Foto: Glen Musk
Jordbruk og mat i Klimakur 2030
Siri Sorteberg og Ingrid Kongsvoll
Kvoter i industrien
Mål: 43 % ned fra 2005
Ikke-
kvotepliktige utslipp
Mål: EU 30 % ned fra 2005
Skog og arealbruk
(LULUCF) Mål: samlede utslipp lik null
EUs mål i 2030
Klimakur 2030
Utredet muligheter – hvordan kutte 50 % i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030
• sammenlignet med 2005
• bruker EUs budsjettmetodikk
Utredet mulige tiltak for å redusere utslipp og øke opptak i skog og
arealbrukssektoren – LULUCF
Samarbeid med EU betyr årlige utslippsbudsjett
0 5 10 15 20 25 30
2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030
Millioner tonn CO2-ekvivalenter
Kilde: Klimakur 2030
Årlig utslippsbudsjett gitt 50 % reduksjon
2005-utslipp
Hvordan ligger vi an?
0 5 10 15 20 25 30
2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030
Millioner tonn CO2-ekvivalenter
Kilde: Klimakur 2030
Årlig utslippsbudsjett gitt 50 % reduksjon Framskrivninger NB2020
2005-utslipp
Utslippsgap = 30 mill. tonn CO 2 -evivalenter
0 5 10 15 20 25 30
2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031
Millioner tonn CO2-ekvivalenter
Utslippsgap: 30 millioner tonn
Årlig utslippsbudsjett gitt 50 % reduksjon Framskrivninger NB2020
2005-utslipp
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Millioner tonn CO 2-ekvivalenter
Ikke-kvotepliktige utslipp 2005-2018
Transport Jordbruk
F-gasser og andre kilder Industri
Energiforsyning Petroleum
Oppvarming
Kutt-potensial fordelt på sektor
60 ulike tiltak kutter 40 mill. tonn
0 5 10 15 20 25 30
2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030
Millioner tonn CO2-ekvivalenter
Årlig utslippsbudsjett gitt 50 % reduksjon Utslipp gitt at alle tiltak gjennomføres
Ett års forsinkelse = 7 mill. tonn mer slippes ut
0 5 10 15 20 25 30
2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Millioner tonn CO 2-ekvivalenter
Årlig utslippsbudsjett gitt 50 % reduksjon Ett års forsinkelse + bare avansert i
omsetningskrav
Klimatiltak i
jordbrukssektoren
Klimatiltak i jordbrukssektoren
Rammene for oppdraget
➢ Sektorens klimagassutslipp
➢ Framskrivningene for jordbruket
➢ Nasjonale utslipp
➢ Kostnader, barrierer og
virkemidler, tilleggseffekter
➢ I samarbeid med
Landbruksdirektoratet
Jordbrukssektoren
➢ 20 % av ikke-kvotepliktige utslipp 2021- 2030
➢ 4,5 millioner tonn CO2-ekv i 2017
16 tiltak i jordbruket – 11 kvantifiserte
= 4 tiltak
11 tiltak
7 mill tonn CO2-ekv Jordbruk + arealbruk
8 tiltak
5,1 mill tonn CO2-ekv bokføres i jordbruket
Kategori 3 – Endret kosthold og redusert matsvinn
Foto: Ole Gunnar Onsøien, Scanpix
➢ Fellestrekk:
• Utslippsreduksjoner i jordbruket på grunn av forbruksendringer
• Krever omfattende atferdsendringer
• Innsats og samarbeid i hele verdikjeden
Kostholdstiltaket - forutsetninger
Mittenzwei mfl. 2020
➢ Kostrådene skulle ligge til grunn – rødt kjøtt: maks 500 gr/uke
➢ Øke norskandelen av etterspurte varer
➢ Bruke Helsedirektoratets metodikk for helsegevinster
➢ Uendret produksjonsstøtte
Kostholdstiltaket ➢ Kostholdsrådene ligger til grunn
➢ Mer fisk og vegetabiler
• Kostrådet om frukt følges bare delvis (langt unna i dag)
➢ Økt norsk produksjon av matkorn, grønnsaker og frukt
→ Økt selvforsyning
Foto: Gorm Kallestad
2,9 mill tonn CO2- ekvivalenter
<500 kr/tonn CO2-ekv
Barrierer og virkemidler
-100 -50 0 50 100 150 200
Melkekyr Ammekyr Sau/lam***
Korn Grovfôr Potet Grønnsaker Frukt/bær Sum jordbruksareal
Estimert endring i behov for jordbruksproduksjon (%)
Endring fra 2018-2030 uten tiltaket % Endring fra 2018-2030 med tiltaket %
Konsekvenser for jordbruket
NB: Dersom tiltaket innfris fullt ut i 2030 (hvis ikke => tilsvarer situasjonen i 2032)
Halvert matsvinn i 2030
➢ Halvering av det kartlagte matsvinnet i 2015 innen 2030, med delmål og
definisjon som i Bransjeavtalen:
o Matsvinn: «Etter slakt og høsting»
o 15 % (2020) og 30 % (2025)
➢ Forhold norskprodusert og importert vare som i dag
➢ Utslippsreduksjoner fra «spart»
matproduksjon
1,5 mill tonn CO2- ekvivalenter
<500 kr/tonn CO2-ekv
Matsvinn – konsekvenser for jordbruket
«Referansebanen»
Barrierer og virkemidler for å redusere matsvinnet
➢ Barrierer i husholdningene
Tid, kunnskap, kvalitetskrav, holdninger og vaner
➢ Barrierer i verdikjeden
Kvalitetskrav, privatøkonomiske
kostnader knyttet til matsvinntiltak, manuelt arbeid
➢ Virkemidler
Samarbeid, informasjon, styrking av bransjeavtalen, digitalisering, teknologi- og produktutvikling (emballasje, lagring), innovasjons- og FoU støtteordninger
Foto: Colourbox
Veien videre
➢ Klimamelding varslet innen utgangen av 2020
➢ Arbeid med intensjonsavtalen om klimatiltak mellom jordbruket og staten om å redusere 5 millioner tonn CO2-ekv innen 2030.