Miljørisikovurdering av utslipp av drifts- og drensvann fra planlagt kabeltunnel
420 kV Smestad-Sogn
Oppdragsnr.:5142255 Dokumentnr.: SO-NO-2M-011-001 Versjon: 02 2016-05-23
Oppdragsgiver: Statnett Oppdragsgivers kontaktperson:
Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder:
Fagansvarlig: Leif Simonsen
Andre nøkkelpersoner: Annlaug Meland, Grete Klavenes, Leif Simonsen
02 2016-06-10 Gjenutgitt for tidligfase LeSim, GrKla AnMel SieGu 01 2016-05-23 Utgitt for tidligfase GrKla, LeSim,
AnMel
LeSim, AnMel, GuOls
SieGu
Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.
Sammendrag
Statnett SF skal gjennomføre arbeider med oppgradering av sentalnettet i Oslo. I den forbindelse skal det etableres en tunnel for en 420 kV kabelforbindelse mellom Smestad og Sogn. Kabeltunnelen forutsettes drevet konvensjonelt med boring og sprengning. Sprengning vil kunne medføre utslipp av drens- og driftsvann (tunnelvann) med høyt innhold av partikulært materiale.
Det er gitt påslippstillatelse av renset avløpsvann til VAV sitt avløpsnett i Oslo henholdsvis ved Smestad og Sogn. Krav til kvalitet på avløpsvannet er satt til 200 mg SS/l. Det er lagt inn begrensninger ved nedbørsepisoder, hvor avløpsvannet ikke er tillatt ført inn på offentlig nett.
Det er derfor sett på effektene av å slippe tunnelavløpsvann ut i resipientene Makrellbekken og Sognsvannbekken både ved krav på 200 mg SS/l og for 100 mg SS/l. I tillegg er det gjort en vurdering av nitrogenbelastningen på vassdragene. Det er også gjort en vurdering av andre forurensende aktiviteter i forbindelse med anleggsvirksomheten.
Innhold
Innledning 6
Utbyggingsområde og vannmengder 7
Kort om prosjektet 7
Drifts og drensvann 8
Utslippskrav 11
Påslipp av driftsvann til kommunalt nett (VAV) 11 Utslipp til resipientene Sognsvannbekken og
Makrellbekken 12
Status resipient, vannkvalitet og miljøtilstand 13
Metode og datagrunnlag 13
Makrellbekken/Hoffselva 16
Sognsvannbekken 18
Utslipp knyttet til tunnelvirksomhet 20
Partikulært materiale 20
Oljeforbindelser og løsemidler 20
Sprengstoffrester og sementprodukter 20
Renseløsninger og oppfølging 23
Renseløsninger 23
Miljørisikovurdering Makrellbekken og Sognsvannbekken 24
Berggrunn og type partikler 24
Utslipp av renset tunnelavløpsvann til resipient i
perioder med nedbør 24
Makrellbekken 24
Sognsvannbekken 26
Utslipp i resipient gjennom hele anleggsperioden med
skjerpede rensekrav til SS (100 mg/l) 29
Uhellshendelser og akutt utslipp i anleggsfase 30 Utslipp av avløpsvann fra kabeltunnel i driftsfasen 30
Andre forurensende aktiviteter 31
Riggområde 31
Midlertidig massedeponi 31
Forurenset grunn 31
Annen graving i grunnen 32
Avrenning fra permanent deponi 33
Støy 33
Overvåkning og beredskapsplan 34
Overvåkning av tunnelavløpsvann 34
Overvåkning av resipient 34
Beredskapsplan 34
Referanser 35
Vedlegg 36
Innledning
Statnett SF planlegger bygging av en ny 420 kV kabeltunnel mellom Smestad og Sogn
transformatorstasjoner i Oslo kommune. Planlagt anleggsstart for den 4,5 km lange tunnelen er 3.
kvartal 2017. Forberedende arbeider utendørs ved Smestad og Sogn er planlagt å begynne 1. kvartal 2017. Anleggstiden er ca. 3 år, herav 1,5 til 2 år med rene fjell- og tunnelarbeider. Norconsult er engasjert av Statnett som rådgivende ingeniør, og er også engasjert til å gjennomføre en miljørisikovurdering av drifts- og drensvann av tunnelarbeidene.
Det forventes å ta ut 163.000 m3 fjell i løpet av anleggsperioden. Dette utgjør ca. 293 000 m3 anbragte masser. Tunnelen planlegges drevet konvensjonelt ved sprengning. Utover sement (Slurry)
planlegges det ikke for bruk av kjemiske tettingsmidler. I foreliggende rapport fokuseres det derfor på hvilken påvirkning tunnelavløpsvann vil gi i resipient ved tilførsel av partikulært materiale,
nitrogenforbindelser fra sprengstoff samt pH ved bruk av sement.
Det planlegges for et riggområde ved Husebyplatået, to mindre riggområder nede ved tunnelportal Smestad og et hovedriggområde ved Sogn. Håndtering av vann fra riggområdet beskrives også i foreliggende rapport. Øvrige forhold som omhandler ytre miljø er ivaretatt i byggherrens ytre miljøplan (MTA plan).
I vedtak av 18.4.2016 fra VAV Oslo kommune er det gitt tillatelse med vilkår om påslipp av tunnelavløpsvann til kommunalt VA-nett ved Sogn og Smestad. Vilkårene i denne tillatelsen er imidlertid av en slik art at det er nødvendig å legge til rette for utslipp av renset anleggsvann til resipientene Makrellbekken og Sognsvannbekken.
Utbyggingsområde og vannmengder
Kort om prosjektet
Kabeltunnelen mellom Smestad og Sogn går i fjell under Vestre Aker og Nordre Aker i Oslo kommune (figur 1). Tunnelen vil bli drevet på to stuffer, henholdsvis fra Smestad og Sogn. Ved Sogn vil
forskjæring til kabeltunnelen ligge inne på Statnetts eksisterende stasjonsområde på Sogn, mens tverrslag ved Smestad vil skje inne fra atkomsttunnelen til eksisterende Smestad stasjon.
Figur 1. Kart som viser aktuell tunnelstrekning mellom Smestad og Sogn. Tunneltraseen er vist med en buffersone, da nøyaktig inntegning er unntatt offentlighet.
Berggrunnen i området består av sedimentære bergarter i form av kalkstein, knollekalk og leirskifer.
Stedvis er det syenittporfyr, syenitt, rombeporfyr, diabas, gabbro og monzodioritt.
Tunneloverdekkingen varierer, og maksimal overdekning er ca. 85 meter, se figur 2. Geologiske kartlegginger og rapporter tyder på at tunnelen vil krysse 3 svakhetssoner.
Det forventes å ta ut 163.000 m3 fast masse i forbindelse med driving av tunnelen. Massene er planlagt deponert i Drammen kommune i forbindelse med utvidelsene av Drammen havn, men Statnett ser også på andre løsninger.
Figur 2. Tunnel med dybdeprofil. I anleggsfasen vil tunnelen drives henholdsvis fra Smestad og Sogn. Etter gjennomslag vil tunnelavløpsvann drenere med selvfall i retning Smestad.
Drifts og drensvann
For å drive tunnelen trengs vann for å bore ladehull i fjellet, spyle ned rensk fra nysprengt tunnelvegg og for å kjøle ned maskinelt utstyr. Dersom steinen skal benyttes i områder det er krav om begrenset mengde steinstøv kan det være aktuelt å spyle steinen før omlastning. I tillegg til dette prosessvannet vil det forekomme en naturlig innlekkasje i tunnelen på grunn av endrede trykkforhold. Vannet vil samles opp fortløpende, og bli pumpet ut av tunnelen for rensning og videre distribusjon til aktuelle resipienter.
Utslipp ved Sogn omfatter tunnelavløpsvann fra ca. 2,25 km tunnel. Nærmeste resipient er Sognsvannbekken eller lokalt VA-nett (Figur 3).
Figur 3. Kart VA nett Sogn. Utløp tunnelavløpsvann i Sognsvannbekken vist med grønt og påkoblingspunkt kommunalt VA nett vist med rødt. Kart hentet fra Underoslo.no
Utslipp ved Smestad omfatter tunnelavløpsvann fra 2,6 km tunnel og ny fjellhall. Nærmeste resipient er Makrellbekken eller lokalt VA nett (Figur 4). Etter gjennomslag vil tunnelvann drenere naturlig i fallretningen mot Smestad. I en overgangsperiode vil derfor bli utslipp av tunnelavløpsvann fra hele tunnelen ved Smestad.
Figur 4. Kart VA nett Smestad. Utløp tunnelavløpsvann i Makrellbekken vist med grønt og påkoblingspunkt kommunalt VA nett er vist med rødt. Kart hentet fra Underoslo.no
Utslipp av prosessvann i anleggsfasen vil hovedsakelig omfatte:
Produksjonsvann fra boring og sprengning
Vann i forbindelse med bolting
Vann for bruk i forbindelse med sprøytebetong
Vann for spyling av steinmasser og rengjøring av kjøretøy
Nedbør og innlekkasje
Dimensjonerende vannmengder (Qdim) utgår fra Teknisk rapport 09, «Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg».
Borvann (Qb): Vann fra tunneldrift. Typisk vannforbruk estimeres i rapporten opp til 300 l/min
Innlekkasje (Qi): Naturlig innlekkasje fra berggrunn (estimert til 10 l/min per 100m, hvilket er et normalt krav). En sikkerhetsfaktor på 1,5 brukes.
Påboret vann (Qp): Tilfeldige vanninntrengninger, hvis man treffer en vannførende del. Dette er en tilfeldig belastning, hvor 200 l/min anbefales brukt.
Innlekking fra dagsone (Qd): Hvis område rundt tverrslag har fall mot innkjørsel til tunnel tas vann fra dimensjonerende nedbør med.
For tunnelen mellom Smestad og Sogn tas det utgangspunkt i følgende vannmengder under anleggsarbeidet:
Dimensjonerende faktorer Dimensjonerende verdi Verdier for tunnel (l/s)
Borvann (Qb) 300 l/min 5 l/s per driftspunkt
Naturlig innlekkasje (Qi) 10 l/min per 100m 11,5 l/s for hele tunnelen
Påboret vann (Qp) 200 l/min 3,3 l/s per driftspunkt
Innlekking fra dagsone (Qd) Varierer* Varierer*
Totalt Smestad: Ca. 18 l/s
Totalt Sogn Ca. 14 l/s
* Før tak etableres over nedkjørsel til Sogn vil her være ca. 1300m2 som dreneres inn mot tunnelen. Dette vil gi midlertidige økninger i innlekkasjevann som må pumpes bort.
Det poengteres at påslipp av anleggsvann under store deler av arbeidsperioden vil være betydelig mindre enn de dimensjonerende verdiene.
Borvann (Qb) vil bidra med vann under arbeidstiden, anslagsvis 7-10 timer per døgn. Innlekkasje (Qi) vil i begynnelsen være mindre, men vil øke når tunnelen blir lengre. Verdi i tabell over er når hele tunnelen er boret. Påboret vann kan tilkomme periodevis og kan ses som en sikkerhetsfaktor, men er ikke konstant.
Påslipp av anleggsvann til resipient eller offentlig VA-nett vil ikke være permanent, men begrenses til arbeidsfasen og en periode etterpå, til vannet har tilstrekkelig god kvalitet for å pumpes til
Makrellbekken. Hit vil alt vann fra tunnelen bli pumpet i permanent fase, se kapittel 7.5.
Utslippskrav
Påslipp av driftsvann til kommunalt nett (VAV)
Norconsult sendte søknad om påslipp av tunnelavløpsvann til VAV i brev av 02.02.2016 og fikk vedtak fra VAV den 24.2 hvor det ble gitt krav til påslipp av anleggsvann. Vedtaket ble imidlertid endret den 18.4.2016 med reduserte muligheter til påslipp av anleggsvann i nedbørsperioder. En kopi av vedtaket til Oslo kommune ligger vedlagt rapporten (vedlegg 4).
Tabell 1 viser påslippskravene fra VAV. Norconsult så behov for å presisere hva som mentes med
«påslipp ikke tillatt i nedbørperioder», og fikk i svar på epost 23.4.2016 fra VAV at «ledningene det er søkt påslipp på har liten kapasitet og går i overløp ved regnhendelser. Vi kan derfor ikke tillate at det slippes ekstra anleggsvann i perioder når det regner. Litt yr går fint, men drypper det så mye at en blir våt skal ikke anleggsvann pumpes ut i vårt ledningsnett». Videre oppgir VAV at det er registrert 322 overløpshendelser de siste 3 årene nedstrøms påkoblingspunktet på Smestad.
Tabell 1. Påslippspunkt til VA nett og maksimal påslippsbelastning gitt i vedtak av 18.4.2016 (Oslo kommune 2016).
I vedtaket ble det også gitt krav til kvaliteten på vannet som slippes inn på det kommunale
ledningsnettet, se tabell 2. For ytterligere detaljer knyttet til prøvetakingsprogram og frekvens henvises det til kopi av vedtak i vedlegg 4.
Tabell 2. Oversikt over parametere samt grenseverdier (Oslo kommune 2016).
Utslipp til resipientene Sognsvannbekken og Makrellbekken
Statnett er i en prosess mot fylkesmannen for å avklare forhold knyttet til utslipp av anleggsvann i resipientene Sognsvannbekken og Makrellbekken.
I etterfølgende kapittel 4 er det gjort en vurdering av dagens miljøtilstand i vassdragene Makrellbekken og Sognsvannbekken, mens det i kapittel 7 gjøres en miljørisikovurdering av utslipp av renset
avløpsvann ved ulike konsentrasjoner av suspendert stoff (200 og 100 mg SS/l). Det er også sett nærmere på nitrogenbelastning i de aktuelle resipientene. I kapittel 8 er det gitt en beskrivelse av andre forurensende aktiviteter.
Status resipient, vannkvalitet og miljøtilstand
Metode og datagrunnlag
Som grunnlag for vurderingene av miljøtilstand er det benyttet data for vannkvalitet og bunndyrfauna.
Dataene er hentet fra Miljødirektoratets vanndatabase «Vannmiljø» (Miljødirektoratet, 2016). Det eksisterer flere års dataserier for de to potensielt berørte vassdragene (Makrellbekken og
Sognsvannsbekken). Stasjonene fra «Vannmiljø» langs de berørte bekkene er framstilt i figur 5 og figur 6. I samme figur er aktuelt utslippspunkt for tunnelavløpsvann vist med rød stjerne.
I henhold til miljømålene i Vanndirektivet skal alle vannforekomster i Norge ha minst god økologisk og kjemisk tilstand innen år 2021.
For de vannforekomstene som har dårligere enn god tilstand skal det gjennomføres tiltak. Det
foreligger mange ulike planlagt tiltak til de ulike vannforekomstene som er omtalt her, som blant annet;
fornye ledningsnett, opprettholdelse av kantvegetasjon, snøhåndtering, redusere overløp og overløpshendelser, forebygge forurensing i anleggsfasen, mm.
En mer detaljert beskrivelse av metode ligger i vedlegg 1. Data for de enkelte økologiske og kjemiske parameterne som utgjør grunnlaget for klassifisering av vannforekomstene er vist i tabeller i vedlegg 2.
Figur 5. Oversikt over Makrellbekken. Aktuelt utslippspunkt av tunnelavløpsvann er vist med rød stjerne (MU1).
Gule trekanter (M1-M4) viser stasjoner hvor det foreligger vannkvalitetsdata i Vannmiljø. Grønne sirkler (MA1- MA3) viser punkter i vassdraget det er gjennomført avrenningsberegninger senere i kapittel 6.
Figur 6. Oversikt over Sognsvannbekken. Aktuelt utslippspunkt av tunnelavløpsvann er vist med rød stjerne (SU1). Gule trekanter (S1-S4) viser stasjoner hvor det foreligger vannkvalitetsdata i Vannmiljø. Grønne sirkler (SA1-SA3) viser punkter i vassdraget det er gjennomført avrenningsberegninger i kapittel 6.
Makrellbekken/Hoffselva
Hydrologi og vannføring
Vannføringstall er hentet ut fra databasen NEVINA til NVE, hvor det er mulig å estimere blant annet vannføring ved ulike punkter i vassdraget (NVE, 2016).
Vannføringen er hentet ut fra tre ulike punkter i Makrellbekken/Hoffselva; MA1) Makrellbekken krysser ring 3 (rv 150), MA2) etter samløp Makrellbekken og Hoffselva og MA3) Hoffselva like oppstrøms Skøyen, se Figur 7. Nedbørsfeltet oppstrøms punkt MA1 er omtrent 3.0 km2, og ca. 49 % av
nedbørsfeltet består av urbane områder. Middelvannføringen er med grunnlag i normalen 1960-1990 estimert til 16,8 l/s/km2, og alminnelig lavvannføring er estimert til 0,3 l/s/km2. Dette tilsvarer ved punktet ved ring 3: Middelvassføring på ca. 50 l/s, og lavvannsføring på ca. 0,9 l/s.
Oslo kommune har kontinuerlig måling av vannføring i Hoffselva ved Skøyen, og ukes middelverdi varierer mellom 154-458 l/s. Nedbørsfeltet for Hoffselva utgjør 18,5 km2 i dette målepunktet, hvor øvre del av Makrellbekken kun utgjør et sidevassdrag. Den registrerte vannføringen er synkende, med årsmiddel på henholdsvis 406 l/s i 1999 sammenlignet med 154 l/s i 2013.
Figur 7. Punkter hvor vannføringen er beregnet fra i NVE’s database NEVINA, MA1) Makrellbekken krysser ring 3 (rv 150), MA2) etter samløp Makrellbekken og Hoffselva og MA3) Hoffselva like oppstrøms Skøyen.
Vannføringen er beregnet der anleggsvann er planlagt sluppet ut i Makrellbekken (MA1), og ved punkter nedstrøms for å finne fortynningsevne. Se også figur 5 for oversikt over vannføringspunkter.
Miljøtilstand og vannkvalitet
Makrellbekken har vanntypen middels, kalkrik, klar (elvetype 9) og er tilknyttet vannforekomsten
«Nedre del av Hoffselva inkludert Makrellbekken» (007-47-R) (NVE, 2016). Denne vannforekomsten strekker seg fra Holmenkollen til utløpet i Bestumkilen. Den økologiske tilstanden til vannforekomsten som helhet er svært dårlig (NVE, 2016). Den kjemiske tilstanden i vannforekomsten oppnår ikke god.
MA1 MA2 MA3
Det er tatt en del vannprøver i Makrellbekken/Hoffselva ved flere prøvepunkt, og resultatene fra de to nærmeste prøvelokalitetene M1 og M2, samt for to stasjoner i Hoffselva (M3 og M4) er framstilt under.
Se Figur 5 for oversikt over prøvelokaliteter, samt vedlegg 2 for flere vannprøveresultat.
Den økologiske tilstanden i Makrellbekken er vurdert til svært dårlig på bakgrunn av undersøkelser utført i 2012 (og til dels i 2007) (tabell 3) i de tre prøvelokalitetene M1, M2 og M3, mens Hoffselva ovenfor samløp med Makrellbekken har dårlig økologisk status. Vannkvaliteten ved de fire
prøvelokalitetene tilfredsstiller derfor ikke miljømålene fastsatt av Vanndirektivet. De parameterne som viser den dårligste tilstanden er bunndyrfaunaen, som består av få forurensningstolerante familier, samt høy fosforkonsentrasjon.
Kjemisk tilstand er udefinert i bekkens øvre del og god i nedre deler.
Tabell 3. Økologisk og kjemisk tilstand ved to stasjoner i Makrellbekken.
Stasjon Økologisk tilstand Kjemisk tilstand
Makrellbekken oppstrøms tiltaksområdet (M1)
Svært dårlig -
Makrellbekken nedstrøms Ring 3 (M2)
Svært dårlig God
Hoffselva ovenfor samløp med Makrellbekken (M3)
Dårlig God
Hoffselva nedenfor samløp med Makrellbekken (M4)
Svært dårlig God
Det er påvist ørret i de nedre delene av Makrellbekken, ved samløpet til Hoffselva. De senere år er det ikke påvist fisk ved en undersøkt lokalitet noen hundre meter oppstrøms tiltaksområdet (Bremnes, Brabrand, & Saltveit, 2008; Bremnes & Saltveit, 2002). Lav tetthet av fisk i øvre deler av
Makrellbekken trenger ikke skyldes dårlig vannkvalitet, men også enten skyldes at det i perioder er lite vann på strekningen, og/eller at fisk ikke kan komme opp i områdene ovenfor Hoffsvegen på grunn av utformingen av kulverten under vegen. Nedre deler av Hoffselva har en anadrom strekning, hvor det er påvist lave tettheter av sjøørret (Bremnes, Brabrand, & Saltveit, 2008; Bækken, Berger, Erikssen, &
Lund, 2013). Potensiell anadrom strekning er 1 km lang opp til fossen nedstrøms Smestaddammen, men det er trolig lave tettheter av sjøørret i vassdraget grunne dårlig vannkvalitet og begrensende muligheter for gyting og oppvekst.
Naturmangfold
Naturtypen langs Makrellbekken ved utslippsområdet er gråor/heggeskog. Det har tidligere vært store mengder av svartelistearten kjempebjørnekjeks og russekål langs Makrellbekken, men dette er bekjempet av Bymiljøetaten de seneste årene. Av fuglearter kan observasjoner av vandrefalk, fossekall, hønsehauk og nøttekråke nevnes som interessant, og området har sannsynligvis stor verdi som hekkelokalitet for spurvefugler
Sognsvannbekken
Hydrologi og vannføring
Vannføringstall er hentet ut fra databasen NEVINA til NVE, hvor det er mulig å estimere blant annet vannføring ved ulike punkter i vassdraget (NVE, 2016).
Vannføringen er hentet ut fra tre ulike punkter i Sognsvannsbekken; SA1) Sognsvannsbekken ved eksisterende transformatorstasjon, SA2) Sognsvannsbekken like oppstrøms ring 3 (rv 150) og SA3) Sognsvannsbekken like oppstrøms Frognerparken, se figur 8. Nedbørsfeltet oppstrøms punktet SA1 er omtrent 11,0 km2, og ca. 85,7 % av nedbørsfeltet består av skogsområder. Middelvannføringen er med grunnlag i normalen 1960-1990 estimert til 20,0 l/s/km2, og alminnelig lavvannføring er estimert til 1,3 l/s/km2. Dette tilsvarer ved punkt vest for eksisterende transformatorstasjon: Middelvassføring på ca. 220 l/s, og lavvannsføring på ca. 14,3 l/s.
Oslo kommune har kontinuerlig måling av vannføring nederst i Frognerbekken, og ukes middelverdi varierer mellom 406-727 l/s. Disse målingene gjelder hele nedbørsfeltet for Frognerbekken på 13,9 km2, men hvor øvre del av Sognvannsbekken utgjør mesteparten av nedbørfeltet. Den registrerte vannføringen er synkende, med årsmiddel på henholdsvis 529 l/s i 1999 sammenlignet med 293 l/s i 2013.
Figur 8. Punkter hvor vannføringen er beregnet fra i NVE’s database NEVINA i Sognsvannsbekken, SA1) Sognsvannsbekken ved eksisterende transformatorstasjon, SA2) Sognsvannsbekken like oppstrøms ring 3 (rv 150) og SA3) Sognsvannsbekken like oppstrøms Frognerparken. Vannføringen er beregnet der anleggsvann er planlagt sluppet ut i Makrellbekken (MA1), og ved punkter nedstrøms for å finne fortynningsevne. Se også figur 6 for oversikt over vannføringspunkter.
Miljøtilstand og vannkvalitet
Sognsvannsbekken har vanntypen små, moderat kalkrik, klar (elvetype 7) og er tilknyttet
vannforekomsten «Øvre del av Frognervassdraget» (006-62-R). Denne vannforekomsten strekker seg fra Sognsvann til samløpet med Gaustadbekken. Den økologiske tilstanden til vannforekomsten som helhet er moderat (NVE, 2016). Den kjemiske tilstanden i vannforekomsten er udefinert.
SA 1 SA 2 SA 3
Det er tatt en del vannprøver i Sognsvannsbekken ved flere prøvelokaliteter, og resultatene fra de fire stasjoner er fremstilt under, S1, S2, S3 og S4. Se figur 6 for oversikt over prøvelokaliteter, samt vedlegg 2 for flere vannprøveresultat.
Sognsvannbekken nedstrøms Sognsvann (oppstrøms tiltaksområdet) har god økologisk tilstand basert på bunndyrundersøkelser utført i 2009 (tabell 4). Vannprøver tatt i årene senere indikerer også god vannkvalitet, og forekomsten vurderes derfor å tilfredsstille Vanndirektivets miljømål. Det samme er gjeldende for prøvelokalitene S2 og S3 (ved Rikshospitalet og nedstrøms ring 3), der de biologiske og fysisk-kjemiske undersøkelsene tilsier god økologisk tilstand. Lenger nedstrøms ved Majorstua (S4) var det moderat økologiske statusen i 2009, og flere av de fysisk-kjemiske parametrene var svært dårlige (vedlegg 2) i årene etter. Ved prøvelokalitet S4 tilfredsstiller ikke vannkvaliteten
Vanndirektivets miljømål. Kjemisk tilstand er definert som god i bekkens øvre og nedre del og udefinert ved Rikshospitalet.
Konsentrasjonen av termotolerante koliforme bakterier og turbiditeten er høy for stasjonen nedstrøms ring 3 (S3) og ved Majorstua (S4), og tilstanden var siste året «dårlig» og svært dårlig etter
klassifiseringen fra SFT 97:04 (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009). Se flere vannprøveresultat i vedlegg 2.
Tabell 4. Økologisk og kjemisk tilstand ved tre stasjoner i Sognsvannsbekken.
Stasjon Økologisk tilstand Kjemisk tilstand
Sognsvannsbekken nedstrøms Sognsvann (S1)
God God
Sognsvannsbekken nær Rikshospitalet (S2)
Svært god -
Sognsvannsbekken nedstrøms Ring 3 (S3)
God God
Sognsvannsbekken nært Majorstua (S4)
Moderat God
Det er ved tidligere undersøkelser påvist ørret i alle undersøkte deler av Sognsvannsbekken, og tettheten synes å variere fra lave til middels (Bækken, Rustadbakken, Haugen, & Eriksen, 2010;
Saltveit & Bremnes, 2003). Flere utslippshendelser i vassdraget er trolig noe av grunnen for noe lave tettheter. Ørekyt, abbor, gjedde, mort og bekkerøye er også påvist i vassdraget, men i varierende tettheter. Grunnet tekniske inngrep i nedre del av vassdraget, for eksempel kulverter, er det ikke mulig for anadrom fisk som sjøørret og benytte vassdraget.
Det er i tillegg påvist ferskvannskreps i bekken, men dette er fra en lokalitet rett nedstrøms Sognsvann godt ovenfor tiltaksområdet.
Naturmangfold
Sognsvannbekken er et variert bekkedrag som inkluderer gråor-heggeskog, gammel løvskog, rik edelløvskog, sumpskog og store gamle trær. I tillegg til gråor-heggeskog finnes partier med
lågurtskog, høgstaudeskog og gråor/viersumpskog. Gråor, bjørk og osp dominerer, men nesten alle norske treslag er representert i området. Viktig område for spurvefugl og spetter.
Utslipp knyttet til tunnelvirksomhet
Partikulært materiale
Tunnelarbeider vil kunne genere betydelige mengder av partikler som gjør at anleggsvannet i perioder vil kunne ha høyt innhold av suspendert materiale i form av blant annet steinstøv. Steinstøv kan være skadelig for fisk avhengig av hvilke bergart tunnelen lages gjennom. Noen bergarter gir lange og spisse partikler som kan skade slimhinner og gjeller hos fisk og andre dyr som puster med gjeller i vassdraget. For slike partikler er det påvist skader på fisk ved partikkelkonsentrasjoner under 25 mg/l (Weideborg, Storhaug, Vik, Roseth, & Tveten, 2009). Lange spisse partikler finner man ofte i
asbestholdige bergarter samt kleberstein/grønnstein og liknende. Amfibolholdige bergarter kan være undervurdert som kilde til fibrige partikler (Pabst, et al., 2015).
Videre kan suspendert stoff føre til nedslamming av bunnområder, og særlig i vassdrag med fisk er dette uheldig i gyteområder. Bunndyr vil kunne få redusert næringstilgang dersom områder blir slammet ned. Sedimenterte partikler vil bli ført ut i vannmassene igjen og transporteres nedover elva/bekken i perioder med økt vannføring.
Når det gjelder effekter på biota av partikkelmengder er det relativt mye kunnskap knyttet til naturlige partikkelformer, men lite knyttet partikler fra anleggsvirksomhet (Pabst, et al., 2015). Aktuelle effekter kan være; redusert porøsitet i grusområder (viktig for fisk og bunndyr), økt driv av bunndyr, redusert vekt på fisk ved før høye verdier (over 50 – 180 mg/l suspendert tørrstoff er nevnt i litteratur avhengig av bl.a. fiskeart) og endring i adferd (for atlantisk laks redusert territoriell adferd ved > 60 mg/l og fluktrespons ved 60-120 mg/l) (Robertson, Scruton, & Clark, 2007).
Det er vist at ørretyngel kan tåle kortvarige eksponering av boreslam og borestøv fra tunnelsprenging på mer enn 1000 mg/l, mens det ble vist klare negative effekter for dyreplankton (i innsjø) allerede ved 10 mg/l (Hessen, 1992). Også en undersøkelse knyttet til steinindustrien i Larvik tyder på at fisk i liten grad blir direkte negativt berørt av høye konsentrasjoner av suspendert stoff (Berge, et al., 2009).
Ved analyse av tunnelavløpsvann med høyt partikkelinnhold vil konsentrasjonen av tungmetaller kunne være høy. Metallene er i stor grad bundet til partikler, og representerer i hovedtrekk
berggrunnen og således ikke en ytterligere miljørisiko. Ved fjerning av partiklene vil mesteparten av metallene bli fjernet, men det bør allikevel kontrolleres for dette ved analyse av utslipp
resipient/påslipp kommunalt nett.
Oljeforbindelser og løsemidler
Jord- og vannresipienter vil kunne bli påvirket av diesel- og oljesøl, samt eventuelle løsemidler, fra anleggsmaskiner. Oljeforurensninger vil kunne gjøre skade på organismer i vann- og jordresipienter.
Forbrenningsmotorer slipper ut ulike miljøgifter, som eksempelvis PAH-forbindelser som også kan spres videre via anleggsvannet. Organiske forbindelser (med unntak av alifatiske hydrokarboner) vil i all hovedsak være bundet til partikler. Fjerning av partikler fra tunnelvannet vil også føre til en
reduksjon av organiske forurensinger. Dette gjelder også for eventuelle tungmetaller i tunnelvannet.
Sprengstoffrester og sementprodukter
Anleggsvannet vil også inneholde rester av uomsatt sprengstoff som medfører utslipp av nitrogen. Et mye benyttet emulsjonssprengstoff (Slurry), har et nitrogeninnhold på ca. 26,2 % (Weideborg, Storhaug, Vik, Roseth, & Tveten, 2009). Ved pallsprengning vil ca. 1 % av nitrogeninnholdet i
sprengstoffet finnes som uomsatt sprengstoff. Dette fordeler seg på ca. 50/50 ammonium-N og nitrat- N. Ved høy pH kan større deler av ammoniumet gå over til ammoniakk.
I tillegg forbrukes det i tunnelanlegg en del sementprodukter til sprøytebetong. Dette medfører at drensvannet i perioder kan ha høy pH. Kombinasjon av høy pH (>9) med ammoniumnitrat fra uomsatt sprengstoff kan resultere i dannelse av ammoniakk som er akutt giftig for vannlevende organismer i lave konsentrasjoner, men gir ingen langtidseffekt av resipienten. Høyere temperatur gir høyere ammoniakknivå ved samme pH, se Figur 9. Ammoniakk (NH3) foreligger i vann i en likevekt med ammonium (NH4).
Figur 9. Dannelsen av ammoniakk som funksjon av pH to ulike temperaturer (Pabst, et al., 2015).
Alabaster og Lloyd (1984) anbefaler maks 25 µg/l ammoniakk, men i praksis kan laksefisk og bunndyr tåle korttidseksponeringer av høyere konsentrasjoner (Pabst, et al., 2015).
Det er ikke kjent at ammonium eller nitrat er giftig ved normale pH-verdier som man finner i naturen.
Ammonium omsettes (nitrifiseres) i vassdrag under forbruk av oksygen. Ved større utslipp i små resipienter kan det senke O2-nivået i vannet som igjen kan medføre fiskedød. Konsentrasjonen av ammoniakk kan styres ved å sende vannet gjennom en renseprosess som senker pH.
Det er relativt lite kjent hvilke direkte effekter høy pH har på fisk, og i enda mindre grad om hvilken innvirkning høy pH har på bunndyr og fiskens unnvikelsesreaksjoner (Weideborg, Storhaug, Vik, Roseth, & Tveten, 2009). Den europeiske innlandsfiskekommisjonen, EIFAC, har på grunnlag av laboratorietester og feltundersøkelser gjort vurderinger av direkte effekter (Alabaster og Lloyd, 1982) som er framstilt i Tabell 5. Vann med pH >9 vil ikke slippes til resipient. Dette er også et nivå hvor det ikke er påvist skadelige effekter på fisk.
Tabell 5. Effekt av pH på fisk basert på laboratorietester og feltundersøkelser (EIFAC)
pH Effekter på fisk
5-9 Normalt ingen skadelige effekter
9-9,5 Sannsynligvis skade på laksefisk og abbor over lengere tids eksponering 9,5-10 Dødelig for laksefisk over lengre tids eksponering, fisken er motstandsdyktig
overfor slike pH-verdier i korte perioder. Kan være skadelig overfor enkelte fiskearter utviklingsstadier
10-10,5 Laksefisk og mort kan være motstandsdyktig mot slike pH-verdier i korte perioder, men fisken død ved lengre tids eksponering
10,5-11 Laksefisk er mest utsatt og dør i løpet av kort tid. Forlenget eksponering gjør at også andre fiskeslag dør
11-11,5 Alle fiskearter dør i løpet av kort tid
Renseløsninger og oppfølging
Renseløsninger
I anleggsfasen skal tunnelavløpsvannet samles opp og renses før det slippes videre til resipient. Ved oppstart av anleggsarbeidet skal det etableres et renseanlegg som skal benyttes for
tunnelavløpsvannet. Renseanlegget skal være i drift før arbeidet med tunnelen starter opp.
Entreprenør vil bli ansvarlig for å foreslå løsning som er riktig dimensjonert og tilfredsstiller gjeldende utslippskrav. Videre vil det bli stilt krav om at arbeidet gjøres av personell med kompetanse på dimensjonering og utforming av renseanlegg.
Normalt består renseanlegget av sedimentasjonsanlegg som består av
containerløsninger/lamellsedimentering, oljeutskiller, vannovervåkningsenheter samt eventuelt sandfilter og pH justering.
Generelt vil større volum og overflate på bassengene gi bedre kvalitet på det rensede vannet. Ofte kan det på grunn av plassbegrensninger etc. ikke være mulig å få tilfredsstillende krav til partikulært utslipp uten å tilsette koaguleringsmidler (fellingskjemikalier). Ved bruk av sprøytebetong og
sementbaserte tetningsmidler anbefales det å justere ned pH før utslipp til resipient.
I den prosjekterte løsning for tunellen mellom Smestad og Sogn er det satt av plass til
fordrøyningsbasseng (normalt 15-25% av dimensjonerende innlekkasje) og renseanlegg i tunnel ved Smestad og på riggområdet på Sogn.
Kontrollrutiner for drift av anlegget, samt måling av slamnivå og vannmengder skal innarbeides i entreprenørens kontrollplaner som fremlegges byggherre. Entreprenøren skal sørge for at følgende forutsetninger tilfredsstilles:
- Det skal være sikker adkomst for drift og kontroll av anlegget
- Anlegget skal etableres slik at frostproblematikk unngås, fortrinnsvis inne i tunnel ved Smestad
- Renseanlegget krever daglig drift og tilsyn
- Renseanlegget skal være i drift så lenge som rensing er påkrevd. Entreprenør er ansvarlig for drift av renseanlegget i denne perioden.
- Entreprenør er ansvarlig for oppsamling og avhending av slam fra renseprosessen. Slam håndteres som forurenset avfall dersom ikke annet kan dokumenteres
- Dersom entreprenør ikke overholder rensekrav, er entreprenør ansvarlig for eventuelle gebyrer dette måtte medføre
- Renseanlegget overvåkes med målinger av vannføring og vannkjemi - Det skal utarbeides en beredskapsplan for drifting av renseanlegget
Miljørisikovurdering Makrellbekken og Sognsvannbekken
Berggrunn og type partikler
Tunnelen Smestad-Sogn vil bygges gjennom bergartene: sedimentære bergarter i form av kalkstein, knollekalk, og leirskifer, samt at stedvis er det syenittporfyr, syenitt, rombeporfyr, diabas, gabbro og monzodioritt.
Det antas ikke at det dannes nålformede partikler i forbindelse med etablering av kabeltunnelen mellom Smestad og Sogn. Fjellet i tiltaksområdet består av kalkholdige bergarter, noe som smuldrer lett opp. Også slike partikler kan være skarpe, men ikke nålformede og vil normal rundes av på sin vei nedover bekkene. Det forventes ikke at partikkelformen som dannes i dette tiltaket vil være spesielt skadelig for fisk og bunndyr.
Utslipp av renset tunnelavløpsvann til resipient i perioder med nedbør
I beregningene under er det forutsatt at anleggsvannet er renset slik at det tilfredsstiller krav satt til vannkvalitet fra VAV, se tabell 2. Krav til suspendert stoff (SS) er satt til 200 mg/l. Aktuelle
utslippssteder i Makrellbekken og Sognsvannbekken samt punkter det er gjennomført avrenningsberegninger er framstilt i figur 5 og figur 6.
Makrellbekken
Suspendert stoff (SS)
Suspendert stoff kan føre til nedslamming av bunnområder, og særlig i vassdrag med fisk er dette uheldig i gyteområder. Videre vil utslipp av høyt innhold av partikler gi visuell forurensning med synlig blakkinga av vannet. Det er derfor vesentlig at renseløsningen for tunnelavløpsvann håndterer suspendert materiale. Delene av Makrellbekken nedstrøms tiltaksområdet har ikke anadrom fisk (laks og sjøørret), og i Makrellbekken er det relativt lave tettheter av ørret.
Det er gjennomført en beregning av mulige konsentrasjoner av suspendert stoff (SS) i Makrellbekken (MA1) dersom utslippet av tunnelvannet etter rensing går til bekk og ikke til kommunalt renseanlegg (Tabell 6). Beregningen viser en teoretisk konsentrasjon på 55 mg/l suspendert stoff ved
middelvannføring og 190 mg/l suspendert stoff ved alminnelig lavvannsføring. Dette overskrider en ofte benyttet grenseverdi på 25 mg/l suspendert stoff for mulig negative virkninger for fisk.
I utgangspunktet ble det vurdert som mest sannsynlig at utslipp til bekk kan skje ved kraftige nedbørsituasjoner der kommunalt nett ikke har mer kapasitet til å ta imot vann fra anlegget. Slike situasjoner kan gi en avrenning på 40 l/s/km2 eller mer. Teoretisk konsentrasjonen av suspendert stoff vil da komme ned i 25 mg/l eller lavere.
Tabell 6. Teoretisk beregning av suspendert stoff i Makrellbekken ved MA1 ved middelvannføring og alminnelig lavvannsføring dersom utslipp fra tunnel etter rensetiltak slippes til bekk.
Beskrivelse Makrellbekken
Areal nedbørsfelt 3 km2
Middelvannføring – NEVINA (1961-1990) 16,8 l/s/km2
Alminnelig lavvannsføring 0,3 l/s/km2
Konsentrasjon SS naturlig i nærmeste stasjon (M2) 3,46 mg/l
Vannmengde gjennom renseløsning (Qdim) 18 l/s
Teoretisk konsentrasjon ut av renseløsning (SS) - utslippsgrense 200 mg/l
Konsentrasjon SS i elva v/middelvannføring 55,2 mg/l
Konsentrasjon SS i elva v/alminnelig lavvannsføring 190,6 mg/l
Etter hvert som andre sidebekker kommer inn nedover i vassdraget kan resipientkapasiteten endres.
Teoretisk konsentrasjon av suspendert stoff i Hoffselva like oppstrøms Skøyen (MA3) er 27,1 mg/l ved middelvannføring og 136,6 ved lavvannsføring. Det presiseres at tallene er basert på «worst-case» tall for tilførte mengder fra tunneldrivingen.
Periodevise utslipp av renset avløpsvann til Makrellbekken kan i korte perioder gi konsentrasjoner over 25 mg/l suspendert stoff. Svakt økende resipientkapasitet nedover i vassdraget,
fortynningseffekten ved flom og spyleeffekten ved flom vil etter vår vurdering gjøre at tiltaket ikke vil ha vesentlige eller langvarige negative konsekvenser for den økologiske statusen nedstrøms
utslippspunktet for anleggsvann.
Nitrogen og pH
Registrerte nivåer av ammonium for øvre stasjon i Makrellbekken er lave, og pH i Makrellbekken har ligget mellom pH 7,5 og 8,0. Ammoniummålinger i Makrellbekken nedstrøms tiltaksområdet (M3) har vært noe høye, og et utslipp av vann med høy pH bør derfor unngås.
Sprengstoff forbruket er oppgitt til 1,6-1,8 kg/m3 fast fjell ved bruk av Slurry (Norconsult 2016). Innhold av totalnitrogen i Slurry er på 26,2 %. I hele anleggsperioden er det beregnet at det produseres 887 kg N som går ut med tunnelavløpsvann i hele anleggsperioden (2 år). I gjennomsnitt utgjør dette 1,2 kg N/døgn, hvorav halvparten ammonium-N og halvparten nitrat-N ved pH opp til ca. 7.
Generelt viser beregning av gjennomsnittlig konsentrasjon av totalt nitrogen (N-TOT) i resipientene etter utslipp av renset tunnelavløpsvann svakt forhøyede N-verdier ved middelvannføring og en noe sterkere økning ved lavvannsføring, se tabell 7. Vurdert opp mot tilstandsklasse vil ikke denne endre seg for Makrellbekken. Den er dårlig i dag og vil være dårlig under anleggsperioden. Tabell i vedlegg 3 viser en sammenstilling av beregningene for henholdsvis Makrellbekken og Sognsvannbekken.
Beregningene av nitrogen er imidlertid beheftet med usikkerhet. Dette skyldes at det normalt ikke beregnes noe renseeffekt på nitrogen gjennom et renseanlegg. Dermed vil det som kommer til bekk variere veldig med sprengningsaktivitet, vannmengder og andre anleggstekniske forhold.
Konsentrasjonene kan antagelig i perioder bli både langt høyere og langt lavere enn det som er beregnet. I annen referanselitteratur, bl.a. Aquateams rapport fra 2015 (Weideborg m.fl. 2015) er det benyttet et nitrogentall på 50 mg/l fra tunnelavløpsvann, som nok kan være et makstall for spesielle perioder.
Tabell 7. Teoretisk beregning av Total-N i Makrellbekken ved punkt MA1 ved middelvannføring og alminnelig lavvannføring dersom utslipp fra tunnel etter rensetiltak slippes til bekk. Dagens total-N tall for stasjon M3 og M4 er også vist.
Beskrivelse Makrellbekken
Beregningspunkt
MA1Konsentrasjon i dag (nærmeste punkt med data) 1181 ug/l
Konsentrasjon N-TOT i elva v/middelvannføring 1180,8 ug/l Konsentrasjon N-TOT i elva v/alminnelig lavvannsføring 1180,9 ug/l
Stasjon med vannkvalitetsdata
M3Konsentrasjon i dag 829,1 ug/l
Stasjon med vannkvalitetsdata
M4Konsentrasjon i dag 1256 ug/l
Det kan oppstå utfordringer knyttet til ammoniakk. Ved pH 9 og temperatur på 250C vil ca. 40 % av ammonium-N foreligge som ammoniakk, se Figur 9 i kapittel 5.3. Dette vil gi en teoretisk
konsentrasjon på om lag 56 µg NH3/l ved middelvannføring og ca. 3100 µg NH3/l ved alminnelig lavvannsføring (Tabell 7).
Alabaster og Lloyd (1984) anbefaler maks 25 µg/l ammoniakk, men i praksis kan laksefisk og bunndyr tåle korttidseksponeringer av høyere konsentrasjoner (Pabst, et al., 2015). Utslipp på varme
sommerdager der vanntemperaturen er høy, pH er ca. 9 eller høyere og vannføringen er liten, vil kunne gi ammoniakk-konsentrasjoner som er skadelige for fisk og andre ferskvannsorganismer.
Tabell 8. Teoretisk beregning av ammoniakk i bekkevannet ved pH 9 og en temperatur på 25 grader C.
Beskrivelse Makrellbekken
Kg N fra sprengstoff til tunnellvann i hele anleggsperioden (2 år) 887 kg N
Hvorav ammonium-N ved pH opp til ca 7 443 kg N
Kg N fra sprengstoff til tunnellvann per døgn (gj.snitt i anleggsper. 2 år) 1,2 kg N/døgn
Daglig tilførsel av ammonium-N (NH4+) 0,6 kg NH4/d
Andel NH3 av ammonium-N ved pH 9 og temp 25 grader C 40 %
Mengde NH3 i elva ved gitte forhold 0,24 kg NH3/d
Middelvannføring - NEVINA (1961-1990) 4354560 l/døgn
Alminnelig lavvannsføring 77760 l/døgn
NH3 (ammoniakk) ved middelvannføring 56 ug NH3/l
NH3 (ammoniakk) ved alminnelig lavvannsføring 3124 ug NH3/l
Sognsvannbekken
Suspendert stoff (SS)
Suspendert stoff kan føre til nedslamming av bunnområder, og særlig i vassdrag med fisk er dette uheldig i gyteområder. Delene av Sognsvannsbekken nedstrøms tiltaksområdet har ikke anadrom fisk (laks og sjøørret). I Sognsvannsbekken er tetthetene fra lave til middels for ørret.
Det er gjennomført en beregning av mulige konsentrasjoner av suspendert stoff (SS) i
Sognsvannbekken dersom utslippet av tunnelvannet etter rensing går til bekk og ikke til kommunalt renseanlegg (tabell 9). Beregningen viser en teoretisk konsentrasjon på ca. 14 mg/l suspendert stoff ved middelvannføring og ca. 100 mg/l suspendert stoff ved alminnelig lavvannsføring i SA1. Verdiene for alminnelig lavvannsføring overskrider en ofte benyttet grenseverdi på 25 mg/l suspendert stoff for mulig negative virkninger for fisk.
Også her vurderes det som mest sannsynlig at utslipp til bekk vil kunne skje ved kraftige
nedbørssituasjoner der kommunalt nett ikke har mer kapasitet til å ta imot vann fra anlegget. Slike situasjoner kan gi en avrenning på 40 l/s/km2 eller mer. Teoretisk konsentrasjonen av suspendert stoff vil da komme ned i ca. 10 mg/l eller lavere.
Tabell 9. Teoretisk beregning av suspendert stoff i Sognsvannbekken (SA1) ved middelvannføring og alminnelig lavvannsføring dersom utslipp fra tunnel etter rensetiltak slippes til bekk.
Beskrivelse Sognsvannbekken
Areal nedbørsfelt 11,0 km2
Middelvannføring – NEVINA (1961-1990) 20 l/s/km2
Alminnelig lavvannsføring 1,3 l/s/km2
Konsentrasjon SS naturlig i nærmeste stasjon (S?) 2,12 mg/l
Vannmengde gjennom renseløsning (Qdim) 14 l/s
Teoretisk konsentrasjon ut av renseløsning (SS) - utslippsgrense 200 mg/l
Konsentrasjon SS i elva v/middelvannføring 14,0 mg/l
Konsentrasjon SS i elva v/alminnelig lavvannsføring 100,0 mg/l
Dersom man flytter beregningspunktet lenger ned i vassdraget (SA2 og SA3) endres ikke
konsentrasjonene for suspendert stoff ved middelvannføring og lavvannsføring nevneverdig. Årsaken er at størrelsen på nedslagsfeltet øker lite (11 km2 i SA1 til 13,2 i SA3) samtidig som mengden suspendert stoff i bekken før tiltak er svakt økende.
Periodevise utslipp av renset avløpsvann til Sognsvannbekken kan i korte perioder gi konsentrasjoner over 25 mg/l suspendert stoff. Fortynningseffekten ved flom og spyleeffekten ved flom vil etter vår vurdering gjøre at tiltaket ikke vil ha vesentlige eller langvarige negative konsekvenser for den økologiske statusen nedstrøms utslippspunktet for anleggsvann.
Nitrogen og pH
Registrerte nivåer av ammonium i Sognsvannsbekken er lave, og pH i Sognsvannsbekken har ligget mellom pH 7,5 og 8,0.
Sprengstoff forbruket er oppgitt til 1,6-1,8 kg/m3 fast fjell ved bruk av Slurry (Norconsult 2016). Innhold av totalnitrogen i Slurry er på 26,2 %. I hele anleggsperioden er det beregnet at det produseres 651 kg N som går ut med tunnelavløpsvann i hele anleggsperioden (2 år). I gjennomsnitt utgjør dette 0,9 kg N/døgn, hvorav halvparten ammonium-N og halvparten nitrat-N ved pH opp til ca. 7.
Generelt viser beregning av gjennomsnittlig konsentrasjon av totalt nitrogen (N-TOT) i resipientene etter utslipp av renset tunnelavløpsvann svakt forhøyede N-verdier ved middelvannføring og en noe sterkere økning ved lavvannsføring (tabell 10). Vurdert opp mot tilstandsklasse vil denne endre seg for Sognsvannbekken. Den er God i dag, men blir Moderat ved middelvannføring og Dårlig ved
lavvannføring. Tabell i vedlegg 3 viser en sammenstilling av beregningene for henholdsvis Makrellbekken og Sognsvannbekken. Det poengteres som over at beregningene er beheftet med usikkerheter.
Tabell 10. Teoretisk beregning av Total-N i Sognsvannbekken (SA1) ved middelvannføring og alminnelig
lavvannføring dersom utslipp fra tunnel etter rensetiltak slippes til bekk. Dagens total-N tall for stasjon S3 og S4 er også vist.
Beskrivelse Sognsvannbekken
Beregningspunkt
SA1Konsentrasjon i dag (nærmeste punkt med data) 679 ug/l
Konsentrasjon N-TOT i elva v/middelvannføring 706,1 ug/l
Konsentrasjon N-TOT i elva v/alminnelig lavvannsføring 905,4 ug/l
Beregningspunkt
S3Konsentrasjon i dag (nærmeste punkt med data) 2136 ug/l
Beregningspunkt
S4Konsentrasjon i dag (nærmeste punkt med data) 1796 ug/l
Det kan oppstå utfordringer knyttet til ammoniakk. Ved pH 9 og temperatur på 250C vil ca. 40 % av ammonium-N foreligge som ammoniakk, se Figur 9 i kapittel 5.3. Dette vil gi en teoretisk
konsentrasjon på om lag 9 µg NH3/l ved middelvannføring og ca. 145 µg NH3/l ved alminnelig lavvannsføring (Tabell 8).
Alabaster og Lloyd (1984) anbefaler maks 25 µg/l ammoniakk, men i praksis kan laksefisk og bunndyr tåle korttidseksponeringer av høyere konsentrasjoner (Pabst, et al., 2015). Under gitte teoretiske forutsetninger vil utslipp av ammonium-N ved middelvannføring ikke skape problemer for fisk og ferskvannsorganismer. Ved alminnelig lavvannsføring kan ammoniakk-konsentrasjonen gi skadevirkninger på fisk og ferskvannsorganismer dersom dette skjer over noe tid.
Tabell 11. Teoretisk beregning av ammoniakk i bekkevannet ved pH 9 og en temperatur på 25 grader C.
Beskrivelse Sognsvannbekken
Kg N fra sprengstoff til tunnellvann i hele anleggsperioden (2 år) 651 kg N
Hvorav ammonium-N ved pH opp til ca. 7 325 kg N
Kg N fra sprengstoff til tunnellvann per døgn (gj.snitt i anleggsperiode 2
år) 0,9 kg N/døgn
Daglig tilførsel av ammonium-N (NH4+) 0,4 kg NH4/d
Andel NH3 av ammonium-N ved pH 9 og temp 25 grader C 40 %
Mengde NH3 i elva ved gitte forhold 0,18 kg NH3/d
Middelvannføring - NEVINA (1961-1990) 19008000 l/døgn
Alminnelig lavvannsføring 1235520 l/døgn
NH3 (ammoniakk) ved middelvannføring 9 ug NH3/l
NH3 (ammoniakk) ved alminnelig lavvannsføring 144 ug NH3/l
Utslipp i resipient gjennom hele anleggsperioden med skjerpede rensekrav til SS (100 mg/l)
Ved Smestad er det registrert 322 overløpshendelser i det kommunale VA-nettet i løpet av de siste 3 årene. En løsning med å svitsje mellom utslipp til VA-nett og resipient avhengig av om det regner eller ikke vil kunne gi en lite robust løsning for behandling av tunnelavløpsvann. Det er derfor også sett på effekter av utslipp av renset tunnelavløpsvann direkte i resipient under hele anleggsperioden.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har satt 100 mg/l SS som veiledende grense for sårbare vassdrag.
Tabell 12 viser konsentrasjonen av suspendert stoff i Makrellbekken og Sognsvannbekken nær utslippsstedet (beregningspunkt MA1 og SA1) ved en utslippskonsentrasjon i tunnelavløpsvannet på 100 mg/l SS.
Det er også vist konsentrasjon man kan forventet i resipienten lenger ned i (beregningspunkt MA3 og SA3).
Tabell 12. Beregnede konsentrasjoner av suspendert stoff nær planlagte utslippspunkt (MA1 og SA1) og et stykke lenger ned i vassdragene (MA3 og SA3).
Makrellbekken Sognsvannbekken
Teoretisk konsentrasjon ut av renseløsning
(SS) - utslippsgrense 100 mg/l 100 mg/l
Beregningspunkt MA1 SA1
Konsentrasjon SS før tiltak (gjennomsnitt) 3,46 mg/l 2,12 mg/l Konsentrasjon SS i elva v/middelvannføring 28,9 mg/l 8,0 mg/l Konsentrasjon SS i elva v/alminnelig
lavvannsføring 95,4 mg/l 50,5 mg/l
Beregningspunkt
MA3 SA3Konsentrasjon SS før tiltak (gjennomsnitt) 16,3 mg/l 4,8 mg/l SS i beregningspunkt ved middelvannføring 21,2 mg/l 9,7 mg/l SS i beregningspunkt ved lavvannsføring 71,1 mg/l 49,5 mg/l
Som tabellen viser blir det ganske små endinger i konsentrasjoner av suspendert stoff i Hoffselva (nedstrøms Makrellbekken) ved middelvannføring i forhold til Makrellbekken selv om nedslagsfeltet blir betydelig større. Dette skyldes i hovedsak at konsentrasjonen av suspendert stoff i Hoffselva er ganske høy. For Sognsvannbekken blir det også marginale endringer selv om beregningen
gjennomføres for lokaliteter lenger ned i vassdraget. Dette skyldes i hovedsak at nedslagsfeltarealet ikke øker særlig mye.
Vi har ikke tilstrekkelig detaljert kunnskapsgrunnlag om substratforhold og bekkeutforming nedover bekkene etter utslippspunktene og har dermed ikke grunnlag for å gi en detaljert vurdering av mulige effekter. På generelt grunnlag må vi anta at suspendert stoff i bekkene vil kunne gi redusert porøsitet i grussubstrat, økt driv av bunndyr og endret adferd hos fisk i anleggsperioden. Effekten kan bli størst nærmest utslippspunktet og avta nedover vassdraget etterhvert som økende vannmengder gir
fortynning. Flommer kan spyle ut finstoff fra grussubstrat mange steder, men i spesielle tilfeller kan det også bli en permanent gjennklogging med mulig reduserte gytemuligheter for ørret. Økt driv av
bunndyr og adferdsendring hos fisk vil opphøre så snart tilførselen av suspendert stoff har opphørt.
Dersom grusområder skulle bli permanent gjennklogget kan dette rettes ved å rote opp grussubstrat slik at vannstrømmen spyler bort finstoffet. Dette enten ved å bruke en tindehakke eller egnet utstyr montert på en gravemaskinskuff. Alternativt kan det også legges ut nytt substrat med omtrent samme form og størrelse som det som ble dekket av sedimenter. Disse tiltakene krever at man har gjort en kartlegging av substratforhold før tiltaket settes i gang.
Uhellshendelser og akutt utslipp i anleggsfase
Alt tunnelvann skal gjennom en renseprosess før slipp til kommunal spillvannsledning, eller eventuelt resipient. I startfasen ved etablering av påhugg og tunnelarbeider i forbindelse med forskjæring vil ikke nødvendigvis tunnelentreprisen ha startet opp. Erfaringsmessig vil entreprenør gjerne vente med å etablere renseanlegget til etter at tunnelen har kommet noen meter inn, og det er etablert tilstrekkelig plass i tunnel for en løsning. Det er viktig at det etableres løsninger også for denne perioden, og at de samme krav vil gjelde for utslipp på kommunalt VA-nett eller direkte i resipient, se også kapittel 3 og 8.
Ved uhell kan det skje akutte utslipp. Det er usikkert hvilke verdier vannet fra tunnelen vil ha for ulike parameterer, men det forventes:
• høyt innhold av suspendert stoff (fra 100-20 000 mg/l)
• innhold av uomsatt sprengstoff som medfører høyere utslipp av nitrogen (ammoniakk)
• periodevis svært høy pH grunnet sementprodukter som blir brukt til injeksjon og sprøytebetong.
• innhold av oljerester grunnet mindre lekkasjer fra maskiner. Usikkerhet rundt innhold av giftige forbindelser som PAH og andre tilsetningsstoffer som benyttes til injeksjon.
• innhold av ulike nivåer av miljøgifter som følge av drift av forbrenningsmotorer og slitasje på utstyr. PAH, bly og MTBE er miljøgifter som kan være aktuelle.
Det forutsettes at en akutt hendelse vil være begrenset i tid og vil stanses umiddelbart etter at den er oppdaget.
Den økologiske statusen i Makrellbekken er registrert til å være svært dårlig, og et akutt utslipp vil derfor ikke endre den økologiske statusen i bekken. Den økologiske statusen i den delen av Sognsvannsbekken som evt. vil berøres ved akutt utslipp er vurdert til å være god og svært god. Et akutt utslipp kan derfor forskyve den økologisk statusen mot moderat eller dårlig i alle fall midlertidig, men dette avhenger av vannføring i resipienten og innholdet i tunnelvannet ved gitt tidspunkt.
Utslipp av avløpsvann fra kabeltunnel i driftsfasen
I driftsfasen vil vannet i kabeltunnelen bestå av innlekkasjevann fra berg. Innlekkasjevann som ikke trenger inn i tunnelen vil gå videre ned i berggrunnen og til grunnvann/resipient. Vannet som forblir i tunnelen vil bli ledet med selvfall gjennom dreneringssystemet i tunnelen. Etter tunnelarbeidene er klare, kan det ta en viss tid før partiklene fra arbeidene er spylt ut. Vannprøver vil avgjøre når vannet er tilstrekkelig rent for å ledes til Makrellbekken. Anslagsvis vil dette være rundt 6 måneder etter tunnelen er ferdigstilt.
Det bør tas vannprøver av drensvannet før og etter at det har passert sandfang og
sedimentasjonsbassenget noen ganger i året de første årene etter at tunnelen er satt i drift. Dette for å sikre at sandfang og sedimentasjonsbasseng fungerer, og at ikke noen parameterer har høye verdier.
Foreslåtte parametere for analyse er pH, konduktivitet, turbiditet, suspendert stoff, ammonium, nitrat, total fosfor, total nitrogen, THC og total tørrstoff.
Drensvann i kabeltunnelen vil bli samlet opp i en gjennomgående drensledning. Vannet er i
utgangspunktet rent, og vil ledes direkte til Makrellbekken etter det har passert sandfang i tunnelen ved Smestad.
Andre forurensende aktiviteter
Riggområde
På parkeringsplassen på Husebyplatået planlegges det for et riggområde som i hovedsak vil bestå av kontorbrakker, parkering samt lager og omlastingsstasjon for høyspentutstyr. Nede ved tunnelportal Smestad og langs eksisterende gangvei langs Makrellbekken planlegges det for tre mindre
riggområder for lagring av materiell og utstyr.
Hovedriggområdet planlegges ved Sogn stasjon. Her skal det være plass til entreprenørens og byggherrens utstyr. Riggområdet omfatter for eksempel verkstedtelt og lagerplass, kontorrigg, servicebrakker, boligrigg for personell og parkeringsområde for maskiner og biler. Riggområdet vil bli opparbeidet med duk og bruk av rene masser. Avløp fra verksted og vaskeplass vil bli renset gjennom sedimentasjonsbasseng og oljeavskiller og føres på kommunalt nett, sanitæravløp føres rett på kommunalt nett.
Krav til håndtering av drivstoff og kjemikalier vil bli nærmere beskrevet i byggherrens MTA plan for tiltaket.
Midlertidig massedeponi
Det planlegges ikke for midlertidig lagring av tunnelmasser ved Smestad. Omlastingsstasjon for tunnelmasse planlegges inne i tunnelen. Her vil det være kapasitet for lagring av masse fra noen dagers tunneldriving. Tunnelmassene skal kjøres direkte på permanent deponi. Avrenningsvann fra disse massene vil bli samlet opp og pumpes ut av tunnelen sammen med øvrig tunnelavløpsvann.
Toppmasse og undergrunnsmasse som er av tilstrekkelig kvalitet i forbindelse med etablering av påhugg ved Sogn, planlegges lagret innenfor areal avsatt til riggområde nord for Sogn stasjon.
Massene vil kunne benyttes til landskapstilpasning og reetablering av vegetasjon rundt påhugg ved avslutning av anleggsarbeidet. Ellers legges det opp til at entreprenør kan mellomlagre en mindre mengde tunnelmasse på mellomdeponi i Sogn, alternativt på omlastingsstasjonen inne i tunnel. Dette for å skape en viss fleksibilitet for uttransport av masse til permanent deponi.
Entreprenør vil få ansvar for å utforme tiltak for oppsamling og behandling av sigevann fra
mellomlager etter nærmere angitte krav. Dette vil bli nærmere beskrevet i byggherrens MTA plan for tiltaket. Avløpsvann fra mellomlager vil bli ledet til Sognsvannbekken.
Forurenset grunn
I forbindelse med planer om forskjæring og påhugg til kabeltunnelen nord for Sogn stasjon er det gjennomført en miljøteknisk grunnundersøkelse for å avdekke om det er forurensede masser i det aktuelle området. Analyseresultatene viser fra lite til moderat forurensede masser. Det vil bli utarbeidet en tiltaksplan, og satt krav om håndtering av masse i byggherrens MTA plan i henhold til gjeldende krav.
Byggegrop vil etableres i forberedende entreprise, som begynner tidlig i 2017. Entreprenør vil få ansvar for å utforme tiltak for oppsamling og behandling av vann fra byggegrop etter nærmere angitte krav. Renset anleggsvann fra byggegrop planlegges for å bli ledet til Sognsvannbekken. Byggegrop vil etableres i forberedende entreprise, som begynner tidlig i 2017.
Annen graving i grunnen
I forbindelse med de forberedende arbeidene på Smestad skal det etableres en permanent vannledning for brannvann og vann for kontrollbygg i tunnelen. Ledningen kobles på kommunal vannledning og føres parallelt med eksisterende VA-nett i området, se Figur 10.
Ledningstraseen vil krysse Makrellbekken. For å minimalisere blakking og erosjon i bekkeløp og eventuelle negative effekter for ørret planlegges arbeidene gjennomført i lavvannføringsperioden på vinteren. Naturtypen langs Makrellbekken er gråor/heggeskog. Det er gjennomført befaring langs traseen med Bymiljøetaten i Oslo. Hensikten med befaringen var bl.a. tiltak i anleggsfasen for å begrense negative effekter på naturtypen. Videre er det risiko for spredning av svartelistearter i området. Krav til entreprenør vil bli spesielt beskrevet i byggherrens MTA plan for tiltaket. Det planlegges for en midlertidig omlegging av gang- og sykkelveien i anleggsperioden. Gangveien utformes som en gangbru over traseen for VA-ledningen, og innebærer i liten grad ny graving i grunnen bortsett fra nedsetting av enkelte pæler som bærer konstruksjonen.
Figur 10. Trasé for brannvann- og vannforsyning.
Avrenning fra permanent deponi
Statnett planlegger for at tunnelmassene skal deponeres i Drammen i forbindelse med utvidelse av Drammen havn. Massene utgjør ca. 293 000 m3 anbragte masser, som vil bli håndtert og deponert etter nærmere avtale med grunneiere og Drammen kommune. Det sees også på andre
deponimuligheter nærmere Oslo.
Støy
Anleggsvirksomheten vil forholde seg til støykrav satt i Forskrift om begrensning av støy i Oslo kommune.
Overvåkning og beredskapsplan
Overvåkning av tunnelavløpsvann
I anleggsfasen vil alt tunnelvann ledes gjennom et midlertidig renseanlegg både ved Smestad og Sogn. Renseprosessen vil redusere partikkel og oljeinnholdet og eventuelt justere pH verdien ved behov. Vannet som slippes inn i renseanlegget bør ha automatisk doserings- og overvåkingssystem slik at dosering kan for eks. justeres i forhold til pH. Renseanlegget må dimensjoneres for beregnede vannmengder, og må jevnlig kontrolleres og nødvendige tiltak for at renseanlegget fungere optimalt må gjennomføres.
Vann som har vært gjennom renseprosessen bør kontinuerlig overvåkes for partikler (suspendert stoff eller turbiditet) og pH. I tillegg skal det jf. tillatelse fra kommune tas vannprøver minst en gang i uken for parameterer med grenseverdier (se Tabell 2 i kapittel 3). Dersom grenseverdier for slipp til kommunal spillvannsledning eller evt. til resipient overskrides skal nødvendige tiltak skal gjennomføres uten opphold.
Overvåkning av resipient
Resipientene Makrellbekken og Sognsvannsbekken bør kontinuerlig overvåkes like oppstrøms og like nedstrøms anleggsområdet. Foreslåtte parameter som bør kontinuerlig logges er partikler (suspendert stoff eller turbiditet) og pH.
Det bør også tas jevnlige vannprøver gjennom året fra alle fire lokalitetene, hvor parameterne pH, konduktivitet, turbiditet, suspendert stoff, ammonium, nitrat, total fosfor, total nitrogen, THC og total tørrstoff analyseres.
Det bør i tillegg gjennomføres før- og etterundersøkelser av bunndyr i potensielt berørte deler av vassdragene for å kunne påvise eller avkrefte at tiltaket har påvirket den økologiske tilstanden.
Overvåkning i resipient vil være byggherrestyrt, og beskrives i byggherrens MTA-plan for prosjektet.
Beredskapsplan
Det vil bli satt krav om at entreprenør skal lage en beredskapsplan for ytre miljø (uhell, utslipp til vann, forurenset grunn etc.) som godkjennes av byggherre. Det skal være organisert beredskap med varslingsrutiner etc. i tilfelle uforutsette utslipp skulle finne sted. I tillegg må det etableres nødvendig beredskap med hensyn på tekniske svikt av utstyr og sentrale komponenter som pumper og ventiler må ha nødvendige reservedeler.
Det vil bli stilt krav til entreprenør om at kjemikalier som blir benyttet på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning skal være testet for nedbrytbarhet, toksisitet og akkumulerbarhet.
Testing skal utføres av laboratorier som er godkjent i samsvar med Good Laboratory Practice og/eller akkreditert etter NS-EN/IEC 17025:1999. Virksomheten plikter å ha et system for substitusjon av kjemikalier (Substitusjonsplikten).
Referanser
Norconsult 2015. Ingeniørgeologisk rapport SO-NO-2G-002-001
Oslo kommune 2015. Overvannhåndtering. En veileder for utbygger. Revidert 13.02.2015, versjon 1.2.
Bremnes, T., & Saltveit, S. (2002). Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune. Bunndyr og fisk i Holmenbekken, Hoffselva og Makrellbekken 2001. . Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske. .
Bremnes, T., Brabrand, Å., & Saltveit, S. (2008). Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune.
Bunndyr og fisk i Holmenbekken, Hoffselva og Makrellbekken 2007. Rapp. Lab. Ferskv. Økol.
Innlandsfiske.
Bækken, T., Berger, H. M., Erikssen, T., & Lund, E. (2013). Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Hoffselva og Ljanselva vår og høst 2012. Norsk institutt for vannforskning, NIVA.
Bækken, T., Rustadbakken, A., Haugen, T., & Eriksen, T. (2010). Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og Fisk i Alna, Frognerelva, Sognsvannbekken og Gaustadbekken vår og høst 2009. NIVA.
Direktoratsgruppa Vanndirektivet. (2009). Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann.
Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet.
Iversen, A., & Sandøy, S. (2015). Klassifisering av miljøtilstand i vann - Økologisk og kjemisk klassifiseringsystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 02:2013 - revidert 2015.
Direktoratsgruppen og prosjekt Økologisk tilstand.
Miljødirektoratet. (2016, 2). Vannmiljø. Hentet fra www.vannmiljo.miljodirektoratet.no
NVE. (2016, 3). NEVINA - Nedbørsfelt, vannføring, indeks, analyse. Hentet fra http://nevina.nve.no/
NVE. (2016, 03). Vann-Nett. Hentet fra http://www.vann-nett.no/saksbehandler/
Pabst, T., Hindar, A., Hale, S., Endre, E., Petersen, K., Bækken, T., & Baardvik, G. (2015). Bergarters potensielle effekter på vannmiljøet ved anleggsvirksomhet. Rapport nr 389. Vegdirektoratet.
Saltveit, S., & Bremnes, T. (2003). Fiskebestanden i Sognsvannsbekken og Frognerelva i 2002. Lab.
Ferskv. Økol. Innlandsfiske.
Weideborg, M., Storhaug, R., Vik, E., Roseth, R., & Tveten, V. (2009). Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg. Teknisk rapport 09. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk.
Vedlegg
Vedlegg 1 Metodebeskrivelse i eksisterende datagrunnlag
Som grunnlag for vurderingene er det benyttet data for vannkvalitet og bunndyrfauna. Dataene er hentet fra Miljødirektoratets vanndatabase «Vannmiljø» (Miljødirektoratet, 2016). Det eksisterer flere års dataserier for alle potensielt berørte vassdrag (Makrellbekken og Sognsvannsbekken)
(Miljødirektoratet, 2016) er det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittsverdier for det seneste års analyseresultat for hver aktuell parameter. Unntaket er ammonium og termotolerante koliforme bakterier som er fremstilt med 90 persentil (Iversen & Sandøy, 2015).
Parameterne som er inkludert i vurderingen er de parameterne som benyttes som kvalitetselementer ved klassifisering av vannforekomster etter Vannforskriften. På bakgrunn av dataene fra Vannmiljø er det således beregnet økologisk og kjemisk tilstand for hver vannforekomst, slik som forklart i
Vanndirektivets klassifiseringsveiledere (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009; Iversen & Sandøy, 2015)
For visse parametere er det ulike klassegrenser avhengig av elvetype og innsjøtype. Typifiseringen av vannforekomstene i Vann-nett er benyttet (NVE, 2016).
Data for de enkelte økologiske og kjemiske parameterne som utgjør grunnlaget for klassifisering av vannforekomstene er vist i tabeller i vedlegg 2. I tabellene er kvalitetselementene i de mørke brune kolonnene benyttet i tilstandsklassifiseringen av de respektive vannforekomstene, da disse
parameterne inngår i den siste reviderte utgaven av klassifiseringsveilederen (Iversen & Sandøy, 2015). Her skal «det verste styrer-prinsippet» benyttes, slik at den samlede økologiske tilstanden i vannforekomsten er tilsvarende det kvalitetselementet med den laveste klassifiseringen. Dersom det verste av de biologiske kvalitetselementene gir moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand er det derimot ikke nødvendig å benytte de fysisk-kjemiske parameterne. Like fullt kan de fysisk-kjemiske
parameterne kun nedgradere tilstanden til moderat dersom de biologiske kvalitetselementene tilsier svært god eller god økologisk tilstand.
For parameteren pH er det ikke satt klassegrenser i klassifiseringsveilederen for vannforekomster som er kalkrike eller moderat kalkrike, som er tilfellet for vannforekomstene i dette notatet. Klassegrenser er satt for parameteren ammonium, men de kan kun benyttes om pH er pH 8 eller mer, samt en vanntemperatur over 25 gr/C. Med grunnlag i dette notatet er status i forhold til ammonium kun fremstilt fra Sognsvannsbekken nedstrøms ring 3 i 2013.
Det bemerkes at det er knyttet noe usikkerhet til klassifiseringen av noen av vannforekomstene på grunn av uklarheter i veiledningsmateriellet. Klassifiseringen kan avvike fra den som er vist i Vann- nett. Dette kan skyldes ulike datagrunnlag samt at ekstremverdier kan inngå i klassifiseringen i Vann- nett. I tillegg baseres økologisk tilstand i Vann-nett på et gjennomsnitt av alle undersøkelseslokaliteter i en vannforekomst, mens det i denne utredningen er tatt utgangspunkt i de prøvelokalitetene som er nærmest beliggende tiltaksområdet (oppstrøms og nedstrøms).
