Flytende vindmøller
Konsesjonssøknad for
HYWIND demonstrasjonsmølle
November 2005
Forord
Hydro planlegger å bygge og drive et demonstrasjonsanlegg for offshore vindkraft, kalt HYWIND demo, utenfor Karmøy i Rogaland fylke. Demonstrasjonsanlegget planlegges installert tidligst i 2007, og det er planlagt en driftsperiode på 2-5 år. Hensikten med prosjektet er å samle driftsdata for en fullskala flytende vindmølle som underlag for prosjektering av en eventuell fremtidig
vindpark. Demonstrasjonsanlegget er planlagt lokalisert utenfor Karmøy i Rogaland. Etter endt demonstrasjonsperiode vil anlegget bli fjernet.
Hydro søker med dette om anleggkonsesjon for demonstrasjonsanlegget etter energilovens § 3-1.
Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler søknaden etter energiloven. NVE vil sende søknaden ut på høring til relevante myndigheter og interesseorganisasjoner. Høringsuttalelser sendes til NVE.
Dato: 2005-09-30 Side 1 av 18
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 Innledning... 3
1.1 Bakgrunn for søknaden ... 3
1.2 Innhold i søknaden ... 4
1.3 Presentasjon av søker... 4
1.4 Energiressurser ... 4
1.5 Hensikten med demonstrasjonsprosjektet... 4
1.6 Mulig fremtidig vindpark... 4
2 Krav i lovverket ... 5
2.1 Søknad om anleggkonsesjon etter Energiloven ... 5
2.2 Oversikt over lovverket ... 5
2.3 Forholdet til grunneiere... 6
2.4 Forholdet til andre offentlige eller private interesser... 6
3 Lokalisering av demonstrasjonsanlegget ... 7
3.1 Kriterier ved lokalisering av demonstrasjonsanlegget ... 7
3.2 Valgt lokasjon ... 7
4 Beskrivelse av konsept og utbyggingsplaner ... 10
4.1 Beskrivelse av anlegget offshore... 10
4.2 Nettilknytning ... 11
5 Prosjektgjennomføring ... 14
5.1 Installasjon... 14
5.2 Kostnader ... 14
5.3 Tilkomst til vindmøllen ... 14
5.4 Arealbeslag... 14
5.5 Drift av demonstrasjonsanlegget ... 14
5.6 Tidsplan for prosjektet ... 14
5.7 Avvikling ... 15
5.8 Helse, miljø og sikkerhet ... 15
6 Vurdering av miljøkonsekvenser og konsekvenser for andre næringer ... 16
6.1 Visuelle effekter ... 16
6.2 Naturvern... 16
6.3 Biologiske forhold ... 16
6.4 Fiskerimessige forhold... 16
6.5 Støy ... 17
6.6 Viktige rekreasjonsområder... 17
6.7 Kulturminner ... 17
6.8 Effekter på fugler ... 17
6.9 Avfall og kjemikalier... 17
6.10 Andre næringer ... 17
Referanser ... 18
1 Innledning
1.1 Bakgrunn for søknaden
Energiutvalget i NOU 1998:11 utredet kraft- og energibalansen i Norge. Her ble det vist ulike fremtidsscenarier der alle viser fortsatt vekst i energiforbruket fram mot 2020 med mindre det iverksettes spesielle tiltak for å dempe veksten. Samlet er det forventet en økning i elektrisitetsforbruket med 32 TWh fram til 2020.
Fornybare energikilder er fremtidens energikilder. Vindkraft som forretningsområde har vokst med 500 prosent på verdensbasis siden 1997 med sterkest vekst (20-30% årlig) i Europa de siste årene. Som pådriver for markedsveksten står EU-kommisjonens direktiv for fornybar energi, som har satt som mål at 22 prosent av forbruket av elektrisk kraft skal komme fra fornybare energikilder innen 2010. I 1997 utgjorde forbruket av kraft fra
fornybare kilder i EU-landene 13,9 prosent, noe som betyr at skal man møte EU- kommisjonens direktiv fordres det en betydelig satsning på ny fornybar energi.
I Norge er det i Stortingsmelding nr. 29 (1998-99) ”Om energipolitikken” satt mål om å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år 2010. Med dagens kraftpriser og rammebetingelser for investering i vindkraft er det vanskelig å utvikle vindkraftprosjekter i Norge. Men forventninger om høyere kraftpriser, synkende vindkraftkostnader og endrede rammebetingelser medfører at det kan være interessant å bygge ut vindkraftverk.
Forholdene ligger godt til rette for vindkraft i Norge fordi vi har en lang kyst med gode vindforhold og med en lav folketetthet. Et gjennomsnittlig vindkraftverk i Norge produserer omtrent 50% mer energi per installert MW enn gjennomsnittet i EU. Hydro tar derfor sikte på å utvikle en sterk portefølje innen vindkraft.
I områder der vindforholdene er egnet for vindkraft begrenses utviklingen av
vindkraftparker på land av konflikter vedrørende arealbruk, dyre- og planteliv samt ulike oppfatninger av estetikk. Ved å legge vindkraftverkene offshore vil konfliktpotensialet reduseres samtidig som gode og mer stabile vindforhold muliggjør høyere leveranser. På bakgrunn av dette er offshore vindkraft en voksende industri.
I Norge har vi store områder offshore som har egnede vindforhold for vindkraft samt mye erfaring med offshore installasjoner fra olje- og gassindustrien. Ved å kombinere erfaring fra utvikling, bygging og drift av komplekse landanlegg med tilsvarende erfaring fra offshore olje- og gassplattformer har Hydro utviklet sitt eget konsept for offshore flytende vindmøller.
Dette skiller seg vesentlig fra de fleste andre konsepter for offshore vindkraft ved at det er velegnet på dypt vann; over 200 m. Følgelig er det mange muligheter for å plassere vindmøllene.
Hydros konsept for offshore vindmøller er i utviklingsfasen, og videre utvikling fordrer utstrakt uttesting. I denne forbindelse igangsetter Hydro et demonstrasjonsprosjekt som innebærer uttesting av én vindmølle i fullskala i 2-5 år. Anlegget vil ha en totalt installert effekt på 2-3 MW med 22 kV tilknytning via sjøkabel til eksisterende kraftnett på land.
Vindmøllen er planlagt lokalisert utenfor Karmøy. Forholdene ligger godt til rette for vindkraft på Karmøy. Det er gode vindforhold, god infrastruktur, tilstrekkelig nettkapasitet samt et høyt lokalt energibehov.
Energiloven med tilhørende forskrifter stiller krav om konsesjon for elektriske anlegg med spenning over 1000 Volt vekselstrøm. Hydro sender med dette en konsesjonssøknad for demonstrasjonsanlegget for offshore vindkraft. Søknaden gjelder for et
demonstrasjonsanlegg som vil ha en begrenset produksjonsperiode på 2-5 år. Søknaden er utformet i henhold til krav i Energiloven og etter råd fra NVE.
Det omsøkte konseptet, HYWIND, er utviklet av Hydro forskningssenter i samarbeid med Hydro O&E Projects og deler av konseptet er patentbeskyttet.
1.2 Innhold i søknaden
Denne søknaden omfatter først en beskrivelse av bakgrunnen for prosjektet og av formelle forhold knyttet til søknadsprosessen, lovverket og søkeren. Det er deretter gitt en bakgrunn for valg av lokasjon av vindmøllen der kriteriene for valg er belyst. Dernest beskrives utbyggingsløsningen mer detaljert. Videre beskrives hvordan prosjektet skal gjennomføres, med foreløpige kostnadsrammer og tidsplaner. Til slutt belyses miljømessige konsekvenser og konsekvenser for andre næringer.
1.3 Presentasjon av søker
Søker av konsesjon for demonstrasjonsanlegget er Norsk Hydro Produksjon AS. Norsk Hydro Produksjon er en erfaren operatør av industrianlegg både på land og offshore.
Gjennom sin deltagelse i Havøygavlen vindpark og Utsira vindkraft og hydrogenanlegg har Hydro opparbeidet seg erfaring med drift av vindkraftanlegg under ulike og utfordrende forhold.
Hydro vil, som eier, ha driftsansvaret for vindmøllen. Det er ønskelig å etablere et samarbeid med Haugaland Kraft vedrørende drift av vindmøllen.
1.4 Energiressurser
Maksimal teoretisk utnyttelse av energien i vinden er ca. 60%. Ca. 25-35% av vindenergien som passerer rotorarealet i vindmøllen kan benyttes. Videre er det noe tap i gir, generator og øvrig overføringsutstyr. Ettersom vindmøllen vil stå offshore og konseptet er under uttesting, må man påregne færre driftstimer enn for en vindmølle på land. Det er derfor anslått en effektivitet på ca. 30% for vindmøllen som vil benyttes i demonstrasjonsanlegget.
Dette vil gi ca. 7880 MWh/år, tilsvarende ca. 2630 fullast-timer.
1.5 Hensikten med demonstrasjonsprosjektet
HYWIND-konseptet er i utviklingsfasen og det trengs betydelig testing for å kvalifisere konseptet teknisk. Det er et behov for teknisk å dokumentere at vindmøllen tåler komplekse dynamiske forhold med bølger og vind samt å utvikle analysemodeller og verktøy for
tilstandsovervåking av vindmøllen. Ståltårnet har høy sensitivitet overfor utmatting og dette vil kreve omfattende kalibrering og testing. Det er videre et behov for å teste fundamentet og forankringssystemet. Det må også installeres instrumentering for å kunne måle
miljøforhold, dynamisk oppførsel og spenninger i konstruksjonen.
1.6 Mulig fremtidig vindpark
På sikt ønskes det å installere vindmøller med en kapasitet på 5 MW og en rotordiameter på rundt 120 meter. Målet for fremtiden er å ha store offshore vindparker med opptil 200 vindmøller. En slik vindpark vil kunne produsere mer enn 4 TWh i året og levere fornybar elektrisitet til både offshore og onshore virksomhet. Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket til 200 000 innbyggere. Dette målet ligger langt fram i tid, tidligst ca. 10-15 år. Det
understrekes at den foreliggende søknaden kun gjelder for demonstrasjonsanlegget.
2 Krav i lovverket
2.1 Søknad om anleggkonsesjon etter Energiloven
Norsk Hydro Produksjon a.s. søker med dette NVE om anleggkonsesjon etter Energilovens
§ 3.1 for å bygge og drive et demonstrasjonsanlegg for offshore vindkraft med installert effekt på 2-3 MW. Det søkes om konsesjon for å drive anlegget i 2-5 år. Anlegget
planlegges lokalisert utenfor Karmøy i Rogaland. Etter endt driftsperiode vil anlegget med tilhørende kabelføring bli fjernet.
Tabellen nedenfor, Tabell 2.1, gir opplysninger om det omsøkte demonstrasjonsanlegget:
Tabell 2.1: Opplysninger om det omsøkte demonstrasjonsanlegget
Karakteristika Spesifikasjon
Antall vindmøller 1
Type fundamentering Forankret flytende
Foreslått lokalisering av vindmølle Utenfor Karmøy Foreslått ilandføringssted Røyrvika, på Karmøy
Lengde på sjøkabel 10-15 km
Installert effekt 2-3 MW
Generatorspenning 1 kV eller lavere
Transformator på vindmøllen 3.2 MVA
Spenning, sjøkabel 22 kV
Lengde på kabel/ledning på land Spenning, kraftledningsnett
100-300 m
Utstyr på land Jordkabel og bryterkiosk evt. jordkabel,
master, kraftledning og bryterkiosk Spenning, kraftledningsnett 22 kV
2.2 Oversikt over lovverket
Tabellen nedenfor, Tabell 2.2, viser en oversikt over viktige lover som vil gjelde for HYWIND. Det er også vist grensen for gyldighet av lovverket, der rød farge markerer gyldighet. I samråd med NVE har Hydro blitt enige om å søke om konsesjon etter Energiloven for hele tiltaket selv om anlegget er plassert utenfor grunnlinjen.
Tabell 2.2: Viktige lover som vil gjelde for offshore vindkraftverk
Lov Grunnlinje 12 nm (22,224 km)
Lavvannsmerket Territorialgrense Energiloven
Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Havne- og farvannsloven Naturvernloven
Losloven
Lov om tilsyn med elektriske anlegg (> 1 kV) Lov om kulturminner
Loven om Norges økonomiske sone Arbeidsmiljøloven
Det utarbeides detaljerte planer for håndtering av myndigheter og etterlevelse av de ulike lovene med tilhørende forskrifter. Haugaland Kraft vil bistå Hydro med relevante søknader for deler av anlegget som plasseres på land.
2.3 Forholdet til grunneiere
Det har vært nær kontakt med nettoperatøren i området, Haugaland Kraft, i prosessen med valg av sted for nettilkopling. Karmøy kommune og grunneiere som berøres i
hovedalternativet for nettilknytning er informert om planene. Hydro vil samarbeide med Haugaland Kraft for å få frem en avtale med de aktuelle grunneierne for legging av kabel og oppsett av bryterkiosk og kraftledningsmaster.
2.4 Forholdet til andre offentlige eller private interesser
Utbyggingen vurderes ikke å komme i konflikt med relevante planer for fylkeskommunen og kommunen. Disse planene omfatter:
Fylkesdelsplan for kystsonen i Rogaland, vedtatt 12.03.2002
Denne planen gjelder for 100-meterssonen langs sjøen og sjøområdene ut til grunnlinja. Planen samordner både bruks- og verneinteresser.
Kommuneplan for Karmøy kommune, 2004-2015, vedtatt juni 03
Denne planen er Karmøy kommunes overordnede strategiske styringsdokument og omfatter en arealdel og en næringspolitisk del. Her står det blant annet: ”Det skal sikres verdiskapning og lønnsomhet i et variert næringsliv, og samtidig sikres trygge og
meningsfylte arbeidsplasser under naturgitte forutsetninger.” Prosjektet kan i noen grad bidra til å oppfylle dette.
Prosjektet har hatt kontakt med Fiskeridirektoratet, Karmøy Fiskarlag og Kystverket i september 2005 for å søke å finne en plassering av demonstrasjonsmøllen som minimerer konflikter med fiskerivirksomhet og skipsfart. Som et resultat av dette møtet har partene kommet frem til den omsøkte lokasjonen. Prosjektet har også vært i kontakt med Karmøy kommune og grunneiere i området der det planlegges ilandføring av kabel og tilknytning til kraftnettet for å informere om og diskutere planene.
3 Lokalisering av demonstrasjonsanlegget
Det er foreslått å lokalisere demonstrasjonsanlegget utenfor Karmøy med nettilknytning ved Røyrvika på Karmøy.
3.1 Kriterier ved lokalisering av demonstrasjonsanlegget
Følgende kriterier er vektlagt ved lokalisering av demonstrasjonsanlegget
• Nærhet til kraftnett: Det er en fordel at kabellengden er kortest mulig for å unngå konflikter med andre interesser
• Dybde på 200-400 m: Konseptet krever et dyp på minst 200 m ettersom møllen stikker 120 m ned i sjøen
• Minimale konflikter med skipstrafikk: Det er søkt å unngå å plassere møllen der det er mye skipstrafikk.
• Minimale konflikter med fiskerinæring og oppdrettsnæring: Det er søkt å lokalisere vindmøllen slik at det unngås konflikter med oppdrettsnæring og slik at konfliktene med fiskerinæringen minimeres.
• Ikke konflikt med verneområder: Områder som er vernet eller foreslått vernet er unngått.
• Flate og gode bunnforhold: Det er en fordel med relativt flate bunnforhold der installasjonen skal forankres, og for sjøkabelen er det en fordel med myk bunn (sand/silt) slik at den får en naturlig overdekning.
• Nærhet til land og nes: For besøk og vedlikeholdsarbeid er det fordelaktig at transportavstanden er minst mulig. Det er også fordelaktig at kabeltraséer på sjøbunnen blir kortest mulig.
• Gode og stabile vindforhold
• Verfts- og leverandørindustri i nærområdet: Det er en fordel at anlegget kan bygges i nærheten av der det skal ligge.
• Gunstig vanndyp for utsleping: For utsleping av installasjonen etter bygging kreves et dyp på minst 100m.
Demonstrasjonsanlegget er lokalisert uavhengig av hvor man eventuelt ville plassere en fremtidig vindpark. Optimale vindforhold og tilgang på et stort areal har derfor ikke vært avgjørende.
3.2 Valgt lokasjon
Området vest for Karmøy har gode og stabile vindforhold, god nettkapasitet og gunstige vanndyp relativt nær land (10-15 km). Infrastrukturen er god, det er flere aktuelle
byggeplasser i nærheten (blant annet Vats og Hanøytangen) som installasjonen kan slepes ut fra, og det er stor industriell aktivitet i regionen. Anlegget kan plasseres slik at det i begrenset grad representerer et hinder for fiskerinæring og skipsfart, og slik at det ikke kommer i konflikt med vernede områder.
Det har vært nær kontakt med Haugaland Kraft i prosessen med valg av sted for
nettilkobling. Haugaland Kraft har bekreftet at der er kapasitet for innmating av 3 MW effekt til kraftlinjen i Røyrvika.
Tilkobling i Røyrvika er første prioritet i det videre arbeid. Følgende to andre
ilandføringssteder vil bli nærmere vurdert dersom det i det videre detaljarbeidet skulle vise seg å være vanskelig teknisk gjennomførbart å foreta en tilkobling i Røyrvika :
• Hålandsvågen: Tilkobling til fastlandsdelen av 22 kV linje ut til Geitungen fyr
• En av buktene i området mellom Sandvehamn – Sandvesanden: Tilkobling til nord-sydgående 22 kV linje
Figur 3.1 viser et kart over området. Anlegget er forsøkt trukket så langt øst som mulig (i forhold til akseptabelt vanndyp) for å komme mest mulig i utkanten av et trålfelt, etter råd fra Fiskeridirektoratet og Karmøy Fiskarlag. Det er skissert to alternative lokasjoner for å vise to ytterpunkter. Den sørligste plasseringen kan være mest gunstig i forhold til
sjøbunnsforhold for legging av kabel. Detaljplasseringen av vindmøllen vil være avhengig av videre studier av bunnforhold samt innspill fra fiskerinæring, skipsnæring og andre interessenter.
Figur 3.1: Kart over området der to alternative lokasjoner for vindmøllen er inntegnet
Tabellen under, Tabell 3.1, gir en oversikt over hvilken informasjon som er innhentet for å finne en best mulig plassering av vindmøllen:
Tabell 3.1: Informasjon som er innhentet i forbindelse med lokalisering av vindmøllen
Informasjonskategori Kilde
Kraftnettet på Karmøy Haugaland Kraft
Marine verneområder og foreslåtte marine
verneområder, verneområder på land Direktoratet for Naturforvaltning Farleder, ankringsplasser, fyr Kystverket
Fiskehavner, oppdrettsanlegg Kystverket
Fiskeriaktivitet Fiskeridirektoratet, Karmøy Fiskarlag
Data om undervannskabler, rørledninger og installasjoner og bunnforhold
Egne databaser
4 Beskrivelse av konsept og utbyggingsplaner 4.1 Beskrivelse av anlegget offshore
HYWIND-konseptet består av en vindturbingenerator plassert på en flytende struktur som designes for røffe bølge- og vindforhold. Strukturen er utformet for å minimere dynamisk respons fra bølgene. Den nedre delen, som er under vann, er laget av betong. Oppå betongstrukturen vil det være montert et ståltårn som bærer selve vindturbinen. Strukturen vil være forankret med tre slakke ankerliner. Det vil være en begrenset forflytning av strukturen, maksimalt 10-12 m horisontalt og opp til 5 m vertikalt. Vindmøllene vil få en høyde på rundt 80 meter over havet og en rotordiameter på inntil 90 meter. Understellet og tårnet er designet for en 5 MW turbin, selv om det benyttes en 3 MW turbin i
demonstrasjonsprosjektet. Årsaken til dette er at man ønsker å samle driftserfaring for 5 MW vindmølle, selv om så store møller egnet for bruk for dette konseptet foreløpig bare er på utviklingsstadiet.
Vindmøllen (vindturbinen) som vil benyttes vil være av konvensjonell type. Vindmøllen er horisontalakslet og består av vinger, maskinhus (kalt nacelle) med generator og gir, effektbryter, jordingsfasiliteter, transformator og kontrollsystem. Det vil også være en vindhastighetsmåler og en vindretningsmåler koplet til vindmøllen. Styring og kontroll av vindmøllen vil bli muliggjort fra foten av tårnet. Det vil også være kontrollmuligheter i nacellen samt fjernstyringsmuligheter. Kabler for elektrisitetsoverføring til land vil henge fra strukturen ned på sjøbunnen. Generatorspenningen vil være 1kV eller lavere.
Transformering til 22 kV foretas i transformator lokalisert i nacellen eller på et dekk i tårnet.
Det installeres høyspent apparatanlegg med effektbryter og jordingsfasiliteter på et dekk i bunnen av tårnet.
Sjøkabel, inneholdende kraftkabel og fiberkabel for overføring til land, tilkobles apparatanlegget fortrinnsvis direkte, eventuelt via en mellomkobling hvor kraftdel og fiberdel blir splittet hver for seg.
Vindmøllen vil være ”pitch”-regulert. Dette betyr at vingen kan vris for å redusere strømproduksjonen når vindhastighetene kommer over et visst nivå.
Vindmøllen vil bli utstyrt med lynavledningsutstyr.
Det mest kritiske aspektet ved konseptet er utmatting i ståltårnet på grunn av dynamisk bøyemoment forårsaket av massen til turbinen og tårnet når strukturen er eksponert for bølger. Derfor er det viktig at turbinen er lettest mulig.
Fordelen med konseptet er at det er robust dynamisk, har en enkel geometri, muliggjør masseproduksjon til relativt lave kostnader og at det er enkelt å installere
Figur 4.1 viser en skisse av konseptet
Figur 4.1: Skisse av HYWIND-konseptet
Viktige tekniske data om anlegget er gitt i tabell 4.1.
Tabell 4.1. Karakteristika for HYWIND-konseptet, demonstrasjonsanlegget
Parameter Data
Vekt av vindturbin inntil 170 tonn
Nominell effekt 2-3 MW
Navhøyde (fra sjøen opp til navet) 80-85 m Rotordiameter (Vingespenn), vindturbin inntil 90 m
Dypgang 120 m
Generatorspenning 1 kV
Diameter, ståltårn 3-6,5 m (slankere oppover)
Diameter, betongtårn 9,4 m
Transformator, offshore 3,2 MVA
Overføringsspenning til land 22 kV
Lengde sjøkabel 10-15 km
Lengde for landkabel fra ilandføring til koplingspunkt
100-300 m
Spenning, kraftledningsnett 22 kV
4.2 Nettilknytning
Sjøkabelen, ca.10-15 km lang, planlegges ilandført til Røyrvika, sydvest på Karmøy, for tilkobling til en 22 kV radiallinje fra Skudeneshavn transformatorstasjon. Kabelen vil fortrinnsvis ligge ubeskyttet på sjøbunnen. Nedgraving og eventuelt steindumping vil bli vurdert i enkelte deler av traséen når mer data om sjøbunnsforhold er innsamlet.
Eksisterende luftlinje er avsluttet i en stolpe med mastetransformator ca.100 m fra
sjøkanten. Et forslag er å videreføre luftlinjen med 2-3 nye master til en avstand av ca. 20m
fra sjøkanten. Ved siste mastefot settes det opp en bryterkiosk inneholdende 22 kV effektbryter med vern og målerutrustning samt utstyr for tilkobling av fiberkabel og
signaloverføring for fjernstyring og overvåkning av vindkraftverket. En kabel vil bli benyttet ved nedføring fra linje til effektbryter i kiosk. Sjøkabelen føres helt frem til bryterkiosken og tilkobles en 22 kV effektbryter.
Alternativt kan det legges en jordkabel opp til eksisterende mast, ca. 100 m fra sjøen. Da vil bryterkiosken bli plassert ved den siste eller nest siste masten i eksisterende luftlinje Det har vært nær kontakt med Haugaland Kraft i prosessen med valg av sted for
nettilkobling. Haugaland Kraft har bekreftet at der er kapasitet for innmating av 3 MW effekt til linjen i Røyrvika. De krav som Haugaland Kraft måtte sette til spenningskvalitet for vindkraftverket vil bli etterfulgt.
Tilkobling i Røyrvika er første prioritet i det videre arbeid. Dersom det i det videre detaljarbeidet skulle vise seg ikke å være mulig å foreta tilkobling i Røyrvika vil det bli vurdert tilknytning til Hålandsvågen eller en av buktene i området mellom Sandvehamn og Sandvesanden, jfr. Kap. 3.2.
Figur 4.2 viser en prinsippskisse av hele anlegget med nettilknytning til Røyrvika
Figur 4.2 Prinsippskisse av hele anlegget med nettilknytning til Røyrvika Figur 4.3 og 4.4. viser bilder fra Røyrvika
Figur 4.3: Eksisterende kraftlinjer i Røyrvika. Hovedforslaget medfører å sette opp 2- 3 nye master fra siste eller nest siste mast i eksisterende kraftlinje.
Figur 4.4: Røyrvika
5 Prosjektgjennomføring 5.1 Installasjon
Installasjonen offshore planlegges bygget og montert på land og slept ut fra et verft i området ved hjelp av slepebåter. Montasjearbeidet offshore vil på denne måten bli minimert. Det vil i liten grad være behov for mellomlagring i anleggperioden. Dersom det likevel blir behov for mellomlagring i mindre omfang vil det bli inngått avtaler om dette med de relevante grunneierne.
5.2 Kostnader
Demonstrasjonsprosjektet er foreløpig kostnadsberegnet til ca.160 mill NOK (2005-kroner).
Dette inkluderer prosjektering, innkjøp, bygging, installasjon av anlegget i sjøen, testing og igangkjøring av anlegget samt oppfølgingskostnader.
Offshore vindmølle: 105 MNOK
Sjøkabel & nett-tilknytning på land: 55 MNOK 5.3 Tilkomst til vindmøllen
Det er viktig å kunne gå om bord i vindmøllen på en sikker måte. Det vil bli lagt opp til at man kan entre vindmøllen med båt og/eller helikopter. Dette vil bli nærmere detaljert i neste fase av prosjektet.
5.4 Arealbeslag
Vindmøllen vil bli forankret med tre ankerliner som vil gå ca. 600 m ut fra installasjonen.
Dette medfører at det ikke kan tråles i dette området, som vil ha en utstrekning på ca. 1,1 km2. Imidlertid kan vanlig skipstrafikk passere nærmere enn dette. Det foreslås en
sikkerhetssone i en radius av 100 m rundt installasjonen. Dette vil bli nærmere diskutert med Kystverket.
5.5 Drift av demonstrasjonsanlegget
Demonstrasjonsanlegget vil være ubemannet og vil bli fjernstyrt fra land. Hydro, som eier av anlegget, vil samarbeide med Haugaland Kraft om å drive anlegget. Det må påregnes en del tilsyn, reparasjoner og vedlikehold i et utviklingsprosjekt. Dette vil i en begrenset grad gi lokal sysselsetting. Ettersom det er et demonstrasjonsprosjekt vil det også bli en del besøk. Dette vil også kunne gi lokale sysselsettingseffekter.
5.6 Tidsplan for prosjektet
Nedenfor er det skissert en tidsplan for demonstrasjonsprosjektet.
Demonstrasjonsanlegget planlegges satt i drift tidligst i 2007 og planlegges tidligst nedstengt i 2009. Driftsperioden kan bli forlenget i inntil 5 år.
2003-2004: Utviklingsstudier
2005-2006: Detaljert design av demonstrasjonsanlegg tidligst februar 2006: Konsesjon for demonstrasjonsanlegg
2006: Prosjektering av demonstrasjonsanlegg
tidligst 2007-2009: Drift av demonstrasjonsanlegg
5.7 Avvikling
Demonstrasjonsanlegget planlegges nedstengt tidligst i 2009 etter en 2-5 års driftsperiode.
Etter endt demonstrasjonsperiode vil offshoreanlegget, sjøkabler og utstyr på land bli fjernet. Det vil bli søkt i høyest mulig grad å gjenbruke hele eller deler av anlegget.
5.8 Helse, miljø og sikkerhet
Konseptet vil bli utviklet i henhold til Hydros strenge krav til helse, miljø og sikkerhet. Det er utarbeidet et HMS-program som er styrende for prosjekteringen og
prosjektgjennomføringen. Dette innebærer blant annet at det er strenge krav til sikkerhet for personell og tredje parts personell. Det vil bli gjort en risikovurdering av anlegget i forhold til Hydros sikkerhetskrav for personell. Risikoreduserende tiltak vil bli identifisert.
Anlegget vil bli merket i henhold til gjeldende regelverk for skipsfart og luftfart. Dette vil bli utformet i samarbeid med Avinor og Kystverket.
6 Vurdering av miljøkonsekvenser og konsekvenser for andre næringer Det er tidligere ikke bygget offshore vindkraftanlegg i Norge. Imidlertid er det gjort
omfattende miljøkonsekvensutredninger i forbindelse med bygging, installasjon og drift av offshore vindkraftverk i Danmark, ref. bl.a. konsekvensutredning for Horns Rev (2000).
Dette omfatter blant annet konsekvenser for bunnfauna, fisk og sjøpattedyr av fysiske inngrep og støy, konsekvenser for fugl (med hensyn på kollisjonsrisiko og eventuelt endret flygemønster på grunn av vindparkens utstrekning) samt vurderinger av estetikk. Disse utredningene har konkludert med at det er ingen signifikante negative miljøeffekter knyttet til offshore vindmøller. I Norge har vi i tillegg betydelig erfaring fra olje- og gassindustrien med miljøkonsekvenser knyttet til legging av kabler og plassering av forankrede
installasjoner.
På bakgrunn av dette forventes det at miljøkonsekvensene av demonstrasjonsanlegget vil være små, midlertidige og svært begrenset.
6.1 Visuelle effekter
Vindmøllen vil bare så vidt kunne skimtes fra land ettersom den er 10-15 km unna. Graden av visuell dominans vil følgelig være lav.
6.2 Naturvern
Anlegget vil plasseres slik at verken installasjonen offshore, sjøkabel eller utstyr på land kommer i konflikt med vernede eller foreslåtte vernede områder
6.3 Biologiske forhold
Kabelen vil i størst mulig grad bli lagt på sjøbunnen, der den vil naturlig grave seg ned i områder der det er sand/silt. Stedvis er traséen steinete og kupert. Det kan derfor bli nødvendig med noe nedgraving og steindumping. Nedgraving og steindumping vil forstyrre bunnfaunaen langs traséen. Det vil også bli noen ankermerker som lokalt vil forstyrre bunnfaunaen.
Studier i forbindelse med utbygging av olje- og gassfelt tilsier at disse effektene er svært begrensede og at de ikke har innflytelse på bestandsnivå, ref. RKU Nordsjøen (1998), JP Kenny A/S og Rogalandsforskning (2002) og RKU Norskehavet (2003).
6.4 Fiskerimessige forhold
Nordsjøen er et rikt og viktig område for fiskerne. Demonstrasjonsanlegget vil representere et arealbeslag for trålfiskerne. Det er et trålfelt i området, og det er, i samråd med fiskerne, lagt vekt på å trekke anlegget ut mot ytterkanten av trålfeltet for å minimere negative konsekvenser for fiskerinæringen.
Kabelen vil fortrinnsvis ligge ubeskyttet på sjøbunnen. Omfanget av nedgraving og/eller steindumping i deler av traséen vil bli tallfestet når resultater fra havbunnsundersøkelser foreligger. Havbunnsundersøkelser er kostnadskrevende og vil først bli gjennomført når konsesjon er innvilget og anlegget er besluttet bygget.
Steindumping kan være en ulempe for fiskeriene, ettersom stein kan sette seg fast i trålposen og ødelegge den. Det er et mål å minimere omfanget av steindumping, men det er også viktig sikkerhetsmessig å sikre at kabelen blir liggende på sjøbunnen.
Vindkraftanlegget kan gi nye skjulesteder som kan tiltrekke seg fisk.
6.5 Støy
Vindmøllen ligger langt til havs og vil derfor ikke høres på land. Studier fra Danmark viser at støy fra vindmøllene ikke vil ha signifikante negative effekter på sjøpattedyr, fugl og fisk, ref. Horns Rev EIA (2000).
6.6 Viktige rekreasjonsområder
Den valgte lokasjonen kommer ikke i konflikt med viktige rekreasjonsområder.
6.7 Kulturminner
Det kjennes ikke til at det er kjente funn av arkeologisk betydning der anlegget, kabelen eller utstyret på land er plassert. Det vil gjøres en detaljert havbunnsundersøkelse i senere faser av prosjektet. Eventuelle funn fra disse undersøkelsene vil bli meldt til nærmeste kulturminnemyndighet.
Kabelen og vindmøllen vil bli søkt lagt utenom eventuelle kulturminner.
6.8 Effekter på fugler
Tilgjengelige miljøundersøkelser konkluderer med at faren for fuglekollisjoner samt for å forstyrre fuglenes flygemønster og atferd er liten, jamfør miljøundersøkelser utført i forbindelse med Horns Rev (2000) og Selfors, A. og Sannem, S (1998). For denne ene demonstrasjonsvindmøllen kan miljøkonsekvensene for fugl regnes som neglisjerbare.
6.9 Avfall og kjemikalier
Det vil bli lagt vekt på å følge gjeldende regelverk ved håndtering av kjemikalier og avfall både under bygging og drift av anlegget.
Det vil bli benyttet gir- og hydraulikkolje på installasjonen. I prosjekteringen vil det bli lagt vekt på å samle opp olje ved eventuelle lekkasjer. Ut over dette vil det i liten grad benyttes kjemikalier på installasjonen
Avfallet vil bli sortert, tatt til land og bli behandlet forskriftsmessig.
6.10 Andre næringer
Anlegget vil plassert i ytterkanten av et trålfelt for å minimere negative konsekvenser for fiskerinæringen. Anlegget vil ikke komme i konflikt med oppdrettsanlegg. Det er en del skipstrafikk i området som må ta hensyn til installasjonen, men konfliktpotensialet er svært begrenset.
Referanser
Kommuneplan for Karmøy kommune:
http://www.karmoy.org/Filarkiv/files/HoveddokumentVedtattWeb.pdf/$FILE/Hoveddokument VedtattWeb.pdf
Horns Rev Offshore Wind Farm, Environmental Impact Assessment, Summary of EIA Report, 2000, http://www.hornsrev.dk/Engelsk/Miljoeforhold/pdf/Resume_eng.pdf
Olje- og energidepartementet: NOU 1998:11 ”Energi- og kraftbalansen mot år 2020”, odin.dep.no/oed/norsk/dok/andre_dok/nou/026005-020001/dok-bn.html
Olje- og energidepartementet: Storingsmelding nr. 29 ”Om energipolitikken”
odin.dep.no/oed/norsk/dok/regpubl/stmeld/026005-040003/ind-bn.html
RKU (Regional konsekvensutredning) Nordsjøen, 1999, utført av oljeselskapene under ledelse av Statoil, http://www.statoil.com/hms/nordsjoen/index.htm
RKU (Regional konsekvensutredning) Norskehavet, 2003, utført av oljeselskapene under ledelse av Statoil, http://www.statoil.com/rku
Rogalandsforskning: “Konsekvenser av fysiske inngrep på havbunnen – RKU Norskehavet”, RF 2002/157, delutredning til RKU Norskehavet, 2002,
http://www.statoil.com/STATOILCOM/SVG00990.NSF/Attachments/Uhellsutslipp.pdf/$FILE /inngrepHavbunn.pdf
Selfors, A. og Sannem, S.,NVE: rapport no. 19: ”Vindkraft – en generell innføring”, 1998, http://www.nve.no/admin/FileArchive/231/Vindkraft%2098%20web.pdf
