KVALITETSMELDING FOR OPPVEKST 2020-21

KVALITETSMELDING FOR

OPPVEKST 2020-21

Vedtatt av Surnadal kommunestyre 16.12.21

Innhold

1. Innleiing ...4

2. Om Kvalitetsmelding for oppvekst ...5

3. Nøkkeltal 2020/21 ...6

4. Oppsummerte barnetal 2020/21 ...7

5. Overordna mål og satsings-område for oppvekstsektoren i Surnadal frå 2020 ...7

6. Spor av endring i kvalitetsarbeidet ...10

6.1. Eigenvurdering av læringsmiljøarbeidet i einingane – Spor av endring ...10

7. Hovudområde og indikatorar barnehage ...18

8. Hovudområde og indikatorar kulturskule ...24

9. Hovudområde og indikatorar for PPT ...25

10. Hovudområde og indikatorar vaksenopplæring og integrering ...26

11. Hovudområde og indikatorar grunnskule ...27

11.1. Elevar og undervisningspersonale ...27

11.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk ...27

11.1.2. Lærartettleik ...28

11.2. Læringsmiljø ...30

11.2.1. Elevundersøkinga ...30

11.2.2. Mobbing på skolen (prosent) ...32

11.3. Resultat ...34

11.3.1. Nasjonale prøver 5. steget ...34

11.3.2. Nasjonale prøver ungdomssteg ...35

11.3.3. Karakterar - matematikk, norsk og engelsk ...37

11.3.4. Grunnskolepoeng ...38

11.4. Gjennomføring ...39

11.4.1. Overgang frå grunnskole til VGO ...39

12. System for oppfølging (internkontroll) ...41

13. Konklusjon ...41

Vedlegg ...42

1. Innleiing

Kvalitetsmelding for oppvekst 2020-21 blir lagt fram til politisk behandling på eit litt anna tid enn tidlegare år, og omhandlar evaluering av barnehage- og skuleåret 2020/21.Etter det tidlegare årshjulet for kvalitetsutvikling i oppvekst, skal meldinga leggjast fram parallelt med årsmeldinga for kommunen, og behandlast av oppveksteigar i mai eller juni kvart år. Det har i 2020/21 vore eit arbeid med å tilpasse kvalitetsmeldinga betre til barnehage- og skuleåret, med løpande evaluering undervegs i året og ei evaluering og oppsummering på hausten etter.

Eigenvurderinga frå mellomarbeida i leiing i regi Oppvekstnettverk Nordmøre frå oktober 2021 er difor eit viktig bidrag i kvalitetsmeldinga i år. Vi også hatt evalueringar og drøftingar i styrar- og

skuleleiarnettverka kring kvalitetsmeldinga. Det har vore ein svært krevjande situasjon å halde drifta i gang, og på grunn av koronasituasjonen har dei årvisse utviklingsbesøka vorte avlyst etter i dialog med barnehagane og skulane har vi tona ned deira direkte bidrag inn i meldinga i år.

Vi fortsatte barnehage- og skuleåret 2020-21 med faste og ekstraordinære felles beredskapsmøte via Teams for oppvekstleiarane, hovudtillitsvalde, personalsjef, kommunalsjef for oppvekst og

kommuneoverlegen. Dette har bidratt til eit svært godt samarbeid kring likeverdige tilbod og felles løysingar på ulike utfordringar som har kome opp innafor barnehagane, skulane, kulturskulen,

vaksenopplæring og integrering og PPT.Barnehagane og skulane arbeidde framleis etter eit nasjonalt gult beredskapsnivå fram til mai/juni 2021, og brukte mykje ekstra tid på smitteverntiltak og ekstra reinhald.

Vidareutvikling og forbetring av oppvekstsektoren er ekstra viktig no. Gjennom eit forskingsinformert kunnskapsgrunnlag og prosessar med partsamarbeid og samskaping, prøvar vi å skape involvering, eigarskap og kompetansemobilisering for dei endringane som er nødvendige. Både for at barna våre skal utvikle kompetanse som er naudsynt for framtida, og at einingane skal ha fortsette å ha god kvalitet sjølv om ressursane blir knappare. I 2021 fortset arbeidet med å utvikle neste praksis gjennom m.a.



digitalisering



ny læreplan



godt læringsmiljø



leiarutvikling

Dette i samarbeid med dei andre kommunane på Nordmøre, PPT, DMMH og NTNU, støtta av statlege midlar og OU-midlar frå KS.

Til slutt vil vi rette ein stor takk til alle barn, foreldre, tilsette og leiarar som gjer ein god og grundig jobb kvar einaste dag, og som har

møtt den ekstreme situasjonen vi har stått i også det siste året på

Tusen takk!

2. Om Kvalitetsmelding for oppvekst

Kvalitetsmeldinga for oppvekst er kvart år ein del av årshjulet for kvalitetsutvikling for barnehagane og skulane i Surnadal.

I oppvekstplanen for oppvekst står det dette om det heilheitlege systemet for kvalitetsutvikling:

Oppfølging av kvalitetsarbeid

Systematisk kvalitetsarbeid

Surnadal kommune har i mange år hatt eit systematisk kvalitetsoppfølgingsarbeid i barnehagar og skular.

Både barnehagelova og opplæringslova legg føringar for dette. I opplæringslova §13-10 er det eit krav at alle skuleeigarar (kommunestyre) kvart år skal behandle ein rapport om tilstanden i skulane. Det er

nasjonale kriterie som skal vere med i rapporten. I tillegg kan skuleeigar sjølv velje kva andre tema som ein vil ha med.

Kvalitetsmeldinga

I Surnadal har vi valt å kalle rapporten for ei kvalitetsmelding, som gir informasjon om heile oppvekstsektoren.

Undervegs i året har resultat frå t.d. nasjonale prøvar, kartleggingsprøvar, brukarundersøkingar og Elevundersøkinga vore gjennomgått og drøfta i samarbeidsutvala, i ulike kommunale leiarnettverk og politisk i hovudutvalet for oppvekst.

Årlege kvalitetsbesøk i einingane

Rapporten har vore følgd opp av årlege partssamansette utviklingsbesøk i einingane og

leiarutviklingssamtalar. Erfaringane med dette viser at kommunale politiske signal og beslutningar no heng enda betre saman med behov som ein opplever i den einskilde eininga, og at ein i fellesskap finn felles mål som gjev større kraft og tyngde til å lukkast med kvalitetsarbeid i einingane og i kommunen.

Ein framtidsretta oppvekstsektoren skapar møteplassar for refleksjon, læring og profesjonsutvikling gjennom samskaping, mellom dei ulike aktørane i og rundt sektoren.

Beslutningane om vidare utviklingsarbeid på alle nivå, tek utgangspunkt i analyser av «kor står vi – kor går vi», gjennom systematisk innhenting og bruk av rike data som fortel om erklært og opplevd verkelegheit/praksis som tek opp i seg

endringar som skjer undervegs.

Kommunale utviklingsnettverk

I samband med framtidssatsinga «Saman skapar vi framtida», har vi utvikla vidare den organiseringa vi har hatt, og har etablert ei kommunal

partssamansett utviklingsgruppe for oppvekst, eit

oppvekstnettverk for utviklingsgruppene i einingane og justert leiarnettverka for styrarane og skuleleiarane.

Denne vidareutviklinga skal fortsette, og kvalitetsoppfølginga skal følgje årshjulet for kvalitetsutvikling i oppvekst i Surnadal.

3. Nøkkeltal 2020/21

Navn på enheten Antall barn/elever i barnehagen/skolen

Antall barn i SFO

Antall ansatte Antall ansatte i etter- og videreutdanning Bøfjorden og

Bæverfjord oppvekstsenter

70 6 5 lærarar 1 rektor 2

styrarar 3

barnehagelærarar 5 BUA 1

Midtigrenda barnehage

57 20 Ingen

Mo oppvekstsenter

28 barn i barnehage og 35 elever i skulen 2020-2021

10 barnehagelærere: 5, Lærere: 6, øvrige tilsette: 6

1 lærer Norsk, 1 lærer norsk som andre språk, 1 BUA

barnehagelærerutd desentralisert.

Surnadal

ungdomsskule

200 - 26 lærere, 12 andre ansatte 2 stk matematikk, 2 stk engelsk

Surnadal

vaksenopplæring og integrering

41 24 deltek i introduksjonsordnin ga

0 13 åtte ved

vaksenopplæringa, fire ved integreringa og einingsleiar

1 Norsk som andre

språk.

Todalen og Stangvik oppvekstsenter

Todalen bhg 5 stk, Stangvik bhg 30 stk, Todalen skule 23 stk og Stangvik skule 60 stk

Todalen 2 stk og Stangvik 18 stk

Stangvik bhg:

barnehagelærere: 520%

ass/bua: 220%.

Todalen bhg:

barnehagelærere 170%, ass 70%. Todalen skule: lærere:

360% og anna personale:

340%. Stangvik skule:

lærere: 830% og anna

1 stk ved Todalen

skule. Etterutdanning

matematikk.

Øye og Skei barnehage

86 14 barnehagelærere, 8

barne- og

ungdomsarbeidere, 7 assistenter og en lærling

1 går desentralisert barnehagelærerutdann ing.

1 ansatt har tatt BUA- utdanning.

1 ansatt er på vei med BUA-utdanning

Øye skule

260 49 51 totalt. 17 fagarbeidere,

resten lærere.

2 - engelsk, 1 - matematikk

Bårdshaugen

barnehage as

40 17 totalt inkludert

renholder og lærling. 7 barnehagelærere, 3 med BUA, 5 assistenter.

1 assistent tar barnehagelærer- utdanning.

4. Oppsummerte barnetal 2020/21

5. Overordna mål og satsings-område for oppvekstsektoren i Surnadal frå 2020

Bakgrunn

Surnadal kommune samarbeider saman med dei sju andre kommunane på Nordmøre gjennom Nettverk Nordmøre, om å vidareutvikle og forbetre oppvekstsektoren. Gjennom prosessar med partsamarbeid og samskaping har ein prøvd å skape

involvering, eigarskap og kompetansemobilisering for dei endringane som er nødvendige, dersom barna våre skal utvikle ny kompetanse som er naudsynt for framtida.

Samtidig med arbeidet på Nordmøre og i Surnadal har ein nasjonalt fått ny rammeplan for barnehagane og

ny læreplan for grunnskulen er under utarbeiding. Desse nasjonale føringane har saman med globale

endringar og lokale behov, vore ramma for prioriteringane og retningsvala som kjem til uttrykk i denne

Skaping av felles framtidsbilete

For å skape felles fokus og eigarskap, byrja arbeidet med å skape framtidsbilete. Kor vil vi? Korleis ønskjer vi at det skal vere i Surnadal i 2040?

Barn i barnehagane, elevar, foreldre, politikarar, næringsliv, frivillige lag og organisasjonar og leiarar og tilsette i

barnehagane og skulane har saman delt draumar og laga framtidsbilete. På barnehagen, i skulen og i kommunen. I Surnadal kommune valde vi til slutt å bruke det felles

framtidsbiletet på Nordmøre som vårt eige etter prosessar i barnehagane, skulane og i kommunen.

Alle barnehagane og skulane har eigne framtidsbilete. Nokre er lik det kommunale biletet, medan andre framtidsbilete har fått noko i tillegg.

Målarbeid

På bakgrunn av det framtidsbiletet som vart skapt, har dei same aktørane i barnehagane, skulane og på kommunenivå, delteke i å skape mål knytt dei fem hovudtema. Kor vil vi?

For Surnadal kommune sin del vart desse måla samskapt som viktigast:

1

Livsmeistering

 Vi vil at alle opplever meistring og trivsel kvar dag

 Vi må utdanne heile menneske, slik at dei meistrar både medgang og motgang

Vi har barn med ei god fysisk og psykisk helse

 Vi vil ha ein barnehage og ein skule der alle føler seg inkludert og verdsatt.

2 Innovasjon

 Vi samarbeider med lokalt næringsliv i utdanningsløpet for å prøve og oppleve

 Vi driv praksisnær undervisning knytt til "kvardagen"

 Vi er fleksible, omstillingsdyktige, kreative, har endringsvilje og frammer logisk tenking.

 Vi har kultur for prøving og feiling 3 Dybdelæring

 Vi har temabasert/tverrfagleg arbeid i barnehagen/ i undervisninga, for å sjå samanhengar og for å få betre forståing

 Vi brukar mappevurdering som undervegs - og sluttvurdering.

Figur 1 Sortering og kategorisering av begepa som kom fram i Surnadal

Figur 3 Frå kommunal samskaping i Surnadal Figur 2 Framtidsbiletet som vart skapt i

2017 - Surnadal 2040

4 Sosial kompetanse

 Vi vil leggje vekt på inkludering, respekt, empati, toleranse, trivsel og gode relasjonar

 Vi vil at alle skal bli sett kvar dag

 Vi er gode på relasjonskompetanse

 Vi skapar meistring

 Vi vil ha robust ungdom som kan handtere utfordringar 5 Digital kompetanse

 Vi har kompetente vaksne i barnehage og skule

 Vi vil ha kritisk tenkande elevar som beherskar kritisk kjeldebruk

 Vi brukar digitale verktøy for å nå andre mål

Strategiar og val av regional Læringsløype

På bakgrunn av arbeidet med framtidsbilete og mål, gjennomførte dei ulike barnehagane og skulane ein ståstadsanalyse i høve kva utviklingsområde ein vil starte med. Nettverk Nordmøre gjennomførte den same prosessen, og utarbeidde på bakgrunn av målskapingsprosessane tre Læringsløyper som skal gå over 9 år - Læringsmiljø, Språk og skriv og Matematikk.

Desse læringsløypene er også knytt til dei nasjonale måla for den nye desentraliserte kompetanseutvikling i Norge, kalla DEKOM for skule og REKOM for

barnehagane. Arbeidet i læringsløypene skal vere knytt til dybdelæring, digital kompetanse, profesjonelle lærarane fellesskap, aksjonslæring og innovasjon. Tett samhandling med PPT er også ein føresetnad.

Figur 4 Døme på ståstadsanalyse

6. Spor av endring i kvalitetsarbeidet

6.1. Eigenvurdering av læringsmiljøarbeidet i einingane – Spor av endring

Læringsløypa Læringsmiljø

I november 2018 starta arbeidet med Læringsløypa Læringsmiljø i Surnadal. Det er utnemnt minst ein utviklingslærar i kvar barnehage og skule, etablert utviklingsgrupper i einingane og ei kommunal

utviklinggruppe. I utviklingsgruppene deltek PPT både i einingane og på kommunenivå. Vi samarbeider med Averøya, Gjemnes og Kr.sund i Læringsmiljø- løypa. Hausten 2021 er vi inne i siste året av tre år når det gjeld læringsmiljø.

Gjennom den regionale leiarutviklinga til Oppvekstnettverk Nordmøre, har utviklingsgruppene i

barnehagane og skulane utarbeidd ein rapport som dei meiner viser utvikling av neste praksis i arbeidet med barna.

Her er utdrag frå kvar eining sin rapport.

Frå oppvekstplanen:

Livsmeistering



Vi vil at alle opplever meistring og trivsel kvar dag



Vi må utdanne heile menneske, slik at dei meistrar både medgang og motgang



Vi har barn med ei god fysisk og psykisk helse



Vi vil ha ein barnehage og ein skule der alle føler seg inkludert og verdsatt.

Sosial kompetanse



Vi vil leggje vekt på inkludering, respekt, empati, toleranse, trivsel og gode relasjonar



Vi vil at alle skal bli sett kvar dag



Vi er gode på relasjonskompetanse



Vi skapar meistring



Vi vil ha robust ungdom som kan handtere utfordringar

Navn på eininga Oppsummering av kva spor av endring vi ser i

arbeidet med barna/elevane Kva har vi lært som vi tek med oss vidare?

Bårdshaugen barnehage

Gjennom arbeidet med læringsmiljøet sitter utviklingsgruppen igjen med at vi har fått innarbeidet gode metoder for å få med hele personalgruppen i utviklingsarbeid. Spesielt vil vi trekke frem IGP og dialogspillet. Vi har jobbet systematisk med mellomarbeidene, og opplever at hele personalgruppen har deltatt og vært engasjert under utviklingsarbeidet. Vi tror dette kan ha sammenheng med at temaene har vært interessante, men også fordi at de gjennom aktiv deltakelse har fått eierskap til det.

Personalet har jevnlig snakket om betydningen av å jobbe for å få en felles forståelse og være samkjørte voksne, i tillegg ser vi også betydningen i at foreldrene er involvert i dette. Vi ser at vi oppnår mye raskere og bedre resultater i saker der vi og foreldrene samarbeider godt. Samkjørte voksne med tydelige rammer gir gode forutsetninger for trygge barn.

Vi har blitt bedre på å se enkeltbarnet, og spesielt betydning av å se på 24 timers-barnet og bakenforliggende årsaker i arbeidet med barna. Hvorfor gjør barna som de gjør…, samtidig som vi opplever å ha blitt bedre på systemtenkning. Vi ser på hele systemet rundt, og ikke bare det enkelte barnet.

Vi har også blitt mere beviste på hvordan vi snakker med barna og hvordan vi møter barna i følelsene.

Vi spør oftere; Hva var det du ville nå……. Hva tenkte du nå……. Ble du lei deg fordi……

Vi ser at oppgradering og mer bevissthet rundt det fysiske miljøet inne har ført til en mer allsidig bruk av kroppen. Samtidig ser vi at tilrettelegging av rolige soner har bidratt til at barna selv har benyttet muligheten til å hvile seg når de har behov for det.

Vi har lært oss nye arbeidsmetoder som har vært nyttige i utviklingsarbeidet.

Disse vil vi ta med oss videre.

Når vi nå straks skal over i ny

treårsperiode, blir det av ulike årsaker hos oss rullering av utviklingslærere.

Sittende

utviklingsgruppe har snakket om

viktigheten av at det blir prioritert nok tid til å drive

utviklingsarbeid på

egen enhet. I

treårsperioden vi

straks er ferdige med

har vi ikke alltid vært

like forberedt og en

del har blitt tatt litt på

sparket. Vi tenker å

sette oss opp bedre

planer for fremdrift av

utviklingsarbeidet for

neste treårsperiode

for å sikre oss at vi

setter av nok tid.

Navn på eininga Oppsummering av kva spor av endring vi ser i

arbeidet med barna/elevane Kva har vi lært som vi tek med oss vidare?

Midtigrenda barnehage Sosial og emosjonell kompetanse er sentralt for livsmestring og helse. I løpet av dei 3 åra vi har arbeidd med godt læringsmiljø, har vi prøvd å halde fokus på gode relasjonar mellom barn- vaksne, og ser spor av endring ut ifrå ulike metoder vi har bruka. Gjennom mellomarbeida har vi fått ei betre bevisstgjering på at kvar og ein er bidragsytere for å kunne oppnå ein god relasjon.

Vi har hatt 4 fokusområder som vi har arbeidd med, og som vi har sett spor av endring av i personalgruppa ved endring av eigen praksis;

1) Fokus på Livsmestring og tryggheit – god psykisk og fysisk helse.

2) Fokus på gode relasjonar mellom barn og vaksne.

3) Fokus på eit godt fysisk miljø, inne og ute.

4) Fokus på eit godt foreldresamarbeid.

Etter oppsummering frå heile personalgruppa, kom det fram at;

-Personalet opplever at dei reflekterer meir over eigen praksis.

-Barna blir meir inkludert i gruppa si.

-Dei vaksne høyrer meir på kva barna har å seie/barns medvirkning.

-Mange opplever at dei har delteke meir i

gruppediskusjonar når vi har brukt ulike metoder, slik som I-G-P, dialogspelet, Bollemannen.

-Fleire opplever ein betre samanheng mellom teori og praksis.

-Personalet har arbeidd med viktigheita av samarbeid, og ros til både store og små.

-Fleire føler at dei har vore meir involvert i denne satsinga i regi Nettverk Nordmøre enn tidlegare prosjekt, og opplever at det er viktig å ta med seg også framover i ny læringsløype.

-Personalet fortel at dei tenker meir på VI`et, og ikkje berre på individet - Barnet, foreldra og dei vaksne i barnehagen.

-Positivt å “ta andre” i å gjere noko godt.

-Hjelper barna enno betre til å finne leiken på tvers av

avdelingane, der barna har enno fleire å vera ilag med.

-Personalet seier dei har blitt meir besvisst sin eigen praksis, er meir reflektert og oppmerksam enn tidlegare.

-Godtar i større grad no enn før, at

personalet og foreldra kan ha ulikt syn og utg.punkt.

-Vorte meir rause!

-Klarer i større grad å sjå bak adferden.

At vi har alle eit ansvar

i endringsarbeid, og at

vi må fortsette med

det også framover.

Navn på

eininga Oppsummering av kva spor av endring vi ser i

arbeidet med barna/elevane Kva har vi lært som vi tek med oss vidare?

Øye og Skei barnehage

Heilt frå barnehagar og skular på Nordmøre starta med framtidsbildeskapinga, gjennom målskapinga og til vi no er inne på tiltakssida i læringsmiljøarbeidet har dette vore eit arbeid som har utfordra vår evne til refleksjon. Utfordringa har kome i form av at vi, i større grad enn før, må sjå oss sjølv litt utåfrå for å kunne møte dei utfordringane vi står framom. I framtidsbildeskapinga såg vi etterkvart at det er ikkje nødvendigvis slik at vi kan halde fram akkurat slik som vi bestandig har gjort. Det er store oppgåver og utfordringar som ligg framom dei som veks opp i dag, og kanskje krev det litt andre ting av oss som tilsette i barnehage og skule.

To ting vi spesielt har jobba med

1. Få med alle:Å få med alle på dette arbeidet har stått klart for oss heilt frå starten. I barnehagen har vi tilsette med ulik bakgrunn og utdanning. Vi har assistentar med ingen formell utdanning til pedagogar med minst 3 årig høgskuleutdanning. For å kunne få til endring trur vi det har vore eit riktig grep å involvere alle på barnehagen i dette arbeidet.

- Det har vore viktig for oss å velge

arbeidsmåtar og prosessar som har inkludert alle og som har gjort at vi får alle i tale. Det er ikkje “lov” å vere gratispassasjer på møter i Øye og Skei bhg. Det vil seie at det ikkje er mogleg å vere stille eller ikkje medverke, på eit eller anna vis, gjennom eit heilt møte . Vi ønskjer å få alle i tale på eit eller anna vis.

2.

Auka refleksjon:

For å kunne få til eit godt læringsmiljø i barnehagen trur vi det er viktig at personalet er i stand til å reflektere over egen og andre sin praksis. For å kunne utvikle og endre praksis er det viktig å kunne sjå seg sjøl utåfrå med den hensikt å kunne utvikle praksisen sin.

Vi valde å ta i bruk praksisfortelling som verktøy i dette arbeidet. Vi har prøvd å innføre dette som metode før og ikkje lukkast med det. Denne gongen bretta vi opp ermene og la ein god plan på korleis vi skulle lukkast.

Det å få alle i personalgruppa aktivt med og det å bruke praksisfortellinger gjer

nødvendigvis ikkje umiddelbare endringar i praksisen. Men vi har tru på at dette vil lønne seg over tid. Meiningsutveksling og refleksjon vil vere ein slags totrinns-rakett, som over tid vil bevisstgjere personalet meir. Vi vil da kanskje, i enda større grad, kunne reflektere, observere og tolke det som skjer på ein bedre måte, og på den måten stå sterkere med tanke på å kunne endre praksis i takt med samfunnet for øvrig.

Kvar og ein blir betre i stand til å reflektere og ta gode val i høve dei utfordringane som kjem. Val som er godt forankra i verdiane våre. På den måten kryp vi stadig nærare eit mål der vi blir i stand til å gjere om verdiar og haldningar til god praksis.

Gjennom dette arbeidet med

læringsmiljø har vi no laga ein

god grunnmur som vil vere

viktig når vi no skal skifte tema

for læringsløype

Navn på eininga Oppsummering av kva spor av endring vi ser i arbeidet med barna/elevane

Kva har vi lært som vi tek med oss vidare?

Bøfjorden og Bæverfjord oppvekstsenter

Etter tre år systematisk arbeid med fokus på læringsmiljø, ser vi klare spor av endring i eininga. I starten av dette arbeidet satte utvilklingsgruppa ved eininga opp ei rekkje punkt som vi skulle bli enda betre på, og som vi kunne strekke oss etter. Tre av punkta vi satte opp var:

 Barnet/eleven i sentrum, korleis legge til rette?

 Samarbeid med heimane.

 Lærarar/vaksne må ha ei felles forståing for sin rolle og ha felles regler i

samhandling med barna.

I løpet av denne utviklingsprosessen har eininga fått mange positive tilbakemeldingar frå m.a.

tilsette. Dette gir eininga ein god indikasjon på spor av endring. Her er to sitat som er bruka i rapporten og som viser spor av endring:

“Disse skjemaene går blant anna på barns initiativ til leik og samspill og den voksnes initiativ og følelser omkring barnet, og om alle barn blir sett.

Dette hjelper oss i arbeidet med å sjå alle barn, og det hjelper oss med å sjå kva vi vaksne må vektlegge i arbeidet med barna.”

“Eigenskapar hos enkeltelevar kan

i læraren sine auge bli negativt lada, og nesten ta over korleis læraren opplever eleven. Istaden for å sjå på berre dei negative sidene ved ein elev, prøvde vi å sjå eleven med

nye augo, gi eigenskapane ei motsatt, ny meining. ”

Desse sitata frå rapporten, viser at vi har fått nye nyttige verktøy som blir nytta i kvardagen.

Måten det er beskrive, viser at tilsette nyttar seg av dei, og ser nytten av verktøya.

Arbeidet vi har gjort med læringsmiljø har ført til utvikling og endring hos dei tilsette, vi ser både meir tryggleik i rolla, betre samarbeid og endring i haldningar og språk. Vi ser og at fokuset på læringsmiljø aktivt er tilstades sjølv om vi snart skal starte opp ei anna læringsløype.

Endring tek tid. Sjølv om vi no snart skal gå over i anna læringsløype er det viktig at vi tek med oss det gode arbeidet som er gjort vidare. Ein utviklinglærar vil fortsatt være med vidare og får årleg påfyll av nyttig informasjon og verktøy.

Eininga ser god nytte av mykje av arbeidet som har vore gjort.

Om eininga skal trekkje fram nokre eksempel på vidareføring av arbeidet, så kjem desse stikkorda høgt.

 redefinering



Relasjonsarbeid ift til foreldre og barn. Vi har icdp foreldregrupper annakvart år der vi jobbar med å få ein bedre relasjon mellom barn og foreldre.



Fargekart på barn og foreldre.



Film og observasjon av barnegruppa etter behov.

Dette gjennomføres annakvar månad på personalmøte



Rollemann og redefinering.

Sjå bakom adferden til barna. Kva ligg til grunn for denne adferden?



Vi har vorte raskare på tiltak. Presentere tiltak for foreldre i tilbakemeldinga.



Leikegrupper, med fokus på å etablere vennskap og

veiledning i leiken. Vi deler opp barnegruppa i enda mindre grupper.



Faste aktiviteter på faste dagar, forutsigbarhet for alle barn.

Navn på eininga Oppsummering av kva spor av endring

vi ser i arbeidet med barna/elevane Kva har vi lært som vi tek med oss vidare?

Mo

oppvekstsenter

Fokuset vårt for arbeidet med læringsmiljø har vore å bli gode på å skape gode relasjonar til alle elevar og barn. Der dei vaksne er bevisste for korleis dei kan skape gode relasjonar og sjå bak åtferda til enkeltelevar.

Samstundes vil vi ha fokus på godt foreldresamarbeid, det fysiske miljøet og skape gode arenaer for læring jamfør intensjonane i kunnskapsløftet med meir variert undervisning. At alle elevar og barn opplever trygge dagar, der trivsel og venskap er viktige komponentar for god læring.

For å oppnå måla som vi har sett oss er det viktig at det er kontinuitet i

arbeidet. Difor har vi sett opp konkrete måtar for å nå dei måla vi har satt oss.

Dette er eit utgangspunkt vi kan jobbe vidare med for å få satt

læringsmiljøarbeidet meir i veggane.

For elevane er der viktig å ha ein ven for å ha eit godt læringsmiljø. Difor er det viktig at vaksne veit kva som skapar venskap og korleis ein kan leggje til rette for det både i barnehagen og i skulen. Samstundes er det viktig at føresette bidreg positivt til dette arbeidet.

Felles positive opplevingar utanfor klasserommet og variert undervisning ser vi kan skape moglegheiter for venskap. Vi ser at variert undervisning og uteskule kan bidra til venskap mellom anna fordi ein her møter kvarandre i ei anna setting og har positive felles opplevingar saman.

Samstundes er det viktig at skule- og barnehagedagane er godt planlagde og strukturerte av dei vaksne slik at alle er med og at ingen føler dei er utanfor.

Med årshjulet som utgangspunkt kan vi førebyggje mobbing og utanforskap.

Når vi ser på alle dei ordskyene som vi

har laga er det fellesnemnarar

som kjem fram. Viktige grunnelement

som tryggleik, venskap og trivsel er

viktigast for eit godt læringsmiljø.

Navn på eininga Oppsummering av kva spor av endring vi ser i arbeidet med barna/elevane

Kva har vi lært som vi tek med oss vidare?

Todalen og Stangvik oppvekstsenter

Vi ser helt klart spor av endring etter 3 år med læringsmiljøarbeid.

For barnehagen sin del hadde vi jobba spesifikt med dette litt fra før. Relasjonsskjema og

relasjonsarbeid var godt i gang, og jeg ser nå tydelig at dette

gjennomsyrer hverdagen. Finner det igjen i månedsplan,

foreldremøtereferat, årsplanen ol.

Ser og hører på måten ansatte snakker og reflekterer på. Fint å se i en sammenslåingsprosess at personalet som nå kom fra to ulike enheter, jobber likt med

læringsmiljø. Tydelig å se at jobben vi har gjort kommer til syne i ord og handlinger, refleksjoner og væremåte. Dette gjør oss bedre rusta til å kunne jobbe sammen og dra i samme retning nå når vi er under samme tak. • For skolen sin del ser jeg og spor av endring og en mere tydelig og lik måte å tenke inkludering og tilpassa opplæring på. Vi er mere samstemte og har samme oppfatning og mål for arbeidet. Dette sikrer kvalitet og et likeverdig tilbud uavhengig av hva for klasse, lærer, voksne som jobber rundt barna. Alle har fått en

«bank» å ta av, og vi i ledergruppa har tydelige mål og

tanker/kompetanse om hvordan vi vil jobbe. Ei felles

kompetanseheving for

oppvekstsenteret. Hovedfokuset for alle har vært relasjon og skape gode relasjoner. Jeg ser for eksempel ute ved tilsyn at voksne er spredt, dekker hele uteområde, er rundt barna på en enda bedre og mer bevist måte nå en før.

Viktige punkter som har vært under sammenslåingsprosessen: • Stort fokus på å bevare «gode relasjoner tenking» i en sammenslåingsprosess.

Felles fokus på hvor viktig gode

relasjoner er. • Å ha fokus på

foreldrestemmen og elevstemmen i

en sammenslåingsprosess. • At alle

blir hørt. Ansatte, elever og foreldre. •

Å kunne dra dette sammen til noe

som skal fungere for alle 78 elever og

19 ansatte. Felles forståelse ☺

Navn på eininga Oppsummering av kva spor av endring vi ser i arbeidet med barna/elevane

Kva har vi lært som vi tek med oss vidare?

Surnadal barne – og ungdomsskule

Hovudtema for

læringsløypearbeidet på ungdomstrinnet har vore –

elevstemmen. Det vil kort seie at vi har spurt elevane om korleis dei ønskjer å ha det på skulen, og korleis dei ønskjer å bli møtt av dei vaksne. Dette har foregått

gjennom dialog og

spørreundersøkingar. Deretter har personalet arbeidd med det elevane har sagt, og vald ut nokre fokuspunkt å arbeide vidare med.

Etter ein periode med auka fokus, har ein gått ut i elevgruppa igjen og spurt om dei har opplevd endring.

Elevane: Ønskjer og sett pris på at dei vaksne er meir til stades/ har god tid, men samstundes at dei vaksne ikkje skal “trengje seg på”.

Elevane sett pris på tydelege vaksne som seier “hei” og er opne for å snakke om andre ting enn skule.

Personalet: Uttrykkjer auka bevisstheit. Sitat: “

Eg har vore tettare på elevane i meir uformelle settingar, kome litt tidlegare til timen eller vore att etter timen, slik at eg har kunna snakke med elevane meir personleg. Eg har også vore meir bevisst på å sjå elevane og t.d.

sagt "hei" til alle i trappa eller andre stader du treff dei. Har også prøvd ut samarbeidslæring..”

Det har vore ei god og nyttig erfaring å involvere hovudpersonane på skulen – elevane – til å seie noko om t.d.

korleis dei ønskjer å bli møtt. Dette tek vi med oss vidare, og legg

arbeidsmåten inn i rutinane våre. Vi vil mao ta opp denne dialogen på nytt med alle nye kull. Ein tenkjer å starte dette våren der elevane går i 7. trinn (“forventningsavklaring”), og seinare undervegs i løpet på u. trinnet.

Ein kan like å tru at gode resultat når

det gjeld skulemiljøundersøkingar dei

siste åra, kan vere påvirka av dette

prosjektet?

7. Hovudområde og indikatorar barnehage

Lokale mål

Surnadal kommune skal ha ei pedagognorm i barnehagane som er i tråd med gjeldande lov og regelverk.

Vurdering:

Bårdshaugen barnehage: Vi innfrir pedagognormen i barnehagen.

Midtigrenda barnehage: I 2020 infridde vi pedagognormen i Midtigrenda barnehage.

Skei barnehage: I 2020 innfridde vi pedagognormen i Øye og Skei barnehage.

Øye barnehage: Sjå Skei bhg

Bøfjorden barnehage: I 2020 innfridde barnehagen pedagognormen.

Bæverfjord barnehage: I 2020 innfridde barnehagen pedagognormen.

Mo barnehage: I 2020 innfridde barnehagen pedagognormen.

Todalen barnehage: Vi har innfridd ped. normen på både Todalen og Stangvik bhg.

Stangvik barnehage: Vi har innfridd ped. normen på både Todalen og Stangvik bhg.

Lokale mål

Surnadal kommune skal ha ei bemanning i barnehagane som er forsvarleg og fagleg kompetent, for å møte barna sine behov.

0,00%

20,00%

40,00%

60,00%

80,00%

100,00%

120,00%

Hele landet Møre og Romsdal Surnadal

Oppfyller pedagognormen (andel) Oppfyller ikke pedagognormen (andel) Oppfyller pedagognormen med disp. (andel)

Pedagognorm 2020

Vurdering:

Bårdshaugen barnehage: Vi innfrir bemanningsnormen.

Midtigrenda barnehage: I 2020 låg vi i snitt litt lågare enn nokon av dei andre barnehagane på

bemanningsnormen. Litt ledig kapasitet på storbarn, men fullt på småbarn. Noko ekstra ressurs kring barn med særlege behov.

Skei barnehage: Skei barnehage snittar høgt på talet på barn pr. årsverk. Dette kjem av at vi i 2020 hadde fullt belegg av barn både på storbarn og småbarn. Vi har rundt 80% ressurs utover grunnbemanning knytt til barn med spesielle behov.

Øye barnehage: På Øye barnehage hadde vi i 2020 noko ledig kapasitet på storbarn. Dette forklarar i stor grad eit litt lågare snitt på talet på barn pr. årsverk. I tillegg har vi rundt 40% ressurs utover grunnbemanning knytt til barn med spesielle behov.

Bøfjorden barnehage: Barnehagen hadde forholdvis høg bemanning pr barn i 2020 for å kunne dele opp barnegruppa i to etter alder og modning, då barnehagen hadde så mange barn at dei var avhengig av å bruke ekstraareal i den nedlagte Bøfjord skule.

Bæverfjord barnehage: Barnehagen har sfo morgen og deler av ettermiddag. BUA har også tid på skulen.

Mo barnehage: I 2020 var det fullt både på storbarn og småbarn difor er det høgt snitt i forhold til antall barn pr. årsverk.

5.7 5.7 5.1

5.8

5.6 5.6 5.1

5.8 4.1

4.4 4.9

5.6 5.2 3.8

5.8 5.1

5.7 5.8 5.1 5.1

Hele landet Møre og Romsdal Surnadal Sunndal Bæverfjord barnehage Bøfjorden barnehage Bårdshaugen barnehage AS Midtigrenda barnehage Mo oppvekstsenter Avd barnehage Stangvik barnehage Todalen barnehage Øye og Skei barnehage Avd. Skei Øye og Skei barnehage Avd. Øye

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

2020.Alle eierformer 2020.Kommunal 2020.Privat

Antall barn pr. årsverk 2020

Todalen barnehage: Todalen bhg var i 2020 ein liten bhg, der vi måtte bemanne opp for å dekkje heile åpningstida. Derfor høg bemanning pr barn. No i 2021 er bhg slått saman med Stangvik bhg.

Stangvik barnehage: Stangvik bhg ligg på 5,2 årsverk pr barn. Vi hadde i 2020 ca 80% ekstra ressurs knytt opp imot barn med spesielle behov.

Lokale mål

Surnadal kommune skal møte barn med minoritetsbakgrunn på ein god og kompetent måte.

Vurdering:

Bårdshaugen barnehage: Vi har ingen minoritetsspråklige barn.

Midtigrenda barnehage: Vi tek imot minoritetsspråklege barn kvart år, og ser at dei fleste har behov for ein sentrumsbarnehage, då dei bur nær sentrum. Fleire av desse barna starter på småbarnsavdeling, der dei har ei god utvikling språkleg og sosialt, og vi klarer stort sett å følge dei opp. Den største utfordringa er når barna starteri barnehagen og dei er eldre, kanskje har dei berre 1-2 år att før dei skal over på skulen. Desse barna treng meir oppfølging språkleg og sosialt, det er krevande og tek tid. Vi har ikkje ekstra ressurser i

barnehagen for å følge tett opp dei eldste minoritetsspråklege barna, og ser at fokuset på tidleg innsats ikkje blir tidleg nok. Vi meiner at tidleg innsats i fleire ledd kring desse barna, kan gjere at behovet for vidare oppfølging i skulen ikkje treng å bli så krevande.

Skei barnehage: I tabellen ser ein at Surnadal hadde ein prosentvis låg andel av minoritetspråklege barn sett i høve samanliknbare kommunar , fylket og landet. Dei fleste av desse barna bur i sentrum og går difor i ein av sentrumsbarnehagane. Dette gjer at andelen av minoritetspråklege barn i desse barnehagane nok nærmar seg landsgjennomsnittet i praksis. Når vi får desse barna inn i barnehagen mens dei enno er små ser vi at vi sikrar ei god utvikling både sosialt og språkleg. Barn som startar i barnehagen med berre eitt eller to år til skulestart er ei større utfordring for oss. Vi har ingen ekstra ressursar i forhold til desse barna. Her skulle vi

52464

1998 17 42

19%

15%

6%

13%

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000

0%

5%

10%

15%

20%

25%

Landet Møre og Romsdal Surnadal Sunndal

Minoritetsspråklege 2020 % andel

Minoritetspråklege barn i barnehage 2020

Øye barnehage: Sjå Skei barnehage.

Bøfjorden barnehage: Har ingen minoritetsspråklege barn.

Bæverfjord barnehage: Vi har ingen minoritetsspråklege barn.

Mo barnehage: Vi hadde ingen minoritetsspråklige barn i 2020.

Todalen barnehage: Todalen bhg hadde i 2020 eit barn som er minoritetsspråkleg. På grunn av høg dekning av voksne pr barn, fekk barnet god oppfølging og hjelp.

Stangvik barnehage: Dei fleste av desse barna bur i sentrum og går difor i ein av sentrumsbarnehagane.

Stangvik bhg hadde ingen minoritetsspråklege barn i 2020.

Lokale mål

I Surnadal kommune skal barnehagane vere i stand til å oppdage, følgje opp og hjelpe barn med

særskilde behov som tilpassa særskild barnehagetilbod eller spesialpedagogisk hjelp. Dette i samråd med foreldre, PPT og andre hjelpeinstansar.

Vurdering:

Bårdshaugen barnehage: Vi har for tida ingen barn som trenger spesialpedagogisk hjelp.

Midtigrenda barnehage: Ei underrapportering økonomisk har skjedd kring barn som treng

spesialpedagogisk hjelp, lønnsmidlene har vore ført på ei anna teneste i rekneskapet til barnehagen. Dette er no ordna. Vi hadde barn med spesialpedagogisk hjelp i 2020, som hadde noko ekstra ressurser kring seg.

9255

605 6 16

3%

5%

2%

5%

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000

0%

1%

2%

3%

4%

5%

6%

Landet Møre og Romsdal Surnadal Sunndal

Spesialpedagogisk hjelp 2020 % andel

Spesialpedagogisk hjelp 2020

Skei barnehage: Når det gjeld barnehagane i høve dette, er vi klar over at det har vore ei underrapportering økonomisk på dette feltet. Dette skuldast at lønsmidlar, som gjeld spesialpedagogisk hjelp, ikkje har vore ført på rett teneste i rekneskapen for 2020. Dette er no retta opp.

Øye barnehage: Her gjeld det same som for Skei bhg.

Bøfjorden barnehage: Har for tida ingen barn som treng spesialpedagogisk hjelp.

Bæverfjord barnehage: Vi har for tida ingen barn som treng spesialpedagogisk hjelp.

Mo barnehage: Vi har for tida ingen barn som treng spesialpedagogisk hjelp.

Todalen barnehage: Når det gjeld barnehagane ved ToStop har vore ei underrapportering økonomisk på dette feltet. Dette skuldast at lønsmidlar, som gjeld spesialpedagogisk hjelp, ikkje har vore ført på rett teneste i rekneskapen for 2020. Dette er no retta opp. Men vi er og god på å tilrettelegge innafor det ordinære

tilbodet.

Stangvik barnehage: Same som ovanfor.

Lokale mål

Surnadal kommune skal ha ei opningstid i barnehagane som er tilpassa barn og foreldra sine behov.

Opphaldsarealet i barnehagane skal vere forsvarleg og følgje lovkrav og lokale krav til areal inne og ute.

Vurdering:

Bårdshaugen barnehage: Vi har ei lang åpningstid, 6.45-17.15. For å dekke den lange åpningstida, samarbeider avdelingene på slutten av dagen ved behov.

Lekearealet er innenfor lovkrav og lokale krav.

Midtigrenda barnehage: Vi har ei lang opningstid, der vi saman med dei andre sentrumsbarnehagane tilbyr omtrent samme opn.tid. Tilbodet er ut ifrå foreldra sine behov. Vi samarbeider mellom avdelingane på

5.866.9 16

3.95.25.36.66.67.3 9.1 14.2

9.59.79.9 9.59.510.310.5 9.59.8 9.510.510.5

Hele landet Surnadal Bøfjorden og Bæverfjord oppvekstsenter...

Midtigrenda barnehage Todalen og Stangvik oppvekstsenter Avd...

Øye og Skei barnehage Avd. Skei

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

Opningstid per dag (timer) Opphaldsareal per barn (kvm)

Opphaldsareal og opningstid 2020

Skei barnehage: Øye og Skei barnehage har ei lang opningstid, som i stor grad, er tilpassa foreldra sine behov. Bakdelen med det er at vi må spre bemanninga på avdeling utover dagen slik at vi klarar å dekkje opp den lange opningstida. Det gjer at vi har mindre tid på dagen der vi har full bemanning.

Når det gjeld leikareal så ligg vi godt innanfor kravet i vedtektene for barnehagane i Surnadal.

Øye barnehage: Sjå Skei bhg

Bøfjorden barnehage: Med opning tid 07.00-16.30 følger vi i stor grad foreldras behov. Foreldra kan be om inntil 30 minutt tidlegare opning etter avtale. Leikearealet er i realiteten dobbelt så stort, då arealet vi nyttar i den nedlagte Bøfjorden barnehage ikkje er inkludert her.

Bæverfjord barnehage: Vi har opningstid som er tilpassa foreldra sine behov 7.00-16.30. Utviding av opnigstid etter avtale med foreldra (opning 6.30). Areal følgjer lovkrav.

Mo barnehage: Vi har opningstid som er tilspassa foreldre sine behov frå 07.00-16.30. Leikeareal følgjer lovkrava.

Todalen barnehage: Vi har opningstid som er tilpassa behova for foreldra, mellom 7.00-16.30. leikearealet følgjer lovkravet. Men for Todalen bhg var dette godt innafor i 2020 pga få ungar med plass i bhg.

Stangvik barnehage: Sjå ovanfor.

8. Hovudområde og indikatorar kulturskule

Lokale mål

Surnadal kommune skal ha eit kulturskuletilbod, som gir alle barn i kommunen moglegheit for å delta, jf.

Opplæringslova §13-6.

 Kulturskolen skal vera ein tilgjengeleg arena i born og unge sitt liv, for kunst- og kulturopplevingar, for personleg, sosial og kunstnarisk vekst og utvikling

 Bygge kompetanse i skolen til å fylle rollen som et lokalt ressurssenter for kunst og kultur.

 Den lokale læreplana vedteke i kommunestyra i Surnadal og Rindal, skal vere førande for drifta.

 Gjennom å vere ein lærande organisasjon skal vi skape framtidas kulturskole.

Vurdering:

Surnadal og Rindal kulturskule:

Staben har ein stor vilje til å utvikle dei tilboda vi har med god kvalitet og dedikert innsats.

Dei tilsette gjer ein viktig jobb med dei born og unge som vi er i kontakt med gjennom året og bidreg til danningsprosessen saman med dei andre i laget rundt borna.

Gjennom det faglege utviklingsarbeidet med implementering av rammeplan og no kursing i

Kulturskolebasert vurdering for læring prøver vi å tilpasse tilboda i dei tradisjonelle kjerneoppgåvene og tilboda vi gir i grunnskule og andre sektorar.

Gjennom auka samarbeid med grunnskule og andre aktørar håper vi å nå fleire av kommunen sine born og

unge.

9. Hovudområde og indikatorar for PPT

Lokale mål

Surnadal kommune skal ha ei oppegåande og kompetent PP-teneste. Jf. Opplæringslova §13-6.

 PPT skal bidra til at barn og unge i kommunane våre skal ha eit trygt og godt barnehage- og skulemiljø, med trivsel, læring og utvikling.

 PPT skal bidra til at tilsette i barnehagar og skular skal få god vegleiing og ha god kompetanse på korleis etablere og oppretthalde godt læringsmiljø.

 PPT skal bidra til at barn/ elevar med særskilte behov skal få nødvendig hjelp til rett tid

 PPT skal vere ein attraktiv og kompetent samarbeidspart for skular og barnehagar i eigarkommunane og i Nettverk Nordmøre.

Vurdering:

PPT samarbeider tett med barnehagane, skulane, føresette og dei andre lokale hjelpetenestene for å bidra til barn og unge sin trivsel, læring og utvikling. Vi ønsker å bidra til at det ordinære tilbodet i barnehagane og skulane skal være godt tilpassa og eit godt tilbod til så mange som mogleg, slik at færre born har behov for særlege tiltak. Dette fokuserer vi på både i arbeid med enkeltbarn/elevar og gjennom systemretta arbeid med barnegrupper/klassar/personale i einingane. Med auka fokus på systemretta arbeid har vi mål om at færre born skal ha behov for å bli meldt til PPT for utgreiing og tiltak. Vi ser ikkje heilt effekten av dette enda, for barnehage/skuleåret 20/21 fekk vi tilmeldt 41 nye born/elevarsaker frå barneahagar/skular i kommunen. Vi vurderer at vi i tillegg til aktivt systemretta arbeid bør være enda tettare involvert i

barnehagane og skulane sitt arbeid før tilmelding til oss, og vil sette fokus på dette framover.

PPT har gjennom arbeidet med Nettverk Nordmøre si læringsløype Læringsmiljø vore med på å løfte opp og utvikle kompetansen på det å skape trygge og gode læringsmiljø i barnehagane og skulane i

kommunen. I læringsløypa har vi mellom anna fokusert på grunnleggjande verdiar og haldningar, refleksjonar over eigen praksis, bevisstgjering på vaksenrollen, barnestemma, arbeid mot mobbing og arbeid for å skape felles forståing i personalgruppa. Dette har og ført til at vi sjølv har fått oppdatert og kvalitetssikra vår eigen kompetanse på området. I arbeidet vårt ute i barnehagane og skulane erfarer vi auka bevisstheit på betydninga av trygge og gode miljø og vi ser at verktøy og metodar vi har arbeidd med i læringsløypa blir teke i bruk. Vi vil i arbeidet vårt framover bidra til at fokuset på læringsmiljø blir vidareført også etter at læringsmiljøløypa er ferdig.

10. Hovudområde og indikatorar vaksenopplæring og integrering

Lokale mål

Surnadal kommune skal ha ei god vaksenopplæring og eit godt integreringsarbeid, som førebur deltakarane på eit vidare liv i Norge i arbeid eller vidare utdanning.

Det er eit mål at over 75% er i arbeid eller vidareutdanning rett etter at introduksjonsprogrammet er gjennomført.

Mål:

 Gi alle flyktningar som blir busett i kommunen eit best mogeleg individuelt tilpassa opplærings- og kvalifiseringstilbod

 Auke forståinga for flyktningarbeidet i kommunen. I dette ligg at flyktningane som blir busett i kommunen har ulike bakgrunn og difor har svært ulike behov for oppfølging og tilpassa

opplæring. Ressursbruken ved eininga kan difor ikkje berre sjåast i høve til talet på flyktningar, kor mange som til ein kvar tid deltek på introduksjonsprogrammet eller er elevar ved

vaksenopplæringa.

 Ha eit godt samarbeid med det lokale næringslivet og dei frivillige organisasjonane.

 Samarbeide godt med statlege og fylkeskommunale instansar.

 Følgje flyktningane over i arbeid eller utdanning etter at dei er ferdig i introduksjonsprogrammet.

 Følgje opp born og unge i høve til fritidsaktivitetar

Vurdering:

I alt arbeid med flyktningar skal alltid det enkelte individet stå i sentrum. Dei som kjem til Surnadal har mista alt og skal byggje seg opp eit nytt liv på ein ny stad. Da er det grunnleggande at alle som kjem i kontakt med dei syner dei respekt og viser tolmod i høve til at å tileigne seg ein totalt annleis måte å leve på tek både tid og ressursar. Dette gjeld ikkje berre økonomiske men, like viktig, menneskelege ressursar.

EI “nyare tid” har kommunen busett flyktningar kvart år sidan 2013. I den perioden har samansetninga av flyktningbefolkninga endra seg ein god del. Dette gjeld både nasjons bakgrunn, alder og kor stor del av flyktningane som lever i familiar. Dette heng saman med at etter kvart som talet på asylsøkjarar har gått ned har kommunane for ein stor del blitt oppmoda om å busette overføringsflyktningar. Norske styresmakter har som utala politikk at når det gjeld å overføre SN - flyktningar til Noreg skal ein prioritere barnefamiliar. Dette har og vist seg lokalt. I dei siste tre åra har vi , dersom ein ser bort frå familieinnvandring, busett berre barnefamiliar. Dette har ført med seg at talet på deltakarar i

introduksjonsprogrammet og elevar ved vaksenopplæringa har vorte lågare og at andre deler av

tenesteapparatet enn tidlegare har vorte sterkare involvert i integreringsarbeidet. Det er difor viktig at ein i budsjettarbeidet tek omsyn til desse endringane.

Eininga har tilsette som har god kompetanse og etter kvart lang røynsle med busetting, opplæring og integrering av flyktningar og står difor fagleg godt rusta til å busette flyktningar også i åra som kjem.

11. Hovudområde og indikatorar grunnskule

11.1. Elevar og undervisningspersonale

11.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk

Lokale mål

Surnadal kommune skal ha ei lærardekning som er forsvarleg og fagleg kompetent, med lærarar som har godkjent utdanning.

Talet på elevar

Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret, som her er perioden 2018 – 21. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Tala omfattar også tal på elevar som får enkeltvedtak om særskilt norskopplæring eller spespialundervisning.

Kjelde: udir.no/gsi

Vurdering:

Bøfjorden og Bæverfjord oppvekstsenter: Eininga har ikkje minoritetspråklege elevar. Det er litt høg andel elevar med rett til spesialundervisning. Denne andelen svingar fort, da elevtalet ligg mellom 35-40 elevar.

641 623 618 42

37 37 30 23

35

2018- 19 Elevtal 2019- 20 Elevtal 2020- 21 Elevtal 2018- 19 Tal på elevar med spesialundervisning 2019- 20 Tal på elevar med spesialundervisning 2020- 21 Tal på elevar med spesialundervisning 2018- 19 Tal på elevar med særskilt norsk 2019- 20 Tal på elevar med særskilt norsk 2020- 21 Tal på elevar med særskilt norsk

0 100 200 300 400 500 600 700

Surnadal 2018- 2021

Mo oppvekstsenter: Elevtalet har halde seg stabilt på om lag 35-40 elevar, og i følgje prognosar og det nokre år framover i følgje prognosar. Vi har ikkje minoritetspråklege elevar, og også få elevar med spesialundervisning.

Surnadal barne- og ungdomsskule: Elevtalet har sunke fleire år, men ser nå ut til å stabilisera seg.

Samstundes ser ein auke i andelen framandspråklege ved skulen. Vi har også auke i talet på elevar som av ulike grunnar treng oppfølging 1 – 1.

Todalen og Stangvik oppvekstsenter: Elevtalet er pr no 78 stk, men dette vil, i følgje prognosar, gå noko ned dei neste åra. Vi har nokre minoritetsspråklege elevar, og ein del elevar som har krav på

spesialundervisning.

11.1.2. Lærartettleik

Lærartettleik 1.-7. steget og 8.-10. steget

Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på 1.- 7. steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar.

Lærartettleik i ordinær undervising

Lærartettleik i ordinær undervisning er ein indikasjon på tal på elevar per lærar i ordinær undervisning, der ressursar til spesialundervisning og undervisning i særskild språkopplæring ikkje vert medrekna. I andre samanhengar vert dette målet kalla gruppestorleik 2. Mål på lærartettleik er hefta med usikkerheit.

Dette kjem av at nokre kommunar fører lærarressursar på kommunen sentralt, mens andre kommunar fører dei på skolen i GSI. Dette kan til dømes vere timar til spesialundervisning eller til særskild

norskopplæring.

16.29 15.37 13.67 12.3 12.36 16.58 13.89 8.98 12.93

15.84 14.87 13.55 11.76 11.93 19.25 11.4 13.28 11.45

15.72 15 12.87 9.82 12.88 18.05 11.17 9.22 11.24

LANDET MØRE OG ROMSDAL SURNADAL BØFJORDEN OG BÆVERFJORD OPPVEKSTSENTER AVD BÆVERFJORD SKULE MO OPPVEKSTSENTER AVD SKULE SURNADAL UNGDOMSSKULE TODALEN OG STANGVIK OPPVEKSTSENTER AVD STANGVIK SKULETODALEN OG STANGVIK OPPVEKSTSENTER AVDELING TODALEN SKULE ØYE SKULE 2018-19.Alle trinn 2019-20.Alle trinn. 2020-21.Alle trinn

LÆRARTETTLEIK 2018 - 2021

Vurdering:

Bøfjorden og Bæverfjord oppvekstsenter: Vi har høgare lærartettleik enn snittet i landet og for fylket. I ein fådelt skule går fleire klassetrinn saman og ulik samansetting av klassar med ulik trinnstørrelse gjer ganske store utslag for ulike skuleår.

Mo oppvekstsenter: Mo oppvekstsenter hadde relativt store elevgrupper i 2020-21, men var innafor normen.

Surnadal barne- og ungdomsskule: Dei største elevgruppene hadde ungdomstrinnet, som låg tett oppunder normen.

Todalen og Stangvik oppvekstsenter: Vi har høgare lærartettleik enn snittet i landet og for fylket.

Lærarnormen

Indikatoren viser i kva grad skulane oppfyller krava om lærarnorm på dei ulike årstrinna. For årstrinna 1.-4.trinn er normtalet 15 elevar og for 5.-7.trinn og 8.-10.trinn 18 elevar.

Vurdering:

Bøfjorden og Bæverfjord oppvekstsenter: Vi ligg innafor normen. Gruppesammensetninga gjer at det kan vere vanskeleg å auke gruppestorleiken utan at for mange trinn blir slått saman.

Mo oppvekstsenter: Vi er ein fådelt skule med 3 kontaktlærargrupper, der kvar gruppe er av 2 eller 3 trinn.

Vi legg rett under normen i forhold til talet på elevar i kvar gruppe.

Surnadal barne- og ungdomsskule: Dei siste åra har u. trinnet vore nærare grenseverdien for normen enn tidlegare år. Det betyr at ein nå har tilpassa seg størrelsen på gjennomsnitlege kull framover, og ikkje bør redusera størrelsen på personalet ytterligare framover.

8.4 12.2 10.8

7 10.4

11.6

14 11.6

11.7

12.3

18

0 5 10 15 20 25 30

Bøfjorden og Bæverfjord

skule

Mo skule Stangvik skule Todalen skule SUBUS

barnetrinnet SUBUS

ungdomstrinnet

2020-21 Gruppestorleik 1.- 4. trinn 2020-21 Gruppestorleik 5.- 7. trinn 2020-21 Gruppestorleik 8.- 10. trinn

Lærarnormen 2020-21

Todalen og Stangvik oppvekstsenter:Vi ligg godt innafor normen i forhold til talet på elevar i kvar gruppe.

Todalen skule var i 2020/21 ein todelt skule. Og Stangvik skule var 6-delt. Frå 2021/22 er desse skulane slått saman til ein 6-delt skule.

11.2. Læringsmiljø

11.2.1. Elevundersøkinga

Alle elevar og lærlingar skal inkluderes og oppleve meistring. Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse

læringsmiljøindeksane obligatoriske:

 Støtte frå lærarane: Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane.

 Vurdering for læring: Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring.

 Læringskultur: Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet.

 Meistring: Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen.

 Elevdemokrati og medverknad: Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid.

 Andel elevar som har blitt mobba (prosent): Se eiget diagram.

Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Unntak er andel mobbet som er i prosent.

Lokale mål

Det er heimla i både barnehagelova og opplæringslova at barnehagane skal ha eit samarbeidsutval og skulane eit skulemiljø- og samarbeidsutval. Skulemiljøutval skal drøftar og tek opp saker som gjeld skulemiljøet til barna. Dette bør også vere tema på samarbeids -utvalsmøta i barnehagane. I tillegg skal dei også ha foreldreråd og arbeidsutval for foreldrerådet – FAU. Ved skulane skal det i tillegg vere elevråd.

Kvart år skal det vere samtalar med det einskilde barnet og med foreldra. I opplæringslova står det at det skal vere minst to samtalar kring fagleg utvikling, og orden og åtferd. Kring barn

med særskilde behov vil foreldresamarbeidet ofte vere tettare enn dette (Frå Plan for utvikling av

sosial kompetanse).

Vurdering

For å vurdere resultata, må ein ha i mente at skilnaden må vere over 0,3 før ei kan vurdere han som gyldig.

Bøfjorden og Bæverfjord oppvekstsenter: Har inga elevundersøking å vise til. Men har jobba aktivt med fagfornyinga og læringsmiljøet.

Mo oppvekstsenter: Elevane gjev uttrykk for å vil ha meir medvirkning når det gjeld faga. Dette er noko vi skal jobbe vidare i forhold til læringsmiljøarbeidet og fagfornyinga.

Surnadal barne- og ungdomsskule: Framleis ein veg å gå når det gjeld medverknad og vurdering for læring. God skår på læringskultur og yrkesrettleiing.

Todalen og Stangvik oppvekstsenter: Har inga elevundersøking å vise til. Men har jobba aktivt med fagfornyinga og læringsmiljøarbeidet.

11.2.2. Mobbing på skolen (prosent)

Mobbing på skolen viser prosentdelen elevar som svarer at dei blir mobba av medelever, mobba digitalt

Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen elevar som har blitt mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba. Dersom det svaret er *- merka, betyr det at det er så få at det er under grensa for offentleggjering.

Lokale mål

Menneskesyn

Dette synet skal vere rettleiande for alt arbeid med sosial kompetanse i barnehagar og skular:

 Alle menneske er unike og likeverdige og skal møtast med respekt.

 Alle har rett til å utvikle seg ut frå eigne evner og føresetnader individuelt og i samarbeid med andre.

 Alle skal sikrast tidleg sosial og språkleg stimulering, og utviklingsstøtte for god læring og kunnskapstileigning heile livet.

 Alle barn skal møtast av bevisstgjorte og tydelege vaksne.

Førebygging av mobbing Tiltak:

* Klasse/elevrådsarbeid

*Gjennomgang handlingsplana mot mobbing

*Alt arbeid med sosial kompetanse førebyggjer mobbing

*ART

*MOT

*InspeksjonSkule, foreldre, hjelpeapparat.

Vurdering

For å vurdere resultata, må ein ha i mente at skilnaden må vere over 0,3 før ei kan vurdere han som gyldig.

Bøfjorden og Bæverfjord oppvekstsenter: Har inga elevundersøking å vise til. Men har jobba aktivt med fagfornyinga og læringsmiljøet.

Mo oppvekstsenter: Vi arbeider kontinerlig for å skape eit godt og trygt skulemiljø for alle elevane.

Surnadal barne- og ungdomsskule: God tendens på tala som gjeld skulemiljø siste åra for både 7. og 10.trinn.

Todalen og Stangvik oppvekstsenter: Kontinuerlig arbeid gjennom heile året for å skape eit trygt og godt skulemiljø.

11.3. Resultat

Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet.

11.3.1. Nasjonale prøver 5. steget

Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette

gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa.

Lokale mål

Vi har mål om å sjå ein auke barna si meistring gjennom at færre presterer på meistringsnivå 1 og auke talet på elevar på meistringsnivå 2 og 3 for barnetrinnet, og meistringsnivå 3- 4 for

ungdomstrinnet.

Vurdering

For å vurdere resultata, må ein ha i mente at skilnaden må vere over 0,3 før ei kan vurdere han som gyldig.

Bøfjorden og Bæverfjord oppvekstsenter: Med ei lita elevgruppa dette året, bør ikkje resultata kommenterast.

Mo oppvekstsenter: Generelt kan vi seie at elevane våre gjer det bra i engelsk og matematikk, men dei er litt svakare i lesing.

Surnadal barne- og ungdomsskule: 5. trinn: Dei siste åra har vi vore over snittet på rekning, men ser at vi for skuleåret 20/21 er nærare landsgjennomsnittet. Når det gjeld lesing skil vi oss ut med ein stor andel elevar på meistringsnivå 1 samanlikna med landet, medan vi i engelsk skil oss positivt ut.

Todalen og Stangvik oppvekstsenter: Vi kan sjå at elevane våre gjer det betre enn landssnittet i engelsk og matematikk, men dei er ein del svakare i lesning.

11.3.2. Nasjonale prøver ungdomssteg

Vurdering

Surnadal barne- og ungdomsskule: Opp mot det kommunale målet om at

færre presterer på

meistringsnivå 1 og mål om i auke talet på elevar på meistringsnivå 3- 4 for ungdomstrinnet, kan ein sjå positiv utvikling i rekning og lesing, men ikkje i engelsk. Generelt kan ein sjå positiv utvikling på nedre del av skalaen, men midtskiktet er framleis større enn nasjonalt. Tilsvarande er andelen i øvre del av skalaen mindre i Surnadal enn landssnittet.

11.3.3. Karakterar - matematikk, norsk og engelsk

 Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at

karakteren:

 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget

 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget

 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget

 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget

 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget

 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget

 Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt.

Lokale mål

Surnadal kommune ønskjer å sjå den faglege utviklinga over tid.

Vurdering

Surnadal barne- og ungdomsskule: Ligg på nasjonalt snitt i norskfaga. Låg noko under i 2019/20. Over snitt i engelsk skriftleg, noko under i muntleg. Noko under nasjonalt snitt i matematikk.

11.3.4. Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med

karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10.

Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal.

Lokale mål

Surnadal kommune ønskjer å bruke grunnskulepoeng som eit mål for det samla læringsutbyttet for elevane våre. Det er ein føresetnad at det er ei god og kompetent vurdering som ligg til grunn for sluttvurderinga i standpunktkarakterane. Vi veit også at det er viktig for elevane si gjennomføring av vidaregåande skule og vidareutdanning med høge grunnskulepoeng som eit uttrykk for elevane sin kunnskap, ferdigheiter og kompetanse.

Vurdering:

Surnadal barne- og ungdomsskule: Litt under nivået for nasjonalt snitt men stigande tendens siste åra. Elevgrunnlaget er minkande, noko som også vil påverke statistikken.

11.4. Gjennomføring

Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring.

Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO

11.4.1. Overgang frå grunnskole til VGO

Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen.

Lokale mål

Surnadal kommune har eit mål om at alle elevar skal ha eit opplæringstilbod etter fullført grunnskule.

Vurdering:

Surnadal barne- og ungdomsskule: Andelen elevar med overgang til vgs har i fleire år vore 100%.

Fråvær på 10. trinn er på landssnitt.

98.4 98.1 98 98

98.2

98.9 98.8 97.8

98.3 98.8

100 100 100 100

2016 2017 2018 2019 2020

90 92 94 96 98 100 102

Surnadal Møre og Romsdal Heile landet

Andel elevar overgang til VGO 2016 - 2020

6 5 4 3 1 2

5 4 4

2

1 3

4 4 4

4 10 5

4

2.5 4

2

1 2

0 5 10 15 20

2018-19 Median dager

2018-19 Median timer

2019-20 Median dager

2019-20 Median timer

2020-21 Median dager

2020-21 Median timer Hele landet Møre og Romsdal Sunndal Surnadal

Fråvær 10.trinn 2018- 2021