PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK
20.04.2015
BAKGRUNN
• Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk:
«Regjeringen vil øke det produktive skogarealet (…) gjennom en aktiv bærekraftig politikk for økt tilplanting på nye arealer. Som en del av dette, vil regjeringen
presentere en strategi for økt skogplanting. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for
dette.»
RAPPORT M26-2013
«Etatsgruppen mener
tiltaket kan gjennomføres i et omfang på minst 50.000 dekar per år over en 20-års periode med akseptable
effekter for naturmangfold
og andre miljøverdier.»
3 ÅRIG PILOTFASE 15 MILL. KRONER I 2015
• Prop. 1 S (2014-2015) på Klima- og miljødepartementets område.
• Regjeringen legger opp til en treårig pilotfase for planting av skog på nye arealer.
• Formålet med pilotfasen er å høste erfaringer med blant annet klimaeffekt, miljøkriterier og gjennomføring før oppskalering og utvidet implementering av tiltaket. For å sikre god læringseffekt bør innrettingen av pilotfasen tilpasses de utfordringene man kan møte i et fremtidig oppskalert system.
• I 2015 legger Klima- og miljødepartementet opp til å bruke 15 millioner kroner på dette arbeidet.
• Anbefalingene fra etatenes rapport M26-2013 ”Planting av skog på nye arealer som klimatiltak” skal ligge til grunn for implementeringen av tiltaket.
ORGANISERING
SKOGREISINGSPLANENE FRA 1954 OG
STATUS I 1995
LANDSSKOGTAKSERINGEN
AREALREGISTRERING
ÅPNE AREALER OG GJENGROINGSAREALER
• Finnes ingen enhetlig definisjon på
gjengroingsmark
• Mangler systematiske data om arealenes anvendelse lengre tilbake i tid
– Permanente flater i
Landsskogtakseringen ble etablert rundt 1990
• Arealer i tidlig gjengroing kan fylle skogdefinisjonen
– Skog = 10 % kronedekning
– HKL III ???
INKLUDERT I BRUTTOLISTA
Gjengroingsarealer som fyller skogdefinisjonen
• Dominert av pionertreslag (lauvskog og blandingsskog lauv/furu)
• Fravær av aktiv skjøtsel
• Fravær av MiS-livsmiljø som indikerer lang kontinuitet
• Kun inkludert arealer som gir økt karbonopptak over et omløp ved treslagsskifte
Arealer i gjengroing som ennå ikke fyller skogdefinisjonen
• Alle «treløse» utmarksarealer registrert som skogreisingsmark med middels til svært høy bonitet i DMK
• Fulldyrka mark/ innmarksbeite er inkludert forutsatt at arealet ikke er i hevd (villeng)
PRODUKSJONSØKNING VED
TRESLAGSSKIFTE
AREALOMFANG I BRUTTOLISTA
• 14 % av bruttoarealet vil representere nytt skogareal ved tilplanting
• Resten er skogarealer som i dag har underoptimal produksjon og mindreverdig virke
• Villeng min. 5 dekar utgjør 0,32 mill. dekar
• Kystlynghei høy og svært høy bonitet utgjør 0,21 mill. dekar
• Snaumark & annet tresatt med høy og svært høy bonitet utgjør 0,32 mill.
INFORMASJON OM AREALENE
GJENGROINGSAREALER SOM FYLLER SKOGDEFINISJONEN – 8,44 MILL. DAA
• Ca. 1 mill. daa er «lett
tilgjengelig» innen hver av gruppene
– <500 m driftsveilengde
– <33 % terrenghelning
MILJØKRITERIER - AREALVURDERING
• Om det er delområder der eksisterende lovverk ikke tillater planting
• Om det forekommer naturtyper og kulturlandskap med høy verdi
• Utvalgte naturtyper
• Truede og nær truede arter/naturtyper
• Helhetlige og utvalgte kulturlandskap
• Naturtyper med spesiell verdi
• Rødlistede naturtyper
MILJØKRITERIER - AREALVURDERING
• Risiko for påvirkning av miljøverdier utenfor tiltaksområdet
• Arealets landskapsmessige verdi, betydning for friluftsliv og landskapsopplevelser
• Mulig tilpasning og avbøtende tiltak for å unngå vesentlig konflikt med miljøverdier
• Mål og prinsipper i naturmangfoldloven kap. II
TILLEGGSKRITERIER I PILOTFASEN
I pilotfasen skal også tilleggskriterier omtalt i Prop. 1 S (2014-2015) benyttes. For å sikre god klimaeffekt, naturhensyn og lavt konfliktnivå vil pilotfasen omfatte:
• (i) planting av norske treslag
• (ii) planting på åpne arealer og areal i tidlig gjengroingsfase
• (iii) planting på areal med høy produksjonsevne og der det er forventet lav negativ endring i albedoeffekten
• (iv) planting på arealer som ikke er viktige for naturmangfoldet (dvs. ikke planting i bl.a. truede naturtyper, viktige naturtyper etter DN-håndbok 13 og leveområder for rødlistearter), friluftslivsinteresser, viktige kulturhistoriske verdier eller verdifulle kulturlandskap
FLERTALLET I ENERGI- OG MILJØKOMITEEN SKRIVER
• Flertallet ønsker å presisere at det er viktig at riktig treslag brukes på det
enkelte sted i skogplanting. Flertallet ber derfor regjeringen sikre at tilskuddene til skogplanting over kap. 1400 post 21 ikke kan benyttes til planting av
utenlandske treslag som sitkagran, og gjøre en vurdering av om bruk av norsk gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet er forenlig med hensynet til biologisk mangfold.”
• Etatene følger opp Stortingets føringer ved utforming av forslag til opplegg for pilotfasen.
ALBEDO
ALBEDO VED HOGST - HEDMARK
ALBEDOEFFEKTEN
– ENDRING AV REFLEKTERT SOLLYS
• Lite snø i de mest aktuelle områdene
• Store deler av arealet er skogkledd i dag
• Store deler av arealet må rydde/åpnes før planting
• Vesentlig økt produksjon
ved planting av gran
SNØDEKKE 1. MARS 2012, 2013 OG 2014
SAKSGANG
1. Retningslinjer - Fylkesmannen
2. Planlegging/områdekartlegging - Kommunen 3. Informasjon og rådgivning
4. Melding og godkjenning - Kommunen 5. Utplanting
6. Tilskudd
PILOTFYLKER OG ANDRE AVKLARINGER
• Rogaland
• Nord-Trøndelag
• Nordland
• Norsk gran kvitteres ut ved beskrivelse i veiledningsmateriale
• Eventuelle tilleggskartlegging av miljøverdier
begrenses til arealer der eier har meldt interesse for planting
• Interesserte skogeiere i andre fylker ??
VEILEDER TIL PILOTFYLKENE
• Formålet med pilotfasen
• Overordnet kartlegging på fylkesnivå
• Kartlegging aktuelle arealer på kommunenivå
• Kontakt med grunneier
• Vurdering av kilmaeffekt, miljøhensyn og næring
• Planteproduksjon og bestilling
• Utplanting i pilotfasen
• Søknad om tilskudd
• Rapportering og evaluering
RESSURSER TIL PILOTFYLKENE
• Informasjon og veiledning
• Områdekartlegging
• Godkjenning av arealer
• Plantekjøp 100 % tilskudd
• Utplantingskostnader 100 % tilskudd
• Garanti til planteprodusenter ved økt produksjonomfang
• Rapportering/evaluering
BUDSJETT
Aktivitet 2015
Mill.
kroner
2016 Mill.
kroner
2017 Mill.
kroner Sentral administrasjon, herunder
- Prosjektledelse, herunder dialogmøter og rapportering, oppfølging og evaluering
- Veiledningsmateriale
1 1 2
Fylkesvis administrasjon, herunder
- Prosjektledelse og koordinering, herunder rapportering og innspill til veiledningsmateriale
- Kartlegging av arealer
8 8 7
Plantemateriale og utplanting
3 3 3
Garanti til planteprodusenter
3 3 3
Totalt
