ek.A Jo

TEKNI SK- HYGI ENI SK KARTLEGG I NG A V EKSPONERING FOR STØV OG KARBON-

MONOKSYD VED ARENDAL SMELTEVERK A/S, EYDEHAVN.

av

Bjarne Karth Johnsen og Harald Øien HD 684/760512

Rapport:

Avdeling:

Ansvarshavende:

Stikkord:

Yrkeshygienisk insti tutt nr. HD 684/760512

Teknisk avdeling

Overingeniør Bjarne Karth Johnsen Silisiumkarbid , støv, karbonmonoksyd

G i'

Yrkeshygienisk insti tutt

12. m ai 1976

STATENS ARBEDSMILJ0lí,¡SIII UTi Biblioteket

Postboks 8149 Dep, 0033 ORlo 1

(010.(03

Jo

ek.A

INNHOLDSFORTEGNELSE Side

1. INNLEDNING L

2. KARAKTERI SERI NG AV STØVEKSPONERI NG 1

3. YRKESHYGI ENI SKE GRENSE

VERDI ER 2

4. OPPLEGG FOR STØVUNDERSØKELSER 5

4.1. Analysemetode 5

4.2. Resul tater fra støvmâlinger 6

4.3. Vurdering av støveksponering 6

5. KARAKTERI SERI NG AV GASSEKSPONIRI NG 8

6. TIDLIGERE MÅLINGER 9

7. OPPLEGG OG ANAL YSEMETODI KK FOR MÅL I NG

AV KAR80NMONOKSYD 9

7.1. Anal yseresul tater for karbonmonoksyd in

7.2. Vurder ing av gasseksponeri ng 11

TEKNI SK- HYGI ENI SK KARTLEGGI NG AV EKSPONERI NG FOH STØV OG KARBONMONOKSYD VED ARENDAL SMEL TEVrRK Als,

EYDEHAVN.

--- --- --- - - --- ---- - -- - - -- ---

1. I NNLEDNI NG

I henhold til en avtale våren 1975 mellom Arendal Smel teverk Als,

Norton Als og Statens Arbeidsti lsyn, 6. Dis tr ik t ble de t be-

sluttet å foreta en sammenlignbar kartlegging av eksponering for støv i de forskjellige prosesstrinn. På et senere tids-

punkt ble det etter ønske fra Yrkeshygienisk insti tutt besluttet

å utvide kartleggingen til også å omfatte Orkla Exolon Als & Co.

I møter mellom de enkel te 3 bedri fters ledelse og representanter for arbeidstakere, Statens Arbeidstilsyn og Yrkeshygienisk

insti tutt ble opplegget og programmet for gjennomføringen av undersøkelsene bestemt. Disse ble gjennomført november/desember

1975.

Ved Arendal Smal teverk A/S ble den teknisk-hygieniske kart- leggingen utført uke 48, 1975. Denne rapporten presenterer utelukkende resul tatene fra denne undersøkelsen. Såsnart.

samtlige analyseresultater fra de øvrige bedrifter foreligger,

vil disse even tue L t bli sammenfattet i en sluttrapport.

Omfang og innhold av denne vil bli fastlagt etter forutgående kontakt med de enkelte bedriftene.

2. K ARAKTERI SERI NG AV STØVEKSPONERI NG

Eksponeringens art vil være avhengig av produksjonsgangen som

grovt kan inndeles i:

1. Mølle I (bearbeiding av kvarts )

2. 81anderi A ( forberedelse av ovns

charge )

3. Ovnsavdeling ( Ovnshus A og Ovnshus 8 )

- 2-

4. Skillehus ( sortering av silisiumkarbid ) 5. Mølle IL (bearbeiding og pakking av slutt-

produkt )

Den foreliggende undersøkel sen omfatte t kar t L egging av

eksponering for anorganiske silisiumforbindelser i de for- skjellige prosesstrinnene. For Ovnsavdelingen ble dessuten eksponeringen for karbonmonoksyd ka rtlagt.

I Mølle 1 inngår o(-kvarts som primært råstoff, og bearbeidingen vil hovedsakelig kunne medføre eksponering for kvartsholdig

støv.

I Blanderi A inngår o(-kvarts fra Mølle I som råstoff. Som sekundært råstoff kan medregnes returmasse fra Ovnsavdelingen.

I returmassen kan silisiumdioksyd delvis foreligge i krystall- modi fikasjonene tridymi t og kristobali t. Returmassen vi L san-

synligvis også inneholde mindre mengder silisiumkarbid .

I Ovnsavdelinqen vi L si li sium forb i nde L sene fore L i gge som

C(-kvarts, henholdsvis tridymi t og kristobali t. Under ovns- driften vil det dessuten dannes amorf silisiumdioksyd.

I Skillehuset vil det stort sett foreligge de samme forbindel- sene som i Ovnsavdelingen , dessuten silisiumkarbid .

I Mølle IL, hvor silisiumkarbid sluttbeh~ndies og nakkes, vil det i tillegg til silisiumkarbid-støv også kunne fore- ligge mindre mengder krystallinsk silisiumdioksyd.

3. YRKESHYGIENISKE GRENSEVERDIER

For en vurdering av eksponeringen for krystallinsk silisium-

di oksyd er det vanlig å basere vurderingen på konsentrasjonen til finstøvfraksjonen med partikkelstørrelse mindre ann 5 /um.

De for tiden gjeldende retningslinjer for beregning av yrkes- hygieniske grenseverdier for krystallinsk silisiumdioksyd i

- 3-

finstøvfraksjonen er beskrevet av Jahr 1). Ved undersøkolsene

på Arendal Smel teverk A/S med før te p røve tagningsme todikken

imidlertid at de innsamlede støvprøvene var såvidt små at de ikke lot seg sedimentere for bestemmelse av finstøvfraksjonen.

Vurderingen av støveksponeringen måtte derfor baseres på

totalstøv .

Prosent-andelen til finstøvfraksjonen i luftbårent mineralsk støv ligger vanligvis mellom 25 % og 35 %. Etter dette er det også utarbeidet retningslinjer for beregning av yrkeshygieniske grenseverdier basert på totalstøvet (1). Slike grenseverdier

vil være noe mere usikre enn de som er basert på finstøv-

fraksjonen . Sedimenteringer av lignende støvtype r fra en annen bedrift i samme bransje som Arendal Smelteverk A/S har vist at konsentrasjonen til finstøvfraksjonen stort sett

ligger rundt 25 - 35 % av totalstøvet , og det kan derfor synes

forsvarlig å benytte de tidligere omtal te retningslinjer for

beregning av yrkeshygieniske grensverdier basert på totalstøv .

For kvartsholdig støver den yrkes~ygieniske grenseverdien gi tt ved formelen

90 ₃

mg totalstøv/m

TLV =

~íQ+5

hvor Q angir lY -kvarts i prøven. Foreligger silisiumdioksyd i støvet som tridymit eller kristobalit blir

TLV =

⁹⁰

2.% Q + 5

mg totalstøv/m3

I ns ti tut te t anvender i nfrarød- spektro fo tometr i for anal yse av

krystallinsk silisiumdioksyd. Analysemetoden er til freds- stillende hvis det bare foreligger en krystall-modifikasjon i støvet. Ved en blanding av de forskjellige modi fikasjonene er det imidlertid vanskelig å bestemme andelen av f. eks.

o(-kvarts og tridymit henholdsvis kristobalit. For slike ana- lyser er f. eks. røntgendiffraksjon bedre egnet. Analysen må imidlertid utføres på finfraksjonen med partikkelstørrelse

mindre enn 5 /um.

-4-

Analyse av finstøvfraksjonen fra tilsvarende prøver fra en

annen silisiumkarbid-produsent med røntgendi ffraksjon har

vist et noe varierende innhold av de forskjellige krystall-

modi fikasjonene. På grunnlag av anal ysene og sedimen t r ings-

forsøk er det bli tt beregnet yrkeshygieniske grenseverdier for totalstøvet. Antar man at totalstøvet fra Arendal Smel te-

verk A/S består av like andeler o(-kvarts, tridymi t og

kr istobali t vi L man med den anførte TL V-formelen for to tal-

støv og totalmengden av silisiumdioksyd som analysert på

lR_spektrofotometer få følgende generelle yrkeshygieniske grenseverdier for de forskjellige produksjonsavdel.ingene:

Totalstøv

1 .

Mølle

^{I : 1 ,B mg/rn3}

(basert på CX-kvarts)

2. Blanderi

^{A: 3, O "}

3. Ovnshus

^{A: 5, O "}

4. ^Ovnshus

^{8 :}

4,4

^"

5. Skillehus :

^{5, O Il}

6. ^{Mølle I I:}

^{5, O "}

I nnholdet av silisiumdioksyd i prøvene fra Ovnshus A ligger

lavere enn i Ovnshus 8. De t te kan sky ldes redusert produk sj on.

Den anførte grenseverdien på 5 mg/m3 for Ovnshus A er satt noe lavere enn den beregnede. Det samme gjelder de anførte

grenseverdiene for Skillehus og Mølle I I. Dette synes rimelig

når man tar støvets øvrige komponenter i betraktning.

Sammenlignet med grenseverdiene for de tilsvarende avdelinger i en lignende bedri ft ligger verdiene for Arendal Smel teverk A/S

del vi s noe over di sse. De t te kan even tue L t sk ylde s ko rns tø r relsen

til råstoffet. Det kan imidlertid på et senere tidspunkt bli

aktuel t å foreta innsamlig av større representative støv-

p røver fra de forskj el lige avde li ngene for en nø yak ti gere beregning av grenseverdiene.

-5-

4. OPPLEGG fOR STØV

UNDERSØKELSER

Den personlige eksponeringen ble målt med bærbare batteridrevne Casella-pumper og med Millipore-fil ter ( 0,8 /um poreåpning )

festet til jakkekragen. Kartleggingen omfattet formiddags-

henholdsvis dag-ski ftet over 5 normale arbeidsdager med ski fte

av fil ter hver dag.

følgende arbeidsoperasjoner ble undersøk t:

1. Mølle I: ^Møllemann

2. Blanderi A:

Blander

3. Ovnshus A:

Gulvmann

4. Ovnshus B:

Has

Kranmann Feiemann

5. Skillehus: 2 Skillere

6. Mølle li: ^pusser Sikter

\

t

L

l ,

For kartlegging av den generelle arbeidsatmosfæren i de for- skjellige avdelingene ble det utført prøvetagning med

stasjonært oppsatte pumper og med Millipore-filter ( 0,8 /um

poreåpning ) opphengt i ansiktshøyde på følgende steder:

I

1 . B lander i A:

Midt l blanderi

2. ^Ovnshus

^{8 :}

^Midt langs ^dørvegg

3. Skillehus : ^Midt i

ski L lehus

4. ^Mølle I I:

^Ved

heis

³

etg.

4.1.

Anal ysemetode.

E

I

I

Som allerede nevnt under pkt. 3 er vurderingen av støv

forholdene

basert på totalstøv-konsentrasjonen og med yrkeshygieniske grenseverdier som angitt. Etter bestemmelse av glødetapet ble

en rekke representative P røver anel ysert i I R-spek tro fotometer ·

.

-6-

1 re feranses trålen b le de t benyt te t p aral le L lp røve r sam Fo ru t

var behandlet med fluss-syre. Beregning av konsentrasj~nen av silisiumdioksyd i prøvene er foretatt ut fra en antatt lik fordeling av O(-kvarts, tridymit og krislobalit.

4.2. Resul tater fra s tøvmålinqer.

På vedlagte tabeller 1 - 5 er måle- og anal yseresul tatene angi tt. I tillegg til totalstøv-konsentrasjonen for hver

enkel t prøvetagning er middelverdien X for hvert enkel t

prøvested henholdsvis arbeidsoperasjon beregnet med konfidens- grenser X. og X ved et sansynlighetsnivå på 95 %. For

min max

oversiktens skyld er de anskueliggjort i histogram i figur 1 og 2.

4.3. Vurdering av støveksponering ·

Yrkeshygienisk institutt har ved andre lignende besdrifter bl.a.

trukket en sammenligning mellom resul tatene fra den teknisk- hygieni ske kartleggi ngen og tidli gere unde rsøke lse r henho L dsv i s

kontrollmålinger inn i vurderi~gen av eksponeringen. For Arendal Smel teverk A/S foreligger ikke noe materiale for en slik sammenligning.

I tidsperioden da denne kartleggingen ble utført forelå en reduksjon av produksjonen. Mens Ovnshus A hadde normal

produksjon, var denne sterkt redusert i Ovnshus R. Resul tatene av støv- og gasseksponeringen i Ovnshus B er derfor neppe

representative for forhoidene som vil herske under full produk- sjon. For de øvrige avdelingene har man antatt at resultatene er representative.

For kvartsholdig støver det for både finstøvfraksjonen og totalstøv anvendt en lav grenseverdi , TLVL og en høy grense- verdi, TLVH. Ligger eksponeringen under TLVL er det liten

risiko for utvikling av silikose.

Ligger eksponeringen mellom TLVL og TLVH foreligger det en viss sansynlighet for silikosß,

og forholdene bør søkes bedret innen et rimelig tidspunkt.

- 1-~

Ligger derimot eksponeringen over TLVH foreligger en reii) i

silikoserisiko, og eksponeringen bør søkes redusert ved bruk av passende verneutstyr, reduksjon av eksponeringens varig- het 0.1.

De under pkt. 3 anførte yrkeshygieniske grenseverdier for de forskjellige avdelingene refererer seg til TLVL. De tilsvar- ende verdier for TLVH beregnes ved multiplikasjon av TLVL med

en faktor på 2,2.

1 Mølle I ligger den personlige eksponeringen over TLV H' og arbeide over lengere tidsrom i den nåværende arbeidsatmos- færen uten personlig verneutstyr m~ antas â representere en viss helserisiko.

I 81anderi A mã man også anta at den personlige eksponerin~en

representerer en viss helserisiko selv

om den er mindre enn i Mølle I. Støvkonsentrasjonen som pêvist ved måling av den

personlige eksponeringen stemmer godt overens med resul tatene

fra de stasjonære måli ngene.

Den personlige eksponeringen til Gulvmann i Ovnshus A mê be- tegnes som ikke akseptabel. Man har forstått at Ovnshus ~ skal saneres. Ved en eventuell ombygging/modernisering vil ventila-

sjonsforholdene måtte ti i legges avgjørende betydning.

For Ovnshus 8 vil man måtte anta at eksponeringen til Bas, Kranman . og Feiemann som påvist i denne undersøkelsen ligger lavere enn ~en man vil kunne påvisa ved full produksjon.

Resultatene tyder pê at eksponeringen ved full drift vil ligge over akseptabelt nivå. Man vil i denne forbindelse henvise til dat relativt lave støvnivået som påvist med de stasjonære

målingene. Ved en eventuell endring av f .eks. arbeidsrutiner

synes det derfor mulig ~ kunne redusere den personlige eksponer-

ingen.

-B-

Den personlige eksponeringen til begge Skillere L ig:jcr 'ii::J tom

TLVL og TLVH. Sammenlignet med de generelle m~lingene som visle vesentlig lavere støvkonsentrasjoner vil man OgS3 for disse arbeidsoperasjonene eventuel t kunne redusere eksponeringen ved

endring av arbeidsrut ine.

I Mølle IL er arbeidsforholdene for Pusser tilnærmet akseptable med hensyn til eksponeringen, mens eksponeringen til Sikter

utvilsomt er for høy. Selv om støvet sansynligvis representerer

liten silikoserisiko , medfører eksponeringen en for høy lunge-

belastning og bør derfor søkes redusert.

5. KARAKTERISERING AV GASSEKSPONERING

Under reaksjonen mellom kvarts og petrolkoks dannes karbon- monoksyd som forbrenner på ovnens overflate. På grun~ av ovns- konstruksjon og driftsforhold er forbrenningen delvis ufull- stendig, og karbonmonoksyd vil kunne unnslippe uforbrent.

Konsentrasjonen av karbonmonoksyd i Ovnshusene vil variere avhengig av produksjonsgang og trekkforhold. På samme måle- punkt vil man derfor kunne registrere relativt store variasjoner i gasskonsent~asjonen.

Som yrkeshygienisk grenseverdi for karbonmonoks)d over en B-timers arbeidsdag er foreslått 35 ppm (NIOS~ ). Dette mot- svarer 5 % CO-hemoglobin ved slutten aven arbeidsdag med lett arbeide. Det foreligger tabeller (1) som viser hvor lang tid det vil gå inntil en konsentrasjon på 5 % CO-hemoglobin fore- ligger, avhengig av hvor tungt arbeidet er og graden av ekspo-

n e r i n g e n . I h e n h o L d t i L d e u n d e r s ø k e L s e r s o m d i s s e t a b e L L e n e-

er basert på er det bli tt foreslått en takverdi på 200 ppm.

En eksponering for 200 ppm karbonmonoksyd vil etter ca, 15 minutter gi en CO-hemoglobin på 5 %. Ellers aksepteres kort-

varige overskridelser av 35 ppm forutsatt at middelverdien over hele skiftet ikke overskrider 35 ppm.

-9-

Det er vanskelig ut fra COHb-konsentrasjonen & beregne den effektive eksponeringen. 81. a. kan røkning i arbeidstiden gi betydelige COHb-konsentrasjoner i blodprøven etter skiftet.

Utski llelsen av karbonmonoks yd fra b lodet e t te r ekspon9r i nge n

og til blodprøven tas er også vanskelig å beregne. Ved rolig

arbeide i fr i sk luft vi L ca. l5 % av karbonmonoks yd- i nnho L de t i blodet bli utskil t pr. time. Dette motsvarer en halverings- tid for CO-dosen i organismen på ca. 5 timer. Ved større aktivi- tet vil utskillelsen skje raskere.

6. TIDLIGERE MÄLINGER

Arendal Smel teverk A/S har over et lengere tidsrom regelmessig foretatt kontrollmålinger av karbonmonoksyd-konsentrasjonen i

Ovnshusenas arbe idsatmos fære. Mål i ngene har v i st konsentras j one r

som tildels ligger betydelig over 35 ppm. Også den foresiãtte

takverdi på 200 ppm er tildels bli t overskredet betydelig ,av-

hengig av produksjonsgang , ovns

forhold og venti lasjonsforhold .

Måling av COHb-konsentrasjonen i blodprøver fra ansatte i Ovns- husene har også tildels vist konsentrasjoner over de anbefal te 5 %. For høye COHb-konsentrasjoner ble som ventet funnet blandt røkere, men også ikke-røkere har vist overskridelser. På grunn av de sterkt varierende CO-konsentrasjonene kombinert med

usikkerheten om eksponeringens varighet, utskillelse fra blodet samt røkevaner har der for CO Hb- anal ysene i kke kunne t b L i anvend t som kontroll av den effektive eksponeringen. For en slik kon-

trol L har man bare kunnet anvende L uftmål inge r. 8 as~r t på 5 i ike

målinger har bedri ften satt opp instruks for overvåking av

gasseksponeringen .

7. OPPLEGG OG ANAL YSEMETODIKK FOR MÅLING AV KARBONMONOKSYD

Det ble foretatt daglige målinger av karbonmonoksyd i Ovnshus A.

Mål i ngene ble ut ført på ti L fe ldig valg te tid spunk te r over

morgen- henholdsvis dag-ski ftet.

-10-

Målingene ble foretatt ved enden av hver ovn, midtveis ~e)lom ovnene og innerst mellom ovnene. I tillegg ~le det foretatt

enkeltmålinger oppe i ovn under arbeide med rivning, i kob L i nys-

skap innerst mellom ovnene under elektrisk omkobling og i kranhus .

I Ovnshus 8 ble det, bortsett fra den 28.11.1975, bare foretatt sporadiske målinger på grunn av den reduserte driften.

Den 28.1l. med 3 ovner i drift ble det foretatt en enkelt kartlegging i hele ovnshuset med målinger ved hver ende av ovnene og midtveis mellom ovnene.

Det ble utført målinger med insti tuttets direktlesende

inst rument (Ecol yz er Model L 2400) med mêleområde O - 100 ppm og

O _ 500 ppm. Samtidig ble det utført parallellmålinger med

et lignende instrument som nylig var bli tt anskaffet av bedri ften. Instrumentene ble hyppig justert mot testgass.

I tillegg ble det foretatt sporadiske målinger med Drager prøverør type CH 256.

Måleprinsippet til det direktlesende instrumentet beror på en

kjemi sk oksydasj on av karbonmonoksyd og regi st re r i ng av p oten-

sialet overfor en referanse-elektrode. Ved en test utført av NIOSH3) og som omfattet 6 forskjellige typer direktlesende måleinstrumenter basert på forskjellige måleprinsipper ble

Ecol yzer karak ter i se rt som det mest anvendeli ge og nø yak tige

instrumentet blant de 6 testede.

Prinsippet for bestemmelse av CO-hemoglobin i blodprøvene beror på en frigjøring av karbonmonoksyd og bestemmelse av

CO- konsentrasj on

en med Ecol y zer.

7.1. Anal yseresul tater for karbonmonoksyd ·

I tabell 6 og 7 er resul tatene fra gassmålingene i Ovnshus A og Ovnshus 8 angi tt. Siste kolonne tabell 6 angir høyest og lavest registrerte gasskonsentrasjon på vedkommende målested . Målestedene fremgår av skissen vedlagt tabell 6.

-11-

B L odp røvene ble tatt umiddelbar t e t ter arbeidsdagens slu t t den 27.ll.l975, og analyseresultatene er angitt i tabell 8.

7.2. Vurdering av gasseksponerinq.

Spesielt ved siden av brennende ovn ble det registrert betydelige

CO-konsentrasjoner, opp ti L 2000 ppm. Konsentrasjonen sank

imidlertid raskt med økende avstand fra ovnen. Ved rivning av ovn ble det registrert fra 40 ppm ti L 600 ppm gass oppe

på ovn.

Kobling av ovner blir foretatt inne i skap innerst mellom ovnene. Målinger vist en midlere gasskonsentrasjon på 250 ppm

( fra 50 ppm til 600 ppm ved 4 målinger).

Kranhuset i Ovnshus A er utstyrt med friskluftanlegg. På grunn av konstruksjonen må kranmannen delvis åpne vinduet og si tte med hodet ut av vinduet. Dessuten må han fra tid til annen ut av kranhuset for å koble om slanger. Når dør eller vindu ble

åpnet kunne en rask økning av gasskonsentrasjonen PÐ opptil

220 ppm bli registrert. Under vanlig drift ble det registrert

mellom 50 ppm og 170 ppm i kranhuset .

Et spesiel t problem ved bedri ften er spredning av konsentrert

gass i åpninger i ovnsgulvet og som ved antennelse brenner (såkal te tulipaner) eller fører til eksplosjon. Slike konsen- trerte gassutslipp vi L selvsagt også kunne. medføre betydel ige

gasseksponeringer. Bedriften bearbeider problemet, og

det

foreligger flere mulige løsninger på dette.

Av de analyserte blodprøvene viste 3 arbeidere ( 2 kranførere Ovnshus A og Bas Ovnshus A ) COHb-konsentrasjoner over 5 %.

Samtlige er røkere, men tobakksforbruket er angi tt å være

relativt beskjedent, og hovedmengden av COHb-konsentrasjonen må ~erfor sansynligvis tilskrives eksponeringen for karbonmon- oksyd i ovnshus-atmosfæren. En bedring av siktforholdene i

kranhuset vil rimeligvis føre til en reduksjon av COHb-konsentra-

sjonen.

-12-

.1

1

I

Påfalle~de er den store forskjellen i CO~lb-konsentrasjonen

ti i arbeidere i Ovnshus A og ar~e ide re i lvnshus g. ~a !J e t yde-

lig lavere konsentrasjoner for sistnevnte gr~ppe m5 skyldes den sterkt reduserte dri ften i Ovnshus B.

I

Undersøkelsen har v i st at CO- eksponer ingen o f te ove rskr i de r

den anbefal te takverdien på 200 ppm for kortvarig eksponering.

At COHb-konsentrasjonene allikevel er relativt lave må skyldes kort eksponeringstid. Ved en bedring av ventilasjonsforholdene vil man i tillegg til en reduksjon av støveksponeringen også oppnå en reduksj on av gassekspone ringen. Det te m5 være e t må L på noe lengere sikt. På kortere sikt vil man ved bruk av

arbeidsrutiner som kan bevirke en ytterligere reduksjon av eksponeringstiden også oppnå en reduksjon av COHb-konsentra-

s jonen ti L ovnshusarbeiderne . I nn ti L sl i ke ti L tak er sa t t i

verk, anbefales det at arbeidere som eksponeres kontinuerlig over lengere tidsrom i Ovnshusene anvender passende verne-

utstyr .

l

I

I I I

I I

I

Oslo, mal 1976

I

I

I

I I

l

I

I _ - .' - - ..' - -- - - .. - -

¡

I Total-

3 %%- T apat I,. . , t

Dato

Totalstøv mg/m

ri..~er Prøvested støv3

/0

- - -

G løde-

ved Si02

mg/m

X .

XX

Nr.

minmax

tap Hr-evr. Mølle I i pers. eksponering

78324. L LJosef Lande7, e 784

25.l1 (0,9)

785

26.11 10,6 1,9 6,8 24,2 47,7 - 43,5

786

27.11 10, l (4,3) (8,2) (15,6)

787

28.11 4,4

elanderi A, pers. eksponering 753

24.11

Y. Stokka7, O 754

25. LI 5,6

755

26.l1 6,8 4,1 5,6 7,8 58,9 11,3 13,4

756

27.11

5, L 75728.1 L

' .

3,7 Blanderi A i

stasjonær måling 776

24.11

Midt i blanderi

7,8

773

25.11

6, L 759

26.l1 5,2 3,2 6,5 13,1 43,2 -

21 , ° 758

27.11 10,9

770

28.11 2,4

.. __h

A.nr. 8/5Arendal Smel teverk A/S -; Ol 0- m

~

I- I-

, L!

Total-

3, %%- T ap l c l.": : e::

Date

Prøves ted

støv3

Totalstøv mg/m% I

- - -

G liade-

ved Si02

r\!!' .mg,lmXXX Lminmex

tap HF-avr.

Ovnshus A ,

pers. eksponering

"7 Li 22t: .11Geir Bø,gul vmann

26,5

749

25.11 8,8

75C

26.11 7,5 8,4 17,6 37,3 68,8

io ,4

4,3

751

27.1 25,9

752

28.11 19,5

Ovns

hus B i pers. eksponering

793

24.11 Kåre Skaare , bas 4,8

794

25.11 13,5

795

26.11

Tor Haustøi5, O

3,8

7, L

13,2

67 ,1

- io, l

7 ': 6

27.1i 8,3

797

28.11

4, O Ovns hus B ,stasjonær måling 777

24.11

M i d t 1 a n g s d ø r,v e g g

0,8

774,. c: l L

0,9

&.." . .J 76C

26.11 i,4 0,4 0,9

2, O

62,1 13,8

io, O 762

27.11 utgår

769

28.11 0,4

I l i

_ _ :: l::

. ,-. ."" / -"A rendal Smal teverk AlS -l Ol er co

~ ~

N

" .. _ o / c:Are~dal Smel teverk A/S

'-.IJo. ..:¡/

,.-

I uato I

:

I Total-

1- Totalsto.. mg/m':

.

I % I %- T ap I

% ; ~ .; .. :-. e r

Prøvested støv3

IG1øde- ved

5i02

i-J:- .mg/m

X . X X tap Hr-avr. mi.n i . max t

i l III Kranmann 8 l pers.

eksponering

79324. L

Oddvar Frydenberg 4,5

700

25.l

1 ,8,/ ,/ 80026.1 '1 ,4ICJ ,9I

2,5

I

7,3

I

58,3

..

-

BOl

27. i 4,4

802

28.1 0,6 Renqjørinq l

pers. eksponering 788

24.11 Wi lli am Marcussen, feiemann 6,8

789

25.11 4,8

790

26. LI 5,3

I3, lI

5,2

I

8,7

I 51,7I

19,3 I 9,7

791

27.11 6,7

792

28.11 2,5

-; Ol CJ CD l- l- ^Vl

. -- ~- - - -- .-

,

Tota1-

3 i

Dato

! ,7 i 2. t e rPrøves ted

støv3

Totalstøv mg/m%%- T ap% l

-

G 1øde-

ved 5i02

p,.mg/mXXX ~ ~ .minmax

tap HF-avr. Skillehus, pers. eksponering

803

24.2.1

A. Johansen

11,4

804

25.11

8, O 805

26.11

8, O

7,5 9,8 l2,8

29, O

- 4,7

806

27.11

,

12,8

80728. L L

8,9

808

24.11

G.

Høland 19,4

809

25.l1 4,2 Bla 26.11 4,4 4,2 9,2 20,3 17,9 - 5,4

811

27.11 10,6

812

28.11 7,3

Ski11ehus ,stasjonær måling 782

24.11

Midt i ski11ehus

2,6

. 779

25.11 3,4

775

26.11 3,5 2,5 3,6 5,2 17,3 9,2

5, O 761

27.11 5,6

764

28.11 2,9 --

\

~.. . ~:r .aí 5:ArendalSmel teverk AlS l. o CD t- I- ~

. i- 1__1 _ L... .. .. "u .. .. _ .. - - - -i - - -

~ Filter

Dato Total- Totalstev mg/",'

%%- T ap% ¡

nr. Prevested

stev 3

- - - Glede- ved 5i02

mg/mXXX iminmax

tap HF'-avr.

, i

Mølle I I t

pers. eksponering 313

24.:)

Kjell rredriksen, Sikter

14,4

8 i LI

25.1J 30,9

91 ::

26.U

10, l

a,7 16,5 32,6

1 ,7

-

o . .- 816

27.11 20,5

817

28.1J

.

8,3

819

24.1 f:dvin Gundersen, Pusser

7, B . " 81925. ii

6,2 820 26.1l 6,5 5,2 6,2 7,3 4,7 -

O 921

27.1J

6, O 822

28.1

5, O

Melle tt t .t..jo~ mAling

. 781

24.1

V.d heis, ,. .tg.

J ,6

778

25.1 7,2

780

26.1

1 ,62, O

4,2 8,8 2,9 8,2

O 76627.1.1

5,8

765

28.1 2,8

i L i i .~, ')l~. L

._.: 1---.

--_.._-

A.nr. 8/5Are~dai Sme1 ~evetk ~/s Il C t1 f- f- \

. .. _ ¡_.- - - - - - - - - - - - - - .. - -

A rendal Smel t.verk AlS K~R80NMONOKSYD I OVNS HUS A MålepunktAntall mAli.ng.erl'iddelv.rdiRange ( )ppm COppm CO 178020 - 250 :

COKORO

277020 - 190

MI A. ... 1-2

J7707 - L 50 477020 - 130 5765io - l JO 6745la - 100 (21 )(11 )

77455 - 120 1rL (1)

B7205 -45 (22)( 12)9715o -45 2II (2)io7153 -40

n ::::

1131403D - 350 A L3: (,)12457540 - 2000 le

:":::

13547040 - 1400 ( 4) 145

no

70 - 250 5Jf (5)15415020 - 250 ,.163140100 - 170 (26 )(16 )17522575 - 700 1IL (6)185185100 - 250 2l( 27)( 17) I (7)19551015 - 1200 ~::~

::::

20"15020 - 450 A 23: (a)21216035 - 300 22465545 - 2000 It(9'23514550 - 220 ( )0)(20) l (10)24526560 - 600 5r25

.

20040 - 300 26312590 - 200 I27

.

18090 - 300 i28

.

295180 - 500 I29471545 - 1600 3D455LO - 80

-l Ol o- CD i- l- Q'

I

\renda L

Smelteverk a.s.

^{Tabell 7}

-_._--- -- ---

I

CO-KONTROLL

I ^Målinger

foretatt den

28.11.1975 k1.l1.2

OVN$HUS B, AGG R .

1-2-3-4

med 3

ovner

^{i drift. rpm co}

I 10-15

_I ¹⁸ _{I 25}

I

^{20 l}

. Ovn nylig

³⁰

avslått

_{I 35}

250- 300

I

^{B 1}

^io

^l

Ovn b renner

_f 32

5 I

. Nyreve t _I

35

I

3

f .

i L 15- 20

I ^20-25

7 I ) ^{li 5}

I

⁵ I

^25-30

i

45-50

I

1l5

B 2 12 _{I L} ^{45- 50}

45

I

^{13 I 4025}

^Reparasjon

^{I 30}

8 _{I i} 40

I

^{35- 40}

I

^{25 I Ovn}

^brenner

^r

^30-35

J

130

100-130

_I 180

I

_{B 3} 120 _I

^220-250

^.

I 180

220

I

^{150 I} ₂₆₀ ^{I 190}

I

1 BO I 1

180-200

270-350

I ^{200- 220 r}

Ovn b renner _i 80

250- 3 30

I ^{J 50-170}

^{( 230 i 100}

B 4 70 _L

) -140- 150

I

⁷⁰ L

^{220- 260}

i

l50

l50-l8D

I

^{55 1} ₈₀ ^{I 90}

.

i

I I I

I

I I

I

Navn

Odden, Einar

Bøe, Geir

Gustavsen, Knut

I

I

I

Olsen, Olaf

Pedersen, Thorbjørn

Frydenberg , Oddvar

I I

Haugstøl , Tor

Skaare , Kåre

I

Eidsaune , Gunnar

I Grandal Louis

I I I I I

Metzner, Al var

Andersen, Frank

.

Arendal Smal teverk AlS

Anal yse av b lodp røver

Arbeidsoperasjon

Kranfører A

Gulvmann A

Bas A

Kranfører A

Golvmann B

Kranfører 8

Bas B

Vedlikehold B

Rep.gjeng 8

Rep.gjeng B

Vedlikehold 8

Formann A

T;ibell.9

Anta! L sig.

pr. skift

5

1 ,5

3

5

ikke oppg.

ikke oppg.

10

1

5

O

ikke oppg.

O

7'~ COHb

5,4 4,7

6,7 9,8 3,1

0,7

3,8 2,4

3, O

1 ,O

0,8

1 ,5

I. ... . - . . . · - - · · - -

15 "" E

..

~ 15

~

'" -- ro

io ~

c-

. ~

C\ E

Ar.nda~ S~el teverk ~/S ., 32,6 , , I I

T 24,2

I i

i- 37,3 L iPersonlig eks~o~eri~g :?G

,l I Ol,,

- .. I

-

- ..

- ,. - .i-

- ..

_i-

- ,.

-~ -,. -,.

I

-

TLV

---

TLV

~. ,-

TLUTlV

~-

TLVTLU

,- .. . _I- --

TLVI .. i- ..

-

lV

--

.-

5

..

... 10 C ..

Malle I

Ovn.hus A

Gulvmann

Kranmann 8

Skiller Melle Il Sikter Bland.riA

Ovnshus B

9as

F' ei8ma~n B

Skiller ~l!lle Il Pusser

Figur 2

t

(

t t

I

I

:;

--

l-

r- l-

UJ ^{I Q)}

I

..

_{ci J}

^~ ..

Ol ⁵¹

.:

^C

~

H -.-

Q)

~

I

~ or

Q) E

:;

.p -- ^en

..

^{H r- ::}

Q) æ I

.c

I

E ^{C Q)}

UJ o

~

...

_I

~

..

^{ti -.-}

ro ^ro

.:

"O .p ^UJ

I

c ^UJ

Q)

H

:;

ci --

r- ^ro

I

I en

I ::

f J:

elc:

I

o

~

::

--

..

^c:

I

-.- H

UQ)

c

I

t\

r- .

OJ

I I

I

^{N D lI}

\O

.-

N

~ ~

W/1\0'lsi:e'l0'l 5w

I

£

I .

i

I I

i

I

I

I

I I I

I I

I

I

l

I

I

L

l

l

L I TTERATURHENVI SNI NG

1) Jahr, J.: lIVorschläge zu MAK-Werten fOr quarzhal tige Stäube".

Staub-Reinhalt. Luft 33 (1973) Nr. 2. S.84/87.

2) National I nsti tute for Occupational Safety

and Heal th,

Cincinnati, Ohio, 1972:

" Criteria for a recommended Standard of Occupational

Exposure to Carbon Monaxide" .

3) National I nstitute for Occupational Safety

and Health,

Cincinnati, Ohio, September 1974:

" Evaluati on of Portab le Di rec t- Readi ng Carbon Monoxide

Meters" .