Kvalitetsmelding for

(1)

1

Kvalitetsmelding for grunnskolen og

voksenopplæringen 2019/2020

Molde/Nesset/Midsund

(2)

Innhold

Den årlige Kvalitetsmeldingen inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide kvalitetsmeldingen.

Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Ja Nei

Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) x

Organisasjonene x

Skoler x

Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen x

Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen x

Lovkravet

Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte.

Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene.

Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten:

• Kommuner

• Fylkeskommuner

• Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12

• Private skoler med rett til statstilskudd

Innhold i Kvalitetsmeldingen

Meldingen skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen.

Videre skal den inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området.

Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral.

(3)

Kvalitetsvurderingssystemet

Meldingen inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en

kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele

utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren.

Det generelle systemkravet

Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke.

Personvern

Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven.

(4)

Innhold

1. SAMMENDRAG 5

1.1. Mål for opplæringen i Molde kommune 5

1.2.Prinsipp som skal tydeliggjøres i skolens praksis 5

1.3.Resultatsammendrag 6

1.4.Prioritering og tiltak 6

1.5. Molde Voksenopplæringssenter 7

2. HOVEDOMRÅDER OG INDIKATORER 7

2.1.Ressurser - oppfølging 7

2.1.1 Elever og undervisningspersonale 8

2.2. Læringsmiljø 12

2.2.1 Elevundersøkelsen 12

2.2.2 Mobbing på skolen (prosent) 18

2.3.Resultater 21

2.3.1 Lesekartlegging 21

2.3.2 Nasjonale prøver 5. trinn 21

2.3.3 Nasjonale prøver ungdomstrinn 27

2.3.4 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk 35

2.3.5 Grunnskolepoeng 36

2.5. Gjennomføring 37

38

2.5.1 Overgangen fra grunnskole til VGO 39

2.6. Digitalisering 39

2.6.1 Skoleåret 2019-2020 – Positive utfall av satsingen på digitale verktøy 40

2.6.2 Covid-19 (2020-xxxx) 40

2.6.3 Følgende områder krever videre oppfølging: 40

3. MOLDE VOKSENOPPLÆRINGSSENTER 40

3.1.Tjenester og oppgaver 41

3.2.Utviklingsområder og resultater 44

3.3.Kvalitetsarbeid og skolebasert utvikling 45

3.4.Samarbeid med andre enheter og frivilligheten 47

3.5.Framtidige utfordringer 48

4. SYSTEM FOR OPPFØLGING (INTERNKONTROLL) 49

4.1. Kommunen sitt vurderingsarbeid skal omfatte tre nivå 49 4.2. Skolenes vurderingsarbeid og - systemer omfatter videre 50

4.3. Metoder og verktøy i vurderingsarbeidet 50

5. KONKLUSJON OG PRIORITERING 50

5.1. Gjennomgående prinsipper for skolens praksis. 50

5.2. Et inkluderende læringsmiljø. 51

5.3. Kollektiv praksis i moldeskolen 51

5.4. Hovedlinjer i resultatvurderingen 52

5.5. Prioritering og tiltak 52

For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9.

(5)

1. SAMMENDRAG

Målsetting for Kvalitetsmeldingen:

Kvalitetsmeldingen skal:

Gi et grunnlag for styring og kvalitetsutvikling på skoleområdet i kommunen

Skolevurdering er et felles ansvar for alle skoler, jfr. forskrift til opplæringsloven §2-1:

«Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.»

Elevresultatene for perioden 2015-19 er hentet fra de tre tidligere kommunene hver for seg.

Resultatet for våren 2020 er for nye Molde.

1.1.Mål for opplæringen i Molde kommune

Skolen har et samfunnsmandat, det betyr at samfunnet har gitt skolen et oppdrag. I tillegg til kunnskaper, ferdigheter og kompetanser skal skolen bidra til at elevene utvikler holdninger og verdier.

En skole trenger felles mål, verdier og retningslinjer. Elevene skal møte et felles sett av normer, regler og verdier i skolen. Mål og verdier skal synliggjøres i skolens praksis. Den enkelte lærers legitimitet blir sterkere når en representerer en felles kultur, og vil stå frem med større autoritet og trygghet i klasserommet.

Resultatkvalitet i moldeskolen:

• Elevene oppnår grunnleggende ferdigheter fastsatt i læreplan

• Elevene tilegner seg en helhetlig kompetanse i forhold til kunnskap, ferdigheter og holdninger

• Elevene oppnår over tid stabile resultater på nasjonalt nivå målt i grunnskolepoeng og Nasjonale prøver.

• Skolene oppnår over tid stabile resultater på nasjonalt nivå målt i Elevundersøkelsen

• Skolen gir elevene et trygt og godt læringsmiljø uten mobbing.

1.2.Prinsipp som skal tydeliggjøres i skolens praksis

• et inkluderende læringsmiljø

Et godt, inkluderende læringsmiljø fremmer ikke bare elevenes læring, det fremmer også elevens trivsel, kreativitet og selvstendighet. «Inkludering i barnehage og skole handler om at alle barn og elever skal oppleve at de har en naturlig plass i fellesskapet.» (Meld.St.6. 2019-2020)

• kollektiv praksis

Det er en sterk sammenheng mellom skolenes kollegiale samhandlingskultur og elevenes trivsel og læring. «Ledere på alle nivå må bidra til å utvikle gode, profesjonelle fellesskap.» (Meld.St.6. 2019-2020)

I moldeskolen forventer vi at alle skoler:

• arbeider med utvikling av felles pedagogisk begrepsforståelse

• jevnlig drøfter skolens elev- og læringssyn

• vektlegger en læringsorientert målstruktur (kunnskap, forståelse, motivasjon og innsats)

• bruker didaktisk relasjons-modell både til planlegging og kvalitetssikring av opplæringen

• bruker aktivt læringsstrategier på alle trinn

• bruker vurdering for læring aktivt

• har kompetanse i å analysere og følge opp elevenes progresjon i grunnleggende ferdigheter

(6)

1.3.Resultatsammendrag

Kvalitetsmeldingen for 2019/20 viser at grunnskolen i Molde kommune har høy kvalitet og kan vise til gode resultater på mange områder:

• Læringsmiljøet er godt og få elever på 10.trinn melder om mobbing. På 7.trinn er det prosentvis flere elever som melder fra om mobbing enn nasjonalt.

• Nasjonale prøver og karakterer viser at elevene i Molde samlet sett har et godt faglig nivå på nasjonalt nivå eller over.

• Andelen elever som får spesialundervisning er høyere i Molde sammenlignet med nasjonale tall.

• Årets grunnskolepoeng for Molde kommune er noe lavere enn for Møre og Romsdal fylke og nasjonen, forskjellen er allikevel liten.

I 2017 ble det gjort en endring i Elevundersøkelsen i forhold til spørsmålene om mobbing. De tre svarene som omhandlet temaet skulle nå slås sammen til en totalscore.

Grunnlagsmaterialet for totalscoren i den enkelte kommune er dermed satt sammen av svarene på følgende delspørsmål:

1. Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?

2. Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene?

3. Er du blitt mobbet digitalt (mobil, iPad, PC) de siste månedene?

Årets resultat fra Elevundersøkelsen viser at de fleste elever har det bra og trives på skolen. Går man derimot inn i grunnlagsmaterialet til de tre tidligere kommunene, vil man kunne se at alle tre kommunene har enkeltområder med for høye tall, og dermed behov for forbedring på området. I praksis vil det si at alle kommunene har svar der elevene har rapportert at ikke alle elever har det bra på alle områder. På enkeltområder er svarprosenten høyere enn både sammenlignbare

kommunegrupper, fylket og nasjonalt resultat. Dette er noe som den nye kommunen må ta tak i og fortsette å jobbe med.

På grunn av størrelsen på skolene er detaljresultatene fra Nesset og Midsund unntatt fra

offentligheten. Skolene i tidligere Molde kommune er store nok til å bli offentliggjort. I tidligere Molde kommune viser samlescoren utslag på alle spørsmålene på 7. trinn, noe som fører til at totalsummen på spørsmålene blir noe høy.

1.4.Prioritering og tiltak

• Økt fokus på et trygt og godt læringsmiljø på barnetrinnet. Styrke arbeidet med elevmedvirkning og demokrati på alle trinn.

Tiltak:

o Følge opp implementering av Skolens innsatsteam mot mobbing (SIM) o De tverrfaglige tema folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap

synliggjøres på tvers av fag gjennom lederoppfølging i Dekomp*

• Utjevne forskjeller i elevresultater mellom skoler.

Tiltak:

o Iverksette Plan for tilpasset opplæring

o Harmonisering av ressursrammer, rutiner og regelverk

o Aktiv bruk av analyse- og kartleggingsverktøy ved den enkelte skole

o I samarbeide med PPT søke om deltagelse i Kompetanseløftet, nasjonal satsing

• Styrke kvaliteten på tilpasset undervisning i ordinær opplæring blant annet ved målrettet bruk av digitale verktøy – for på sikt å redusere antall elever med vedtak om

spesialundervisning.

Tiltak

o Videreutvikle kollektiv praksis ved den enkelte skole gjennom oppfølging av Plan for tilpasset opplæring og Dekomp

(7)

• Øke andelen lærere med godkjent utdanning Tiltak

o Kompetanseutvikling, -videreutdanning i samarbeid med høyskole/fagmiljø o Rekruttering

o Arbeidssted for pedagogisk personale vurderes opp mot kompetansebehov på skolenivå

• Tilrettelegge for skolebasert vurdering med vekt på sikring av samsvar mellom læreplanens mål og skolens praksis

Tiltak:

o Harmonisering av ressursrammer, rutiner og regelverk

o Ledelsestøtte og oppfølging av ny læreplan i samarbeid med Høgskulen i Volda/Kunnskapsnett Romsdal

o Vurderingssamtaler mellom skole- og kommunenivå

*Dekomp, nasjonal desentralisert kompetanseutvikling, etterutdanning

1.5. Molde voksenopplæringssenter

Molde voksenopplæringssenter (MVO) ivaretar kommunens lovpålagte oppgaver innen voksenopplæring, og reguleres av Opplæringsloven og Introduksjonsloven.

Molde kommune har i tråd med politiske vedtak, bosatt et betydelig tall flyktninger i perioden 2015- 2018. Et flertall av disse personene er skoleåret 2019-20 fremdeles undervegs i sitt kvalifiseringsløp.

For mange av flyktningene er grunnskoleopplæring det viktigste innholdet i introduksjonsprogrammet.

MVO har et betydelig antall andre elever og kursdeltakere som ikke har rett til introduksjonsprogram for flyktninger, men som har behov for grunnleggende opplæring. Antallet i denne gruppen er økende. Skoleåret 19/20 deltok om lag 350 personer på ulike opplærings- og kvalifiseringstilbud ved skolen.

Våren 2020 ble muntlig og skriftlig grunnskoleeksamen (10. trinn) avlyst grunnet Covid 19- pandemien. Det var 26 elever som fullførte grunnskoleopplæring ved MVO og fikk vitnemål.

2. HOVEDOMRÅDER OG INDIKATORER

2.1.Ressurser - oppfølging

Driftssituasjonen for skoleområdet er krevende. Både statlige tilskudd til tidlig innsats og økning i antall elever har bidratt til økt dimensjonering/flere tilsatte de siste årene. Det er en utvikling med økt assistentbruk i skole og SFO. Dette er en nasjonal trend. Alle tre kommunene dimensjonerte

driftsrammene for skoleåret 2019/2020 med utgangspunkt i vedtatte kommunale budsjetter. Denne driftsrammen ble videreført i 2020. Dette gir en viss ulikhet i tilbud, omfang og struktur i 2020. Målet er større grad av samordning i driften fra 2021.

Tidligere Molde kommune har de siste årene nærmet seg kommune gruppe 13 i forhold til snittnivå gruppestørrelse 1.-10 trinn. Snitt-tallet for Midsund og Nesset har vært lavere i samme periode, altså færre elever pr. lærer. Nesset skiller seg positivt ut. Molde og Midsund sin ressursbruk er i større grad lik. En stram basisressurs gir lite rom for ekstra tilpasninger i det ordinære tilbudet. Totalt hadde Molde kommune pr. okt. 2019 354 elever med vedtak om spesialundervisning, av disse var 27 elever fra tidligere Midsund, 16 fra tidligere Nesset og 311 fra tidligere Molde kommune. Pr. 1.

oktober 2020 er det 359 vedtak om spesialundervisning i Molde kommune, slik sett er det en

videreføring av driftssituasjonen. De fleste som har vedtak om spesialundervisning har det i forhold til

(8)

For skoleåret 2019/2020 hadde 226 elever vedtak om opplæring i grunnleggende norsk 203 i tidligere Molde, 12 i tidligere Nesset og 11 i tidligere Midsund kommune. Skolene registrerer fortsatt et vesentlig behov for oppfølging i den ordinære opplæring ved overgang til ordinære klasser.

Kompetanseutvikling er iverksatt på flere områder for oppfølging og videreutvikling av læringsmiljøet.

En har samarbeidet med Læringsmiljøsenteret gjennom felles skolering for alle kommunene i Romsdal (SIM) og i tillegg hatt et eget utviklingsprosjekt inn mot en skole. Videre har en prioritert videreutdanning i basisfagene norsk, engelsk og regning, oppfølging av psykisk helse gjennom programmet «Zippys venner» (1.- 4. trinn), «Psykologisk førstehjelpsskrin» (5.-7. trinn), «Alle har en psykisk helse» (8.-10.trinn) og opplæring/bruk av digitale verktøy gjennom hele skoleløpet.

Vektingen av disse tiltakene har vært noe ulik i de tidligere kommunene. Fremover vil tema psykisk helse sees i sammenheng med det tverrfaglige emnet Folkehelse og livsmestring i ny læreplan, samtidig vil egne tiltak som «Zippys venner» bli videreført ved alle skoler med barnetrinn.

Generelt vil videreutvikling av praksis for oppfølging av ny læreplan stå sentralt fremover. Dette vil bli organisert både som internt arbeid ved den enkelte skole og i samarbeid med de andre

kommunene i regionen. I dette samarbeidet inngår oppfølging fra høgskole/universitet og andre fagmiljø.

2.1.1 Elever og undervisningspersonale

Antall elever og lærerårsverk Antall elever

Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring.

Årsverk for undervisningspersonale

Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning.

Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning

Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i.

Tidligere Molde kommune skoleeier | Fordelt på periode | Offentlig eierform

Indikator og nøkkeltall 2017-

18 2018-

19 2019- 20

Talet på elevar 3 088 3 165 3 188

Årsverk for undervisningspersonale 261,3 268,9 286,2

Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent

utdanning 95,5 93,7 94,4

Molde kommune skoleeier (utgått), Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjøn

(9)

Tidligere Midsund kommune skoleeier | Fordelt på periode | Offentlig eierform

18

2018- 19

2019- 20

Talet på elevar 248 247 245

utdanning 88,6 92,1 90,3

Midsund kommune skoleeier (utgått), Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn

Tidligere Nesset kommune skoleeier | Fordelt på periode | Offentlig eierform

18 2018-

19 2019- 20

Talet på elevar 289 299 292

utdanning 91,0 99,0 93,0

Nesset kommune skoleeier (utgått), Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn

Skoleeiers egenvurdering:

Elevtallet i tidligere Nesset kommune har vært relativt stabilt de siste 3 åra. I løpet av de siste 5-6 åra er elevtallet redusert med ca. 30 elever. Andel undervisningspersonale med godkjent utdanning varierer fra år til år og skyldes i stor grad mangel på tilgjengelige lærere med godkjent utdanning.

For tidligere Midsund kommune har elevtallet vært stabilt de sener årene. Andel av

undervisningspersonalet med godkjent utdanning varier noe samtidig som det indikerer utfordringer med rekruttering.

Elevtallet i tidligere Molde kommune har hatt en svak økning i tre-årsperioden samtidig som dekningsgraden av godkjent personale har variert, også her er det rekrutteringsutfordringer.

Lærertetthet

Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn

Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter.

Lærertetthet i ordinær undervisning

Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær

undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er

(10)

Tidligere Molde kommune skoleeier lærertetthet Sammenlignet geografisk

| Fordelt på periode | Offentlig eierform

Indikator 2017-18 2018-19 2019-20

Lærertetthet 1.-7. trinn Tidligere Molde

kommune 14,0 13,9 13,0

Kommunegruppe 13 13,8 13,5 13,1

Møre og Romsdal fylke 12,0 11,8 11,4

Nasjonalt 13,0 12,8 12,5

Indikator 2017-18 2018-19 2019-20

Lærertetthet 8.-10. trinn Tidligere Molde

kommune 14,5 14,8 14,6

Nasjonalt 14,4 14,3 14,1

Indikator 2017-18 2018-19 2019-20

Lærertetthet i ordinær undervisning Tidligere Molde

kommune 17,7 17,7 16,4

Nasjonalt 16,8 16,4 15,9

Tidligere Midsund kommune skoleeier lærertetthet Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode | Offentlig eierform

Indikator 2017-18 2018-19 2019-20

Lærertetthet 1.-7. trinn Tidligere Midsund

kommune 11,3 12,6 12,2

Nasjonalt 13,0 12,8 12,5

Indikator 2017-18 2018-19 2019-20

Lærertetthet 8.-10. trinn Tidligere Midsund

kommune 13,2 12,6 12,5

Nasjonalt 14,4 14,3 14,1

Indikator 2017-18 2018-19 2019-20

Lærertetthet i ordinær undervisning Tidligere Midsund

kommune 14,9 15,3 15,2

Kommunegruppe 04 12 11,4 10,9

Nasjonalt 16,8 16,4 15,9

(11)

Tidligere Nesset kommune skoleeier lærertetthet Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode | Offentlig eierform

Indikator 2017-18 2018-19 2019-20

Lærertetthet 1.-7. trinn Tidligere Nesset

kommune 10,2 10,4 10,5

Nasjonalt 13,0 12,8 12,5

Indikator 2017-18 2018-19 2019-20

Lærertetthet 8.-10. trinn Tidligere Nesset

kommune 12,9 11,6 12,3

Nasjonalt 14,4 14,3 14,1

Indikator 2017-18 2018-19 2019-20

Lærertetthet i ordinær undervisning Tidligere Nesset

kommune 12,1 11,9 12,0

Nasjonalt 16,8 16,4 15,9

Skoleeiers egenvurdering:

Forskrift til opplæringsloven § 14A-1 bestemmer forholdet mellom tallet på lærere og tallet på elever i ordinær undervisning på en grunnskole. Skoleåret 2019-20 er kravet maksimalt 15 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.-4. trinn og maksimalt 20 elever på 5.-10. trinn.

Skolene i tidligere Nesset har samlet færre elever pr. lærer enn både fylkes- og nasjonale tall. Dette skyldes i hovedsak kombinasjonen av 1 stor og 2 små skoler. Det er betydelig færre elever pr. lærer på de små skolene.

Skolene i tidligere Midsund kommune har det samme utfordringsbildet, og de ligger over snittet til kommunegruppe 04 men på nivå med Møre og Romsdal fylke.

I tidligere Molde kommune har en hatt de største utfordringene med oppfølging av lærernormen for trinnene 1.-4. ved skoler i sentrumsområdet. Ved flere av skolene er det mange elever med behov for grunnleggende norsk. Videre har vi hatt økning i behovet for spesialundervisning de siste årene.

I arbeidet med oppfølging av lærernormen for skoleåret 2019-2020 ble utarbeidet kalkulator fra UDIR for 1.-4. trinn og 5.- 10. trinn benyttet for kontroll av beregnet ressursramme. Skolene skal selv fordele de disponible ressursene slik de mener er mest hensiktsmessig i forhold til elevens behov for oppfølging. Gruppe- eller klassestørrelsen reguleres fortsatt av opplæringsloven § 8-2.

Pr. 1. oktober 2020 er det tre barneskoler i sentrumsområdet som ikke oppfyller normkravet. To av skolene har i tillegg til pedagogisk personale også tilsatte med høgskoleutdanning på andre fagområder. Videre er det tilrettelagt for gruppedelinger med utgangspunkt i spesialpedagogiske ressurser. Tiltak for oppfølging av normkravet er til vurdering.

(12)

sammen med at de store kommunene har større skoler. Det er et dilemma for skoler/kommuner å prioritere mellom elevers behov for tilrettelegging og formelle krav til hvordan opplæringen skal organiseres og struktureres. «Det er også nødvending at barnehager og skoler har tilgang til fagpersoner med ulik kompetanse som sammen med lærere kan danne et lag rundt barna og elevene.» (Meld.St.6.2019-2020)

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring omfatter både de tilpasninger som gjøres i den ordinære undervisningen og spesialundervisning med grunnlag i enkeltvedtak etter tilråding fra PPT.

Alle elever har rett på tilpasset opplæring. Elever bør så langt som mulig få opplæringen sin i et sosialt fellesskap, for eksempel i klassen sin. Dette gjelder også elever som har vansker med grunnleggende ferdigheter, adferd eller helsemessige utfordringer.

Skolesamfunnets evne til å tilby opplæring innenfor det ordinære bestemmer i stor grad hvor stor andel av elevene som vil ha behov for enkeltvedtak om spesialundervisning. Slik evne er avhengig av for eksempel ressurser, kompetanse, holdninger og ledelse.

For skoleåret 2019-20 er andelen elever med spesialundervisning slik i de tre tidl. kommunene:

2017-18 2018-19 2019-20

Molde * 8,3 9,4 9,9

Nesset 4,8 5,0 5,5

Midsund 10,9

*Inkludert kommunens elever ved Tøndergård.

Resultatvurdering:

God tilpasset opplæring i et sosialt fellesskap(klassen) vil for mange gi bedre læring enn noen få spesialundervisningstimer adskilt fra klassen sammen med en annen lærer og kanskje andre elever i samme situasjon. I tidligere Molde kommune har forholdsvis mange elever med spesialundervisning vedtak om 1-2 uketimer. Ved å øke ressursbruken og kvaliteten i tilpasset opplæring vil andelen elever som får spesialundervisning reduseres og elevene vil få økt læringsutbytte.

2.2. Læringsmiljø

2.2.1 Elevundersøkelsen

Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra

Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske:

• Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer.

• Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring.

(13)

• Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet.

• Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.

• Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.

• Andel elever som mobbes (prosent): Se egne diagram.

Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntaket er andel mobbet som er i prosent.

Læringsmiljø 7.trinn Tidligere Molde kommune

Tidligere Molde kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Sammenlignet geografisk Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn

2018 2018-

2019 2019- 2020 Læringskultur

Tidligere Molde kommune skoleeier 4,1 4,0 4,0

Nasjonalt 4,1 4,0 4,0

Elevdemokrati og medvirkning

Mestring

Støtte fra lærerne

Vurdering for læring

Skoleeiers egenvurdering 7. trinn

Holder jevn utvikling og følger stort sett kurvene fra tidligere år. Ligger fortsatt rett under resultatene for K13, nasjonalt og Møre og Romsdal når det gjelder elevdemokrati og medvirkning. Temaet må dermed fortsatt ha fokus ute på skolene.

(14)

Læringsmiljø 10. Trinn Tidligere Molde kommune

Tidligere Molde kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Sammenlignet geografisk Offentlig, Trinn10, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall 2017-

2018 2018-

2019 2019- 2020 Læringskultur

Mestring

Skoleeiers egenvurdering 10. Trinn

Ørliten framgang når det gjelder læringskultur (0,1 opp). Likt med fjorårets resultat på elevdemokrati og medvirkning, men også på 10.

trinn ligger vi noe under K13, Møre og Romsdal og det nasjonale resultatet. Som på 7. trinn, er dette et område som vi over flere år ser at vi har hatt stabile svar litt under nasjonalt nivå.

På spørsmålet om mestring gikk vi 0,1 ned siden 2018, mens vi på støtte fra lærer ligger 0,1 over de andre. Vurdering for læring er der vi finner den største endringen fra 2018. Vi gikk ned 0,2 prosentpoeng og ligger dermed under de vi sammenligner oss med.

Oppsummert følger vi stort sett kurvene fra tidligere år, med noen justeringer opp og ned på de enkelte områdene.

(15)

Læringsmiljø 7.trinn Tidligere Midsund kommune

Tidligere Midsund kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Sammenlignet geografisk Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn

Indikator og nøkkeltall 2017- 2018

2018- 2019

2019- 2020 Læringskultur

Tidligere Midsund kommune

skoleeier 4,2 3,5 3,8

Elevdemokrati og medvirkning Tidligere Midsund kommune

Mestring

Støtte fra lærerne Tidligere Midsund kommune

Vurdering for læring Tidligere Midsund kommune

(16)

Læringsmiljø 10.trinn Tidligere Midsund kommune

Tidligere Midsund kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Sammenlignet geografisk Offentlig, Trinn10, Begge kjønn

2018- 2019

2019- 2020 Læringskultur

Elevdemokrati og medvirkning Tidligere Midsund kommune

Mestring

Støtte fra lærerne Tidligere Midsund kommune

Vurdering for læring Tidligere Midsund kommune

Skoleeiers egenvurdering:

Resultatet for elevene i tidl.

Midsund kommune kommer fra et lite antall elever pr.årstrinn, resultatutvikling og trender bør derfor ses på over tid. Resultatene viser samlet sett litt svakere resultater for 10.trinn, mens det stort sett er stabilt for 7.trinn Skolene i tidligere Midsund

kommune arbeider systematisk med resultatene. Skolene er i med i prosjektet «Skolemiljø og

krenkelser» der det arbeides med forebyggende arbeid.

(17)

Læringsmiljø 7.trinn Tidligere Nesset kommune

Tidligere Nesset kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Sammenlignet geografisk Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn

2018 2018-

2019 2019- 2020 Læringskultur

Tidligere Nesset kommune skoleeier 3,9 4,0 4,1

Mestring

(18)

Læringsmiljø 10.trinn Tidligere Nesset kommune

Tidligere Nesset kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Sammenlignet geografisk Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall 2017-

2018 2018-

2019 2019- 2020 Læringskultur

Mestring

2.2.2 Mobbing på skolen (prosent)

Mobbet digitalt (på skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere.

Andelen elever som opplever mobbing er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken».

Andelen elever som har blitt mobbet på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet.

Skoleeiers egenvurdering:

Elevene i tidl. Nesset gir gjennomgående bedre

tilbakemelding på læringsmiljøet enn nasjonale tall. Spesielt gir elevene på 10.trinn uttrykk for godt læringsmiljø. Målbevisst arbeid med elevdemokrati og medvirkning både på barne- og ungdomstrinn siden 2015 har gitt gode resultater.

(19)

Hovedfunnene i den nasjonale oppsummeringen for 2019/2020 Merk: Oppsummeringen gjelder svarene fra 5. trinn til VGS3.

• 4,6 prosent er mobbet av medelevar

• 1,8 prosent er digitalt mobbet

• 1,6 prosent er mobbet av voksne på skolen

• Til sammen svarte 6 prosent av elevene at de er mobbet Mobbing

6 prosent av elevene svarer at de i en eller annen kombinasjon blir mobbet av medelever, digitalt mobbet av noen på skolen eller mobbet av voksne på skolen, to til tre gongar i måneden eller oftere. 6 prosent er ca. 27 000 av elevane som svarte på Elevundersøkelsen 2019. I 2018 var tallet 6,1 prosent.

Totalt

Totalt 451 100 elever svarte på elevundersøkelsen høsten 2019

Illustrasjonene er hentet fra skoleporten

Tidligere Molde kommune skoleeier 7. trinn | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform

Skoleeiers egenvurdering:

Resultatet viser en negativ utvikling for tidligere Molde kommune på 7. trinn. Vi ser at vi ligger 1,5%

over det nasjonale snittet og høyere enn K13 og Møre og Romsdal. Det er vanskelig å peke på enkeltfaktorer som kan forklare tallet. Endringene i kapittel 9A i Opplæringsloven i 2017 har ført til et økt fokus på temaet og større mulighet for foresatte til å kunne klage, og få direkte oppfølging, fra fylkesmannen. Samtidig har alle skolene vært inne i flerårig løp i samarbeid med Læringssenteret i Stavanger – der opplæring i SNU- metoden, opprettelse av SIM gruppe på skolene (skolens innsatsteam mot mobbing) og ytterligere kursing om mobbing har vært gjennomført.

Resultatet går imot de nasjonale resultatene som sier at mobbingen minker med alderen, men øker fra 9. trinn.

(20)

Tidligere Molde kommune skoleeier 10. trinn | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform

Skoleeiers egenvurdering:

Her ser vi en svært positiv utvikling. Resultatet er mye bedre enn både K13, Møre og Romsdal og det nasjonale resultatet. Skolene har også på ungdomsskolen deltatt i SIM opplæringen og hatt stort fokus på oppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A.

Tidligere Midsund kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform

Skoleeiers egenvurdering:

Få elever i gruppene for både 7 og 10. trinn, gjør at resultatene for Midsund kommune er merket og dermed ikke offentlige.

(21)

Tidligere Nesset kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform

Skoleeiers egenvurdering

Få elever i gruppene for både 7 og trinn, gjør at resultatene for Nesset kommune er merket, og dermed ikke offentlige.

2.3.Resultater

Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.

2.3.1 Lesekartlegging

Det er obligatoriske lesekartleggingsprøver for 1,2 og 3.trinn. Grunnet Covid-19, ble fristen for gjennomføring av disse utsatt i løpet av våren 2020. Dette medførte en gjennomføring like etter at elevene var tilbake på de respektive skolene sine, noe som tilsier andre forberedelser enn i et

“normal”- år.

2.3.2 Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing

(22)

1. finne informasjon 2. forstå og tolke

3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning

Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag.

De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:

• tall

• måling

• statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de:

• kan løse en gitt utfordring

• kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner

• kan vurdere om svarene er rimelige

• kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk.

Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene:

• finne informasjon

• forstå hovedinnholdet i enkle tekster

• forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid

• forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i

• bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre

På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.

(23)

Engelsk - fordeling på mestringsnivåer, tidligere Molde kommune

Lesing - fordeling på mestringsnivåer, tidligere Molde kommune

(24)

Regning - fordeling på mestringsnivåer, tidligere Molde kommune

Engelsk - fordeling på mestringsnivåer, tidligere Midsund kommune

(25)

Lesing - fordeling på mestringsnivåer, tidligere Midsund kommune

Regning - fordeling på mestringsnivåer, tidligere Midsund kommune

(26)

Engelsk - fordeling på mestringsnivåer, Tidligere Nesset kommune

Lesing- fordeling på mestringsnivåer, Tidligere Nesset kommune

(27)

Regning- fordeling på mestringsnivåer, Tidligere Nesset kommune

Skoleeiers egenvurdering:

Tallene i tabellene er fremstilt hver for seg for de tre tidligere kommunene, da gjennomføring av nasjonale prøver var høsten 2019.

Resultatene for elever på 5.trinn fra tidligere Molde kommune har til felles trekk en positiv utvikling i at det er færre elever på laveste mestringsnivå for alle de nasjonale prøvene for 5. trinn.

For tidligere Midsund varierer resultatene mer fra år til år, relativ små årskull gir store variasjoner.

Ser en på resultatene for høsten 2019, vises en liten nedgang i andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene regning, mens en har tilsvarende positiv utvikling for engelsk.

Resultatene for elever på 5.trinn fra tidl. Nesset varierer mye fra år til år, små årskull gir relativt store variasjoner. Det er likevel mulig å se at det har vært en positiv utvikling over 5 år der færre elever er på mestringsnivå 1 og tilsvarende flere på mestringsnivå 2 el. 3. Dette gjelder spesielt i lesing og engelsk.

2.3.3 Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing

Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget.

De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan:

1. finne informasjon 2. forstå og tolke

(28)

Om regning

Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:

• tall

• måling

• statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de:

• forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring

• kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner

• kan vurdere om svarene de får er rimelige

• kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk.

Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene:

• finne informasjon

• forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere

• beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

• forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i

• forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper På 8. og 9. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest.

Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på de tre høyeste mestringsnivåer.

(29)

Resultater 8.trinn

Lesing - fordeling på mestringsnivåer, tidligere Molde kommune

Regning- fordeling på mestringsnivåer, tidligere Molde kommune

(30)

Lesing- fordeling på mestringsnivåer, tidligere Midsund kommune

Regning- fordeling på mestringsnivåer, tidligere Midsund kommune

(31)

Engelsk- fordeling på mestringsnivåer, tidligere Midsund kommune

Lesing - fordeling på mestringsnivåer, tidligere Nesset kommune

(32)

Regning- fordeling på mestringsnivåer, tidligere Nesset kommune

Engelsk- fordeling på mestringsnivåer, tidligere Nesset kommune

(33)

Resultater 9.trinn

Lesing - fordeling på mestringsnivåer, tidligere Molde kommune

Regning - fordeling på mestringsnivåer, tidligere Molde kommune

Lesing - fordeling på mestringsnivåer, tidligere Midsund kommune

(34)

Regning - fordeling på mestringsnivåer, tidligere Midsund kommune

Lesing - fordeling på mestringsnivåer, tidligere Nesset kommune

(35)

Regning - fordeling på mestringsnivåer, tidligere Nesset kommune

Skoleeiers egenvurdering:

For 8. trinn i tidligere Molde kommune vises det en økning av antall elever i de tre høyeste mestringsnivåene når det gjelder lesing og regning, økningen er i overkant av 6%. For engelsk er resultatet i stor grad likt foregående år.

9.trinn har stabile resultater i lesing mens det i 2019 var noe svakere resultater i regning, med færre elever på de to høyeste mestringsnivåene.

Resultatene for tidl. Midsund kommune varierer i større grad, små grupper er hovedårsaken til dette.

For 8.trinn viser årets resultater svakere resultater for lesing og regning, verdt å merke seg er allikevel at det nå var elever på høyeste mestringsnivå i lesing. Resultatene i engelsk er mer stabile, her ser vi en økning i antall elever for de to høyeste mestringsnivåene. Resultatene på 9.trinn er mer stabile hvis vi ser de tre høyeste mestringsnivåene under ett, en liten nedgang i lesing og en liten fremgang for regning sammenlignet med fylket og nasjonen.

For ungdomstrinnelever fra tidl. Nesset kommune er resultatene omtrent på eller litt over nasjonalt snitt. Spesielt for 8.trinn kan vi se en positiv utvikling både i regning, lesing og engelsk med en forskyvning mot høyere mestringsnivå.

2.3.4 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk

Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget.

Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren:

• 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget

• 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget

• 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget

(36)

Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt.

Enhet: Nesset Midsund og Molde kommune skoleeier Kommuner i Møre og Romsdal fylke, Grunnskole, Standpunkt/Eksamenskarakterer, Offentlig, Trinn 10

2016- 2017

2017- 2018

2018-

2019 2019-2020

Norsk hovedmål standpunkt

- Molde kommune 4,0 3,8 4,1 3,9 4,0

- Midsund kommune 4,0 3,3 4,0 4,1

- Nesset kommune 4,5 3,9 4,1 4,5

Norsk hovedmål skriftlig

eksamen - Molde kommune) 3,6 3,4 3,8 3,6 Avlyst

eksamen - Midsund kommune 3,3 3,1

eksamen - Nesset kommune 4,0 3,3

Matematikk standpunkt -

Molde kommune 3,9 3,7 3,6 3,8 3,8

Midsund kommune 3,8 3,2 4,0 3,3

Nesset kommune 3,7 3,8 3,5 3,9

Matematikk skriftlig

eksamen - Molde kommune 3,6 3,8 3,5 4,0 Avlyst

eksamen - Midsund kommune 3,6 3,4

eksamen - Nesset kommune 3,2 3,8

Engelsk skriftlig standpunkt - Molde kommune

4,1 3,9 4,0 4,1 4,1

Engelsk skriftlig standpunkt - Midsund

kommune 3,9 3,2 3,8 3,9

Engelsk skriftlig standpunkt - Nesset kommune

4,0 3,9 3,7 4,1

Engelsk skriftlig eksamen -

Molde kommune 3,9 3,8 3,8 3,7 Avlyst

Midsund kommune 3,3 4,1 4,2

Nesset kommune 4,0

Skoleporten

Skoleeiers egenvurdering:

Resultatene for perioden 2015-19 er hentet fra de tre tidligere kommunene hver for seg. Resultatet for våren 2020 er for nye Molde. Resultatet er stabilt gode sammenlignet med tidligere år for Molde kommune. Grunnet Covid-19 ble alle årets eksamener avlyst.

2.3.5 Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med

(37)

Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven.

Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal.

Molde kommune skoleeier, Grunnskole, Grunnskolepoeng, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn

2016- 2017

2017- 2018

2018- 2019

2019- 2020 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt -

Molde kommune skoleeier 42,3 41,1 42,3 42,2

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt -

Midsund kommune skoleeier 43,4 36,8 42,9 42,1

Nesset kommune skoleeier 43,9 43,5 41,5 44,9

Kommunegruppe 13 41,3 41,6 41,8 42,0

Møre og Romsdal fylke 41,0 41,3 41,8 41,9 43,1

Nasjonalt 41,1 41,4 41,7 41,9 43,1

Molde kommune skoleeier 42,9

Illustrasjon Skoleporten

Skoleeiers egenvurdering:

I perioden 2015 til våren 2019 vises tallene i de respektive kommunene hver for seg. 2019-20 er grunnskolepoeng for nye Molde kommune. Årets grunnskolepoeng for Molde kommune er noe lavere enn for Møre og Romsdal og nasjonen, forskjellen er allikevel liten. Da hoveddelen av elevgrunnlaget for Grunnskolepoengene kommer fra gamle Molde kommune er det mest naturlig å sammenligne med disse, tallmaterialet fra de to andre er bygd på færre elever og vil derfor variere i større grad.

2.5. Gjennomføring

Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring.

Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet.

Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Nasjonalt mål er at innen 2030 skal 90% av elevene som begynner i videregående opplæring fullfører og består.

(38)

Gjennomføring av videregående opplæring for 2013-kullet som fullførte med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år, etter bustadkommune

Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune

(39)

2.5.1 Overgangen fra grunnskole til VGO

Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen.

Enhet: Molde; Midsund og Nesset kommune skoleeier Grunnskole, Overganger, Alle eierformer, Alle trinn

Indikator og nøkkeltall 2015-2015 2016-2016 2017-2017 2018-2018 2019-2019 Elever (16 år) som er

registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole, Molde

98,0 98,7 99,1 97,0 97,5

Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole, Midsund

100,0 * 100,0 * *

Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole, Nesset

97,8 100,0 100,0 100,0 96,3

I august 2018 ble statistikken nyutviklet av Utdanningsdirektoratet og publisert bakover i tid. Tallene er ikke sammenlignbare med tallene som tidligere var publisert i Skoleporten og som var produsert av Statistisk sentralbyrå.

Skoleeiers egenvurdering:

Overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring har over tid variert noe, med en viss nedadgående tendens siste år.

Det er store forskjeller mellom kommunene i fylket når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring. Det er vanskelig å finne klare sammenhenger i disse tallene. En må være klar over at elevkulla er små i enkelte kommuner, og at resultatet for enkeltelever kan bety mye for totalen. Dette gjør at tallene kan svinge mye fra år til år. Gjennomsnittet for Møre og Romsdal fylke er 80% for 2013 kullet. Som det fremgår av overstående tabell, ligger tallene for de tre tidligere kommunene både under og over fylkessnittet.

2.6. Digitalisering

Det har vært en omfattende satsing på digitaliseringsfeltet i kommunene de siste årene. Dette har vært nødvendig for å møte krav i læreplanen og forventninger fra elever, foresatte og tilsatte.

iPad-prosjektet i Molde kommune ble iverksatt 1. august 2017. Fra høsten 2019 ble opplæringen av nye lærere til første trinn gjennomført i egen regi. I løpet av skoleåret 2019-20 ble også skolene i tidl.

Midsund og Nesset innfaset i iPad-prosjektet med bl.a. vellykket opplæring av personalet og utprøving av Ipad’er i småskolen.

Man vil bygge på den kompetansen som nå er etablert ved alle barneskolene i den nye kommunen, og strukturere opplæringen med vekt på kollegalæring.

I samarbeid med ROR IKT jobber en også med å overta driften av systemet som blir brukt på lærer- og elev-iPad’er. Innen utgangen av november 2019, er alle enheter i kommunal drift.