruksområdene produksjons- og bore- og brønnkjemikalier utenom oljebasert borevæske. Det planlegges ikke for utslipp av oljebasert borevæske.
Bore- og brønnkjemikalier inkluderer vannbasert borevæske, kompletterings- og sementeringskjemikalier, P&A-væsker, støttekjemikalier, riggkjemikalier (vaskemidler, gjengefett, BOP, hydraulikkvæske) og brønnbehandling.
Produksjonskjemikalier som inneholder gule komponenter inkluderer skumdempere, emulsjonsbryter,
korrosjonshemmere, avleiringshemmere, flokkulant, gasstørkingskjemikalier, biosid, vaske- og rensemidler og subsea hydraulikkolje.
Det ble i 2012 gitt tillatelse til utslipp av 33 m3 kjølevæske i forbindelse med innvendig inspeksjon av ekspansjonstank på Oseberg Feltsenter (deres ref. 2011/1054 448.1; vår ref. AU-DPN OE OSE-00135). Denne type operasjonen vil gjentas
innimellom for ulike kjølevæsketanker (inspeksjon utføres ca. hvert 8. år). Kjølevæsken inneholder ca. 30 % gule komponenter fra TEG og noe korrosjonshemmer KI-302C. De gule komponentene fra TEG er av type Y1. Det er ikke ønskelig å injisere væskevolumet da det kan innebære risiko for tiltetting av injeksjonsbrønn. Transport til land for gjenbruk eller destruksjon er vurdert, men det er lite plass til tanker, jobben vil innebære risikofylte og ressurskrevende løfteoperasjoner og i tillegg blir det økt utslipp til luft knyttet til transport og destruksjon. Siden kjemikaliene er av en type som brytes relativt raskt ned i marint miljø, har lavt potensial for bioakkumulering og er lite akutt giftige, anses utslipp til sjø som en miljøakseptabel løsning. Kjemikaliene er i utgangspunktet fortynnet i kjølevæsken og vil ytterligere fortynnes ved utslipp i vannmassene rundt intallasjonen. Statoil ønsker derfor å opprettholde praksisen med å slippe denne type kjølevæsker til sjø når det er nødvendig som del av påkrevd vedlikehold.
Sammenligning med gjeldende utslippstillatelse – bore- og brønnkjemikalier
Anslått mengde gult stoff til sjø er basert på antatt boreaktivitet i et høyaktivitetsår de neste årene. Det er økning i anslått utslippsmengde fra Oseberg Feltsenter og Oseberg C, mens anslått utslippsmengde fra Oseberg Sør og Oseberg Øst er redusert sammenlignet med dagens utslippstillatelse.
De anslåtte utslippsmengdene av gult stoff på Oseberg Feltsenteret i all hovedsak fra Oseberg Vestflanken 2 hvor det skal bores opp til fire brønner i løpet av et år. Hovedmengdene vil komme fra seksjon 17 ½’’. Det er ikke ennå bestemt om denne seksjonen skal bores med vannbasert eller oljebasert væske, derfor er begge væsketypene inkludert i søknaden.
Sammenligning med gjeldende utslippstillatelse – produksjonskjemikalier
Anslått mengde gult stoff til sjø fra Oseberg Feltsenter er omtrent som i dagens utslippstillatelse, men inkluderer også utslipp av gule vaskekjemikalier brukt under revisjonsstans. For Oseberg C forventes en økning av utslipp av gule kjemikalier som følge av mer bruk av avleiringshemmer. Anslaget økes for Oseberg Sør, også her fordi utslipp av gule vaskekjemikalier inkluderes. For Oseberg Øst er anslått mengde gult stoff litt lavere enn i dagens tillatelse.
Tabell 3.6. Anslåtte utslipp av stoff gul kategori
Installasjon Anslått mengde utslipp av stoffer i gul kategori
(kg/år)
Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier
Oseberg Feltsenter, inkl. Tune, Delta, Delta 2, Vestflanken og Vestflanken 2
857 000 84 000
Oseberg C 86 000 89 300
Oseberg Sør, inkl. J-strukturen, K-strukturen og M-strukturen
69 000 13 000
Oseberg Øst 55 000 4 000
3.8 Kjemikalier i lukkede systemer
Totalt årlig forbruk av hydraulikkoljer i lukkede systemer (med forbruk over 3000 kg per år) vil variere, men anslås til ca.
40-60 000 kg per år. Av dette utgjør svart stoff ca. 80 % og rødt stoff ca. 20 %.
Tabell 3.7 oppgir hydraulikkoljer i bruk på Oseberg. Noen av kjemikaliene brukes årlig i mengder over 3000 kg, andre sjeldnere. Tabellen er basert på bruk siste fire år og er ikke uttømmende da andre hydraulikkoljer kan bli tatt i bruk.
Tabellen inkluderer ikke hydraulikkoljer brukt på mobile rigger. Alle hydraulikkoljer benyttet i mengder over 3000 kg per år skal ha HOCNF.
Tabel 3.7. Hydraulikkoljer på Oseberg med årlig forbruk over 3000 kg.
Hydraulikkolje OSF OSC OSS OSØ
Hydraway HVXA 15 HP Ventilstyring
Hydraway HVXA 32 Rørhåndtering,
boreutstyr
Rørhåndtering, boreutstyr Hydraway HVXA 32 HP Ventilstyring Rørhåndtering
Hydraway HVXA 46 HP Brannpumper, tårnkraner, vanninjeksjons- pumper
Kranoperering
Hydraway HVXA 100 Heisesystem
Texaco Hydraulic Oil HDZ 32 Rørhåndtering, boreutstyr
Rørhåndtering, boreutstyr
Topdrive – Vertikal rørstabler
Drift av BOP
Shell Tellus S3 V 32 Boring / RAM
3.9 Utslipp i forbindelse med pluggeoperasjon
Ved plugging av brønner må volum som står i brønnen returneres. Volum som returneres fra brønn går gjennom prosessanlegget på installasjonen, og olje separeres fra vann. Vannløselige kjemikalier følger vannstrømmen, og oljeløselige kjemikalier følger oljestrømmen. Det er injekson av produsert vann på Oseberg Feltsenter, Oseberg Sør og Oseberg Øst. På Oseberg C slippes produsert vann til sjø. Dersom volumet som returneres inneholder røde eller svarte kjemikalier, vil vannstrømmen sendes til land fra Oseberg C.
3.10 Lekkasjeutslipp av svarte baseoljer fra Tune-brønner
Det har tidligere blitt gitt tillatelse til lekkasjeutslipp av baseolje med røde og svarte additiver fra brønner på Tune (se gjeldende utslippstillatelse kap 3.8). Det er gjennomført jevnlige ROV-inspeksjoner av lekkasjen, og resultater fra de siste inspeksjonene viser at lekkasjen ser ut til å ha stoppet helt opp. Statoil ser derfor ikke behov for at dette punktet i
nåværende utslippstillatelse videreføres. Det vil fortsatt gjennomføres årlig ROV-inspeksjon av brønnene.
4 Utslipp av borekaks, sand og andre faste partikler til sjø
4.1 Utslipp av borekaks
Borekaks generert ved vannbasert boring slippes til sjø. Borekaks generert ved oljebasert boring blir enten sendt til land som avfall eller injisert i injeksjonsbrønn på feltet (Osebger C og Oseberg Sør). Tabell 4.1 under under viser kaks generert ved boring av en standard brønn på Osebergfeltet med unntak av Oseberg Vestflanken 2, Tabell 4.2 viser kaks generert ved boring av en standard brønn på Oseberg Vestflanken 2. Det er kun aktuelt med boring av topphull (36’’- og 24’’- seksjoner) på Oseberg Vestflanken 2. Antall seksjoner på hvert felt varerier fra år til år.
Tabell 4.1: Kaks generert ved boring av en standard brønn på Osebergfeltet med unntak av Oseberg Vestflanken 2 Hullseksjon m3 kaks pr
meter boret
Seksjonslengde (m)
Borekaks pr seksjon (m3)
Kaksdeponering
17 1/2'' VBM 0,155 2500 387,5 Til sjø
17 1/2'' OBM 0,155 2500 387,5 Til land/Injiseres (OSC og OSS)
12 1/4'' OBM 0,076 2500 190 Til land/Injiseres (OSC og OSS)
8 1/2'' OBM 0,037 3000 111 Til land/Injiseres (OSC og OSS)
6'' OBM 0,018 1500 27 Til land/Injiseres (OSC og OSS)
Tabell 4.2: Kaks generert ved boring av en standard brønn på Oseberg Vestflanken 2.
Seksjon m3 kaks pr meter
boret
Seksjonslengde (m)
Kaks generert per seksjon, utvaskingsfaktor
1,1 (m3)
Kaksdeponering
36’’ 0,655 84 61 Til sjø
26’’ 0,343 788 297 Til sjø
17 ½’’ 0,155 2575 440 VBM til sjø / OBM til land
12 ¼’’ 0,076 2523 211 Til land
8 ½’’ hovedsteg 0,037 1599 65 Til land
8 ½’’ sidesteg 0,037 1599 65 Til land
4.2 Utslipp av sand fra jetteoperasjoner
Jetting utføres for å fjerne sand som samles opp i separatorene. På Oseberg Feltsenter jettes det relativt hyppig (ca. én gang per måned per separator), mens det på Oseberg C jettes 1-2 ganger per år. Hyppigere jetting vurderes innført også på Oseberg C. Sanden som fjernes fra separatorene slippes til sjø sammen med jettevannet (se nærmere beskrivelse av jettevann i kap 5.3). Estimater, bl.a. basert på data fra sanddetektorer, viser at det årlig jettes ca. 1,5 tonn sand til sjø fra Oseberg Feltsenter. I tillegg kan det innimellom være spesielle tilfeller der enkelte brønner produserer spesielt mye sand i
løpet av kort tid. Et konservativt estimat er derfor at inntil 10 tonn sand slippes til sjø per år. Oseberg C har estimert sine årlige utslipp av jettesand til ca. 4 tonn.
På Oseberg Sør utføres jetting av produksjonsseparator og testseparator vanligvis etter pigging, ca. 4 ganger årlig.
Jettevann går normalt til injisering i CRI brønn F-2. Jettevann kjøres over shaker til borings område for injeksjon. Evt.
faste stoffer (sand, olje) sendes til land som avfall. Det er ikke utslipp til sjø fra jetting.
På Oseberg Øst utføres ikke jetteoperasjoner.
4.2.1 Søknad om unntak fra Aktivitetsforskriften § 68 for sand fra jetting på Oseberg Feltsenter
Det er et generelt mål om en tilnærmet sandfri produksjon på Oseberg Feltsenter, det vil si man tilstreber en maksimal sandfri produksjonsrate. Sand kan føre til store erosjonsskader på systemer og utstyr, påvirke separasjonseffektivitet, tette til nivåinstrumentering og medføre ekstraordinære produksjonsstanser og store økonomiske tap. På Oseberg Feltsenter har alle brønner sanddetektorer der alarmgrensen er satt til 1 gram/sekund, og sandproduksjonen skal normalt holdes under denne verdien. Mens noen brønner er komplettert med sandskjermer, er det for andre brønner vurdert at orientert perforering er tilstrekkelig. Det er utarbeidet en egen sandstrategi for å håndtere sandproduksjon.
Selv om det tilstrebes minst mulig produksjon av sand, samles det likevel opp små mengder sand i separatorene. På Oseberg Feltsenter jettes det relativt hyppig for å holde anlegget mest mulig rent fordi erfaring viser at hyppig jetting blant annet gir lavere oljeinnhold i produsert vannet.
Siden 2006 har Oseberg Feltsenter og Oseberg C hatt et permanent unntak fra kravet om at det ikke skal være utslipp til sjø av sand dersom innholdet av olje på sanden er større enn 1 wt %. Gjennomsnittlig sandinnhold i prøver tatt på Oseberg Feltsenter fra 2012 har vært 17 %, mens gjennomsnittlig innhold av olje på sand fra Oseberg C har vært 0,2 %.
Det søkes derfor om at unntaket videreføres for Oseberg Feltsenter.
Årsaken til det høye innholdet av olje på sand på Oseberg Feltsenter kan ha sammenheng med at det er liten
sandmengde. Det er også mulig at punktet der sandprøven tas og/eller måten prøven tas på bidrar til at oljevedhenget måles høyere enn det egentlig er. Det vil bli vurdert forbedringer for å sikre mest mulig representativ prøve.
Det er ikke mulig å injisere jettesanden på Oseberg Feltsenter da injeksjon av jettesand i produsertvannsinjektoren vil innebære stor risiko for at brønnen tettes til av sandpartikler. Oseberg Feltsenter har ikke egen kaksinjektor som kan benyttes. Oppsamling av sand for å sende denne til land, vil kreve mye utstyr, håndtering og eksponering av personell for avdamping i forhold til en begrenset miljøeffekt på grunn av den lave sandmengden. Et sandrenseanlegg er estimert å koste 50-100 millioner kroner.
Det er tidligere gjennomført spredningsberegninger og modellering av påvirkning av havbunn for sand med oljevedheng fra Oseberg (vår ref. NH/SFT-B-4004/066). Prøver av jettevannet har indikert at sanden ikke agglomerer, og simuleringer basert på denne antagelsen har vist at sanden spres over et relativt stort område. For simuleringen ble det tatt
utgangspunkt i en mengde på 15 tonn sand inkludert 450 kg olje per år fordelt på 14 utslipp per år. Simuleringen viste av flere års utslipp ikke hadde påvirkning på miljøet. Maksimal oljekonsentrasjon vil kun ligge litt i overkant av naturlig
konsentrasjon av THC. Det ble også utført en simulering for full klebrighet av sanden (noe som ikke er sannsynlig), og i det tilfellet viste simuleringen noe påvirkning av sediment, men bare innenfor 100–200 m fra utslippsstedet.
Simuleringer som viser at sediment utenfor 250 m er upåvirket av kontaminering samsvarer med resultater fra
miljøovervåkningsundersøkelser i området. Figur 4.1 viser resultater fra den regionale miljøundersøkelsen i 2013. Den konkluderte med at kun én av syv prøvestasjoner rundt Oseberg Feltsenter har kontaminert sediment. THC-nivået på denne stasjonen var på 20,8 mg/kg, omtrent det samme nivået som ved undersøkelser i 2010 og 2007. Det er grunn til å tro at denne prøvestasjonen er påvirket av andre forhold enn sand fra jetting. Prøvestasjonen med kontaminert sediment ligger 350 meter fra Oseberg Feltsenter, de andre stasjonene ligger fra 474 til 750 meter fra plattformen. Det finnes ikke prøvestasjoner i kortere avstand fra installasjonen.
Figur 4.1. Utbredelse av kontaminert sediment og påvirket fauna på Oseberg Feltesenter, 2013.
På bakgrunn av dette, søkes det om fortsatt unntak fra Aktivitetsforskriften § 68 slik at det kan slippes ut sand med høyere oljeinnhold enn 1 wt% fra Oseberg Feltsenter. Estimert mengde sand i et normalår antas å være 1,5 - 10 tonn, med en assosiert oljemengde på ca. 300-1700 kg. For å holde kontroll med oljemengden, skal det rutinemessig tas prøve av sanden ved hver jetting, men det vil være tilfeller der dette ikke er mulig på grunn av for lite sand.
5 Utslipp av oljeholdig vann til sjø
Kilder til utslipp av oljeholdig vann er:
1. Produsertvann fra Oseberg Feltsenter, Oseberg C og Oseberg Sør
2. Drenasjevann på Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Sør, Oseberg Øst (Safe Scandinavia) og mobile rigger 3. Jettevann på Oseberg Feltsenter og Oseberg C
4. Vann fra vaskeoperasjoner 5. Vann fra rørledningsoperasjoner
Punkt 1-4 over omsøkes i dette kapittelet. Når det gjelder punkt 5, ble det sendt egen søknad den 22.12.2016 om utslipp om utslipp fra RFO-aktiviteter på Vestflanken 2 (vår ref. AU-OFD-00017).
Målinger og beregninger av utslipp til sjø av oljeholdig vann og komponenter i oljeholdig vann gjennomføres etter installasjonsspesifikke program som inngår i Statoils styringssystem. Måle- og beregningsprogrammene beskriver måle- og prøvetakingsmetode, utvelgelse av måleperioder, samt beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes for å beregne utslipp til sjø. Programmene inneholder i tillegg en vurdering av usikkerheten i målingene.
Oseberg Feltsenter, Oseberg Sør og Oseberg Øst bruker gasskromatograf (GC) for å analysere oljeholdig vann.
Analysene skjer etter gjeldende referansemetode OSPAR 2005-15. På Oseberg C brukes Infracal (IR). Metoden er korrelert mot referansemetode, korrelasjon utføres i henhold til krav gitt i OSPAR 2006-6.
5.1 Produsert vann
5.1.1 Produsert vann fra Oseberg Feltsenter
Siden 2006 har renset produsert vann fra Oseberg Feltsenter blitt injisert i Utsira. Det er mål om at minst 95 % av vannet skal injiseres.
Rensing av produsert vann foregår i to trinn. Første rensetrinn er produsertvannseparatorer der grovrensing og avgassing skjer. Separatorene fungerer i tillegg som en buffer for å ta opp svingninger i vannproduksjonen. Andre rensetrinn består av flotasjonspakker der finrensingen skjer ved hjelp av indusert gassflotasjon. Hovedstrømmer til systemet er produsert vann fra 1. og 2. trinn separatorer, men også vann fra testseparator, dreneringssystem og elektrostatisk utskiller. Normalt går det rensede vannet fra flotasjonstankene til en sugetank for produsert vann
reinjeksjon og videre via injeksjonspumpe ned i deponibrønn. Når vanninjeksjonssystemet er ute av drift, går produsert vann rett fra flotasjonsceller til sjø. Årsaker til stans i vanninjeksjon kan være planlagte operasjoner (f.eks. tungløft i brønnområdet, stegratetester, nødavstengningstest, enkelte jetteoperasjoner og vedlikehold) eller uplanlagt stans (f.eks.
utfall, tetningshavari eller svikt i nivåmåling). Det er normalt svært god regularitet for reinjeksjonen, og de fleste år injiseres rundt 99 % av vannet. For å minimere tiden for utslipp til sjø grunnet uplanlagte hendelser, er reservedelslager for injeksjonspumpene oppgradert i tilfelle pumpefeil.
Figur 5.1 viser en skisse av vannbehandlingssystemet.
Figur 5.1 Skisse av vannrenseanlegget på Oseberg Feltsenter
5.1.1.1 Søknad om unntak fra Aktivitetsforskriften § 60 for produsert vann fra Oseberg Feltsenter
Under gjeldende driftsforhold er ikke dagens renseanlegg i stand til å rense produsertvannet slik at vektet månedlig oljeinnhold kommer under 30 mg/l slik Aktivitetsforskriften § 60 krever for vann som skal slippes til sjø.
Figur 5.2 viser utvikling av oljekonsentrasjon i produsertvannet og mengde olje til sjø siden vanninjeksjonen startet i 2006. Oljekonsentrasjonen varierer, og har de to siste årene vært stigende. Mulig årsaker til denne trenden er økt antall brønnoppstarter etter at boring ble gjenopptatt etter en lengre stans, økt produksjon fra sjøvannsholdige brønner og økt mengde produsert vann. På grunn av den høye injeksjonsregulariteten, er den totale oljemengden til sjø likevel jevnt over lav. Et unntak var 2014 da produsertvannsinjeksjonen ble stanset i flere måneder grunnet behov for å verifisere
integriteten til injeksjonsbrønnen. Det ble etter en brønnintervensjon konkludert med at integriteten er tilfredsstillende.
Figur 5.2. Historisk utvikling av mengde produsert vann og olje til sjø på Oseberg Feltsenter, samt oljekonsentrasjon.
Under er listet en del forhold som kan forklare hvorfor ikke Oseberg Feltsenter klarer å rense produsertvannet i henhold til krav:
Utstyret baserer seg på gammel teknologi
Renseanlegget er vanskelig å justere (en må f.eks. entre prodvannseparator for å justere overløpsrør og en må ikle seg fullt pusteluftutstyr for å justere overløpsplater i flotasjonstankene)
Ulike former for vann, kjemikalier og partikler fra mange ulike installasjoner, bunnrammer og brønner skal behandles i ett og samme produsertvannsanlegg.
Hyppige endringer i mengde og kvalitet på vannet inn i anlegget som følge av blant annet opp-/nedkjøring av brønner og oppstrøms anlegg.
Returstrømmer som er vanskelig å rense og samtidig bidrar til at tilsatte kjemikalier ikke får optimale betingelser Det ble i 2015/2016 gjennomført en teknologi- og kost/nyttevurdering av håndtering av produsert vann fra Oseberg Feltsenter (vår ref. AU-OSE-00084). For Oseberg Feltsenter ble det vurdert ombygging til siste generasjons
produsertvannutstyr eller installasjon av en ekstra vanninjeksjonspumpe for å sikre maksimal oppetid. De ulike tiltakene ble kostnadsestimert og ligger hver for seg på 200-400 millioner kroner. Miljøgevinsten vil i et normalår være ca. 1 tonn redusert oljeutslipp til sjø og vil ikke vise igjen på environmental impact factor (EIF) som vanligvis ligger på 0-1. Oseberg Feltsenter konkluderte med at kostnaden ved omfattende teknologiske tiltak er svært høy i forhold til oppnådd
miljøgevinst og at dette ikke er hensiktsmessig ressursbruk. Det vil fortsatt være høy fokus på å opprettholde den gode regulariteten på vanninjeksjonsanlegget ved å sikre nødvendig overvåkning av kritiske komponenter og at reservedeler er tilgjengelig. Parallelt vil det jobbes videre med å forbedre ytelsen til dagens vannbehandlingsanlegg for å minimere utslipp når produsert vann slippes til sjø. Eksempler på pågående eller planlagte tiltak er:
Injisere emulsjonsbryter på MTS-linjen fra Oseberg C for å bryte emulsjoner tidlig, før de kommer inn i prosessen på Oseberg Feltsenter
Modifisere flotasjonstanker (montere inn vindu i skimmelukene, montere vindusviskere og mulighet for å justere overløpsplatehøyden uten å åpne lukene)
Utføre stresstest av avleiringshemmer for å komme frem til optimal dosering av avleiringshemmer (avleiringspartikler lager problemer i vannrenseanlegget)
Kjemikalieleverandør har kommet frem til en ny type avleiringshemmer som er brukt med hell på på annen installasjon, og dette produktet vil det bli aktuelt å teste ut på Oseberg Feltsenter
Feilsøke og evt. repare korrosjonshemmer-injeksjonsventiler subsea slik at en ikke overdoserer korrosjonshemmer, noe som har vist seg gi problemer i vannrenseanlegget
Innvendig rengjøring av produsert vannseparatorer
Etablering av rutine for skimming av olje fra PVRI-tank
Teste bypasskjøring av flotasjonstanker
Reparere og eventuelt modifisere agitatorer i flotasjonstankene
Få bedre kvalitet på online olje-i-vann måler, denne viser i dag for store avvik fra lab-analyser
Bytte flowmetertype og dimensjon på vannratemåler ut av elektrostatisk A/B, fra turbin til elektromagnetisk og fra 50 til 80 mm
Utføre månedlig jetting av separatorer for å holde tanker og utstyr rene
Siden 2007 er det gitt unntak fra krav i Aktivitetsforskriften til oljeinnhold på maksimalt 30 mg/l som vektet
månedsgjennomsnitt for produsert vann til sjø. I stedet er det innvilget en total ramme for olje som kan slippes ut med produsert vannet. Rammen er per i dag på 5 tonn/år. Unntakene som er gitt har vært midlertidige og dagens unntak utgår 31.12.2017.
Det er lite sannsynlig at det med dagens renseanlegg er mulig å oppnå stabilt oljeinnhold i produsert vannet som ligger under 30 mg/l. På grunn av høye kostnader ved ombygging av renseanlegget i forhold til miljøgevinsten som er mulig å oppnå, søkes det om fortsatt unntak fra Aktivitetsforskriften § 60 når det gjelder krav til maksimalt oljeinnhold i produsert vann til sjø. Det bes om at årlig ramme på 5 tonn olje til sjø med produsert vann opprettholdes. Denne oljemengden tilsvarer utslipp av inntil 5 % av produsert vannet med et oljeinnhold på ca. 40 mg/l. Det bes om at unntaket gjøres permanent så lenge reinjeksjon av produsert vann fungerer som normalt.
5.1.2 Produsert vann fra Oseberg C
Produsert vann fra Oseberg C slippes til sjø. Reinjeksjon av produsert vann som trykkstøtte i reservoar eller til deponering i Utsira er tidligere vurdert, men forkastet på grunn av korrosjons- og bakterieproblematikk, samt
kostnadseffektivitet. Selv om alt vann slippes til sjø, ligger EIF på rundt 4, slik at risikoen for at for at produsert vannet skal utgjøre fare for skade på marint miljø anses som liten.
Rensing av produsert vann foregår i to trinn. Første rensetrinn er produsertvannseparatorer der grovrensing og avgassing skjer. Separatorene fungerer i tillegg som en buffer for å ta opp svingninger i vannproduksjonen. Andre rensetrinn består av hydrosyklon og avgassingstank. Fra avgassingstank slippes produsert vann til sjø.
Figur 5.3 viser en skisse over vannbehandlingsanlegget på Oseberg C.
Figur 5.3. Skisse av vannbehandlingsanlegg på Oseberg C
5.1.3 Produsert vann fra Oseberg Sør
Renset produsert vann fra Oseberg Sør blir normalt reinjisert i reservoar for trykkstøtte. Det er mål om at minst 95 % av vannet skal injiseres. Under normale driftsforhold injiseres opp mot 100 % av vannet.
Renseanlegget for produsert vann på Oseberg Sør består har to trinns rensing basert på ulike renseprinsipper (sentrifugal/ gravitasjon) dvs. hydrosykloner og avgassingstank (Figur 5.4). I tillegg til produsertvann injiseres også Utsiravann. Utsiravannet ledes inn i avgassingstank hvor det blandes med produsertvann før injeksjon.
Anleggets kapasitet er på 12 800 Sm3/d og dagens produsertvannsproduksjon er ~7300 m3/d. Det er ikke forventet at fremtidig vannproduksjon vil overstige kapasiteten til anlegget.
Figur 5.4 viser en skisse av vannbehandlingssystemet på Oseberg Sør.
5.1.3.1 Søknad om unntak fra Aktivitetsforskriften § 60 for produsert vann fra Oseberg Sør
Ved stabil drift er oljekonsentrasjon i produsert vann som reinjiseres på Oseberg Sør under 30 mg/l i vektet månedssnitt.
Oppstår driftsforstyrrelser med utfall av vanninjeksjonsanlegget, vil det i oppstartsfasen før renseanlegget er i optimal drift, slippes ut mindre volum av produsert vann til sjø med forhøyet oljekonsentrasjon. Ved lengre produksjonsstanser kan en også oppleve slugging fra brønner som har vært stengt, noe som vanskeliggjør olje/vann-separasjon. Produsert vannet som slippes til sjø før vanninjeksjon er startet har derfor ofte dårlig vannkvalitet (OiV > 30 mg/l). Oseberg Sør klarer derfor ikke å overholde krav om vektet månedlig oljeinnhold under 30 mg/l i produsert vann som slippes til sjø (Aktivitetsforskriften § 60).
Figur 5.5 viser historisk oversikt over produsert vannvolum til sjø, oljekonsentrasjon og oljemengde til sjø på Oseberg Sør de siste ti årene. Så fremt vanninjeksjon fungerer og reinjeksjonsgrad er > 95% er mengde olje som slippes til sjø lav selv om oljekonsentrasjonen overstiger 30 mg/l.
Figur 5.5. Historisk utvikling av oljeinnhold til produsert vann, vannvolum samt oljemengde til sjø på Oseberg Sør.
I 2015/2016 ble det gjennomført en teknologi- og kost/nyttevurdering av håndtering av produsert vann fra Oseberg Sør.
Arbeidet konkluderet med at det viktigste tiltaket for å redusere utslipp til sjø er å holde høyt fokus på å opprettholde regulariteten på vanninjeksjonsanlegget ved å videreføre robustgjøringsprosjektet. Parallelt vil det jobbes videre med å forbedre ytelsen til dagens vannbehandlingsanlegg for å minimere utslipp når produsert vann slippes til sjø. Blant
forslåtte tiltak er online OiV måler, slugkontroll, optimalisering og forbedring av kjemikalie injeksjonssystemer regulator og installasjon av skimmeplate med sagtenneri avgassingstank. Det forventes ikke at de overnevnte tiltakene vil resultere i at Oseberg Sør klarer krav om OiV < 30 mg/l for utslipp med korte planlagte eller uforutsette stopp i vanninjeksjonen.
Siden 2015 er det gitt unntak fra krav i Aktivitetsforskriften til oljeinnhold på maksimalt 30 mg/l som vektet
månedsgjennomsnitt for produsert vann til sjø. I stedet er det innvilget en total ramme for olje som kan slippes ut med produsert vannet. Denne er per i dag på 6 tonn/år. Dagens unntak utgår 31.12.2017.
Med bakgrunn i beskrivelsen over søker Oseberg Sør om fortsatt unntak fra Aktivitetsforskriften § 60 når det gjelder krav til maksimalt oljeinnhold i produsert vann til sjø. Det bes om at årlig ramme på 5 tonn olje til sjø med produsert vann opprettholdes. Denne oljemengden tilsvarer utslipp av inntil 5 % av produsert vannet med et oljeinnhold på ca. 40 mg/l.
Det bes om at unntaket gjøres permanent så lenge reinjeksjon av produsert vann fungerer som normalt med ~ 95%
reinjeksjongrad på feltet.
5.1.4 Produsert vann fra Oseberg Øst
Oseberg Øst har førstetrinnsseparasjon og reinjeksjon av produsert vann med to pumper i parallell. Det slippes aldri produsert vann til sjø. Ved nedetid på reinjeksjonsanlegget stanses produksjonen. Ved normal operasjon vil små mengder produsert vann (normalt < 0,5 %) følge produksjonsstrømmen til Oseberg Feltsenter siden kun 1. trinns produksjonsseparasjon skjer på Oseberg Øst.
5.2 Drenasjevann
Drenasjevann består hovedsakelig av spylevann og regnvann som kan inneholde olje- og kjemiaklierester.
