Utfordrende gudsbilder i barnebibler
En analyse av to perikoper i tre barnebibler, med fokus på fremstillingen av gudsbilde.
Christine Josephine Andreassen
Veileder: professor Anne Katrine de Hemmer Gudme
TEOL4901 – Fordypningsoppgave i teologi Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Våren 2020
ii
Til alle som har opplevd en skremmende Gud
Så kjære Gud, går det bra Har du tid til en prat Nå er det mye jeg skulle ha sagt For jeg ser ikke selv Hvor barnetrua mi ble lagt Når ingenting stemmer Og alt jeg stoler på det står så svakt Det som sto skrevet i stein - Trygve Skaug
iii Sammendrag
Jeg har tatt for meg to perikoper fra tre barnebibler rettet mot aldersgruppen 10-12 år, og hatt et hovedfokus på fremstillingen av utfordrende gudsbilder. Jeg har valgt ut historien om tiende landeplage i Exodus, og om Abraham og Isak i Genesis. I min analyse av den tiende landeplage har jeg vært spesielt interessert i å se hvilke grep barnebiblene gjør for å endre hva Gud gjør og hvorfor Gud handler slik hen gjør. I historien om Abraham og Isak har jeg vært spesielt interessert i hvordan barnebiblene formidler historien, spesielt med tanke på
karakterenes følelser, og hvordan Abrahams gudsfrykt blir fremstilt i barnebiblene.
Disse to perikopene har jeg analysert i tre barnebibler, og opp mot tekstene i Bibelen. Jeg har sett at barnebiblene tar seg ulike friheter fra bibelteksten. Dette har jeg især sett når Gud er aktivt involvert i fæle handlinger ved at barnebiblene endrer deler av gjenfortellingen. Dette resulterer i en annen fremstilling av gudsbilde i barnebiblene enn i Bibelen.
Jeg håper at denne oppgaven vil kaste et nytt lys over barnebibler som sjanger, og hvor viktig det er å skape ærlige fremstillinger av Gud, med rom til å tolke og utfordre bibeltekstene i barnebiblene.
iv Forord
Denne fordypningsoppgaven har vært en lang prosess, og tankene rundt hva jeg har ønska å skrive om har kvernet siden jeg begynte på studiet. Jeg er vokst opp med et gudsbilde som var svært skremmende, og en bokstavelig tolkning av Bibelen. Nettopp derfor har mitt
engasjement for hvordan man fremstiller Gud for barn og unge vært svært viktig for meg. Da jeg landet dette temaet kjentes det godt og utfordrende. Jeg kunne skrevet om barnebibler generelt, og ikke de vanskeligere bibelhistoriene, men sånn er ikke jeg som person. Hvis det er noe jeg syns er vanskelig så må jeg dykke ned i det – kanskje det er nettopp derfor jeg vil bli prest.
Å skrive oppgave våren 2020 har ikke alltid vært like lett. Hverdagen ble snudd på hodet i mars, og jeg gikk fra å tilbringe dagene på lesesalen og i kantina på TF til å ha hjemmekontor hver dag. Det har vært utfordrende og krevende, men jeg har vært heldig som har bodd i et kollektiv som har vært oppmuntrende og morsomt. Til tider litt for morsomt.
Denne oppgaven hadde jeg aldri klart å skrive uten min kjære veileder Anne Katrine de Hemmer Gudme som har pushet meg og gitt meg god veiledning gjennom hele prosessen.
Hun har satt av så mange timer til å hjelpe meg, og til å motivere meg når det har vært vanskelig. Jeg har satt enormt stor pris på den gode veiledningen hun har gitt meg!
Jeg vil også gjerne takke Kristina Bjåstad og Benjamin Isachsen for pep talks, og for at dere orket å lese gjennom. Jeg sender også ut en takk til menneskene rundt meg som har vært min heiagjeng – både fysisk og digitalt. Takk for oppmuntrende ord, kjærlighet og klemmer fra min korona-venn. Takk til Edel-Marie for kaffekopper og gode samtaler. Takk til mamma som har kommet med middager til meg. Takk til Sissel og Kristina for at dere har gamet med meg når jeg har trengt en pause. Dere har alle vært en stor hjelp i å holde meg noenlunde på beina i denne prosessen og jeg er veldig takknemlig.
v Innholdsfortegnelse
SAMMENDRAG ... III FORORD ... IV
1. INNLEDNING ... 1
1.1 BAKGRUNN ... 1
1.2AVGRENSNING OG PROBLEMSTILLING ... 1
1.2.1 Valg av barnebibler ... 4
1.2.2 Utfordrende gudsbilder ... 5
2. TEORI- OG METODEKAPITTEL ... 8
2.1GJENFORTELLINGSFORMER ... 8
2.2PARATEKSTUALITET ... 12
2.3LITTERÆR ANALYSE OG SAMMENLIGNING ... 14
2.4MODELLDELTAKER ... 15
2.5BARNEBIBLENE ... 16
2.5.1 Mangabibelen ... 19
2.5.2 Tegneseriebibelen ... 21
2.5.3 Tidslinjen ... 23
3. ANALYSE AV DEN TIENDE LANDEPLAGEN ... 26
3.1BIBELEN 2011 OG BIBLIA HEBRAICA STUTTGARTENSIA (EXODUS 11,1-1012,29-37) ... 26
3.2DEN TIENDE LANDEPLAGEN I TIDSLINJEN,VERBUM ... 29
3.3DEN TIENDE LANDEPLAGEN I TEGNESERIEBIBELEN,IKO ... 31
3.4DEN TIENDE LANDEPLAGEN I MANGABIBELEN,BIBELSELSKAPET ... 34
3.5DRØFTING AV DEN TIENDE LANDEPLAGEN ... 36
3.6DELKONKLUSJON ... 38
4. ANALYSE AV ABRAHAM OG ISAK ... 39
4.1ABRAHAM OG ISAK I BIBELEN 2011 OG BIBLIA HEBRAICA STUTTGARTENSIA (GENESIS 22,1-18) ... 39
4.2ABRAHAM OG ISAK I TIDSLINJEN,VERBUM ... 43
4.3ABRAHAM OG ISAK I TEGNESERIEBIBELEN,IKO ... 46
4.4ABRAHAM OG ISAK I MANGABIBELEN,BIBELSELSKAPET ... 49
4.5DRØFTING AV ABRAHAM OG ISAK I BIBELEN OG I DE TRE BARNEBIBLENE ... 51
4.6DELKONKLUSJON ... 53
5. AVSLUTTENDE DRØFTING OG PERSPEKTIVERING ... 55
5.1DEN TIENDE LANDEPLAGEN ... 55
vi
5.2ABRAHAM OG ISAK ... 57
5.3SJANGERBESTEMT TEOLOGI ... 59
5.4NIVÅER AV GJENFORTELLING ... 60
5.5ANSVARLIG GJENFORTELLING ... 61
5.6DE VOLDSOMME HISTORIENE ... 64
5.7KONKLUSJON ... 67
6. LITTERATURLISTE ... 69
1 1. Innledning
1.1 Bakgrunn
I min barndom leste min mor Barnas Bibel av Anne de Vries for meg hver kveld. En av mine største kilder for mestringsfølelse var min bibelkunnskap, og jeg kunne ramse opp alle
fortellingene i urhistorien, og kunne navnene på alle Jesu disipler. Jeg undret meg over mange av bibelfortellingene, og historien om Abraham og Isak var en av de som skapte stor frykt i meg. Mamma fortalte meg at Gud elsket alle mennesker like høyt, men regnestykket gikk ikke opp når Isak nesten ble ofret av sin egen pappa. Det ga ikke mening at Gud som elsket meg, og alle andre mennesker skulle be en pappa ofre sønnen sin – det kjæreste han hadde.
Hva hvis Gud ba mamma eller pappa om å gjøre det samme med meg? Den samme undringen kom etter jeg hørte historien om Gud som kalte på Samuel, når jeg ikke hørte samme stemme om kvelden. Selv om jeg lå der helt klar, og husket ordene «Tal, din tjener hører». Jeg undret meg over hvem Gud egentlig var, og de spørsmålene har fulgt meg fra min barndom og inn i mine teologiske studier ved Universitetet i Oslo.
Jeg har lenge hatt en fascinasjon for barnebibler, og syns det er vanskelig å velge hvilken barnebibel jeg skal gi til mine tantebarn. Hva slags forkynnelse vil denne barnebibelen gi dem? Hvilket gudsbilde blir presentert for dem nå? Den samme undringen har fulgt meg inn i barne- og ungdomsarbeidet mitt i Den norske kirke. Jeg ønsker at barna skal vite at Gud elsker dem, men det er ikke alltid jeg klarer å se det helt selv heller når jeg leser ulike fortellinger i Bibelen.
1.2 Avgrensning og problemstilling
Barnebiblene er ofte et menneskes første møte med bibelens historier og karakterer. De blir derfor helt sentrale i utformingen av menneskers syn på bibel, tro og Gud. (Stichele, 2012, s.
1) Det er utrolig mange forskjellige barnebibler som er til salgs i dag, og ulike barnebibler formidler Bibel, tro og Gud på ulike måter. Tross dalende dåpstall er barnebibler fortsatt et stort marked som selger mye. (Larssen, 2019, s. 126) Derfor mener jeg det er desto viktigere å se på hva som formidles i de ulike barnebiblene; spesielt hvilke gudsbilder som formidles.
2 Edith Allers definisjon av barnebibler:
En bibelhistoriebog er en bog der rummer en samling parafraser af de vigtigste bibelske fortællinger, oftest ordnet efter den bibelske kronologi og
oftest beregnet på børn. En parafrase er en genfortælling af en tekst med andre ord end tekstens egne, ofte med det formål at klargøre tekstens indhold eller betone en pointe. (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, s. 11)
En barnebibel kan lages på mange forskjellige måter, men som Aller beskriver i sin bok er det oftest en bok med et utvalg fortellinger fra Bibelen, gjerne satt i kronologisk rekkefølge – fra skapelsen til tiden etter Jesu død og oppstandelse. Dette er gjerne utgangspunktet for de ulike barnebiblene, men hver enkelt barnebibel har ulike måter å gjenfortelle bibelhistorier på, og hvilke bibelhistorier man velger å ta med og hvilke man dropper. Så omfanget av barnebibler som finnes på markedet i dag er svært mangfoldig selv om kjernen ofte er lik.
Selv om barnebiblene ofte har samme utgangspunkt eller konsept er det også en hensikt med fortellingene. Ofte vil forfatteren gjengi fortellingene i et mer tilgjengelig format for barn, og gjerne med et formål. Det kan for eksempel være å innføre leserne i den kristne tros
fortellinger, eller de kan bruke barnebibelen som grunnlag for moralsk påvirkning. (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, ss. 11-12)
Barnebibler fungerer på flere måter likt som andre skjønnlitterære bøker der de ulike karakterene introduseres, men dette gjelder sjeldent Gud. «Gud findes og skal ikke
introduceres eller forklares.» (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, s. 49) Vi får ikke bakgrunns- eller miljøbeskrivelser om Gud. Det vi får vite om Gud er hvilket forhold Gud har til
menneskene, og hva Gud velger å gjøre i de ulike fortellingene. Selv om barnebiblene ofte fremstilles som skjønnlitterære blir de også ofte fremstilt som historisk virkelighet. Det som fortelles om har faktisk skjedd. Dette er selvfølgelig ulikt i forskjellige barnebibler, og det har vært en utvikling i dette. Tidligere barnebibler på 1800- og 1900-tallet ble ofte fremstilt som historiske, mens dette nå kan være en tendens som avtar i noen miljøer. (Aller, Børns
bibelhistorier, 2009, s. 49) Det kan vi også se i barnebiblene jeg har valgt som er Mangabibelen fra Bibelselskapet, Tidslinjen fra Verbum og Tegneseriebibelen fra IKO- forlaget.
3
Cheryl J. Exum skriver om utfordringene ved barnebiblene, og hvordan det blir enda mer utfordrende nettopp fordi mange lesere og forfattere av barnebibler ser på Bibelen som Guds ord. (Exum, 2012 , ss. 337-338) Å gjengi barnebibler som Guds ord kompliserer hele
prosessen. Når en da skriver en barnebibel i lys av at Bibelen er Guds ord, skapes bilder for leseren av hva og hvem Gud er, og gir lite rom for leserens egne tolkninger. Det er ofte gitt i barnebiblene hvem Gud er og skal være, og man utelater den delen av bibellesningen som innebærer fortolkning. Fortolkningen er allerede gjort av forfatteren, og leserne av
barnebiblene mister den dimensjonen av Bibelen. (Exum, 2012 , s. 337)
I Bibelen er karakteristikkene av Gud mange, og gudsbildet blir fremstilt på flere ulike måter.
I store deler av Det gamle testamente (GT) er Gud nådeløs ovenfor andre folkeslag enn israelsfolket som i fortellingen om den tiende landeplage, men denne nådeløsheten rammer også for eksempel Abraham når han nesten må ofre sin sønn. I andre deler av GT er Gud kjærlig som når Gud redder Daniel fra løvehulen eller når Gud kaller Samuel som barn.
I Bibelen blir Gud oversatt til «Han», som har ført til gudsbilder der Gud er «pappa» som sitter i himmelen og passer på alle sine barn. Dette kan gi mening ettersom Jesus omtaler Gud som «Far» i Det nye testamente. Og denne tradisjonen har blitt videreført til barnebibler, og de tre barnebiblene jeg har valgt ut er intet unntak fra denne tradisjonen.
Å gjøre om Gud til kun «Han», som deretter leder videre til at Gud blir «Pappa» eller «Far»
mener jeg fjerner en del av karakteristikkene ved Gud, fordi Gud er så mye mer enn et kjønn og en farsrolle. Hvis en leser nærmere i Jesaja 49,15 sammenlignes Guds kjærlighet med en mors kjærlighet for sitt barn, og i Jesaja 66,13 står det «Som en mor trøster barnet sitt, slik vil jeg trøste dere.» Selv om karakteristikkene av Gud i Bibelen er overveiende maskuline finnes det altså karakteristikker av Gud som er mer feminine. (Gudme, Skal fadervor ændres til modervor?, 15) Dette aspektet forsvinner i barnebiblene. Dette gjelder også generelt for barnebibler som stort sett fremstiller Gud som «Han» og «far». (Bylund, Gud er en kærlig far i mange afskygninger - Gudsforestillinger i nutidige danske børnebibler, 2020, s. 2)
Jeg mener at barnebiblenes valg om å vise Gud som kun «Han», og de mer formildende gudsbildene enn det som forekommer i Bibelen, sier noe om hvilke anliggende som er bak
4
forfatterne og forlagenes valg. Det sier nødvendigvis ikke så mye om hvem Gud faktisk er i Bibelen.
I min oppgave har jeg valgt å omtale Gud som enten «Gud» eller «hen» bortsett fra når jeg refererer til de ulike barnebiblene som omtaler Gud som «han». Dette har jeg valgt å gjøre for å vise at det finnes flere sider ved Gud enn den maskuline.
I min oppgave skal jeg undersøke gudsbildene i historien om den tiende landeplage og historien om Abraham og Isak i tre ulike barnebibler, og sammenligne disse opp mot gudsbildene i bibeltekstene. Jeg skal analysere hvordan barnebiblene bruker bibeltekstene, spesielt med tanke på valgene barnebiblene gjør i sin gjenfortelling. Og hvordan disse valgene barnebiblene har gjort får konsekvenser for gjenfortellingen, med spesielt fokus på gudsbilde.
1.2.1 Valg av barnebibler
I min oppgave vil jeg fokusere på tre utvalgte barnebibler og to perikoper. Dette gjør jeg for å avgrense oppgaven så jeg kan dykke dypere ned de to perikopene. Jeg kommer til å ta for meg både tekst og illustrasjon. For barn som leser vil illustrasjonene kanskje være det som åpner tekstens tolkningsverden, og derfor er det viktig for meg å se noe på disse også.
Det finnes mange forskjellige barnebibler fra ulike forlag. I min utvalgsprosess har jeg funnet tre barnebibler fra tre forlag. Dette har jeg gjort fordi jeg ønsker en bredde i min analyse av disse barnebiblene. Barnebiblene er ofte rettet mot ulike aldersgrupper, og her har jeg valgt å ta for meg barnebibler rettet mot en eldre aldersgruppe (10-12 år). Jeg har valgt disse
barnebiblene fordi de har en større tekstmengde enn barnebibler for små barn, så det er et større sammenligningsgrunnlag i disse barnebiblene enn i de for veldig små barn. I tillegg er dette en aldersgruppe som er midt mellom barnesang og konfirmasjon – det er ikke lenge til de får sin konfirmasjonsbibel, og det er derfor ekstra interessant å se hvordan forfatterne av de ulike barnebiblene velger å tolke bibeltekstene inn i barnebiblene.
Derfor blir dette en spesielt interessant aldersgruppe siden de om ikke alt for lang tid kanskje vil få Bibelen, så å se på tolkningsverdenen i barnebiblene opp imot bibelteksten vil være spennende. Hvor store forskjeller er det? Og hvordan kan dette påvirke lesernes gudsbilder ut fra hvordan barnebiblene beskriver Gud, i forhold til Bibelens beskrivelser av Gud?
5
Av ovennevnte grunner har jeg valgt Tidslinjen fra Verbum forlag, Mangabibelen fra
Bibelselskapet og Tegneseriebibelen fra IKO forlag. Bibelselskapet, Verbum og IKO-forlaget er tre forlag som springer ut av kirkelig kontekst, og er mye brukt i Den norske kirke. Disse barnebiblene vil jeg sammenligne med bibelteksten som ligger til grunn i fortellingene fra barnebiblene. Jeg utdyper mitt valg av bibeltekst i kapittel 2.3.
1.2.2 Utfordrende gudsbilder
Jeg ønsker å ta for meg perikoper som inneholder utfordrende gudsbilder, fordi jeg tror det blant annet er disse perikopene som er vanskelige for barn å forholde seg til. Det er
interessant å lese hvordan de ulike barnebiblene har valgt å tolke disse perikopene. Jeg vil legge vekt på tekst, men også vektlegge noe illustrasjonsbruk. Jeg er interessert i å undersøke nærmere hvilke valg forfatterne av barnebiblene gjør i fremstillingen av barnebiblene og hvordan de velger å fortelle de ulike bibelfortellingene. Hva tar de med fra bibelteksten? Er det noe de utelater? Hvordan fremstilles egentlig Gud?
For å se nærmere på utfordrende gudsbilder vil jeg først legge til grunn en definisjon av hva et gudsbilde er. Gudsbilde er en forestilling om Gud som inkluderer ulike karaktertrekk en tenker Gud har, og synet Gud har på mennesker. (Halstensen, 2016, s. 42) Ana-Maria Rizzuto mener forestillingen om Gud inneholder to ting: et gudsbegrep og en gudsrepresentasjon.
Dette oppdaget hun gjennom sin forskning, og konkluderte med at gudsbegrepet er et
menneskes intellektuelle begrep om Gud. «Gudsbegrepet formes i den kulturen individet lever i og opprettholdes først og fremst av logiske tankeprosesser.» (Halstensen, 2016, s. 42) I gudsbegrepets verden formes dogmer om Guds egenskaper og Guds eksistens eller ikke- eksistens. Den andre delen av gudsforestillingen er gudsrepresentasjonen som Rizzuto mener formes av det mennesker har lært i relasjonen til andre mennesker, og derfor blir emosjonelt ladet. Fordi en del av erfaringene mennesker gjør i relasjon til andre mennesker er ubevisste vil også en del av gudsrepresentasjonen være ubevisst. (Halstensen, 2016, ss. 42-43)
Gudsbildet består altså både av de logiske tankeprosessene og det mer emosjonelt ladede mennesker opplever gjennom sitt liv. Som får konsekvenser for deres gudsbilde.
6
Gud kan formidles på mange måter, og de ulike formidlingsmåtene mennesker bruker vil være med på å forme menneskers gudsbilder. Bibelen er en stor del av hvordan blant annet kristne former sine gudsbilder på, og barnebiblene er også en del av dette. Bibelen er en mangfoldig bok, som viser ulike gudsbilder. Historien om for eksempel Noas ark i Genesis kan tolkes som et gudsbilde der Gud er en som ødelegger verden for å bygge opp noe annet.
For ulike lesere kan dette være svært utfordrende.
Når jeg i min oppgave ønsker å dykke dypere ned i de «utfordrende gudsbildene» mener jeg fortellingene der Gud kan oppleves som ødeleggende eller myrdende. Dette er selvfølgelig en tolkning av disse fortellingene som skaper slike gudsbilder, men jeg mener det er viktig å se på hvordan man kan oppleve Gud på ulike måter. I for eksempel historien om Abraham og Isak – som er en av perikopene jeg har valgt ut – får Abraham beskjed av Gud om å drepe sin egen sønn fordi Gud ønsket det av Abraham. Denne historien kan være med på å utfordre et gudsbilde. Hvordan kan man tro på at Gud er god – som man gjerne hører i kirken – når Gud ber en far om å ofre sin egen sønn?
Gud fremstilles på utrolig mange ulike måter i barnebibler, og det er mange perikoper jeg kunne valgt. Erfaringen min fra kirkelig arbeid med barn er at barn fascineres spesielt av historier fra Det gamle testamente (GT). De er «actionfylte» og annerledes. Derfor har jeg valgt to perikoper fra GT. Først den tiende landeplagen om Israelsfolket befrielse ut av Egypt som leder til drapet av de førstefødte i Egypt, og fortellingen om Abraham som nesten ofret sin sønn Isak.
Fordi jeg ønsker å se på utfordrende gudsbilder i møte med barnebibler, gjenspeiler ikke perikopene jeg har valgt et «helhetlig» gudsbilde som formidles i barnebibler, men jeg tror heller ikke det er helheten av en barnebibel som fester seg hos et barn. Det er enkelthendelser og historier som de legger merke til. Derfor syns jeg det er spennende å undersøke de
vanskeligere historiene fordi jeg er usikker på hva disse historiene kan tenkes å gjøre med barn, og om de i det hele tatt kan tenkes å gjøre noe med dem.
Perikopene jeg har valgt kan i bibelfortellingene formidles som det jeg vil kalle et utfordrende gudsbilde. I historien om den tiende landeplagen i Exodus formidles det at det er Gud selv som dreper alle de førstefødte i Egypt, og sparer kun israelittene. Det er mange måter å tenke
7
om denne teksten på, men som leser i 2020 er det vanskelig å lese om en Gud som velger å ta uskyldige liv.
I historien om Abraham og Isak i Genesis møter vi en Gud som setter Abrahams tillit til Gud på prøve. Igjen er det flere måter å tolke denne fortellingen på, men det er allikevel vanskelig å se bort fra at Gud i det hele tatt ber Abraham om å ofre sønnen sin. At dette er noe Gud ønsker av Abraham. En kan lese fortellingen som at dette ikke var noe Gud virkelig ønsket, men at det var en test av Abraham. Men rettferdiggjør det at offeret av et menneske nesten skjedde? Det jeg anser som mest problematisk i denne fortellingen er at Gud ba Abraham om å ofre sin eneste sønn som Abraham og Sara hadde ventet i mange år på å få.
8 2. Teori- og metodekapittel
Min teori og metode vil ta for seg gjenfortellingsformene som barnebiblene tar i bruk. Her vil jeg bruke Edith Allers metoder for å lage analysen av de ulike perikopene i barnebiblene. I tillegg tar jeg for meg paratekstualitet som omfavner hva barnebiblenes tekst springer ut fra, Bibelen. Jeg vil også se noe på modelldeltakeren, som er leseren barnebiblene retter seg mot. I tillegg vil jeg sammenligne analysene opp mot hverandre, og hvordan de skiller seg fra
bibelteksten.
2.1 Gjenfortellingsformer
I følge Aller er det noen grunnleggende narrative former for gjenfortelling:
enkeltutsagnsformen, gjenfortellingsformen og den dramatiserende gjenfortelling. (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, s. 273)
Barnebibler fra 1700- til 1900-tallet brukte omtrent ikke den dramatiserende gjenfortelling, men dette har kommet i senere tid. Dette har blant annet å gjøre med den allmenne
utviklingen av barnelitteratur, men også utviklingen av hvordan en lærer bort bibelhistorier.
Tidligere var dette noe som skjedde som en del av skoleopplæringen, men i vår tid blir dette mer privatisert og mer brukt i kirkelige sammenhenger i stedet for å være en del av
skoleopplæringen. Nettopp fordi det ikke på samme måte er en del av skoleopplæringen, men har blitt mer privatisert har barnebibelforfattere blitt mer opptatt av at historiene skal gjøres mer forståelige og tiltalende for leserne. Barnebibler har i større grad blitt et produkt som skal være tiltalende og som skal selges. (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, s. 273)
Enkeltutsagnsformen kan også kalles «overskriftsformen», fordi det er en gjenfortellingsform som oppsummerer en fortelling i svært korte trekk. (Aller, Hvad gjorde David og Batseba eller: Parafraseformer i børns bibelhistorier, 2020, s. 2) Dette kan en blant annet se i Steen Skovsgaards barnebibel da han gjenfortalte historien om David og Goliat og oppsummerte resten av Davids historie på ti ord: «[David] blev en god konge i Israel i mange år.» (Aller, Hvad gjorde David og Batseba eller: Parafraseformer i børns bibelhistorier, 2020, s. 2) Det er flere fortellinger om Davids regjeringstid, som historien om Batseba, men disse utelates og det er kun et enkeltutsagn igjen.
9
En annen narrativ form for gjenfortelling er nettopp «gjenfortellingsformen». Denne er den vanligste i barnebibler, og i Bibelen. Gjenfortellingsformen tar med seg episoder i en historie – i dette tilfellet barnebibler – som er nødvendige for å få en dypere forståelse av forløpet og sammenhengen i barnebiblene. (Aller, Hvad gjorde David og Batseba eller: Parafraseformer i børns bibelhistorier, 2020, s. 3) Dette kan man se i barnebiblenes oppbygning som inkluderer mange av de mest sentrale bibelhistoriene, som patriarkene, skapelsen og Jesu liv og virke.
Karakteristiske trekk ved dramatiseringsformen er at begivenhetene ofte settes i en scene med en hovedperson, som ofte er fortelleren selv. I denne formen bruker ofte fortelleren direkte tale og dramatisk presens.1 Dramatiseringsformen kan også inneholde evaluerende utsagn.2 (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, s. 274) Et annet karakteristisk trekk er imiterende tale, for eksempel hvis noen roper eller brøler i en fortelling, dyrelyder eller andre etterligninger i fortellinger for å understreke følelser eller andre ting som skjer. (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, s. 277) Når en da bruker dramatiseringsformen på barnebibler er det ofte flere endringer som skjer i historien for å utvide bibelfortellingen ytterligere, som ved å legge inn flere
replikker og karakterer. (Aller, Hvad gjorde David og Batseba eller: Parafraseformer i børns bibelhistorier, 2020, s. 4)
De tre barnebiblene jeg har valgt bruker både gjenfortellingsformen og dramatiseringsformen, men fortelleren henviser seg svært lite direkte til leseren.
Det er ulike trekk som karakteriserer et narrativ og bidrar til at narrativet henger sammen. Et av disse trekkene er temporalitet. Setningene og utsagnene i fortellingens handlingsmønster er altså organisert temporalt, det vil si kronologisk. Dette kommer frem iblant annet
barnebiblenes oppbygning som begynner med skapelsen av jorda og slutter gjerne like etter at Jesus dro opp til himmelen.
Et annet trekk er det kausale mønster. Det kausale mønsteret er det som binder små handlinger sammen. (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, ss. 129-130) For eksempel i
1 En forfatter eller forteller bruker dramatisk presens når hen forteller om en hendelse i fortid, men forteller om det i presensform for å skape en spenning eller følelse av at dette skjer nå for en leser/lytter.
2Forfatteren evaluerer hendelsene som har skjedd for å skape gjenkjennelse o.l. for leseren/lytteren. (Aller, Børns bibelhistorier, 2009)
10
fortellingen om den tiende landeplagen ser vi et bilde i Mangabibelen av Faraos kone – mest sannsynlig – som gråter. Bildet før er av hennes døde sønn. Det er ikke eksplisitt sagt i historien at hun gråter over sin døde sønn, men det er implisitt fordi forrige del av handlingen viste at hennes sønn var død. (Siku, 2008, s. 40)
Et tredje trekk er handlingsmønsteret, altså det som bidrar vesentlig til et narrativs innhold og holder historien sammen. (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, s. 129) Handlingsmønsteret er en del av tekstens immanente lag, det som ligger under tekstens overflate. (Aller, Børns
bibelhistorier, 2009, s. 87) Handlingsmønsteret handler om historiens oppbygning – det som driver historien fremover. Det innebærer historien i seg selv, hva som skjer, konsekvensene av hva som skjer og ofte – spesielt i barnebibler – en moral i etterkant av fortellingen. (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, ss. 87-89)
Min fremgangsmåte i analysen av bibelfortellingene vil være å dele opp analysen av de ulike fortellingene i P-setninger, som er de som beskriver handlingsmønsteret, og K-setninger som er de kausale setningene som binder små handlinger sammen. (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, s. 131) P-setningene vil derfor si mer om hva som skjer i handlingen, mens K- setningene vil understreke mer følelser eller undertonen i fortellingen. P-setninger står for proposisjoner, det er mine forslag til tolkningen av handlingsmønsteret i fortellingen. (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, ss. 90-91) K-setning står for kausalitet, og tar for seg følelser i teksten, men binder sammen teksten ved å begrunne det som foregår. (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, ss. 129-130)
Gjennom å bruke disse setningene for analysen kan jeg dele de ulike bibelhistoriene opp for å lettere se hvordan handlingsmønsteret bærer frem, og konsekvensene dette har for
gudsbildene i fortellingene. Innenfor disse inndelingene vil jeg også kategorisere rammen for fortellingen, endringen som eventuelt skjer og konsekvensen av handlingen/historien. (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, s. 131)
Ved å bruke de kausale setningene vil jeg understreke den dypere sammenhengen, eller tekstens koherens. Dette tror jeg vil styrke min tolkning av gudsbildene i fortellingene. De kausale setningene begrunner handlingsmønsteret – P-setningene – og setter dem derfor i en dypere sammenheng. (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, s. 131) Dette vil jeg gjøre med hver enkelt fortelling for så å sammenligne fortellingene i de ulike barnebiblene.
11
P-setningene skal være uttrykk for hva som skjer i handlingen. I historien om Abraham og Isak kan en P-setning for eksempel være «P2: Abraham bærer med seg offerveden og tar med seg Isak». Dette vil kun fortelle hva som skjer i fortellingen. I de kausale setningene derimot vil det uttrykket en sinnsstemning eller en «indre vilje» hos en av hovedaktørene i
fortellingen. I samme eksempelfortelling kan dette potensielt være «K2: Abraham stolte fullt ut på Gud». (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, s. 132)
Gjennom disse P-setningene og K-setningene skal man få et klart bilde av hva fortellingen inneholder, både hva som skjer og hvorfor det skjer. K-setningene skal derfor svare til P- setningene for å skape en sammenheng i fortellingen. Det finnes noen premisser for en K- setning som blant annet er at de skal romme en begrunnelse for en av tekstens P-setninger, de skal ha en av tekstens hovedaktører som subjekt (for eksempel Abraham fra eksempelet ovenfor), og de skal romme et uttrykk for sinnsstemning i fortellingen som har betydning for forløpet i fortellingen. (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, s. 132)
Leseren har ulike grunnlag for forståelsen av fortellingens kausalitet, altså sinnsstemningene, og grunnlaget for hvorfor fortellingens aktører handler som de gjør. Dette er noe forfattere av barnebibler må ta hensyn til når en skriver de ulike fortellingene. Aller trekker frem
eksempelet i historien om Gullkalven israelittene støper mens de er på vandring i ørkenen som en avgud. Hva slags grunnlag har leseren for å forstå hvorfor dette gjøres? Her trekker Aller frem allmenn logikk, altså hovedaktøren gjorde denne handlingen fordi alle israelittene ville dette, og derfor er dette en god handling for dem. Her mener Aller at forfatteren må overveie det allmenne erfaringsgrunnlaget leseren har for å forstå dette. (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, s. 139 )
Et annet grunnlag for fortellingens kausalitet er det kultur-logiske grunnlag. Dette vil i bibelfortellinger ses spesielt i sammenheng med Bibelens store fortelling. Når en barnebibel bruker Guds løfte om at det aldri mer skal komme en stor flom over verden igjen, som en kausal begrunnelse i en annen fortelling. Vil leseren ha grunnlag for å se denne
sammenhengen eller vil det for leseren bli sett som en logisk brist? (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, s. 140)
12 2.2 Paratekstualitet
«Paratekst er all tekst i en bok som ikke utgjør den litterære teksten» (Store norske leksikon, 2019) I barnebibler blir derfor parateksten forord, etterord, bokanmeldelser eller annen omtale, og i tillegg er barnebiblenes paratekst Bibelen. Parateksten innebærer også sjangerbetegnelse, tittel og forfatter. Alt i bokens univers som ikke er selve den litterære teksten er en del av det paratekstuelle. Para kommer fra gresk og betyr ved siden av eller utover, og det er nettopp det paratekstualitet handler om. Å se på det som er utover eller ved siden av teksten.
Paratekstualitet inneholder mange elementer i og rundt teksten. Et av elementene handler om relasjonen til teksten i seg selv som for denne oppgaven vil være barnebibler. Relasjonen til teksten i seg selv kan blant annet handle om barnebiblenes peritekst. Peri kommer fra gresk og betyr rundt om, og vil i parateksten handle om barnebiblenes tittel, forord, og navn på kapitler for å nevne noe. (Genette & Maclean, 1991, s. 263)
Tekstens epitekst er et annet element av paratekstualitet utfra Gèrard Genettes definisjon.
Dette elementet omhandler det som kommer etter barnebibelens utgivelse. Det kan inneholde anbefalinger, bokanmeldelser, hva forlagene skriver om barnebiblene og medieomtalelser for å nevne noe. Epi kommer også fra gresk, og betyr «på» eller «ved» som også gir en god beskrivelse av hva tekstens epitekst innebærer – det som kommer ved siden av teksten som bokanmeldelser.
Paratekstualitet blir viktig i min analyse av barnebiblene. Barnebiblene har Bibelen som utgangspunkt for sine gjenfortellinger, og i noen av barnebiblene som for eksempel Tidslinjen og Mangabibelen er bibeltekster eksplisitt henvist til i fortellingene.
I tillegg til dette er også illustrasjoner en del av det paratekstuelle univers, (Genette &
Maclean, 1991, s. 265) og dette blir spesielt relevant for min analyse av barnebiblene som inneholder mange illustrasjoner, som Tegneseriebibelen og Mangabibelen. På samme måte som illustrasjonene spiller en rolle i parateksten utgjør også valg av for eksempel skrifttype i
13
barnebiblene en del av parateksten. Hvordan skrifttyper kan forsterke en mening i teksten ved å skrive i fet teksttype som et eksempel.
Et annet element som spiller inn i det paratekstuelle universet er forfatteren i seg selv. Hva slags forfatter er dette? Hvilket kjønn har forfatteren? Hvordan leser man det litterære verket annerledes på grunnlag av personen som har skrevet det? Som Genette skriver blir en roman ofte ansett annerledes hvis det er en roman skrevet av en kvinne for eksempel. (Genette &
Maclean, 1991, s. 265) På samme måte kan en barnebibel bli sett annerledes på om forlaget springer ut av kirkelig kontekst eller forfatteren er prest eller teolog. Mangabibelen er for eksempel oversatt av teolog og mann Knut Tveitereid – dette tror jeg styrker bokens kristne kjøpere, nettopp fordi den er oversatt av en anerkjent teolog i kristne miljøer. På en annen side står Svein Tindbergs Bibelfortellinger for barn som er en anerkjent skuespiller, og vil nok derfor trekke andre type lesere mot denne boken.
Tittelen på barnebiblene i seg selv er en form for bibel, og dette har noe å si for det paratekstuelle. I denne oppgaven skriver jeg om Mangabibelen, Tegneseriebibelen og Tidslinjen. To av tre bøker sier i tittelen at de er en form for Bibel, Tidslinjen har som undertittel Den store fortellingen i Bibelen. Her spiller ikke forfatterens navn en spesielt stor rolle, men tittelen i seg selv gir boken en autoritet gjennom å være «bibelsk». Selv om barnebiblene er selvstendige tekster er de også paratekstuelle fordi de blir forsterket av grunnlaget for deres fortellinger som er Bibelen. (Genette & Maclean, 1991, s. 261) To av de tre barnebiblene jeg har valgt ut har eksplisitte bibelhenvisninger underveis i teksten, enten som tekstbobler underveis eller som underoverskrifter for de ulike kapitlene. Men alle er en del av den implisitte bibelske paratekstualiteten ved at de heter «bibel» i en form.
Som skrevet tidligere spiller forfatter en rolle i det paratekstuelle universet, men forlaget som boken utgis på er også en del av det paratekstuelle. Genette skriver at for eksempel
bokomslaget stort sett er laget av forlaget. Forlaget bærer altså en stor del av ansvaret for det litterære verket, men har også mye å si for det paratekstuelle ved boken. (Genette & Maclean, 1991, s. 266) Dette kan også spille tilbake på forlagets intensjon ved boken, med tanke på hvem boken er rettet mot eller hvilken sjanger boken skal gå under.
En siste karakteristikk som jeg velger å ta med ved paratekstualitet er bokens intensjon – altså hva forfatter og/eller forlag mener med boken. Hvis forlaget/forfatter skriver at dette er en
14
barnebibel er det en del av dens paratekstualitet. Det betyr ikke nødvendigvis at det er en barnebibel eller en barnebok (som barnebibler er), men at dette er forfatterens og forlagets intensjon med boken. Altså, forlaget og forfatteren ønsker at dette skal være en barnebibel, men det betyr ikke nødvendigvis at den egner seg for alle mulige barn eller kun blir kjøpt av barn, men det er intensjonen bak boken. (Genette & Maclean, 1991, s. 268)
2.3 Litterær analyse og sammenligning
Min metode vil være å analysere de ulike fortellingene, for så å sammenligne de med hverandre. Gjennom disse to metodene vil jeg kunne se på tendensene i de tre barnebiblene, og hvordan de differensieres fra barnebiblenes paratekst.
Førsteammuensis Helge Ridderstrøm ved OsloMet mener at litterær analyse innebærer «å påvise detaljer, beskrive virkemidler og finne strukturer i en tekst, for så å si hvilken funksjon disse delene og virkemidlene har i helheten.» (Ridderstrøm, 2019, s. 1)
Analysen består både av en fortolkende innlevelse og en «avsløring» av virkemidler og funksjoner i teksten. Når virkemidlene tolkes og dermed gis
en tydelig betydning, kan en litterær analyse munne ut i synspunkter på hvilke ideer som er sentrale i verket (..) hvilken virkelighetsoppfatning det
rommet, dets ideologi, filosofi eller lignende som teksten bygger på eller fremmer. (Ridderstrøm, 2019, s. 1)
Barnebibler er et litterært verk, så å påvise denne metoden på de to fortellingene jeg har valgt ut er naturlig. Gjennom å fortolke de to fortellingene i de tre ulike barnebiblene vil jeg
komme tettere på hva slags gudsbilder som blir projisert i fortellingene, hvordan de ulike barnebiblene fremstiller Gud, og frihetene forfatterne tar seg i sin gjenfortelling av barnebiblenes paratekst.
Etter analysene av hver fortelling vil jeg gjøre en drøfting av ulikhetene og likhetene i barnebiblene og opp mot bibelteksten. Her vil jeg sammenligne de fire tekstene opp mot hverandre for å se på hvilke tendenser som finnes i barnebiblene og hvordan de forholder seg til bibelteksten i seg selv.
15
Jeg gjør også en analyse av de to fortellingene i bibelteksten. Her vil jeg ta utgangspunkt i de samme metodene jeg har beskrevet tidligere, og jeg skal sammenligne barnebiblene opp mot selve bibelteksten. Jeg tar utgangspunkt i Bibelen 2011 fra Bibelselskapet, som også er bibelutgaven Tidslinjen3 og Tegneseriebibelen har som utgangspunkt. (Matos, 2017, s. 3) Mangabibelen har brukt Bibel 20054 fra Bibelselskapet, men etter en sammenligning av de to utgavene5 for perikopene jeg bruker er det lite forskjeller i tekstene. I tillegg vil jeg supplere noe med Biblia Hebraica Stuttgartensia (BHS), der det er relevante forskjeller fra
bibelteksten, men jeg bruker ikke BHS mye. Jeg har valgt å ikke bruke BHS noe særlig fordi barnebiblene bruker heller ikke BHS som utgangspunkt, men bruker den norske oversettelsen fra Bibelselskapet. Derfor ser jeg det som mest relevant å bruke Bibel 2011 i størst grad.
2.4 Modelldeltaker
Det teoretiske begrepet modelldeltaker bygger på Umberto Ecos begrep modelleser. (Johnsen, 2017, s. 161) Begrepet modelldeltaker er en betegnelse på den deltakerrollen som
kommunikasjonen innbyr til å gå inn i eller nærme seg. (Johnsen, 2017, s. 161) I min oppgave vil dette derfor fokusere på hvilken modelldeltaker forfatterne av barnebiblene ser for seg når de skriver. Modelldeltakere vil altså betegne:
hva som er tilrettelagt resepsjon, til forskjell fra faktisk resepsjon som er hvordan personer opplever en hendelse. Tilrettelagte leserroller eller deltakerroller skapes særlig gjennom hvilken meninggsskaping det legges
til rette for, og hva som er forutsetninger – blant annet kompetanse og erfaring – for å kunne skape en slik mening. (Johnsen, 2017, s. 161)
3 Det finnes ikke informasjon om hvilken bibeltekst Tidslinjen har brukt i boken eller på nett, men idèskaperen Hilde Heitmann bekreftet at de har brukt Bibel 2011 fra Bibelselskapet.
4 Det finnes heller ikke informasjon om hvilken bibeltekst Mangabibelen har brukt, men oversetter Knut Tveitereid bekreftet at han har brukt Bibel 2005 fra Bibelselskapet. Tveitereid understrekte at det er en sterk parafrasering, og at den i stor grad er oversatt direkte fra den engelske oversettelsen, men når den norske bibelteksten er brukt har han brukt 1978/85.
5 Bibel 2011 og Bibel 2005
16
Eco skriver om modelleseren i entall, men Johan L. Tønnesson viser i sin forskning at den samme teksten kan leses på ulike måter ut fra forutsetninger og betoninger som leseren har.
(Johnsen, 2017, ss. 161-162)
2.5 Barnebiblene
Det finnes mange ulike typer barnebibler, og de ulike barnebiblene har ofte forskjellige måter å henvise seg til leseren på. I Anne de Vries sin barnebibel fra 1960-tallet bruker han en henvisningsmåte som retter seg direkte til leseren med blant annet ordene «Nu skal du bare høre». (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, s. 298)
Dette skiller seg ut fra barnebiblene jeg har valgt ut som ikke henviser seg direkte til leseren, men Mangabibelen har en introduksjon til boken før fortellingene starter med tittelen «Les dette først». (Siku, 2008, s. 5) Denne introduksjonen er skrevet direkte til leseren. Her står det noe om at boken er en bearbeidet utgave av Bibelen, og understreker at boken ikke forteller alle historiene eller dekker alle momenter i Bibelen, men er ment som et første skritt. Det står også at Mangabibelen håper å inspirere leseren til å lese mer i originalen, altså Bibelen. I dette avsnittet er det også eksplisitt understreket at det finnes kommentarbøker og studiebibler som kan hjelpe til i de vanskelige partiene av Bibelen. (Siku, 2008, s. 5)
Tegneseriebibelen derimot har ingen introduksjon, men første side i delen om det gamle testamentet begynner med Johannesprologen6 og en tegning av Jesus. Introduksjonen til Bibelen er ikke kommentert ytterligere enn dette. Grepet forfatteren eller forlaget gjør ved å inkludere Johannesprologen så eksplisitt i begynnelsen av introduksjonen til Det gamle testamente (GT)7 kan gjøre at en leser – bevisst eller ubevisst – tolker GT i lys av Det nye testamente (NT).8 Om dette er forfatterens eller forlagets valg å gjøre dette er jeg usikker på, men det er uansett svært interessant med tanke på plasseringen av Jesus før historien om
6 Johannesprologen er de første 18 versene i Evangeliet etter Johannes. Tegneseriebibelen skildrer de første fem versene.
7 Heretter henvist til som GT
8 Heretter henvist til som NT
17
skapelsen eller noe annet i GT er tatt tak i. Det blir et uttrykk for en kanonisk lesning av Bibelen, altså en forutsetning av at man leser Bibelen som en helhet – med Jesus som frelser.
Tidslinjen har ingen introduksjon, men har på forsiden «Tidslinjen, Den store fortellingen i Bibelen». I Tidslinjen er det bibelhenvisninger underveis i hvert kapittel. Der står det hvor i Bibelen teksten er hentet fra. Det er ikke ytterligere henvisninger enn dette, og heller ingen oppfordring til leseren om å fortsette lesingen i Bibelen ved interesse, men tekstreferansen i seg selv kan tolkes som en mindre eksplisitt henvisning til ytterligere lesning. Og forsterker også Tidslinjens paratekst.
I Anne de Vries sin barnebibel kommer agendaen med barnebibelen tydeligere frem ved at han først skriver «Nå må du høre godt etter, så skal jeg fortelle deg hvem som har skapt alle ting.» (Vries, 1981, s. 6) Dette er et grep som for forfatteren gjør, og som er brukt i annen type barnelitteratur også. Det vekker en interesse, og kan skape en dimensjon mellom leser og forfatter – som om det er en form for høytlesning. Forskjellen på annen barnelitteratur og barnebibler er teologien og agendaen som ligger bak det som står skrevet. Gjennom dette grepet forfatteren gjør i barnebibelen, fortelles barnebibelen som sann og historisk. Jeg skal selvfølgelig ikke se bort i fra at dette kan være agendaen til ulike forfattere og forlag, men det handler om en bevissthet rundt ordene en velger ut fra hva som er intensjonen i formidlingen til modelldeltakeren.
Uten noen introduksjon som Tidslinjen og Tegneseriebibelen har er det vanskelig for en leser å vite hva som er forfatternes og forlagenes agenda med disse fortellingene. Er de sanne? Er alt ekte? Er historien om skapelsen sånn jorda er skapt? Prøvde virkelig Abraham å ofre Isak eller er dette et eventyr? Allikevel ligger det en agenda bak, det gjør det alltid. Spørsmålet blir om det er riktig å gjøre agendaen tydelig eller om det er like greit å ikke være eksplisitt.
Personlig mener jeg at det er viktig å gjøre agendaen for boken eksplisitt. For en leser eller en som kjøper en barnebibel til sitt barn, er det viktig å vite hva denne barnebibelen vil formidle rent teologisk. Er du motstander av kreasjonisme vil man gjerne styre unna barnebiblene som har en kreasjonistisk agenda, som et eksempel. Her mener jeg forlagene og forfatterne har et særskilt ansvar i formidling av ord og teologi, så de er bevisste sin egen agenda bak
barnebibelen de skriver. Dette kan også trekkes opp mot epiteksten i det paratekstuelle: er forfatteren prest så kan dette for en forbruker anses som et implisitt kvalitetsstempel, men har
18
denne forfatteren tenkt så nøye gjennom budskapet i barnebibelen, eller fokusert mest på at det skal være koselige historier å lese på sengekanten?
Aller skriver om funksjoner og agendaer som ulike barnebibler har, og tar blant annet for seg Anne de Vries sin barnebibel der en av hovedfunksjonene for barnebibelen er å informere og påvirke sine lesere til å engasjere seg i fortellingene. Hos andre barnebibelforfattere er også hovedfunksjonen å informere, men også å fastholde og forklare sammenhengen i
begivenhetene – altså fortellingene. (Aller, Børns bibelhistorier, 2009, ss. 196-197) I eldre barnebibler var en del av agendaen å gjøre det klart at dette er Guds hellige ord, eller som det står skrevet i en barnebibel fra 1759:
“Nor should you regard this in the light of your other books (..) since it contains, as I have told you before, no less than the words of GOD ALMIGHTY himself, and every thing you read in it you may be as certain
of the truth of” (Bottigheimer, 1996 , s. 3)
En kan tro at dette ikke ville vært reelt om det hadde vært en barnebibel fra dette århundre, men mine observasjoner rundt ulike barnebibler har vært at dette ofte er en del av agendaen – at barnebibelen er en del av Guds ord – men den er ikke nødvendigvis uttalt, som i Anne de Vries sin barnebibel der han forteller om hvordan alt ble til. (Vries, 1981, s. 9)
Noe som heller ikke pleier å være eksplisitt er utvelgelsesprosessen barnebiblene går gjennom før utgivelse. Det sier seg selv at å inkludere hele Bibelen i en barnebibel blir for omfattende, og derfor gjør de ulike forlagene vurderinger på hvilke fortellinger som er med og hvilke som utelates. Etter flere turer innom Bok & Media i Akersgata for å se nærmere på deres
barnebibler har jeg sett at tendensen er å inkludere fortellingene fra urhistorien9, de store patriarkene som Abraham, Josef, Moses og David og en del historier fra Jesu liv og virke, samt hans død og oppstandelse. Profetlitteraturen og poesilitteraturen utelates ofte fra barnebiblene.
9 Genesis 1-11
19
Et annet aspekt ved barnebibler generelt er hvor mye av barnebiblene som er basert på historier fra GT og hvor mye som er fra NT. Bibelen består av cirka 75% GT og 25% NT.
(Ramsfjell, Barnet i teksten, 2011, s. 130) Hvis barnebiblene skulle brukt dette som utgangspunkt ville dette tilsvart at største delen av barnebiblene ville vært GT, og det ville vært en svært liten prosent igjen til NT. Sånn er det derimot ikke. Barnebiblene har stort sett cirka 40% NT og 60% GT. (Ramsfjell, Barnet i teksten, 2011, s. 130)
Jeg ønsker en bredde i min utvelgelse av barnebibler innenfor aldersgruppen 10-12 år, og føler jeg har favnet den gjennom disse barnebiblene. Det er selvfølgelig mange flere
barnebibler på markedet fra blant annet Hermon forlag og fra andre mer sekulære forlag, men som kommende prest i Den norske kirke ønsker jeg å fokusere på de forlagene som brukes mer i Den norske kirke.
2.5.1 Mangabibelen
Mangabibelen er gitt ut av Bibelselskapet som også gir ut anerkjente bibeloversettelser. Disse bibeloversettelsene er stort sett de som blant annet blir gitt til konfirmanter i Den norske kirke. Bibelselskapet gir også ut leseplaner, i tillegg til andre barnebibler. Bibelselskapets formål og oppdrag er blant annet «Å utbre Den hellige skrift», «Være kirkens ressurs for bibelbruk» og «Inspirere til bibelglede og bibelbruk». (Bibelselskapet, 2020) Formålet med Mangabibelen kan derfor være å fremme bibelbruk. Når Bibelselskapet i tillegg utgir
Mangabibelen med henvisninger til Bibelen underveis styrker dette tanken om at formålet er å fremme bibelbruk.
Mangabibelen er oversatt fra engelsk av teolog Knut Tveitereid som er en anerkjent forfatter av kristne ungdomsbøker. Mangabibelen fanger et litt annet publikum blant barn og unge som kanskje interesserer seg mer for ulike subkulturer i samfunnet.
20
Mangabibelen har en helt særegen stil, fordi den er laget i mangastil. Når man først åpner boken kan det være vanskelig å vite hvor en skal begynne å lese, for det er ikke en tydelig oppdeling for øyet som ser for hvor man skal begynne. Som en kan se på bildet, er det mange ting som skjer på en gang.
Det er flere lag av tegninger med en bakgrunn under, og flere tegninger oppå. Dette bildet er en fra fortellingen om Josef, bildet viser både den særegne stilen som Mangabibelen har med sine illustrasjoner og svart-hvitt-preget i boken. I tillegg kan en se hvor grafiske illustrasjonene er, med en mann som skriker i redsel på grunn av drømmen han har hatt. Nederst til høyre kan en også se tekstboksen som henviser til hvor en kan lese mer om fortellingen i Bibelen.
For å skjønne litt mer av hvordan manga som sjanger er, og hvorfor jeg har valgt denne barnebibelen skal jeg ta for meg litt av hvordan manga er som sjanger. Først og fremst står manga for ca 1/3 av publikasjoner verden over, så sjangeren er stor og utbredt. (Berndt &
Berndt, Magazines and Books , 2015, s. 227) Manga kommer opprinnelig fra Japan. (Pagan, 2018) Manga har sitt eget «språk», ikke gjennom ordene de skriver, men gjennom
illustrasjonene og det grafiske rundt mangaen. «Språket» består av noen aspekter: først og fremst, bildene i manga skal «leses» raskt, og ikke dveles ved. Og manga en del av et stort fellesskap av lesere som på hver sin måte og sammen setter pris på de ulike pregene ved ulike mangaserier som «Naruto». (Berndt, Manga: Medium, art and material , 2015, s. 198) Med tanken om at bildene i manga skal «leses» fort og ikke dveles ved får jeg også en større forståelse for overdrivelsene som er gjort i karakterenes følelser og reaksjoner i
Mangabibelen. Overdrivelser i følelser og i karakterenes uttrykk er også vanlig i manga og er en del av deres stil. (Pagan, 2018)
Tradisjonelt er manga lest fra høyre mot venstre, og man begynner i det øverste høyre hjørne og leser nedover til det nederste venstre hjørnet av en side. (The British Museum , 2020) Mangabibelen har gjort dette annerledes, man leser den fra venstre mot høyre, og begynner øverst i venstre hjørnet. Det hadde vært et spennende grep om Mangabibelen holdt på det originale mangaformatet, spesielt siden den hebraiske teksten leses fra venstre mot høyre.
0-1 Siku, 2008 s.33.
21
Manga er i hovedsak laget i svart-hvitt, mens spesielle utgaver kan lages i farger, så at Mangabibelen er i svart-hvitt er helt normalt for manga som sjanger. (Pagan, 2018)
Ved å gjøre Mangabibelen svart-hvitt skapes det en dramatikk i boken. Farger i bøker kan ofte være med på å gjøre en tegning eller en historie enklere å ta innover seg, men dette har de valgt å ikke gjøre i Mangabibelen.
Illustrasjonene generelt i Mangabibelen er svært dramatiske, og viser tydelig hvilke følelser karakterene går gjennom i de ulike fortellingene. Dette ses tydelig i fortellingen om den tiende landeplagen, der faraos kone strigråter og holder sitt døde barn i armene. Mer
dramatiske hendelser er også ofte uthevet med fet skrift i teksten, eller når noen roper gjøres tekststørrelsen mye større enn resten av teksten for å understreke ropet. (Siku, 2008, s. 47) Illustrasjonene viser ikke Guds ansikt i Mangabibelen, men de gangene Gud taler i boken kommer gjerne tekstboblen ovenfra på bildet.
I introduksjonen til Mangabibelen står det at de ikke har med alle historiene i Bibelen, og det har de heller ikke, men i motsetning til mange andre barnebibler på markedet har de med overraskende mange fortellinger. For eksempel er historien om kallelsen av Samuel med i denne barnebibelen som ofte blir utelatt fra andre barnebibler.
De to andre barnebiblene jeg har valgt ut har en tydelig oppdeling av hvilke fortellinger som er fra GT og hvilke fortellinger som er fra NT. Dette har ikke Mangabibelen, og de har heller ingen innholdsfortegnelse som avgrenser de ulike historiene. Boken leses omtrent som en lang sammenhengende fortelling. Oppdelingen mellom GT og NT er en liten «SLUTT»
nederst på siste side av GT. (Siku, 2008, s. 136) Mangabibelen er på cirka 200 sider der 136 av dem er fra GT og de siste cirka 60 sidene er NT. Det er en stor overvekt av GT i forhold til NT i Mangabibelen.
2.5.2 Tegneseriebibelen
Den andre barnebibelen jeg har valgt er fra forlaget IKO som er svært utbredt i Den norske kirke med sin dåpsklubb Tripp Trapp. De gir jevnlig ut nye barnebibler, og det er derfor interessant å bruke en barnebibel fra et forlag som er såpass anerkjent i Den norske kirke.
22
På IKO sin nettside står dette om forlaget: «skape rom for kristen tro, håp og undring er IKOs visjon.» (IKO, 2020) Dette gjør de blant annet ved å gi ut nye barnebibler og andre
bibelfortellinger for barn på jevnlig basis. I tillegg gir de ut annet forskningsrettet materiale som tidsskriftet «Prismet» som fokuserer på ulike sider ved trosopplæring.
Tegneseriebibelen er en av bøkene de har utgitt, og ikke skrevet selv, men den er oversatt fra spansk. I motsetning til Mangabibelen er Tegneseriebibelen full av farger. Det er en del tekst, men all tekst er supplert av tegninger i tegneserieformat. Boken er delt opp i GT og NT.
Tegneseriebibelen tar med seg mange av de store fortellingene fra Bibelen, men dekker ikke alt, som er vanlig i barnebibler. Men uten noen introduksjon i boken om hva boken er eller formålet med boken er det vanskelig for en leser å vite hva en dykker ned i. Det blir dermed vanskeligere å se for seg hvilken modelldeltaker IKO retter seg mot. Den eneste informasjon jeg kan finne om aldersgruppe er inndelingen i IKOs nettbutikk der Tegneseriebibelen står under «bøker for barn og ungdom». Etter en mailutveksling med IKO fikk jeg vite at boken i første omgang ble gitt ut i deres dåpsklubb Tripp Trapp for aldersgruppen 7-9, men etter en senere vurdering, og utgivelse i pocketversjon satte de den til aldersgruppen 10-12. Dette er altså ikke informasjon som ligger offentlig på nett, noe som kan gjøre det vanskeligere for foreldre eller andre som kjøper barnebibler til barn å gjøre en vurdering på om boken
«passer» til deres aldersgruppe.
Det IKO skriver om Tegneseriebibelen på sin nettside, som blir en del av bokens epitekst, er følgende: «Mange av Bibelens mest kjente fortellinger fortalt som tegneserie. Tekstene er vevd sammen til en lang fortelling, bare delt opp i Det gamle og Det nye testamentet. Teksten ligger nær opp til Bibel 2011.» Den utgir seg altså ikke for å være en samling av hele Bibelen, men sier ingenting om dette i en introduksjon. De skriver også at teksten ligger nær opp til Bibel 2011, som sier noe om det paratekstuelle ved bokens tekst. Den gjengir deler av Bibelens fortellinger, og skal være tekstnær boken den er skrevet utfra, nemlig Bibelen.
Bokens første 90 sider er fortellinger fra GT, og de siste cirka 70 sidene er fra NT. Det er altså en liten overvekt av GT. Dette er typisk for barnebibler i dag, som nevnt i innledningen til barnebiblene.
23
I motsetning til Mangabibelen har ikke Tegneseriebibelen henvisninger til Bibelen underveis, og teksten kan derfor leses som mer selvstendig, selv om Tegneseriebibelen er skrevet tett opp til Bibel 2011.
På samme måte som i Mangabibelen vises ikke Guds ansikt. Når Gud taler ser ofte figurene oppover, og stemmen kommer fra «himmelen». Som i historien om Abraham når Gud taler til ham – Gud er ikke synlig, men Abraham ser oppover og stemmen kommer tilsynelatende ovenfra. (Matos, 2017, s. 27)
Hver fortelling har en overskrift, og en tekstboble først som sier noe om hva som skjer i teksten. Her ser en også fra eksempelet ovenfor der Gud taler til Abraham, men Gud vises ikke. Stemmen kommer «ovenfra» og Abraham ser opp på Gud mens Gud taler.
Illustrasjonen viser også hvordan boken har mye farger, og tekst. Selv om det er en fargerik bok er karakterene overraskende «hvite» til å være fra Midtøsten. Det er ikke like synlig dramatikk i denne boken som i Mangabibelen der ansiktene gjøres overtydelige med følelser.
Jeg tolker derfor boken som «mildere».
I fortellingen om Sodoma og Gomora der byen brant opp, kan en se flammer komme over bygningene i byen, men ikke noe tydeligere enn det. Det ser nesten ut som om ilden ikke brenner opp alt som er i byen, men ligger mer som et teppe over husene. Men i den
fortellingen er fargene mørkere, som for å vise at det skjer noe fælt der. (Matos, 2017, s. 26)
Ansiktsuttrykkene som kommer frem gjennom tegningene er uttrykksfulle, men milde. Det kan virke som om illustratøren ikke ønsker å utsette leserne for redselen karakterene for eksempel kan gjennomgå i ulike fortellinger. Dette kan en spesielt se i fortellingen om da Abraham nesten ofrer Isak, som jeg kommer tilbake til i min analyse.
2.5.3 Tidslinjen
Den tredje barnebibelen jeg har valgt er fra Verbum, og er en del av et større prosjekt kalt
«Tidslinjen» som har utarbeidet et verktøy på nett som de ønsker at man skal bruke sammen
0-2 Picanyol og Carlos Rojas, 2017, s.27.
24
med denne barnebibelen. Det er interessant å bruke en barnebibel som har en satsning på et verktøy rundt selve barnebibelen for å se hvordan de formidler bibelfortellinger. Dette verktøyet blir en del av barnebibelens epitekst. I denne barnebibelen er det mer fokus på teksten enn selve bildene, dette er også interessant å analysere nærmere.
Tidslinjen er i et helt annet format enn de to andre barnebiblene jeg har valgt ut, både stilistisk og tekstmessig. Boken heter Tidslinjen Den store fortellingen i Bibelen, og det er nettopp det den er. Den tar for seg mange av de store fortellingene, og består av cirka seksti prosent GT og førti prosent NT.
Tidslinjen er gitt ut av forlaget Verbum i 2016. Verbum forlag er eid av Bibelselskapet som Mangabibelen er laget for, men Verbum er forlaget som gir ut barnebibler og lignende, mens Bibelselskapet fokuserer mest på utgivelser av bibeloversettelser.
Boken er som skrevet tidligere en del av et større nettverktøy som er noe av grunnen til at jeg valgte denne boken. Boken er en del av et større prosjekt som trosopplærere og andre
kirkelige ansatte kan kjøpe tilgang til, som blir en del av bokens epitekst – det større universet utenfor boken.
Tidslinjen har overskrifter som Tegneseriebibelen også har. Boken er delt opp i GT
og NT. Hver av de mindre historiene har egne overskrifter. Under hver overskrift står det også hvor i Bibelen teksten er hentet fra. Det er et tydelig grep gjort her for å understreke at det ikke er Bibelen, men det står for eksempel «Etter Første Mosebok 37» (Aasmundtveit &
Jansen, 2016, s. 35) Dette viser tydelig det paratekstuelle ved boken ved at de eksplisitt skriver at teksten er hentet fra noe annet – fra et annet litterært univers egentlig, og parafrasert videre til denne boken.
Boken har færre tegninger enn de to andre barnebiblene, men har fortsatt et stort fokus på det grafiske. Tegningene opptar gjerne hele siden i boken, og teksten er under, men det er stort sett kun en tegning per side. Denne ene tegningen illustrerer store deler av fortellingen, med mindre fortellingen går over flere sider. Til forskjell fra Tegneseriebibelen syns jeg disse illustrasjonene virker mer autentiske med tanke på at dette er fortellinger om mennesker fra
25
Midtøsten. Fortellingen om Josef og kappen han fikk av sin far som gjorde at hans brødre kastet ham i brønnen går over tre sider. Litt over to sider er kun til tegningene, mens teksten er på siden. Josefs tristhet over brødrenes misunnelse over kappen og da han blir kastet i
brønnen vises til en viss grad, men gjøres tydelig ved at Josef ikke ser opp når han er trist. Da er blikket vendt nedover. Det vises tydelige følelser gjennom
illustrasjonene i boken, men de er ikke like voldsomme som i Mangabibelen.
Teksten er komprimert til et sted på siden i boken, mens resten av siden(e) opptas av tegningen. Dette gjør boken intuitiv å lese for de fleste, men det er mye tekst – som også er nær opp til teksten i Bibel 2011 som gjør at jeg vil tenke modelldeltakeren er lesekyndige barn, eventuelt med en voksen som kan lese for dem.
0-3 Oscar Jansen, 2016, s.36-37.
26 3. Analyse av Den tiende landeplagen
Jeg skal først ta for meg analysen av den tiende landeplage i bibelteksten, før jeg går videre til hver enkelt barnebibel.
3.1 Bibelen 2011 og Biblia Hebraica Stuttgartensia (Exodus 11,1-10 12,29-37)
Barnebibler er gjenfortalte historier fra Bibelen på ulike måter og med ulike metoder. Jeg ser det derfor som hensiktsmessig i min oppgave å ta for meg fortellingen fra Bibelen først. Jeg vil hovedsakelig bruke Bibelen 2011 fra Bibelselskapet, og supplere med den hebraiske Biblia Hebraica Stuttgartensia hvis det er noen spesielle forskjeller mellom de ulike barnebiblene for å se om de kan ha rot i den hebraiske teksten.
Bibelfortellingen står i Exodus 11,1-10 og 12,29-37. Noen av barnebiblene har også med innstiftelsen av påskehøytiden som kommer etter historien om den tiende landeplagen i Bibelen, men denne velger jeg å ikke ta med i min analyse. Med retningen jeg har valgt i min fordypningsoppgave vil historien om den tiende landeplage ha mer å si for gudsbilder enn historien om innstiftelsen av påskehøytiden.
Som skrevet i teori- og metodekapittelet bruker jeg Edith Allers metode med oppdeling av fortellingen i P- og K-setninger. Første del av bibelfortellingen er at Gud forteller Moses hva som skal skje, for så at Moses forteller dette videre til israelsfolket. Til sist kommer den faktiske hendelsen. K- og P-setningene kan derfor virke repetitive siden fortellingen er repetitiv. Etter å ha tatt for meg P- og K-setningene skal jeg utbrodere analysen videre.
K 010: Israelsfolket vil ikke være slaver lenger, og Gud har sendt ni plager over Egypt for å befri israelsfolket.
P1: Gud forteller Moses at hen skal sende enda en plage over farao og Egypt: alle de førstefødte hos egypterne skal dø. Etter denne plagen skal israelsfolket få dra.
K1: Egypterne kommer til å jage israelsfolket ut av Egypt etter plagen, så ille er den.
10 Første K-setning vil være «0» for å forklare sinnsstemningen som ligger til grunn for fortellingen. Det vil si den sinnsstemningen jeg leser ut ifra konteksten fra tidligere i fortellingen og hvordan det blir beskrevet nå.
27 P2: Moses forteller Israelsfolket om Guds plan.
K2: Det skal lyde et skrik så høyt over Egypt som ingen andre har hørt før under plagen.
P3: Moses forteller om Guds plan, og forklarer at det er et skille mellom israelsfolket og Egypterne. Israelsfolket skal da spares for alle de førstefødtes død.
K3: Gud har gjort faraos hjerte ubøyelig så han ikke lar israelsfolket dra.
P4: Etter Gud har sendt den tiende plagen over Egypterne skal egypterne bøye seg for Gud og la israelsfolket gå.
K4: Moses fortalte dette til farao og forlot han i brennende sinne.
P5: Midt på natten slo Gud11 ned alle de førstefødte i Egypt: fra den førstefødte hos farao, fangen i fengselet og alle de førstefødte dyrene.
K5: Det var enda natt, og skriket lød som Gud hadde sagt over hele Egypt.
P6: Farao sendte bud på Moses og Aron og ba dem dra vekk fra Egypt. Farao sa de kunne ta med seg hele israelsfolket og deres småfe og storfe.
K6: Farao ønsket at Moses og Aron skulle be om velsignelse for farao også.
P7: Israelsfolket gjorde som Moses sa og ba egypterne om sølv, gull og klær – og som Gud hadde sagt fikk de hva de ba om.
K7: Egypterne fikk godvilje med Israelsfolket.
P8: Israelsfolket brøt opp og dro av sted, cirka 600 000 mann.
Som jeg har vist gjennom P- og K-setningene begynner fortellingen med Guds ord til Moses som Moses så forteller videre til Israelsfolket. Det har tidligere vært ni landeplager som er sendt over egypterne, men nå skal Gud sende den siste. I fortellingen fungerer Gud som hovedperson og sender av meldingene. Moses er første mottaker som forteller videre til folket og til farao.
Først kommer ordene fra Gud om at alle de førstefødte skal dø. I disse bibelversene er det spesifisert hva det vil si. Både den førstefødte hos farao, til den førstefødte i fengselet til den førstefødte av buskapen (altså dyrene). Landeplagen gjelder altså ikke bare menneskene hos farao, men alle egypterne inkludert dyrene deres.
11 I Bibelen 2011 er הוהוי oversatt til Herren, her velger jeg allikevel å bruke Gud i min tekst for å skape mindre forvirring når jeg analyserer de andre tekstene.
28
Det er så beskrevet hvordan et rop skal lyde over hele Egypt som man aldri har hørt før. Dette syns jeg legger til en spenning i fortellingen, men også en viss frykt. Det blir enda mer
eksplisitt hvor mye denne plagen skal gå utover folket når det er beskrevet hvordan menneskene som rammes av plagen vil reagere.
I bibelteksten står det «Men ikke en hund skal knurre mot noen av israelittene, verken mot mennesker eller dyr. Slik skal dere forstå at Herren setter et skille mellom egypterne og israelittene» (Exodus 11,7) Tanken om israelsfolket som Guds utvalgte folk kommer sterkt frem her – og det kommer frem i andre deler av Bibelen også (Genesis 17 og Deuteronomium 7,7-10). Gud ønsker ikke å skade eller drepe noen av israelittene, men Gud kan sende ti landeplager over Egypterne. Israelittene er slaver av Egypt, så kanskje det kan rettferdiggjøre mordet. Allikevel stiller jeg spørsmål ved at Gud skal drepe mennesker i det hele tatt.
Det er dette jeg syns er mest interessant og mest utfordrende ved denne bibelfortellingen. Gud er aktiv i denne fortellingen ved at Gud forteller Moses hva som skal skje, men Gud er også den handlende – den som dreper de førstefødte. I mange barnebibler er det skrevet at Gud sendte en dødsengel for å drepe de førstefødte, men i Bibelen 2011 og i Biblia Hebraica Stuttgartensia står det at YHWH12 var den som gikk gjennom folket. Jeg kommer tilbake til bruken av «dødsengel» i stedet for «Gud» i min drøfting.
Det er noen tolkninger som ligger bak denne fortellingen som kanskje kan gjøre gudsbildet lettere å forstå. En kan for eksempel tenke seg at dette allikevel er en god Gud fordi egypterne fortjente det som hadde tatt israelsfolket til slaver, og ifølge Genesis velger Gud ut
israelsfolket som sitt folk.13
En kan også velge å tolke fortellingen som en traumebearbeidelse for israelittene etter år med krig eller lignende. Så fortellingen om en Gud som befrir dem fra lidelse er en fortelling for dem om håp om at Gud en gang skal hjelpe dem igjen. Da kan Guds straff over egypterne gi mer mening nettopp fordi israelsfolket selv led, og trengte framtidshåp. (Stulman, under utgivelse )
12 I den hebraiske teksten står det skrevet Jahve (YHWH), og for å vise hvilket gudsnavn som er brukt i denne fortellingen – i stedet for dødsengelen velger jeg å spesifisere her hvilket gudsnavn som er brukt.
13 Genesis 17,5