Anbefalinger for fylkeskommunens arbeid for vekst og nyskaping

Anbefalinger for fylkeskommunens arbeid for vekst og nyskaping

Rapport avgitt av et utvalg nedsatt av Sør-Trøndelag fylkeskommune

September 2010

Innhold:

KONKLUSJONER ... 3

1 MANDAT OG ARBEIDSOPPLEGG... 6

1.1 Mandat ... 6

1.2 Utvalgets medlemmer ... 7

1.3 Utvalgets tolkning og avgrensinger ... 7

1.4 Arbeidsform og kildegrunnlag ... 8

2 UTVIKLINGSAKTØRER OG PARTNERSKAP ... 8

2.1 Offentlige aktører ... 8

2.2 Andre virksomheter ... 13

2.3 Samarbeidsarenaer og partnerskap ... 16

2.4 Administrasjon og ressursbruk ... 18

2.5 Utvalgets vurderinger ... 19

3 STYRINGSDOKUMENTENE ... 20

3.1 Utvalgets vurderinger ... 25

4 VIRKEMIDDELBRUK ... 25

4.1 Bedriftsrettede tiltak forvaltet av Innovasjon Norge ... 26

4.2 Næringsrettede utviklingsmidler til kommunene (RDA-midlene) .... 31

4.3 Tilretteleggende utviklingsmidler ... 33

4.3.1 Regionale programmer ... 34

4.3.2 Innsatsområder ... 39

4.3.3 Driftsrelaterte prosjekter ... 40

4.3.4 Ikke fordelte midler ... 41

4.4 Utvalgets vurderinger ... 41

5 KOMMUNEUNDERSØKELSE OG HØRINGSMØTE ... 42

5.1 Kommuneundersøkelse ... 42

5.1.1 Vurdering av samarbeid og samhandling ... 43

5.1.2 Bidrar fylkeskommunens innsats til vekst og utvikling? ... 45

5.1.3 Koordinering av virkemidler med andre aktører ... 46

5.1.4 Oppsummering ... 47

5.2 Høringsmøte ... 47

6 TILTAK FOR Å STYRKE TRØNDERSK VEKTSKRAFT OG UTVIKLING ... 49

6.1 Hovedutfordringen for Sør-Trøndelag ... 49

6.2 Behov for en mer resultatorientert og spisset virkemiddelbruk ... 50

6.3 Klare målsettinger og evalueringer ... 50

6.4 Mer retning og sammenheng mellom styringsdokumentene ... 51

6.5 Regional og lokal organisering ... 51

6.6 Fordeling av midler og praktisk organisering ... 52

6.7 Partnerskap ... 53

6.8 Etablering av regionalt utviklingsprogram ... 54

Konklusjoner

Resymé

Vi i Sør-Trøndelag må bedre utnytte vår kompetanse. Vi har en aktiv fylkeskommune, men virkemiddelbruken innenfor næring og nyskapning bør spisses og rettes mot kunnskapsbasert vekst og nyskapning. Det bør stilles større krav til måloppnåelse og uvikling av nye varige arbeidsplasser. Ressurser må benyttes der de antas å gi mest mulig igjen for innsatsen og i større grad tildeles etter konkurranse. Det innebærer langt færre og større tilsagn. Det bør etableres ett hovedpartnerskap for å utvikle felles prioriteringer. Partnerskapets arbeid bør knyttes opp til fylkesplan og årlige budsjettprosesser.

7 hovedkonklusjoner

Utvalgets konklusjoner kan oppsummeres i følgende 6 punkter:

- Klargjør målene – kunnskap og nyskaping - Større beløp, færre tildelinger

- Konkurranse om midlene - Kommunesamarbeid - Effektiviser forvaltningen

- Styringsdokumenter – mer retning og sammenheng - Involver partnerne – ett hovedpartnerskap

Klargjør målene – kunnskap og nyskaping

Målsettingen med fylkeskommunens virkemiddelbruk må spisses og rette seg mot kunnskapsbasert vekst og nyskapning. Det må få konsekvenser for hvilke tiltak fylkeskommunen satser midler på og for måten fylkeskommunen organiserer utviklingsarbeidet.

Større beløp, færre tildelinger

Fylkeskommunen rår i 2010 over 113 millioner til næring og nyskapning.

Midlene fordeles i dag til et stort antall forvaltere og enkeltprosjekter.

Virkemiddelbruken må prioriteres strengere enn i dag og det må stilles større krav til måloppnåelse og utvikling av nye varige arbeidsplasser. Midlene må settes inn der de antas å gi best effekt på måloppnåelsen og virkemiddelbruken må evalueres jevnlig.

Dette innebærer langt færre og større tilsagn enn situasjonen er i dag og kan få konsekvenser for ressurstildelingen til enkeltkommuner, programmer og Innovasjon Norge og fylkeskommunen.

Konkurranse om midlene

En betydelig del av fylkeskommunens midler bør underlegges konkurranse basert på klare kriterier, hvor hovedmålsettingen må være at tiltak skal gi kunnskapsbasert vekst og nyskapning. Formell mottakere kan gjerne være samarbeidende kommuner/regionråd som har sørget for forankring, idéutvikling og samarbeid med for eksempel organisasjoner som arbeider for utvikling,

bedriftsnettverk og etablerernettverk, FoU-virksomheter og gjerne en kombinasjon av disse. Utvalget tror dette vil gi økt tilfang av ideer og søkere, sammenlignet med dagens situasjon der fylkeskommunen delvis deltar i initieringen av prosjekter og programmer. Potten må gjerne suppleres i spleiselag med kommuner, private og/eller statlige aktører.

En konkurransepott kan bidra til at mulige søkere finner hverandre og etablerer praktiske løsninger når det gjelder arbeidsmåte og organisering. Lokal ”bottom up”-tilpasning, kan også være et svar på en hovedutfordring for fylkeskommunen, som er organisering og praktisk innretning på virkemiddelbruken.

Effektiv organisering

Utvalget vil peke på behov for en effektiv utnyttelse av fagressursene.

Forvaltningen av utviklingsmidlene involverer et stort antall personer og til dels dublerende kompetanse for eksempel mellom Innovasjon Norge og fylkeskommunen. Utvalget foreslår at kompetansesituasjonen gjennomgås med sikte på effektiv utnyttelse og samordning av kompetansemiljøer. Framtidig organisering bør ses i lys av den nyprioritering utvalget tilrår, herunder innføring av enn konkurransepott og behovet for større og prioriterte innsatser og ressursbruk.

Kommunesamarbeid

Kommuner som samarbeider om næring og nyskapning bør premieres og kunne motta en betydelig større pott til utviklingsarbeid enn kommuner som ønsker å ivareta utviklingsarbeidet alene. Interkommunal organisering styrker kompetanse og kapasitet og bidrar til grenseoverskridende perspektiver.

Fylkeskommunen bør vurdere forholdet mellom utviklingsprogrammene ”Blilyst”

og ”Kysten og klar” og regionrådene nærmere. Programsatsningene er brede når det gjelder tema og målgrupper, og regionrådene har ofte har de samme arbeidsområder og de samme overordnede utviklingsambisjoner som programmene.

Styringsdokumentene – mer retning og sammenheng

Styringsdokumentene i fylket må samlet gi en klarere og bedre begrunnet retning for prioriteringer for virkemiddelbruken i Sør-Trøndelag enn i dag.

Kunnskapsbasert utvikling bør være en ledetråd i styringsdokumentene.

Utvalget ser behov for et overordnet og politisk vedtatt styringsdokument i form av regional planstrategi og en påfølgende fylkes(del)plan som legger de grunnleggende føringer for prioriteringer i øvrige styringsdokumenter. Utvalget mener også at et årlig regionalt utviklingsprogram (RUP) bør utarbeides. RUP bør være knyttet til fylkeskommunenes årlige budsjetter. Nåværende styringsdokumenter bør som hovedregel inngå i RUP.

Arbeidet med de overordnete styringsdokumentene og RUP arbeidet bør bidra til at fylket samler seg om prioriteringer og felles og større satsninger enn i dag.

Ett hovedpartnerskap

I forbindelse med utviklingen av styringsdokumentene bør det etableres et hovedpartnerskap i fylket. Det er behov for et mer koordinert virkemiddelapparat.

Partnerskapets rolle må være avklart, og gjerne nedfelt skriftlig. Etter utvalgets vurdering er partnerskap en samhandlingsarena mellom selvstendige parter (partnerne) som innebærer at den formelle oppfølgingen av ressursbruk ivaretas av de ansvarlige organ. Den samlede ressursbruken bør være basert på/knyttet til diskusjoner mellom partene i utviklingsarbeidet.

Ved siden av fylkeskommunen, er de regionale offentlige virkemiddelaktørene, som Innovasjon Norge, fylkesmannen og kommunene gjennom regionrådene, naturlige deltakere. I tilegg bør hovedpartnerskapet omfatte de største kompetanseinstitusjonene og interesseorganisasjonene. Øvrige parter, herunder private aktører, bør inviteres inn ved behov. Utvalget mener også at stortingsrepresentantene fra fylket bør involveres i partnerskapets arbeid med sikte på fastere organisatoriske rammer for kontakten enn tilfellet er i dag.

1 Mandat og arbeidsopplegg

1.1 Mandat

Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune nedsatte utvalget 9. mars 2010 med følgende mandat (sak 91/2010):

”Utvalget skal foreta en gjennomgang av hvordan fylkeskommunen løser sin rolle som regional utviklingsaktør i samarbeid med de viktigste samarbeidspartnere i fylket. Gjennomgangen skal gi bedre kunnskap om årsakssammenhenger i virkemiddelbruk og måloppnåelse, samt fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør.

Utvalget skal konsentrere arbeidet om tema av stor betydning for regionen, og gi håndfast kunnskap som kan gi grunnlag for politiske prioriteringer.

Utvalget skal også gi innspill til etableringen av en handlingsplan for regional utvikling/RUP, herunder hvordan den årlige dialogen omkring et slikt arbeid bør organiseres.

Utvalget skal belyse og gi tilbakemeldinger på følgende problemstillinger:

1. Er felles fylkesplan og andre regionale og kommunale planer tilfredsstillende som beslutningsgrunnlag?

2. Er planene tilfredsstillende forankret regionalt, og i hvilken grad blir de fulgt opp som rettesnor av et samlet partnerskap?

3. Utvalget bes beskrive samhandlingen i regionen - med spesiell vekt på samarbeid mellom fylkeskommunen og enkeltkommuner, mellom fylkeskommunen og grupper av kommuner og de pågående utviklingsprogrammene.

4. I hvilken grad klarer fylkeskommunen å bruke virkemidlene helhetlig og effektivt til beste for regionens utvikling og vekstkraft?

5. I hvilken grad klarer man i Sør-Trøndelag å bruke utviklingsmidler helhetlig og i sammenheng med virkemidlene til Innovasjon Norge, Fylkesmannen, SIVA og øvrige aktører i regionen.

6. Utvalget må komme med anbefalinger om strategier og tiltak for å styrke Trøndersk vekstkraft og utvikling.

7. I hvilken grad bidrar virkemidlene til økt attraktivitet og bolyst i fylket?

8. Utvalget leverer innstillingen 1. september.”

1.2 Utvalgets medlemmer

Utvalget har bestått av følgende:

Bente Aina Ingebrigtsen (utvalgsleder), administrerende direktør NTNU- Samfunnsforskning

- Trond M Andersen, rektor HIST

- Gunnel Fottland, investment manager Trønderenergi ¹ - Frank Jenssen, daglig leder Røe kommunikasjon - Michael Momyr, rådmann Roan kommune

- Asbjørn Norberg, konsernbanksjef Sparebank 1 SMN - Berit Rian, Næringsforeningen i Trondheim

- Arne Jan Skjerdingstad, LO Sør-Trøndelag

- Merethe Storødegård, regiondirektør NHO Trøndelag - Ståle Vaag, ordfører Hemne

- Arild Øien, styreleder blilyst

Utvagets sekretær har vært Jørund K Nilsen, NIVI Analyse AS

1.3 Utvalgets tolkning og avgrensinger

Utvalget tolker og avgrenser sitt mandat som følger:

Fylkeskommunens ressurser har oppmerksomheten

Utvalget oppfatter at det er Sør-Trøndelag fylkeskommunes utviklingsarbeid, i samarbeid med berørte aktører, som skal ha uvalgets oppmerksomhet. I dette ligger både innsats gjennom økonomiske og menneskelige ressurser.

Hovedfokus: Næring og nyskapning

Fylkeskommunens arbeid for regional utvikling favner vidt. Samferdsel, planlegging, kultur og idrett, kulturminne, miljøvern og videregående opplæring er for eksempel alle områder av stor betydning for utviklingen av Trøndelag.

Imidlertid forstår utvalget mandatet slik at utvalget skal konsentrere sitt arbeid om fylkeskommunens strategier og bruk av bedriftsrettede og tilretteleggende

- ¹Ved oppstart av utvalgets arbeid var Fottland rådgiver Trondheim Kommune.

virkemidler for regional- og distriktsutvikling og dermed fylkeskommunens fagområde næring og nyskapning.

Geografi

Utvalget har Sør-Trøndelag som hovedperspektiv. Fylket omfatter områder innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet. Imidlertid er samarbeidet og tiltak over fylkesgrensene viktig. Utvalget har derfor inkludert viktige fylkesoverskridende utviklingstiltak.

Et tredelt mandat

For det første legger mandatet opp til å beskrive viktige forhold knyttet til fylkeskommunens arbeid for regional utvikling herunder samarbeidsparter, styringsdokumenter, organisering og virkemiddelbruk.

For det andre er utvalget bedt om å vurdere aktørenes innsats og resultater av arbeidet, organiseringen av arbeidet og kvaliteten og forankringen av strategier og styringsdokumenter.

For det tredje skal utvalget foreslå tiltak og komme med anbefalinger til strategier og tiltak for å styrke trøndersk vekstkraft og utvikling samt organiseringen og etableringen av en handlingsplan for regional utvikling.

1.4 Arbeidsform og kildegrunnlag

Utvalget har gjennomført 7 møter i perioden mars - september 2010. Utvalgets bygger beskrivelser, vurderinger og forslag til tiltak på den kunnskap utvalget selv besitter, fylkeskommunale og andre offentlige dokumenter og evalueringer og rapporter gjennomført av eksterne. I tillegg har utvalget gjennomført et høringsmøte med et utvalg deltakere i utviklingsarbeidet i fylket og en spørreundersøkelse rettet mot kommuner, regionråd, næringshager, interesseorganisasjoner og statlige partnere. Innenfor utvalgets rammer har det ikke vært rom for igangsetting av mer omfattende undersøkelser eller evalueringer.

2 Utviklingsaktører og partnerskap

Nedenfor beskrives viktige deler av virkemiddelapparatet og andre utviklingsaktører og prosjekter som alle har en rolle i utviklingsarbeidet i fylket.

Beskrivelsen er ikke utfyllende.

2.1 Offentlige aktører Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunen har et hovedansvar for regionalt utviklingsarbeid i fylket og har ansvar for betydelige ressurser i form av fagkompetanse, økonomiske ressurser,

tjeneste og utviklingsoppgaver. Fylkeskommunen skal se sammenhenger mellom ulike sektorer, skape samarbeid mellom ulike aktører, og utvikle strategier for å fremme ønsket samfunnsutvikling i Sør-Trøndelag.

Sør-Trøndelag fylkeskommunen har bl.a. ansvar for følgende oppgaver og ressurser innen feltet næring og nyskapning:

- Forvalter de regionale utviklingsmidlene som årlig overføres fra Kommunal- og regionaldepartementet.

- Utarbeider fylkesplanene som skal legges til grunn for fylkeskommunens virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket - Er medeier i Innovasjon Norge fra 2010 sammen med resten av landets

fylkeskommuner (fylkeskommunene samlet 49 pst – staten 51 pst). Deltar i oppnevningen av representanter til Innovasjon Norges styrende organer regionalt og nasjonalt.

- Forvalter midler fra regionale forskningsfond (samarbeid mellom Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommuner fra 2010).

- Næringsutvikling i landbruket, herunder likestillings, rekrutterings og kompetanseutviklingstiltak

Virksomhetsområdet Næring og nyskapning som har hovedansvaret for området utvalget skal vurdere, sysselsetter om lag 15 faste årsverk og 4 på engasjement i fylkeskommunen. I tillegg til personalressursene, er budsjettet til området næring og nyskapning på om lag 113 mill kroner i 2010 og finansieres i hovedsak av øremerkede utviklingsmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD).

Fylkeskommunens virkemiddelbruk er nærmere omtalt i kapittel 4.

2008 regnskap 2009 regnskap 2010 budsjett

Overføringer fra KRD 74470 79200 85440

Fylkeskommunens utviklingsfond 2422 1758 2400

Konsesjonskraftinntekter 14600 16100 12000

Sum 91492 97058 99 840

Tabell 2.1 Finansieringen av fylkeskommunens utviklingsarbeid (tall i 1000 kroner). Kilde Sør-Trøndelag fylkeskommune.

I tillegg kommer næringsrettede utviklingsmidler (RDA midlene) som i 2010 ligger på om lag 13,2 mill kroner. Midlene går til 6 kommuner i fylket og er rettet mot bred næringsrettet innsats i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift i 2007 eller som fikk gjeninnført ordningen med høyere sats enn før 2004.

Kommunene i Sør-Trøndelag

Sør-Trøndelag fylke har 25 kommuner. Kommunene har ansvar for egne lokalsamfunns vekst, trivsel og utvikling. Kommunene har et ansvar for å

mobilisere lokalt næringsliv og andre aktører og være katalysator i utviklings- og omstillingsprosesser. Flere kommuner har egne næringsavdelinger og mange har kommunale næringsfond som skal støtte opp om kommunenes arbeid overfor næringslive og grundere. Kommunene er en viktig del av fylkeskommunens partnerskap for utvikling.

Det er store forskjeller i antall innbyggere mellom kommunene i Sør-Trøndelag.

Trondheim er med sine knapt 170.000 innbyggere landets tredje største kommune etter Oslo og Bergen. Fylket har samlet om lag 290 000 innbyggere. 14 kommuner under 5.000 innbyggere, hvorav fem har under 2.000 innbyggere. En stor majoritet på 72 prosent av fylkets innbyggere i de fire største kommunene med over 10.000 innbyggere, mens 13 prosent bor i de 14 kommunene med under 5.000 innbyggere.

862 991 1 009 1 023 1 728 2 064 2 634 3 228 3 893 3 992 4 183 4 223 4 200 4 533 5 062 5 560 5 660 5 942 6 418 6 459 6 622

11 173 12 446

14 680

168 988

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000 160 000 180 000

Tydal Snillfjord Roan Osen Agdenes Holtålen Rennebu Åfjord Meldal Selbu Hitra Frøya Hemne Bjugn Ørland Røros Klæbu Midtre Gauldal Rissa Skaun Oppdal Orkdal Malvik Melhus Trondheim

Tabell 2.2 Antall innbyggere i kommunene i Sør-Trøndelag 1. januar 2009. Kilde SSB.

Regionrådene

Med unntak av Oppdal og Holtålen er kommunene i Sør-Trøndelag deltakere i regionråd. De viktigste arbeidsområder for regionrådene er utviklingsarbeid, påvirkning og interessehevding samt initiering av konkrete interkommunale samarbeidsordninger mellom kommunene.

Et spesielt trekk ved regionrådene i Sør-Trøndelag, er at alle krysser fylkesgrensen, og at vi finner flere eksempler på dobbeltmedlemskap. Skaun og Orkdal er medlem i både Orkdalsregionen og Trondheimsregionen, mens Malvik og Stjørdal er medlem i både Værnesregionen og Trondheimsregionen.

Sør-Trøndelag fylkeskommune er formell deltaker med stemmerett i Trondheimsregionen, mens fylkeskommunen kun har observatørstatus i de øvrige regionrådene.

Regionråd Deltakere

Fosen regionråd Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Osen, Roan, Leksvik

Orkdalsregionen Orkdal, Skaun, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Rennebu, Agdenes, Snillfjord, Rindal

Trondheimsregionen Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa, Stjørdal og Leksvik

Værnesregionen Malvik, Selbu, Tydal, Frosta, Stjørdal og Meråker Fjelregionen Røros, Alvdal, Tynset, Folldal, Os, Rendalen, Tolga

Tabell 2.3 Oversikt over regionrådene med deltakelse fra kommuner i Sør- Trøndelag (kommuner utenfor Sør-Trøndelag er markert med kursiv)

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge er organisert som et selskap eid av staten og landets fylkeskommuner med hhv 51 pst og 49 pst eierandel. Fram til 2010 var staten eneeier. Selskapet har som formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. For å fremme selskapets formål kan selskapets midler brukes til:

- Finansiering, herunder tilskudds-, låne-, garanti-, og egenkapitalordninger - Rådgivning og kompetansehevende tiltak

- Nettverk og infrastruktur

- Profilering av norsk næringsliv i utlandet

Selskapets rammer fastsettes i de årlige statsbudsjetter og gjennom avtaler med fylkeskommunene og andre aktuelle aktører.

Innovasjon Norge er delt inn i lokale distriktskontorer der kontoret i Sør- Trøndelag (Trondheim) inngår som ett av disse. Kontoret arbeider innenfor delegerte fullmakter fra selskapets hovedkontor og ledes av et regionalt styre oppnevnt av hovedstyre og fylkeskommunen. Fylkeskommunen og statlige myndigheter er begge viktige oppdragsgivere for Innovasjon Norge.

Distriktskontoret har i overkant av 20 ansatte. I 2009 innvilget kontoret om lag 685 mill kroner til lån, tilskudd og stipender. Distriktskontoret har fokus på etablerere, små og mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner samt innovasjonsmiljøer. Følgende sektorer er prioritert i følge Innovasjon Norge:

Landbruk, reiseliv/opplevelser, marin, IKT, energi/miljø, helse og olje/gass.

SIVA – selskapet for industrivekst

SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. SIVA tilbyr en eiendoms- og innovasjonsinfrastruktur som skal bidra til å oppfylle målsetningen. SIVA har ikke regionkontorer, men hovedkontoret er plassert i Trondheim. Selskapet står bak flere næringshager i Sør-Trøndelag.

Fylkesmannen

Landbruksavdelingen i fylkesmannembetet skal bidra til næringsutvikling i landbruket. Fylkesmannen forvalter bygdeutviklingsmidler (BU) til utrednings- og tilretteleggingstiltak. Midlene skal brukes til å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene i og i tilknytning til landbruket. Innovasjon Norge forvalter den bedriftsrettede delen av BU-midlene.

NTNU

NTNU har hovedansvaret for utdanning og forskning innenfor teknologi i Norge.

Universitetet har om lag 20 000 studenter og sysselsetter om lag 4700 årsverk, herav 2800 i undervisning og forskning. Universitetet har samtidig et bredt fagtilbud innenfor humaniora og estetiske fag, samfunnsvitenskap og økonomisk- administrative fag. I NTNUs strategi heter det at universitet er avhengig av å utvikle forpliktende samarbeid med myndigheter, forskningsråd, industri og andre partnere for å lykkes og videre at NTNU vil være en aktiv medspiller i det norske og internasjonale samfunnet, og bidra med kunnskap og kompetanse for å møte utfordringene. NTNU vil utvikle kontaktene med brukere og oppdragsgivere for å anvende denne kompetansen.

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har ca 7000 studenter og vel 700 ansatte.

Høgskolen har stor faglig bredde med utdanningstilbud innen helse- og sosialfag, sykepleie, teknologi, økonomi og administrasjon, informatikk og e-læring, mat- og medisinsk teknologi og lærer- og tolkeutdanning. Høgskolen har et tett samarbeid med offentlig og privat næringsliv, spesielt i Midt-Norge. Mange av høgskolens studier har et tett praksissamarbeid med institusjoner i regionen.

HiST skal øke FoU-aktiviteten ved å delta aktivt i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. HiST skal ha utstrakt samhandling med privat og offentlig sektor i arbeidet med fag- og profesjonsutvikling. HiST skal styrke det regionale samspillet om framtidig kompetansebehov, utdanningstiltak og praksisopplegg, og forsknings- og utviklingsprosjekter.

VRI-Trøndelag

VRI står for virkemidler for regional FoU og Innovasjon. Programmet er Forskningsrådets særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner.

VRI skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. Dette skal skje ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter, og å knytte tette bånd til andre nasjonale og

internasjonale nettverks- og systemvirkemidler som Arena, Norwegian Centres of Expertice (NCE) og Regions of Knowledge.

VRI Trøndelag er et partnerskapssamarbeid mellom enkelte av forskningsmiljøene, høgskolene og universitetet, næringslivets organisasjoner, Innovasjon Norge, fylkeskommunene og Trondheim kommune. VRI Trøndelag skal bidra til at forsknings- og utdanningsmiljøene, næringslivet og offentlige aktører i Trøndelag samhandler mer og bedre. I 2009 hadde VRI Trøndelag et budsjett på rundt 25 mill kr.

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Sør-Trøndelag fylkeskommune inngår i Midtnorsk forskningsfond sammen med Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. Fondet ble etablert i 2010. Et felles styre er etablert og fondet har en egen sekretær. Fondet skal støtte opp under gode forskningsprosjekter med utspring i bedrifter, offentlig virksomhet og FoU- institusjoner i regionen. Regionens prioriterte forskningstema for 2010 og 2011 ligger innenfor følgende områder:

- Marin sektor - Maritim sektor

- Fornybar energi og miljøteknologi - Verdikjede mat

- Forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor

En ny og langsiktig FoU-strategi skal utvikles felles for alle de tre fylkene.

2.2 Andre virksomheter Utspring

Utspring tar utgangspunkt i eksisterende industrimiljøer og bedrifter, og skal la disse definere behov og dagsorden. Utspring finansieres bl.a. av NTNU, Innovasjon Norge og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Utspring skal utvikle regionens fremtidige næringsliv, og utfordre etablerte strukturer og holdninger.

Utsprings hovedmål er å øke konkurransekraften i Midt-Norsk industri. Dette målet konkretiseres i fem delmål:

- skape økt samarbeid mellom FoU-miljøer og industrimiljøer - skape økt samarbeid i og mellom industrimiljøene

- bidra til økt nyskapning i industrimiljøene

- skape positive holdninger til, og klima for innovasjon - dokumentere erfaringer

Utspring har en fast prosjektleder. For øvrig utgjør Utsprings kjerneteam en arbeidsgruppe som møtes månedlig. I kjerneteamet diskuteres strategier for prosjektet, konkrete prosjekter, og det er kjerneteamet som evaluerer ideer som er inne til kvalifisering. Kjerneteamet består av prosjektlederne fra de involverte industrimiljøene, andre representanter fra regional industri og representant fra Innovasjon Norge i Nord- og Sør-Trøndelag.

Ungt Entreprenørskap Sør-Trøndelag

Ungt Entreprenørskap (UE) Sør-Trøndelag bygger på UE Norges formål og skal i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører. Sekretariatet for UE er lokalisert til Sør-Trøndelag fylkeskommune. UE arbeider for å:

- utvikle barn og ungdoms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv

- gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskapning og nyskapning i næringslivet

- fremme barn og ungdoms samarbeidsevne og ansvarsbevissthet

- gi forståelse for og kunnskap om etikk og regler i nærings - og arbeidslivet - styrke samhandlingen i lokalsamfunnet mellom nærings - og arbeidslivet og

skolene

- stimulere til samarbeid over landegrensene

- inspirere til framtidig verdiskapning i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng.

I følge nettsidene til ungt entreprenørskap har organisasjonen 9 medarbeidere.

Leiv Eiriksson Nyskaping

Leiv Eiriksson Nyskaping AS skal legge forholdene til rette for gründere og etableringer ved å tilby et sammensatt innovasjonsmiljø bestående av rådgivning, kurs, kapitalnettverk og utviklingsmiljø. Selskapet hjelper bedrifter og bedriftsklynger fra oppstart og til levedyktig bedrift.

Fra selskapet skal man få hjelp i alle faser av etableringsprosessen; idé-stadiet, ved bedriftsetablering og ved bedriftsutvikling. Selskapet har åpent for alle som vil starte for seg selv.

SIVA er største eier i selskapet som har en rekke aksjonærer. Sør Trøndelag fylkeskommune har en liten eierandel, men er representert i styret ved fylkesordfører.

NTNU Technology Transfer as

Selskapet NTNU Technology Transfer as (TTO) skal bidra til kommersialisering av relevante forskningsideer. TTO skal knytte sammen forskning og teknologi og

industri. Selskapet skal bl.a. stimulere til entreprenørskap på NTNU, ha kommunikasjon med universitetet og industrien for å forstå deres behov og identifisere nye forretningsmuligheter. Selskapet har om lag 15 medarbeidere.

Trøndersk mat og drikke

Aksjeselskapet Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS skal videreutvikle Trøndelag som landets mest spennende matregion slik at det gir mersmak og merverdi lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Over 100 eiere står bak selskapet. Oi! skal bidra til økt verdiskaping innenfor matsektoren med utgangspunkt i råvarer og kultur fra den trønderske regionen.

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS skal gjennom lønnsom drift, og med utgangspunkt i trønderske råvarer, bidra til økt verdiskaping ved å:

- Utvikle arenaer og nettverk for næringsaktørene.

- Fremme bruken av trøndersk mat og drikke.

- Fremme teknologi- og kompetanseutvikling, produksjon og salg hos næringsaktørene.

Selskapet har en administrasjon på 5 medarbeidere.

Trøndelag reiseliv AS

Trøndelag Reiseliv AS skal være redskap for reiselivsnæringen, øvrige opplevelsesnæringer, øvrig servicenæring, kommuner og fylkeskommuner i Trøndelag med formål å gjennomføre en kostnadseffektiv utvikling, profilering og samlet markedsføring av landsdelens reiselivstilbud.

Selskapets drift er inndelt i fire forretningsområder:

- Profilmarkedsføring; Presentasjon av landsdelen som reisemål.

- Produktmarkedsføring; Presentasjon av landsdelens reiselivsbedrifter.

- Kampanjeoppfølging; Oppfølging av kampanjer, veiledning og formidling overfor individuelle gjester, turoperatører, presse og andre.

- Innovasjonsarbeid; markedsføring - kompetanseheving - organisering - produktutvikling - vertskap - m.m.

Trøndelags Europakontor

Trøndelags Europakontor er en kompetansepartner i EU/EØS spørsmål for trønders nærings- og samfunnsliv. Kontoret skal assistere trøndelagsregionen i å se muligheter i og hente mer ut av Norges EØS medlemskap

Næringshager

- Trøndersk kystkompetanse

- Fosen Næringshage - Hemne næringshage - Orkladalen næringshage - Rennebu næringshage - Gnisten næringshage - Oppdal næringshage - Røros næringshage

2.3 Samarbeidsarenaer og partnerskap

I Sør-Trøndelag er det etablert en rekke samarbeids- og partnerskapsarenaer som på ulike måter skal ha en rolle i arbeidet for næring og nyskapning i regionen.

Fylkeskommunen står bak og deltar i flere av samarbeidsorganene. Nedenfor beskrives viktige partnerskap.

Strategisk samarbeidsforum for kunnskapsbyen Trondheim

Forumet ble etablert i 2010 og er i første rekke et policy-organ som jobber for en målrettet strategisk utvikling av kunnskapsbyen Trondheim. Hovedfokus i forumets første år har vært politisk arbeid og strategisk innsats fra byen/regionen inn mot nasjonale myndigheter for å fremme kunnskapsinstitusjonenes viktige saker. Viktige temaer er generelle rammevilkår, forskningssatsninger, campusutvikling, laboratorier, osv. I tillegg har det vært fokus på tema som koblingen mellom FoU og arbeidsliv/næringsliv (kommersialisering av kunnskap, FoU-strategi for offentlig sektor, regionale forskningsfond, osv). I samarbeidsforumet deltar sentrale politikere, administrasjon, kompetansemiljøer og næringsliv en gang per måned.

Næringsrådet for Trondheimsregionen

Næringsrådet for Trondheimsregionen er et nyetablert partnerskap som skal fungere som en styringsgruppe for gjennomføringen av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen og også ha en rolle ift det nye næringsfondet for regionen.

Næringsrådet utarbeider bl.a. forslag til årlige handlingsplaner for gjennomføring av tiltak i samsvar med mål og strategier i vedtatt regional strategisk næringsplan for Trondheimsregionen.

Rådet består av tre fra næringslivet (leder NHO Trøndelag, leder Stjørdal Næringsforum og leder for Næringsforeningen i Trondheim), tre fra FoU/utdanning (rektor HiST, prorektor NTNU og en fra ledelsen i SINTEF) og tre fra det offentlige (fylkesrådmann i Sør-Trøndelag, rådmann i Melhus og rådmann i Leksvik).

Trøndelagsrådet

Trøndelagsrådet er et politisk samarbeidsorgan mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Steinkjer og Trondheim kommuner. Med utgangspunkt i felles fylkesplan for Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag og andre felles interessefelt skal Trøndelagsrådet arbeide for Trøndelags interesser, bidra til koordinering av aktiviteter og fremme samarbeid mellom de interesserte parter. Trøndelagsrådet er et konsensusorgan.

Partnere for nyskaping

SpareBank 1 SMN, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) og NTNU har inngått et partnerskap for å være pådrivere i samarbeidet mellom næringslivet og forskningsmiljøene i Midt-Norge. Målet er å bidra til mer nyskaping. Samarbeidet skal gå over flere år, og partnerne har innstiftet flere priser for å belønne og støtte gründere, industridesignere og andre nyskapere. På nettsiden til partnere for nyskapning heter det at det er samhandlingen mellom næringsliv og akademia som er viktig i nyskaping, og som er et av Midt-Norges største konkurransefortrinn.

Boks 2.2 Prosjektet Styrket Trepartssamarbeid i Trøndelag

Det har over lang tid vært arbeidet for å utvikle et sterkere trepartsamarbeid mellom akademia, næringslivet og det offentlige virkemiddelapparatet. Etter initiativ fra SINTEF og NTNU ble utredningen Regional samhandling i Trøndelag utført høsten 2008 av et bredt sammensatt utvalg – Belboutvalget. Etter politisk behandling ble utredningen fulgt opp i prosjektet ”Styrket trepartssamarbeid”. Dette arbeidet startet opp i juni 2009.

Prosjektet ledes av en styringsgruppe ledet av fylkesordføreren og med representanter for Trondheim kommune, FoU miljøene og interesseorganisasjoner.

I juni 2010 ble det foreslått en startmodell (eller en minimumsløsning) for videre utvikling av samarbeidet. Forslaget skal drøftes i et stormøte i september 2010 og innebærer følgende:

- Det etableres et strategisk partnerskap på toppledernivå.

- Dette partnerskapet møtes kvartalsvis til godt planlagte møter med tema og satsinger som forutsetter deltagelse av ”trippel helix” for å lykkes.

- Det strategiske partnerskapet engasjerer en ressurs, en ”koordinator” med mandat for å følge opp initiativ og beslutninger partnerskapet gjør.

- Hver av partnerne utpeker en person til å delta i en arbeidsgruppe som ledes av denne koordinator, der partnerne stiller deler av disse personers kapasitet til disposisjon for å bidra i oppfølging av initiativ og tiltak som det strategiske partnerskapet beslutter.

- Det strategiske partnerskapet vil gi denne gruppen mandat som grunnlag for hva deltagerne i gruppen skal engasjere seg i.

- Det strategiske partnerskapet må ta stilling til hvilke andre styringsgrupper de selv bør delta i og hvilke de ikke bør det.

Innovasjonsteam Trøndelag

Innovasjonsteam Trøndelag har ansvaret for koordinering og oppfølging av tiltak innenfor forsknings-, innovasjons- og entreprenørskapssatsingene i felles fylkesplan og det tilhørende samhandlingsprogrammet. Gjennomføringen av tiltakene i samhandlingsplanen forutsetter en tett samhandling med andre aktører;

offentlige virkemiddelaktører, FoU-institusjoner og næringsliv. I teamet deltar Innovasjon Norge kontorene i begge fylker, fylkeskommunene, Norges forskningsråd, SIVA og Trondheim kommune. Innovasjonsteamet har som overordnet mål å forsterke arbeidet med innovasjon i Trøndelag og bidra til effektiv virkemiddelbruk.

Partnerskap knyttet til sentrale innsatsområder

Det er opprettet partnerskap knyttet til de sentrale innsatsområdene for fylkeskommunen. Viktige partnerskap er knyttet til marin sektor, kulturnæringer, reiseliv, landbruk, internasjonalt. Her deltar normalt representanter fra næringsliv, FoU-institusjoner og det offentlige. Trøndernettet er et nettverk med næringshager, inkubatorer og kunnskapsparker.

2.4 Administrasjon og ressursbruk

Arbeidet for næring og utvikling utgjør et relativt stort apparat av menneskelige ressurser. I fylkeskommunen er fagområdet næring og nyskapning en del av enheten for regional utvikling. Enheten for regional utvikling sysselsetter samlet om lag 60 personer. Enheten er organisert i team som omfatter næringsutvikling, regional planlegging og ressursforvaltning, samferdsel, energi og infrastruktur, kulturminner, idrett, lokalsamfunn og areal og kulturformidling. Enheten er ansvarlig for den overordnete fylkesplanleggingen og gjennomføringen av samhandlingsprogrammet. Næringsgruppen i enheten som har hovedansvaret for forvaltningen av utviklingsmidlene sysselsetter om lag 20 medarbeidere.

Antall sysselsatte i næringsgruppen har vært stabilt de siste årene, men gruppen fikk en tilførsel av 3,5 årsverk fra 2010 da fylkeskommunen fikk nye oppgaver som følge av forvaltningsreformen.

Innovasjon Norge har i overkant av 20 medarbeidere. Medarbeiderne arbeider med prosjekter finansiert både av staten og av fylkeskommunen.

Lokalt har mange av kommunene egne næringsavdelinger og/eller næringsmedarbeidere. Også næringshagene, regionrådene og ulike hel- eller deleide offentlige selskaper sysselsetter flere ti talls medarbeidere som har oppgaver og roller innefor nærings og nyskapning.

I tilegg kommer medarbeidere ansatt hos bl.a. fylkesmannen, Norges forskningsråd, i FoU institusjoner og diverse selskaper og foreninger som arbeider for å styrke næring og nyskaping i fylket

Deltakelsen i de ulike arenaer, partnerskap og nettverk innebærer en betydelig tidsbruk for de berørte aktører.

2.5 Utvalgets vurderinger

Organisering av samarbeidet

Sør-Trøndelag fylke kjennetegnes av et stort antall aktører med en rolle i arbeidet for næring og nyskapning. Aktørene ser ut til å ha delvis overlappende roller og målgrupper og dekker ofte de samme bransjemessige eller geografiske områder.

Utvalget mener det store antallet virker uoversiktlig. Det store antallet stiller store krav til en koordinert offentlig ressursinnsats og virkemiddelbruk.

Gjennom ulike selskaper, partnerskap, nettverk og andre mer eller mindre formaliserte enheter, søker utviklingsaktørene å koordinere innsatsen og ta ut synergi. Utvalget vil rose fylkeskommunen for å ha en utadrettet samarbeidsholdning. Imidlertid mener utvalget at partnerskapenes og nettverkenes mandat virker uklare og ser behov bedre avklaring av rolle, formål og målsettinger. Utvalget peker også på behov for et kritisk blikk på ressursinnsatsen knyttet til nettverk og partnerskap. Utvalget merker seg også at partnerskapsarbeidet involverer mange av de samme aktører og deltakere på ulike arenaer og vil peke på behov for i sterkere grad å involvere mulige etablerere, og bedrifter. Utvalget har også merket seg at flere av nettverkene involverer partnere på overordnet nivå, mens personer fra partnerskapet med mer spesifikk og relevant fagkompetanse ser ut til å delta i mindre grad.

For utvalget ser det ut til at fylkeskommunen deltar i initiering og idestadiet for mange prosjekter og tiltak som deretter etableres formelt. Utvalget spør seg om denne arbeidsformen snevrer inn det mulige tilfanget av ideer og muligheter fordi aktører med større avstand til fylkeskommunen ikke når opp for vurdering.

Utvalget spør seg også om en slik arbeidsform uforvarende reduserer det nødvendige kritiske blikk på prosjekter fra fylkeskommunen side.

Utvalget vil samtidig peke på behovet for forankring i utviklingsfasen av prosjekter og stiler spørsmål om målgrupper og samarbeidspartnere er godt nok involvert i prosjektutviklingsfasen.

Ressursinnsats og kompetanse

Området næring og nyskapning involverer rundt 20 personer i fylkeskommunens administrasjon. I tilegg kommer politikerne og et stort antall personer i kommuner, selskaper, Innovasjon Norge mm. Utvalget stiller spørsmål ved ressursbruken når anslagsvis 30-40 personer på ulike måter og i ulik grad er involvert i forvaltningen av i overkant av 110 mill kroner.

Utvalget spør om organiseringen av arbeidet kan medføre doble fagmiljøer og dobbelkompetanse i fylket. For eksempel mellom Innovasjon Norge og fylkeskommunen som begge innehar kompetanse innenfor næringsutvikling og ulike bransjeområder eller mellom kommunene, regionrådene, underliggende samarbeidsorganer og programmene Blilyst og Kysten er klar.

Utvalget mener det er behov for å vurdere organiseringen og ressursinnsatsen i fylket som helhet.

Lokal organisering

Relativt store beløp forvaltes av eller i organer med delegert fullmakt i enkeltkommuner i fylket. Utvalget ser at hensynet til nærhet og tilpasset virkemiddelbruk kan være viktig, men dette må avveies mot kompetanse, kapasitet og effektiv virkemiddelbruk.

Når det gjelder interkommunal organisering av næringsutvikling, er det registrert et felles utviklingsselskap mellom Bjugn og Ørland. I tilegg er det etablert flere næringshager, regionrådene og ikke minst blilyst og Kysten er klar.

Regionrådene ser ikke ut til å ha en fremtredende plass i fylkeskommunens strategi for utvikling til tross for at en hovedoppgave for regionrådene er å arbeide for utvikling. Fylkeskommunen har i stedet initiert og opprettet programmene Kysten er Klar og blilyst som omfatter kommuner fra ulike regionråd. Sør- Trøndelag er i så måte valgt en annen strategi enn fylker som Hedmark, Nord- Trøndelag og Nordland som i stor grad baserer seg på regionrådene i lokalt utviklingsarbeid.

Imidlertid har Sør-Trøndelag en utfordring i at samtlige av regionrådene i fylket er fylkesoverskridende, at flere kommuner er medlemmer i to regionråd og at to av kommunene står utenfor regionråd.

Utvalget har merket seg at mange av kommunene opplever fylkeskommunen som for fraværende og lite delaktig i lokalt utviklingsarbeid, bl.a etterlyses deltakelse i regionrådenes og utviklingsprogrammenes møter.

3 Styringsdokumentene

Nedenfor beskrives de viktigste planer og styringsdokumentene for utviklingsarbeidet i Trøndelag.

Felles fylkesplan for Trøndelagsfylkene

Fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag – her alt e mulig uansett skal legge de overordnete føringene for fylkeskommunens arbeid og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. Fylkene hadde felles plan også i 4-årsperioden 2005-2008. Felles fylkesplan ble behandlet av Trøndelagsrådet og vedtatt av Fylkestinget i Nord-Trøndelag, Fylkestinget i Sør-Trøndelag og Trondheim bystyre høsten 2008. Fylkesplanen har følgende 7 innsatsområder og hovedmål:

1. Klima som utfordring og mulighet for Trøndelag

a: Redusere utslipp av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991.

b: Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter.

2. Energi- produksjon og anvendelse

Utvikle Trøndelags fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling.

3. Arbeidskraft – demografiske og samfunnsmessige utfordringer Dekke Trøndelags behov for arbeidskraft på kort og lang sikt.

4. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv Styrke FoU-basert kunnskapsutvikling, verdiskaping og innovasjon i Trøndelag.

5. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv a: En økt, bærekraftig produksjon av mat.

b: Trøndelag skal bli en nasjonal rollemodell for et konkurransedyktig, balansert og bærekraftig utbyggings- og bosettingsmønster.

6. Kommunikasjoner – interne og eksterne forbindelser Miljøvennlige, trygge og effektive kommunikasjoner.

7. Attraktivitet, livskvalitet og helse – i bygd og by Trøndelag er attraktivt - for alle.

Årlige samhandlingsprogram tilknyttet fylkesplanen

For å omsette mål og strategier i felles fylkesplan til konkret handling, har det vært utarbeidet årlige samhandlingsprogram i regi av Trøndelagsrådet. Tiltakene i Samhandlingsprogram 2010 er i følge programmet av politisk karakter og i første rekke knyttet til tiltak for påvirkning av sentrale myndigheter. Årets samhandlingsprogram er dermed betydelig endret og har i følge Trøndelagsrådets nettside fått en betydelig spissere profil enn tidligere. Imidlertid ser ikke samhandlingsprogrammet ut til å omtale punkter direkte knyttet til næring og nyskapningsarbeidet, med unntak av at det skal arbeides for å sikre bedre rammebetingelser for FoU.

Strategiplaner knyttet til prioriterte innsatsområder

Eksempler på viktige konkrete planer og strategier er:

- Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 2009-2016.

- Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008-2010.

- Marin strategiplan 2006-2010.

- FoU-strategi.

- Internasjonal strategi.

- Landbruksmelding for Trøndelag.

Endringer i fylkesplanen fra 2012

Arbeidsutvalget i Trøndelagsrådet vedtok i mai 2010 at plansamarbeidet i fylkene skal videreføres, men i en noe annen form. Det skal foretas en gjennomgang av gjeldende fylkesplan, men det er forventet at de overordnete strategiske prioriteringene i all hovedsak blir stående.

I tillegg vil hver av fylkeskommunene utarbeide planstrategi for eget fylke og fylkesplaner i samarbeid med kommunene. Det heter at fylkeskommunene ønsker å legge større vekt på samarbeidet med egne kommuner, blant annet ut fra behovet for å koordinere aktuelle planprosesser.

Videre vises det til den nye plan og bygningslov (gjeldende fra 1. juli 2009) som innebærer endringer i fylkeskommunenes ansvar for regional planlegging. Det er ikke lenger krav om 4-årige fylkesplaner, men det kreves nå at det utarbeides en såkalt regional planstrategi i løpet av det første året i valgperioden.

Den regionale planstrategien skal beskrive regionens viktigste utfordringer og utviklingstrekk, avklare behov for rullering av gjeldende plan og hvilke nye planer som eventuelt skal utarbeides. Loven krever også at primærkommunene utarbeider sin kommunale planstrategi det første året i valgperioden.

Fylkeskommunens egne strategiske føringer for bruk av utviklingsmidler

Fylkestinget vedtok i juni 2008 strategiske føringer for bruk av regionale utviklingsmidler (ft sak 48/2008). Fylkestinget vil:

- Ha verdiskaping, kreativitet og vilje i fokus ved prioritering av de regionale utviklingsmidlene.

- Styre bruken av de regionale utviklingsmidler gjennom tildeling på innsats – og programnivå.

- At det skal gjennomføres grundige prosesser både administrativt og politisk ved etablering og evaluering av større geografiske eller tematiske prosjekt.

Regutmidlene styres gjennom tildelingsbrev og styreposisjon.

- Forsterke dialogen med kommunene på næring og innovasjonsområdet.

- Beholde et handlingsrom for de regionale utviklingsmidlene, og ønsker derfor ikke å binde opp midlene i mangeårig driftsstøtte. Sikre en løpende fleksibilitet for å kunne ivareta initiativ og nye tiltak gjennom fylkestingsperioden og gjennom året.

- At arbeidet med etablering av et partnerskap intensiveres og at det tas utgangspunkt i styringsgruppa for VRI i dette arbeidet. Partnerskapet får ansvar for innspill til fordeling av regionale utviklingsmidler.

- Diskutere fordelingen mellom bedriftsrettede og tilretteleggende virksomhet ved de årlige tildelingene.

- Gjennomføre en prosess for å komme fram til omforente prioriteringer i fylket/regionen med en målsetting om å løfte flere næringsmiljøer i regionen opp på ARENA/NCE-nivå.

- ikke innføre kommunale næringsfond til kommuner utenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

- Fylkestinget fastsetter totalrammen for regionale utviklingsmidler i budsjett.

Fordeling av ramma skjer i påfølgende Fylkesting etter innstilling fra Nærings- og nyskapingskomiteen.

- Ved etablering av partnerskap skal det oppnevnes minimum en representant fra Nærings- og nyskapingskomiteen.

Fylkeskommunens politiske plattform og strategiplan 2010-2013

Det heter bl.a. følgende i fylkeskommunens politiske plattform for næring og nyskapning:

- Fylkeskommunens viktigste bidrag i næringsutvikling er å være en nettverksbygger mellom de ulike aktørene.

- Fylkeskommunen vil utvikle en egen strategiplan for kultur- og opplevelsesbasert næring. Konkretisere og følge opp en ny reiselivsstrategi med økt vekt på Olavsarven og pilegrimsturisme i samarbeid med Galicia og Santiago de Compostella.

- Øke samhandlingen innen næringsutvikling og FoU med utvalgte regioner internasjonalt.

- Konkretisere og følge opp mål og virkemidler i Marin strategiplan.

- Videreføre satsingen på eTrøndelag og ny teknologi.

- Arbeide for å opprettholde primærproduksjon i landbruket, og sikre og videreutvikle næringsmiddelindustrien i fylket. Ha et aktivt og lokalt forankret jordvern som skal sikre fremtidige ressurser i et langsiktig perspektiv for matproduksjon.

- Fylkeskommunen vil arbeide for at ”Grønn omsorg”/”Innpå tunet” kan være et tilbud i alle kommuner.

- Arbeide for å sikre reindriften som en del av landbruket og som grunnlag for den sørsamiske kultur.

Fremtidsbilde 2013

I ovennevnte strategidokumentet er det angitt et fremtidsbilde for fylkeskommunen der det bl.a. heter:

- Fylkeskommunen har en sentral rolle som nettverksbygger for å bidra til utviklingen av næringslivet i regionen. I 2013 er denne rollen spesielt tydelig

innenfor noen utvalgte områder som fornybar energi og miljøteknologi, reiseliv og matsatsing.

- Aktivt og strategisk arbeid for å utvikle og styrke klyngeinitiativ, i tett samarbeid med FoU-miljøene, har gitt positive gevinster for regionens næringsliv.

- Strategisk satsing på Olavsarv og pilegrimsturisme har bidratt til vekst i reiselivsnæringen i Trøndelag.

- Regionen er nasjonalt ledende på grønn og blå mat. Det er utarbeidet et matmanifest som gir retning for opplæringsarbeidet i de videregående skolene og i FoU-miljøene, og gir grunnlag for næringsutvikling.

- Andelen bedrifter i regionens næringsliv som har tatt i bruk FoU i sine utviklingsprosesser har økt gjennom strategisk satsing på tiltak som VRI, regionalt forskningsfond og andre systematiske grep for å fremme triple helix.

Regionen er nasjonalt ledende i FoU-basert samhandling og utvikling.

- Gjennom strategisk samhandling har regionen blitt ledende på fornybar energi og miljøteknologi.

- Trønderske leverandører til olje- og gassindustrien har økt sin omsetning.

- Kreativitet, nyskaping og entreprenørskap er blitt et varemerke for regionen, gjennom programmer utviklet i tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner på alle nivå, næringsliv og det offentlige.

- Kulturnæringenes andel av sysselsettingen har økt målbart i regionen, det har skjedd en tilpasning av virkemidler for næringer samt etablert et velfungerende partnerskap mellom næringen, FoU og det offentlige. Det er etablert flere nyskapende arbeidsfellesskap på tvers av kultur og næring, og utviklet inkubatorvirksomhet flere steder i regionen.

- 50 % av studentene på NTNU gjennomfører oppgaver for regionens næringsliv i løpet av studiet. En økende andel forblir i regionen etter endt studium, mange i nye bedrifter som er etablert som knoppskytinger fra eksisterende bedrifter og fra teknologimiljøet på NTNU.

- Flerkanalstrategi for anvendelse av IKT innen reiselivsnæringen er etablert.

- Vi er fremst i landet på strategisk IKT – samarbeid med og i kommunene.

- Anvendelsen av digitale media innenfor opplevelsesnæringene, spesielt reiseliv, trekker nye mennesker til regionen.

Eksempler på andre styringsdokumenter

I tilegg til de ovennevnte er det utviklet en rekke sektorielle styringsdokumenter og strategier. Eksempler på slike er:

- IKT-program

- Ulike programmers og regionråds strategier, for eksempel Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen.

- VRI-Trøndelag - RIS m/strategier

3.1 Utvalgets vurderinger

Plan- og strategidokumentene

En fylkesplan skal legge de overordnete føringene for fylkeskommunens arbeid og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. Utvalget har vanskelig for å se at nåværende fylkesplan og de underliggende styringsdokumentene gir en klar retning for prioriteringene av ressursbruken i Sør-Trøndelag. Felles fylkesplan med tilhørende samhandlingsprogrammer er lite konkrete og utvalget finner få føringer for prioriteringene og målsettinger for ressursinnsatsen.

Utvalget har merket seg at samhandlingsprogrammet for 2010 har endret seg til å bli et dokument rettet mot nasjonale rammer. Utvalget ser at begrunnelsen for dette er at felles fylkesplan med tilhørende samhandlingsprogram skal erstattes av fylkesvise planer fra 2012, men vil påpeke at det er uheldig at fylket ser ut til å stå uten et reelt handlingsprogram i to-årsperioden 2010-2012.

Sammenhengen mellom styringsdokumentene

Utvalget mener omfanget av planer og strategier i fylket virker uoversiktlig og er usikre på om sammenhengen og status for dokumentene er avklart

Utvalget synes det er vanskelig å se en rød tråd fra mellom fylkesplan, samhandlingsprogram, politisk dokument og de konkrete prosjekter og tiltak som er omtalt i de årlige budsjettdokumenter og tildelingsbrev.

Utvalget etterlyser avklaringer av hva de ulike dokumenter er ment å være styrende for, hvilken status de har, hvilken prosess som ligger til grunn for utvikling av dokumentene og hvilken målgruppe styringsdokumentene har.

4 Virkemiddelbruk

Fylkeskommunens ramme for regional utvikling i 2009 og 2010 var på hhv om lag 105 og 113 mill kroner. Vel halvparten av midlene er benyttet til i hovedsak tilretteleggende utviklingstiltak. Store beløp er også benyttet til bedriftsrettede tiltak med Innovasjon Norge som forvalter. Noe over 10 pst av ressursene har gått til kommunale næringsfond. I tilegg kommer næringsrettede utviklingsmidler (RDA midlene) som går til enkelte kommuner.

Tabell 4.1 viser hovedfordelingen i budsjettet for 2009 og 2010.

2009 2010 SUM ramme (1000kr) 105 422 113 040 Bedriftsrettede tiltak

Innovasjon Norge

35 600 37 000

Kommunale næringsfond 10 000 12 700

RDA midler 11 800 13 200

Til disp for andre tiltak 48 022 50 140

Tabell 4.1 Regionale utviklingsmidler – hovedfordeling 2009-2010 Boks 4.1 Statens føringer for ressursbruken

Staten finansierer over 80 pst av de samlede rammene fylkeskommunen har for regional utvikling og fylkeskommunen er dermed underlagt nasjonale føringer gitt av KRD for når det gjelder virkemiddelbruken. I budsjettproposisjonen og tildelingsbrevet for 2010 til Sør-Trøndelag fylkeskommune fremgår følgende hovedføringer for fylkeskommunens arbeid og bruk av regionale utviklingsmidler finansiert over statsbudsjettets kap. 13.50.

Departementet angir følgende tre hovedmål:

- Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv - Gode lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning - Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv

I KRDs angivelse av prioriteringer for 2010 heter det at hoveddelen av innsatsen skal skje gjennom tiltak som faller innenfor hovedmål 1. Næringsutvikling og vekstkraft i det distriktspolitiske virkeområdet skal videreutvikles, basert på lokale forutsetninger og ressurser. I tillegg vil departementet særlig prioritere tiltak under hovedmål 3. Kvinner, unge og innvandrere er prioriterte målgrupper.

4.1 Bedriftsrettede tiltak forvaltet av Innovasjon Norge

Fylkeskommunen overfører 37 mill kroner til Innovasjon Norge (IN) i 2010. I 2009 overførte fylkeskommunen 35,6 millioner. Nedenfor omtales fylkeskommunens tildelingsbrev til IN for 2009 samt INs rapportering for 2009.

Tildelingsbrevet omhandler prioriteringene og styringssignalene for den del av INs oppdrag som er finansiert av fylkeskommunen.

Tildelingsbrevet for 2010 ble først sendt IN i juni 2010 og er tilnærmet identisk med 2009-brevet. Imidlertid omtaler 2010 brevet den nye satsingen på lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) og spesielt det igangsatte prosjektet med fokus på førstelinjetjenesten (FUNK) som er et sentralt samarbeidsområde for IN og fylkeskommunen. Fylkeskommunen forutsetter at IN prioriterer å få igangsatt

konkrete kompetansehevingstiltak for førstelinjetjenesten i kommunene i løpet av 2010.

Tildelingsbrevet for 2009

I fylkeskommunens tildelingsbrev for 2009 heter det bl.a. følgende om føringene for bruk av virkemidler.

- Fylkeskommunen viser til at det fra nasjonalt nivå signaliseres et fokus mot å konsentrere innsatsen mer mot innovasjon og nyskapning.

- Innovasjon Norges forvaltning av virkemidler skal følge opp intensjonene i felles fylkesplan, samhandlingsprogrammet, vedtatte strategier og fylkeskommunens strategiplan. Disse planene er førende for bruken av de regionale utviklingsmidlene i regionen.

- Innovasjon Norge skal gjennom sine arbeidsområder entreprenørskap, vekst i bedrifter og innovasjonsmiljø, arbeide for at flere bedrifter lykkes i å realisere vekst og internasjonal konkurransekraft.

- IN er en viktig aktør i VRI- programmet og må med sine virkemidler bidra til gjennomføring og utvikling av programmet.

- Det er en målsetting å få økt vekst og lønnsomhet i kultur- og opplevelsesnæringene ved å øke kompetansen, nyskapingen og profesjonaliseringen i næringene.

- Innovasjon Norge skal delta aktivt i oppfølgingen av strategisk plan for reiseliv.

- Arbeidet i blilyst og Kysten er klar skal koordineres med tiltak i Innovasjon Norge.

- Innovasjon Norge er en sentral partner i arbeidet med oppfølging av Internasjonal strategi. Innenfor rammen av bedriftsutvikling skal Innovasjon Norge også videreføre internasjonaliseringsarbeidet som tidligere ble ivaretatt av Eksportsatsing Trøndelag.

- Innovasjon Norge forutsettes å delta aktivt i Innovasjonsteam Trøndelag.

Teamet skal koordinere virkemiddelaktørene og styrke arbeidet med innovasjon i regionen.

- Innovasjon Norge må samordne og prioritere innenfor marin sektor i tråd med fylkeskommunens prioriteringer. Det forutsettes aktiv og gjensidig medvirkning i arbeidet med oppfølging av Marin strategiplan, både gjennom deltakelse i strategigruppen, gjennom bruken av midlene som overføres fra STFK, og til slutt også gjennom prioriteringer i andre marine programmer så som Marint verdiskapingsprogram.

- Satsingen NyVekst er sentral og grunnlaget for utvidelse av rammen for tildelingen. Det er derfor viktig at Innovasjon Norge Sør-Trøndelag utnytter denne ordningen til best for målgruppen for satsingen.

- Ved årsslutt skal det gis en samlet rapportering på virkemiddelbruk, måloppnåelse og hvordan virkemidlene fordeler seg på bransjer og kommuner.

I årsrapporteringen skal det også redegjøres for Innovasjon Norge Sør- Trøndelags øvrige oppfølging av tiltak/satsinger i Fylkesplanens samhandlingsprogram.

INs rapporering for 2009

I Innovasjon Norges rapportering til Sør-Trøndelag fylkeskommune for 2009 (fordelingsstatistikk og kommentarer i forhold til tildelingsbrev og planverk forøvrig 2009) heter det bl.a. følgende:

- Arbeidet ved kontoret har blitt sterkt påvirket av finanskrisen i 2009. Dette har i enkelte tilfeller medført at Innovasjon Norge ikke kunne ha prioritert deltagelse i nettverk og på arenaer hvor vi normalt deltar.

- Av statistikken kan en se at bransjer som er spesielt fokusert i Trøndelag har fått betydelige midler også i 2009. Dette gjelder spesielt landbruk, marin sektor og teknologi generelt, som fremkommer under forretningsmessig tjenesteyting.

- Oppfølgingssystemene gir ingen mulighet til spesifikt å måle ressursinnsatsen på bransjer som fordeler seg over flere bransjekoder. Dette vil eks. gjelde for olje og gass.

- Innovasjon Norge deltok i /har hatt ansvaret for eller finansiert bl.a følgende arenaer i 2009:

- Arena programmene "MedITNor" og ”Trådløs framtid” og - ”TeknologiAkvArena”, ”Offshore vind”

- Utspring

- NCE Instrumenteringsklyngen - Cleantech

- Oi! Trøndersk mat og drikke - Arena Trøndelag

- Technoport - Eksportens dager - AV Arena

- Innovasjon Norge har deltatt aktivt i styringsgruppen til VRI og på ulike arenaer for de enkelte innsatsområder. IN har også bidratt med finansiering av 1,5 mill. kroner for 2008/2009.

- IN har finansiert flere reislivsprosjekter som har opplevelse og/eller kultur som bærende element, herunder FRAM kultur. IN har deltatt i arbeidet med å utarbeide en ny strategi for sektoren. IN arbeider også systematisk for å få flere til å ta i bruk design som et integrert element i sin strategiske utvikling.

- IN har deltatt aktivt i arbeidet med implementering av den nye reiselivsstrategien for Trøndelag.

- IN har et godt samarbeid både med BliLyst og Kysten er klar og aktuelle tiltak blir koordinert. IN deltar som obeservatør i BliLyst mens deltagelsen i Kysten er klar ennå ikke har blitt stabil nok fra vår side.

- Når det gjelder prosjekter som vurderes i forhold til MedTechs Tidlig SåkornFond så foretar IN individuell behandling av hver enkelt sak. Det har ikke vært saker fra fondet til behandling i 2009. IN har bevilget flere OFU saker innenfor MedTech området i 2009 og vi har også deltatt aktivt i ulike nettverk og på arenaer.

- Samhandlingen mellom INs kontor i Trondheim og utekontorene til IN er ytterligere styrket i 2009, noe som gir en bedre kvalitet på de tjenester som bedriftene tilbys i sitt internasjonaliseringsarbeid.

- IN er medlem av internasjonalt forum og har et nært samarbeid med andre regionale aktører om ulike arrangementer og generelt i det internasjonale arbeidet.

- IN deltar i Innovasjonsteam Trøndelag, men mener fortsatt at teamets rolle er noe uklar. IN er derfor tilfreds med signalene om at fylkeskommunen nå tar sikte på å gjenoppta arbeidet med regionale utviklingsplaner.

- Marin sektor: IN deltar i strategigruppen for oppfølging av planen og er også observatør i TeknologiAkvarena. Under Akva Nor hadde IN ansvaret for et omfattende program med deltagelse fra en rekke internasjonale delegasjoner.

- NyVekst: På grunn av dårlig tilgang på aktuelle prosjekter ble det bevilget mindre penger enn ønskelig fra denne ordningen i 2009. Arbeidet med å markedsføre ordningen er intensivert i 2010.

- Partnerskapet har i løpet av 2009 kommet godt i gang med kommuneprosjektet, som har som siktemål å styrke førstelinjetjenesten i kommunene. Det ble arrangert næringskonsulentsamling i mai 2009 og det ble også gjennomført andre samlinger med kommunene.

Kommunale næringsfond

Fylkeskommunen overfører 12, 7 mill kroner til kommunale næringsfond i 2010. I 2009 var rammen 10 mill kroner. Tilskuddene graderes etter soneindelingen for det distriktspolitiske virkeområdet som angir rammene for offentlig støtteintensitet.

19 av kommunene i Sør-Trøndelag er sone IV–kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeomårdet. Samtlige av disse mottar kr 600 000 i 2010². Det innebærer en økning med kroner 20 000 per kommune fra 2009. Fire kommuner er sone III kommuner: Disse kommuner mottar kroner 350 000³. Det innebærer en økning med kroner 25 000 per kommune ift 2009.

I forslag til budsjettet for 2010 heter det legges inn en føring til kommunene om at det også for 2010 skal være en prioritering av mobiliserende tiltak i forhold til entreprenørskap og nyetableringer. Begrunnelse for dette ligger både i at dette er et viktig tiltak, i rollefordelingen med Innovasjon Norge og at det fortsatt er økonomiske problemer for deler av det eksisterende næringsliv.

Fylkeskommunen viser vider til at den vil ha en tettere dialog med kommunene når det gjelder oppfølging og bruken av de kommunale næringsfondene.

Fylkeskommunen viser også til KRDs som legger vekt på at målgruppene kvinner, ungdom og innvandrere skal få et særskilt fokus. For å nå målet om økt satsing, oppfordres det om å prioritere disse målgruppene i arbeidet med entreprenørskap, og sette måltall for kvinneandel innenfor de bedriftsrettede midlene.

Fullmaktsgrensene for støtte til bedrifter skal fortsatt være samordnet med Innovasjon Norge og arbeidsfordelingen skal opprettholdes. Dette innebærer at mindre prosjekt som hovedregel skal finansieres over de kommunale næringsfondene.

Nytt i 2010 er at det etableres et regionalt næringsfond for Trondheimsregionen (kommuner som er utenfor det distriktspolitiske virkeområdet sone IV og III)⁴. Samlet tildeling er 2,3 mill kroner. I tillegg kommer 1 mill kroner i utviklingsmidler. Av beløpet 3,3 mill kr avsettes 2,8 mill kr til næringsfond for Trondheimsregionen, hvor det gis midler til tiltak i henhold til Strategisk næringsplan (SNP). 0,5 mill kr går til støtte til andre/generelle utviklingstiltak ihht til Utviklingsplanen. Det forutsettes at kommunene bidrar med 2,8 mill kroner slik at samlet budsjett blir 5, 6 mill kroner.

Profil på virkemiddelbruk

For 2009 var profilen på virkemiddelbruken slik:

- Det er gitt totalt 166 tilsagn som innebærer et gjennomsnittlig tilsagn på i overkant av 50 000.

- I overkant av 2 mill kroner har gått til tilretteleggende tiltak, mens nærmere 7,5 mill kroner har vært bedriftsrettede.

2 Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Agdenes, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen, Oppdal, Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen, Tydal

3 Ørland, Rissa, Midtre Gauldal, Selbu

4 Trondheim, Melhus, Klæbu, Malvik, Skaun og Orkdal