KULTIVERINGSPLAN FOR

KULTIVERINGSPLAN FOR

FERSKVANNSFISK I NORDLAND

6-95 '

Forsidefoto: Jo Halvard Halleraker

Miljøvernavdelingen

er den ytre etat for Miljøverndepartementet og dets to direktorat, Direktoratet for naturfor- valtning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT).

Hovedmål for miljøvernvadelingens virksomhet er:

1. Bevaring av truet Nordlandsnatur

2. Bærekraftig utnyttelse av fylkets areal- og naturresurser 3. Helsebringende friluftsliv for alle

4. Rene vassdrag og sjøområder

5. Forsvarlig avfallsbehandling og økt gjennvinning

Miljøvernavdelingens virksomhet omfatter bl.a. ulike former for miljøovervåkning og utrednings- arbeid. Den utøver myndighet etter en rekke miljøvernlover - som forurensningsloven, natur- vernloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven samt lov om motorferdsel i utmark. Miljøvern- avdelingen skal også gi råd og informasjon til andre myndigheter samt til publikum og på denne måten være pådriver i miljøvernet i Nordland.

FYLKESMANNEN I NORDLAND

MILJØVERNAVDELINGEN

Adresse: Moloveien 10, 8002 BODØ Telefon: 75 53 15 80

Telefax: 75 52 09 77

Rapportens tittel:

KUL TIVERINGSPLAN FOR FERSKVANNSFISK I NORDLAND

Forfatter( e):

John Haakon Stensli Knut Fossum

Kort sammendrag av rapporten:

Rapport nr.:

6 -1995

12.07.1995 Fagområde:

Fiskeforvaltning Kommune(r):

Kultiveringsplanen inneholder en gjennomgang av bestandsstatus og utnyttelse av laks, sjøørret, sjørøye og innlandsfisk i Nordland. Den inneholder også en

regionvis gjennomgang av tidligere og eksisterende fiskekultivering, samt pålagte fiskeutsettinger. Planen fastlegger retningslinjer og prinsipper for framtidig

kultiveringsvirksomhet.

Utvalgte satsingsområder omfatter tiltak som ikke medfører fare for sykdoms-

spredning og som tar vare på de genetiske ressursene i fiskestammene. Av samme hensyn blir Nordland fylke inndelt i 11 kultiveringssoner, der flytting av fisk ikke vil bli tillatt over sonegrensene.

Emneord:

1. Kultivering Ansvarlig signatur:

2. Anadrome laksefisk 3. Stasjonære laksefisk

4. Klekkeri

~---~~{__

ISSN 0803 - 2750

Forord

Et utvalg ned att av Direktoratet for naturforvaltning la i eptember 1991 fram inn tillingen

«Forslag til kultiveringsstrategi for anadrome laksefi k og innland fisk (DN-rapport 1991-8).

Utvalget foreslo som ett av flere tiltak, at det ble utarbeidet planer for fiskekultiveringen i alle fylker. På bakgrunn av dette fikk Fylke mannens miljøvernavdeling pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning om å utarbeide en slik plan for Nordland.

For lag til kultiveringsplan ble endt på høring 5. mars 1993 med høringsfri t 10. april.

Under arbeidet med planforslaget ble det avholdt møter med fylkesveterinæren og

representanter for kultiveringsanlegg, grunneiere og frivillige organisasjoner i Vesterålen, Salten og indre Helgeland. V åren 1992 ble det også gjennomført en spørreundersøkelse om drift opplegg og utsettinger av fi k blant kultivering anleggene i fylket.

Planfor laget ble utarbeidet av daværende før tekon ulent Knut Fo um og fi keforvalter John Haakon Sten li. Si tnevnte, om sluttet i tillingen ved miljøvernavdelingen i 1993, har sluttført planarbeidet vinteren 1994/95. Kon ulent Geir Ludvigsen har hjulpet til med

systemati ering av data om kultiveringsanleggene. Knut Fossum, kon ulent Lar Sæter og fiskeforvalter Tore Vatne har avslutningsvis gjennomgått planen og foretatt enkelte justeringer.

Arbeidet med planen er finansiert av Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmannen i Nordland.

Vi takker alle om har kommet med opplysninger og innspill til planarbeidet.

Innhold

SIDE

SAMMENDRAG.... 4

1. INNLEDNING... 7

1.1. HVORFOR KULTIVERINGSPLAN? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

1.2. HOVEDPUNKTER I KULTIVERINGSUTVALGETS INNSTILLING... 8

1.3. KULTIVERINGSPLANEN OG KONSEKVENSENE FOR KULTIVERINGSARBEIDET I NORDLAND 9 2. FISKEARTER OG FISKE I NORDLAND. SYKDOMSSTATUS . . . .. . . .. . . .. . . 11

2.1. FISKEARTENE I NORDLAND ... 11

2.2. EIENDOMSFORHOLD OG FISKETILBUD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Tabell I: Kommunestørrelse og rangering av kommuner etter andel (statsgrunn og privat grunn) av totalarealet med organisert fiskekortsalg. ... 13

2.3. VASSDRAGSREGULERINGER I NORDLAND ... 14

Tabell 2: Antall uregulerte og regulerte vassdrag i Nordland rangert etter størrelsen (km²⁾ på nedbørsfeltet ........... 14

2.4. FISKESYKDOMMER-STATUS ... 15

Tabell 3: Vassdrag i Nordland infiserte av Gyrodactylus salaris, årstallfor påvisning og infeksjonsmåte. Der infeksjonsmåte er usikker, er sannsynlig årsak angitt... 16

3. ANADROME LAKSEFISK............ 18

3 .1. BESTANDSOVERSIKT... 18

3 .1.1. Vassdrag med laks og sjøørret... 18

3.1.2. Vassdrag med jørøye ... 18

3.1.3. Fang t tatistikk og avkastning ... 19

Tabell 4: Rangering av de viktigste vassdrag med anadrome laksefisk i Nordland, etter potensiell avkastning ...... 20

3.1.4. Spe ielt verneverdige og trua bestander ... 22

Tabell 5: Spesielt verneverdige fakse-, sjøørret- og sjørøyebestander i Nordland med begrunnelse . ... "" ... " ... " ... "." ... 22

Tabell 6: Vassdrag med bestander av anadrome laksefisk som er utryddet, truet av utryddelse eller under sterkt press og viktigste årsaker til dette. """" 23 3 .2. TIDLIGERE KULTIVERINGSARBEID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

3.2.1. Ut ettinger ... 25

3.2.2. Laksetrapper m.v ... "" .... " .. " ... " ... """ ... ". 26 3.2.3. Biotopforbedrende tiltak (terskler m.m.) ... " 26 Tabell 7: Kjente biotopforbedringer ( anadrom strekning) ... """""".""" .. """" 27 3.3. KULTIVERINGSANLEGG"."" ... " .... " ... " ... 28

3.4. FREMTIDIGE TILTAK I VASSDRAG MED ANADROME LAKSEFISK ... 29

3.4.1. Kultiveringsstrategi ... 29

3.4.2. Utsettinger i uregulerte vassdrag ... 30

3.4.3. Utsettinger i regulerte vassdrag ... 32

Tabell 8: Utsettingspålegg for anadrome laksefisk i Nordland... 32

3.4.4. Fisketrapper ... 33

3.4.5. Biotopforbedrende tiltak ... 34

3.4.6. Utfisking av innlandsfisk (stasjonær fisk) ... 34

3.4.7. Prioritering av vassdrag hvor det bør iverksettes tiltak ... 35

Tabell 9: Prioriterte vassdrag med bestander av laks, sjøørret og sjørøye og aktuelle kultiveringstiltak i disse vassdragene ... 36

4. INNLANDSFISK... 39

4.1. INNLANDSFISKERESSURSENE I NORDLAND.... 39

4.2. KULTIVERINGSANLEGG OG TIDLIGERE KULTIVERINGSARBEID ... 40

Tabell i 0: Områder der det er satt ut innlandsørret og innlandsrøye i et visst omfang over lengre tid i Nordland. Røyeutsettinger er uthevet. ... 41

4.3. VASSDRAGSREGULERINGER OG PÅLEGG OM UTSETTINGER ... 43

4.4. KULTIVERINGSSONER ...... 47

4.4.1. Bakgrunn/kriterier ... 47

Figur 1: Kultiveringssoner... ... ... ... 49

4.4.2. Regelverk og retningslinjer for kultiveringsarbeid med innlandsfisk... 50

4.4.3. Beskrivelse av kultiveringssonene ... 53

5. OPPFØLGING AV KULTIVERINGSPLANEN ... 67

Tabell 11: Forslag til innhold i en driftsplan ... 70

6. LITTERATUR ... 74

7. VEDLEGG ... 76

VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER VASSDRAG I NORDLAND MED BESTANDER AV LAKS, SJØØRRET OG SJØRØYE

VEDLEGG 2: OVERSIKT OVER KULTIVERINGSANLEGG MED ANADROME LAKSEFISK.

VEDLEGG 3: OVERSIKT OVER KULTIVERINGSANLEGG MED ANADROME LAKSEFISK.

VEDLEGG 4: OVERSIKT OVER KULTIVERINGSANLEGG MED INNLANDSFISK.

VEDLEGG 5: FYLKESVETERINÆREN I NORDLAND. KRAV TIL KULTIVERINGSANLEGG.

3

Sammendrag

Hovedmålet med kultiveringsplanen:

Kartlegge og prioritere tiltak med stor nytteverdi som kan gjennomføres uten risiko for spredning av fiskesykdommer og som tar vare på de genetiske ressursene i fiskebestandene.

Fiskeressursene

Nordland har store ressurser av anadrom laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) og innlandsfisk.

I Nordland er det ca. 28.000 innsjøer. Ørret og røye dominerer, men det finnes også ål og trepigget tingsild i mange vassdrag nær kysten. Det finnes en bestand av harr i Vefsna- vassdraget og en bestand av abbor er registrert i Hattfjelldal. Ørekyte, regnbueørret og kanadisk bekkerøye er innført til Nordland og finnes i enkelte vassdrag. Vel 120 vassdrag har oppgang av både lak , sjøørret og i en del tilfelle sjørøye. I tillegg kommer minst 160 vassdrag om har bestander med sjøørret og/eller sjørøye.

Eiendomsforhold og utnyttelsen av ressursene

Omlag halvparten av arealet i fylket er statsgrunn med organisert fiskekort alg. Områdene med statsgrunn ligger i hovedsak i indre deler av fylket. Grunneierorgani eringen på privat grunn er mangelfull i mange kommuner. Dette fører både til dårlig utnyttelse av ressursene og mangel på organisert fiskekortsalg.

En mer målrettet fiskeforvaltning med prioritering av de riktige kultiveringstiltakene avhenger av at vassdragene kan forvaltes som enheter. Dette krever igjen at grunneiere og rettighets-havere er organisert. Dette er også en forutsetning for å bedre allmennhetens adgang til fiske i kommuner som i hovedsak består av privat grunn.

Vassdrag med anadrom laksefisk

På grunnlag av ressurskartlegging av vassdrag med anadrom laksefisk, er 31 bestander, fordelt på 22 vassdrag, klassifisert som spesielt verneverdige. I 54 vassdrag er bestandene utryddet, truet eller under sterkt press. Datagrunnlaget er best for de vassdragene som har bestander av laks, mens kunnskapene om vassdrag som kun har sjøørret og sjørøye er til dels mangelfulle. Spesielt er sjørøyebestandene dårlig kartlagt.

På bakgrunn av de opplysningene vi pr. i dag har om vassdragene, er avkastning og

vassdragenes betydning for fisketilbudet vurdert. Det er ut fra dette satt opp en prioriterings- liste med 36 regionalt viktige og 39 lokalt viktige vassdrag. For de fleste av disse er det foreslått hva slags tiltak som kan/bør gjennomføres.

Tidligere kultiveringsarbeid blir gjennomgått, og pålegg om utsettinger i forbindelse med vassdragsregulering blir nærmere vurdert utfra situasjonen i de aktuelle vassdragene i dag.

Kultiveringsanlegg som driver med anadrom laksefisk blir beskrevet, og det blir foreslått

endringer i driftsopplegg og smitteforebyggende arbeid der dette er nødvendig. Ut ettingene av laks og/eller sjøørret fra flere anlegg i Vesterålen og Salten bør vurderes avviklet. Det blir fore lått at anleggene legges ned eller at driften legges om til innlandsfisk der det ligger til rette for dette. Di e anleggene driver i dag utsettinger i vas drag der det er terk tvil om utsettingene har effekt.

Mye av kultivering arbeidet med anadrom lak efi k har de enere årene vært knyttet til bevaring av lakse tammene i vassdrag om er mittet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Det vil bli laget egne handlingsplaner for de aktuelle vassdragene, og

problemstillinger knyttet til Gyrodactylus er ikke nærmere beskrevet her.

Målet med forvaltnings- og kultivering tiltak i va drag med anadrom lak efi k er å legge til rette for økt naturlig produksjon. I denne ammenhengen er økt opp yn og regulering av fisketid og redskap typer viktige tiltak som bør for øke før t dersom det naturlige

produksjon potensialet ikke utnyttes fullt ut. Dersom vassdrag regulering, øvrige inngrep i va draget eller andre forhold til ier det, kan biotopforbedrende tiltak eller utsettinger av fisk være aktuelt. Biotopforbedrende tiltak som kulpegraving, bygging av ter kler m.v. kan innebære tore inngrep, og effekten kan også ofte bli økt beskatning fordi det blir flere gode fiskeplasser. Det vil bli en restriktiv holdning til biotopforbedrende tiltak i uregulerte

vassdrag med få øvrige inngrep. Som hovedregel vil det heller ikke bli gitt tillatelse til utsetting av anadrom lak etisk i uregulerte va drag med mindre det er et overskudd av gytefi k i vas draget og tore oppvek tområder om ikke utnyttes.

Det er over 60 laksetrapper i Nordland. Virkningsgraden varierer fra meget god til at det ikke går fisk i trappene i det hele tatt. Midler til trappeprosjekter bør i denne situa janen bruke til åre taurere, evt. bygge om og vedlikeholde ek i terende trapper framfor å bygge nye. Både gamle og nye trappepro jekter må imidlertid gjennomgå en nøye nytte-/ko tnadsvurdering.

Bedre kunnskap om ressursene og framfor alt bedre fangstrapportering er nødvendig som grunnlag for framtidige forvaltning - og kultiveringstiltak i va sdrag med anadrom laksefisk.

I tråd med bestemmelsene i den nye loven om lakse- og innland fi k, bør grunneierne organi ere eg og utarbeide egne driftsplaner for alle vassdrag av en vis betydning. Dette vil være en forut etning for offentlige til kudd til kultivering - og tilrettelegging tiltak.

Innlandsfisk

Og å for innland fi kebestandene er det behov for bedre kartlegging av re ursene. Vi har i dag ikke grunnlag for å prioritere verneverdige be tander av innlandsfisk, med unntak av de tidligere nevnte be tandene av harr og abbor.

Tidligere kultiveringsarbeid blir gjennomgått. Vi har ikke en full tendig oversikt over hvor det er att ut fisk tidligere, og har derfor kun omtalt områder der vi vet det er att ut

betydelige mengder fisk over flere år.

Erfaringene fra utfiskingsprosjekter er kommentert. Utfisking i innsjøer over et par km² krever vært stor inn at over lengre tid før en kan forvente bedring. For mindre innsjøer kan utfisking imidlertid gi godt resultat. Det konkluderes og å med at jevnt hardere beskatning vil gi bedre avka toing og bedre utnyttelse av re ur ene i vært mange innsjøer i Nordland.

5

Kultiveringsanleggene blir gjennomgått og endringer i driftsopplegg og smitteforebyggende arbeid er foreslått for en del anlegg. Alle pålegg om utsettinger av innlandsfisk i forbindelse med vassdragsreguleringer blir vurdert. Det videre arbeidet med etterundersøkelser og kultiveringstiltak i regulerte vassdrag vil bli fulgt opp i løpet av 1995 - 97.

For å redusere faren for spredning av fiskesykdommer, blir fylket delt inn i 11 kultiverings- soner. Det vil ikke bli tillatt å flytte fisk over sonegrensene. Utsettingsbehov,

kultiveringsanlegg og dekning av utsettingsbehov blir gjennomgått for hver enkelt sone. Det foreslås etablert to nye kultiveringsanlegg (i indre Salten og i Rana/Hemnes). Det forutsettes at alle anlegg som i dag er i drift kan drive videre, men at omfang og driftsopplegg blir endret for enkelte anlegg. Dette gjelder bl.a. i forhold til hvilken stamfisk som skal brukes.

Regelverket for utsetting av innlandsfisk blir gjennomgått og framtidig utsettingspraksis vurdert. Konklusjonene er at utsetting kun bør skje der det ikke er naturlig reproduksjon eller der naturlig reproduksjon er svært liten. Det forutsettes at det skal brukes stedegen stamme dersom fisk har reprodusert naturlig i innsjøen de siste 20 år og det ikke har vært satt ut fisk av ikke-stedegen stamme i denne perioden. Av naturvernhensyn er det av interesse å beholde en del vann fisketomme, og det vil derfor inntil videre ikke bli gitt tillatelse til utsetting i fisketomme vann innenfor verneområdene. Utsetting i fisketomme vann utenfor verneområdene vil kreve en nærmere vurdering før evt. tillatelse gis.

Oppfølging av kultiveringsplanen

Følgende arbeidsområder er sentrale i oppfølgingen av kultiveringsplanen:

*

*

*

*

*

*

drives smittemessig forsvarlig og med godkjent valg av stamfisk Utforming av utsettingsplaner for de enkelte kultiveringsanleggene Bidra til en bedre organisering av grunneiere

Utarbeiding av driftsplaner for vassdrag/innlandsfiskeområder Informasjon og kursopplegg for kultiveringsanlegg, jeger- og fisker- foreninger, grunneiere og kommuner

Nærmere samarbeid med kommunene

1. Innledning

Flytting av fisk til fisketomme vann har sannsynligvis pågått så lenge det har vært fast bosetting i Norge. Også i Nordland er det i dag fisk i langt flere bekker, elver og innsjøer enn det en kunne vente dersom fi k bare hadde spredd seg ved egen hjelp. Den første

fiskekultiveringen skjedde ved flytting av villfi k. Siden midten av forrige århundre har det meste av fiskeutsettinger i Norge skjedd med kunstig klekket yngel.

Tradisjonen med utsettinger i fisketomme vann eller vann uten gytemuligheter for fisken er opprettholdt fram til i dag. Det meste av dette frivillige kultiveringsarbeidet skjer i regi av jeger- og fiskerforeninger, elveeierlag eller andre grunneiere. Vi har også et ufrivillig kultiveringsarbeid, der regulanter blir pålagt å sette ut fisk som erstatning for de skadene som kraftutbygging måtte føre til for fiskebestandene.

Fiskekultivering er imidlertid ikke bare utsetting av fisk. Mange andre tiltak slik som utfisking av overtallige bestander, bygging av terskler, fisketrapper og andre typer

biotopforbedrende tiltak hører hjemme i en plan for fiskekultivering. I vid forstand er også organisering av fisketilbud, driftsplaner, oppsynsordninger m. v. viktige deler av

kultiveringsarbeidet.

1.1. Hvorfor kultiveringsplan?

Formålet med både det frivillige og det pålagte kultiveringsarbeidet har vært å øke mengden av fi k eller bedre kvaliteten av fisk i vassdragene og dermed skape et bedre fi ketilbud.

Utsettinger har fram til i dag vært sett på som et ubetinget gode. I mange tilfeller har utsettinger også vært tiltak som har gitt gode re ultater. Ny kunnskap om de ulike

fiskestammenes genetiske særpreg og sykdomssituasjonen både i oppdrettsnæringen og i villfiskbestandene har ført til at klekking og utsetting av fisk ikke lenger er sett på som uproblematisk.

Kultiveringsutvalget

Direktoratet for Naturforvaltning nedsatte derfor i 1990 et utvalg som fikk i oppgave å gå gjennom dagens kultiveringsaktivitet og foreslå retningslinjer for fiskekultivering i framtida.

Utvalget ble spesielt bedt om å vurdere sykdomsproblematikk og genetiske aspekter ved kultiveringsarbeidet. Utvalget skulle også vurdere ulike organisasjoners og foreningers framtidige rolle i kultiveringsarbeidet. Utvalget hadde representanter fra Universitetet i Oslo, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, Norges Skogeierforbund/Norges Bondelag, Norge Jeger- og Fiskerforbund, Vassdragsregulantene Forening, Landbruksdepartementet (veterinærmyndighetene) og Direktoratet for Naturforvaltning. Utvalget leverte in

inn tilling i september 1991. Som ett av hovedpunktene anbefalte utvalget at det ble utarbeidet fylkesvise kultiveringsplaner. Direktoratet for naturforvaltning har som en følge av dette pålagt miljøvernavdelingene i alle fylker ansvaret for at det blir laget slike planer.

Kultiveringsplanen skal gi oversikt over og grunnlag for bedre kontroll med kultiveringsarbeidet.

7

1.2. Hovedpunkter i kultiveringsotvalgets innstilling

Bevaring av genetiske ressurser

Redusert omfang av utsettinger

Vurdering av alle på- legg

Kultiveringsutvalget la til grunn for sine anbefalinger at alle arter av ferskvannsfisk er oppdelt i lokale stammer som det er et mål å ta vare på.

Tidligere hadde kultivering som formål å opprettholde eller øke fangsten av fisk. I dag legges det også vekt på å bevare genressursene. Derfor er det et mål for kultiveringsarbeidet å hindre sammenblanding av stammer.

Utsettinger i vann der arten allerede finne fra før vil innebære kryssing av stammer dersom stamfisken ikke er tatt fra det samme vannet.

Utsettingsforskriften fra 1985 påbød bruk av stedegen stamme ved utsetting av anadrome laksefisk. I ny forskrift av 11. november 1993 er det ikke skilt mellom anadrome laksefisk og innlandsfisk. Det kan nå settes vilkår om hvilke stammer som kal brukes ved alle typer utsettinger.

Utvalget konkluderer også med at omfanget av utsettinger må reduseres, enten ved å kutte ut tiltak av begrenset verdi eller ved å erstatte disse med andre tiltak som f.eks. habitatforbedringer, fisketrapper o.a. Bakgrunnen er at fisken gjør en bedre jobb enn mennesket med valg av gyte- og

oppvekstområder. Det viktigste er derfor å sørge for at det er nok gytefisk.

Dersom en har et overskudd av gytefisk og utsettingsområder der den utsatte fisken i liten grad konkurrerer med «naturlig» yngel om mat og skjul, kan utsetting være et godt virkemiddel. Utsetting av et stort overskudd av fisk i forhold til hva innsjøen eller elva kan brødfø, fører til redusert vekst og økt dødelighet. Vinninga går i slike tilfeller opp i spinninga. Utsettinger bør bare benyttes der andre tiltak ikke kan opprettholde eller styrke en svak bestand.

Dette kan f.eks. gjelde i vassdrag med parasitten Gyrodactylus salaris og vassdrag med sur nedbør eller i andre tilfeller der utsetting er det eneste tiltaket som gir effekt.

I dag er utsettinger ofte det første man prøver når fiskebestanden i et vann eller vassdrag er i tilbakegang. Ut fra det som er nevnt over, er utsettinger kanskje noe av det siste en bør prøve når andre tiltak for å sikre en større gytebestand ikke lar seg gjennomføre.

Som en følge av målet om å redusere omfanget av utsettinger, anbefaler utvalget også at det i kultiveringsplanen må gjøres en gjennomgang av alle pålegg om utsetting av fisk. Det må avgjøres hvilke stammer som skal brukes til de ulike påleggene. Nytteeffekt av små pålegg må også vurderes nærmere.

Ved nye kraftutbygginger eller fornying av eldre konsesjoner understreker utvalget at konsesjonene må inneholde vilkår som er i tråd med de nye retningslinjene for kultiveringsarbeidet. Det anbefales også et nærmere samarbeid mellom regulant og forvaltning med sikte på frivillige avtaler som kan gi bedre utnytting av ressursene.

Smitte- forebygg- ende tiltak

For å hegren e faren for spredning av sjukdommer anbefaler utvalget at fylkene dele inn i kultivering oner som i stor grad skal være lukkede enheter uten flytting av fisk over onegrensene. Det anbefales også at kultiveringsanlegg ikke drive med mange stammer for å unngå faren for spredning av sykdom og faren for sammenblanding av stammer.

Konkret anbefales det at det ta utgangspunkt i et utvalg av eksisterende fiskestammer innen ett va sdrag eller få nærliggende vassdrag ved

kultivering av innlandsfisk og at det bare brukes 1. generasjons avkom (ikke eget oppdrett av stamfisk).

Utvalget anbefaler også at det etableres rutineme sig helsekontroll og gjennomføre mitteforebyggende tiltak for alle anlegg som produ erer fi k for kultivering av va sdrag. Det må og å gjennomføres kurs for personell tilknyttet fi keanlegg. Eksisterende hygieniske retning linjer må revidere .

1.3. Kultiveringsplanen og konsekvensene for kultiverings- arbeidet i Nordland

Kultiveringsutvalgets tilrådinger får til dels store konsekvenser for kultiveringsarbeidet i Nordland. Endringene i forhold til dagens situasjon vil bli tørst når det gjelder utsettinger av fisk. Dette gjelder både om fisk skal ettes ut, hva slag fi k om kal ettes ut, hvor fisk

kal ette ut og hvilke krav som stille til anlegget som skal levere fi ken. Nordland er landet tørste kraftutbygging fylke med betydelige pålegg om utsettinger av fi k, og det frivillige kultiveringsarbeidet i regi av grunneiere, lag og foreninger har også et betydelig omfang.

Både i det frivillige kultiveringsarbeidet og ved ut ettinger etter pålegg er ut ettinger av innlandsfisk i tor grad kjedd med bruk av ikke- tedegen tamme. De fle te kraft elskaper har kjøpt fisk fra klekkerier om drive av jeger- og fiskerforeninger eller grunneierlag (delvi unntak for Statkraft). Utsettinger av anadrom fisk skjer i dag med fisk av stedegen

tamme om en følge av påbudet om dette i utsettingsfor kriften fra 1985 (og 1993).

For flertallet av anlegg er det er stort behov for opplæring om smitteforebyggende tiltak og kontroll av at tiltakene gjennomføre i praksis. En del av anleggene har også en uheldig lokali ering, slik at overføring av mitte fra rømt, mittebærende oppdrettsfisk eller smittet villfisk i vassdraget der anlegget ligger ikke kan utelukke . Dette tilsier i seg selv det må vurderes nøye hvor fisk fra like anlegg kan ettes ut. Innføring av prin ippet med kultiveringssoner innebærer også for flere anlegg at leveringsområdet blir redusert.

På den andre siden er det fremdeles behov for ut ettinger av fisk i fylket. Selv om en del mindre pålegg om utsettinger faller bort eller omgjøre til andre tiltak, vil det fort att være

9

en rekke utsettingspålegg som skal oppfylles. I tillegg til dette er det også faglig godt grunnlag for å fortsette med utsettinger i en rekke uregulerte vann med f.eks. dårlige gyteforhold, men der forholdene for fi keproduksjon for øvrig er bra.

Utfordringen blir derfor å finne lø ninger om er både prakti k og faglig for varlige.

Fi kekultivering er en viktig virksomhet for mange lag og foreninger og dette arbeidet er også med på å bedre fisketilbudet for folk i Nordland. Det er ikke hensikten at

kultiveringsplanen skal legge større restriksjoner på dette arbeidet enn det som er faglig nødvendig for åta vare på de genetiske ressursene og hindre smittespredning. I de tilfellene det er behov for tørre endringer har vi lagt vekt på å få til overgangsordninger som alle parter - både mennesker, fisk og natur for øvrig - kan leve med. Som rettesnor for arbeidet har vi lagt vekt på kultiveringstiltakenes nytteverdi og at risikoen for negative konsekvenser gjøres så liten som mulig. Det er liten tvil om at dette ikke alltid har vært tilfelle tidligere, selv om tiltakene har vært gjort i god tro.

For å få til den endringen i kultiveringspraksi en som kultiveringsutvalget ønsker, krever dette en innsats både fra grunneiere/rettighet havere, lag og foreninger og

fi keforvaltningen. Fra fi keforvaltningen side gjelder dette i særlig grad informasjon til de øvrige partene i kultiveringsvirksomheten om hvilke regler om gjelder og ikke min t hvorfor reglene er slik som de er.

Kultiveringsplanen skal, sammen med lover og forskrifter, bare utgjøre en ramme for kultiveringsarbeidet. Planen beskriver ikke i detalj alle mulige og ønskelige tiltak for utnyttelse av innlandsfiskebestandene. Innenfor rammene om er satt, er det opp til rettighetshavere og andre å utnytte re sursene best mulig.

2. Fiskearter og fiske i Nordland. Sykdomsstatus

2.1. Fiskeartene i Nordland

Laks, ørret og røye er utbredt over hele Nordland. I hovedsak har disse artene vandret inn fra havet mot slutten av og etter siste istid. I denne perioden var havnivået betydelig høyere enn i dag, slik at innvandringen kunne skje uhindret av mange fosser som i dag ikke kan passeres av fisk. Det opprinnelige utbredelsesområdet for ørret og røye er senere sterkt utvidet gjennom fiskeutsettinger, bl.a. gjelder dette for bestander i høyfjellsinnsjøer dit fisk aldri har kunnet vandre. Utbredelsesområdet for laks, sjøørret og sjørøye er også utvidet i mange vassdrag om en følge av bygging av laksetrapper.

Trepigga stingsild er også en vestlig innvandrer og finne i en rekke innsjøer nær kysten dit arten har spredd seg på naturlig måte. Det finnes noen unntak fra dette. Arten er neppe bevisst predd videre i særlig grad, men stingsild kan ha kommet med ved flytting av andre arter. Stingsild har også blitt overført i forbindelse med kraftutbygginger. Dette skjedde bl.a.

da Nordre Svartvatn i Vef nava sdraget ble overført til Røssvatnet.

To arter av altvannsfisk er vanlige i vassdrag i Nordland. Skrubbe lever i brakkvannsom- rådet i de fleste vassdrag.

Ål

I Vefsnavassdraget er det bestander av harr og ørekyte. Harr kan ha vandret inn naturlig fra øst. Karpefisken ørekyte ble rundt 1980 funnet i de øvre delene av sidevassdraget Svenningdalselva, og er registrert i 6 vatn i Grane kommune (Halleraker og Hesthagen 1994). Det er ikke kjent hvordan arten har kommet inn i Vefsnavassdraget. Arten har i løpet av de siste tiårene spredd seg til stadig nye områder i Norge. Spredningen har i mange tilfeller skjedd ved at ørekyte har vært «gratispassa jer» ved utsetting av ørret produsert i anlegg i va sdrag med ørekyte eller ved at ørekyte har vært brukt som agnfisk. Ørekyte er næringskonkurrent til ørret og videre spredning av arten er uønsket.

Sommeren 1992 ble det også konstatert abbor i et lite tjern i Hattfjelldal. Avrenningen fra tjernet går mot øst og inn i Sverige, og det er mulig at arten har kommet over grensa på naturlig måte.

Innførte arter

Ørekyte er som nevnt innført til Nordland. Av andre innførte arter har vi regnbueørret og kanadisk bekkerøye. Regnbueørret er satt ut i en rekke innsjøer i Nordland. Utsettingene har høyst sannsynlig skjedd ved salg av yngel og settefisk fra kommersielle smoltanlegg.

Det er ikke kjent om regnbueørret reproduserer i Nordland. Ut fra erfaringer fra andre deler av landet er dette imidlertid tvilsomt (Dønnum og Gammelsæter 1994). Det skal også være satt ut kanadisk bekkerøye i et vann øverst i Leirelvvassdraget i Leirfjord kommune (Anna Lisa Bårdgård, pers.medd.). Utsettingsår, opprinne! e og om det eventuelt er etablert bestand er ukjent. Arten er imidlertid brukt for utsetting i vassdrag med sur nedbør i Sør-Norge.

11

2.2. Eiendomsforhold og fisketilbud

Nordland fylke har 45 kommuner med et samlet areal på 38.327 km²• Kommunenes størrelse varierer mellom 11 km² (Røst) og 4463 km² (Rana). Omlag 45% av arealet er statsgrunn og forvaltes av Statskog SF. Hovedtyngden av statsgrunn ligger i innlandskommunene langs grensa mot Sverige.

Områder med fiskekortsalg

Tabell 1 gir en oversikt over kommunestørrelse og andel av kommunenes areal med

organisert jakt- og fiskekortsalg fordelt på statsgrunn, privat grunn og samlet. Tallene er noe usikre. Marige steder er det uklare grenser mellom statsgrunn og privat grunn. Tallene for privat grunn er basert på beregninger av areal med planimeter på kart i målestokk 1 :250.000.

For enkelte områder omfatter arealet både land- og vannarealer (både jakt og fiske), mens det for andre bare omfatter vannareal. Dette er med på å gi et skjevt bilde for enkelte små kommuner. Tabellen skulle imidlertid gi et visst inntrykk av organiseringen av

grunneiere/rettighetshavere i de ulike kommunene og omfanget av jakt- og fiskekortsalg (områder med kun salg av jaktkort er ikke tatt med i oversikten).

Fiske på statsgrunn

Det er kommuner med stor andel statsgrunn som har det best organiserte fisketilbudet. I hovedsak er dette innlandskommuner med store høyfjellsområder. Dette innebærer at fiske på statens grunn også i hovedsak dreier seg om fiske etter innlandsfisk.

På statens grunn selges det fiskekort for øvre deler av lakseførende strekninger i Vefsna, Beiarelva, Saltdalselva, Kobbelvvassdraget, og Lommervassdraget i Steigen. I Stabburs- elva/Draugelva i Tysfjord og Rørstadvassdraget i Sørfold ligger større deler av lakseførende strekning på statsgrunn. Det selges også kort for disse vassdragene.

Fiske på privat grunn

På privat grunn er organi eringen av kort alg kommet lengst i Vesterålskommunene (med unntak av Bø) og i Ofoten (med unntak av Ballangen). Det dårligste tilbudet om salg av fi kekort har folk om bor i kommunene i Lofoten og på Helgelandskysten. Delvi skyldes dette at det her er mange kommuner med få eller ingen va sdrag med oppgang av anadrom fisk og få innsjøer. Det er likevel et faktum at det organiserte fisketilbudet i disse delene av fylket er elendig (med hederlige unntak for Brønnøy, Bindal og Leirfjord).

For fylket sett under ett selges det fiskekort i omlag 90 vassdrag med laks, sjøørret eller sjørøye (av dette er omlag 15 sjøørret/sjørøyevassdrag uten egne bestander av laks). Dette utgjør likevel ikke mer enn 35% av antall vassdrag med anadrome bestander i fylket. For mange av vassdragene omfatter fiskekortsalget bare en liten del av vassdraget. Andelen av total lakseførende strekning som har kortsalg er nok likevel vesentlig høyere enn dette, da det selges kort for lange strekninger i de største og viktigste laksevassdragene.

Tabell I: Kommunestørrelse og rangering av kommuner etter andel (statsgrunn og privat grunn) av totalarealet med organisert fiskekortsalg.

Kilder: Statsgrunn: Stat kog SF. Privat grunn: Kart over jakt- og fiskemuligheter i Nordland (Helgeland (1990), Ofoten, Lofoten og Vesterålen (1991), Salten (1993), utgitt av Fylke mannen i Nordland.

Kommunene areal: Stati ti kårbok (1988)

Areal Andel ( % ) av areal med organisert fiskekortsalg Kommune (km²⁾

Statsgrunn Privatgrunn( ca.) Sum (avrundet)

Hattfjelldal 2682,6 88,4 0 88

Narvik 2040,7 69,6 11 80

Saltdal 2213,1 75,6 4 80

Rana 4463,7 75,9 0,5 76

Grane 2017,4 75,6 0,5 76

Fau ke 1208,1 58,6 11 70

Beiarn 1225,7 65,7 3 69

Hemnes 1603,2 68,5 0 69

Steigen 1012,8 8,0 60 68

Evenes 241,5 15,4 45 60

Tjeld und 317,3 10,7 47 58

Hamarøy 1037,7 41,4 16 57

Sørfold 1653,6 47,1 7 54

Ty fjord 1462,8 48,6 3 52

Ballangen 929,6 48,5 1 50

Leirfjord 451,8 0 50 50

Bindal 1262,8 0 49 49

Meløy 871,2 45,9 0,5 46

Skjer tad 465,4 35,4 10 45

Lødingen 531,4 19,7 23 43

Sortland 577,4 0 41 41

Andøy 659,3 4,7 35 40

Gilde kål 664,4 36,5 2 39

Vef n 1682,6 26,5 10 37

Brønnøy 1040,0 0 36 36

Øk ne 317,3 0 35 35

Had el 566,1 0 34 34

Bodø 920,7 9,3 10 19

Sømna 192,8 0 17 17

Flak tad 179,7 10,0 6 16

Al tahaug 409,2 10,0 0 10

Rødøy 705,7 8,8 0 9

Vågan 477,1 0 9 9

Lurøy 262,3 0 7 7

Nesna 202,4 0 7 7

Bø 248,l 0 <5 <5

Ve tvågøy 421,7 0 <5 <5

Dønna 193,0 0 <5 <5

Vega 159,4 0 <5 <5

Vevelstad 530,4 0 <5 <5

Moskene 119,8 0 <5 <5

Værøy 17,7 0 <5 <5

Røt 11,2 0 <5 <5

Træna 15,1 0 <5 <5

Herøy 62,0 0 <5 <5

13

I mange kommuner, spe ielt de med dårlig organisering, er det mange steder et «tålt» fiske, det vil si at grunneierne aksepterer at det fiskes uten at tillatelse er innhentet. Det er grunn til å tro at dette i mange tilfeller er begrenset til lokalbefolkningen, og at tilreisende ikke uten videre er like velkomne til å fiske. Uansett er en slik ordning et dårlig tilbud, fordi man aldri kan føle seg sikker på at man driver med noe som er akseptert og dermed lovlig. Det gir heller ikke grunneierne inntekter og det blir liten kontroll og oppfølging av det fisket som foregår.

Såkalt «eksklusivt fiske» med bortleie av attraktive fiskeplasser/vassdrag til

enkeltpersoner/firma har svært lite omfang i Nordland. Deler av Vefsna, Urvollvassdraget og Åbjøra i Bindal og Eidevassdraget i Bindal/Brønnøy er pr. i dag de eneste vassdragene der Fylkesmannen er kjent med at det er noe «eksklusivt» fiske. De største delene av disse vassdragene er imidlertid åpne for allmennheten.

Tilskudd til kultiveringstiltak - krav om adgang for allmennheten

For å få tilskudd til kultiveringstiltak kreves det at allmennheten har adgang til fiske i vassdraget. I praksis innebærer dette i de fleste tilfeller at det må organiseres et grunneierlag som kan åpne for kortsalg. Med bakgrunn i dette prinsippet sier det seg selv at kommuner eller regioner som mangler slik organisering vil komme dårlig ut ved prioritering av offentlige tilskudd til kultiveringstiltak.

2.3. Vassdragsreguleringer i Nordland

Nordland er landets største kraftutbyggingsfylke. Av et totalt potensiale i Norge på ca. 170 TWh har Nordland ca. 20 TWh. Av dette er ca. 10 TWh utbygd. Tabell 2 gir en oversikt over antall regulerte og uregulerte vassdrag rangert etter størrelsen på nedbørsfeltet.

Tabell 2: Antall uregulerte og regulerte vassdrag i Nordland rangert etter størrelsen (km²⁾ på ned bø rsf eltet.

Nedslagsfelt Antall uregulerte Antall regulerte

vassdrag vassdrag

<50 km² ca.250 10 (ca. 4%)

50-100 km² 19 9 (32%)

100-200 km² 7 6 (46%)

200-500 km² 2 10 (83%)

500-1000 km² 1 2 (67%)

>1000 km² 1 5 (83%)

SUM ca.280 42

Sum ca.260

28 13 12 3 6 ca.320 Kultiveringstiltak i regulerte vassdrag blir nærmere beskrevet i kap. 3 (anadrome laksefisk) og kap. 4 (innlandsfisk).

2.4. Fiskesykdommer - status

Sykdomsstatus i Nordland

Det er først og fremst i oppdrettsnæringen fiskesykdommer blir et synlig problem. Det har imidlertid vært en markant forbedring av sykdomsstatus i oppdrettsnæringen de siste par årene. Status pr. 1.1.95 er nå slik i Nordland, ifølge fylkesveterinærens lister (utviklingen de senere årene er også tatt med):

Furunkulose er påvist i anlegg langs hele kysten, men foreløpig i liten grad i Ofoten og Vesterålen. Det er totalt 25 anlegg (settefisk-, stamfisk- og matfiskanlegg) som er restriksjonsbelagte på grunn av furunkulose. For 2 år siden var tallet 76.

Furunkulose har til nå ikke ført til sykdomsutbrudd i vassdrag, men er påvist på vill fisk i Vefsna og i Ranelva. Her er det først og fremst dødelighet av stamfisk av laks som har vært oppbevart i kummer og kar som har vært problemet. I Vefsna har det vært observert død sjøørret som har hatt furunkulose. Det er sannsynlig at furunkulosesmitte i dag finnes eller har funnes i de aller fleste større vassdrag i Nordland.

Infeksiøs lakseanemi (JIA) har også vært registrert i anlegg langs det meste av kysten.

Sykdommen fører til total dødelighet når den bryter ut. For to år siden var det 20 anlegg som hadde restriksjoner på grunn av ILA, i dag er det ingen. Det er ikke registrert ILA på vill laks.

Andre sykdommer som infeksiøs pancreas nekrose (IPN) og hexamitiasis er registrert i et mindre antall anlegg. IPN er forekommer trolig naturlig i ville fiskebestander, men i lav frekvens.

Den eneste organismen som har gitt alvorlige sykdomsutbrudd i vassdrag i Nordland er Gyrodactylus salaris. Parasittens spredning og utbredelse i Nordland er beskrevet i nedenfor.

Parasitten har vært registrert i 2 anlegg (Statkrafts settefiskanlegg i Bjerka og Mofjellet i Rana). Mofjellet er nå ikke i bruk og Bjerkaanlegget har gjennomgått en sanering som gjør at parasitten ikke lenger skal finnes her.

Spredning av sykdomsfremkallende organismer

Det er viktig å skille mellom begrepene fiskesykdommer og sykdomsfremkallende

organismer. Sykdomsfremkallende organismer er ulike former for virus, sopp, bakterier og parasitter. Slike organismer finnes i alle fiskebestander, men normalt vil vi ikke en gang observere disse organismene som gjør liten eller ingen skade på fisken. Ulike fiskesamfunn (for eksempler to atskilte ørretbestander) har gjeme en forskjellig sammensetning av disse

«organisme-samfunnene». En organisme som er vanlig i den ene fiskebestanden forekommer kanskje ikke i det hele tatt i den andre.

Dersom en organisme flyttes ut av sitt naturlige utbredelsesområde (der den ikke gjør noen skade) og til et nytt geografisk område kan dette få alvorlige konsekvenser. Fisk som finnes naturlig utbredt på den nye lokaliteten har ikke utviklet naturlig motstandskraft mot den organismen som nå innføres, og sykdomsutbrudd kan bli resultatet. Spredningen av

Gyrodactylus er et eksempel på hvordan det kan gå når en sykdomsfremkallende organisme overføres med utsatt fisk til et område hvor den naturlige laksestammen ikke har utviklet motstandskraft mot organismen. Parasitten «fulgte med» fisk som ble kjøpt fra Sverige på

15

første halvdel av 1970-tallet. Fra et settefiskanlegg i Sør-Norge ble den spredt til en rekke vassdrag - enten direkte fra dette anlegget eller via andre settefiskanlegg. De fleste av disse utsettingene var pålagt ulike regulanter, men noen var også «ordinær» kultiveringsutsetting.

Tabell 3 viser hvilke vassdrag som er infiserte i Nordland i dag, når infeksjonen ble påvist og hvordan infeksjonen skjedde.

En Gyrodactylus-infeksjon fører til en total dødelighet på norske laksunger, men i Østersjø- området, der parasitten er naturlig utbredt, ser det ut til at fisken har en naturlig

motstandskraft mot parasitten.

Nesten all spredning av Gyrodactylus salaris til nye områder skjedde før man visste konsekvensene av dette. Spredning etter 1980 har stort sett skjedd mellom nabovassdrag (ikke utsatt fisk)

Tabell 3: Vassdrag i Nordland infiserte av Gyrodactylus salaris, årstall for påvisning og infeksjonsmåte.

Der infeksjonsmåte er usikker, er sannsynlig årsak angitt.

Vassdrag Fjordsystem På visningsår Sannsynlig infeksjonsmåte Lakselva Skj erstadfj orden/ 1975 Utsatt infisert fisk

Misværfj orden

Beiarelva B eiarf i orden 1981 "

Ranelva Ranafi orden 1975 "

Bardalselva " 1989 Utsatt infisert fisk eller med vandrende fisk fra Ranel va eller Røssåga

Slettenelva " 1993 Vandrende fisk fra Ranelva (Busteråga)

Røssåga Ranafjorden/ 1980 Utsatt infisert fisk Sørfjorden

Bjerka " 1980 Spredning fra Røssåga (vandrende fisk)

eller fra settefiskanlegg i vassdraget Sannaelva " 1989 Spredning fra Røssåga (vandrende fisk)

Vefsna Vef sn(jorden 1978 "

Fus ta " 1980 Spredning fra Vefsna (vandrende fisk)

Drevja " 1980 "

Hundåla " 1992 ^"

Sykdomsutbrudd kan også oppstå hos den fisken som flyttes dersom den kommer i et helt nytt og «dårligere» miljø. Et spesielt eksempel på dette er fisk som plasseres tett i et kar (stamfisk i kultivering) eller i ei oppdrettsmerd.

Hovedproblemer med oppdrettsnæringen i forhold til spredning av sykdomsfremkallende organismer til vill fisk er ikke først og fremst at det er nye organismer som spres, men at disse organismene formeres kraftig opp. Via rømt fisk eller ved at disse organismene frigjøres til vannmassene kan infeksjonsintensiteten hos villfisk øke. Et eksempel på dette kan være lakselus, som er naturlig forekommende hos villaks, men som nå blir kraftig oppformert i oppdrettsanlegg (der den også gir store problemer). Dette ser ut til å bidra til at mengden lakselus på villlaks og sjøørret øker, kanskje med stor dødelighet som følge.

Hvilke sykdomsfremkallende organismer som finnes naturlig utbredt i Nordland i dag vet vi svært lite om. Det at fisken ser helt frisk ut betyr som sagt ikke at den ikke kan være bærer av litt av hvert. Det er til nå kun Gyrodactylus salaris vi har sett har ført til massedød. Av andre parasitter oppleves ofte en del bendelmarker, spesielt måsemark og fiskandmark som et problem i enkelte bestander.

17

3. Anadrome laksefisk

3.1. Bestandsoversikt

3.1.1. Vassdrag med laks og sjøørret

Nordland er det fylket i landet med flest vas drag med anadrome lak efi k. Va dragene er i hovedsak små, bare 5 vassdrag i fylket kan betegnes som store. Det store antall vassdrag og et dårlig organisert fiske forklarer den dårlige kjennskapen vi har til svært mange av vassdragene.

De viktigste vassdragene (hvor det også har foregått et fiske) er beskrevet tidligere, blant annet av Berg (1964). Mange andre va drag, og å av de min te vassdragene, har vi fått kjenn kap til gjennom vår kontakt med lokale grunneierlag og jeger- og fi kerforeninger opp gjennom årene.

For årette opp noe av den manglende kjenn kapen til småvassdragene ble det i 1988-90 gjennomført en omfattende kartlegging av småvassdrag. Etter at denne kartleggingen var gjennomført er det i dag 124 vassdrag i Nordland som er klassifisert som vassdrag som har (eller har hatt) årviss oppgang av laks og der det er funnet flere år klasser av ungfisk i vass- draget. Di e va sdragene har også alle større eller mindre bestander av sjøørret (og i en del tilfeller sjørøye). I tillegg kommer 162 vas drag med sjøørret og an lagsvi ytterligere 100- 200 småbekker/elver om muligen kan ha oppgang av sjøørret. Dette er vassdrag som i mange tilfeller ikke er navngitt på kart. Totalt har vi navngitt 286 vassdrag på ei liste i vedlegg 1.

Det er vanskelig å gi et godt mål for antall km lakse- og sjøørretførende strekning. Årsaken er at svært mange vassdrag har innsjøer på lakseførende strekning. I enkelte vassdrag kan det være bare noen hundre meter elvestrekning, mens inn jøene i vassdraget kan ha et areal på flere km²• Innsjøene, i alle fall i en del va drag, har vi t seg å være viktige

oppvekstområder også for laks (Halvorsen 1994). Dersom en kun tar med strekninger med rennende vann, utgjør dette til sammen vel 1.200 km for de 286 va sdragene. Antall km elve-/bekkestrekninger med laks og/eller sjøørret så langt dette er kjent og antall og areal av innsjøer i vassdragene er også tatt med i vedlegg 1.

De fire vassdragene med leng t lakseførende trekning - Vefsna, Ranelva, Beiarelva og Saltdal elva - utgjør hele 286 km eller ca. 35% av total lakseførende trekning på rennende vann.

3.1.2. Vassdrag med sjørøye

Bestands tatu for sjørøye er enda dårligere kartlagt enn for lak og jøørret. Noen få vas drag er kjent som gode sjørøyeva drag. Dette er stort ett va drag med en eller flere innsjøer og en kort elve tubb mellom innsjøen og havet. I sjørøyeva sdrag finnes det ofte bestander av både stasjonær (forblir i vassdraget hele livet) og vandrende (mellom sjø og ferskvann) røye. Det kan se ut til at det er relativt liten genetisk forskjell mellom stasjonær

og vandrende røye i samme vassdrag, og at de kan tilhøre en og samme populasjon (bestand). Kunn kapen om hva som regulerer vandringsadferd m.v. er fortsatt lite kjent.

De aller fleste va drag i Nordland med innsjøer (i alt ca. 165 vassdrag) kan ha sjørøye- bestander, men det ser ut til at andelen anadrom fi k oftest er liten i forhold til den stasjonære.

Det ble i 1992 foretatt under økelser i 23 vassdrag hvor vi mente det kunne være en brukbar sjørøyebestand. Av disse vil vi i dag klassifisere 5 som relativt gode sjørøyevassdrag, 10 har en liten bestand og 8 ser ikke ut til å ha noen bestand i det hele tatt. Ut fra den kunnskap vi har pr. i dag har vi kategorisert 40 vas drag som sjørøyeførende, mens det i tillegg er en rekke vas drag med ukjent bestands tatus (kan ha sjørøyebestand). Det vise her til vedlegg 1. Blant de 40 vassdragene skal det ikke være med vassdrag hvor det kun er spredte enkeltindivider av sjørøye. Sjørøyevassdragene har med få unntak innsjøer som sjørøya gyter i. De viktigste unntakene fra dette er Beiarelva og Røs åga der sjørøya gyter på elv.

3.1.3. Fangststatistikk og avkastning

Lakse- og sjøørret tatistikken for Nordland har i mange år vært svært mangelfull. Det har derfor vært vanskelig å si noe konkret om fangstinnsats og fangstutbytte i de enkelte

va drag. Fylke mannen gikk derfor fra esongen 1991 ut til grunneiere og rettighetshavere i en del vassdrag for å få en bedre oversikt over fangsten. For 1991 omfattet denne

statistikken 35 vassdrag og er publisert i en egen rapport (Stensli og Ludvigsen, 1992). Det ble solgt 8457 døgnkort, 186 ukekort og 739 sesongkort. Av dette ble 4985 døgnkort (59%) 33 ukekort (18%) og 271 esongkort (37%) returnert. Samlet regi trert fangst var 10,7 tonn laks, 6,8 tonn jøørret og 0,2 tonn sjørøye.

Gjennom for krift av 30. de ember 1992 ble fi kerett havere i vassdrag pliktig til å sende fangstoppgaver til fylkesmannen innen 1 måned etter avsluttet fiske esong.

De siste årene har fangstrapporteringen blitt gradvis forbedret, og for 1994- sesongen kom det inn rapport fra 81 vassdrag. Det leveres nå fangstrapporter fra de fleste større vassdrag.

Det er imidlertid beklagelig at det ikke kommer en eneste fangstoppgave fra flertallet av vas dragene. Også for de fle te de 81 vassdragene som det er leveres rapport fra, er

fang trapporteringen lav. Det er forhold vis få vas drag i Nordland hvor rapporteringen er ut til å være fullt ut tilfredsstillende.

Rapporteringsplikten omfatter også sjørøye. Rapporteringen for denne arten har imidlertid vært svært beskjeden. Statistikk for fangst av sjørøye må vurderes ut fra at arten vanskelig lar seg beskatte med stang og håndsnøre i de fleste vassdragene p.g.a. konsentrert oppgang og oppvandring i innsjøer der fangbarheten blir redusert. En god del av fangsten har i flere av va dragene foregått med gam, og fra dette fisket er det nesten ikke gitt noen rapportering.

Trolig er det vært få va sdrag i Nordland som har mer enn 100 kg fangst av sjørøye årlig.

I og med at fang tstatistikken er så dårlig, er den lite brukbar til å vurdere vassdragene reelle avkastning. Det blir nødvendig med en god porsjon skjønn. I tabell 4 er vassdragene i Nordland rangert etter en skjønnsmessig fastsettelse av potensiell avkastning. For de

Gyrodactylus-infiserte vassdragene har vi tatt utgangspunkt i en situasjon der parasitten ikke lenger finnes. I forurensningsbelastede va sdrag har vi forutsatt en forbedret situasjon der

19

fiskeproduksjonen ikke er vesentlig redusert. For regulerte vassdrag har vi forutsatt at tapt produksjon er erstattet gjennom utsettingspålegg. Vi ender opp med 1 vassdrag med over 10 tonn avkastning, 3 mellom 5 og 10 tonn, 14 mellom 1 og 5 tonn og 34 mellom 500 og 1.000 kg. Av de 286 vassdragene kommer 234 under grensen på 500 kg årlig avkasting.

Avkastningen gjelder fangst i vassdragene. I tillegg kommer fangsten i sjøen. For hele Norge har det de siste årene blitt rapportert om omtrent like store totale fangster av laks i sjøen som i vassdragene. I 1994 var rapportert fangst av laks i sjøen i Nordland fylke 3-4 ganger større enn for vassdragene (58 tonn i sjø og 17 tonn i vassdrag).

Tabell 4: Rangering av de viktigste vassdrag med anadrome laksefisk i Nordland, etter potensiell avkastning. Det er ikke gjort noen rangering innen hver gruppe. Det er også foretatt en rangering av fiskeartenes bidrag til avkastningen innen hvert vassdrag (viktigste art er nevnt først. Skråstrek(/) mellom to arter betyr at artene yter omtrent samme bidrag).

Gruppe A: Over 10.000 kg Gruppe B: 5.000 - 10.000 kg Gruppe C: 1.000 -5.000 kg Gruppe D: 500 - 1.000 kg

Gr. Vassdrag A Vefsna

B Rana vassdraget B Saltdalselva B Beiarelva

c

c

c

c

c

c

c

c

c

c

c

c

c

c

D U rvoll vassdraget D Eide vassdraget D Brusjøvassdraget D F ærsetvassdraget D Halsaelva/Hestdalselva D Lundselva (Hertenelva) D Leirelvvassdraget D Bjerka

D Silavassdraget

Kommune Fiskearter (rangering) Vefsn, Grane, Hattfjelldal Laks-sjøørret

Rana Laks-si øørret

Saltdal Laks/sjøørret

Beiarn Laks/sjøørret

Bindal Laks-sjøørret

Brønnøy Laks-si øørret

Vevelstad Laks-siøørret-siørøye (?)

Vefsn Laks-si øørret

Vefsn Laks-sjøørret

Hemnes Laks-sjøørret-sjørøye

Rana Sjørøye-sjøørret

Meløy Laks-sjøørret-sjørøye

Skjerstad Laks-si øørret

Sørfold Laks-sjøørret-sjørøye

Sortland Laks-sjøørret

Andøy Laks-sjøørret-sjørøye

Andøy Laks-siøørret

Andøy Laks-siøørret

Bindal Laks-sjøørret-sjørøye

Bindal/Brønnøy Sjøørret

Brønnøy Sjøørret

Vega Laks-sjøørret

Alstahaug Laks-sjøørret

Alstahaug Sjøørret

Leirfjord Sjøørret-sjørøye

Hemnes Laks-sjøørret

Lurøy Sjøørret-sjørøye-laks

Forts. fra forrige side

Gr. Vassdrag Kommune Fiskearter (rangering)

D Reipå vassdraget Meløy Laks-sjøørret-sjørøye

D Laksådalsvassdraget Gildeskål Laks-sjøørret-sjørøye

D Botn vassdraget Saltdal Sjøørret-sjørøye

D Strandåvassdraget Bodø Sjøørret-laks

D Fjærevassdraget Bodø Laks-sjøørret-sjørøye

D Lakselva i Valnesfjord Fauske Laks-sjøørret

D Sulitjelma vassdraget

m/Laksåga Fauske Laks-sjøørret

D Laksåga, Nordfjorden Sørfold Laks-sjøørret

D Lommervassdraget Steigen Sjøørret-laks

D Varpavassdraget Hamarøy Laks-sjøørret-sjørøye

D Rånavassdraget Ballangen Laks-sjøørret-sjørøye

D Kjeldel va Ballangen Lak -sjøørret

D Skjoma/Elvegårdsel va Narvik Laks-sjøørret D Elvegårdselva, Bjerkvik Narvik Laks-sjøørret

D Lakselva i Beisfjord Narvik Laks-sjøørret

D Tårstadvassdraget Evenes Laks-sjøørret

D Sneiselvvassdraget Lødingen Laks-sjøørret-sjørøye

D Farstadvas draget Vestvågøy Laks-sjøørret

D Os vollvassdraget Sortland Laks-sjøørret(-sjørøye?) D Roksøyvassdraget Sortland Laks-sjøørret-(sjørøye?)

D Sørdalselva Sortland Laks-sjøørret

D Holmstadvas draget Sortland Laks-sjøørret

D Forfjordelva Andøy /Sortland Laks-sjøørret

D Als vågvassdraget Øksnes Laks-sjøørret(-sjørøye ?)

D Straume vassdraget Bø Laks-sjøørret

En slik rangering basert på avkastning i kilo kan gi et skjevt bilde av den rekreasjonsmessige betydningen i gode sjøørret-og sjørøyevassdrag. Det kan hevdes at 10 halvkilos

sjøørret/sjørøye betyr mer rekreasjonsmessig enn en femkilos laks, og motsatt.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er, som beskrevet i kap. 2.4, påvist i 12 vassdrag i Nordland. Parasitten rammer ungfisk av laks, og har uten unntak ført til en dramatisk reduksjon av laksebestandene i de vas dragene som er rammet. Alle de største vassdragene på Helgeland er infisert. Lakselva i Skjerstad ble rotenonbehandlet i 1990 og friskmeldt i 1995. Beiarelva blerotenonbehandlet i 1994 og er ennå ikke friskmeldt. Vefsna, Røssåga, Ranelva og Beiarelva har, ved siden av Saltdalselva, historisk sett også vært de viktigste laksevassdragene i fylket

Det foregår fortsatt et laksefiske i Vefsna og Ranelva og til dels Røssåga takket være tildels store utsettinger av yngel og smolt. I 1995 ble Lakselva åpnet for fiske. Alt fiske er forbudt i Bjerka, mens Bardalselva ble åpnet i 1994. I Fu ta, Røssåga og Beiarelva har laksen vært fredet, mens det er tillatt å fiske etter jøørret (sjørøye). I Slettenelva (Busteråga) er det en bra bestand av sjøørret, men vassdraget har trolig ikke hatt noen egen laksebestand.

Sannaelva har en liten bestand av sjøørret, men ingen bestand av laks.

21

3.1.4. Spesielt verneverdige og trua bestander

l utgangspunktet er de genetiske ressursene for hver fiskebestand like verdifulle. l å måte blir de bestandene som er truet av utryddelse eller under sterkt press de viktigste å gjøre noe for. Den viktigste enkelttrusselen mot laksebestandene i Nordland er en videre spredning av Gyrodactylus, men også forurensing, kraftutbygging, settefiskanlegg og stort innslag av oppdrettsfisk og havbeitefisk i gytebestanden truer enkelte bestander.

Flertallet av lakse- og sjøørretbestandene i fylket er imidlertid ikke direkte truet av utryddelse.

Store fiskere surser, viktige fiskeinteresser og spesielle biologiske tilpasninger (f.eks at laks bruker innsjøer som oppvekstområde) er faktorer som innebærer at bestanden har spesiell verdi. Det samme gjelder bestander i vassdrag der det har vært drevet forskning. Tabell 5 gir en oversikt over verneverdige lakse-, sjøørret- og sjørøyebestander. Tabell 6 gir en oversikt over vassdrag der vi mener det ikke er gitt at lakse- og sjøørretbestandene vil overleve.

Tabell 5: Spesielt verneverdige lakse-, sjøørret-og sjørøyebestander i Nordland med begrunnelse.

Forkortelser: RES: Store fiskeressurser Fl: Viktige fiskeinteresser STORL: Storlaksvassdrag UNG : Innsjøer som viktig oppvekstområde for laksunger REF: Referansevassdrag Bestander som anses om truet er uthevet med halvfet skrift. For vas dragene med truede be tander, er begrunne! en «Store fi keressur er» et uttrykk for va sdraget potensiale.

Verneverdig( e) Øvrig(e)

Begrunnelse Kommune Vassdrag bestand( er) bestand( er)

for verneverdi avanadrom

fisk

Bindal Abjøra ⁰ L,SØ ^- RES,FI

Bindal Urvollvassdraget SR L,SØ REF

Brønnøy Sausvassdraget L,SØ ^- RES, Fl

Vefsn Vefsna L,SØ ^- RES, Fl, STORL

Vefsn Fustavassdraget L,SØ ^- RES, Fl, STORL

Vefsn Drevjavassdraget L,SØ ^- RES, Fl

Leirfjord Leirelvvassdraget SR

sø

Hemnes Røssåga L

sø

Rana Rana vassdraget L

sø

Rana Flostrandvassdraget SR SØ (L) RES, REF, Fl

Lurøy Silavassdraget SR SØ(L) RES, REF, Fl

Gildeskål Laksådalsvassdraget SR L,SØ RES

Beiarn Beiarelva L, SØ, SR RES, Fl, STORL

Saltdal Saltdalselva L, SØ, SR SR RES,FI, STORL, REF

Saltdal Botnvassdraget SR

sø

Sørfold Kobbel vvassdraget SR L,SØ RES

Evenes Bogenvassdraget

(Strand vatnet) SR

sø

Lødingen Sneiselvvassdraget SR L,SØ RES,FI, UNG

Lødingen Storvatnvassdraget SR L,SØ RES

Vågan Svalværvassdraget SR

sø

Andøy Roksdalsvassdr. L

sø

Sortland Kjerringnesva sdraget L SØISR RES,UNG

Tabell 6: Vassdrag med bestander av anadrome laksefisk som er utryddet, truet av utryddelse eller under sterkt press og viktigste årsaker til dette.

For nærmere opplysninger om de ulike artene/bestandene vises til vedlegg 1.

0

Kommune Vassdrag Arsaker

Bindal Terråkelva Regulering

Brønnøy Lomselva Oppdrettsfisk

Brønnøy Tilremvassdraget Forurensing Sømna Røyrmarkvassdraget Forurensing

m/Dalelva

Sømna Grøttemvassdraget Forurensing

Vega Færsetvassdraget Forurensning, havbeiteutsettinger Vefsn Fus ta vassdraget Gyrodactylus

Vefsn Drevj avassdraget Gyrodactylus

Vefsn Vefsna Gyrodactylus

Vefsn Hundåla Regulering, Gyrodactylus Alstahaug Hertenelva Forurensing

Leirfjord Bardalselva Gyrodactylus Dønna 0 lfotvassdraget Forurensing Dønna Gleins vassdraget Forurensing

Hemnes Bjerka Gyrodactylus, regulering, delvis rotenonbeh. 1992 Hemnes Røssåga Gyrodactylus, regulering, innblanding av fremmede

stammer

Rana Rana vassdraget Gyrodactylus, regulering

Rana Holmelva Regulering

Rana Dalselva Regulering

Rødøy Reppaelva Regulering, settefiskanlegg, oppdrettsfisk Rødøy Sørfjordelva Oppdrettsfisk

Rødøy Kista/Østerdalselva Oppdrettsfisk Rødøy Litlfjordvassdraget Oppdrettsfisk Meløy Storåga Bjærangen Oppdrettsfisk

Gildeskål Laksådalsvassdraget Overbeskatning (ulovlig fiske) Saltdal Vikelva Settefiskanlegg (forurensning m.v.) Skjerstad Lakselva Gyrodactylus. Rotenonbehandlet 1990.

Beiarn Beiarelva Gyrodactylus. Rotenonbehandlet 1994.

Bodø Hopsvassdraget Oppgang stengt pga. vanninntak til settefiskanlegg Sørfold Kobbel vvassdraget Regulering, oppdrettsfisk og overbeskatning

Hamarøy Sagpoll vassdraget Vanninntak for settefiskanlegg (tørrlegging har forek.) Hamarøy Lilands vassdraget Forurensing

Hamarøy S teinslandsvassdraget Forurensing Tysfjord Muskenelva Regulering Tysfjord Austerdalsel va Regulering Narvik Håkvikvassdraget Regulering Narvik Rombakselva Regulering

Narvik Håkvikelva Regulering

Narvik Skjombotnel va Regulering Narvik Prestj ordel va Forurensning

23

Forts. fra forrige side

0

Kommune Vassdrag Arsaker Vågan Vaterfjordvassdraget Tidl. vegfy Iling

Vågan Karls vatn vassdraget Oppgang til Karlsvatnet stengt pga. vanninntak til settefiskanlegg

Vestvågøy Farstadvassdraget Forurensing Vestvågøy Borgevassdraget Forurensing Bø Straumevassdraget Forurensing Sortland Holmstadelva Forurensing Sortland Blokkenvassdraget Settefiskanlegg Sortland Lahaugvassdraget Oppdrettslaks Sortland Oshaugvassdraget Oppdrettslaks

Sortland Sørdalsel va Overbeskatning (ulovlig fiske)

Sortland/ Fiskefjordvassdraget Regulering, vanninntak til settefiskanlegg Hadsel

Hadsel Bitterstadelva Vegfylling Andøy Storelva (Lovik) Regulering Andøy Forfj orddalsv assdraget Mulig forsuring

Som det framgår av disse to tabellene, er det et beklagelig faktum at flere bestander med stor verneverdi i dag også er truet av utryddelse.

Så langt som vi kjenner sjørøyebestandene i dag, har vi kommet fram til at det er verneverdige sjørøyebestander i 13 vassdrag (tabell 5). Begrunnelsen for dette er at de aktuelle vassdragene har store fiskeressurser og at det for en del vassdrag er knyttet store fiskeinteresser til disse. Vassdrag der det har vært drevet forskning på sjørøye er tatt med. Vi har så langt ikke grunnlag for å rangere bestander etter andel anadrom røye og prioritere be tander etter et slikt kriterium.

På grunn av manglende undersøkelser er bestandsstatus i en rekke sjørøyevassdrag for dårlig kjent til at vi kan vurdere om bestanden er truet eller ikke. Det som imidlertid er klart er at andelen anadrom røye i mange bestander er lav og at bestanden ut fra dette må vurderes som mer eller mindre årbar. Det er kun i to vassdrag vi med sikkerhet kan si at sjørøyebestanden er direkte truet. Dette gjelder Blokkenvassdraget i Sortland, der vassdraget er midlertidig stengt i forbindelse med etablering av et settefiskanlegg (tillatelse gitt fram til 1. april 1996), og Vaterfjordvassdraget, der vandringen har vært hindret av en vegfylling (nå fjernet). I Beiarelva er sjørøyebestanden sikret gjennom ulike tiltak før rotenonbehandling. Uten disse tiltakene ville denne bestanden kunne være truet.

Vassdrag infisert av Gyrodactylus salaris -behandling i kultiveringsplanen

Vas dragene som er infisert av parasitten står på mange måter i en særstilling i forhold til fremtidig kultiveringsarbeid. En forsøker å redde laksestammene i disse elvene både med oppbevaring av fisk i såkalt levende genbank, nedfrysing av melke og utsetting av fisk (i hovedsak om utvandringsklar smolt) i enkelte av de infiserte vassdragene. Dette er midlertidige tiltak som ettes i verk i påvente av beslutninger om og når parasitten kan utrydde . Lakselva i Mi vær ble som nevnt rotenonbehandlet i 1990. Para itten er ikke