Søknad om tidsavgrenset tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av renset

Utbygging av nytt tunellløp E18 Kjørholt- og Bamble tunellene

Søknad om tidsavgrenset tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av renset

tunellvann.

NyeVeier AS Side 2

Sammendrag/formål med dokumentet

Nye Veier As søker med dette om tillatelse, iht. kap.3 § 11 i forurensningsloven, om utslipp av vann fra anleggsdriften i forbindelse med etablering av nye parallelle tunnelløp vest for Kjørholt- og Bambletunnelen for framtidig utvidelse til 4-felts motorvei. I tillegg skal eksisterende tunnelløp rehabiliteres. Tunneldrivevann, innlekkasjevann og vann fra sprengsteinsdeponier kan ha høyt innhold av blant annet suspendert stoff, nitrogen og høy pH som følge av stor aktivitet knyttet til boring, injisering og sprengningsarbeid.

Søknaden gjelder tidsbegrenset utslipp av renset tunneldrivevann, primært til Stokkevannet og Heistadbekken, sekundært til Frierfjorden. Nye Veier vil før sommeren 2017 utrede ulike muligheter for å føre tunelldrivevannet til Frierfjorden, slik Fylkesmannen i Telemark ønsker og vil holde nær kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling om dette. Grunnet framdriften i anleggsarbeidene må søknaden oversendes før dette er klarlagt. Søknaden tar hensyn til kommentarer som er fremmet av Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Videre omfatter søknaden avrenning fra deponi- og riggområder, samt utslipp av renset

innlekkasjevann fra de ferdig utsprengte tunnelene. Det søkes om utslipp i perioden august 2017 til medio 2019, når tillatelse til neste fase med ferdigstilling er omsøkt. Søknaden er basert på

Miljøoppfølgingsplan (MOP) som er utarbeidet for reguleringsplan i prosjektet.

Det er i søknaden satt opp forslag til grenseverdier for utslipp til Stokkevannet og Heistadbekken.

Entreprenør vil i anleggsperioden dimensjonere rensekapasiteten ut ifra antall rigger i drift til enhver tid. Entreprenør er også ansvarlig for å skaffe riktig renseteknologi som overholder utslippskravene.

Alle utslipp vil bli prøvetatt og kontrollert i hele byggeperioden. Under normal drift skal entreprenør prøveta og analysere utslippsvannet ukentlig, mens byggherre vil være ansvarlig for

overvåkningsprogram av resipient.

NyeVeier AS Side 4

Innhold

Sammendrag/formål med dokumentet ...2

Opplysninger om søker ...3

1 Innledning ...6

2 Omtale av tunnelanleggene ...7

2.1 Beskrivelse av tunneldrivevann ...8

2.2 Rensing av tunneldrivevann ...8

2.3 Utslipp av lekkasjevann fra ferdig råsprengte tunneler ... 10

3 Omsøkt primærløsning – utslipp Heistadbekken og Stokkevannet ... 11

3.1 Renseløsning Rugtvedt ... 11

3.2 Resipient Stokkevannet ... 13

3.2.1 Rugtvedtmyra ... 13

3.2.2 Kjemisk og økologisk tilstand i Stokkevannet ... 14

3.3 Renseløsning Kjørholt ... 15

3.3.1 Resipient Heistadbekken ... 17

3.3.2 Kjemisk og økologisk tilstand ... 18

4 Omsøkt sekundærløsning – utslippspunkt Breviksstrømmen ... 20

4.1 Resipient Frierfjorden / Breviksstrømmen ... 21

4.1.1 Kjemisk og økologisk tilstand ... 21

4.1.2 Hydrofysiske forhold ... 22

4.1.3 Naturmangfold ... 23

5 Overvåkning av utslipp ... 25

5.1 Måleprogram under anleggsperioden ... 25

5.2 Overvåkningsprogram Heistadbekken og Stokkevannet ... 25

5.3 Måleprogram utslipp av innlekkasjevann ... 25

6 Avrenning fra Midlertidige deponiområder ... 26

6.1 Midlertidig bekkelukking i anleggsperioden ... 28

6.2 Midlertidig anleggsarbeid i dagsone ... 29

6.2.1 Håndtering av bunnrenskmasser ... 29

6.2.2 Håndtering av alunskifer ... 30

6.2.3 Utslipp fra riggområder ... 30

NyeVeier AS Side 5

7 Miljørisikovurdering ... 30

8 Referanser ... 31

NyeVeier AS Side 6

1 INNLEDNING

Denne søknaden er utarbeidet av COWI på oppdrag fra Nye Veier AS.

E18 Kjørholt- og Bambletunnelene ligger i Porsgrunn og Bamble kommuner. Tunnelene har i dag ett tunnelløp med toveis trafikk. Eksisterende tuneller skal rehabiliteres for å tilfredsstille dagens krav til sikkerhet og standard. Samtidig bygges nye parallelle tunnelløp vest for Kjørholt- og Bambletunnelen for framtidig utvidelse til 4-felts motorvei. Det vil bli etablert flere midlertidige massedeponier i områder nær tunnelene. Nye Veier AS vil være byggherre for

rehabiliteringsarbeidene og byggingen av de nye E18- tunnelene.

Søknaden omfatter følgende utslipp til vann:

 Utslipp av tunneldrivevann i forbindelse med driving av nye tofeltstunneler på vestsiden av dagens Kjørholt- og Bambletunneller.

 Eventuelt utslipp av innlekkasjevann i perioden fra tunnelene står ferdig utsprengt og frem til endelig ferdigstillelse for trafikk.

 Avrenning fra permanente deponiområder og mellomlagre for tunnelmasser.

Utslipp av tunnelvaskevann når tunnelene er ferdigstilt vil bli omsøkt på et senere tidspunkt når fremføring av 4-feltvei igangsettes.

Arbeidene med å sprenge nytt tunnelløp vil generere store mengder tunneldrivevann. Typisk for tunneldrivevann er at det har høyt innhold av suspendert stoff, nitrogen og høy pH som følge av stor aktivitet knyttet til boring, injisering og sprengningsarbeid.

Etter at tunnelene er ferdig utsprengt planlegges det for at bunnrenskmassene fjernes og tunellene grovplaneres til underkant av bærelag med rene masser. Deretter vil tunellene stå tomme inntil de ferdigstilles i neste entreprise. Det vil kunne oppstå avrenning av innlekkasjevann som kan ha forhøyet pH, samt mindre konsentrasjoner av suspendert stoff, olje og metaller.

For utslipp av tunneldrivevann fra sprengningsarbeider, samt innlekkasjevann fra råsprengte tunneler kreves det rensing av vannet, og utslippstillatelse fra Fylkesmannen. Renseanlegget vil være i drift til det kan dokumenteres at avrenningen er ren.

Søknaden omhandler også avrenning og tiltak for å redusere forurensning fra deponiområder og mellomlagre for tunnelmasser.

Nye Veier vil senere utarbeide en separat søknad som omhandler håndtering av bunnrenskmasser.

Det vil senere også bli søkt om tillatelse til etablering av permanente drenerings og rensefunksjoner for de ferdigstilte tunellene.

Det søkes herved iht. kap. 3 § 11 i forurensningsloven om tillatelse til virksomhet som kan gi tidsbegrenset utslipp av renset tunneldrivevann, primært til Stokkevannet og Heistadbekken,

NyeVeier AS Side 7

sekundært til Frierfjorden. Videre inkluderer søknaden avrenning fra deponi- og riggområder, samt utslipp av renset innlekkasjevann fra de ferdig utsprengte tunnelene. Det søkes om utslipp i perioden august 2017 til medio 2019, når tillatelse til neste fase med ferdigstilling er omsøkt.

Søknaden er basert på Miljøoppfølgingsplan (MOP) som er utarbeidet for reguleringsplan [1] i prosjektet.

2 OMTALE AV TUNNELANLEGGENE

An anleggstekniske årsaker søkes det primært om to separate renseanlegg med utslippspunkt for renset tunneldrivevann for Kjørholttunnelen og Bambletunnelen til henholdsvis til Stokkevannet og Heistadbekken. I anleggsfasen skal alt tunneldrivevann ledes gjennom renseanlegg som reduserer innholdet av suspendert stoff og olje, samt justering av pH.

Kjørholttunnelen er 2190 m lang og med fall mot nord, mens Bambletunnelen er 765 m lang, med fall mot sør (Figur 1). Grenlandsbrua går over Frierfjorden mellom de to tunnelløpene.

Drivingen av nye tunnelløp vil starte midt inne i de eksisterende tunnelløpene. Derfra vil det bli etablert et nytt påhugg vestover og det vil foregå tunneldriving både nord- og sørover samtidig til man har fått gjennombrudd i hver ende.

Figur 1. Lengdeprofil på veiparsellen fra Kjørholt til Rugtvedt.

Forventet oppstart med sprenging av nytt tunnelløp vil være august 2017, og tunnelarbeidene er planlagt ferdigstilt medio 2018. Det søkes om tidsavgrenset utslipp av renset tunneldrivevann frem til neste fase med ferdigstillelse av tunellene er omsøkt i 2018 eller 2019.

Det vil foregå noen mindre utsprengninger i de eksisterende tunnelene i forbindelse med

rehabiliteringen, noe som vil genere mindre mengder tunneldrivevann. Tunneldrivevann fra disse arbeidene vil ha samme krav til rensing og håndtering som for drivingen av de nye parallelle tunnelløpene.

Dersom primærløsningen ikke er akseptabel for Fylkesmannens miljøvernavdeling søkes det sekundært om tillatelse til en løsning der tunelldrivevannet pumpes oppstrøms i begge tunellene til et felles renseanlegg som trolig plasseres på riggområde Bamble nord og med utslipp til Frierfjorden.

Utslippskravene i forbindelse med denne løsningen forventes å ha mindre strenge utslippskrav enn

primærløsningen, grunnet Frierfjordens kapasitet som resipient.

NyeVeier AS Side 8

Nye Veier gjør oppmerksom på at sekundærløsningen vil ha vesentlige anleggstekniske ulemper og kan forsinke framdriften i prosjektet. Nye Veier vil fram mot sommeren 2017 utrede andre mulige løsninger for å lede renset tunelldrivevann til Frierfjorden.

2.1 Beskrivelse av tunneldrivevann

Drivevann fra tunnelbygging inneholder forhøyede konsentrasjoner av nitrogen fra

sprengstoffrester, høy pH på grunn av sementbasert injisering, olje fra anleggsmaskiner, samt høyt innhold av suspendert stoff [2]. Konsentrasjonene og vannmengdene vil variere avhengig av anleggsgjennomføringen og graden av innlekkasje.

Ved sprengningsarbeid vil det frigjøres sprengstoffrester som fører til avrenning av ammonium- nitrogen. Ved høy pH i vannet (>pH9) vil nitrogen forme ammoniakk, som er akutt giftig for vannlevende organismer. Injisering og sprøytebetong, som kan gi avrenning med pH opp mot 11 og kan føre til fiskedød. Det er derfor viktig at pH justeres før utslipp til ferskvannsresipient.

2.2 Rensing av tunneldrivevann

For å drive tunnelarbeid må en borerigg tilføres vann for å fjerne boreslam og kjøle ned maskinelt utstyr [2].

Vannmengden på en borerigg ligger vanligvis på 200-350 L/min. Driftstiden kan variere, men grunnet behov for rask framdrift er det regnet med en effektiv driftstid pr. døgn på ca. 12 timer.

For en 4 boms rigg 25 m³/time (6,94 L/s) er det beregnet ca. 300 m³/døgn med tunneldrivevann.

I tillegg medregnes et generelt vannforbruk til diverse formål på 2 m³/time gjennom hele døgnet.

For dimensjonering av renseanlegg og avløp må det i tillegg til produksjonsvann fra borerigger medregnes innlekking av vann i tunnelen. For beregning av innlekking benyttes et gjennomsnitt på 10 L/min pr 100 m tunnel. I tillegg må renseanlegg og avløp ha noe overkapasitet for å håndtere eventuelle plutselige vanninnbrudd i tunnelen. Eventuelt kan man forutsette at større vanninnbrudd samles opp og belastes renseanlegg og avløp i perioder når det ikke utføres boring.

Resirkulering av renset tunneldrivevann vil være et alternativ, hvor man da reduserer den totale utslippsmengden. Det vil være opp til entreprenør om de velger å resirkulere tunneldrivevannet i anleggsarbeidene.

Genererte mengder tunneldrivevann per rigg i Kjørholt- og Bambletunnellene er i vist i Tabell 1 og Tabell 2, både med og uten resirkulering av drivevannet.

NyeVeier AS Side 9

Tabell 1. Genererte mengder avløpsvann i forbindelse med tunneldriving i Kjørholttunnelen basert på én borerigg. I beregningene er det lagt til både med og uten resirkulering.

Avløp per rigg (m³/døgn) - Kjørholttunnelen

Prosess Uten resirkulering Med resirkulering

Produksjonsvann 300 0

Annet produksjonsvann 48 48

Lekkasjevann 420 420

Punktlekkasje 12 12

Sum m³/døgn 780 480

Sum l/s 9 6

Tabell 2. Genererte mengder avløpsvann i forbindelse med tunneldriving i Bambletunnelen basert på én borerigg. I beregningene er det lagt til både med og uten resirkulering.

Avløp per rigg (m³/døgn) - Bambletunnelen

Prosess Uten resirkulering Med resirkulering

Produksjonsvann 300 0

Annet produksjonsvann 48 48

Lekkasjevann 152 152

Punktlekkasje 12 12

Sum m³/døgn 512 212

Sum l/s 6 2,5

Antall rigger i drift vil variere i løpet av anleggsperioden. Entreprenør vil i anleggsperioden dimensjonere rensekapasiteten ut ifra antall rigger i drift til enhver tid. Entreprenør er også ansvarlig for å skaffe riktig renseteknologi som overholder utslippskravene. Riktig dimensjonering av vannhastighet, volum, oppholdstid, etc. skal beregnes av kvalifisert personell før endelig montering av renseanlegg.

Det kan forventes en variasjon i konsentrasjonen av suspender stoff i drifts- og drensvann på 100- 20 000 mg/L [2]. Drifts- og drensvann fra driving av tunnel i byggefasen skal renses av

entreprenør i et midlertidig renseanlegg anlegg.

Figur 2 viser en prinsippskisse for vannhåndtering med høy konsentrasjon av suspendert stoff og høy pH som normalt benyttes ved etablering av nye tunnelanlegg.

NyeVeier AS Side 10

Figur 2. Prinsippskisse av flytskjema for renseanlegg som skal oppnå en middelverdi av suspendert stoff på ca. 100 mg/l med mulighet for pH-justering av utløpsvannet [2].

Renseanlegg for tunneldrivevannet har et sedimentasjonsbasseng eller sedimentasjonscontainer og pH-justerende enhet (CO₂ eller syre). Ved behov skal flokkuleringsmidler kunne tilføres for økt sedimentering, evt. bruk av lamellseparator og/eller sentrifuger. Det vil utarbeides drifts- og tømmerutiner for renseanleggene for olje og slam slik at nødvendig oppholdstid til enhver tid overholdes. Renseanleggene dimensjoneres for å kunne rense den maksimale vannmengden som kan komme til anlegget i løpet av et døgn.

2.3 Utslipp av lekkasjevann fra ferdig råsprengte tunneler

Etter at Bamble- og Kjørholttunnelene er ferdig utsprengt vil tunnelene stå tomme en tid (1-5 år) før de vil bli ferdigstilt samtidig med ny 4-felts vei. I denne perioden genereres innlekkasjevann som kan ha høy pH, økt partikkelinnhold, nitrogen og oljerester. Bunnrenskmassene i tunnelen skal fjernes når sprengningsarbeidene avsluttes og tunellene grovplaneres med rene masser. Under tunneldrivingen vil det bli anlagt grøfter langs tunnelsidene, for å lede ut innlekkasjevann.

I søndre del av Bambletunnelen er det tidligere registrert alunskifer, som kan gi utlekking av metaller og avrenning av surt vann ved blottlegging. Det er foretatt boreprøver etter alunskifer i det nye tunell-løpet, men dette er ikke påvist i boreprogrammet. Det kan likevel ikke utelukkes at alunskifer kan påtreffes i ny tunell. Det er usikkert hvordan høy pH fra vann som er påvirket av injeksjonsmasser og vann med lav pH fra eventuell alunskifer vil utjevne hverandre.

Lekkasjemengde er beregnet ut ifra erfaringstall fra tidligere prosjekter og er satt til 10 l/min per 100 meter med tunnel. Dette tilsvarer 76,5 liter per min i Bambletunnelen (totalt 110,2 m³/døgn) og 219 liter per min i Kjørholttunnelen (totalt 315,4 m³/døgn).

Innlekkasjevannet vil bli samlet opp i midlertidig sedimentasjonsbasseng før utløp til resipient.

I Bambletunnelen vil innlekkasjevannet bli samlet opp i et sedimentasjonsbasseng utenfor den søndre tunnelportalen med utslipp via rør/slange til Stokkevannet (Feil! Fant ikke r

eferansekilden.) som for tunelldrivevannet.

I Kjørholttunnelen vil innlekkasjevannet bli samlet opp i et sedimentasjonsbasseng like øst for tunnelportalen med utløp til øvre del (sidebekk) av Heistadbekken (Figur 8). Renset

CO2

NyeVeier AS Side 11

tunneldrivevann vil ledes til sedimentasjonsbasseng før utløp i Heistadbekken. Dette

sedimentasjonsbassenget vil i tillegg fange opp avrenning fra mellomlageret for deponimasser ved Hydrotomta og underbygger at primærløsningen er gunstig.

Begge utslippspunktene vil være tilsvarende punkter som for tunneldrivevannet.

Det foreslås de samme grenseverdier (Tabell 3) for innlekkasjevann som for tunelldrivevann ved utslipp til Heistadbekken og Stokkevannet.

3 OMSØKT PRIMÆRLØSNING – UTSLIPP HEISTADBEKKEN OG STOKKEVANNET

Av anleggstekniske grunner er det ønskelig å lede ut renset tunneldrivevann fra Bambletunnelen til Stokkevannet (Figur 4), mens renset vann fra Kjørholttunnelen ledes til en sidebekk til

Heistadbekken ved Kjørholt (Figur 5). Begge utslippspunktene ligger i fallretningen like ved hver av tunnelportalene.

Både Stokkevannet og Heistadbekken er sårbare med hensyn på utslipp av tunneldrivevann og det foreslås derfor å settes strenge krav til rensing av utslippsvannet til disse resipientene. Forslag til grenseverdier i utslippsvannet til begge resipientene er vist i Tabell 3.

Tabell 3. Forslag til hvilke krav utslippstillatelsen skal ha for utslippskonsentrasjoner ved utslippspunktene for tunneldrivevann og innlekkasjevann til Stokkevannet og Heistadbekken. Grenseverdiene er basert på forventet resipientkapasitet og EQS-verdier (Vanndirektivet).

Parameter Enhet Grenseverdi

pH 6-9

Suspendert stoff mg/l 100

Total N mg/l 10

Olje (THC) mg/l 5

Dersom det mot formodning skulle påtreffes alunskifer i Bamble tunellen vil det bli tatt regelmessige prøver av metaller og det vil bli vurdert om det er behov for å tilsette fellingskjemikalier. Dette vil i så bli diskutert med Fylkesmannens miljøvernavdeling.

I forbindelse med Statens vegvesens rehabilitering av Høgenheitunnelen nylig, ble det bygget et nytt renseanlegg for tunnelvaskevann utenfor vestre tunnelportal i nordenden av Stokkevannet.

Vaskevannet renses ved 5 ukers lagring i tanker for sedimentasjon og nedbrytning av vaskemidler.

Deretter føres vaskevannet til et åpent rensefilter for etterpolering. Dette vannet drenerer i dag til Stokkevannet.

3.1 Renseløsning Rugtvedt

Som det framgår av figur 3 er det regulert et areal for midlertidig anleggsområde både i reguleringsplan for E18 Rugtvedt-Dørdal og i reguleringsplan for E18 Langangen-Rugtvedt Sør

NyeVeier AS Side 12

(Bamble og Kjørholt tuneller). Deler av dette arealet planlegges benyttet til etablering av

midlertidig renseanlegg for tunelldrivevann fra Bamble tunellen. På nedre del av figuren er det også vist en permanent rensedam som er regulert for E18 Rugtvedt-Dørdal. Nye Veier vil vurdere om denne kan benyttes som del av renseløsningen for Bamble tunellen.

Figur 3. Kart over områder regulert til midlertidig anleggsområde på Rugtvedt. Øvre del fra Regulering Bamble og Kjørholt tuneller - grå farge, nedre del fra regulering Rugtvedt Dørdal - lys grønn farge. Sørgående løp er vist med stiplet linje.

For å begrense tilslamming av Rugtvedtmyra, som ligger ved Bambletunnelen mellom

tunnelportalen og Stokkevannet, vil utslippsvannet bli lagt i rør/slange ut i Stokkevannet. Dette utslippet vil skje ca. 20 meter fra land. I Stokkevannet vil det også bli lagt ut to siltgardin for å begrense eventuell partikkelspredning fra utslippspunktet og øvrige anleggsarbeider.

Oversikt over renseløsningen er vist i Figur 4.

NyeVeier AS Side 13

Figur 4. Forslag til plassering av renseanlegg, utslippspunkt og siltgardin for tidsavgrenset utløp (primær løsning) av tunneldrivevann fra Bambletunnelen (UTM 32, Euref 89 Ø538868.00, N6544781.66).

3.2 Resipient Stokkevannet

3.2.1 Rugtvedtmyra

Rugtvedtmyra er et myrområde vest for søndre tunnelportal til Bambletunnelen. Nye Veier har tatt vannprøver i utløpet fra Rugtvedtmyra. Dataene forventes rapportert i juni 2017. Fra vestre del av Rugtvedtmyra renner vannet videre østover i kulvert under dagens E18 og videre til Stokkevannet gjennom østre del av Rugtvedtmyra. Rugtvedtmyra er registret som viktig sump- og kildeskog (A- verdi) (Figur 8). For å unngå at utslipp til myra vil føre til tilslamming av deler av myrområdet og er det foreslått å føre utslippsvannet i rør/slange liggende i terrenget og videre til Stokkevannet, der det slippes ut ca 20 meter fra strandsonen mellom to siltgardiner.

NyeVeier AS Side 14

Figur 5. Registrerte naturtypelokaliteter i området i nordre Stokkevannet. Utslippet vil bli ledet ut i Rugtvedtmyra (A-verdi) nord for Fv. 354/Høgenheitunnelen.

3.2.2 Kjemisk og økologisk tilstand i Stokkevannet

I databasen Vann-nett.no er det oppgitt at Stokkevannet er i risiko for å ikke nå miljømålet om god kjemisk og økologisk tilstand innen 2021 [5]. Det er videre oppgitt at Stokkevannet i dag er

påvirket av en rekke kilder med utslipp fra tette flater fra industriområder, avrenning fra vei (dagens vei, tunnel/tunnelvask) og landbruk (husdyr, gjødsel) med mer.

Undersøkelser som COWI utførte på vegne av Statens vegvesen Vegdirektoratet i 2016, viser at Stokkevannet er moderat påvirket av veisalt (klorid) og at nivåene er svakt økende i forhold til tidligere undersøkelser [6]. I samme undersøkelse ble det påvist konsentrasjoner av metaller tilsvarende tilstandsklasse 2 (iht. veileder M608-2016). Konsentrasjonene av Tot-P tilsvarer "svært god" tilstand (iht. veileder 02:2013). Resultatene fra prøvetakningen er vist i Tabell 4.

Undersøkelsene utført i 2016 viser at Stokkevannet har god sirkulasjon og det er ikke tegn til oksygensvinn i bunnvannet.

Tabell 4. Analyseresultater fra overflateprøve i Stokkevannet prøvetatt i november 2016 [6]. Metallene er klassifiser iht.

veileder M608-2016.

Parameter Enhet Resultat

pH 7,9

Tot-P mg/l 0,012

Bly µg/l 0,02

Kadmium µg/l 0,0046

Kobber µg/l 1,1

Nikkel µg/l 0,71

Sink µg/l 1,8

Klorid mg/l 24

NyeVeier AS Side 15

Stokkvannet er karakterisert å være moderat jordbrukspåvirket og naturlig eutroft. Det er rik sumpskog og rikstarrsump (A-verdi) med krevende artsrik sumpflora nord i Stokkevannet (Figur 5), og det er påvist fiskearter som ørret, røye og ål. Området Høgenhei – Stokkevannet har svært viktige kalkbetingede naturtypelokaliteter med stor verdi for biologisk mangfold [7]. I søndre del av Stokkevannet er det registrert takrør- og sjøsivaks strandsump med svartorsstrandsskog /

svartsumpskog (C-verdi). I nordre del av Stokkevannet er det registrert en stor populasjon av myrtelg (EN-sterkt truet) og regnes som en av de meste verdifulle sumpskogene i Telemark.

Stokkevannet regnes derfor som en sårbar resipient. Det anses imidlertid som lite sannsynlig at dagens tilstandsklasse vil bli endret eller at naturtypene i Stokkevannet vil ta skade som følge av utslipp fra renset tunneldrivevann og innlekkasjevann med de grenseverdiene som er oppgitt, gitt foreslått utslippsløsning.

Det anses lite sannsynlig at Rugtvedtmyra og strandsonen mot Stokkevannet vil bli vesentlig påvirket med denne utslippsløsningen. Nye Veier og COWI mener at utslipp av vann med partikkelinnhold inntil 100 mg/l ikke vil føre til skadelig nedslamming av Rugtvedtmyra eller Stokkevannet.

3.3 Renseløsning Kjørholt

Ved Kjørholt er det regulert et areal for midlertidig anleggsområde som vist på Figur 6. Skisse til plassering av renseanlegget med mer er vist på Figur 7 og Figur 8.

Figur 6. Arealer regulert til midlertidig anleggsområde ved Kjørholt markert med grå farge.

NyeVeier AS Side 16

Figur 7. Forslag til utslippspunkt og renseanlegg for tidsavgrenset utløp (primær løsning) av tunneldrivevann fra Kjørholttunnelen (UTM 32, Euref 89 Ø538105.42, N6548512.03).

Figur 8. Forslag til plassering av midlertidig renseanlegg, sedimentasjonsbasseng og utslippspunkt for utslipp av renset tunelldrivevann og innlekkasjevann fra Kjørholttunnelen til (UTM 32, Euref 89 Ø538105.42, N6548512.03).

NyeVeier AS Side 17

3.3.1 Resipient Heistadbekken

Heistadbekken renner i Heistaddalen med utløp i Eidangerfjorden ved Heistad i Porsgrunn kommune. Øvre del av bekken består av mange mindre bekker (Figur 9) som i stor grad er lagt i rør og er påvirket av en rekke virksomheter i nedslagsfeltet. Ved prøvetaging i regi av Nye Veiers miljøovervåkning i mars ble det identifisert et dieselutslipp i nedre del av Heistadbekken, som var synlig/merkbar over en lengre strekning. Nye Veier informerte Fylkesmannens miljøvernavdeling og Porsgrunn kommune om dette utslippet.

I nedre del av bekken er det beregnet en middelvannføring på 39 l/sek [2].

Påslipp av vann fra renseanlegget vil være til sidebekken som går fra Kjørholt og mot Heistaddalen (markert med rød ring i figuren). Fra området ved tunnelportalen er det en strekning på 200 meter hvor bekken er åpen (Figur 10). Her er bekken tilslammet i dag og under befaring mars 2017 ble det observert mye avfall i og ved bekkeløpet. Denne sidebekken har svært lav vannføring og er periodevis tørrlagt. Den får tilførsel av diffus avrenning fra et infiltrasjonsanlegg fra boliger på Kjørholt. Bekken har preg av dårlig kvalitet. Middelvannføringen er beregnet til 9 l/sek [3]. Det antas ikke å være fisk i denne sidebekken. Etter 200 meter er bekken lagt i rør under

Kjørholtvegen og industriområdet ned til Heistaddalen.

Figur 9. Nedbørsfeltet til Heistadbekken [4]. Området markert med rød ring er sidebekken som renner fra Kjørholt.

NyeVeier AS Side 18

Figur 10. Øvre del av Heistadbekken, sidebekk fra Kjørholt, hvor bekken har en åpen strekning på 200 meter.

3.3.2 Kjemisk og økologisk tilstand

NIBIO har utarbeidet en sammenstilling av tilgjengelig informasjon om fisk, bunndyr og vannkjemi for nedre del av Heistadbekken [4].

NIBIO samlet inn en vannprøve fra nedre del av bekken i november 2016 og februar 2017:

"Forhøyede konsentrasjoner av nitrat og totalnitrogen viser at bekken er påvirket av avrenning fra tilliggende jordbruksarealer (Tabell 5). Bekken har relativt høy ledningsevne og forhøyede

konsentrasjoner av klorid, noe som antas å skyldes avrenning av vegsalt fra vegsystemene

oppstrøms. Analyseresultatene gir ingen klare indikasjoner på at bekken er omfattende påvirket av veivann eller vaskevann fra dagens Kjørholttunnel. Påvirkningene av tunnelvask kan ikke forventes å spores i perioder mellom vaskeepisoder, da dette i stor grad er kortvarige punktutslipp. Utførte fiskeundersøkelser har vist godt tetthet av yngel og ungfisk og tilstedeværelse av alle årsklasser".

Nedre del av bekken har en fiskeførende strekning på drøye 600 meter, med god tetthet av yngel og gytefisk av sjøørret, som er sårbar ved lav vannføring. Substratet i bekken er generelt finkornet og noe tilslammet.

Ifølge vann-nett.no er det risiko for at bekken ikke når målet om god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021 [5]. Registrerte naturtyper i nærheten av utslippspunktet er vist i Figur 7. Registrerte

NyeVeier AS Side 19

viktige naturtyper i kartet er kalkedellauvskog (A-verdi).

Figur 11. Registrerte naturtypelokaliteter i området ved nordre tunnelportal til Kjørholttunnelen. I primærløsningen vil utslippet bli ledet ut i sidebekk til Heistadbekken.

Tabell 5. Analyseresultater fra nedre del av Heistadbekken for prøve samlet inn den 30.november 2016 [4].

Parameter Enhet Resultat

november 2017

Resultat februar 2017

pH 8,2 8,1

Suspendert stoff mg/l 4,0 0,4

Total N mg/l 2,7 2,2

Ammonium (NH4+) (mg/l) mg/l 0,051 0,006

Tot-P mg/l 0,012 0,059

Arsen µg/l 0,655 1,6

Bly µg/l <0,01 <0,2

Kadmium µg/l 0,0119 <0,5

Kobber µg/l 1,24 1,61

Krom µg/l 0,241 <0,5

Kvikksølv µg/l <0,002 -

Nikkel µg/l 3,24 5,34

Sink µg/l 1,33 3,61

Klorid mg/l 38 140

Det vurderes at utslipp av renset tunelldrivevann til øvre del av Heistadbekken ikke vil gi en vesentlig forverring av miljøtilstanden i forhold til bekkens tilstand i dag.

NyeVeier AS Side 20

4 OMSØKT SEKUNDÆRLØSNING – UTSLIPPSPUNKT BREVIKSSTRØMMEN

Dersom primærløsningen med å slippe ut tunneldrivevann til Heistadbekken og Stokkevannet ikke aksepteres vil alternativ løsning være å pumpe tunneldrivevannet mot nord i Bambletunnelen og mot sør i Kjørholttunnelen frem til Grenlandsbrua og Breviksstrømmen. Tunneldrivevannet ledes ned til Frierfjorden via eksisterende pilarer på Grenlandsbrua, vist i Figur 12 på en eller begge sidene av fjorden, mest sannsynlig på sydsiden av brua.

Figur 12. Forslag til plassering av renseanlegg og utslippspunkt (sekundær løsning) for tidsavgrenset utløp av drivevann fra henholdsvis Kjørholttunnelen (UTM 32, Euref 89 Ø538723.59, N6546288.26) og Bambletunnelen (UTM 32, Euref 89, Ø538764.18, N6546033.98) ved pilarene på Grenlandsbrua.

De omsøkte utslippene føres ut i de øvre vannmassene (2 meters dyp) i Frierfjorden, nedenfor dagens Grenlandsbru.

Strømforholdene ved utslippspunktene er gunstige, og forholdsvis store tidevannsstyrte

vannmengder passerer området, noe som vil gi effektiv fortynning og god spredning av partiklene.

Etter rensing skal konsentrasjonen av suspendert stoff, nitrogen (Tot-N) og olje maksimalt ha utslippskonsentrasjonene gitt i Tabell 6.

NyeVeier AS Side 21

Tabell 6. Forslag til hvilke krav utslippstillatelsen skal ha for utslippskonsentrasjoner ved hvert utslippspunkt for tunneldrivevann til Frierfjorden.

Parameter Maks. konsentrasjon (mg/l)

Total N 10

Suspendert stoff 400

Olje (THC) 30

Nye Veier vil imidlertid understreket at denne løsningen vil være en vesentlig ulempe for anleggsarbeidene og vil kunne forsinke framdriften av disse, fordi tunelldrivevannet og innlekkasjevann da må pumpes oppstrøms i tunellene i en ledning som vil være i veien for anleggsarbeidene.

Nye Veier vil i løpet av våren 2017 vurdere andre muligheter for å føre utslippene i rør til Frierfjorden via hhv. Hitterødbekken fra Kjørholt og Ombornes fra Rugtvedt.

4.1 Resipient Frierfjorden / Breviksstrømmen

4.1.1 Kjemisk og økologisk tilstand

Frierfjorden er en sterkt ferskvannspåvirket fjord som følge av at Skienselva renner ut innerst i fjorden. Utslippspunktet for tunneldrivevann vil være ytterst i Frierfjorden, ut mot

Eidangerfjorden/Langesundsfjorden vist i Figur 13. I Frierfjorden er det registrert noe forhøyede nitrogenkonsentrasjoner over flere år. I deler av fjorden er det fravær av oksygen i bunnvannet [9]. Årsaken til lavt oksygeninnhold i bunnvannet er tilførsel av organisk stoff og næringssalter, i hovedsak fra Skienselva og omkringliggende bebyggelse.

En av hovedutfordringene i Frierfjorden har vært tidligere utslipp av klororganiske forbindelser og særlig dioksiner, fra industrien på Herøya med påfølgende forurensning av sedimentene. Det har derfor blitt implementert kostholdsråd og restriksjoner for inntak av fisk og skalldyr.

NyeVeier AS Side 22

Figur 13. Oversiktskart med lokalisering av utslippspunkter (markert med rød ring) for renset tunneldrivevann ytterst i Frierfjorden.

I følge Vann-Nett er det risiko for at miljømålet om god kjemisk og økologisk tilstand ikke nås innen 2021, som er målsettingene i Vannforskriften 5]. Den dårlige kjemiske tilstanden med hensyn på prioriterte miljøgifter i sedimentet gjør at fjorden i dag ikke oppnår "god" tilstand. Den økologiske tilstanden vurderes som "moderat" [5].

4.1.2 Hydrofysiske forhold

Vannutskiftning i bunnvannet i Frierfjorden er lav som følge av at fjorden er en terskelfjord.

Terskelen ved Brevik fører til at bassengvannet under 23 m dyp er avskåret fra vannmassene i Breviksfjorden og Langesundsfjorden. Den store ferskvannstilførselen og fjordterskelen gjør at man kan skille mellom tre hovedvannmasser i Frierfjorden, hhv: brakkvannslaget som preges av

ferskvannstilførselen, mellomlaget som strekker seg ned til omkring terskeldypet og litt dypere, og bassengvannet, vist i Figur 14 [10]. Brakkvannslaget varierer i tykkelse mellom 2 m og 8 m, avhengig av ferskvannstilførsel og vindforhold. Dette laget strømmer raskt ut gjennom fjordområdet. Den øvre delen av mellomlaget er preget av en inngående sjøvannsstrøm som erstatter sjøvannet som transporteres ut av fjorden med brakkvannsstrømmen. Mellomlaget er også sterkt påvirket av tidevann og av inn- og utstrømninger pga. variasjoner i vannmassenes egenvekt utenfor Brevik. Bassengvannet har en mer sporadisk vannfornyelse og større fornyelser foregår med flere års mellomrom (opptil 5 års intervall er registrert). Utenom de kortvarige og store dypvannsfornyelsene er dypvannet i Frierfjorden preget av langsomme variasjoner. De tre vannmassene er også preget av ulikt temperaturmønster og temperatur og saltholdighet [10].

NyeVeier AS Side 23

Figur 14. Skjematisk beskrivelse av vannmasser i Frierfjorden sett opp mot dybde i fjorden, med hhv. brakkvannslag, mellomlag og bassengvann [10].

Siden det er størst bevegelse i brakkvannslaget i overflatevannet anbefales det at utslippet av renset tunneldrivevann skjer på 2 m dyp nedenfor pilarene til Grenlandsbrua. Slik vil man oppnå størst mulig fortynningseffekt og utslippsvannet vil i stor grad følge sjøstrømmen østover videre ut i Langesundsfjorden. Utslipp over terskeldypet er gunstig og forholdsvis store tidevannstyrte vannmengder passerer området. Utslippet vil heller ikke gi noen effekt på anoksisk sjøbunn under terskeldypet, da denne typen sjøbunn har lav økologisk verdi.

Ved utslipp av maksimal mengde renset tunnelvann (2284 m³/døgn) vil det bli generert maksimalt 913,6 kg suspendert stoff per døgn fra de to renseanleggene som slippes ut i Frierfjorden. Til sammenligning utgjør partikkeltransport i Skienselva (i størrelsesorden) 40 tonn per døgn, beregnet ut i fra en gjennomsnittskonsentrasjon på 1,7 mg/l suspendert stoff i vannmassene.

4.1.3 Naturmangfold

Ca. 600 meter vest for utslippspunktene, ved Omborsnes, er det et bløtbunnsområde som er registrert som "lokalt viktig" (Figur 15) [8]. På grunn av stor avstand til bløtbunnsområdet (600 m), samt betydelig fortynning i resipienten og hovedstrøm ut Brevikstrømmen vil utslippet ikke medføre noen merkbar nedslamming av bløtbunnsområdet ved Omborsnes.

NyeVeier AS Side 24

Figur 15. Registrerte naturtypelokaliteter i området rundt foreslåtte utslippspunkter nedenfor Grenlandsbrua. Ved Omborsnesholmane (1) er det bløtbunnsområde registrert som lokalt viktig [8].

1

N

NyeVeier AS Side 25

5 OVERVÅKNING AV UTSLIPP

5.1 Måleprogram under anleggsperioden

Etter siste trinn i renseanleggene legges det opp til å ta mengdeproporsjonale ukesblandprøver, som analyseres på følgende parametere:

 Suspendert stoff (SS)

 Total nitrogen (Tot-N)

 Total fosfor (Tot-P)

 Sulfat (SO42-)

Det etableres kontinuerlig overvåkning som logger turbiditet og pH i utslipp fra de midlertidige renseanleggene. Målesystemet skal ha automatisk varsling dersom grenseverdier overskrides.

I enkelte prøveomganger vil det også utføres stikkprøveanalyser på olje (analysemetode NS-EN ISO 9377), samt et utvalg organiske miljøgifter (PAH-16) og metaller (As, Cd, Cr, Cu, Ni, Pb, Hg, Zn). Utslipp og vannmengder til resipient loggføres. Entreprenør vil være ansvarlig for

prøvetakingen og at renseanlegget overholder utslippskravene til enhver tid. Nye Veier vil i tillegg gjennomføre overvåkning i resipientene (kap 5.2).

5.2 Overvåkningsprogram Heistadbekken og Stokkevannet

Det gjennomføres vannkvalitetsovervåking både i Heistadbekken, Hitterødbekken, utløp fra Rugtvedtmyra og Stokkevannet som del av miljøovervåkning for E18 Rugtvedt – Dørdal og E18 Langangen – Rugtvedt, både før anleggsstart og gjennom hele anleggsperioden. Dette vil fange opp eventuelle påvirkninger fra veianlegget og vil dokumentere om det midlertidige renseanlegget fungerer tilfredsstillende iht. utslippskravene. Overvåkningen vil bl.a inkludere måling av pH, turbiditet, suspendert stoff, ammonium, total nitrogen, metaller og olje.

Nye Veier vil sørge for at overvåkningsprogrammet gjennomføres med representativ prøvetaging basert på Miljødirektoratets publikasjoner TA-2748-2010 [11] og M6-2013 [12].

Det vil også bli gjennomført biologiske undersøkelser våren og høsten 2017 av blant annet Heistadbekken (bunndyr og fiskeundersøkelser) som del av overvåkningsprogrammet.

Resipientovervåkningen vil utføres av byggherren.

5.3 Måleprogram utslipp av innlekkasjevann

Det eksisterer lite erfaringstall når det gjelder forurensningsgrad i innlekkasjevann i utsprengte tunneler. Det legges opp til å gjennomføre et overvåkningsprogram ved utløpet fra

sedimentasjonsbassengene ved Bamble- og Kjørholttunnelene når råsprengningen av tunnelløpene er ferdigstilt. Vannprøvene analyseres på følgende parametere:

 pH

 Suspendert stoff (SS)

NyeVeier AS Side 26

 Total nitrogen (Tot-N)

 Total fosfor (Tot-P)

 Olje (THC)

 Ved behov inkluderes metaller (arsen, kadmium, kobber, krom, bly, kvikksølv, nikkel og sink)

Dersom innlekkasjevannet i tunnelen ikke ivaretar utslippsgrensene ved utløp fra

sedimentasjonsbassenget vil det være behov for å iverksette supplerende rensetiltak. Det kan for eksempel bli behov for å benytte mobilt renseanlegg med pH-justering.

6 AVRENNING FRA MIDLERTIDIGE DEPONIOMRÅDER

Forholdene omtalt i dette kapitlet er ikke gjenstand for søknad om tillatelse etter

Forurensningsloven, men tas med som informasjon til Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Det er regulert deponiområder på følgende områder:

 Mellomlagring - øvre del av Hitterøddalen (benyttes i dag som massedeponi)

 Mellomlagring – Hydrotomta (er kjøpt av Nye Veier)

I tillegg planlegges det for permanente sprengsteinsdeponier og deponier for rene

bunnrenskmasser på 2 av Norcem sine områder (Raset og Bruddet, som vil bli omsøkt i en egen søknad.

Kart som viser plassering av midlertidige deponiområder og riggområder ved Kjørholt er vist i Figur 16.

Hydroto

Figur 16. Plassering av riggområder og midlertidige deponier i forbindelse med nye Kjørholt- og Bambletunnelene

NyeVeier AS Side 27

Sprengsteinmasser er i utgangspunktet rene masser, men massene inneholder rester av nitrogen fra sprengningen og rester av finstoff. Det har vært vanlig å benytte verdien 25 g N/tonn utsprengt masse i beregninger. Med nyere typer sprengstoff og mindre forbruk kan dette erfaringstallet trolig reduseres hvorav ca. 30-50 % av dette vil følge tunneldrivevannet i anleggsperioden og ca. 50-70

% vil følge med ved deponering av tunnelmassene [2]. Det som ligger i tunnelmassene vil vaskes ut over tid og hvor hurtig denne utvaskingen skjer og hvilke konsentrasjoner av nitrogen som finnes i avrenningsvannet vil avhenge av nedbørsforhold og deponeringssted [2]. Utlekkingsvannet kan også inneholde skarpkantede partikler som kan skade fiskegjeller.

Det er derfor en rekke tiltak som vil bli iverksatt for å hindre forurensning fra midlertidige deponiområder:

 Nedenfor områder for mellomlagring av deponimasser i Hitterøddalen vil det bli etablert sedimentasjonsbasseng med dykket utløp (Figur 17). Fra sedimentasjonsbassenget vil vannet bli ført videre ut i Hitterødbekken, eventuelt ledes vannet via rør ned til

Frierfjorden.

 Øst for tunnelportalen ved Kjørholt nord vil det bli etablert sedimentasjonsbasseng med dykket utløp som fanger opp eventuell avrenning fra sprengsteinmasser fra mellomlager for deponimasser ved Hydrotomta (Figur 8).

 Avrenning og stabilitetsforhold på hvert område hvor fjellmasser plasseres vil bli kartlagt før fylling.

 I byggeplanfasen vil det bli gjort en miljørisikoanalyse av fyllinger.

 Det skal sikres at minst mulig overvann fra områder oppstrøms fyllingene kommer inn i deponiområder og det skal sikres at avrenning og utslipp på midlertidige og permanente massemottak ikke forringer vannkvaliteten nedstrøms i vassdrag. Øvre del av sidebekken til Heistadbekken (øst for portalåpningen til Kjørholttunnelen) og øvre del av

Hitterødbekken vil bli midlertidig lagt i rør under anleggsperioden.

 Plan for massemottak og kontroll av avrenning avklares i byggefasen og plan for anleggsgjennomføring.

NyeVeier AS Side 28

Figur 17. Plassering av sedimentasjonsbasseng nedenfor deponiområdet i Hitterøddalen.

6.1 Midlertidig bekkelukking i anleggsperioden

Øvre del av Hitterødbekken (100 meter) ligger åpent i dagen og må legges i rør i forbindelse med anleggsarbeidet (Figur 18), da dette området skal brukes som mellomlager for tunnelmasser og som riggområde. Bekken har ikke årssikker vannføring. NVE vil bli informert om forholdene.

Midlertidig bekkelukking av mindre bekker trenger ikke behandling etter vannressursloven.

Forutsetningen for dette er at tiltakene ikke utføres slik at allmenne interesser blir skadelidende.

Allmenne interesser omfatter fisk og fiskeinteresser, friluftsliv, plante- og dyreliv og flomforhold.

Det må dokumenteres at bekkelukkingen er dimensjonert for flom, evt. påse at det er alternative, sikre veier for flomvannet hvis kapasiteten i bekkelukkingen overskrides.

NyeVeier AS Side 29

Figur 18. Øvre del av Hitterødbekken. Området innenfor rød markering er foreslått å legge midlertidig i rør under anleggsdriften. Bekk i området for ny tunellportal vil bli ført til veien dreneringssystem.

6.2 Midlertidig anleggsarbeid i dagsone

På bakgrunn av innspill fra Fylkesmannen i Telemark er det ikke behov for søknad om tillatelse for utslipp av vann etter forurensningsloven § 11, fra midlertidig anleggsarbeid i dagsonen utenfor tunnelene. Entreprenør vil imidlertid følge den generelle plikten som den ansvarlige har etter forurensningsloven § 7 for å unngå forurensning fra aktiviteten. Det vises også til

internkontrollforskriften § 5 med krav om dokumentasjon og tiltak. Entreprenør vil ha rutiner for varsling og iverksette tiltak dersom det oppstår forurensning fra aktiviteten i dagsone.

6.2.1 Håndtering av bunnrenskmasser

Bærelagsmasser for kjøring og massetransport inne i tunnelene består normalt av nedknust, utsprengt fjell. Massene kan være forurenset med sprengstoffrester og av spill og drypp av olje og drivstoff fra kjøretøy og maskiner.

Når tunnelen er ferdig utsprengt vil rene bunnrenskmassene fjernes og deponeres i Norcem sitt deponi på raset iht. gjeldende tillatelser. Det vil bli utarbeidet en egen søknad for dette iht. krav fra Fylkesmannen i Telemark. Forurensede bunnrenskmasser vil bli levert til godkjent deponi.

Bunnrenskmassene vil bli prøvetatt før eventuell oppgraving og deponering.

NyeVeier AS Side 30

6.2.2 Håndtering av alunskifer

Det er tatt boreprøver etter alunskifer i den nye Bambletunellen og det er ikke påvist alunskifer i disse, men forekomst kan ikke utelukkes. Eventuell alunskifer som sprenges ut fra Bambletunnelen vil bli levert til godkjent deponi, fortrinnsvis med lekter til Langøya, som har konsesjon til å ta imot syredannende berggrunn.

6.2.3 Utslipp fra riggområder

Riggområder for tunneldriving genererer vann i form av gråvann og avløp fra verkstedrigg.

Vannkvalitet i avrenning fra anleggsområdet vil være avhengig av hvilke aktiviteter som foregår på området. Avrenningen kan inneholde olje/diesel fra påfylling/lekkasje av maskiner. Graving i og nær bekker kan gi avrenning av partikler.

Rundt riggområder vil det bli etablert avskjærende grøfter for oppsamling av overvann med

infiltrasjon med diffust utslipp til terreng. Verkstedsområder vil ha tette dekker med oppsamling av vann via oljeutskiller. Det er usikkert hvor rigg/verkstedområder vil bli plassert. Nye Veier antar at krav til utslipp fra rigg- og verkstedområder kan settes på generell basis som del av tillatelsen.

7 MILJØRISIKOVURDERING

Primærløsning – utslipp tunneldrivevann til Heistadbekken/ Stokkevannet:

Fortynningsfaktor og beregnende konsentrasjoner av suspendert stoff og Tot-N som følge av utslipp av renset tunneldrivevann til Heistadbekken og Stokkevannet er vist i Tabell 7.

I bekker vil vannføring variere og i tilfeller med utslipp av renset tunneldrivevann er det ikke nødvendigvis samvariasjon mellom utslippsvolum og vannføring i vannforekomsten. Det vil være store usikkerheter knyttet til slike beregninger.

I nedre del av Heistadbekken er det beregnet en fortynningsfaktor på 2,36, mens i den øvre delen er fortynningsfaktoren beregnet til 0,60.

For tilførsel til innsjø (her Stokkevannet) er det vanlig å benytte standard fortynningsfaktor 0,1 (10 gangers fortynning) og må betraktes som "worst case".

Nye Veier og COWI mener at utslipp av tunneldrivevann fra Bamble- og Kjørholttunnelene ikke vil ikke føre til skade på viktige naturtyper i området, men den kjemiske tilstanden vil kunne bli midlertidig påvirket i anleggsperioden.

Sekundærløsning – utslipp tunneldrivevann til Frierfjorden:

Dersom sekundærløsningen må velges med utslipp til Frierfjorden mener Nye Veier og COWI at det planlagte utslippet av tunneldrivevann ikke vil føre til uakseptabel forurensning av fjordområdene.

Strømforholdene nedenfor Grenlandsbrua er gunstige, og forholdsvis store tidevannstyrte

NyeVeier AS Side 31

vannmengder passerer området, noe som vil gi effektiv fortynning og god spredning av partikler, nitrogen og pH i utslippsvannet.

Tabell 7. Fortynningsfaktor og beregnede konsentrasjoner av suspendert stoff (mg/l) og Tot-N (mg/l) i Heistadbekken og Stokkevannet ved påslipp av renset tunneldrivevann og innlekkasjevann fra Kjørholt og Bambletunnelene. Fortynningsfaktoren er gitt som 100 % innblanding av utslippsvann til resipient. Faktorene er beregnet ut ifra middelvannføring og teoretisk maksimumproduksjon (ikke resirkulering) av tunneldrivevann.

Tunneldrivevann Lokalitet Middelvannføring Maksimalt

teoretisk utslipp

Fortynningsfaktor Konsentrasjon SS (mg/L)

Konsentrasjon Tot-N (mg/L)

Heistadbekken nedre

35, 6 l/sek

1410 m³/døgn

2,36 42,2 4,22

Heistadbekken øvre

9,84 l/sek 0,60 60 6,0

Stokkevannet - 874 m³/døgn 10 10 1

Innlekkasjevann Heistadbekken

nedre

35, 6 l/sek

315,3 m³/døgn

10,57 3,7 0,94

Heistadbekken øvre

9,84 l/sek 2,69 37 3,7

Stokkevannet - 110,1 m³/døgn 10 10 1

Videre mener Nye Veier at renseteknologien som må benyttes, og de utslippskonsentrasjonene vi søker om, er oppnåelig med det som er BAT (beste tilgjengelige teknikk) for behandling av tunneldrivevann i Norge.

8 REFERANSER

[1] Alstad, S., Gunnufsen, E., Nye veier AS. E18 Regulering sør, Kjørholt – Rugtvedt.

Miljøoppfølgingsprogram. Rambøll 2016.

[2] Norsk forening for fjellsprengningsteknikk, 2009: Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg. Teknisk rapport 09.

[3] NVE Nevina: http://nevina.nve.no/. Lastet ned 03.03.2017

[4] Roseth, R., Skaalsveen, K., Reinemo, J., Rognan, Y., NIBIO 2017. Notat: E18 Langangen – Rugtvedt. Heistad- og Hitterødbekken – en sammenstilling av tilgjengelig informasjon om fisk, bunndyr og biologisk verdi. Nye Veier AS

[5] Vann-nett: http://vann-nett.no/portal/map. Lastet ned 09.01.2017

NyeVeier AS Side 32

[6] Saunes, H., Værøy, N., Weideborg, M., Åstebøl, S.O., COWI, 2016. Undersøkelse av vegnære innsjøer i Norge, Vannkjemiske undersøkelser 2015/2016. Statens vegvesens rapporter Nr.344.

[7] E18 Rugtvedt – Dørdal, Bamble. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Deltemarapport Naturmiljø. Statens vegvesen, 2012.

[8] Naturbase.no: http://kart.naturbase.no/. Lastet ned 09.01.2017

[9] Naustvoll, L.J., Norli, M., Selvik, J.R., Walday, M., Overvåkning av Ytre Oslofjord 2014-2018.

Tilførsler og undersøkelser i vannmassene i 2015. Niva/ Havforskningsinstituttet, 2016. Fagråd for Ytre Oslofjord. Rap.nr.6991-2016.

[10] Molvær, J., Bakke, T., Utslipp til sjø fra RHI Normag, Herøya. Konsekvensvurdering av omsøkt endring i utslipp. Norsk Energi. Niva, 2012. Rapp.nr:6292-201

[11] TA-2748-2010: Forventninger til industriens utslippskontroll:

http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/2748/ta2748.pdf.

[12] M-6/2013: Industrielle måleprogram. Hvordan sikre god kvalitet på utslippsdata.

http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M6/M6.pdf .