Klimasmart landbruk
Illustrasjon fra Bondevennen 2016
Mange mener mye landbruk og klima…, men på hvilket grunnlag?
Kunnskap er makt!
Klima og landbruk – stort politisk trykk
Norge og EU samarbeider om tiltak i «ikke kvotepliktig sektor»
▪
Forslag i EU, vilkår for Norge er ikke avklart
Budsjettavtalen 2017 – vurderte avgifter på klimagasser
▪
CO2-avgift – landbruk og fisk foreløpig unntatt, men partssammensatt utvalg
▪
Forbud mot nydyrking på myr
▪
20 mill til klimarådgivning på gårdsnivå til Norges Bondelag
Jordbruksmeldinga – tiltak og prosesser
▪
Plan for konkrete tiltak og virkemidler – i samråd med næringa
▪
Baseres på «Landbruk og klimaendringer» og «Grønn skattekommisjon»
Kunnskap - grunnlaget for klimapolitikken og tiltaka
4
Rapporten sier at 20 % utslippskutt er mulig med dagens produksjonsmål
Forutsetninger:
- Alle må bidra (41 000 gårder) - Tiltak i mange ledd
- Hver gård må sette egne klimasmarte mål som følges opp
Norge som lavutslippssamfunn?
10,5 tonn per innbygger 2 tonn per innbygger1 tonn per innbygger
Klima er et fagområde i rask utvikling.
Hva er din kunnskap om klima og landbruk?
• Diskuter to og to i 3 minutter
7
• Norge skal produsere mat på norske ressurser, inkludert grasarealene.
• Landbruket kan aldri bli CO
2fritt, men har potensiale for å redusere utslipp med ca 20%
• Reduksjon av klimagassutslipp krever mange enkelttiltak.
• Norsk matproduksjon er også en nødvendig klimatilpasning
• Tiltak som reduserer klimagassutslipp er ofte også bra for miljøet og for økonomien i produksjonen
8
9
Hovedmål
Redusere klimagassutslipp fra jordbruket ved å utvikle næringa til mest
mulig klimavennlig produksjon og være et nav for klima og klimatiltak i
jordbruket
10
Hovedmål
Redusere klimagassutslipp fra jordbruket ved å utvikle næringa til mest mulig klimavennlig produksjon og være et nav for klima og klimatiltak i jordbruket
Delmål
Etablere et bredt anlagt rådgivningstilbud som bidrar til at klimatiltak iverksettes og dokumenteres på norske gårdsbruk.
Norsk beregningsmodell skal dokumentere klimautslipp og effekt av klimatiltak på gårdsnivå.
Spre kunnskap om mulige klimatiltak i jordbruket og effekten av disse.
Bjørn Gimming, Kristen Bartnes, Johnny Ødegard, Trond Fidje, Hans Thorn
Wittusen
Referansegruppe Prosjektleder
Kompetanse og rådgiving System/
beregningsmodell
Utdanne klimarådgivere Utvikle rådgivning
Gårdsbesøk System for
datainnhenting, beregningsmodell og
grunnlag for rådgivingsverktøy
Jakten på 100 klimaløsninger Drifter nettside Informasjon om prosjektet
Landbrukets klimaregnskap
Kommunikasjon
Delprosjekt System / beregningsmodell
Beregnings- modell
Klima
Klargjøring data Jord-plante Andre data
Presentasjon av gårdens klimaavtrykk Registreringer av
driftsinformasjon (avling, beite,
teknologi..)
Dataflyt
Tine Ku-kontroll
Rådgivnings- verktøy TINE,
NLR, andre Landbrukets klimadatabase
Benchmarking for rådgivningsformål Statistikk og databaser for FoU
Næringas klimaregnskap/ klimaavtrykk for dokumentasjon
Rådgiver/
rådgivningsopplegg Jorddata NIBIO
Skifteplan - Jordplan
HUSDYR Klima Klargjøring og kvalitetssikring
Fôrdata drøv ANIMALIA Husdyrkontroller
KSL JORD Klima
Klargjøring data Jorddata Gras- og kornmodell DMNI
værdata
Regnskap Tilskuddsdata
Landbruksdir Avregnings- og
fakturadata
Bonde
Delprosjekt Kompetanse og rådgiving
Hovedmål
Gjennomføre rådgiving innen klimasmart landbruk som bidrar til at norske bønder reduserer klimagassutslippene fra sine produksjoner gjennom økt kunnskap om:
• klima og landbruk generelt
• klima- og miljøpåvirkning fra egen gård
• konkrete tiltak som kan utvikle gården i en mer klima- og miljøvennlig retning
• sammenhengen mellom klimasmart landbruk og økonomisk gevinst
Delprosjekt Kompetanse og rådgiving
Hovedmål
Gjennomføre rådgiving innen klimasmart landbruk som bidrar til at norske bønder reduserer klimagassutslippene fra sine produksjoner gjennom økt kunnskap om:
• klima og landbruk generelt
• klima- og miljøpåvirkning fra egen gård
• konkrete tiltak som kan utvikle gården i en mer klima- og miljøvennlig retning
• sammenhengen mellom klimasmart landbruk og økonomisk gevinst Delmål
• Utvikle rådgivingsverktøy og -materiell
• Opplæring og kompetansebygging i rådgiverapparatet
• Tilby og gjennomføre klimarådgiving på gården
• Informasjon om klimasmart og miljøvennlig landbruk
Arbeidsgruppe
Kompetanse og Rådgiving
• Tine, Tone Roalkvam
• Nortura, Torgeir Erfjord
• FK, Bjørn Stabbetorp
• NIBIO, Lillian Øygarden
• NMBU, Bente Åby
• FMLA, Svein Skøien
• NLR, Svein Skøien (fra 15. oktober)
Klimarådgiving på gårdsnivå - en langsiktig og bred satsing
• Klima og landbruk er et fagområde under utvikling.
• Rådgiving innen klimasmart landbruk vil utvikles over flere år i tett samarbeid mellom flere aktører.
• Tall fra rådgivingen skal samles i database for å sikre kunnskap og
dokumentasjon.
Prosjektet baseres på nært faglig samarbeid
Rådgiver
Forsker
Produsent
2017
• Informasjonsmøter og kurs med grunnleggende opplæring for rådgivere i jordbruket.
• Etablere og utvikle den første gruppen av klimarådgivere.
• Utvikle verktøy og metode for klimarådgiving på bruk
med mjølkeproduksjon. Gjennomføre pilotbesøk på
utvalgte bruk.
2018
• Videreutvikle verktøy og rådgiving for grovfôr, korn og flere husdyr- og planteproduksjoner i takt med at
systemet utvikles.
• Opplæring i bruk av beregningsmodell og rådgivningsverktøy for rådgivere.
• Videreutvikle rådgivningstilbudene (Startråd og
oppfølging) innen Klimasmart Landbruk.
Utvikling av landbrukets «klimakalkulator»
Datagrunnlag på gårdsnivå
Klimadata for jordbruket
Eksisterende data Kukontrollen, Dataflyt i
landbruket etc.
Innsatsfaktorer på hvert enkelt gårdsbruk Klimakompetanse hos
landbruksrådgivere
Klimasmart landbruk Startråd
○ Datafangst med utgangspunkt i bondens samtykke
○ Analyse og tall som beskriver dagens situasjon
○ Identifisere forbedringspunkter sammen med rådgiver
○ Dialog mellom bonde og rådgiver(e)
○ Vurdering av aktuelle tiltak inkludert økonomisk effekt
○ Klimatilpassing
○ Konkrete råd
○ Oppfølging
21
22
Klimatiltak er ofte lønnsomme for miljøet og for gårdens økonomi!
• Mange av tiltakene som gir klimagevinst gir også redusert avrenning til vann og mindre tap av næringsstoffer.
• Klimasmart landbruk handler ofte om å utnytte ressurser og
driftsapparat mest mulig effektivt, det gir også økt inntjening.
23
• Resultat fra klimaberegningene er grunnlaget for oppfølging
• Oppfølging kan gjelde
– Drenering
– Agronomi og plantedyrking – Ugras- og skadedyrkontroll – Næringsforsyning
– Driftsteknikk – Avl og dyrehelse – Strategiplan
– Byggtekniske tiltak – m.m.
Oppfølging etter Startråd
www.klimasmartlandbruk.no
Norsk Landbruksrådgiving har
bygd klimakompetanse gjennom
regionale og lokale prosjekter
26
29
Det er sam- spillet mellom den dyktige bonde og den kompetente rådgiver som finner
løsningene på
klima- og miljø-
utfordringene i
jordbruket .
Reduserte klimautslipp på gårdsnivå er summen av alle små tiltak
som settes inn i alle ledd av produksjonen, hver dag
over tid
Takk for meg!
Jordressurser og klima – noen aktuelle prosjekt
•
NLR Lofoten: Prosjekt «GOD KUNNSKAP OM AREALRESSURSEN GIR KLIMAGEVINST» - samarbeid med NIBIO/Skog og landskap – genererer nye prosjekt. Myrdyrking. Drenering.•
Landbruk Nordvest: Drainimp. Norges Forskningsråd. Prosjektledelse: NIBIO. ulike dreneringsregimer, på siltig jord, som testes mot avrenning av næringsstoff og utslipp avklimagassene metan og lystgass. Måling av klimagass fra tradisjonelt drenert myr, fra omgravd myr og fra udyrka myr.
•
NLR Øst: Grupperåd om jordhelse og jordliv med betydelig klimaaspekt. Høye avlinger og redusert jordarbeiding er en viktig del av klimasmart jordbruksdrift.•
NLR Østafjells: Pilotprosjektet «Jordkarbon - utvikling og formidling av karbonbindene landbrukspraksis i Norge»-Langsiktig mål: Å binde karbon i jorda som tiltak motklimaendringer og for å bedre jordstruktur.
Kartlegging av jordstruktur i Buskerud, jordstruktur forbedrende tiltak, komposteringsprosjekter både i Buskerud og Telemark
•
Kjøring og klima (drivstoffeffektiv traktorkjøring)Gjødsling – mange prosjekt i gang
•
NLR Agder: Klimavennlig husdyrspredning: Tilbud til middelstore til store bruk - gjennomgang av husdyrgjødselhåndtering og vurdering av andre klimavennlige løsninger.Grovfôrøkonomiprogrammet beregner kostnader med husdyrgjødselhåndtering på gårdsnivå.
•
NLR Rogaland: Bærekraftig mjølkeproduksjon; god agronomi = god økonomi = god næringsbalanse. Samordna og systematisk rådgiving på 10 mjølkeproduksjonsbruk, tar utgangspunkt i økonomiske, agronomiske og miljømessige problemstillingar. Ein viktig del er flyt av næringsstoff på garden. Samarbeid med Klepp Rekneskapslag.•
NLR Vest: Klimavennlig gjødsling med NLR Kretsløpstolken (verktøy for beregning av N og P samt klimagassar). Har arbeidd med temaet over mange år. Prosjektet har mottatt støtte fra Ldir og Hordaland fylke. Over 30 mjølkeprodusenter har hatt rådgiving med bruk avKretsløpstolken.
