DET NASJONALE KONTAKTUTVALG FOR VA SSDRAGSREGULERIN GER POSTBOKS 1037
BLIN DERN O SLO 3
NATURFAGLIGE VERDIER I
MIDLERTIDIG VERNEDE VASSDRAG
$
0
Utredn ing fra "Styringsgruppen for det naturv itenskapelige undersbkelsesarbeidet i de l0- rsvernede vassdragene "
oppnevnt av M iljv erndeparte- m entet l5 . november 1976 . Et utdrag .
NORGES
VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK
198 3
RA PPORT 3
For tiden pågår arbeidet med Verneplanen for vassdrag . Det er vente t at Sperstadutvalgets tred je innstilling vil
fo re ligge høsten 1983 . Som bakgrunnsm ateriale for dette
utvalgs arbeid er det b litt fo retatt et betydelig utrednings- arbeid i de m id lertid ig vernede vassdragene . De naturfaglige verd ier er blitt utredet av "Styringsgruppen fo r det natur- vitenskapelige undersøkelsesarbe idet i de l0- rs vernede
vassdragene " . Denne gruppen ble oppnevnt av M iljv erndeparte- mentet 15 . nov . 1976 . Utredn ingen b lir trykt i Norges o ffent-
lige utredninger (NOU ) denne høsten .
Av en rekke r saker vil den nevnte NOU ikke foreligge fpr tid ligst i nov . 1983 . Det er nå bestemt at de utredninger som M iljv erndepartementet har ansvaret for offentliggj@res 29 . august 198 3 .
Av denne grunn har en funnet det riktig offentligg jr e vurder ingene av de naturfaglige verd iene i de m idlertidig vernede vassdrag i denne rapporten .
i e r g j e n g i s k a p . 1 o g 6 n e v n t e O U- u t r e d n i n g s i n h e l h e t .
Kart med fø lger ikke og det v ises til de kart gruppen har utarbeidet og som v il fp lge NOU-utredningen .
Blindern , 29 . aug . 1983
Per E . Faugli (sign .) Just G jessing (sign .)
INNHOLD Forord
Styringsgruppens m andat og sammensetn ing Fra NOU-utredn ingen :
Forord
l . SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ... 1
5 . VE RDIVURDER ING OG PRIO RITE RING AV VA SSDRAGENE ( SAMLET VE RNEVURDERING ) . . . • . . . • . . . • • • 20
5 .1 Om he lh etsvurderinger og vernek lasser 20 5 .l .l Helhetsvurderinger . . . • . • . . . • • . . . 20
5 .1 .2 Vernek lasser ...•.••.••.••.••••••.•. 22
5 .2 He lhetsvurder inger og tilråd inger .•... 24
5 .2 .l De enkelte va ssdrag ...•...•. 24
3 H urdalsva ssd raget o g L eira ...••..••.• 24 9 Ky nna . . . . . • 2 5 II 1
II 2 1 1 14 3 4 3 6 II 5
44 4 5 46 51
5 6
60 61 7 0 76 77
I ms a / Tr y a .
Gr i ms a .
A t n a .
Jora/Ø vre de l av Lågen ...•...•.
V assdrag i H em sedal ...•••••••••••.•
'] d b l . · · · -·· · · -· -· -· · · - - · · · · · ·
Da l e l v a .
Sjåvatnom rådet L ifjellom rådet
Om rådet m ellom Seljordvatn og F låvatn Om rådet vest for Fyresvatn
V egårsva ssd raget •....••.•...•.•.•..
Lyngdal svas sd raget •...••..•.•••.•
B jerk re im sva ssd raget ..•...•.•
V ikedalse l va ...• ...•
Granv inelvi (nedre del ) ...•.•...
Fosselv ...•...•.•...
25 26 27 28 29 29 3 0 3 0 31 3 2 32 33 33 33B 34 3 5 3 5
90 Undredalselv i ...•
91 F låm svassdraget ...•
92 Utlavassdraget ...•...
9 3 Fe igumva ssdr aget ...•...•...
26 M ørkri ...•...
9 7 Storel va .
9 Jplstra ..··· ·-···
102 Ø rstavassdraget .
105 V esteråselv .
109 Stordalsvassdraget ...•....•..
1 1 1 I s t r a .
ll4 Drivavassd raget .
l l 6 Po da l s e l v a . . · · · -·· · ·
1 2 4 Ga u l a .
I I 10 Garbergelva ...•...
131 S tjørdalsvassdraget .
1 3 3A 0 g n a .
133B Skjakra i Verdalsvassdraget •.••...•..
I I 15 N esåa .
136 Hy landsvassdraget (B jr a m .v .)
. . . -. -
139 sørlivassdraget ...•...
141 Terråkel va .
1 4 6 Lomsdalsvassdraget .
155 V alnesvassdraget / Svalesjk ka ...
162 172
E lvegårdselva (Vassdalen ) / A raædno ..
Span sdalsvassdraget / Rongojåkka ...
182 Barduvassdraget (Oven for Altevatn )
/ Astuædno • . . . 58 1 8 4A
191 1 9 1A
N ordkjoselv / Gargam jåkka ...•...
Reisavassdraget / Raisædno ...•...
Oksfjordvassdraget / Guollejakka ...
196 Reppar fjordvassdraget / R ieppuvuon-
j å k k a .
38 38 39 4 0 4 1 42 42
4 3
44 44 45 46 46 47 4 8 4 9 50 51 52 53 5 3 54 5 5 55 56 56 57
5 9 5 9 60 61
1 9 8 2 0 0 2 0 4 2 0 5 2 1 9
S n e f j o r d v a s s d r a g e t / Mu o r r a l j å k k a . . . . L a k s e l v v a s s d r a g e t / L a v dn j a j k k a . • • . . J u l e l v a / J u o v l a j å k k a . . . • . • . . . . Ve s t e r e l v a t i l S y l t e f j o r d / Oa r d u j å k k a Ka r p e l v a / S i i d e j å k k a . . . • . .
5 . 2 . 2 I n n s j ø e r . . . . . . . . • . . . . . 6 7 3 7
1 3 2
Kr Qd e r e l , · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · ·
Sn å s a v a t n e t .
5 .3
1 5 4 L a n g v a t n .
Ve r n e p l a n s t a t u s .
6 2 6 2 63 6 4 65
6 7 6 7 68 6 9
be dre grunn lagsmateriale for vurdering av de m idlertidig vernede v assdragene oppnevnte M iljøverndepartementet i brev av 16 .ll . 1976 en styringsgruppe med m andat å klarlegge de naturv itenskape lige ineteresser i vassdragene som var m idler- tidig vernet fram til 6 . april 1985 .
Styringsgruppen har bestått av : Professor Just G je ssing ,
Universitetet i Oslo , Geografisk institutt , form ann . Amanuens is Jon Arne E ie ,
Norge s Landbruksh gskole , Institutt for naturforvaltning . Byråsje f Kje ll Hauge ,
M iljv erndepartementet , avde ling for naturvern og fr iluftsliv .
Fagsje f Knut Ove H ille stad ,
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen , natur- og land skapsavde lingen (representant for Kontaktutva lget kraftutbygg ing/naturvern - "Sperstadutva lget ") .
Amanuensis John W . Jensen ,
Universite tet i Trondheim , Det Kgl . Norske V idenskabers Selskab , M useet , Zoo log isk avdeling .
Dosent Arnfinn Skogen ,
Universitetet i Bergen , Botanisk institutt . Fprstekonservator W im V ader ,
Un iversitetet i Trom sø , Trom sø M useum , Zoo logisk avdeling (1 .1 . 1979 - 31 .7 . 1979 og fra 1 .10 . 1981) .
For perioden 15 .11 . 1976 - 31 .12 . 1978 representerte konservator O la Skifte Universitetet i Tromsø og fra 1 .8 . 1979 t il 1 .10 . 1981 var konservator Per Bøe dets representant .
Styringsgruppens sekretær har vært forsker Per E inar Faugli .
Konsulenter
En egen arbe id sgruppe ble etab lert i tilknytning til Styrings- gruppens arbeid . Denne gruppen har arbeidet un der ledelse av sekretæren og har v idere deltatt i alle Styringsgruppens
m ter og befar inger .
Gruppen bestod av de tre fagkonsulentene som M iljv erndeparte- mentet ansatte med arbeid ssted henholdsvis ved Un iversitetet i Bergen , Trondheim og Trom sø . Departem entets egen saksbehandler
(se nedenfor ) de ltok også i dette arbeid og de har bidratt til å ho lde en nær og god kontakt m ellom Styringsgruppen og M iljø- verndepartementet . I tillegg til sekretæren har også de to øv rige fagkonsulenter ved Kontaktutvalget for vassdragsregu- leringer ved Un iversitetet i O slo deltatt i arbe idet .
Utva lgets adm in istrasjonssekretær Tove Nord seth har ledet det kontortekn iske arbe id under såvel Styringsgruppens som arbeid s- gruppens arbeid .
Arbeidsg ruppen har bestått av : Universitetet i O slo :
Fagkonsulent Eva Bom an (til 1 .1 . 1978 ) Forsker Per Einar Faugli
Forsker Gunnar Ha lvorsen (fra 1 .7 . 1977) Forsker O le O sva ld Mo ss (fra 9 .1 . 1978) Univ ersitetet i Bergen :
Fagkonsu lent Kjell Huseby (til 4 .7 . 1979)
Fagkonsu lent Arv id Od land (15 .11 . 1979 - 31 .5 . 1982) Universitetet i Trondheim :
V itenskapelig konsulent Jan Ivar Koksv ik (20 .9 . 1976 - 1 .3 . 1980)
Forsker K jetil Bevanger (1 .3 . 1980 - 31 .5 . 1982) Un iversitetet i Trom sp :
Fagkonsu lent Trine Moen Heggberget (ti1 17 .5 . 1978) Fagkonsu lent Reidar H indrurn (1 .9 . 1978 - 31 .5 . 1982)
Fprstesekretar Espen Koksvik (fra l .3 . 1981)
UTDRAG AV :
..L
l\" O H G E S O F F E :'\ T L I G E U T R E D N I N G E R
NOU 1983: )
N ata rfaglig e v erdier
m i dlertidig v ernede
I •
v assdrag
l' tredn ing fra «St)Tingi.gruppen for det natun iteo - skupe lige u ndersokelsesarheidet i ele 10-år s,·ernede , ·a sclrageo e» oppnevn t
a,·
l\liljo\'Crodepnr tem eo tet15. n o,·emh er 1976
(UTREDNINGEN ER UNDER TRYKKING )
L' :\' I Y E R S I T E T F O R L A G E T O S L O - Il E H G E .N - T R O M S O
"Styringsgruppen fo r det naturv itenskapelige undersøkelses- arbeidet i de lO r s vernede vassdrag " , oppnevnt av M iljv ern- departementet l5 . november 1976 , legger m ed dette fram sin utredn ing om de naturfaglige verd iene i de vassdragene som etter Stortingets vedtak er m id lertidig vernet fram til 6 . april 1985 .
Utredningen er basert
p
et omfattende underspkelses- og v urderingsarbeide som har foregått i arene 1976 til 1982 . Fagm iljøene ved landets universiteter har stått for under- sk elsene i vassdragene i den enkelte landsdel . Undersk - e lsene har ført t il et stort anta ll fagrapporter . De fleste er utgitt i Universitetenes rapportserier . Prosjektet har vært koordinert og ledet av Styringsgruppen m ed tilknyttedefagkonsulenter . Styringsgruppens m edlemmer har utført arbeidet uten godtg jr e lse .
Utredningen inneholder en oversikt over prosjektets bakgrunn , arbe idsopp legg og en orientering om arbe idets faglige grunnlag . V idere fl ger en sammenfatn ing av de v iktigste resultatene av fagunder søkelsene i de enke lte vassdragene . T il sist g ir gruppen en sam let vurder ing av de naturfaglige v erd iene i
vassdragene . Gruppen har også foretatt en vurdering av hv ilke v assd rag som , når det g je ld er de naturfaglige verd iene , best v il tjene Vernep lanens m ålsetting .
Rapporten er skrevet av m edlemmer av Styringsgruppen og konsulentene og redigert av form annen og sekretæ ren .
c
Det presiseres at innsamling av grunnlagsmateriale såvel som vurderinger er foretatt med Verneplan for vassdrag for øyet . Utredningen tilfredsstiller ikke de krav vassdragslovgiv- ningen stiller til søknader om kraftutbygg ing . Den kan der- fo r ikke nyttes som selvstendig grunnlag for vurdering av skader og ulem per ved kraftutbygging .
Just Gjessing formann
Jon Arne Eie
John W. Jensen
Kje ll Hauge
Arnfinn Skogen
Knut Ove Hi llestad
m
VaderPe n Einan Faug li sekneten
l . SAMMENDRAG OG KONKLUSJON
Nedenfor refereres kort innholdet i de enkelte kap itlene i utredn ingen :
2. BAKGRUNN, MANDAT, SAMMENSETNING, ARBEIDSOPPLEGG
2 . 1 . Ba k g r u n n f o r o p p n e v n i n g a v S t y n i n g s g r up p e n
Ved Stortingets behand ling av V erneplan I for vassdrag den 6 .4 . 1973 b le det ved tatt
a
verne en rekke vassdrag m id ler- tid ig til 6 .4 . 1983 . Ved behand lingen av V ernep lan II 30 .10 . 1980 b le ytterligere et antall vassdrag vernet m id lertid ig , sam t id ig som verneper ioden for a lle m id lertid ig vernede vass- drag sku lle løpe til 6 .4 . 1985 . Det var en forutsetning fra Stortingets side a t verneperioden skulle nyttes tila
fram -ska ffe bed re m ateriale som grunnlag for vurdering av verne- og utbyggingsinteressene i d isse vassdragene .
2.2. S t y r i n g a g r u p p e n s ma n d a t og s a mme n s e t n i n g
I sam svar m ed Stortinge ts forutsetning om å fram ska ffe et bedre grunnlagsm ateriale for vurdering av verneverd iene i de m idlertid ig vernede vassd ragene oppnevnte M iljøverndeparte- mentet l6 .ll . 1976 en styringsgruppe til å lede det natur- v itenskape lige undersøkelsesarbe idet i de m idlertid ig vernede vassdragene .
Sorn m ed lemmer av Styringsgruppen b le oppnevnt m edlemmene i Det nasjonale kontaktutva lg for vassdragsregu leringer som representerer landets fire universiteter og No rges Landbruk s- h gsko le , sam t en representant fra "Sperstad-utvalget " og en
- 2 -
representant fra M iljøverndepartementet . Sekretariatfunksjonen ble lagt ved Det nasjonale kontaktutvalgs sekretariat . Til prosjektet b le det knyttet fagkonsulenter og langtids- og korttidsengasjerte fagmedarbeidere .
2 . 3 . Ba k g r u n n e n f on S t y r i n g s gr up p e n s a r b e d e
finnes i en rekke dokum enter som gjelder Verneplan for vass- drag .
16 . februar 1977 sendte Styringsgruppen sin arbeisplan til M iljøverndepartementet . Styringsgruppen har sett det som sin oppgave a foresta undersøkelser i de m idlertidig vernede vassdragene som ska l danne grunnlag for :
l . En fyldestgjørende dokumentasjon av vassdrags- om rådenes naturinnhold .
2 . Vurdering av naturen i vassdragsområdene hver for seg og sam let , som kan føre fram til en gruppevis prioritering av vassdragene etter deres verdi for Verneplan for vassdrag .
2 . 4 . Or g a n i s e n i ng e n a v an b e i d e t
Styringsgruppen utarbeidet hovedlin jene for undersøkelses- arbeidet og har hatt ansvaret for den sam lede vurdering , mens man ved hvert av de fire universitetene har stått for under- søkelsesarbeidet i hver landsdel , for publiseringen av fag- rapportene , og for en innledende landsdelsvis vurdering . Styringsgruppen med konsulenter har hatt 23 møter over i alt 35 hele dager . I tillegg har konsulentgruppen hatt 15 møter . Styringsgruppen med konsulenter har befart en rekke av de m idlertidig vernede va ssdragene i alle landsdeler . To bredt
an lagte konferanser om "Naturv itenskap og vannkraftut bygging"
og "Naturviten skapelig helhetsvurdering " har bidratt til
a
gifaglig basis for underspkelses- og vurderingsarbeidet .
Av prak tiske og økonom iske grunner ble sommeren 1977 brukt til en bred t an lagt fo rundersk e lse . Hov edmengden av felt- undersk e lser fo regikk som rene 1978 , 1979 , 1980 med
supplerende undersøkelser 1981 .
På grunnlag av befaringene under forprosjektet ble p lanene for underspkelsene utarbeidet . V ed opplegg av undersk elses- program fant en å m åtte holde seg til de antatte , eventuelt delv is dokum enterte naturfaglige verd iene . Av Økonom iske grunner ble et m indre antall vassdrag som hadde lavest antatt verd i , eller der det a llerede v ar foretatt store inngrep , prioritert lavest for v idere undersøkelser . Det samme gjaldt va ssdrag der en m ente at det a llerede forelå tilstrekkelig materiale . Vurder ing i d isse v assdrag er basert på fore-
liggende materiale og befar ingene under forprosjektet .
Fag om& den
Av Økonom iske , kapasitetsm essige og faglige grunner kunne bare et utva lg av naturv itenskapelige fagom råder b li dekket ved undersøkelsene . De va lgte fagom råder var :
1 . Geofag m ed særlig vekt på løsmaterialavsetninger (kvartærgeo logi) og elvenes erosjon , transport og avsetn inger (fluv ialgeomorfo logi) .
2 . Bo tanikk m ed hovedvekt på vegetasjonstyper og kar- planteflora .
3 . Fu g e l v (orn itolog i) ble v algt som det m est represen - tative for dyrelivet på land , med særlig vekt på vass- dragenes betydning som hekkeområde for fugl .
4 . Live t i vann (ferskvannsb iologi/ lim nologi) ble særlig undersøkt m ed hensyn på de dom inerende dyregruppene i strand sonen , i de frie vannm assene og i rennende vann , sam t fysisk-k jem iske forho ld .
- 4 -
På grunn av mangel på ressurser har det ikke vært mulig
a
foreta særskilt registrering av de landskapstyper som inngår i de enkelte vassdragsområdene .
Basert på resultatene av undersøkelsene i hvert vassdrag er det foretatt en helhetlig vernevurdering der de enkelte fag- områdene er blitt sett i sammenheng .
3 . NATURFAGLIGE VERDIER OG VURDERING AV NATUR, FAGLIG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSES- OG VURDERINGSARBEIDET
3 . 1 . Na t u n f a g l i g e v e r d i e n v a s s d r a g s oma d e r
N år det gjelder spørsmål om vern av vassdrag , må forholdene i hele nedb rfelt klarlegges .
Norsk natur er i større eller m indre grad påvirket av
m enneskenes aktiviteter . En del av påvirkningen har ikke i særlig grad forringet naturens mangfold eller produksjonsevne . Urbanisering , industri og større tekniske inngrep har imidler- tid , sammen med moderne jordbruk , grepet drastisk inn i
naturen .
Ved vassdragsreguleringer og medfplgende inngrep blir natur- systemene ført over i helt nye tilstander slik at vassdragene ikke senere kan bringes tilbake til sine opprinnelige utvik- lingsforlp . ved alle inngrep vil det , foruten kjente virk- n inger , kunn e opptre ukjente virkninger som ofte viser seg f¢rst lang tid etter at inngrepet er utf rt .
Norge har spesielle naturtyper som må inngå i et globalt system av vernede områder . Verneplanen for vassdrag vil, sammen m ed nasjonalparker , naturreservater osv ., være med på å danne en grunnstamme i arbeidet med et slikt system . Verneplanen må derfor settes sammen slik at vassdragsområdene representerer de ulike naturgeografiske regionene i landsdelene . Særlig
oppmerksomhet m å v ies de lavereliggende de lene av vassdragene , der en o ftest finner den r ikeste , m est varierte og produktive natur , som sam tid ig er sterkest utsatt for endringer og
dårligst dekket g jennom annet vern .
Det er v ikt ig straks
a
vurdere hvorledes d e vassdrag som rådenej
som er v ernet mot kraftutbygging , ska l sikres mot andre inngrep som kan forr inge deres v erneverd i . Det bør i hvert vassdrag foretas en soneinndeling m ed d ifferensierte bruks- og v erne- p laner .
3 . 2 . Vud e n i n g e n a v d e n a t u r f a g i g e v e n d i e n e i v a s s d n a g e n e Vurderingene av de naturfag lige verd iene i vassdragene bygger på fagrapportene fo r hvert fag i hvert av vassdragene , p å trykt og annet tilg jengelig materia le , på k jenn skap til vass- d ragene og på natu rv itenskapelig erfaring . En om fattende
vurderingsprosess skulle sikre stør st mu lig likhet v ed vurder- ingen av vassdragene i alle land sdeler og en best m ulig sam let vurdering av va ssdragenes verd i for Verneplan for vassdrag .
Gruppen har lagt b etydelig arbe ide i
a
finne frem til defin i- sjon av v e r n e i n t e n e s s e n . Resultatet er en omfattende liste over verd ikriterier (se tabe ll i kap . 3) som har v ist seg som nyttige hjelpem id ler ved vurderingen av i hv ilken grad natur- kvaliteten i hvert enke lt vassdrag kan b id ra til å oppfylle Verneplanens m ålsetting .Gruppen har også arbeid et m eget m ed problem ene omkring t y p e -
v a s s d r a g eller representative vassdrag . Så langt det var mulig
har en basert seg på "Naturgeografisk reg ion indeln ing av Norden "
NU B 1977 :34 .
Et tred je aspek t er behovet for m inst m ulig påv irkede v assdrag , 2 e f e n a n s e v a s s d n a g , som en kan referere til v ed vurdering av endringer i regulerte vassdrag og i forskn ingssammenheng .
-- 6
-
M alet for vurderingsarbe idet har vart :
1 . En generell vurdering av feltene s innho ld av verdifull natur med Verneplanens m ålsetting for Øyet . Vassdrag med sæ rlig verd ifull natur etter de oppsatte kriteriene er kalt " Va s s d n a g me d s e n l g e k v a i t e t e m" ,
2 . Utpek ing av t y p e v a s s d r a g eller representative v assdrag , dv s . vassdrag som på en god måte kan representere et større antall vassd rag i en naturgeografisk region , eller i en landsde l .
3 . Utpek ing av vassdrag som egner seg som r e f e r an s e v a s s dr a g , dvs . vassdrag der prosessene får gå m est mulig upåvirket slik at de kan danne en standard som endringene i
påv irkede vassdrag kan m åles mo t .
3 . 3 . De e n k e l t e f ag om ad e n e 3 . 3 . 1 . Ge o5fag
De geofaglige d isipliner som har vært tatt med i vurderings- arbeidet er berggrunnsgeo logi , løsm aterialgeologi (kvartær- geolog i) , landoverflatens former , prosesser og form er knyttet til e lvelp ene , og hydro log i .
Hovedvek ten av undersøke lsene i felt m åtte av faglige , k ono- m iske og kapasitetsmessige grunner legges pa lpsmaterialavset- n inger og løsmateria lformer og på prosesser og former knyttet til elveløpene . Danne lsen av berggrunn og land former spenner over m ange hundre-m ill ioner av år . Løsmaterialet er dannet i forb inde lse med istidene , særlig v iktig var avsmeltingsperioden ved slutten av siste ist id .
Ved vurder ing av vassdrag til verneplanen må det tas hensyn su vel til tiden for dannelse som til type , ved siden av hen- synet til den reg ionale fordeling . Det er lagt vekt på å søke å verne et best mulig utva lg av fo rmer og avsetninger hv is danne lse er av sluttet og et utva lg av prosesser som er aktive
i nåtiden .
3 . 3 .2 . Bo t a n k k
Plan tedekkets sammensetning avspe iler jordbunnsforho ld og klima sam tid ig som det u tg jør en v iktig forutsetning for det
tilhørende dyreliv . Botanikk som fag står derfor sentralt ved enhver vurdering av naturmiljøer . I de m idlertidig
vernede va ssdrag er hovedvekten lagt på å klarlegge forekom st og fo rdeling av vegetasjo nstyper og enkeltarter av høyere planter .
De bo taniske undersøkelsene tok sikte på å komme fram til mest m ulig sammenlignbare resultater , især innenfor de enkelte
landsde ler . Mye vekt b le lagt på forarbeid i form av enkle befar inger , stud ier av litteratur , museum sarkiver og flyfoto , sam t kontakt m ed lokalk jente fagfo lk . Feltarbe idet b le utført som en komb inasjon av oversiktsregistreringer og m er intensive undersøkelser av u tva lgte lokaliteter . I noen grad ble det utarbeidet vegetasjonskart i forsk jellig målestokk .
I grove trekk varierer vegetasjonen m ed høyde over havet ,
avstand fra kysten og breddegrad . De enkelte vegetasjonstyper kan stort sett forde le s på hovedenhetene skog , fjell , myr , kulturm ark og vann . I tillegg kommer m er spesielle naturtyper som rasmarker og strender . Floraen , dvs . summen av enkelt-
artene i et bestem t om råde , grupperes i en rekke floraelementer . De benevne lser som nyttes i vassdragsbeskrivelsene blir
nærm ere fork lart i kap . 3 .3 .2 .
Inngrep i forbinde lse med vassdrag sreguler inger rammer en rekke vegetasjon styper av botan isk verdi . Det er derfor behov fo r et utvalg av uregu lerte vassdrag som dekker det var iasjons-
spekter som finnes , innbe fattet skalaen uberørt - ku lturbetinget vegetasjon . Som red skap i denne vurder ingen er det nyttet et sett av verdikriterier tilpasset botaniske forhold . Kr iterier som type , re feranse , naturlig produksjon og m angfold har sp ilt en overordnet rolle .
-- 8
-
Landdyr-faunaen er sammensatt av et stort antall dyregrupper og arter , som alle er med pa
a
karakterisere de eksisterende naturfo rhold . En kartlegging av d isse v ille ha medført store problem er både av praktisk og Økonom isk art . Derfor har det i denne sammenheng ute lukkende vært lagt vekt på å fram skaffe data over fugle faunaen . Som dyregruppe er fuglene kansk je den best utredede , m ed god oversikt over artenes utbredelse og pkolog iske krav . Fuglene star hpyt i naringsk jeden . De v il derfor være egnede indikatorer for et vassdrags bio logiske tilstand , og v il o gså gi inform asjon av mer generell b io logisk art . I tilknytning til fugleundersøkelsene er det også fore- tatt en grov reg istrering av smågnagerbestanden .Det har vært lagt spesielt vekt på vassdragenes betydning som hekkeom råde , og feltinnsatsen har i det vesentligste vært konsentrert t il den m est aktive del av artenes hekkeperiode . V iktige overvintr ingsområder for vannfug l , trekk- og raste-
lokaliteter for va tmark sfugl eller myteplasser for ande fugl b le der det var m ulig , også befart på den aktuelle tiden av året .
Undersøke lsesopplegget har vært koordinert for å få et m est mulig ensartet vurderingsgrunnlag . Selve undersk elsespro - grammet ble utarbe ide t på grunn lag av befaringer , stud ier av topogra fiske og geo log iske kart og flyfoto . Lokalk jente per- soner har i betyde lig grad bidratt både ved utarbe idelsen av programmene og m ed opp ly sn inger av faglig art .
V ed innsam ling av mater iale er det i det vesentligste benyttet 3 m etoder : lin je flatetaksering , lin jetaksering og punkttaksering . I spesielle områder , særlig våtm arksom råder , er det foretatt
totaltellinger .
Ved vurder ing av de enkelte vassdragsob jekter har en benyttet det sett av verd ikriterier som er laget i forb indelse m ed
dette prosjektet . Det er lagt spesiell vekt på kriterier som sjeldenhet , m ang fold , produktiv itet , funksjon , type og referanse .
r a ornito logisk side ser en det som svært viktig å bevare et utvalg av større , representative vassdrag innenfor de enkelte naturgeogra fiske reg ioner , da d isse v il representere en he lhet som er vanskelig
a
ivareta ved vern av enkeltloka- liteter og sm å de lom råder .3 . 3 . 4 . Fe n s k v a n n s b o l og i
Enhver kraftutbygg ing eller regulering v il forandre va ssdrags- system ene , og d irekte påv irke de fy siske og k jem iske forho ld , plante- og dyreliv . F erskvannsb iologisk kunnskap m å derfor stå helt sentralt når vassdrag skal vurderes i verneplansammen- heng .
G jennom de ferskvannsbiologiske undersøkelsene ble det lagt vekt
pa a
karakterisere de enkelte vassdrag og beskrive varia- sjoner innenfo r land sde ler og på landsbasis . Et standardisert opplegg med forho ldsv is enkle m etoder ble utført i utva lgteloka liteter , best mulig fordelt innenfor hvert vassdrag . Det b le framskaffet v iktige hydrogra fiske data som temperatur , siktedyp , pH , ledn ingsevne og kjem iske hovedkom ponenter . I innsje r ble det samlet inn materiale av planktonkrepsdyr , dyr i strandsonen og på bløtbunn , i elv ene av bunndyr på ulike typer substrat . Smakreps , stein fluer og d gnfluer er arts- bestem t , og andre dyregrupper så langt det har vært mulig . Fysisk-k jem iske data er vurdert i landsm ålestokk , m ens det for de b io log iske er lagt større vekt på variasjoner innenfor land sdelen . Det er lagt spesiell v ekt på m angfo ld , m ed hensyn til typer av loka liteter , dyresam funn og arter .
- 10 -
3 . 4 . No r g e s n a t ur t y p e n og n a t uwg e og n a f i s k e n e g o n e n
Norge er langstrakt og spenner over en stor klimatisk gradient fra sr til nord og fra vest til s t . H ydeforholdene gir dessuten store lokale forsk jeller over korte avstander .
Bergartssammensetningen og fordelingen av løsmateriale varierer o gså meget . Dette setter preg både på landformer og på de bio- log iske samfunn . Til en viss grad har de enkelte landsdeler sine særpreg .
Norges plante- og dyreverden er relativt ung , og strekker seg ca . 10 000 år tilbake i tid , til slutten av siste istid .
Utbrede lsen av artene i dag er bestem t av artenes innvandrings- veier , spredningsevne og lokale m iljøforhold . De fleste har en østlig innvandringsvei , og vannskillene mot vest danner markerte barrierer for mange arter .
En av de v iktigste faktorer i om form ingen av Norges natur- systemer er mennesket selv gjennom sin utnyttelse av naturens forsk jellige ressurser . Den menneskelige påv irkningen er van- ligv is m inst i høyfjellsområdene og jo lenger vi fjerner oss fra de tetteste befo lkningssentra . Sur nedbpr er et pkende problem for store de ler av landet .
De enkelte landsdeler er også karakterisert ved sine forskjel- lige vassdragssystemer , avhengig av avrenn ingsforlp , dalform, lp sgradient og st rrelse .
En innde ling av landet i regioner og underregioner ut fra likheter og ulikheter i naturm iljøene er et viktig hjelpe- m iddel i fo rbindelse med verneplanarbeidet . En har i denne
sammenheng valgt å benytte den foreliggende "Naturgeografisk reg ionindelning av Norden ", selv om den har vist seg noe vanskelig bruke innenfor enkelte fagom råder .
4. DE NATURFAGLIGE VERDIENE I DE MIDLERTIDIG VERNEDE VASSDRAGENE
Om ta len av hvert enkelt vassdragsob jekt blir g itt i kap . 4 , og her presenteres den faglige dokumentasjonen . V erne- vurderingen for det enkelte ob jekt blir gitt i kap . 5 .
I kap . 4 b lir det innledningsv is g itt en oversikt over
prosjektets om fang og begrensning . L isten over de vassdrag som skulle undersøkes , b le endret noe ved at Stortinget først fattet sitt vedtak til V erneplan II i oktober 1980 . Av Økono- m iske årsaker m åtte man de ssuten la den faglige dokumentasjonen
utstå for 13 ob jekter .
Fo r l4 ob jekter har det vært vansker m ed å definere deres geografiske avgrensning . Gruppen g ir i et eget avsnitt en oversikt over sin de finis jon av d isse . Spesielt for
ob jektene nr . 1 31 og 133 har en avveket fra tid ligere nummere- ring , idet Ogna er g itt ob jekt nr . 133A , m ens Sk jækra i V erdals- va ssdraget er g itt nr . 133B .
Beskriv e lsen av de enkelte vassdrag inn ledes m ed en tabel- larisk oversikt over nedb@rfeltets be liggenhet (fy lke , kom- muner ), st rrelse , skoggrense , laveste og hgyeste punkt , marin
grense og naturgeografisk regiontilhørighet , sam t hovedelvas m iddelvannføring , vassdragets kraftpotensiale og til sist Styringsgruppens tilr&d ing . Deretter f lger en geografisk beskrive lse m ed omta le av vannsy stem og k lim a , de v iktigste bergarter og forekom st av løsmasser , likeså forekom st og for- deling av ulike naturtyper . Til slutt om ta les påvirkning fra menneske lig aktiv itet . V idere er det tatt med en oversikt over ev entuelle kra ftverk og regu leringsinngrep . Omtalen fø lges av kart i m ålestokk 1 :250 000 for topografisk in form a- sjon .
- 12 -
Deretter fplger en enkel sammen fatning av den faglige dokumen- tasjonen for geofag , botanikk , fugleliv og ferskvannsbiologi . Innenfor hvert fag gis en oversikt over de mest interessante om råder innen nedbørfeltet . Selve dokumentasjonen finnes i egne fagrapporter , d isse blir det vist til i litteraturover- sikten for hvert ob jekt .
For de vassdrag hvor det bare er foretatt befaringer , gis det kun en kort om tale .
5. VERDIVURDERING OG PRIORITERING AV VASSDRAGENE (SAMLET VERNEVURDERING)
6 . l . 0 m h e h e t s v u n d e n i n g e n o g v e r e k a s s e n
Et naturområde eller økosystems kvalitet er resultatet av et sam spill m ellom dets d de og levende komponenter . Berggrunn , land form , jordsmonn og klima bestemmer i stor grad dets
plante- og dyreliv . Artsutvalget av og m engdeforho ld mellom plante- og dyreartene har im idlertid stor tilbakevirkning og påv irker pro sesser som fordampning , avrenning og erosjon . Ferskvannssystem ene påv irkes i stor grad av sto ffer som til- føres fra nedslagsfeltet , samtid ig som vannmengder og vannstand er avgjørende for jordsmonn og den levende natur langs vass- dragene .
Mennesket p virker pkosystemene i k ende grad . I nyere tid skjer dette gjennom stadig voksende tekniske inngrep og foru- rensing . Årsak til markante endringer de siste 50 år har også vært redusert beitepress langs kysten og i seterom rådene og nydyrk ing og skogreising i lavereliggende strøk . V asskraft- utbygging har endret avrenningsforho ldene i nesten alle større dalf rer og m insket liv smangfold og produksjon i inn sje r og elver . Den største belastningen på norsk natur i dag er sur nedbør . Den brer seg stad ig no rdover og er påviselig helt nord til Finnmark .
Selv om undersøke lsesarbeidet har hatt preg av reg istrer ing og kartlegg ing , har det vært Styringsgruppens inten sjon at økologiske prinsipper og Økolog isk tenk ing skulle ligge til grunn for v rt arbe id .
V erneverdiene i det enkelte vassdrag er klarlagt etter fagv is og sam let vurder ing basert på de oppsatte verd ikr iteriene . Ut fra m ålsetningene for vernep lanarbe idet er det lagt vekt på å dekke de ulike landsd eler o g naturreg ioner g jennom type- vassdrag . V idere er de m id lertid ig vernede vassdragene
vurdert i forho ld til de som er varig vernet . En konsekvens av dette er at vassdrag som kan representere likeverdige fag- lige kva liteter og verneverd ier er blitt ulikt prior itert . Vassdragene er pla ssert i 4 verneklasser :
Kl a s s e 1 . Vassdrag som har meget stor verneverdi . D isse v il gruppen på det sterke ste tilrå blir vernet . Generelt rommer de store og sarrnnen fa llende kvaliteter for de ulike naturfagene og har sam tid ig stor betydning som referanse og/
eller typevassdrag .
? c a s e 2 . V assdrag som har sto r verneverdi . V ern av d isse er av stor betydn ing fo r å kunne opp fylle verneplanens m ål . Enkelte vassdrag inneho lder flerfag lige og betyde lige natu r- kvaliteter . De er p la ssert etter avve in ing mot klasse 1 og a llerede vernede vassdrag . Andre representerer de siste uberørte va ssd rag e ller deler av vassdrag i sin region . Ka s s e 3 . Vassdrag som har verneverd i . Disse v il være viktige b idrag til verneplane n . De fag lige kvalitetene er m indre e ller knytter seg til enke lte fag , e lle r verneverd iene betraktes som ivaretatt gjennom allerede vernede vassdrag .
- l 4
-
STYRINGSGRUPPENS TILRÅDING :
Verneklasse 1 Verneklasse 2
Objekt nr.
Objekt nr . 3
II 2 11 60 80 9 1 26 98 1 14 1 24 1 31 1 39 14 6 1 5 5 18 2 19 1 200 20 5
Hurdalsvassdr aget og Leira Grimsa
Atna
Lyngdalsvassdraget Vos savassdraget Flm svassdraget M rkri
J lstra
Drivavassdraget Gaula
Stjr dalsvassdraget Sørli vassdraget Lomsdalsvassdraget
Valnesvassdr aget /Svalesjåkka Barduvassdr aget (ovenfor Altevatnet) / Astuædno Reisavassdraget / Ra isædno Lakselvvassdr aget /
Laevdjajkk a
Vesterelva til Syltefjord / Oardujakka
Verneklasse 3
Objekt nr.
II 1 34 44 4 6 56 9 3 97 10 2 13 3A I I 1 5 18 4A 19 1A 204 2 19
Imsa/Trya
Vassdrag i Hemsedal Sjåvatnområdet
Omr ådet mellom Seljordvatn og Flåvatn
Vegårsvassdraget Feigumvassdraget Storelva
Ørsta vassdraget Ogna
Nesåa
Nordkjoselv / Gargamjåkka Oksfjordvassdraget / Guollejakka
Julelva / Juovlajk ka Karpelva / Siidejakka
9 1 4 4 5 6 1 70 76 8 3 9 0 92 10 5 1 0 9 111 1 16 I I 1 0 1 3 3B 13 6 16 2 1 7 2 19 6 19 8
Kynna
Jora/v re del av Lågen Lif jell omr ådet
Bjerkreimsvassdraget Vikedalselva
Granvinelvi (nedre del) Ynnesdalsvassdraget Undredal sel vi
Utlavassdraget Vesteråselv
Stordalsvassdraget Istra
Todalselva Garbergelva
Skjaekra i Verdalsvassdraget Hy landsvassdraget (Bjr a m .v .) Elvegårdselv (Vassdalen)
/ Araædno
Spansdalsvassdraget / Ruongojakka Repparfjordvassdraget /
Rieppuvuonjåkka
Snefjordvassdraget / Muorraljkk a
Verneklasse 4
Objekt nr .
36 Tod la II 5 Dalelva
5 1 Området vest 77 Fosselv 78 Eikjedalselv 141 Terråkelva
for Fyresvatn
? a s s e 4 . Klassen om fatter enkelte vassdrag og delobjekt som allerede er sterkt berørt av inngrep . Disse ob jektene vil Styringsgruppen ikke anbefa le vernet .
I n n s 7 o e r . Tre ob jekt om fatter kun innsjf later . Disse bbr vurderes i fo rb indelse m ed andre verneplaner .
5 . 2 . He l h e t s v ur d e r i n g e r o g t r &d i n g e r
Her opp summeres de faglige kvaliteter i hvert av vassdragene , og det gis en vurder ing av dere s egnethet som type og refe-
ransevassdrag .
Det er foretatt en helhetsvurdering basert på Økologiske
grunntanker . Helhetsvurderingen munner ut i en tilråd ing som er basert på avvein ing av de oppsatte kriteriene , vurdering , av va ssdraget i forhold til andre verneob jekt og under hensyn- taken til den naturgeogra fiske reg ioninndelingen i landsdelen .
6 . 3 . Ve r n e p l a n s t a t u s
I kap . 5 .3 gir gruppen sin faglige vurdering av den vedtatte verneplanen for vassdrag , sam t hvorledes verneplanens m ål- setting v il bli oppfylt om gruppens tilråd inger b lir fulgt . Det kom p liserer vurderingen at det først under V erneplan III har vart anledn ing til a foreta m er inngaende undersk elser med sikte på å k larlegge de naturfaglige verd ier . B lant de varig vernede ob jektene er det dessuten m ange som ikke kvali-
fiserer til betegnelsen ''vassdrag ", i and re er de naturfaglige verd iene gått tapt .
En regionvurder ing av de varig vernede vassdragene er foretatt på grunnlag av "Naturgeografisk region inde ln ing av Norden "
(om talt i kap . 3 .4) .
- l 6
-
Ø stlandets lavereliggende barskogs- og jordbruksom råder sam t skogsom rådene i Øvre Setesdal og Telemark er dårlig represen- tert på den vedtatte plan . Det er ingen varig vernede vass- d rag i Sr landets furu- og bjr keskogsregion og heller ikke i blandingsskogsregionen . På Vestlandet er løv- og furuskogs- området svært dårlig dekket , det samme gjelder den vestre del av fjellregionen i Hardanger og Sogn . I de indre delene av Tr ndelag nord til Snasa er det ingen varig vernede vassdrag .
I Nordland er dekningen spesielt dårlig mellom Rana og grensen mot Trom s . De indre delene av Trom s og F innmark har en region- m essig bra fordeling . Kyststrøkene helt fra Østfold til Nord- kapp er im idlertid svært dårlig representert .
De m idlertid ig vernede vassdragene som er prioritert for vern i vernek lasse 1 er vesentlig tatt ut på grunnlag av kvalitets- krav . Flere v il utgjøre velegnede typevassdrag i regioner som har få e ller ingen varig vernede vassdrag fra før . Dette
g jelder Hurdalsvassdraget og Leira , Atna , Lyngdalsvassdraget , Vosso , J lstra , Driva , Gaula , Stjprdalsvassdraget og Valnes- vassdraget .
F lamsvassdraget og M rkri v il fylle ut et tomrom i fjell-
regionene i Sogn . I Rondane - Dovrefjell-området er det b litt en konsentrasjon av h yt prioriterte vassdrag , noe som reflek- terer om rådets rike og varierte natur . A tna og Driva utgjør de viktigste typevassdragene i dette om rådet . Nabovassdragene A tna og G rim sa representerer helt forsk jellige regioner og der- med ulike naturforho ld . Gaula v il være det mest representa-
tive typevassdrag for Tr@nde lag . Stjprdalsvassdraget repre- senterer andre og helt spesielle kvaliteter . Dette gjelder særlig verneinteresser knyttet til Forras felt . Lom sdalsvass- draget er et velegnet typevassdrag for den sørvestlige ,
granittrike delen av No rdland . Valnesvassdraget er ett av de to m idlertid ig vernede vassdragene i hele kystsonen . Reisa- vassdraget utmerker seg ved sitt store innhold av særlig
verd ifulle kva liteter og har også stor verdi som typevassdrag .
Objektene i v e r n e k a s s e 2 er for det meste m indre , til dels små vassdrag . En def v il være viktige typevassdrag for sin reg ion , som Kynna , L ifjellområdet , Bjerkreim svassdraget , Granv inelv , Undreda lselv , Ynnesda lsvassdraget , Istra og Todalselva .
De lavest prioriterte blant de verneverdige vassdragene , v e r n e k l a s s e 3 , inneho lder jevnt over m indre faglige verdier . S t y i n g s g up p e n s t i n &d i n g e n , og sr lig vassdragene som er prioritert i verneklasse 1 , vil i vesentlig grad bidra til å oppfy lle målsettingen med hensyn til større lse . De om fatter ialt 19 ob jekt som er større enn 500 km 2 , hvorav 11 er hele vassdrag . Vannsystemet i flere av de hele vassdragene er lite ber@rt .
På Øs t l a n d e t er 19 av de 38 varig vernede objekt betrakte som naturfaglig uinteressante i vernesammenheng , og ingen av de aktuelle hele vassdragene er intakte . Målet for vernep lan- arbeidet på Østlandet må derfor vare fange opp mest mulig av landsdelens variasjon gjennom et tilstrekkelig antall delfelt . ved f lge Styringsgruppens tilråding v il en langt på vei nå et slikt m ål . Men verneplanen vil mangle et vassdrag som
inneholder en av Østlandets typ iske større innsjøer hvor innlp selven er nær uregulert . Spesielt Østfo ld , O slo/
Akershus , Vestfold og Telemark har få aktuelle faglig interes- sante objekter .
S ø r l a n d e t har 10 varig vernede va ssdrag , hvorav 6 hele , sam t deler av et sjuende , som kan betraktes som egnet . Landsdelen har h ittil kommet dårlig ut . Av de tre m idlertidig vernede vassdragene er Lyngdalsvassdraget prioritert i verneklasse 1 , men det er naturlig å anbefale vern også av Bjerkreim s- og Vegårsvassdragene selv om de naturfaglige verdiene i disse er noe m indre . Likevel bør verneplanen styrkes ytterligere på Sr lan det .
- 18 -
På Ve s t l a n d e t er 17 vassdrag varig vernet , hvorav 15 er
vurdert som faglig egnede . Styringsgruppens tilråd inger , og særlig va ssdragene i verneklasse 1 , v il bety en vesentlig fo rbedring . Det vernede areal vil bli som for Sørlandet , og de nye tilskuddene er alle naturfaglig gode objekt . De ytre om rådene er fortsatt nærmest udekket .
Bare 5,6% av 7 n o n d e l a g s f y k e n e s a real om fattes av verneplanen . N år Styringsgruppen har prioritert så mange av Trøndelags
ob jekter i verneklasse 1 , er det for å sikre verneinteresser også ut over landsdelens behov . Ø stlandet og Trøndelag har na turgeografisk m ange fellestrekk , men det er bare i Trøndelag med tilgrensende deler av Møre og Romsda l det ennå er mulig å v erne sammenhengende system fra kilde til fjord . Enkelte av vassdragene rommer delfelt som har internasjonal ry , f .eks . Grpvuvassdraget med Amotan (Jenstadjuvet), deler av Dovrefjell i Drivavassdraget og Forramyrene i Stjprdalsvassdraget .
I No r d l a n d er ll vassdrag varig vernet . Disse om fatter 5 ,l%
av fylkets areal, men bare 3 ,5% kan sies
a
ha noen interesse i naturfaglig sammenheng . Da det også er få m idlertidig vernede vassdrag i Nordland , har det ikke vært mulig for Styringsgruppen å foreslå en tilfredsstillende dekn ing av fy lket . Tre egnede objekt er im idlertid prioritert . Særlig fremh eves Lom sdalsvassdraget som på grunn av sin uberørtenatur og uten fast bosetting har stor referanse- og typeverdi . En bør likevel forvente at verneplanen for Nordland styrkes betraktelig ut over dette . De a ller fleste av Norges land- former er representert innen fy lkets varierte natur . De varig vernede vassdrag om ratter kun 1% av fylkets sam lede kraft- potensial .
I T oms og F n n ma n k om fatter verneplanen 46 ,3% av fylkenes areal . De tre største verneobjektene , Tanas norske delfelt , A ltas restfelt etter utbygging og Målselvas delvis regulerte restfelt , utgjør nar 60% av verneplanens areal for disse
fylkene . B lant de vassdrag v i har vurdert , er det flere
hvor det er dokum entert verdier som ikke er ivaretatt fra før . I denne sammenheng m å spesielt nevnes Re isavassdraget .
En rekke større vassdrag er holdt utenfor vernep lanarbe idet . Det er grunn til å anta at flere av d isse v ille ha b litt rangert høyt i vår vurdering og fy lt opp noen hull i verne- planen som fortsa tt vil eksistere . Dette er b l .a . blitt påpekt ovenfor når det gjelder Nordland . Styr ingsgruppen v iser derfor spesie lt til Industrikom iteens innstilling (s .5 i Innst . S . nr . 10 (1980-81 )) om Verneplan II for vassdrag hvor den presiserer at :
Stortingets vedtak om konsesjonsbehandling av vassdrag under verneplanene ikke betyr at vedkommende vassdrag skal utbygges. Vedtaket innebærer at disse vassdrag skal vurderes meget grundig gjennom konsesjonsbehandlingen for
a
klar leggeom vassdraget er verneverdig eller med fordel kan utbygges."
- 20 -
5 . VERDIVURDERING OG PRIORITERING AV VA SSDRAGENE (SAMLET VERNEVURDERING )
5 .1 . Om helhetsvurderinqer o verneklasser 6 . 1 . 1 . He l h e t s v u r d e n i n g e n
k ologi gjelder sam spillet mellom de d de og levende komp o- nenter i naturen . Berggrunn , landform og jordsmonn er sammen m ed klima viktige faktorer for plantedekkets utform ing og kva litet . De ulike planteartene konkurrerer om livsrommet , og tilstedeværelsen av en eller flere arter kan utelukke andre . Vegetasjonen innvirker i stor grad på utvalget av planteetende dyr og d isse igjen pa rovdyrfaunaen . Her er også en sterk tilbakevirkn ing : utvalget og mengdene av dyr bestemmer i stor grad vegetasjonens kva litet . Vegetasjonen påvirker fordampning , avrenn ing og erosjon , og dermed løsmassenes og jordsmonnets
utstrekning og kvalitet . Jordsmonnet danner en overgang mellom klimaet , berggrunnen og den levende natur . Dets kvalitet og prosesser påvirkes fra begge hold .
De samme pko logiske prinsipper gjelder for livet i innsje r og elver . Ferskvannssystemene er im idlertid helt avhengige av de l ste uorganiske og organiske sto ffer som tilfpres fra
nedbørfeltet . Stor betydning har også tilførselen av bladfall og andre planterester , som kan være det viktigste grunnlag fo r dyrelivet i enkelte ferskvannssystem . Rennende vann på- v irker skråninger og terrenget langs elveløp , mens vannspeilet i dalbunn og senkninger har d irekte innvirkning på grunnvannet og derigjennom på jordsmonn og vegetasjon . Dette har særlig betydning for myrer og andre våtmarker , som utgjør noen av våre rikeste og mest mangfo ld ige økosystem . Vannstanden innv irker på om givelsene både direkte og ind irekte gjennom vegetasjonen mhp . luftfuktighet og tem peratur . Det er d isse g jensidige avhengighetsforhold som er bakgrunnen for
a
undersk e bådeland- og ferskvannssystem ene i arbeidet m ed Verneplan for vassdrag . Et vassdrag er en meget naturlig enhet i verne- sammenheng .
F ra de f rste m enneskene satte sine fptter pa norsk jord , har de i ¢kende grad pav irket @kosy stem ene . Fgrst g jennom h@sting av v ille planter og dyr , så g jennom jord- og skogbruk , og i nyere tid g jennom stad ig voksende tekniske inngrep og foru- rensing . De m est markante endringene de siste 50 år har vært redusert beitepress langs ky sten og i seterdalene . Særlig kystvegeta sjonen var tid ligere sterkt beitepreget . Kyststrek- ningene dekkes nå ig jen av kratt og skog . Sam tid ig sk jer det en intensiv nydyrk ing og skogreising i lavereliggende strøk , som særlig g jør innhugg i våre myrareal . V asskraftutbygging har endret av renn ingsforholdene i nesten alle større dalfører og m insket livsmangfo ld og produksjon i innsjøer og elver . Fra befo lkn ingssentra og industriomrd er slippes det ut g jpdslende og giftige sto ffer , som spesielt i ferskvanns- systemene stedv is Øker produksjonen og andre steder dreper o rgan ism ene . Den største belastningen på norsk natur i dag er sur nedbpr . Den har pdelagt ferskvannssy stem ene pa ca . l/8 av vår t areal , brer seg stad ig nordover og er påviselig helt
nord til F innmark .
Det har vært helt utenfor Styringsgruppens m lsetting a utrede hele dette naturens sam sp ill i 6l vassd rag . V i håper im idler- tid a t økolog iske pr insipper og øko logisk tenking g jennom syrer vårt arbeid . Det er tatt hensyn til de store trekk , som
berggrunnens , land form enes og l sm assenes betydning for vege- tasjon , vannkva litet og ferskvannssystem enes plante- og dyreliv . L ikeså til relasjonene m ellom vannsystem ets utform ing og til- støtende areal , særlig for utform ing av våtm arker . En har forsøkt å forklare økosystem enes m angfo ld og rikdom av planter og dyr , v idere å to lke deres funksjon , særlig for fugl . Det er tatt hensyn til påv irkninger fra jordbruk , skogbruk ,
beiting , forurensninger og tekniske inngrep .
- 2 2
-
Etter
a
ha foretatt en kvalitetsbeskrivelse fag for fag , har v i satt resultatene sammen i en helhetsvurdering basert på Øko log iske grunntanker . Tiden som var avsatt til denne analyserende og sammenfattende del av arbeidet , ble knapp . I endel tilfeller består derfor helhetsvurderingen av en sammenstilling av enkeltfaglige kvaliteter . Helhetsvurder- ingen munner ut i en tilråd ing som er ba sert på avveining av de oppsatte kriter iene , og av vassdraget i forhold til andre verneob jekt i den naturgeografiske regionen og i landsdelen .6 . 1 . 2 . Ve r n e k a s s e r
V erneverd iene i det enkelte vassdrag har fremkommet som et
resultat av den fagv ise og sam lede vurdering av verdikriteriene . Ut fra m ålsettingene for verneplanarbeidet skal det legges vekt på å dekke de ulike landsdeler og naturregioner gjennom type- vassdrag . V idere må de m idlertidig vernede vassdragene vurderes i forhold til de som er varig vernet . De lokale fagm iljøene har fordelt vassdragene i verneklasser , og rangeringen er videre bearbeidet av Styringsgruppen . En konsekvens av mål- settingene er at vassdrag som for så v idt kan representere likeverdige faglige kva liteter og verneverdier , kan ha blitt ulikt prioritert .
Vassdragene er prioritert i 4 verneklasser :
Ka s s l . V assdrag som har meget stor verneverdi . Generelt
rommer de store og sammenfallende kvaliteter for de ulike naturfagene og har samtidig stor betydning som referanse og/
eller typevassdrag . I noen få vassdrag er referanse- og type- a spektene gitt avgjr ende vekt . Styringsgruppen vil pa det sterkeste tilrå at samtlige av vassdragene i denne gruppen gis var ig vern .
KZa s s e 2 . V assdrag som har stor verneverd i . Enkelte vassdrag i denne klassen inneholder flerfaglige og betydelige natur-
kvaliteter og er plassert etter avveining mot klasse l og allerede vernede vassdrag . A ndre representerer de siste uberørte vassdrag eller deler av vassdrag i sin reg ion . Styringsgruppen finner at varig vern av d isse ob jektene er av stor betydning for å kunne oppfy lle verneplanens mål .
Kl a s e • Vassdrag som har verneverd i . De faglige kvali-
tetene er m indre e ller knytter seg til enkelte fag , eller
verneverd iene betraktes som ivaretatt gjennom allerede vernede vassdrag . Styringsgruppen mener at ob jektene v il være v iktige b idrag til verneplanen .
Ka s s e 4 . Klassen om fatter enkelte vassdrag og delob jekter
som allerede er sterkt berø rt av inngrep . V erneverd iene ansees for å være sm å . D isse ob jektene v il Styringsgruppen ikke · anbefale vernet .
I n s j o e n . Tre ob jekter omfatter kun innsj flater . Styrings- gruppen finner at d isse ikke bør inngå i en verneplan for vass- drag og anbefaler at ob jektene vurderes i forb indelse m ed
andre verneplaner .
- 2 4 -
5 .2 . He lhetsvurder in er o tilråd in er
5 . 2 . l . De e n k e t e v a s s d r a g
Ob ; e k t r . 3 HURDA L S VA SSDRA GET OG L EI RA
Nedbørfe ltene til de to vassdragene ligger innenfor to for- skjellige reg ioner . De høye religgende skogsom råder i nord er typ iske for Ø stlandets barskog- og jordbruksom råde . Disse delene av ob jektet har verd i som typevassdrag . De lavere- liggende de ler i spr ligger i s rpstre bar- og lv skogsland- skap , men er lite representative for denne regionen .
Vassd ragene inneholder en rekke he lt spesielle kvaliteter . De har et uvanlig stort u tva lg av forskjellige elve- og innsjø- typer , og variasjonene i samfunnstyper både i vann og på land er stor . Romeriksfeltet og leirbakke landskapet i de nedre de ler av Leira står i en særstilling . Ravinelandskapet sør- vest for Gardermoen , sam t elvesletta før utløpet i Nitelva er allerede foreslått som landskapsvernområde . Området ved Leiras inn lpp i y eren er fredet som naturreservat .
Om rådet har en sentral rolle for forskn ing og undervisning ved Un iversitetet i O slo og No rges landbrukshøgskole .
I likhet m ed de fleste andre vassdrag på Østlandet er nedbør- feltene sterkt kulturpåv irket , spesielt i forb indelse m ed
bebygge lse , jord- og sko gbruk . Store arealer er bakkeplanert . De øvre deler av vassdragene er regu lert i forb indelse med tid- ligere fl@ting .
Variasjon sb redden fra de høyereliggende skogsområder i nord til leirbakkelandskapet i sør gir dette ob jektet spesiell stor verd i i verneplansammenheng , og det kan ikke erstattes av de nærliggende , varig vernede , Oslomarkvassdragene , Tista og Mosse lv med Vann sjø . D isse er og så til dels sterkere berørt .
Hurdalsva ssdraget og Le ira er plassert i verneklasse l .
Ob»e k t n r . 9 K I NNA
Kynna egner seg godt som typevassdrag fo r de høyere liggende barskogområdene i sør-Hedmark . ·
Verdier av mer spesiell karakter er særlig knyttet til Kynnas dal . Geo fagene fremh ever det velutv iklede eskersy stem et som naturhistorisk dokument . E lvekan tskogen langs de stille- fly tende deler av Kynna som tilhprer en n aturtype v i har lite igjen av i lavtliggende strøk av Ø stlandet , er bio logisk m eget verd ifull . Sterke botaniske og ferskvannsb io lo giske interesser er ogsa knyttet til Rogsjm yrene og Rogsje n , som er fo reslatt vernet som natur reservat .
Området har lav be folkn ingstetthet , men er sterkt berørt av moderne skog sdrift i form av flatehogst , grøfting og veier . Et nydyrkingsprosjekt i Kynnadalen er nettopp igangsatt .
Vannsystem et bærer tydelig preg av tid ligere fløtingsv irksomhet . Ob jektet er derfor lite egnet som referansevassdrag .
Kynna er det eneste vassdraget innen for sin region på V erne - p lanen og kommer derfo r høyt opp ved en sam let vurdering . Feltet kan im id lertid ikke ivareta regionenes lavereliggende deler og pla sseres i verneklasse 2 .
Ob j e k t r . I I 1 I MS A / TR YA
Im sa og Trya representerer to forsk jellige vassdragstyper som er karak teristiske for sidevassdragene på vestsiden av Glomma i m idtre del av Østerda len .
Kontinen talt klima , overveiende fattig berggrunn og grovko rnet lpsmateria le har med fprt sterk dom inans av artsfattig og n ysom vegetasjon . Enkelte sm å flekker med kalkbergarter har im idlertid skapt om råder m ed m er krevende og varierte liv ssam funn . Ingen av fagfeltene trekker fram lokaliteter av helt spesiell inte- resse , m en et par vatmarksomrader i h@yerel iggende str@k har et rikt fugleliv . Fuglelivet forøvrig er typisk .
- 2 6 . -
Feltet har liten bosetn ing , og se trer og hytter forekommer bare spred t . Skogen drives in tensiv t i lavereliggende strøk , men bortsett fra ve ier er de tekn iske inngrep få . De høyere-
liggende strøk er lite berørt . Ob jektet har verd i som re feranseva ssdrag .
Im sa o g Trya m å særlig sees i sammenheng med to andre vassdrag på V ernep lanen , det var ig vernede A sta og det m idlertidig vernede A tna . Atna i no rd ivaretar de samme kvaliteter som Im sa og Trya inneho lder . A sta i sør er natur faglig dårlig k jent , men har sannsynligvis mye til felles m ed Im sa . Im sa/
Trya er derfo r plassert i verneklasse 3 .
Ob ; e k t¢ n r . I I 2 GRI MS A
G rim sa ligger på grensen m ellom flere underregioner og har derfor begrenset verd i som typevassdrag . På grunn av få tekn iske inngrep har det likevel høy re feranseverdi .
Grim sas felt utm erker seg først og frem st ved å inneholde kvaliteter som er helt spesielle , og som ikke er bedre repre- sentert i andre vernede ob jekt . Dette g jelder enkeltlokaliteter såvel som kon tra sten mellom de ek strem t fattige naturtyper i sø røst og de ekstrem t rike i no rdvest . De lav- og m e llom alpine de ler er sæ rlig varierte b åde med hensyn til planteliv og
fuglefauna . G rim sda lens rike til ekstrem rike myrer o g tørr- mark ssam funn sam t G rim sas strender er av internasjonal verdi i botan isk sammenheng . Det sparsomme fugle livet i de fattige
fu ruskogene i nedre deler av feltet har en uvan lig artssammen- setn ing . Gr im sa har et sva rt hy t ka lk innhold , og vannfaunaen v iser høyere produksjon enn i tilgrensende va ssdrag . Feltets velu tv ik lede av setn inger og form er for isavsmeltn ingstiden m å sees i sammenheng m ed D ralen-Rondane og nordre A tndalen . G rim smoen u tg jpr en enest ende akkumulasjon av lp sm asser i Spr-Norge .
Den produktive Grimsdalen er fra gammel tid nyttet til setring . Her er det gjennomfartsvei pa sommeren , og omradet b lir flittig brukt av fotturister . Storparten av feltet er im idlertid lite berørt, og deler av Haverdalen er innlemmet i Rondane nasjonal- park .
De sørlige deler av Grims as felt er av A tna-type , men som helhet kan ikke Grim sa erstattes av noe annet vassdrag . Det er plas-
sert i verneklasse l .
Ob j e k t n r . 1 1 A T NA
Atnavassdraget gjennom lp er alle hpydelag fra hpyalpin blokk- mark til lavtliggende barskoger ved utløpet i Glomma. Selv om
fattige naturtyper arealrnessig dom inerer sterkt , b idrar lokale innslag av kalkbergarter og den vertikale spennvidden til et variert bilde , totalt sett . Sorn he lhet representerer Atna et meget velegnet typevassdrag for store deler av Østerdalen og Rondane - R ingebufjellet .
Nordre A tndalen med Rondane kommer i en særstilling som refe- ranseområde og står sentralt som forskningsområde . Rondane nas jonalpark er sikret mot forstyrrende inngrep , men naturlig tilgrensende deler mot nord og øst bør også beskyttes .
Øvre del av Atnavassdraget har stor rikdom på landformer og utg jør et klassisk område av internasjonal verneverdi for geo fagene . De fluviale forhold er spesielt godt egnet for forskning . Myrene har nasjonal verneverdi og er ny lig fredet som naturreservat . Atnsjpen hprer til Qstlandets fa stprre , naringsfattige fjordsje r som fortsatt er uregulert . Sje n
har hydrologisk forskningsinteresse . Spesiell botanisk interesse knytter seg til spredte , men rike bakkemyrer og barskogssam funn på kalkgrunn i de sørlige deler av feltet . Nedbørfeltet har en variert fuglefauna med flere truete og sårbare arter .
- 28 -
De høyereliggende deler av feltet er lite påv irket , bortsett fra setring . Det finnes spredte gårdsbruk langs Atna og Setninga , men lange strekninger er ubebodd . Skogen drives hardt i søndre Atndalen . Vannsystemet er delvis berørt av forbygninger og gam le fl tningsanlegg .
A tna er omgitt av en rekke varig og m idlertidig vernede ob jekt . Imsa er m indre variert og mangler hy ereliggende fjellstrk . F rya hprer til samme fjellregion , men de nedre deler er svært forsk jellig fra A tna . Heller ikke Grimsa kan erstatte Atna som typevassdrag . Den varig vernede Vesle-S lna har liten betydn ing i denne sammenheng .
Trysilvassdraget og M istra , som begge er varig vernet , dekker den østlige delen av Østerdalen . Atna vil på en utm erket m åte ivareta de vestlige deler og plasseres i verneklasse l .
Ob j e k t n n . 1 4 J ORA / DOVR E DE L A V L GE N
Objektet om fatter de øvre deler av Gudbrandsdalen , med Jora og det varig vernede Lora som de største sidevassdragene . Som helhet antas det å ha stor verdi som typevassdrag .
Det foreligger kun materiale fra Joras nedbørfelt , mens objektet for øvrig er lite kjent . Joras felt har en svært variert berg- grunn , som gir grunn lag for både fattige og rike plante- og dyresam funn . De rikeste forekom stene , både geo faglig og bio- logisk , er knyttet til sørvestsida av Jora fra Sjongsvatn og Sjongslia til samlp et med G r na og til deler av Grn a . Elve- sletta nord for Leirsjøen har en meget rik fuglefauna . De no rdligste områdene inngår i Dovrefjell nasjonalpark .
Bosetningen er konsentrert til selve Lagendalen , hvor dalbunnen er oppdyrket . I Joras dal er det seterdrift . Lagens lpp er forbygd over store strekninger .
om råde til m ilitært skytefelt .
I Gr@ndalen nyttes et m indre Utover dette er begge sider av Lågen lite berørt . Joras delfelt har stor verdi som referanse- om råde .
Jora/Øvre Lågen grenser i nord til det m id lertid ig vernede Driva . I øst grenser Grim sa opp til Dovreområdet . Driva og G rim sa kan bare delv is ivareta de naturfag lige verdier som
finnes innenfor Jora/Øvre Lågen .
Jora/Øvre de l av Lågen er plassert i verneklasse 2 .
Ob j e k t n r . 3 4 VA S SDRA G I HEMSE DA L
Ob jektet består av 3 m indre delom råder . Disse ligger i det vesentligste over skoggrensa , og de lavereliggende deler av Hem sedal er dårlig representert . Delfeltene har derfor liten verd i som typeva ssdrag .
Utover enkelte kvartærgeo logiske lokaliteter i Bulidalen o g det botan isk rike Skogshornom rådet , er det ikke påv ist fore- kom ster av spesiell interesse .
Setrer , hy tter og veier f lger dalene innover , m ens hy fjells- omr ådet er svært lite påvirket av tekniske inngrep . Helårs- veien Hem seda l - Lardal går gjennom Mørkedalen . Ferskvann s-
bio logisk og fluv ialgeom orfo logisk har M rked la og Gr@na en v iss verdi som referansefelt .
Restfeltene i Hem sedal er b are moderat egnet som verneob jekt og plassert i vernekla sse 3 .
O ; e k t n r . 3 6 T OD OL A
Tod@ la er et lite sidevassdrag til Hallingdalselva . Nedbpr- feltet anta s ikke å inneho lde forekomster utover det ordinære . På grunn av beskjeden størrelse v il ob jektet ha liten verdi som typevassd rag .
Feltet er sterkt berørt av skogsb ilveier , hogstflater , hytter og kra ftledn inger , og har derfor liten verdi som referanse- vassdrag .
- 3 0 -
Den naturtypen som finne s i de høyereliggende om råder er godt representert innenfor de varig vernede objektene Va ss- faret og Vassdrag i Go l .
Tod@la p la sseres i vernek lasse 4 .
0 b j e k t n . I I 5 DA L EL VA
Objektet har m u ligens en v iss verd i i typesammenheng . På grunn av om fattende flØtningsreguleringer og intensiv skog s- dr ift egner Dalelva seg dårlig som re feransevassdrag . Feltet synes heller ikke
a
inneho lde forekom ster av spesiell karakter . I vest grenser Dale lva opp mo t det varig vernede Farris m ed tilløp som ligger i samme naturgeografiske underreg ion . Dale lva innebærer derfor neppe noe vesentlig tilskudd til verneplanen og p lassere s i verneklasse 4 .Ob j e k t n r . 4 4 SJ { VA T NOMRA DET
Objektet er lite og om fatter hovedsakelig høyereliggende skog- og fje lltrak ter . De t vurderes der for til å ha moderat verd i som typevassdrag .
Det sentralt beliggende Sjåvatn har en v iss geofaglig og lim no- log isk intere sse . Utover dette er det ikke påpekt forekom ster av spesie ll verdi .
Avgrensn ingen f lger ikke nedb rfe ltgrenser . Objektet bestr av en rekke små vassdrag . Disse er , med unntak av sur nedbør , lite berprt , men v il pa grunn av det besk jedne nedbprfelt ha liten verdi som referansevassdrag .
Verd iene knyttet til dette ob jektet , syne s ivaretatt ved eventuelt vern av ob jekt nr . 45 Lifjellomrd et .
Sjåvatnom rådet er satt i verneklasse 3 .
7 ; e k t n . 4 L I FJ E L L OMRKDET
Objektet inneho lder et variert utvalg av de naturtyper som finne s i m id tre og indre de ler av Telem ark , fra rike om råder under marin grense til svært fattige fjellom råder . Deler av objektet har verd i som typeom råde .
Området inneholder få kvaliteter utover det typ iske . De fag lig m est interessan te delfe ltene er Grunnåi og Hørtevassdraget ,
som på en utm erket m åte utfyller hverandre . Grunn ing sdalen er en hpytliggende lite berprt dal , m ens H rteelva renner g jennom et m er ku lturpåv irket lavlandsom råde . Enke lte næringsr ike loka liteter i random rådene i sør og ø st inneholder et rikt p lante- og dyre liv . L ifje llom rådet har sentra l betydning for
for skning og underv isning ved T elem ark D istriktshpgsko le .
De nedre deler av objektet er sterkt kulturpåv irket i form av jord- og skogbruk . Fje llom rådene har o fte et uberørt p reg , og særlig Grunn ingsdalen har verdi som re feranseom råde . Vannsystem et , særlig i de høyereliggende deler , er sterkt pav irket av sur nedb r . B elvas nedb r felt for v rig er sterkt berørt av k ra ftutbygging .
F lere m indre om råder innenfor underreg ionen er a llerede varig vernet mot kraftutbygging , foruten Seljord - Flåvatn o g
området vest for Fyresvatn som er m id lertid ig vernet . Ingen av d isse kan erstatte de kvaliteter som L ifjellom rådet repre- senterer .
Telem ark er et av de om råder som er sterke st berørt av kraft- utbygging , og det synes påkrevet å få vernet i det m inste noen av de største restfelt innenfor regionen . Lifje llom rådet er pla ssert i vernek lasse 2 .
- 32 -
j e k r . 4 6 0 R D E T MEL L OM SEL J ORD VA T N OG F L A VA T N
V urderingen bygger i det vesentligste på en enkel befaring av de ve stlige delene av nedbørfeltet . Om rådet består av en rekke m indre sideva ssdrag og antas bare å ha moderat v erd i som type- om råde for de m id tre deler av Telem ark .
Avgrensn ingen fp lger ikke nedbprfe ltgrenser . Det er sterkt påvirket av jord- og skogbruk , og særlig vannsystem et er på- v irke t av sur nedbør . Ob jektet får der for liten verd i som referanseom råde .
De ler av om rådet brukes i en viss g rad til underv isning og forskning ved Telem ark Distriktsh gskole i B .
De faglige verd ier knyttet til dette ob jektet anta s ivaretatt ved eventue lt vern av L ifjellom rådet .
Om rådet me llom Seljordvatn og F låvatn er vurdert til verne- k lasse 3 .
Ob j e k t n n . 5 1 OMRA DET VE ST F OR F YRES VA T N
Objek tet er lite og om fatter vesen tlig høyere liggende skogs- og fjellom råder . Det v il derfor ha liten verd i som type- og referanseom råde .
Med unntak av noen få gård sbruk og noen m indre hyttefelter er om rådet lite berørt . De nedre deler bærer preg av m oderne skog sdrift . V annsystem et er påv irket av sur nedbør .
Om rådet v est for Fyresvatn er p lassert i vernek la sse 4 .
Ob j e k t n n . 5 6 VEGA R S VA S S DRA G T
Vegårsvassdraget er representativt for de m idtre og lavere- liggende deler av bland ing sskogsreg ionen i nedre deler av Telemark og Aust-Agder .
Innsjøen Vegår er interessant i ferskvannsbiologisk sammenheng . Det samme g jelder Songevatn som har dyplag av sjøvatn . Flere av myrene innen nedbørfeltet hører til de m est verd ifulle i Aust-Agder . Utover dette kan det ikke pekes på naturfag lige kvaliteter som fremhever ob jektet i forho ld til omkringliggende
str k .
Vassdraget er gjennomregulert i forbindelse med tid ligere
flt ning og pav irket av sur nedbpr . Skogen drives hardt , men s særlig de nedre deler er preget av jordbruk og bebyggelse . Alt dette bidrar til
a
g jr e vassdraget lite egnet som referanse- om råde .De østre deler av underregionen inneholder en rekke varig vernede objekter . Av størst betydning i denne sammenheng er Gjerstadelv , nabovassdraget i øst , som i store trekk har mye til felle s m ed Vegårsvassdraget .
V egårsva ssdraget plasseres i verneklasse 3 .
Ob ; e k t n n . 6 0 L I NGDA L S VA S S DRA GET
Lyngdalsvassdraget strekker seg fra fjellheiene vest for Setes- dalen til havet og er et m eget godt typevassdrag for denne
delen av Sprlandet .
Selv om nedbørfeltet karakteriseres av lavt mangfold , inne- holder det flere kvaliteter utover det typ iske . Våtmarks- områdene innenfor Hekkfjell er av stor betydning i biologisk sammenheng . Lengst i sør finnes noen av de mest velutv iklede ede llauvskog sområder i landet, hvorav et par utsnitt er fredet som naturre servater .
