Husdyras bidrag til reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket

(1)

Husdyras bidrag til reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket

Bente Aspeholen Åby

Landbrukskonferansen 2019

21.10.2019

(2)

• 8,4% av totale utslipp

• -4,3% siden 1990

52%

(3)

18,5%

Storfe:75%

34%

32,5% 8%

(4)

Fokus på drøvtyggerne

Grete Ringdal Håkon Sparre

Reduserte klimagassutslipp fra drøvtyggerne, spesielt enterisk metan, er avgjørende for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket

Håkon Sparre Animalia

(5)

Husdyrfylket Trøndelag

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

Viktigste fylke for:

-storfe

-slaktekylling

Nest viktigste fylke:

Svin

Verpehøns

Tredje viktigste fylke:

Sau

Trøndelag er viktig for å redusere utslipp fra norsk husdyrproduksjon!

(6)

𝑈𝑡𝑠𝑙𝑖𝑝𝑝𝑠𝑖𝑛𝑡𝑒𝑛𝑠𝑖𝑡𝑒𝑡 = 𝐾𝑙𝑖𝑚𝑎𝑔𝑎𝑠𝑠𝑢𝑡𝑠𝑙𝑖𝑝𝑝

𝑘𝑔 𝑝𝑟𝑜𝑑𝑢𝑘𝑡

(7)

Et historisk tilbakeblikk

Siden 1945: +85 kg per år

Avlsarbeid og bedre fôring

(8)

Ytelse og klimagassutslipp

1865

1945

1969 2018

(9)

Aktuelle tiltak på gårdsnivå

• Fôring

• grovfôrkvalitet

– energiinnhold, fordøyelighet, botanisk sammensetning, gjæringsresultat

• tilsetningsstoffer i fôr

• Avl og bedre produksjonsstyring

• økt effektivitet

• Eksempler på forskning

(10)

• Grovfôrkvaliteten og avlingsmengde har stått stille de siste 20-30 årene

• Tidligere høstetidspunkt=høyere fôrenhetskonsentrasjon og fordøyelighet

• Virker på to måter

– reduserer metanproduksjonen fra vomma – øker produktiviteten

• «Bonus»: redusert kraftfôrforbruk

Bedre grovfôrkvalitet

Håkon Sparre, NMBU

(11)

• Øke grovfôrkvaliteten fra «normal» til «meget god» med ulike kraftfôrnivåer – 10-15% reduksjon CO₂-ekv. per kg melk

• Ytelse på 7000 kg melk:

– «normalt» grovfôr og 12 kg kraftfôr

– «meget godt» grovfôr og 8 kg kraftfôr: -15% CO₂-ekv/kg melk

Eksempel melkeproduksjon

Totaleffekt:

Forutsatt 1500 mill liter melk og 8000 kg ytelse/ku

-170-250 000 tonn CO

₂

-ekv/år

Basert på prosjektet «Mer og bedre grovfôr»

(12)

• Øke grovfôrkvaliteten fra «normal» til «meget god»

• Økt tilvekst → redusert slaktealder

Eksempel ungokseslakt

Totaleffekt:

Forutsatt 50 000 tonn ungokseslakt

-200 000 tonn CO

₂

-ekv./år

17,8

15,3

Basert på prosjektet «Mer og bedre grovfôr»

(13)

• Har vist potensialet i grovfôrproduksjonen

Grovfôr 2020 og avlingskampen

Praksis på gårdsnivå

Avlingskampen 2016

Avling, FEm antall/daa 415 1180

slåtter antall 2 3

Gjødsling, N-P-K kg/daa 19 – 1,9 –10,0 31 – 3,4 – 25

Mineralgj. N-P-K kg/daa 10 –0,6 – 3,5 25 – 1,6 – 12

Husdyrgj. N-P-K kg/daa 9 – 1,3 – 6,0 6 – 1,8 – 13

Avling TS/N-kg Antall/kg N 21 38

Tall fra Anders Rognlien, Yara

(14)

NMBU, TINE, NIBIO, SLU, Aarhus universitet og Agrifood Canada (2019-2023)

Budsjett: 12 millioner + nærings PhD

Realistisk: -20% innen 2030

(15)

• Finnes mange:

– fett – nitrat – tanniner – biokull – tang

– essensielle oljer – enzymer

– enzym-hemmere

Tilsetningsstoffer i fôr

(16)

• Hensikt: redusere metanproduksjonen i vomma

• Prioritert forskningsområde internasjonalt

• Potensielt stor effekt

• FÅ har så langt vist å gi konsekvente effekter i langtids dyreforsøk  – vomma tilpasser seg

Tilsetningsstoffer i fôr

(17)

Unntaket: 3-Nitrooxypropanol, 3-NOP

• Metaninhibitor – hindrer det siste steget i metandannelsen i vomma - påvirker ikke vomfordøyelsen (vommikrobene) → langtidseffekt

• Kjøttfe (5 mnd. forsøk): CH₄-reduksjon: 60 %

Plansje fra Karen Beauchemin

Må testes ut under norske forhold

og godkjennes for bruk i fôr (i prosess i EU)

(18)

Utprøving i Norge

• Undersøke effekten av 3-NOP under norske forhold til melkekyr

• ulike doseringer

• ulike grovfôrkvaliteter

• beite

• Samarbeid NMBU, TINE Nortura, DSM, GO Johnsen

• 2019-2023

• Budsjett: 7 millioner

(19)

Snart tilgjengelig?

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Tittel på presentasjon 18

(20)

• Ikke noe nytt

– avlsarbeid (og bedre fôring) har redusert utslippsintensitetene mye!

• To innfallsvinkler

– direkte avl for redusert metanutslipp per dyr

– indirekte via andre egenskaper i avlsarbeidet (tradisjonelt avlsarbeid)

Avl for reduserte klimagassutslipp

Reduserte klimagassutslipp som følge av GENOS avlsarbeid

(21)

• Vi må vite:

1) Kan metanutslippet måles nøyaktig?

2) Er det arvelig?

3) Hva er sammenhengen med andre viktige egenskaper?

• Melkeytelse

• Fruktbarhet

• Fôrutnyttelse etc.

• Kombineres med genomic selection

20

Avlsarbeid for reduserte metanutslipp

(22)

• Har metodikk for å måle metanutslipp på enkeltdyr (under utvikling og utprøving)

• Foreløpig: indirekte seleksjon eneste alternativ

Direkte avl for redusert metanproduksjon

Arvegrad:0,33

(23)

Norske avlsselskap vil avle for redusert metan

GENO og «Greenfeeder»

NSG og «PAC-kammere»

(24)

• Sau selektert for lav metanproduksjon ser ut til å ha:

– mindre vom

– hurtigere passasjehastighet i vom

– lavere konsentrasjon av flyktige fettsyrer (lavere konsentrasjon)

• påvirker vommikrobene og fermenteringsprosessen

• Trenger mer kunnskap

23

Hva skjer med dyra?

(25)

• =Vanlig avlsarbeid

• økt produktivitet og effektivitet

helse, fruktbarhet, kalvedødelighet, fôrutnyttelse, tilvekst osv.

• Mer produkt per kg fôr, mordyr osv=reduserte utslipp per kg

• Økonomiske fordeler for bonden

Indirekte avl for reduserte klimagassutslipp

(26)

• Realistiske forbedringer i viktige egenskaper frem mot 2030-2040 (avl/management) – kalvingsintervall, innkalvingsalder, kalvetap, økte slaktevekter (økt tilvekst)

• 15-20% økt produksjon fra 2012 (+35-40 kg slakt per ku og år)

Eksempel: Mer effektiv ammeku

-20%

Lavere potensiale for forbedring på melkeku

• 10% (+25 kg slakt per mordyr og år)

Totaleffekt:

160-180 000 tonn CO2-ekv.

(Forutsatt 80 000 tonn storfekjøtt

og 237000 mjølkekyr)

(27)

• Det er mulig å redusere klimagassutslipp fra husdyra gjennom ulike tiltak

• Betydelig forskning på området – vi vil få mer kunnskap de nærmeste år

• Jordbruket har gode muligheter til å oppfylle sine klimaforpliktelser mot 2030 – skyggeregnskap

Husdyras bidrag til reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket