- fylkeskommunens rolle

TELEMARK

FYLKESKOMMUNE

Verktøykasse for regional utvikling

- fylkeskommunens rolle

Magne Reiersen, rådgiver, Telemark fylkeskommune

FAGSAMLING OM NÆRINGSUTVIKLING OG VERDISKAPING I LANDBRUKET

Vrådal 20.10.2010

Fylkeskommunen har flere ulike roller ..

- myndighets-/forvaltningsorgan - tjenesteprodusent

- utviklingsaktør

- internasjonal rolle

med ei stor ”verktøykasse”

EU-penger til Telemark

y Et CO2-prosjekt som Tel Tek i Porsgrunn er

prosjektleder for har fått 5.6 mill kr fra EUs Interreg- program

y Prosjektet skal kartlegge mulighetene for fangst, transport og lagring av CO2 i Kattegat/Skagerak- regionen

y Mjølkerampene tilbake y Samlingssted

y Modernisert og produsert i Telemark

Stedsutvikling

Fra næringspolitikk til attraksjonspolitikk

y Utviklingen i bosettingsmønsteret kan ikke lenger bare forklares med tilgang på arbeid.

y Fra de tradisjonelle ’harde’ faktorene knyttet til fysiske og økonomiske forhold, har vekten etter hvert flyttet seg til

’myke’ faktorer som livskvalitet, kompetanse, kultur m.m.

y I den økende konkurransen om etableringer,

investeringer og den høyt utdannede arbeidskraften er det ofte den egenutviklede attraksjonskraften til

kommunen eller regionen som synes å være avgjørende.

En grunnleggende erkjennelse

For å få til endring og utviklingsprosesser i en

stadig mer kompleks virkelighet, vil ulike aktører

ha en gjensidig avhengighet av at ferdigheter og

ressurser settes inn for å realisere felles mål.

Regionalpolitikk

Regionalpolitikken er ikke ”sektorpolitikk”, og de regionalpolitiske målene kan bare nås gjennom en bred tilnærming og gjennom samspill mellom

ulike politikkområder og godt samarbeid mellom aktørene.

St.meld.nr.25 (2004-2005) Om regionalpolitikken

Forvaltningsreformen

Regionreformen skal være et svar på

utfordringene fylkeskommunene i dag har knyttet til legitimitet, handlekraft og rollen som regional utviklingsaktør.

St.meld.nr.12(2006-2007) Regionale fortrinn – regional framtid

Hva fikk vi?

Samferdsel

y 785 km nye fylkesveger

y Totalt 80% av det overordna vegnettet i fylket

Mulighetene ligger i

y sterkere regionalpolitisk styring av samferdselsområdet y større muligheter til å se samferdsel i en

regionalpolitisk helhet

Hva fikk vi?

Næringsutvikling

y Fylkeskommunene får samlet 49% eierskap i Innovasjon Norge

Mulighetene ligger i

• strategisk innflytelse på utviklingen av selskapet,

• strategiske satsinger og

• utformingen av virkemidlene

gjennom Samarbeidsforumet, eiermøter og foretaksmøtet.

Hva fikk vi?

Forskning og utvikling

• Det etableres regionalt forskningsfond (4 fylker) som årlig skal forvalte ca 30 mill

Mulighetene ligger i

• At regionale forskningsfond er et nytt virkemiddel for regional utvikling

• fylkeskommunene får en viktig rolle, både strategisk og operativt

Hva fikk vi?

Miljø-/friluftslivsområdet

Forvaltningsoppgaver knyttet til

-

Friluftsliv

-

Forvaltning av vilt og fisk

-

Vannregionmyndighet

-

^Miljødata

Mulighetene ligger i

• å se disse oppgavene i sammenheng med annen virksomhet

• f.eks. idrett, reiseliv, folkehelse, næringsutvikling

Hva fikk vi?

Landbruks- og matområdet

Ansvar for:

•

rekruttering og kompetanseheving i landbruket.

•

oppfølging av verdiskapingsprogrammene (mat, tre og bio)

•

oppgaver fra fylkeslandbruksstyret

-

uttalelsesrett i landbrukspolitiske saker

-

innspill til det årlige jordbruksoppgjøret

Mulighetene ligger i

• å se verdiskapingen i landbruket i sammenheng med øvrig næringspolitisk arbeid

Hva fikk vi?

Regional planlegging

y Fylkeskommunens rolle som planmyndighet styrkes

gjennom:

•

ny planlov og ordningen med regional planstrategi

•

anledning for å fastsette regional bestemmelse knyttet til retningslinjer for arealbruk for et tidsrom av inntil ti år

Mulighetene ligger i

• at fylkeskommunen gis økt legitimitet og ansvar for et helhetsperspektiv på regionale planutfordringer

Forvaltningsreformen utfordrer oss y På helhet :

”Sterkere samordning regionalt skal motvirke sektoriseringen og bidra til økt verdiskaping”

y På samhandling :

”Flere virkemidler skal styrke fylkeskommunenes

legitimitet. Det forutsetter økt samhandling med

kommuner, næringslivet og organisasjoner.”

Forventninger

Det er særlig to forhold som må ivaretas for at

forventningene om at regionene skal utgjøre en forskjell (fra dagens fylkeskommuner) blir innfridd.

y sterkere grad av samordning og helhetstenkning enn dagens fylkeskommuner.

y større evne til å inngå forpliktende samarbeid med likeverdige partnere enn dagens fylkeskommuner.

St.meld.nr.12(2006-2007) Regionale fortrinn – regional framtid.

Telemarkskanalen som regionalpark – et

forpliktende partnerskap

Regional utvikling knyttet til Telemarkskanalen

innebærer at det er en gjensidig avhengighet

mellom de ulike aktørene for å nå et felles mål

om å ta vare på og utvikle Telemarkskanalen som

grunnlag for å styrke den regionale utviklingen i

området.

Forholdet om kommunene

Kommunene har gjennom sitt ansvar for

tjenesteproduksjon, løsning av viktige velferdsoppgaver og arealbruk, stor påvirkning på den regionale utviklingen.

Dette gjør det nødvendig at kommunene og

fylkeskommunene i fellesskap tar grep om den regionale utviklingen. Prosesser og planer i kommuner og

fylkeskommuner må underbygge og støtte hverandre.

St.meld.nr.19(2001-2002)

Hvilke forventninger har kommunene til fylkeskommunen ?

yFylkeskommunens to store oppgaver,

infrastruktur/samferdsel og kompetanse/videregående opplæring går igjen som områder hvor kommunene er

misfornøyd med kvaliteten på samhandlingen og ser et stort behov for utvikling

•

Kultur og bostedsutvikling framheves også som et viktig område

•

Fylkeskommunens plankompetanse anerkjennes, men en mer aktiv rolle i utnyttelsen av denne kompetansen

etterlyses (rådgivning, veiledning, medvirkning i planprosesser)

•

Kommunene etterlyser klare, men differensierte

strategier tilpasset kommunenes/regionenes særegenhet

Virkemidler 2010

Utviklingstiltak/-prosjekter (ekskl. samferdsel/opplæring) - tilskuddsmidler ca. 125 mill.kr.

Regionale utviklingsmidler (KRD) 55.0 mill.kr.

Spillemidler/kulturbygg 44.2 mill.kr.

Andre statlige tilskuddsmidler 18.7 mill.kr.

Budsjettmidler 7.0 mill.kr.

Prosjektmidler for regional utvikling

y Regionale utviklingsmidler (KRD) 60.000.000

y RDA-midler (KRD) 3.000.000

y Tilskudd til friluftstiltak (MD) 230.000

y Tiltak i friluftsområder (MD) 1.350.000

y Tilskudd til viltformål, hjortevilttiltak (MD) 200.000 y Tilskudd til lokale vilttiltak (MD) 100.000 y Helhetlig vannforvaltning (MD) 150.000 y Tilskudd til kompetanseheving i landbruket (LD) 740.000

y Spillemidler (KD) 44.000.000

y Tilskudd til kulturminnevern (KD) 3.000.000 y Tilskudd til regionale utviklingstiltak (TFK) 1.500.000 y Tilskudd til div. kulturformål (TFK) 1.500.000 y Tilskudd til internasjonale prosjekter (TFK) 1.500.000 y Telemark interkommunale næringsfond (fri del) 2.000.000 y Telemark Utviklingsfond (fra 2011) 35.000.000

Erfaringer (særlig KRD-midler)

y Mange og små prosjekter (årlig 130-150 tilsagn) y Behov for bedre kvalitet på prosjektsøknader

y Behov for tydeliggjøring av lokal forankring / strategisk grunnlag

y Behov for å skille driftsoppgaver fra utviklingsprosjekt y Krav til resultatmåling – fra aktivitetsrapportering til

resultatrapportering

Samordning av virkemiddelbruken

y Mange ulike virkemidler, som i tillegg blir forvaltet av ulike organ, er en utfordring mht effekt

y Problemet er at relaterte virkemidler ikke i tilstrekkelig grad under støtter hverandre

y Sterkere samordning gjennom tematiske satsinger (eks mat/reiseliv/kultur ….)

y Sterkere samordning gjennom geografiske satsinger (eks fjellregionsamarbeidet ….)

Forutsetter :

y Sterkere forankring/eierskap til strategier og planer y Sterkere forpliktende samhandling (partnerskap)

Ny politikk ?

For å få til mer forpliktende samhandling i utviklingsarbeidet og sterkere samordning av virkemiddelbruken bør det etableres brede avtalebaserte partnerskap med periodiske

handlingsplaner om tematiske eller geografiske

satsinger med forankring i regional planstrategi og avledede regionale planer.

Eks : VRI, Partnerskap for folkehelse, Telemarkskanalen som regionalpark

Ulike roller krever ulik kompetanse

y Utøvelse av god forvaltning innebærer på ingen måte at man også er en god utviklingsaktør.

y Når det å være utviklingsaktør stiller krav til

sosial entreprenørskap, fleksibilitet, respons- og beslutningsevne, initiativ, tempo og

gjennomføringsevne, vil rollen som utviklingsaktør ikke få mye drakraft fra de tradisjonelle

byråkratiske dydene som planmessighet, ryddig og skikkelig saksbehandling, forutsigbarhet og

likebehandling.

Arbeidsforskningsinstituttet. Rapport 2/2003. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør.

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK)

y Nasjonalt program (KRD) y 30 mill på statsbudsjettet y 5 årig satsing

Bakgrunn :

y Stor variasjon i hvordan kommunene arbeider med lokal samfunnsutvikling

y Mange er aktive, flere mangler kompetanse og kapasitet til å mobilisere lokale krefter og gjennomføre utviklings-

prosjekter

LUK ….

Mål :

y Heve utviklingskapasiteten og utviklingskompetansen (planlegging, prosessledelse, mobilisering etc.) og styrke bevisstheten i kommunene om ansvaret for lokal

samfunnsutvikling

y Styrke fylkeskommunens rolle som aktiv rådgiver og støttespiller for kommuner med utviklingsbehov.

Størstedelen av midlene skal forvaltes av fylkeskommunene.

Midlene skal ikke fordeles til kommunene. Skal heller ikke nyttes til ordinære utviklingsprosjekter.

Ca 1 mill kr til hver fylkeskommune.

Kriterier

1. Kompetanseutvikling 2. Læring gjennom handling

3. Differensiering etter lokale/kommunale utfordringer 4. Tverrsektorielt perspektiv

Programinnhold 2011 :

y Prosjektlederprosessen (PLP)

y Strategisk planlegging – utviklingsprosesser/-planer

Målgruppe

Målgruppe for LUK Telemark er tilsatte i kommunene/

regionene/ fylkeskommunen som arbeider med lokal samfunnsutvikling.

LUK Telemark

”Telemarksbarometer”

- et nytt verktøy under utvikling

Et web-basert verktøy for presentasjon og analyse av statistikk, trender, brukerundersøkelser mm

• om samfunnsutviklingen i Telemark

• om utviklingen innen sektorer/tjenesteområder

y Publisere statistikk og undersøkelser

y Pedagogiske presentasjoner av status og utviklingstrekk

y Bidra til felles

virkelighetsforståelse

y Stimulere kunnskapsbasert samfunnsdebatt

Aktuelt innhold

Statistikk for: - Kommuner/regioner - Fylkesnivå

- Sammenligninger med andre/landsgjennomsnitt

Befolkning

y Folketallsutvikling y Alderssammensetning y Folketetthet

y Flytting y Prognoser

Utdanning

y Skoleporten (div statistikk) y Søker, inntak- og

formidlingsstatistikk y Fagopplæring

y Utdanningsnivå (etter høyeste utdanning)

Næringsliv y Sysselsatte

y Arbeidsledighet y Næringsstruktur y Pendling

y Varehandelsstatistikk y Reiselivsstatistikk y Landbruksstatistikk

Nøkkeltall Forklaringer

Ekspertvurderinger

Gjess i formasjon 1

Læring: Å fly i samme retning og å skape et fellesskap gjør at man kan komme lengre, raskere og lettere frem

Hvert vingeslag i en gåseformasjon skaper en oppdrift for fuglen som flyr bakom. Ved å fly i V-formasjon

legger flokken til 71% større flygeavstand enn hvis de

hadde fløyet alene.

Gjess i formasjon 2

Læring : Husk alltid å støtte opp om de andre og pass på at dine handlinger virker støttende.

Fugler i formasjon roper og kvekker til hverandre

under flyvingen. Hensikten er å oppmuntre fuglene i

fronten til å holde farten oppe.