Planting av skog på nye arealer som

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak

Egnede arealer og miljøkriterier

Bakgrunn

 Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk:

«Regjeringen vil øke det produktive skogarealet (…) gjennom en aktiv bærekraftig politikk for økt

tilplanting på nye arealer. Som en del av dette, vil regjeringen

presentere en strategi for økt skogplanting. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette.»

Mandat

 Bruttoliste for hvilke arealer som egner seg for planting

 Vurdering av arealene gitt en avveining mellom hensynet til klima, naturmangfold og andre miljøverdier og næring

 Forslag til miljøkriterier

 Vurdering av virkemidler for å oppnå planting på nye arealer

 Vurderingene skal baseres på eksisterende lov- og regelverk

Skog og klima

Audun Rosland, Miljødirektoratet

Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene

 Redusert avskoging og skogforringelse

 Økt opptak av CO2 gjennom skogskjøtsel og nyplanting

 Bruk av produkter fra skogen som erstatter fossil energi

Skogen tar opp over 60 % av utslipp fra

andre sektorer – økende årlig opptak

Klimaeffekt ved planting av skog

-35 -30 -25 -20 -15 -10 -5 0

Millioner tonn CO2

Historisk data

Referansebane

Planting på nye arealer 1 millioner dekar Planting på nye arealer 5 millioner dekar

 Årlig opptak i norske skoger vil ha en

nedadgående trend framover

 Klimakur 2020 viste at planting av skog på nye arealer kan bidra med betydelig økt opptak over en

hundreårsperiode

Albedoeffekten – endring av reflektert sollys

 Fortsatt usikkerheter når det gjelder nettoeffekten av karbonopptak og albedo for spesifikke typer arealer.

 Et skogkledd landskap vil ha lavere albedo enn et åpent landskap,

spesielt i områder med langvarig snødekke.

 For åpne arealer som ellers ville hatt et hvitt snødekke om vinteren, kan albedoeffekten til en viss grad

redusere eller oppveie effekten ved økt CO2-opptak.

Rangering av arealer ut fra klimahensyn

 Åpne arealer og arealer i tidlig

gjengroingsfase gir større nettoopptak av CO2 enn arealer i produksjonsfase (h.kl. III-IV)

 Arealer med høy til svært høy bonitet gir større opptak per arealenhet enn lavere boniteter

 Planting av gran vil gi størst

produksjonsøkning og opptak av CO2

 Klimaeffekten av treslagsskifte i

hogstmoden skog (h.kl. V) vil avhenge av hvordan trevirket anvendes

-0,5 0 0,5 1 1,5 2 2,5

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Tonn CO2 per dekar per år

Figur 4.6b: Årlig CO₂-opptak bonitet 20 - tidlig gjengroing

Gran_20 Alauv_20 Bjørk_20

Aktuelle arealer for

skogplanting og næringseffekter

Rasmus Astrup, Norsk institutt for skog og landskap

Bruttoliste - gjengroingsarealer

Oppdrag i mandatet:

 Identifisere en bruttoliste over hvilke nye arealer (åpne arealer og

gjengroingsarealer med underoptimal skogproduksjon) som kan egne seg for tilplanting som klimatiltak.

 Nye arealer er i St. meld.nr. 39 (2008- 2009) og i Klimakur 2020 definert som gjengroingsmark med underoptimal tetthet og mindreverdig virke.

 Beregningsgrunnlag:

• Data fra Landsskogtakseringen,

supplert med informasjon fra Digitalt markslagskart (DMK) og

overvåkningsprogrammet 3Q.

Tor Myking, Norsk institutt for Skog og landskap

Gjengroingsmark

 Finnes ingen enhetlig definisjon på gjengroingsmark

 Mangler data om arealenes anvendelse lengre tilbake i tid

 Arealer i tidlig gjengroing kan fylle skogdefinisjonen

 Vanskelig både å definere og å

identifisere Tor Myking, Norsk institutt for Skog og landskap

Gjengroingsmark: skog eller ikke skog?

 Vi skiller mellom gjengroingsarealer som fyller skogdefinisjonen og arealer i gjengroing som ennå ikke fyller skogdefinisjonen

• Skog = 10 % kronedekning

Tor Myking, Norsk institutt for Skog og landskap

Inkludert i bruttolista

Gjengroingsarealer som fyller skogdefinisjonen

 Dominert av pionertreslag (lauvskog og blandingsskog lauv/furu)

 Fravær av aktiv skjøtsel

 Utelatt vernede areal

 Fravær av MiS-livsmiljø som indikerer lang kontinuitet

 Kun arealer som gir økt

karbonopptak ved treslagsskifte

Arealer i gjengroing som ennå ikke fyller skogdefinisjonen

 Alle «treløse» utmarksarealer registrert som skogreisingsmark med middels til svært høy

bonitet i DMK

 Fulldyrka mark/ innmarksbeite er inkludert forutsatt at arealet ikke er i hevd (villeng)

Arealomfang i bruttolista

 14 % av bruttoarealet vil representere nytt skogareal ved tilplanting

 Resten er skogarealer som i dag har underoptimal produksjon og mindreverdig virke

Informasjon om arealene

(gjengroingsarealer som fyller skogdefinisjonen – 8,44 mill. daa)

 Ca. 1 mill. daa er «lett tilgjengelig» innen hver av gruppene

• <500 m driftsveilengde

• <33 % terrenghelning

Prioriteringskriterier for arealer ut fra skogbruksmessig nytteverdi

Produksjonsevne

 Prioritere arealer som gir størst

produksjon

 Ved treslagsskifte bør også

produksjonsøkning vektlegges

Tilgjengelighet

 Kort driftsveilengde og egnet for drift med hjulgående maskiner

Utviklingsmuligheter i eksisterende skog

 Prioritere glisne

arealer og skog med lite tilvekstpotensial

 Prioritere arealer med liten mulighet for

produksjon av

verdifulle sortimenter

Miljøeffekter av skogplanting på nye arealer

Helge Klungland, Miljødirektoratet

Skogplanting og treslagsskifte kan gi betydelige effekter for:

 Naturmangfold

 Kulturminner og kulturmiljø

 Landskapsopplevelse og friluftsliv

Mulig konflikt med nasjonale mål innen disse områdene

Foto: Riksantikvaren Foto: Lars Løfaldli Foto: Stein E Sørstrøm

Nødvendig med miljøkriterier

 Hvor skadelig skogetablering og treslagsskifte er for miljøverdiene avhenger av

• Hvor - det plantes

• Hvordan – treslag og tetthet

• Omfang – beliggenhet

 Effekter på bestandsnivå kontra effekter på landskapsnivå

Vegar Gundersen

Stein E Sørstrøm Akse Østebrøt

Forslag til miljøkriterier

 Vurdere:

• Delområder der lov- og regelverk tilsier at planting ikke er tillatt.

• Forekomst av naturtyper og kulturlandskap med høy verdi.

• Påvirkning av miljøverdier utenfor tiltaksområdet.

• Landskapsmessig verdi, og betydning for et aktivt friluftsliv.

• Tilpasning/avbøtende tiltak.

• Naturmangfoldloven kapittel II.

Foto; Lise Hatten

Arealkategorier

 Arealer som normalt ikke skal plantes etter

eksisterende lov- og regelverk

• Nasjonalparker og naturreservater

• Kulturmiljøer som er fredet

• Arealer som etter Norsk PEFC Skogstandard skal unntas for planting

 Arealer som vurderes i

henhold til miljøkriteriene

Foto: Asbjørn Moen

Foto; Y Larsson

Verdi Status for naturtype Kilder Utvalgte naturtyper (UN) kritisk truede (CR) og sterkt

truede (EN) naturtyper

Forskrift om utvalgte naturtyper Gjeldende Norsk rødliste for naturtyper

Øvrige truethetsvurderinger Sårbare (VU) og nær truede (NT) naturtyper, utvalgt

naturtype i prosess (tilråding sendt fra DN til MD)

Gjeldende Norsk rødliste for naturtyper

Øvrig truethetsvurderinger Miljodirektoratet.no

Naturtyper etter DN Håndbok 13 A- og B-lokaliteter DN Håndbok 13 Naturbase Naturtyper etter DN Håndbok 13 C-lokaliteter DN Håndbok 13

Naturbase

Verdifulle naturtyper

Utfordringer – arealer i gjengroing

Generelt vil det være slik at:

 På skjøtselsbetingede åpne arealer vil

naturmangfoldverdier ofte være større i

tidlig gjengroingsfase enn senere i

suksesjonen

Foto: Peter Emil Kalland

Utfordringer – gjengroingsarealer som fyller skogdefinisjonen

Generelt vil det være slik at:

 I skogområder vil det oftere være større

naturmangfoldverdier i

gammel skog enn i yngre skog

Foto: Reidar Hindrum

Utfordringer – gjengroingsarealer som fyller skogdefinisjonen

Generelt vil det være slik at:



Sannsynligheten for spesielle

naturmangfoldverdier er større på rikere vegetasjonstyper enn på fattigere

vegetasjonstyper

Foto: Dan Aamlid

Kilde: Reidar Hindrum

Organisering og finansiering av arbeidet med skogplanting

Geir Grønningsæter, Statens landbruksforvaltning

Et klimatiltak ønsket i Klimaforliket

Planting i stort omfang forutsetter finansiering og organisering av arbeidet, fordi:

 De mest aktuelle arealene er i områder med svært lav skogbruksaktivitet i dag

 Mange aktuelle grunneierne betrakter seg ikke som ”skogeiere”

 Grunneiernes insentiver for å investere i dette tiltaket er lave

 Mulige inntekter ligger langt fram i tid; 60 – 80 år

Hva kreves for å lykkes?

 Tilskudd til skogplanting på nye arealer

 Garantier til planteprodusentene

 Ekstra personalressurser i

fylker med stor andel av aktuelt areal

 Kommunene må involveres

 Organisering/planlegging/motivering ved egne rådgivere/”pådrivere” lokalt

Prosedyrer som sikrer at riktige arealer velges ut til planting

 Kriterier for klimaeffekt, miljø og næring klarlegges i en strategi på regionalt nivå i tråd med føringer i denne rapporten.

 Arealer vurderes og velges ut på lokalt nivå og samordnes i kommunale

”arealplaner” for planting – prosesser lokalt som sikrer at ulike interesser blir hørt.

 Kommunale ”arealplaner” for planting godkjennes hos Fylkesmannen.

 Lokale rådgivere motiverer og organiserer grunneiere til å melde

arealer de ønsker å plante til kommunen og påser at arealene er i tråd med forutsetningene

 Evt. søknader om bruk av utenlandske treslag behandles av Fylkesmannen, i tråd med forskrift om utenlandske treslag

 Kommunen godkjenner innmeldt areal og setter eventuelle vilkår

Raskeste iverksetting forutsatt bevilgning

 År 1:

• Planarbeid regionalt og lokalt starter i løpet av vinteren

• Plantebehov anslås på høsten

 År 2:

• Frøbestilling innen januar (garantier til planteprodusenter)

• Kommunale planer for planting godkjennes på våren/sommeren

 År 3:

• Rådgivere engasjeres i løpet av vinteren/våren

• Innmelding og godkjenning av plantearealer i løpet av året

 År 4:

• Utplanting starter på våren

• Tilskuddsutbetaling starter på høsten

Oppsummerte kostnader i oppstartårene ved et omfang på 50 000 dekar per år

År Planlegging og godkjenning

Plante- produksjon

Rådgivere Klargjøring plantefelt

Utplanting Sum Mill kr

1 15

2 40

3 75

4 100

Fra år 5 og videre forutsettes det at de årlige kostnadene blir likt som i år 4. Forskjellen er at mer ressurser vil pense over til oppfølging og kontroll av tiltakene.

Samlet anbefaling og oppsummering

Audun Rosland, Miljødirektoratet

Samlet anbefaling

Arealer i gjengroing som ennå ikke fyller skogdefinisjonen:

 Ut fra klimahensyn bør arealer med høy til svært høy bonitet prioriteres

 Ut fra næringshensyn bør arealene i tillegg ha god tilgjengelighet

 Vi antar at disse kriteriene normalt vil være oppfylt for arealer som tidligere har vært jordbruksmark

 Ut fra hensyn til naturmangfold og andre miljøverdier vil etablering av skog i kunstmark som oftest være akseptabelt.

Skogreising i Vesterålen.

Foto: Arne Steffenrem, Norsk institutt for skog og landskap

Samlet anbefaling (forts.)

Gjengroingsarealer som fyller skogdefinisjonen:

 Ut fra klimahensyn bør arealer i tidlig gjengroing med høy til svært høy

bonitet prioriteres

 Ut fra næringshensyn bør arealene i tillegg ha god tilgjengelighet

 Ut fra miljøhensyn bør arealer uten store miljøverdier prioriteres

Plantefelt.

Foto: John Y. Larsson, Norsk institutt for skog og landskap

Samlet anbefaling (forts.)

 Mulig omfang: minst 50 000 dekar per år i 20 år som vil nå det laveste alternativet i Klimakur 2020 (1 mill. dekar)

 Jo større areal som plantes til, jo større behov for avveining mellom de ulike hensynene må forventes

 Planting kommer ikke av seg selv

• Implementering av tiltaket krever økonomiske virkemidler fra det offentlige, samt informasjon og opplæring ute blant grunneiere og i forvaltningen

Granskog h.kl. III.

Foto: John Y. Larsson, Norsk institutt for skog og landskap

Takk for oppmerksomheten!