E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
2815 GJØVIK
Vår dato: 18.04.2018
Vår ref.: 201708694-12
Arkiv: 611 Saksbehandler:
Deres dato: Martin Windju
Deres ref.:
22 95 94 90/ [email protected]
Avslag på søknad om 11 kV jordkabel fra Viflat transformatorstasjon til Huntons nye fabrikk på Skjerven skog
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avslår søknad fra Hunton Næringspark AS om konsesjon for to stk. 11 kV jordkabler fra Viflat til Huntons fabrikk på Skjerven skog i Gjøvik kommune i Oppland fylke. NVE mener at kabelanlegget for forsyning av Hunton skal bygges og drives av Eidsiva Nett i medhold av områdekonsesjon.
NVE vurderer at de omsøkte anleggene inne på Huntons fabrikkområde er unntatt fra konsesjonsplikt etter energiloven § 3-1. Hunton kan bygge og drive disse anleggene uten anleggskonsesjon.
Søknaden
Hunton Næringspark AS søkte den 6.11.2017 om anleggskonsesjon for å etablere forsyning til Huntons nye fabrikk på Skjerven skog i Gjøvik kommune. Hunton søker om å bygge to stk. ca. 1,2 km lange 11 kV kabelsett fra Viflat transformatorstasjon til fabrikken. I tillegg søkes det om to nettstasjoner for transformering fra 11 kV til 400 V og 690 V, i tillegg til en kabelforbindelse mellom de to
nettstasjonene inne på fabrikkområdet. I søknaden informeres det om at Eidsiva Nett i medhold av områdekonsesjon vil legge to andre kabelsett i samme grøft som Huntons planlagte kabler for forsyning til andre fremtidige kunder ved Skjerven skog.
Kilde: Hunton
Skjemaet over viser Viflat transformatorstasjon (grønn) og de omsøkte anleggene: to kabelsett frem til Huntons fabrikkområde (blått), der det befinner seg to nettstasjoner med kabelforbindelse mellom.
For å sikre forsyningen til fabrikken planlegges det to kabelsett bygget som en ringforbindelse. Det planlegges at lasten skal fordeles på de to kabelsettene, noe som krever differensialvern i endepunktene.
Kablene planlegges bygget for 22 kV etter ønske fra områdekonsesjonær Eidsiva Nett, men vil driftes på 11 kV. I søknaden oppgis det at Hunton ønsker å ha egen forsyning på samme måte som det i dag er organisert på dagens fabrikk i Gjøvik.
Tilleggsopplysninger og NVEs behandling
Hunton ga ytterligere begrunnelse for søknaden i epost av 27.11.2017, der de oppgir følgende årsaker til at Hunton ønsker konsesjon for de søkte anleggene:
En 11 kV elektrisk motor for flisemaskin vil kjøres fra Huntons kontrollrom. Bryteranlegget for denne er i den ene nettstasjonen inne på fabrikkområdet.
Ved branndeteksjon skal forsyningen til fabrikken stenges ned på riktige kretser og transformatorer.
Det er planlagt at fabrikken forsynes via to parallelle kabelforbindelser.
Hvis det oppstår feil på den ene forbindelsen er det viktig at feilen klareres selektivt av hensyn til prosessene i fabrikken. Differansialvern på kablene vil stenge ukritiske laster for å minimere overlast, men noe overlast vil kunne oppstå på den gjenstående kabelen. Denne løsningen er skreddersøm for å imøtekomme fabrikkens behov. Eidsiva Nett har ingen slike installasjoner i distribusjonsnettet
Kablene fungerer til dels som filter, og det ønskes at målepunkt for elektrisk støy er nærmest mulig Viflat transformatorstasjon.
Kablene er induktive, og ved at Hunton selv eier kablene, vil de også belastes for den reaktive effekten både driften og selve anlegget trekker.
Hvis Hunton eier kablene vil de bekoste tapet i kablene (50 kW ved full last).
Revisjonsstans på de elektriske anleggene må koordineres mot fabrikkens drift.
Hunton vil være eneste kunde som forsynes av de omsøkte kablene.
Det fremgår også at Hunton ønsker å oppnå regionalnettstariff, som de vil kunne få om de selv står for bygging og drift av kablene frem til Viflat transformatorstasjon.
I epost av 12.12.2017 opplyses det at Hunton planlegger å eie og drifte vernutrustning, måling av spenningskvalitet og eventuelt nødvendig utrustning til fasekompensasjon i Viflat transformatorstasjon.
Eidsiva Nett vil på sin side eie feltet, et enkelt overstrømsvern og energimåler/kVAh.
Kommentarer fra Eidsiva Nett datert 12.1.2018
NVE sendte søknaden og tilleggsopplysningene fra Hunton på høring til områdekonsesjonær Eidsiva Nett. Eidsiva Nett ga sine kommentarer i epost den 12.1.2018, der de går gjennom argumentene rundt eierskap av kabelanleggene. Under følger NVEs sammendrag av kommentarene:
Eidsiva Nett har i dag ingen kabelanlegg med differensialvern i distribusjonsnettet og anlegget vil derfor være utenfor deres standard.
Det er ikke ønskelig å forsyne annet nett fra kablene mellom Viflat og Hunton på grunn av de høye lastene og usikkerhet rundt spenningskvaliteten. Dersom Eidsiva Nett skulle bygget mer nett under en av kablene, vil dette øke risikoen for feil, noe som kan gå ut over Huntons produksjon.
Den omsøkte løsningen er lik den som Hunton har på eksisterende fabrikk på Gjøvik, der de selv drifter nettanleggene. Eidsiva Nett har akseptert en slik løsning for noen kunder. Hunton har selv ansatte med kompetanse til å drifte anleggene.
At kablene fungerer som filter er ikke til hinder for at Eidsiva Nett kan eie kablene, men kan være et argument for at Hunton bør ha anleggene i den grad de ligger i grenseland for å oppfylle spenningskvalitetskravene.
Eidsiva Nett vurderer at punktet med revisjonsstans delvis er riktig, dersom Hunton har særskilte koordineringsbehov for revisjon av 11 kV-kablene som Eidsiva Nett ikke kan etterkomme ved normale prosedyrer for revisjonsstans av anlegg.
At kablene er induktive og at tap i kabler dekkes av Hunton er ikke argumenter i saken sett fra Eidsiva Netts side, da tarifferingen hensyntar dette. Reaktiv effekt blir dessuten målt og avregnet.
Argumenter rundt kobling av 11 kV elektrisk motor og kontrollert nedstenging vil ikke være relevante for spørsmålet om hvem som skal ha konsesjon for kablene.
Forhold tilknyttet anlegg for branndeteksjon vil ikke være relevante for spørsmålet om hvem som skal ha konsesjon for kablene.
Med bakgrunn i de tekniske krav Hunton har til anlegget, at anlegget er kundespesifikt og det store effektbehovet bedriften har, mener Eidsiva Nett at det er en hensiktsmessig at Hunton får konsesjon for kabel frem til Viflat transformatorstasjon.
NVEs møte med Hunton og Eidsiva Nett den 7.3.2018
NVE inviterte Hunton, deres konsulent fra Laje og Eidsiva Nett til møte den 7.3.2018. På møtet presenterte NVE sin foreløpige vurdering av søknaden og det ble klarlagt at Hunton skulle sende inn ytterligere begrunnelse for de omsøkte anleggene.
Tilleggsopplysninger fra Hunton datert 6.4.2018
Hunton ga tilleggsopplysninger i brev av 6.4.2018, med begrunnelse for hvorfor Hunton bør eie, bygge og drive 11 kV-forbindelsen mellom Viflat transformatorstasjon og den nye fabrikken. De sier at hvis ikke Hunton får de spesielle løsningene som de ønsker, vil dette øke faren for strømkutt, driftsstans og brann, uavhengig av hvilken brannberedskap fabrikken har isolert sett.
Strømstans og strømforstyrrelser vil gi økt risiko for brann i anlegget, samtidig som det kan medføre store ulemper og kostnader med vrakproduksjon, driftsstans med mer. Denne faren øker med antallet brukere som er tilknyttet kabelforbindelsen. Hunton ønsker også at kabelforbindelsen bygges med differensialvern, noe som ikke er blant Eidsiva Netts standardkomponenter i distribusjonsnettet.
Det vises videre til at Eidsiva Nett ikke kan prioritere å håndtere brudd i kabelforbindelser til Hunton i situasjoner der det er flere samtidige feil i Eidsivas nett. Hvis Hunton selv eier og driver kablene i samarbeid med Laje, mener Hunton at de vil ha større sikkerhet for rask reaksjonstid ved kabelbrudd og andre feil der det kreves utrykning og anleggsarbeid.
Hunton mener at den økte drifts- og brannsikkerheten den omsøkte løsningen gir, ikke fullt ut kan erstattes av noen løsning Eidsiva Nett kan tilby. Eidsiva Nett støtter Huntons søknad.
Eidsiva Nett opplyste i epost den 9.4.2018 om at de av hensyn til fremdriften i prosjektet nå bygger alle fire kabelsettene i medhold av sin områdekonsesjon, men at to av kabelsettene overføres til Hunton hvis de får konsesjon.
NVEs vurderinger
Eidsiva Nett er områdekonsesjonær for det aktuelle området. Energiloven § 3-3 beskriver områdekonsesjonærens leveringsplikt:
«Den som gis områdekonsesjon etter § 3-2 skal levere elektrisk energi til abonnentene innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder for.»
Hovedregelen for kraftledninger på dette spenningsnivået (11 kV) er at områdekonsesjonær skal levere til kundene frem til tilknytningspunktet, som vanligvis er klemme på husvegg eller ved innføring gjennom grunnmur. Det kan finnes tilfeller hvor det er grunnlag for at hovedregelen fravikes, for eksempel der det er tekniske årsaker som tilsier at en annen løsning vurderes å være mer
samfunnsmessig rasjonell eller områdekonsesjonær etter avtale bygger og driver interne anlegg i en virksomhet.
Vurdering av konsesjonsplikt for nettstasjoner og intern kabel inne på fabrikkområdet
Hunton planlegger to nettstasjoner for transformering til 400 og 690 V, og der en motor på 11 kV forsynes fra den ene av stasjonene. Nettstasjonene vil være plassert utenfor fabrikkhallen inne på industriområdet og vil være knyttet sammen med en kabelforbindelse.
Energiloven § 3-1 angir konsesjonsplikt for bygging og drift av alle høyspenningsanlegg, men i forarbeidene til energiloven, Ot. prp. nr. 42 (1989-1990) side 87, er det gitt unntak for visse anlegg tilknyttet næringsvirksomhet:
«Konsesjoner etter § 3-1 gjelder bestemte anlegg som kan bestå av generatorer, transformatorer, skinner, ledninger, koblingsanlegg mv. Konsesjonsordningen omfatter ikke forbruksanlegg som for eksempel motorer, elektrokjeler og industriovner med tilhørende transformatorer».
Unntaket er praktisert slik at bedrifter kan få fritak fra konsesjonsplikt for høyspentanlegg inne i eller like ved næringsbygg, forutsatt at anleggene kun brukes av bedriften selv og ikke påvirker omgivelsene, naboer eller andre strømkunder. Hunton planlegger å ha en 11 kV motor inne i den nye fabrikken.
Motoren er et forbruksanlegg som NVE vurderer faller inn under kriteriene for anlegg som er fritatt fra konsesjonsplikt.
NVE forstår at de elektriske anleggene i nettstasjonene er direkte koblet til driften av fabrikken. NVE vurderer derfor at det er mest hensiktsmessig at Hunton selv står for styringen av disse stasjonene. Også nettstasjonene med kabel imellom befinner seg inne på fabrikkområdet og faller etter NVEs vurdering inn under kriteriene til hva som kan regnes som konsesjonsfrie anlegg.
Vurdering av 11 kV kabelforbindelse Viflat – Skjerven skog
Hunton planlegger å forsyne en motor på 11 kV og NVE vurderer at de har behov for levering på dette spenningsnivået. Spørsmålet er derfor om det er Hunton eller Eidsiva Nett som bør ha kabelforbindelsen mellom fabrikken og Viflat transformatorstasjon.
Hunton planlegger differensialvern på kablene mellom Viflat transformatorstasjon og fabrikken. Eidsiva Nett opplyser at de ikke har differensialvern som en standard komponent i distribusjonsnettet. NVE mener at differensialvern ikke er en så spesiell komponent at det vil være urimelig for
områdekonsesjonær å bygge og drifte. NVE mener derfor at områdekonsesjonær som følge av leveringsplikten bør kunne tilby slikt anlegg til kunder som har begrunnet behov. Om Eidsiva Nett bygger og driver kablene vil det også vanligvis være mest hensiktsmessig at Eidsiva Nett har
differensialvernene i endepunktene av kablene, dvs. i Viflat transformatorstasjon og i nettstasjonene. Av beredskapsmessige årsaker mener NVE generelt at det er bedre at områdekonsesjonær driver enkelte anlegg inne på en kundens område, enn at kunden har tilgang til og driver anlegg inne i
områdekonsesjonærens transformatorstasjoner.
Eidsiva Nett sier i sin kommentar at det ikke vil være ønskelig å knytte annet nett til den planlagte kabelforbindelsen av hensyn til kvalitet på forsyningen til Hunton. Hunton har i tilleggsopplysninger av 6.4.2018 lagt vekt på at om det kommer andre kunder som vil bruke kabelforbindelsen, vil dette kunne gi strømstans og forstyrrelser, noe som igjen øker risikoen for brann, driftsstans og andre ulemper for Hunton. NVE er enig i at det fremstår som hensiktsmessig at Hunton er eneste kunde på de omsøkte kablene. At det bare finnes én kunde på en ledning er etter NVEs vurdering ikke et argument for at kunden skal bygge og drive anlegget. NVE forstår at kabelsettene Eidsiva Nett planlegger å bygge i samme grøft som kablene til Huntons fabrikk er tiltenkt andre, fremtidige kunder på Skjerven skog.
NVE vurderer derfor at det ikke vil være noen reell problemstilling at det kommer andre kunder som skal benytte samme kabelsett som Hunton. NVE vil dessuten bemerke at eventuelle spørsmål om tilknytningsplikt for andre kunder skal vurderes likt, enten det er Hunton eller Eidsiva Nett som har konsesjon for kablene.
Når det gjelder Huntons anførsel knyttet til brannsikkerhet så er nettstasjonene inne på fabrikkområdet vurdert å ikke være konsesjonspliktige. Hunton kan dermed bygge og drive disse uten anleggskonsesjon.
Dette medfører at Hunton vil kunne styre og drifte strømforsyning på fabrikkområdet. NVE mener på bakgrunn av dette at forhold knyttet til branndeteksjon, samt kobling og revisjon av motor og andre installasjoner inne i Huntons fabrikk, ikke er relevante for konsesjonsspørsmålet knyttet til
kabelforbindelsen til Viflat.
Hunton opplyser at i en situasjon med flere feil, så kan ikke Eidsiva Nett gi noen spesiell prioritet til feilretting av kabelforbindelsen til Hunton. Hvis Hunton selv eier og driver kablene i samarbeid med Laje, som er en entreprenør eid av Eidsiva Energi AS, mener Hunton å ha større sikkerhet for rask reaksjonstid ved kabelbrudd og andre feil som krever utrykning og anleggsarbeid. NVE vurderer at hensynet til rask feilretting ikke er et argument mot at Eidsiva Nett har kabelforbindelsene. NVE vurderer generelt at områdekonsesjonærene er rustet for rask feilretting, både når det gjelder personell, rutiner og materiell. Viktige samfunnsinstitusjoner har øverste prioritet ved feilsituasjoner. Fordi Hunton har stort uttak vil det påløpe høye KILE-kostander for Eidsiva Nett ved utfall. NVE mener dette vil bidra til å sikre Hunton prioritet ved retting av utfall. Jordkabler har generelt lite feil ved normal drift, men feilrettingstiden er generelt lengre enn for luftledninger. Kabler er heller ikke utsatt for f.eks. trefall som følge av dårlig vær og NVE mener sannsynligheten for samtidige feil som Hunton argumenterer med derfor ikke er spesielt stor. NVE mener ut fra dette at det ikke kan sluttes at leveringssikkerhet eller beredskap for feilretting vil bli dårligere om Eidsiva Nett har konsesjon for kablene.
Forskrift om leveringskvalitet angir at både kunde og nettselskap kan bli utbedringsansvarlige ved brudd på kravene til spenningskvalitet. Det er Eidsiva Nett som i utgangspunktet skal sikre at tilknytningen er driftsmessig forsvarlig. Hvis Hunton kun påvirker spenningskvaliteten til seg selv (det vil si at ingen andre nettkunder eller Eidsiva Nett opplever problemer som følge av Huntons støy), kan Hunton unntas fra utbedringsplikten og vurdere selv om de vil utbedre. Kravene om spenningskvalitet gjelder i kundens tilknytningspunkt, men hvor tilknytningspunktet er har ingen betydning for vurderingen av om de er utbedringsansvarlig eller ikke. NVE mener at spenningskvalitet ikke er et argument for hvor
tilknytningspunktet mellom Hunton og Eidsiva Nett bør ligge, og derfor heller ikke et argument for at Hunton skal ha konsesjon for kabelen. For øvrig bemerker NVE at nettap og reaktiv effekt inngår i tarifferingen og er derfor ingen begrunnelse for at kunden selv skal bygge og drive nett.
Hunton viser til at revisjon på de elektriske anleggene må koordineres mot fabrikkens drift. Eidsiva Nett kommenterer at dette kan være et argument for at Hunton eier kablene, dersom Hunton har særskilte koordineringsbehov for revisjon av 11 kV-kablene som Eidsiva Nett ikke kan etterkomme etter normale prosedyrer for revisjonsstans av anlegg. NVE viser til at netteier har økonomiske insentiver i å
koordinere tidspunkt for revisjon av anlegg med næringskunder. Eidsiva Nett vil kunne unngå KILE- kostnader for utkobling dersom næringskunden skriftlig bekrefter at de ikke har behov for forsyning i det aktuelle tidsrommet, jf. leveringskvalitetsforskriften § 2A-8 andre ledd. NVE viser samtidig til at Eidsiva Nett og Hunton kan inngå en avtale om andre krav til leveringskvalitet enn hva som fremgår av leveringskvalitetsforskriften, jf. leveringskvalitetsforskriften § 1-3 om fravikelighet. Slike avtaler skal være skriftlige, betinger frivillighet fra begge parter og kan ikke gå på bekostning av leveringskvaliteten til øvrige kunder.
Hvem som har konsesjon for kablene mellom Viflat transformatorstasjon og fabrikken har betydning for tariffene Hunton vil få. I følge Eidsiva Netts tariffhefte vil Hunton få regionalnettstariff (66 kV) hvis de selv har kabelanlegget og samtidig inngår leieavtale med Eidsiva Nett for et bryterfelt i Viflat
transformatorstasjon. Hvis Eidsiva Nett har kabelforbindelsen mellom Viflat transformatorstasjon og fabrikken, vil Hunton få tariff for distribusjonsnettet (11 kV). NVEs praksis er at tariffmessige hensyn til enkeltkunder ikke skal tillegges vekt ved spørsmål om det skal gis konsesjon eller ikke. Det gis kun anleggskonsesjon dersom tekniske eller driftsmessige årsaker tilsier at det er samfunnsmessig rasjonelt at kunden selv bygger og driver anlegget.
Oppsummering
Energilovens formål er som beskrevet i § 1-2 å sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte.
Områdekonsesjonæren er etter energiloven § 3-3 pålagt å levere elektrisk energi til kundene i sitt område. Områdekonsesjonæren har normalt sett best forutsetning for rasjonell planlegging, bygging og drift av slike anlegg innenfor sitt geografiske område. Hensynet til kundene, tekniske løsninger og systemdriften tilsier at det som utgangspunkt er mest hensiktsmessig at områdekonsesjonær står for bygging og drift av nettanlegg med spenningsnivå opp til og med 22 kV. Dette bidrar også til
likebehandling av alle strømkunder, herunder at kundene betaler tariff tilsvarende spenningsnivået de har behov for å forsynes på.
NVE har vurdert de tekniske begrunnelsene som er lagt frem i søknad og tilleggsopplysninger, og etter en samlet vurdering kan ikke NVE se at det er fremlagt tekniske årsaker som tilsier at det er mest samfunnsmessig rasjonelt at Hunton bygger og driver kabelanleggene fra Viflat transformatorstasjon til Huntons fabrikk. NVE mener at Eidsiva Nett vil kunne bygge og drive anlegget etter de krav Hunton har til sikker forsyning av fabrikken. NVE vurderer at den samfunnsmessig mest rasjonelle løsningen er at områdekonsesjonær Eidsiva Nett bygger og driver kabelanleggene fra Viflat til Hunton fabrikk i medhold av deres leveringsplikt, jf. energiloven § 3-3.
NVEs vedtak
I medhold av energiloven av 29.06.1990 nr. 50 og delegering av myndighet fra Olje- og
energidepartementet i brev av 27.11.2013, avslår NVE konsesjonssøknad av 6.11.2017 fra Hunton Næringspark AS for 11 kV jordkabler fra Viflat transformatorstasjon til Huntons nye fabrikk på Skjerven skog.
NVE vurderer at høyspent motor og de to nettstasjonene med kabel imellom inne på Huntons
fabrikkområde er unntatt fra konsesjonsplikt etter energiloven § 3-1. Disse anleggene kan derfor bygges og drives av Hunton selv uten anleggskonsesjon. Merk at dette er en veiledning, og ikke et vedtak, og kan derfor ikke påklages.
Klageadgang
NVEs vedtak om å avslå søknaden for 11 kV-kablene kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt denne underretning er kommet frem, jf. forvaltningsloven kapittel VI. En klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e- postadresse [email protected].
Med hilsen
Rune Flatby direktør
Siv Sannem Inderberg seksjonssjef
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Kopi til:
EIDSIVA NETT AS v/Anders Dalseg EIDSIVA NETT AS v/Arne Hovde Gjøvik kommune
Hunton v/Runar Jakobsen Hunton v/Arne Jebsen
Laje Entreprenør AS v/Rolv Marius Faleide
