NVE
Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO
HYDRO
&a:locio
Vår dato: 2009-05-08
Vår saksbehandler: Knut Solnørdal Side 1 av 2
Øyane og Illvatn kraftverk —Luster kommune, Sogn og Fjordane —kommentarer til høringsuttalelser til søknad om konsesjon for bygging av kraftverkene
Det vises til våre søknader med konsekvensutredninger fra mai 2010 som ble sendt ut på høring fra NVE 18. mai 2010. Høringsfristen ble satt til høsten 2010 og det kom inn tilsammen 16 høringsuttalelser.
Luster kommune besluttet i sin behandling av søknadene høsten 2010 ikke å avgi noen uttalelse til dem. I stedet ba de NVE om å stille behandlingen av dem i bero, inntil det var fremmet søknad om fornyelse av hele Fortun-konsesjonen, som gjelder til 2017. NVE meldte tilbake til kommunen at det ikke var mulig, og ba kommunen behandle saken på nytt. I februar 2011 var saken oppe til behandling i kommunestyret igjen. Da forelå det en vurdering av søknadene fra rådmannen, men kommunestyret besluttet på nytt å ikke uttale seg om dem.
Fordi kommunen anses som den viktigste parten i slike søknadsprosesser, valgte Hydro å avvente den videre prosessen noe. Høsten 2011 besluttet vi å starte opp et planarbeid i Fortunsdalen, hvor det skal utarbeides en helhetlig plan for vassdraget fra innerst i dalen og ut til Skjolden. Arbeidet omfatter fiskeforhold, massetransport og flomforhold, samt friluftsinteresser langs elva. Dette vil bl.a danne grunnlag for viktige innspill til søknaden om ny reguleringskonsesjon, samt svare opp endel av de forhold som er tatt opp av høringsinstansene.
I et møte med Luster kommune i mars i år ble det orientert om at Hydro nå også starter arbeidet med søknad om ny reguleringskonsesjon for FortunfGrandfaste, slik kommunen har krevet.
Kommunen ble gjort kjent med at vi hadde hatt et møte med NVE tidligere i vinter, for å diskutere mulig behandling av søknadene i lys av den situasjonen som hadde oppstått som en følge av kommunens vedtak. Videre ble det orientert om at vi er avhengige av å få en fremdrift i behandlingen av søknadene for de to kraftverkene, for å kunne få konsesjon tidsnok til at
anleggene kan være driftsklare i løpet av 2020. Dette er en forutsetning for at de kan komme inn under ordningen med sertifikater for fornybar kraft, som vil være avgjørende for økonomien i prosjektene.
1 Tilbakemelding på høringsuttalelsene
De fleste av høringsinstansene har gitt en generell kommentar til innholdet i de to søknadene og deretter påpekt spesielle forhold knyttet til hvert av kraftverkene. Dette virker som en
hensiktsmessig form å følge også fra vår side. Det er videre hensiktsmessig å omtale endel av forholdene samlet, i og med at prosjektene ligger i samme vassdraget og kommentarer til
virkningene av utbyggingen må sees i sammenheng. Vi vil til slutt gi en kort kommentar til enkelte av høringsinstansene, der det synes nødvendig for å gi dekkende tilbakemelding til den videre saksbehandlingen.
1.1 Generelt
Vi oppfatter at høringsinstansene i det alt vesentligste mener at konsekvensutredningene er gjennomført på en tilfredsstillende måte, og at utredningsplikten dermed er oppfylt. For et par av fagtemaene etterlyses det bedre datagrunnlag, spesielt på biologiske forhold i Bakligjelet, samt mer informasjon om tidligere ferdsel opp gjennom Fortunsdalen og videre over fjellet.
Det er alltid en avveining av hvor mye informasjonsinnhenting og undersøkelser man kan pålegge utbyggingsprosjekter av denne karakter, og vi mener konsulentene her har funnet et fornuftig nivå for utredningene. Det er viktig å ta hensyn til at det i dette området allerede i 1960-årene ble
gjennomført en omfattende kraftutbygging, og at det derfor ikke er relevant å vurdere nye tiltak i lys av et ikke utbygd område. En stor del av dagens ferdsel gjennom dalen og opp til høyfjellet, er kommet som en følge av den utbyggingen som skjedde på 1960-tallet.
De gjennomførte konsekvensutredningene har fulgt gjeldende retningslinjer for slike prosjekter, og er etter det vi kan vurdere, tilfredsstillende til at det kan tas beslutninger til søknadene.
I eksisterende planer, Kommuneplanen for småkraftverk og Fylkesplanen er områdene satt av til såkalte LNF-områder. I småkraftplanen ligger områdene i såkalt "grønn konfliktsone", hvor det er lavt konfliktnivå og hvor det bør planlegges utbygging med tanke på god teknisk og økonomisk utnyttelse av ressursene. I Fylkesplanen ligger Spitarfossen inne som et viktig landskapselement, men som man kan være positiv til å anbefale utbygget forutsatt at det settes krav til
minstevannsføring. Dette mener vi bør vektlegges ved videre behandling av søknadene.
Et annet forhold vi vil nevne innledningsvis, er at selv om de to prosjektene skal vurderes isolert konsesjonsmessig og utbyggingsmessig, så har de også endel forhold som må vurderes i sammenheng. Begge prosjektene ligger innen reguleringsområdet til Fortun/Grandfaste-
konsesjonen og området er sterkt berørt av dette. Vann som kommer til Illvatn og Fivlemyr er i dag overført østover i vassdraget, og vannføringen i Fortunselva ovenfor Skagen kraftverk er
restvannsføring fra områdene nedenfor dammen på Fivlemyr og Skålavatn. Det er veger inne i området, bygget i forbindelse med kraftugbyggingen og det er kraftlinjer inn til Fivlemyr og Nørdstedalsseter.
1.2 Illvatn
Det synes ikke å være noen store motforestillinger mot utbygging av det omsøkte prosjektet. Flere av høringsinstansene gir uttrykk for at det å få en økt utnyttelse av et allerede regulert magasin, med de virkninger som er beskrevet i konseskvensutredningen, er samfunnsmessig fornuftig. Det vil ikke bli synlige fysiske inngrep ved Illvatn i og med at det bare vil bli en økt senkning av
vannstanden. Selve kraftverket blir liggende i fjellet ved Fivlemyrmagasinet og de synlige inngrepene vil være anleggsportalen og vegen fram til den.
Det er i første rekke forhold knyttet til vannstanden om sommeren, til forstyrrelser av mulig rein i området samt til deponeringen av masser fra tunnelen som opptar de fleste høringsinstansene.
Når det gjelder vannstanden i magasinet, så er hovedhensikten med denne utbyggingen å skaffe et stort magasin for å lagre vann om sommeren og høsten, for på den måten å unngå tap av vann i lavereliggende deler av reguleringsområdet, spesielt ved Skålavatn. Vannet vil bli tappet ut
vinterstid og gi økt produksjon i en tid med stort forbruk. Denne magasindisponeringen vil også bidra til å redusere flomsituasjoner i Fortunselva på høsten, ved at vann kan pumpes opp i magasinet i stedet for å renne over ved Fivlemyr. Dette har bl. a grunneierne vært opptatt av.
Dette innebærer imidlertid at det ikke er mulig å ha fullt nivå i magasinet allerede 1. juli, for da ligger det fortsatt is og snø ved Illvatn og det er begrenset smelting i nebørfeltet til Fivlemyr. Det er derfor heller ikke mulig å få en vannføring i elva mellom Illvatn og Fivlemyr, som enkelte har ønsket som krav. Utbyggingen vil ikke gi overløp i Illvatn, noe det heller ikke er i dag.
Når det gjelder forstyrrelser av rein, så er det i følge de opplysninger som er kommet, ingen fast stamme som oppholder seg i dette området. Derfor synes avbøtende tiltak ovenfor reinsdyr lite relevante. Dersom det velges å ha tverrslag på tunnelen ved Illvatn, vil det bli endel forstyrrelser i utbyggingsperioden, som kan gå over to sesonger. Men dersom tunnelen drives fra Fivlemyr, vil det ikke bli nevneverdig forstyrrelser ved Illvatn. Begrenset utbygging i sommerperioden for å redusere støy i området er ikke praktisk mulig, fordi anlegget ligger så høyt til fjells og det er kort byggesesong.
Det aller meste av massene fra utbyggingen vil bli deponert ved Fivlemyr. Som det står i søknaden vil endelig sted og utforming bli gjenstand for en egen analyse før utbyggingen starter.
Flere av høringsinstansene er opptatt av at det må bygges nye linjer inn til anlegget. Planen er at de nye linjene, som blir noe større enn dagens, skal ersatte de som går til Fivlemyr i dag. Det vil dermed bare bli nye linjer fra dammen og langs vegen til inntaksportalen.
1.3 Øyane
Det er flere negative uttalelser til dette prosjektet. De aller fleste kommentarene er knyttet til at inntaket til kraftverket er lagt ovenfor Spitarfossen. Det vil redusere vannføringen i denne samt også på det flate elvepartiet framover i dalen før elva faller ned i juvet mot Øyane, det meste av året. Spitarfossen omtales å være en viktig foss i området, til tross for at den i realiteten er relativt liten og at elva rennet over et sva og ikke i fritt fall. Men i følge flere av høringsinstansene utgjør fossen et viktig landskapselement i denne delen av dalen. Selv om søknaden omfatter
minstevannsføring nedenfor inntaket for å sikre en visuell effekt om sommeren, mener de fleste at løsningen er uakseptabel. Forholdet til bygging av kraftverket blir derimot, i følge flere av
uttalelsene, annerledes dersom inntaket flyttes ned til ca kote 500. Da mener de fleste at prosjektet blir akseptabelt.
Av øvrige forhold som blir kommentert, er at det er ikke er lagt tilstrekkelig vekt på den betydning området langs vegen har som landskaps- og friluftselement for folk som skal inn til Nørdstedalen.
Det er en klar oppfatning at området innover Fortunsdalen er viktig i friluftssammenheng og at potensialet kan utvikles videre. Vi vil bemerke at det bare en en liten del, ca 3 km av den 11 km lange strekningen til Nørdstedalsseter, som blir berørt av utbyggingen. Ferdselen foregår stort sett om sommeren og de aller fleste som skal opp til fjellet kjører bil. Spitarfossen og elva nedenfor er bare i begrenset grad synlig fra vegen pga tett vegetasjon, og man må gå fra vegen og inn mot elva for å oppleve den. Vil tillater oss derfor å stille visse spørsmål til den oppmerksomheten den strekningen som blir berørt har fått av høringsinstansene.
Vi mener videre at den foreslåtte utbyggingen med slipping av en viss vannmengde nedover Spitarfossen, vil medføre at det ikke vil bli nevneverdig endring av dagens situasjon for de som aktivt søker inn mot elva. I tillegg er det viktg å understreke at dette bare vil gjelde om sommeren, for vegen opp til Nørdstedalen er ikke kjørbar før rundt St. Hans.
Videre etterlyses en grundigere vurdering av konsekvensene av utbyggingen i forhold til
naturmangfoldsloven, og det uttales at kunnskapsgrunnlaget for enkelte artsgrupper er for dårlig, Spesielt gjelder det for bekkekløfta i Bakligjelet. Som kommentert for Illvatn, er det alltid en
avveining av hvor omfattende utredninger som kan forventes utført i denne typen konsesjonssaker.
Fortunsdalen er en av mange tilsvarende dalfører i indre Sogn, og de topografiske og klimatiske forhold er ikke av spesiell karakter. Det er derfor etter vår mening, ikke riktig å si at en utbygging medfører negative virkninger av nasjonal eller regional betydning. Derimot vil lokale forhold bli berørt, og det er disse som må vektlegges i behandlingen av saken. Utredningene som er gjennomført, svarer etter vår mening, tilfredsstillende på slike forhold.
Den delen av vassdraget som blir berørt av den foreslåtte utbyggingen er uomtvistelig preget av den omfattende utbyggingen som skjedde for 50 år siden og virkningene av den nye utbyggingen må vurderes i lys av dette. Det gjelder både vannføring, massetransport i elva og forsterkning av linjene.
I og med at kraftanlegget blir liggende i fjell og at masser fra anlegget og tunnelen tas ut ved Øyane, vil de tekniske inngrepene etter utbyggingen bli minimale. Flere av høringsinstansene er opptatt av plassering av steinmasser og vegføring nær Øyane. I søknaden er det vist flere alternativer, og i den videre planleggingen vil det være mulig å ta hensyn til de innspill som er kommet.
1.4 Kommentarer til de mest omtalte forhold 1.4.1 Konsekvenser for fisket i Fortunselva
Fra flere hold blir det hevdet at de omsøkte utbyggingene vil ha negativ innvirkning på
fiskeforholdene i Fortunselva, og hvor fisket av flere også blir hevdet å være sterkt redusert pga tidligere utbygging. De siste årene er det gjennomført omfattende årlige undersøkelser av forholdene i elva i regi av Rådgivende Biologer. Itillegg gjorde Ambio undersøkelser i forbindelse med konsekvensutredningen.
Begge firmaene mener at tilstanden i elva har forbedret seg de senere årene. For første gang på 20 år vil det i sommer bli åpnet for laksefiske i Fortunselva, noe som kan tilskrives et systematisk kultiveringsarbeid. En av årsakene er at man bl. a har satt ut øyrogn på deler av strekningen fra Øyane til utløpet fra Skagen kraftverk. På denne strekningen er det en noe høyere vanntemperatur om våren fordi det er mindre tilførsel av kaldt brevann, enn det som går gjennom kraftverket og ut i avløpet fra det. De foreslåtte utbyggingene vil ikke endre dette forholdet i særlig grad. Det vil bli noe mindre overløp ved Fivlemyr om sommeren og høsten som følge av utbyggingen av Illvatn kraftverk. Den mest kritiske perioden for fisken er om vinteren hvor tilførselen av vann kan bli lav, og den situasjonen endres ikke noe ved bygging av de omsøkte anleggene.
Forbedring av denne situasjonen vil forøvrig bli vurdert nærmere i et planarbeid som nå er satt i gang, for å vurdere tiltak som kan bedre forholdene for fisket i Fortunselva. Et av flere mulige tiltak kan være å etablere større groper eller høler hvor fisken kan sikres nok vann vinterstid på deler av elvestrekningen. Dette planarbeidet er en del av forberedelsene til søknad om ny
reguleringskonsesjon og vurderinger herfra vil bli vektlagt i søknaden.
1.4.2 Inntak til Øyane kraftverk
Flere mulige lokaliseringer av inntaket til Øyane kraftverk ble vurdert, før det ble besluttet å foreslå å legge det på oversiden av Spitarfossen. Ut fra økonomiske forhold ville det vært gunstigst å plassere inntaket så langt ut mot Bakligjelet som mulig, fordi det må bygges en vesentlig lengre tunnel inn til inntaket ved Spitarfossen. Det er relativt flatt innover dalen og dermed får vi ikke noen stor økning i produksjonenen i kraftverket, som kan dekke de økte kostnadene.
Det viste seg imidlertid at det var problematisk å finne egnet inntaksted nede ved kote 500. For å få en enklest mulig inntaksdam i betong, så kreves det fast fjell for å fundamentere dammen.
Samtidig må det kunne etableres tetting mot sidene slik at vann ikke passerer forbi inntaket annet enn i flomperioder. Et annet krav er at inntaket må ligge slik at det ikke er fare for snø- eller steinras, som kan blokkere eller ødelegge det.
På det foreslåtte inntaksstedet ovenfor Spitarfossen er det et parti med fjell i dagen over hele elva, og dette stedet ble derfor valgt. Lengre nedover i dalen er det en stor ur på østsiden av elva og forankring av fangdam inn mot denne er krevende. Det er alltid en fare for at man får ras ned mot inntaksområdet om våren. I tillegg ligger det også større steinblokker inn mot vestsiden ytterst i dalen. Dette gjorde at man antok det kunne bli vanskelig å bygge en enkel betongdam i dette området.
En samlet vurdering av forholdene medførte derfor at vi valgte å planlegge inntaket ovenfor
Spitarfossen. Vi forutsatte at det ville bli satt krav til minstevannsføring forbi inntaket, og at det ville føre til at Spitarfossen ville fremstå nær opp til det som oppleves om sommeren da tilsiget til elva er relativt liten uansett. I søknaden er det bilder som viser fossen ved ulike vannføringer over året.
På bakgrunn av innvendingene som er kommet fra høringsinstansene, vil vi imidlertid på ny
undersøke mulighetene for å flytte inntaket nedenfor Spitarfossen og så langt ut i dalen som mulig.
1.4.3 Deponering av masser
Det er flere uttalelser som tar opp deponering og mulig bruk av masser fra tunneldriften. Når det gjelder Illvatn så er det ingen mulighet for annet enn å finne egnet deponeringssted og —form.Det aller meste av massene vil bli tatt ut ved Fivlemyr og der må det lages en detaljplan før byggestart.
Selve magasinet er så grunt at det ikke er mulig å legge masser inne i magasinet. Derimot kan masser som eventuelt tas ut ved et tverrslag ved Illvatn deponeres inne i magasinet under HRV.
Massene fra kraftverket på Øyane, er foreslått brukt til elveforbygging langs jordene nær gårdene der inne. Dersom det er ønskelig med annen bruk, kan det etableres planer for dette i
detaljplanfasen i nært samråd med NVE og kommunen.
1.4.4 Naturforhold
Begge utbyggingene er fjellanlegg, og av den grunn vil de være skånsom ovenfor omkringliggende natur. For Illvatn er det heller ingen endring i vannføring i noen vassdrag, i og med at det er
overføring av vann mellom allerede regulerte magasiner.
Når det gjelder Øyane, som er et elvekraftverk, vil det bli redusert vannføring på strekningen mellom inntaket oppe i dalen og utløpet ved Øyane. Dette er en strekning hvor det er liten eller ingen tilgjengelighet for folk. Men som påpekt i noen uttalelser, kan det være naturtyper i gjelet som kan bli berørt. Forutsatt krav til minstevannsføring vil det opprettholdes et fuktig miljø i det trange juvet og det vil i perioder være et visst lokaltilsig til elva nedenfor inntaket. Følgelig vil konsekvensene bli begrensede.
Konsekvensutredningen som ble gjennomført for de to prosjektene avdekket ikke noen rødlistearter, hverken rundt Illvatn, ved Fivlemyr eller knyttet til Øyane. Ørn som er registrert i området fra tid til annen er ikke lenger rødlisteartet, men vil så langt som mulig bli tatt hensyn til uansett.
1.4.5 Frilufstliv
Friluftsliv har vært og er en viktig del av turistnæringen i kommunen, og flere uttalelser påpeker negative konsekvenser av utbyggingen for denne. Senkingen av magasinet i Illvatn om vinteren vil medføre at det ikke er mulig å gå på ski over vannet. I følge våre opplysninger er imidlertid ikke mye ferdsel her om vinteren og det finnes alternative ruter som kan merkes. Om sommeren går det en merket sti langs østsiden av vannet. Denne ligger noe over HRV og kan fortsatt brukes. Det er stort sett bare stein og ur i sidene ned mot vannet, og en senking av vannspeilet vil
sannsynligvis bli mindre iøyenfallende på grunn av dette.
Når det gjelder Fivlemyr, som har en reguleringshøyde på 10 meter, vil dette få en noe mer variabel vannstand om sommeren enn hva man er vant til. Imidlertid er tilsiget om sommeren relativt jevnt og magasinet vil bli forsøkt holdt relativt stabilt. Men for å hindre overløp må nivået senkes noe i perioder hvor det er forventet store nedbørsmengder.
For ferdselen opp gjennom Fortunsdalen, vil som tidligere nevnt, strekningen fra Bakligjelet og oppover mot det foreslåtte inntaket, være den som blir mest påvirket. Denne blir bare benyttet om sommeren, og med krav til minstevannsføring vil virkningen for de som passerer etter vår
formening, ikke bli særlig stor. Eventuelt vannspeil i området nedenfor Spitarfossen kan oppnås ved å etablere enkle steinterskler på egnede steder.
1.4.6 Kulturminner
Både Riksantikvaren, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Bergen Sjøfartsmuseum uttaler at utredningene oppfyller §9 i kulturminneloven.
Fylkeskommunen mener at utredningene kunne gitt en bredere informasjon om tidligere ferdsel og aktivitet i dette området, og at bedre fotomontasjer kunne vært ønskelig. Til dette vil vi bemerke at utredninger knyttet til slike prosjekter først og fremst skal konsentreres om de virkninger tiltaket har på omgivelsene. Generell historie knyttet til områdene fra tidligere tider, ligger etter vår mening utenfor utbyggers ansvar, så lenge det ikke er direkte konflikt mellom utbygging og konkrete bygg, tufter eller øvrige arealer.
1.4.7 Flomsikring
Hovedhensikten med bygging av Illvatn kraftverk er å redusere flomtapet fra Fivlemyr —området.
Ved å holde vann tilbake i Illvatn om sommeren, vil tilrenningen til Skålavatn, som er
inntaksmagasinet til Fortun kraftverk, også bli redusert. Overløpet fra Skålavatn renner ned i Grandfaste, som møter Fortunselva litt nedenfor gårdene på Øyane. I flomsituasjoner vil redusert tilførsel både fra Fortunsdalen og Grandfaste være med på å redusere flomsituasjoner i Fortun.
Grunneierne i deler av dalen har uttalt at regulanten må redusere flomsitasjonen i bygda, både i forhold til dagens situasjon og relatert til bygging av de nye anleggene. Det er bl.a stilt krav om at det skal være et reservemagasin i Illvatn, for å unngå overløp på Fivlemyr. Dette vil imidlertid ikke gi noen effekt i flomsituasjoner. Dersom kravet til å ligge nær HRV i sommersesongen, som andre har krevet skulle bli gjort gjeldende, vil flomdempingen bli redusert fordi mulighetene til å pumpe vann opp fra Fivlemyr da blir borte.
Øyane kraftverk vil ikke ha noen innvirkning i flomdempingshensyn, fordi det er et elvekraftverk uten magasin.
1.4.8 Økonomiske fohold
Flere av høringsinstansene uttaler at en utbygging må innebære økonomiske uttellinger til kommunen og lokalsamfunnet, utover det som er regulert i gjeldende forskrifter og retningslinjer.
Når det gjelder slike forhold har Hydro nedfelt klare prinsipper og retningslinjer, som forutsetter at gjeldende retningslinjer for slike saker følges. Vi kan derfor ikke forholde oss til spesielle opplegg.
Før bygging starter vil det imidlertid vare mulig å inngå avtaler med komunen om håndtering av forhold som er direkte relevante for utbyggingen og virkningen av denne. Innholdet i avtalene vil avhenge av forhandlinger mellom partene, relatert til de forhold som er tatt opp i behandlingen av søknadene.
1.4.9 Nettsituasjonen i området
Begge de to kraftverkene blir tillknyttet en ny 132kV linje som bygges i samme trase som dagens 22kV linje fra Svendsøystølen og opp til Fivlemyr. Det medfører at det ikke vil bli noen nye større inngrep i terrenget for å få fram linjene, bortsett fra at det blir en viss økning i bredden på traseen. I byggeperioden må det gjøres sikring av tilførsel til Nørdstedalsseter og Fivlemyr kraftverk, som krever god koordinering i gjennomføringen av arbeidene.
Når det gjelder kapasiteten i det overordnede nettet innerst i Sogn, er det for tiden begrenset muligheter for å ta inn ny produksjon. Det foregår planlegging av hvorledes denne situasjonen best skal utbedres, bl a ved at Statnett skal bygge ny linje mellom Aurskog og Fardal. Vi forutsetter at forholdene er løst innen 2020 da disse anleggene forventes ferdige utbygget og klare til drift.
Vi mener derfor at konsesjonssøknaden kan behandles og konsesjon gis, selv om situasjonen i dag ikke er tilfredsstillende, ved at det gis føringer på hva som må være på plass før anleggene kan settes i drift.
1.5 Kommentarer til enkelte høringsinstanser 1.5.1 Luster kommune
Luster kommune har som nevnt to ganger gjort vedtak på ikke å uttale seg om søknadene.
Hovedbegrunnelsen for dette er at søknadene må samordnes med søknad om ny konsesjon for Fortun/Grandfaste, som går ut i 2017. Virkningen av de nye utbyggingene må vurderes sammen med den tidligere utbyggingen, er kravet fra kommunen, og konsesjonskrav må samordnes. Dette er et forhold som NVE må håndtere, og i brev til kommunen har de påpekt at søknadene om de to anleggene må kunne behandles uavhengig av ny reguleringskonsesjon.
Det foreligger saksfremlegg fra rådmannen til siste behandling, hvor innholdet i søknadene er drøftet. Selv om dette ikke er en offisielle høringsuttalelsene fra kommunen, har vi allikevel valgt å omtale de kommentarene som er anført for de ulike forhold. Som vanlig i slike saker legger fylkeskommunen og tildels også fylkesmannen vekt på hva som kommer av kommentarer fra kommunene. Følgelig er endel forhold som er omtalt i rådmannens underlag, gjentatt i andre høringsuttalelser og dermed indirekte fremmet.
1.5.2 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fylkesmannen finner å kunne gå inn for at det gis konsesjon for Illvatn kraftverk, men stiller endel krav som en forutsetning for det. De kan stort sett innfris ved avbøtende tiltak, med unntak av
kravet om å holde vannstanden nær opp mot HRV om sommeren. Forholdene er forøvrig diskutert i det ovenstående.
Når det gjelder Øyane kraftverk etterlyser fylkesmannen en mer inngående utredning av temaer knyttet til naturmangfoldlovens bestemmelser. Som også omtalt ovenfor vil vi hevde at de
utredninger som er gjennomført tilfredsstiller de kravene som blir satt til slike søknader. Vi er enige i at det alltid kan diskuteres om datagrunnlaget er godt nok for vurdering av biologisk mangfold, for å kunne avgjøre hvilke avbøtende tiltak som bør gjennomføres. Fylkesmannen fraråder utbygging av Øyane kraftverk med begrunnelse i de negative konsekvensene som redusert vannføring i Spitarfossen vurderes å ha for landskap og friluftsliv, samt at datagrunnlaget for konsekvensene for biologisk mangfold er for mangelfullt.
Vi mener at forhold knyttet til redusert vannføring i Spitarfossen blir tillagt alt for stor vekt, og at grunnlaget for å fraråde utbygging på det nevnte grunnlaget ikke er til stede.
Når det hevdes at det burde vært mer opplysninger om endringer fra tiden før kraftutbyggingen tok til, så er det ikke lenger mulig i dette området. Kravet til konsekvensutredninger på 50-60 tallet var ikke stort og det er begrenset informasjon tilgjengelig.
1.5.3 Sogn og Fjordan fylkeskommune
Fylkeskommunen støtter Luster kommunes krav om at saken blir lagt til side inntil søknad om ny reguleringskonsesjon blir sendt inn. Men de velger allikevel å avgi kommentarer til begge
søknadene.
Fylkeskommunen mener at utbyggingen av Illvatn kraftverk med visse avbøtende tiltak, vil ha større positive følger enn negative, og at tiltaket vil øke utnyttelsen av en eksisterende regulering.
Når det gjelder aktuelle avbøtende tiltak, vises det til de som er tatt opp av Luster kommune.
Øyane kraftverk vurderes å medføre vesentlig større inngrep i nærliggende områder enn Illvatn.
Det er størst innvendinger mot at inntaket blir lagt ovenfor Spitarfossen, samtidig som det også kommenteres at landskap og firluftsliv blir påvirket av utbyggingen. Alle disse forhold er diskutert tidligere.
1.5.4 Sogn og Fjordane Turlag
Turlaget har kommet med veldig grundige kommentarer til begge søknadene, som også er lagt til grunn i de øvrige myndighetenes uttalelser. Uttalelsene går detaljert inn på forhold som det er naturlig å avklare i prosjekteringsfasen etter at konsesjon er gitt. Flere av de avbøtende forhold som er kommentert er relevante innspill til den kommende detaljprosjekteringen.
For Illvatn er hovedinnvendingen, slik vi vurderer det, to vesentlige forhold. Det ene er kravet til nivå på magasinet om sommeren, mens det andre går på kabling av den nye 132kV linjen opp til anlegget. Det første forholdet er tidligere omtalt. Når det gjelder kabling av ledninger opp gjennom Fortunsdalen, så vil det medføre en vesentlig og uakseptabel økning i kostnadene for prosjektet. Vi mener derfor at det i dette området må kunne aksepteres at eksisterende kraflinjer erstattes av de nye.
Når det gjelder Øyane kraftverk så mener turlaget at den omsøkte utbyggingen vil ha store negative konsekvenser, og vil sterkt fraråde at det gis konsesjon. Det er lagt spesiell stor vekt på betydningen for friluftslivet i dalen, for turgåere og syklister. Omådet rundt Spitarfossen vil bli sterkt
berørt selv med den foreslåtte minstevannsføringen, hevdes det. I tillegg vil det bli mindre attraktivt å bruke området langs elva nedenfor fossen, til f. eks bading.
Som redegjort for tidligere, er det relativt enkelt å heve vannspeil nedenfor fossen ved å etablere naturlig utformede terskler, som vil ha store positive virkninger selv på små vannføringer. Det er i dag områder med tilnærmet naturlige terskler som kan bearbeides noe, for å oppnå ønskede forhold på utvalgte steder.
Når det gjelder kommentarene om negative konsekvenser for fisk, så er de diskutert tidligere.
Behovet for omløpsventil for å redusere stranding av småfisk ved brå avlag mener vi ikke er relevante for dette vassdraget, fordi det i elva nedenfor utløpet er mye blokkstein og relativt bratte elvekanter.
1.5.5 Uttalelser fra grunneierlaget og grunneiere forøvrig
Det er kommet inn flere uttaleser fra lokalt hold. Kort oppsummert kan det sies at det ikke er stor motstand mot utbyggingen av Illvatn kraftverk, men at det er stilt krav om avbøtende tiltak som kan diskuteres videre i prosjekteringsfasen.
Når det gjelder utbygging av Øyane kraftverk er det stor motstand mot denne, som vesentlig er begrunnet i de negative innvirkninger den foreslåtte rduserte vannføringen over Spitarfossen vil ha.
I tillegg er det fremmet krav om at lokalsamfunnet må få en egen økonomisk kompensasjon for å dekke generelle negative virkninger av kraftutbyggingen i området. Enkelte har også uttalt at utbygger må pålegges strengere krav med hensyn til flomreduserende tiltak for eiendommene innerst i Fortunsdalen.
Alle de nevnte forhold er diskutert i gjennomgangen ovenfor.
1.6 Oppsummering
Flere av høringsinstansene fremmer synspunktet på at området allerede er sterkt preget av kraftutbygging, og at de to prosjektene vil forsterke dette bildet. Med kjennskap til øvrig kraftutbygging rundt omkring i landet, så tillater vi oss å hevde at det er vanskelig å finne kraftprosjekter av denne størrelse som medfører så begrensede inngrep og medfører så få konsekvenser som disse.
Vi mener at utbygging som reduserer tap i allerede regulerte områder, er en mer skånsom måte å tilføre økt produksjon på, enn å bygge ut nye og mindre elver. De to kraftverkene vil representere produksjon fra 15-20 småkraftverk. I forhold til samlet virkning på omgivelsene lokalt og regionalt, som er en av parametrene som skal vurderes i henhold til naturmangfoldloven, så er det etter vår mening åpenbart at løsninger som de omsøkte er samfunnsmessig gunstige for å oppnå målet om å skaffe tilveie mer fornybar energi.
Med hilsen
for Norsk Hydro ASA
Morten Røsæg
Direktør Energiforsyning og Utvikling Knut Solnørdal
Myndighetskontakt
