REGISTRERING AV VERNEVERDIER I DE 10-ÅRS VERNEDE VASSDRAG

J o n A r ne Ei e

A T NA VA S S DR A G ET H Y D R O G R A F I OG EV ER T EB R A T ER

- EN

O V ER S I K T

O S LO

19 82

RA PPO R T

4 1

REGISTRERING AV VERNEVERDIER I DE 10-ÅRS VERNEDE VASSDRAG

Stortinget behandl eti april 1973 verneplan for vassdr ag . Ved behandlingen ble vassdr agene delt i følgende grupper :

1) var ig vernede vassdr ag

2 ) Vassdr ag med vern forelp ig

r am

^{t i ] 1983}

3) Vassdr ag som kan konsesjonsbehandles

For en del vassdr ag utsatte Stortinget behandlingen i påvente av nærmere forslag fra Regjeringen . Stortinget tok stilling til disse vassdrag i november 1980 og plasserte dem i forannevnte grupper.

For gruppe 2 ble verneperioden forlenget fram til 1985.

Det er forutsetningen at både verneverdien og utbyggingsverdi ene i vass- dr agene i gruppe 2 skal utredes nærmere fØr det tas endelig stilling

t i l vernesp rsmalet.

Miljv erndepartementet har patatt seg ansvaret for

a

klarlegge f lgende verneinteresser :

- Resipientinteressene

- Naturvitenskapelige interesser - Kulturvitenskapelige interesser - Viltinteressene

- Fiskeinteressene

- Friluftslivsinteressene

Miljøverndepa rtementet oppnevnte 24 . september 1976 "Styringsgr uppen for det natur vitenskapelige undersøkelsesar be idet i de 10-år s vernede vassdr ag"

til å stå for arbeidet med klarlegge naturvitenskapelige interesser.

Styringsgruppen består av en representant fra hvert av landets universitet samt en representant fra Norges Landbruksh gskole, videre har Sperstad- utvalget og Miljgverndepartementet en representant hver i gruppen .

Denne rapport er avgittti l Miljøverndepar tementetsom et ledd i arbeidet med å klarlegge de naturvitenskapelige interesser . Rapporten er begr enset til å omf atte registreringa av natur -verdi eri tilknytning til 10-år s vernede vassdr ag . Rapporten omfatter ingen vurdering av verneverdi ene, og heller ikke av den skade sommåtte oppstå ved eventuell kraftutbygging . En er kjent med at noen kr aftselskaper tar sikte på innen 1985

a

^ha

ferdig søknad om utbygging av vassdr ag innenfor gruppe 2,i tilfelle av at Stortinget skulle treffe vedtak om konsesjonsbehandl ing for disse vassdr ag .

Denne rapport tilfredsstiller ikke de krav vassdragslovgivningen stil ler til søknader om kraftutbygging . Den kan derfor ikke nyttes som selv- stendig grunnlag for vurdering av skader/ulemper ved kraftutbygging.

Mi ljv erndepartementet

Oslo, 18.12.1980

OSLO 3

JON ARNE EIE ATNA VASSDRAGET HYDROGRAFI OG EVERTEBRATER - EN OVERSIKT

O S LO 1982 R A P P O R T 4 1

INNHOLD

1 • INNLEDN IN G

. . . . . . . . . . . . . . . . ^{. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .} . ^.

2 . OMRADEBESKRIVELSE 2 . 1 .

2 . 2 . 2 . 3 . 2 . 4 .

Be liggenhet

·Geo log i

Kl i ma .

Menneskelig påv irkn ing 3 . MATERIALE

3 . 1 . 3 . 2 .

K jem iske og fy siske prøver B io log iske prøver .•...••••

4 .

OG

BE SKRIVELSE 4 . 1 .

4 . 2 .

METODER

AV LOKA LITETENE E lve stasjon ene

Inn sjp sta sjonene 5 . RESULTATER OG

5 . 1 . 5 . 1 . 1 . 5 . 1 . 2 . 5 . 2 . 5 . 3 . 5 . 4 . 5 .5 . 5 . 6 . 5 . 7 . 5 . 8 .

D ISKUSJON Hydrografi

Rennende vann Inn sj@er/t jern Bunndyr i

L ittora le

. . . . . . . .

. .

...

. .

. . . . . . . . . .. . . . . ^.

. . . . . . . . . . . . . . . .

¢

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . .

...

6 •

7 . 8 .

GENERELL D ISKUSJON SAMMENDRAG

. . ^{. . . . . . . . .} . ^..

. . . . . . .

... .

rennende vann

bunndy r .

L ittorale sm åkrep s ...•..•...•...•.•..•

Profundale bunndyr ••...•••.••..••.•.•••••••..•

Plankton iske sm åkrep s ..•••••••..••.••••••

Vannka lv faunaen ...•••..••...•••....•

Fiskebestandene i myrtjern

. . . . . . . . . . . . .. . . . . . .

L ITTERATUR

...

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ^{. .} . ^{.... . . . . .}

Side 1 4 4 7 7 8

9 9 1 0 1 2 1 3 1 3 2 4 2 4 2 4 2 7 33 39 43 46 47

5 4

60 62 7 0 7 5

gitt vern i 10 år . Dette vernet b le ved Stortingsbe- handlingen av verneplan 2 forlenget ti1 1985 .

Undersk elsen er utf@rt etter oppdrag fra Kontaktut- valget for vassdragsreguleringer i Oslo som av M iljø- verndepartementet er gitt i oppdrag utf re naturv iten-

skapelige undersøkelser i de mid lertidig vernede vass- drag .

Rapporten g ir en opp summering av de limnologiske for- hold som er k jent i vassdraget . Foruten egne under- spkelser av forho ldene _i elva og innsj@er i et represen- tativt utvalg av lokaliteter fra A tnsjpen til Rondane nasjonalpark ovenfor D ralseter , bygger rapporten særlig på bearbeidet og ubearbeidet materia le innsam let i 1974 og to hovedoppgaver utført i området . I forb indelse med M iljøverndepartementets arbeid med en landsoversikt over verneverdige omrader/forekom ster i begynnelsen av sytti- årene b le deler av Atnavassdraget undersøkt (MATZOW 1974) . Rapporten fra den undersøkelsen foreligger kun i få eksem- p larer og er vanske lig tilgjenge lig . En de l av det inn- samlede materiale er senere v idere bearbe idet og presen- tert i den foreliggende rapport .

Under arbeidet med opp legget for denne undersøkelsen tok en hensyn til det tid ligere innsam lede materiale . Det b le derfor ikke foretatt underspkelser i selve A tn sje n og elva nedstr@ms innsje n .

Av Økonom iske og kapasitetsmessige grunner b le arbeidet konsentrert om forho ldene ovenfor Atn sje n der en eventu- e ll kraftutbygging ville forventes

a

gjr e st rst skade . Det var også antatt at de største verneinteressene var sam let i dette området .

- 2

-

To hovedoppgaver innen ferskvannsb iologi er også utført som ledd i klarleggingen av de naturv itenskapelige for- hold i vassdraget . RYAN (1979) fra Institutt for natur- forva ltning ved NLH har sett på "Betydningen av tjernene på Atnamyrene som oppvekstom råde for fisk " . HEIMHOLT (1980) fra Zoologisk institutt , Universitetet i Oslo foretok

"Sy stematisk-pko logiske undersk e lser av vannkalv (Dytisc i- dae ) i A tnasjomr d et , Rondane ."

Resultater fra begge disse undersøkelsene er velvilligst stilt til disposisjon og gjengitt her .

Det presenterte m ateriale fra Atnavassdraget kan im idler- tid ikke sies va re helt representativt for hele vass- draget , særlig m angler data fra skogsområdene i sydvest og nord st .

De data som her legges fram skal, sammen med resu ltatene fra andre fagundersøkelser , danne grunn laget for en natur- faglig vernevurdering av vassdraget .

Underspkelsene av de limn ologiske forhold er utf@rt etter opp legg utarbeidet i samarbeid med representanter for fag- m iljøene ved landets un iversiteter og vedtatt av prosjek- tets styringsgruppe .

Feltarbeidet ble utført fra 21 .-26 . jun i og fra 30 . juli til 9 . august 1978 av undertegnede med cand .mag .

Morten JØdal som fe ltassistent .

Materialet av dyreplankton og littorale krepsdyr er for en stor del artsbestemt og talt opp av cand . real

Inge Jørgensen . Ste influem aterialet er artsbestemt av cand .real Svein J . Saltveit og døgnfluematerialet av dr . John Br itta in , begge ved Zoo log isk Mu seum i O slo .

K jem iske ana ly ser er utfr t av ingen ipr Eva Brorson , L imno log isk institutt , Un iversitetet i O slo .

A lle takkes for godt utført arbe id .

En takk rette s og så t il kontora ssisten t Rand i M artin ved In stitutt for naturforva ltn ing for m ask in skr iv ing av manuskriptet .

- 4 -

2 . OMRADEBESKRIVELSE

2 .1. Beliggenhet

Atna , med en lengde på 97 km og et nedbørfelt på 1320 km 2 , har sitt utspring fra Verkilsdalsvatn (1446 m .o .h .) i

Rondanemassivet . De nordlige deler ligger i kommunene Dovre , Sel og Folldal , mens områdene ved Atnsjpen og

nedover dalen ligger hovedsakelig i Stor-Elvdal . Et lite parti på vestsiden av Atnsjøen i området Mu svollseter og øvre del av Vuludalen ligger i Nord-Fron kommune , øvre deler av Stor-Hira lengst syd i nedbørsfeltet hører til Ringebu og de nord-Østligste deler kommer inn i Rendal og Alvdal kommuner .

Store deler av Rondanemassivet drenerer til vassdraget . Høyeste punkt i området er Rondeslottet 2178 m .o .h ., men s utløpet i Glomma ved A tnoset ligger 338 m .o .h .

Vassdraget er karakterisert ved svært få og små innsjøer . På kart i m ålestokk 1 :50 000 er av tegnet i alt ca . 350 vannansam linger hvorav bare 15 er større enn 100 da . Bare A tnsje n , med et areal

pa

5 ,3 km, er st rre enn 1 km . Av

større inn sjøer er Setningen i sidevassdraget Setn inga og Grasj@en , Tinnsjpen og Vulutjernene alle m indre enn 1 km . Samlet inn sja real er kun ca . 10 km og utg jpr bare 0 ,8 %

av nedbørfeltet . Innen Rondanemassivet ligger flere høyt- liggende vann , med et lite vann (1587 m .o .h .) i botnen inn under Hggronden som det hpyeste .

Verkilsåi som Atna heter i øvre del , har i begynnelsen et stort fall (fig . 2) som avtar noe nedover D ralen . Ved Dpralseter , ca . 1000 m .o .h ., kommer b jørkeskogen inn , elva sk jærer seg her kraftig ned i terrenget og renner i en

«'

i ⁱ

) I

\

' )

: -::

_{' I,} ⁾

I

0 k wg la rtj r n

I. -

ATNA M 1 :250 000

Ref. serie 1501,blad Lillehammer , Røros

!g

6_{I ...l ;.}

no Ros

an'

(

.' I J_{·., j}

l

I \

Fig . 1.

,.u f -

_I

! '

I

! I

'·

'

M , I '7

Atnas geografiske plasse- ring - undersøkte lokali- teter . Fylte sirkler angir lokaliteter undersøkt i 1978 og triangler (Matzow og Heirnholt 1980).

0 10 l9 30 ^{40 KM}

- 6 -

1 4 0 0

1 2 0 0

A S

I

A 4

100 0 I

60 0 A3

A2 F E

I I I I

^D

I

^B

I

6 0 0

A

4 0 0

I

10 2 0 •• ^{4 e}

.. .. ..

^{t en}

F ig . 2 . Profil over fa llforho ldene i Atna fra Verk ilsdalsvatn til u tløp i Gråma . Innsam lingsstasjonene er avmerket .

trang dal nordøstover . Mellom 800-900 m kommer furuskogen inn . Fa llet er relativt stort ned til ca . 800 m .o .h ., her dreier elva og renner nesten rett sydover og anastomoserer på et parti ved Elgvassli . Nedover fra Elgvassli avtar fa llet kraftig og elva begynner

a

meandrere nedover elve- slettene mot A tnsje n .

Ved Straumbu opptar Atna sideelva Store Myldingi som

drenerer store deler av de østlige deler av Rondane gjen- nom Langglupdalen , Illmanndalen og Musvolldalen . Atn-

sjpen er st@rste innsjg i vassdraget . Lavfuruskog og lyng- furuskog er dom inerende vegetasjonstyper i denne del av vassdraget .

Etter utløpet fra Atnsjpen dreier elva mer østover og ren- ner gjennom spredt bebygde skogtrakter . Ved Trpbrua opp- tas to store sideelver fra nord , Storgryta og Blankgryta som drenerer myr/skog- og fjellområder over mot A lvdal . Ved tettstedet Storbekkmoen mun ner Atnas største side- vassdrag Setninga . Fjellbygda Sollia ligger sydvendt opp fra elva som her har skåret seg kraftig ned i terrenget .

Setn inga som v ia inns jøen Setningen og V u ludalen , drene- rer fjellpartiene i de syd lige de ler av Rondane .

Store de ler av nedslagsfeltet øst tor Storbekkm oen er skogk ledd og inn slaget av myr er betyde lig større enn lenger opp i vassdraget . H ira drenerer store myrom - råder fra A stadalstjernene , omrd et Sk jerd ingsfje ll , Helaksetra . Hira munner ut i A tna et par k ilom eter oppstrøm s A tnaosen .

2 .2 . Geo logi

Berggrunnen i store deler av ned slag sfeltets øvre deler er tungt forv iterlige feltspatførende kvartsitter (sparag- m itt ) . Et grunnfje llsv indu m ed gran itt og gabbro ligger p st for A tnsjpen og Storgryta drenerer hovedsakelig fra dette feltet . En m er næ ring srik berggrunn m ed mørk sparag- m itt med fy llitt , de ls m ed innslag av kalk dekker de søndre områder m ed Setn inga og Hira . I Skjæ ringsfjell fin s om - råder m ed ka lk , m en i forh o ld t il h e le avrenn ing sområdet har d isse liten innv irkn ing på vannkvaliteten .

2 .3 . Klim a

Pa V idenskap-selskapets gard Spr-N e sset ved A tn sjpen lig- ger en m eteorolog isk stasjon . Nedbørfe ltet har typ isk

innlandsk lima m ed arsnedbpr mellom 450 og 550 mm. Nedbpren faller v e sentlig i jun i - september , og v in teren er som regel snp fattig . Arsm iddel-temperaturen pa Sr -Nesset er 0 O C . Forho ldene i 1978 v iser en unormalt nedb rfattig v år , og så re sten av somm eren hadde nedbørsm engder under det no rma le . Jun i v ar litt v armere enn norm alt , m en s

ju li og augu st var kaldere enn norm a lt (tabell 1) . Av tabellen går det også fram at det se lv i sommerm ånedene kan forekomme fro stnetter .

- 8 -

Tabell _1. Middeltemperatur (Tm ), avvik fra normal (ATm ) , max og m in temperatur , total nedb@rshgyde og nedbprsmengden som % av normal fra meteorologiske stasjon sør-Nesset sommeren 1978 .

TmOCc ATm max min nedb @r nedbgr i mm % av normal

Mai 5 , 1 0 ,0 22 ,5 -10 ,5 7 21

Juni 10 ,4 1 , 1 22 ,0 0 ,0 64 85

Juli 10 ,5 -1,7 23 ,0

-

^{1, 0 71 73}

August 9 ,9 -0 ,7 24 ,0

-

^{2,5 83 97}

2 .4 . Menneskelig påvirkning

Riksveg 27 over til Folldal går langs vassdraget og side- vassdraget Setninga . Fra Enden ved Setningssjøen går veg opp langs Sn d ldalen og over til Venabu og fra Holmsbu går vei opp til Hirkjl en hvor den kommer inn på veien opp langs Hira som går videre via Skjærdingsfjell og Frisbu til Ringebu . I de nedre deler er det også et visst skogs- bilvegnett . Ovenfor Atnsjpen er det foruten hovedvegen kun en bomveg fra Blæsterdalen til D r lseter som om somme- ren kan være sterkt traffikert . Bosetningen i øvre del og ned til tettstedet Storbekkmoen er spredt . Ovenfor Atn sje n ligger 25 gårdsbruk , nedenfor 45 og langs Setninga 20 .

plasser og 10 nedb rfeltet

Innen nedslagsfeltet er det 15 camp ing- hoteller/gjestgiverier (NOU 1979 :9). Innen er det ca . 700 hytter , hvorav et større

hyttefelt på østsiden av Atnsjen .

Elva er forbygd på enkelte partier langs vegen ovenfor Atnsje n og i deler av nedre partier . Atnsjpen har vært noe regulert i forbindelse med tømmerfløtning . Det er en ikke ubetydelig turistvirksomhet i området.

Samlet vurderes vassdraget og særlig de øvre deler

a

^vere

lite påvirket .

3 . MATERIALE OG METODER

I 1978 b le forholdene undersøkt i juni og august på fem elvestasjoner fra Atnsje n og ca . 3 km opp for D ral- seter , ca . 1 ,5 km inne i Rondane nasjonalpark . To elve- sta sjoner i Myld ingi og en i Djupbekken b le bare under- søkt i augu st . Tre v ann /tjern i øv re del og tre tjern på A tnamyrene og Musvolltjern repre senterer forho ldene ovenfor Atnsjøen . Fra 1974 forelå data fra 8 elvestasjo- ner , hvorav 4 nedenfor Atnsje n , selve Atnsje n og 2 tjern på Atnamyrene (Matzow 1974 ). Fra en hovedoppgave fore ligger data om betydningen av tjernene pa A tnamyrene som oppvek stområde for fisk (RYAN 1979) og HEIMHOLT (1980) underspkte vannkalvfaunaen i 14 lokaliteter i A tnsj@ens øvre de l i 1976 og 1977 . Lokaliteten s p lassering er v ist på fig . 1.

3 .1. Kjemiske og fysiske røver

Vannprøver i tjernene ble sam let inn fra gummibåt over lokaliteten s største dyp . Det b le benyttet en Rutner vannhenter med innebygd termometer . Ved prøvetakingen i Atnsje n b le brukt Nansen vannhenter med vendetermo- m eter .

Vannprøver b le oppbevart på 1 1 p lastflasker og lagret k jl ig til analy sene b le utført . I rennende vann b le temperaturen m alt m ed handtermometer med 1/10° C n@y- aktighet .

Temp eratur , spesifikk ledn ingsevne ^{(K g ) ,} pH , sikte- dyp og vannfarge b le målt i felt samme dag prøvene b le tatt . Vannp røver b le analysert ved Limnologisk institutt , Universitetet i O slo , og fø lgende parametre b le målt :

kalsium , magnesium , natrium , kalium , jern , mangan , su l- fat og klorid .

Siktedyp og innsjf arge b le bestemt med hv it Secch i- sk ive , diameter 25 cm .

-- 1 0

-

Surhetsgraden (pH ) b le målt med Hellige fargekornparator . Prøvene fra 1978 ble kontrollmålt samme kveld de b le

sam let inn med Rad iometer 29 . De oppg itt verdier er målt med rad iometer . A lkalinitetstitreringene fra 1974 er basert på ti trer ing med 1/100 N HC l og med fargeind ika- tor . Verd iene har derfor en re lativt stor usikkerhet . Spesifikk ledningsevne er målt med ledningsevnemaler WTW / LF56 og angitt som us/cm ved 189 C (K g ) .

Kationene (Ca , Mg , Na , K , Fe og Mn ) er analy sert ved h jelp av atornab sorbsjonspektrofotometer .

3 .2 . Biologiske prv er

Krepsdyrfaunaen i de frie vannmasser og i littoralsonen ble sam let inn med hv it ny lonhåv med maskev idde 90 u og diameter 30 cm . I de frie vannm asser b le vertikale håvtrekk tatt fra bunnen og opp , to til tre paralleller

i hver lokalitet .

I litteralsonen ble håven kastet 4-5 m ut og dradd sakte inn mot land . Det b le tatt 3-4 kast , og i lokaliteter m ed variert substrattype b le det tatt flere prøver fra

forskjellig substrattype .

For kvantitative p lanktonprøver b le de i noen av tjerne- ne tatt prøver med en 15 1 Schind ler p lanktonfelle i 1978 . I rennende vann og i strand sonen b le prøvene av strand- faunaen sam let inn med stanghåv med maskev idde 500 u . Håven ble holdt mot bunnen og substratet oppstrøm s virv- let opp med stv e len (sparkemetoden ). Prv etak ingstiden varierte fra 1-3 m inutter . I 1974 b le det og så p lukket opp stein i 3 m inutter , som siden b le b rstet . ved be- handlingen av materialet i 1974 b le anta ll dyr i sparke- prøvene og ste inplukk slatt sammen . D isse prøvene er derfor ikke he lt sammenlignbare med prøvene fra 1978 .

l innsje ne b le det ogsa tatt sparkeprv er , 2-3 pr@ver forsk je llige steder i hver lokalitet .

Bunn faunaen p å dypere vann b le undersøkt ved h jelp av en k jernehen ter , d iam eter 7 , 5 cm .

Prøver av bunndy r i strandsonen og i rennende vann b le fiksert pd 70 alkohol , mens pr@ver av sm akrep s er fik - sert på form a lin .

- 1 2 -

4 . BESKRIVELSE AV LOKALITETENE

En oversikt over lokaliteter undersøkt i 1978 (sirkler ) og tidligere undersøke lser (triangler ) er v ist på fig . 1 . En næ rmere lokalisering av e lvestasjonene og innsjøene undersøkt i 197 8 er v ist på fig . 3 .

c c , , ti , .. ,

D Ø I A LS TJ

ll O I VA TN f t

A4

D Ø I A LS A U I

•

A S

.t.3

N

+

sro O D D U 0 2 a

MO I K I

2

A.NA U

\

¢

If.Q II DTJ

I I I A U M I U

S llil At

,<I>o'

°

$' q

.,. ro nsr uwr

..

"

I YA I TTJ

MYI TJ

o,,, •• ,

"- « i,

S M 2 D1

J o l t U S O LS A TI I

M Y LD I N O T J

F ig . 3 . A tnavassdraget ovenfor A tn sjøen med ang ivelse av e lvestasjoner og undersøkte tjern (navn satte ) .

4 .1. Elve stasjonene

En sam let oversikt over undersøkte stasjoner i rennende vann er g itt i tabe ll 2 .

Pa

stasjonene fra D ralen A 5 og ned til Atnamy rene be står bunn sub stratet av ste in av var ierende st rre lse og med lite d dt organ isk m ater i- ale , men med spredt a lge- og rnosebevoksn ing . På de ro-

lige part iene Vo llen og til utlp et i A tnsje n best&r bunnen av fin sand og m ed kun spredte rem ser av dødt or- ganisk m ater iale i bakev jer og enke lte steder langs

breddene .

På de fle ste stasjonene ned strøm s Atnsjøen be står bunn- substratet av stein av varierende større lse .

4 .2 . Inn sjø stasjonene

En oversikt over be liggenhet og dom inerende bunn sub strat , vannvegetasjon og om give lser er gitt i tabe ll 3 .

D raltjern om fatter flere tjern som de ls drenerer ned i Gr im sa , de ls mangler eller har et uk lart avrenn ings- forlpp . Den undersk te lokalite ten er den pstligste av tjernene . De ve stlige deler er omg itt av myr , m en s de ø stlige er lavhe i m ed spredt bjørk . T jernet er over det hele svært grunt , 1- 2 m , kun nær ø stbredden b le det m ålt

2 ,5 ro.

Langt j ern

ligger i et grytehull-lan dskap hvo r flere av dpdisgropene er fy lt m ed vann . Enke lte av d isse tørker ut i lppet av sommeren . Omg ivelsene er dominert av lav- he i m ed b jørk . I sydenden av Langtjern b le stør ste dyp m ålt til 7 ro, e llers 2 m over store de ler . Lang s vannet spredte bestander av starr .

Tabell 2. Elvestasjoner i Atna. St.nr. A5 H A 4 A3 G A2 Al=F E D C B A Dl SMl SM2

m.o.h. 1080 990 980 725 710 706 703 702 695 670 670 410 860 730 890

UTM. 401 719 436 744 440 752 531 749 540 724 533 701 553 662 583 631 666 582 693 586 698 585 891 508 554 621 545 659 535 621

Navn V. Dralseter • Dpralseter • Dpralseter Gravmobakken Vollen Morki Straumbu Ved Myrtjern Nygard Veslegryta Finnestad Torstad Djupbekken S. Myldingi Bjrnhollia

Substrat Stein, grus Stein, 5-20 cm, spredt alge- belegg Stein, blokker, litt grus, mosebevoksning Grusør, noe mose og alge- bevoksning Stein, sand, grus Sand, liten brem med rester av l¢v Stein, grus, litt sand Sand Sand med organisk materiale Stein, mosebevokst Grus, småstein, blokker, mose- bevokst Stein, mose-algebevoksning Stein Stein Stein Omgivelser Tette vierkratt Spredt fjellbjørk, smalt vierbelte Bjrkeskog, vierkratt,myrsikk Spredt vier, furu-bjrkeskog Lav-furuskog, noe myr Gressvoll med litt vier, bjørkeskog__, .i,. Furu med innslag av bjrk Myr med bjørkeskog og spredt furu Furuskog med islett av gran Furu-bjrkeskog med lav og rsslyng Granskog Furuskog Lav, bjrk

Tabell 3.Data om underskte innsjeriAtnavassdraget. NavnUTM.m.o.h.VindeksponeringBunnsubstratVannvegetasjonOmgivelser DraltjernNP 455 7671011SterkStein,liteLitt flaskestarrLavhei, myr org. materiale LangtjernNP 466 792895MiddelsGrus, noe org.Litt flaskestarrLavhei materiale ElgvatnNP 490 760965SterkStein, mye org.Tusenblad,isoetiderLavhei/myr materialeblærerot,flaske starr StoroddtjernNP 532 708709LitenMiddelsStarr, blærerotStarrmyr RanatjernNP 533 690706LitenStein/mudderStarrMyr,lavfuru- BreitjernNP 542 670705LitenMudderStarrStarrmyr med Torsteins tjernNP 565 651703LitenMudderStarrMyr SvarttjernNP 574 638702LitenMudder og steinStarrMyr, lavfuru- MyrtjernNP 582 633702LitenSand/mudderStarrMyr MyldingtjernNP 533 614886MiddelsStein/sand/ManglerLavhei mudder Atnsjen St.1NP 585 632701StorSandManglerSandstrand Atnsjen St.2NP 589 618701StorGrus/steinManglerLavfuru-skog Atnsjen St.3NP 604 624701StorSteinManglerBjrk/or Atnsjen St.4NP 622 596701StorSteinManglerLavfuru-skog Atnsjen St.5NP 631597701StorSand/grusManglerBeite/lavfuru Atnsjen St.6NP 644 585701MiddelsGrusStarrBjrk

- 1 6

-

El ga

ligger i et &pent fjell-landskap omgitt av myr og heivegetasjon m ed spredte innslag av b jørk og v ier .

I den nordvendte lia langs sydvestbredden er b jr ka rela- tivt frod ig .

Ved vannet ligger to seterbuer og to fiskebuer/hytter . Elgvatn er over alt svæ rt grunt . største målte dyp 1,7 m , store deler er mellom 1 ,2 - 1,3 m dype .

Bunnen består dels av store steinb lokker , dels gru s og m indre ste in og m indre partier med mudder . V annvegetasjon forekommer spredt flere steder , særlig artene tu senblad , b lærerot og brasmegras .

Av fisk forekommer aure og røye .

Storoddtjern er det pverste stprre tjernet pa selve Atna- myrene . T jernet er nesten helt omgitt av myr med tette v ierkratt og med tuer av starr nærmest vannet . største målte dyp er 1 ,7 m , store deler mellom 1 - 1,5 m . Foruten

flaskestarr og andre starrarter vok ser b læ rerot i vannet .

Ben j e±n

ligger inn til riksveg 27 . Foruten starrmyr som omgir sæ rlig de sydlige deler , er det i nord lav furu- skog . De sydlige deler er grunne , 0 ,5 - 1 m , mens et

basseng i nord har et største dyp pa 12 m . Bunnsubstratet består av fin sand med spredt stein i nord , ellers mudder . Tjernet har til dels mye vannvegetasjon , tjn nak sarter , tusenb lad og starr .

Brei t 2e.

er helt omgitt av starrmyr med v ierkratt og spredte b jr kekratt . Stprste dyp er m alt til 1 m som ogsa er dybden over store om råder . Bunnen består av mudder over fastere sand .

Torste in stjern er også om g itt av starrmyr m ed v ierkratt . Stprste dyp er ca . 1 m , m en store omrader er bare mellom

0 ,4 - 0 ,6 m dype . Bunnsub stratet er organ isk m ateriale , og det vok ser en de l vannvegetasjon , starr , tjn nak s og b læ rero t i v annet .

Svarttjern ligger på vest siden av A tna . På tre sider er vannet omg itt av starrvegetasjon med sp redte innslag av b jr k .

Pa

v estsiden h ev er terrenget seg og b jprk og v ier vok ser helt n edt il , m ens lavfu ru-skog dominerer

rett bakenfor . T jernets største dyp er m ålt til 1 ,5 m , sto re deler er bare ca . 1 m dype . Bunn sub stratet lang s vestbredden er stein med mye organ isk m ateriale mellom , m en s resterende områder har mudderbunn .

!y±!2ern ligger narm est A tn sje n og star v ia en kort kanal i forb indelse m ed elva . Det er omgitt av starr- myr m ed v ierkratt og på litt tørrere partier (leveer ) v ok ser furu .

T jernet har et area l på ca . 300 da . Største dyp på 4 m utgjøres av et svæ rt lite om råde , nærmest et hu ll

(RYAN 1980) . Dybden er e llers me llom 0 ,4 - 0 ,6 m . Bun- nen er fast og består av sand m ed stort inn slag av detri-

tus . T jernet har sparsom vannvegetasjon av starr og b læ re- rot .

My ld ingstjern ligger i en forsenkn ing syd for B jr nho llia . Sæ rlig i syd går liene bratt ned mot vannet . B jørk med inn slag av v ier og einer danner vege tasjonen i omg ivelsene . Bunnen be står av stein , sand og mudder , og karplantevekster mangler . Største dyp på 4 m b le m ålt næ r utløp et i nord- enden og lang s vestbredden . Store partier langs syd¢ st- b redden er grunnere enn 1 m .

- 18

-

A tnsje n

Innsam lingsstedene i A tnsje n er v ist i fig . 4 . De hydro- grafiske parametre og zooplankton ble sam let inn over dyp- e ste punkt .

L ittoralprpvene b le sam let inn fra i alt 6 stasjoner . St .1. Ligger i nordenden . A tnamyrene er på normal vann- stand skilt fra innsjøen med et smalt belte av finkornet sand . Bunnsubstratet på innsam lingsstedet var fin sand , med flak av organisk materiale . Vanndybden var ca . 0 , 5 m .

St : _:

utlp av Nordre Lausai . Prpvene ble tatt utenfor bekkens deltautløp . Bunn substratet bestod av grov grus og stein ( 5 - 2 0 cm ). Noen av fjæresteinene hadde et tynt mosebelegg , e llers ingen vannvegetasjon .

St : _2:

ved S r-Nesset . Tett vegetasjon av b jr k og gr&or vok ser langs kanten . En liten bekk som renner ca . 1 0 0 m g jennom eng , munner ut like ved innsam lingsstedet . Bunn- sub stratet består av stein de v erste 20-30 cm , for deretter å gå over i sand/gru s .

St . 4 .

av stein med noe mose og algebelegg , ellers mangler vann- vegetasjon .

St . 5 .

i innsj@ens sydvestre del .

i syd stre del .

Bunnsubstratet består

Furu skog med grasvegetasjon som nyttes som beite for kyr , vokser ned til vannet . En liten bekk munner ut nær stasjonen . Substratet består av sand , grus og sm åstein (< 3 cm ) .

St . 6 . na r utlp et . Et 2-3 m bredt og 5 0 m langt belte av flaskestarr langs bredden . Substratet består av små- stein .

M

0

)

Fig . 4 . Dybdekart over Atnsjpen etter GJESSING 1960 . Ekvidistanse 10 m . Plassering av littoral- stasjoner 1-6 er angitt ved triangler

(etter MATZOW 1974 ).

2 0

-

Fig . 5 . Atna ved Torstad st . A . Foto MATZOW 22 .7 . 1974 .

Fig . 6 . Atna m eandrerer og renner rolig nedover Atnamyrene . Fra området ved st . E .

+y

.;,n-- . , · "'f•

s

Fig . 7 . Atna ved Straumb u sett motstrøm s s t. Al .

Fig . 8 . A tna ved st . A3 sett motstrøm s .

- 22 -

Fig . 9 . Atna ovenfor Dørålseter st . AS .

Fig . 10 . Tørre lavheier omgir store deler av D raltjern .

F ig . 11 . T jernene p a Atnamyrene er grunne og omgitt av starr , v ier og b jprkekratt . Fra Brei- tjern i jun i 1978 .

F ig . 12 . Den store p roduk sjonen av sump - og vann- vegetasjon utnyttes og så av elg . Fra R ånåtjern augu st 1978 .

- 24 -

5 . RESULTATER OG D ISKUSJON

5 .1 . Hydrogra fi

5 . 1. 1. Re n n n d e v a n n

De fy sisk-k jem iske forho ld er v ist i tabe ll 4 .

T ab e l l 1 . Fy s i s k - k j e mi s k e ma l i n g e r i At n a s o vme r e n 19 7 8 ,

l ·I - ·

I - - - -

A1 2 1 . 6

A2

A 3

A4

9 , 6 3 . 8 12 , 4

2 1. 6 1 1 , 8 3 . 8 13 , 0

2 1. 6 1 2 , 3 4 . 8 14 , 8

2 2 . 6 8 , 6 4 . 8 1 1 , 5

6 , I 6 , 4

6 , 3 6 , 5

6 , 3 6 , 5

6 , 0 6 , 2

7 7

8 8

6 6

6 6

2 , 7 7 0 , 1 1 0 , 4 4 0 , 13 0 , 2 7 0 , 2 4 0 , 1 5 0 1 , 1 3 0 , 2 1 0 , 9 4 0 , 14 0 , 4 5 0 , 0 7 0

1 , 9 6 0 , 1 5 0 , 5 2 0 , 16 0 , 2 7 0 , 2 4 0 2 , 4 5 0 , 2 4 1 , 0 8 0 , 16 0 , 4 8 0 , 10 0

1 , 9 3 0 , 18 1 , 14 0 , 16 0 , 2 4 0 , 2 4 0 1 , 14 0 , 2 0 1 , 0 0 0 , 1 5 0 , 4 7 0 , 1 1 0

2 , J l 0

1 , 0

0 , 3 0 0 , 1 1 0 , 0 8 0 , 2 1 0 1 , 9 7 0 , 14 0 , 6 8 0 , 12 0 , 3 2 0 , 10 0

0 , 8 0 0 , 1 3 0 o,16 0

0

0 0

0 0

0 0

I

A S 22 . 6 7 , 7 I 6 , 5 6 0

· E r z :

SM:.' ; 8 . 8 1 1 , 0 6 , 2

I

^{7 , 7 2 , 3 6 0 , 14 0 , 6 4 0 , 0 6 0 , 3 0 0 , 15 0 O}

1 8 . 8 8 , 7 6 , 5 1 12 , 0 2 , 3 2 0 , 18 2 , 6 0 0 , 4 4 0 , 70 0 , 2 5 0 0

_ _ j - - - --- - - · - - - - -- -- - - - -- - - -- - - - ---- --- -- - - - --

Temperatur forho ldene v iser i jun i et noe varierende b ilde . Den re lativt lave temperaturen p å A 1 (9 ,6° C ) i forho ld til A 2 og A 3 , henho ld sv is 11,8 og 12 ,3° C , sky lde s tro- lig at Store My ld ingi som kommer fra de høyere liggende de ler av Rondane , renner ut i A tna rett oven for A 1. På A 2 er e lva stille flytende og p å A 3 er elva bred og grunn , begge de ler med fører at høy lu fttemperatur forho ld sv is raskt v irker inn på vanntemperaturen . I de høyere liggen- de de ler av A tna , A 4 og A 5 , h ar vannet en lavere tempera- tur , lavere til høyere opp i va ssdraget en kommer .

Tilsvarende forho ld b le også registrert i august , selv om temperaturen ligger fra 1O til GO C hpyere enn i juni . I

august viser elvetemperaturen en forskje ll på bare 1,10 C

fra øverste til nederste stasjon . A 3 v iser også i augu st den h@yeste temperaturen , 14 ,80 C .

Vannets totale innho ld av elektro lytter er svært lavt , K4g 5-8 og v iser bare ubetyde lig lavere verd ier ved de øverste stasjonene .

Vannets ekstremt lave innho ld av elektrolytter gir seg også utslag i svært lave verd ier for de enkelte stoffer , tabell 4 . St rst er innho ldet av sulfat (SO ) og de høyeste verd iene b le må lt p å A 1 Og AA i juni , henho ld s- vis 2 ,77 0g 2 ,31 mg/l . I august ligger verd iene på alle stasjoner jevnt over lavere enn i jun i , med unntak

av A 2 .

For alle andre målte kjem iske parametre er verd iene svært lave , og på A S var verken klorid , jern eller mangan påvis- bare med de benyttede analy semetoder . Genere lt er verd iene lavest på A S . Verdiene for k lorid og natrium v iser en

tendens til avtakende verdier oppover i vassdraget , mens magnesium og kalium -innholdet viser små endringer .

Vannet i A tna er kun svakt surt , pH 5 ,8-6 ,5 . V ariasjonene var noe m indre i juni enn i august . størst forskjell ble målt på A S med henho ldsvis pH 6 ,5 i juni og 5 ,8 i august . De kjem iske m ålingene i Store Myld ing i (SM 1 og SM 2) v iser verdier i god overenstemmelse med verd iene i A tna

(tabell 4 ). Vannet er svært elektro lyttfattig , svakt surt og med sulfat som det dom inerende anion . Djupbekken (D 1) drenerer et mye m indre felt og går for en stor de l g jennom skogkledd terreng med flere myrer . Bekken har et noe

- 26 -

høyere elektro lyttinnho ld enn Store Myld ing i og Atna , noe som for en stor de l skylde s et høyere kalsium innhold og de ls natrium innhold (tabe ll 4). En medv irkende årsak til de noe høyere verdiene her kan også væ re tilførsler fra M usvollseter .

I tabe ll 5 er f rt opp de k jem iske målingene fra som- meren 1974 .

T a b e l l 5 . F'y s i s k - k j e mi s k e ma l 1n o r i h t n a omm e r - n, 19 74 ( f r a Ma t z o w 19 7 4 )

"tf. _ ::•: I •:• ^{b;· -[_ '"' :0} "'}

⁰

,1'" }_ ;:

^{· s 1}

=• ''::

7,"" - - - ,· ·: ' , _ •: · ·

A _ • , , 1 , ,F, l2 ,C

I

^{6 . _ [1- ,t · , , ,} I , , E , " , ]( , G , •u CJ ,7 [, 0 , 3 _ - U ,0 . <C ,0 ,

' ! I :

l.' ^{' •} 1^{- _, .} C, - ^I ![ 1 -^{I ,} l !i 1 -, ' ,i.., I) € "' ,I ·

I , , :

7 i L.,o y^L C ^, «^{, _,} 1, 3 1 0 ', ,_ · ¹ (J,5 -t; 0 3 , c... "

C I !l.J. 7 1 17 , l I ] 1 , 5 6 , 9 j 13 , 7 I L, 6 3 ( 1, C ( 1 1 , 9 S 0 , - 8 ] , 0 2 0 , 3 3 u ..

D i 19 . 7 16 , 5 1 2 , 5 6 , 6 €, 7 2 , 8 8 0 , 5 5 1 , 18 0 , 17 0 , 5 3 0 , 38 " "

E 20 . 7 14 , 5 9 , 0 6 , 2 7 , 2 2 , 0 7 0 , 6 0 1 , 14 0 , 19 0 , 4 5 0 , 3 1 F'

G H

2 3 . 7 10 , 2 15 . 7 1 1 , 0 2 1. 7 10 , 4

8 , 8 9 , 6 8 , 1

6 , 2 8 , 3 3 , 2 2 0 , 60 1 , 2 1 0 , 2 1 0 , 5 3 0 , 3 5 6,2 8,5 2,59 0 , 50 l,29 _{0 , 18} 0 ,55 0 , 30 6 , 3 4 , 9 2 , 0 7 0 , 6 0 0 , 9 3 0 , 19 0 , 4 7 0 , 3 3

For de stasjonene som var fe lles i 1974 og 1978 viser vanntemperaturen i juli 1974 lavere verd ier enn august- m ålingene i 1978 . For de k jem iske parametre er det små avv ik , men tendensen synes å være noe høyere verdier for de fleste parametre i 1974 , særlig for sulfat og k lorid . Forskje llene er im id lertid så små at det kan skyldes tilfe ldigheter og m ålefeil .

Av tabellen fremgår ellers at Atna nedenfor Atnsjpen har en noe høyere temperatur og at pH , elektro lyttinnhold og kalsium innho ld øker svakt nedover hovedvassdraget .

5 . 1. 2 . I nn4 j o et / t j et n

Re sultatene fra de høye st liggende tjernene /dammene , D ralt jernene , Langtjern , E lgv atn og My ld ingstjern er v ist i tabe ll 6 og 7 .

DØråltjern v iser ingen temperatur sjiktn ing og med en dybde på b are 2 ,5 m danne s det tro lig he ller ingen permanent sjiktn ing i sommerm ånedene . E lgvatn med et

st rste dyp p a 1 , 7 m,er he ller ikk e sjiktet . Lang - tjern der imot , hvor det er m ålt e t dyp p å 7 m , v iste i jun i en v iss sjik tn ing m ed en termok lin i 3 -4 m dyp . I augu st av tok temperaturen jevnt fra over flaten til bunnen . Den høye bunntemperaturen antyder at det sk jer en v iss sirku la sjon med vannm assene i løpet av somm eren .

De fire loka litetene v iser ingen store for sk je ller i elektro lyttisk ledn ing sevn e . Vannet i a lle inneho lder svæ rt lite sa lter . Dpralt jern v iser de lave ste verd iene , K4 8 5 ,4 - 6 ,4 , og dyp lagene i Langt jern de hpye ste ,

K1 8 9 , 8 - 9 , 3 .

Su lfat er dom inerende anion i alle lokaliteter . De høy- este verd iene b le m ålt i Langt jern i jun i (3 ,1 -3 ,3 m g /1 ) . E lgvatn har noe lavere su lfat innho ld og D ra ltjern de

laveste (1,1 - 1,6 mg /l ). Med unntak av ka lsium innho ldet i Myld ingt jern og E lgvatn , som er henho ld sv is 1 , 1 - 1 , 2 mg/1 og 1,3 m g/1 , er innho lde t av alle andre kat- og an ioner m indre enn 1 m g/l .

De fire loka litetene er alle svakt sure , med My ld ingtjern som det sure ste . D ra ltjern og E lgv atn er begge litt surere i augu st enn i jun i . I L angtjern v iser m ålingene