1982. Meldingen er utarbeidet av £Ørstekonsulent Thor

F I S E 3 2OiiB C 2 0 . 2 . 8 4 TBMJTBR

F O R O R D

Denne meldingen om aktiviteten for fiskefartØyer på 13 m 1.1. og over bygger på oppgaver som ble innhentet fra lokale fiskerimyndigheter (fiskerirettledere, fiskenemnder) i forbinaelse med Budsjettnemnda for fiskemringens kartlegging av fart4yer i denne stØrrelsesgruppe i november 1982.

Meldingen er utarbeidet av £Ørstekonsulent Thor

B.

Melhus. Den har vært forelagt Budsjettnemnda for fiskenæringen

Bergen, februar 1984

Ha2lstein Rasmussen

Gunnar NybØ

FISK23 JOBB G i9.8.83 TBM/TBR

I N N H O L D

Side

Innledning 6

Resultater 7

2.1. Landsoversikt 7

2.2. Fyikesoversikt 9

2.2.1. Finnmark 9

2.2.2. Troms 12

2.2.3. Nordland 14

2.2.4. TrØndelag 17

2.2.5. MØre og Romsdal 19

2.2.6. Sogn og Fjordane 2 2

2.2.7. Hordaland 2 4

2.2.8. Rogaland 2 6

2.2.9. S~rland/Østland 27

2.3. Fartflygrupper etter fiskeri i Budsjettnemndas 1Ønnsomhets-

undersgkelser for fiskefartayer på 13m 1.1. og over 29 Vedlegg: Strukturanalyse av den norske fiskeflåten 1982. FartØyer

på 13 m. 1.1. og over.

FISK23 JOBB C 19.8.83 TBM/TBR

T A B E L L I N N H O L D

T a b e l l n r . S i d e

L a n d s o v e r s i k t

1. A n t a l l f a r t Ø y e r 1968-1982 f o r d e l t på h e l å r s d r e v n e , i k k e h e l å r s d r e v n e og f a r t Ø y e r som i k k e v a r i f i s k e .

2. A n t a l l h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r 1968-1982 f o r d e l t på f y l k e . 8 3 . D r i f t s t i d f o r h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r 1976-1982 f o r d e l t på f y l k e . 8 4. D r i f t s t i d f o r h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r 1976-1982 f o r d e l t

på

r e d s k a p . 8 5. D r i f t s t i d f o r h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r 1976-1982 f o r d e l t på f i s k e -

s l a g . 9

6 . D r i f t s t i d f o r h e l å r s d r e v n e f a r t ~ y e r 1976-1932 f o r d e l t p å f a n g s t f e l t .

F y l k e s o v e r s i k t . Finnmark:

7. D r i f t s t i d i

%

f o r d e l t

på

redskap 1976-1982.

8. ^{f f f I I f} f i s k e s l a g

3. ^{f l 1}

"

f a n g s t f e l t

"

Troms :

10. D r i f t s t i d i % f o r d e l t på r e d s k a p 1976-1982.

11. ^{1 1 I I "} f i s k e s l a g

"

12. ^{t 1 I I "} f a n g s t f e l t

"

E o r d l a n d

--

:

13. D r i f t s t i d i % f o r d e l t på redskap 1976-1982.

14. ^{+ 1 1} -

"

f i s k e s l a g ^"

15. ^{11 I I}

"

f a n g s t f e l t ^"

TrØndelag:

16. D r i f t s t i d i % f o r d e l t på r e d s k a p 1976-1982.

17.

^{I I I I}

"

f i s k e s l a g ^{I f}

18. ^{11 I I} f a n g s t f e l t ^"

M@re og Romsdal:

19. D r i f t s t i d i % f o r d e l t på r e d s k a p 1976-1382.

20. ^{I I I I}

"

f i s k e s l a g

"

21. ^{11 t f}

"

f a n g s t f e l t

"

Sogn og F j o r d a n e :

22. D r i f t s t i d i % f o r d e l t på r e d s k a p 1976-1982.

23. ^{f f I t}

"

f i s k e s l a g ^{' l}

24. ^{1 1 I I}

"

f a n g s t f e l t

"

liordaland:

25. D r i f t s t i d i f o r d e l t på r e d s k a p 1976-1982.

26. ^{t I 1 1 - l 1} f i s k e s l a g

"

27. ^{I I f f} f a n g s t f e l t

Rogaland:

28. D r i f t s t i d i

7;

f o r d e l t på redskap 1976-1982.

23. ^{t 1 1 1}

"

f i s k e s l a g ^{I f}

30. ^{f l 1 f}

"

f a n g s t f e l t

FISK23 JOBB C 1 9 . 8 . 8 3 TBM/TBR

S Q r l a n d / Ø s t l a n d :

31. D r i f t s t i d i % f o r d e l t på r e d s k a p 1976-1982.

1 1

"

f i s k e s l a g

"

11

"

f a n g s t f e l t

"

FartØygrupper e t t e r f i s k e r i .

34. Samlet d r i f t s t i d i u k e r f o r d e l t på r e d s k a p , f a n g s t o m r å d e og f i s k e s l a g i n n e n d e e n k e l t e f a r t Ø y g r u ~ p e r e t t e r f i s k e r i

FISK23 JOBB

C

19.8.83 TBM/TBR

BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENEINGEN

KARTLEGGING

AV

DRIFTEN FOR FISKEFARTØYER P# 13M

L.L.

OG OVER l. INNLEDNING.

Budsjettnemnda for fiskenæringen foretar hvert annet år undersØkelser for å kartlegge aktiviteten for samtlige fiskefartØyer på 13m 1.1. og over som er innfØrt i "Register over merkeplilrtige norske fiskefarkoster".

Slike kartlegginger har vært foretatt siden 1968. Fra 1968 til og med 1978 omfattet undersakelsen fartØyer på

40

fots kjenningslengde og over, mens en fra og med 1980 har endret nedre stØrreisesgrense for fartØyer til

13m lengste lengde. Dette medfgrer at data fra og med 1980 ikke er helt sammenlignbare med data fra tidligere år.

Kartleggingen ble fra 1974 utvidet til også å omfatte fartØyenes driftstid.

De.særegne forhold i fiskerinæringen med sterkt sesongpreg, ustabile vær- forhold, sviktende fiskebestander og ulike former for fangstreguleringer, medfØrer ofte at et fartpys driftsform kan endres fra år til år. Derfor er det med visse mellomrom nØdvendig å foreta en fullstendig driftskartlegging av den registrerte fartØymasse. Kartleggingen har som formål å finne frem til hvilke fartØyer som er helårsdrevne og hvilke fiskerier disse fartØyene har drevet i vedkommende år. Helårsdrift er definert som

30

uker eller mer på fiske i 1Øpet av året. For visse grupper som har vært berprt av særlig om£ attende f angstreguleringer og derved fått redusert mulighetene for drift, har en også inkludert fartØyer med lavere driftstid. Således har en for brisling£artqyene benyttet en nedre grense på 25 ukers drift mens ringnot-

snurpere er klassifisert som helårsdrevne hvis de har deltatt i minst 3 sesongfiskerier i lØpet av året, eller har en samlet driftstid på 25 uker på to sesongfiskerier. Ferskfisk-, saltfisk- og fabrikktrålerne er betraktet som helårsdrevne hvis de minst har oppfisket sin tildelte torskekvote.

UndersØkelsene utfØres i nært samarbeid med Rettledningstjenesten for

fiskerinæringen og de lokale fiskenemnder og danner grunnlaget for Budsjett- nemndas årlige lØnnsomhetsundersØkeIser. Resultatene av kartleggingene har tidligere vært publisert for årene 1974-78 i serien "Fiskeridirektoratets rapporter og meldingertt nr. 1/1980, mens resultatene for 1980 er publisert I samme serie, nr. 8/81.

bltaterialet som fremkommer i undersgkelsene er s v ~ r t omfangsrikt. Det inneholder opoiysninger om viktigste redskap, fiskeslag og fangstfelt, samt n r i g h e t av £isket regnet i uker for samtlige merkepliktige fartØyer på

13m 1.1. og over, som har drevet fiske i lØpet av året.

I

praksis vil kvaliteten av de innkomne opplysninger variere en del. Sammenlikninger mellom opplysninger fra denne unders~kelsen og opplysninger i de mottatte

regnskapsoppgaver i Budsjettnemndas lØnnsomhetsundersØkelser viser dette.

En mener likevel at kartleggingsresultatene for 1982 er av en slik kvalitet at de bør kunne publiseres.

FISK23 JOBB C 19.8.83 TBM/TBR

2. RESULTATER

2.1. LANDSOVERSIKT.

Antall fartØyer 1968-1982 fordelt på helårsdrevne, ikke helårsdrevne og fartØyer som ikke var i fiske.

Tabell 1

Antall fartØver Ikke

År totalt helårsdrevne helarsdrevne ikke i fiske

1968 3.726 2.556 7 49 42 1

Fra og med i980 ble som tidligere nevnt nedre grense for denne undersØkelse endret fra 40 fot kjemingslengde til 13 meter lengste lengde. Selve endringen av stØrrelsesgrensen medfØrte en netto tilvekst

på

69 helårsdrevne fartØyer i 1980. Den reelle nedgang i antall helårsdrevne fartØyer fra 1978 til 1980 var således stØrre enn oppstillingen ovenfor antyder. Den tilsvarende reelle endring i totalt antall fartØyer er imidlertid ikke kjent.

Fra 1980 til 1982 gikk det totale antall fiskefartØyer på 13 m 1.1. og over ned med 9

x,

mens antallet fartØyer

L

helårsdrift gikk ned med

7 x.

^Antallet

av farrØyer som ikke v a r i= he-lårsdr i f t - gikk

kun

ned med 3 fra l980 til 1982. Derimot gikk antallet registrerte fiskefartØyer som ikke ble benyttet til fiske ned med hele 35 fra 1980 til 1982.

Den generelle nedgang i ringnot- og trålerflåten i de senere år som fØlge av kondemnerings-, salgsstgtte- og opplagsordninger er et ledd i en bevisst ned- bygging av fiskeflåten pga. overkapasitet i forhold til ressursgrunnlaget.

FISK23

JOBB C

19.8.83 TBM/TBR

A n t a l l h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r 1968-1982 f o r d e l t på f y l k e .

Fylke Ar 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982

Finnmark Troms Nordland TrØndelag

MØre og Romsdal Sogn og F j o r d a n e Hordaland

Roaaland

K a r t l e g g i n g s r e s u l t a t e n e f r a 1976-1982 i n n e h o l d e r o g s å o p p l y s n i n g e r om d r i f t s t i d f o r d e l t på f y l k e , r e d s k a p , f i s k e s l a g og f a n g s t f e l t .

D r i f t s t i d f o r h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r 1976-1982 f o r d e l t på f y l k e .

T a b e l l 3 1976 1978 1980 1982

Uker

%

Uker % Uke r

%

Uker

"/c

Finnmark Troms Nordland TrØndelag

MØre og Romsdal Sogn og F j o r d a n e I k r d a l a n d

Rogalana

S ~ r l a n d j Ø s t l a n d Sum

D r i f t s t i d f o r h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r 1976-1982 f o r d e l t p å r e d s k a p .

T a b e l l 4 1976 1978 1980 1982

Uke r % Uker

%

Uker % IJlrer %

R e k e t r å l x o t

S u ~ t r å l Line

Garn Snurrevad J u k s a Kanon L o d d e t r å l

Anne t 45 3

O.

6 755

1.1

892 1 . 3 503 1.0

Sum 72.084 l00 % 70.294 100 % 68.821 100 % 64.441 100

FISK23 JOBB

C

19.8.83 TBM/TBR

D r i f t s t i d f o r h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r 1976-1982 f o r d e l t på v i k t i g s t e f i s k e s l a g .

T a b e l l 5 1976 1978 1980 1982

Uker % Uke r % Uke r % Uker

ii

S k r e i , t o r s k ,

h y s e 22.357 31.0 24.752 35.2 24.396 35.4 22.439 34.8

Reke 14.885 20.7 13.789 19.6 15.565 22.6 15.450 24.0

T o b i s , ~ y e p å l ,

kolmule 8.757 12.2 7.093 10.1 4.598 6.8 3.312 5.1

S e i 7.308 10.2 6.906 9.8 8.178 11.9 8.333 13.7

Lodde 5.805 8.1 5.554 7.9 2.866 4.2 3.211 5.0

Lange, brosme 4.559 6.3 3.371 4.8 4.320 6.3 3.507 5.4

S i l d , b r i s l i n g 2.675 3.5 3.047 4.3 3.014 4.4 2.778 4.3

X a k r e l l 2.247 3.1 2.340 3.3 1 979 2.9 1.812 2.8

H v a l , b r u g d e , hå 1.696 2.4 1.594 2.3 1.387 2.0 934 1.4

Andre 1.795

2.5

1.848 2.7 2.415 3.5 2.165 3.4

Sum 72.084 100 % 70.294 100 % 68.821 100

X

64.441 100

?,

D r i f t s t i d f o r h e l å r s d r e v n e f a r t d y e r 1976-1982 f o r d e l t på f a n g s t f e l t .

T a b e l l 6 1976 1978 1980 1982

Uker % Uker % Uker Uker %

K y s t f i s k e i N-Norge

I t S-Norge/TrØndelag B a n k f i s k e , Nord-Norge

I I Mpre/TrØndelag

F i s k e i f j e r n e r e f a r v a n n Herav:

B a r e n t s h a v e t

B j ØrnØya, S p i t s b e r g e n N o r s k e h a v e t , J a n Mayen

S k a g e r r a k , NordsjØen

S h e t l a n d , OrknØyene, Hebri- d e n e , R o c k a l l og I r l a n d FærØyane og I s l a n d

GrØnland og Newfoundland

Andre f e l t

- -

¹⁶

Sum

72.084 100 % 70.294 100 % 68.821 100

70

64.441 100

%

2.2. PILKESOVERSIKT 2.2.1. FINNMARK

D r i f t s t i d i "L f o r d e l t D; red ska^ 1976-1982. H e l å r s d r e v n e f a r t b v e r . T a b e l l 7

Reds kap/ Å r

1976 1978 1980 1982

Not 15 12 11 11

L i n e r B u n n t r å l R e k e t r å l Snurrevad J u k s a Gr; r n

Andre ^{L m} 2 1 2

sum 100 100 100 100

FISK23 JOBB C

19.8.83 TBM/TBR 10

Driftstid i % fordelt på viktigste fiskeslag 1976-1982. Helårsdrevne fartØyer Tabell 8

Fiskeslag/ Br

1976 1978 1980 1982

Torsk 69 7 1 6 O 60

Sei Reke r Hyse Lodde

Andre

-

^{2 6 7}

Sum 100 100 100 100

Driftstid i j:, fordelt pa fangstfelt 1976-1982. Helårsdrevne fartayer.

Tabell 9

angstf felt/'^

^{1976 1978 1980 1982}

Finnmark, kyst _{. -} 85 79 7 8 7 9

Barentshavet 9 17 14 10

Finnmark, bank 6 3

5

7

Andre

-

¹

³

^h

Sum 100 100 100 100

I

Finnmark var det i 1982 186 helårsdrevne fart~yer på 13 m 1.1. og over med en samlet driftstid pa 7192 uker. Dette var 11 færre fartØyer enn i

1980 og en nedgang i antall driftsuker på i alt 514 uker eller 7%.

I

perioden 1976-1982 har det totalt vært en nedgang på 3 helårsdrevne fartØyer og 78 driftsuker.

De helårsdrevne fartØyene fordelte seg på falgende stØrrrelsesgrupper:

135 mellom 13-20,9 m 1.1.

21 mellom 21-30,9 m

1.1.

12 mellom 31-40,9 m 1.1.

18 på 41 m 1.1. og over

Snurrevad var i 1982 det viktigste redskap for de helårsdrevne fartØyene i Finnmark. (Flest antall driftsuker). Snurrevad hadde også den hØyeste andel i 1976 og i 1980, mens garn hadde den hØyeste andel i 1978.

Bruken av snurrevad i Finnmark har i de senere år variert endel. Etter en sterk Økning i andelen fra 1974 til 1976, var det en vesentlig nedgang igjen fram til 1978. Fra 1978 til 1982 har snurrevadandelen igjen gått markert opp. Snurrevad benyttes i de fleste fiskerikommuner i Finnmark, men hovedtyngden ligger i kommunene Båtsfjord, Hasvik og Nordkapp.

Garnandelen (regnet i driftstid) viste fortsatt nedgang; fra 19

%

^{i 1980} til 17 i 1982. Det skyldes b1.a. Økt deltakelse i juksa- og snurrevad- fisket. Også garnfisket er utbredt over hele fylket, men hovedtyngden finnes i kommunene Loppa, Nordkapp og Hasvik. Både snurrevad, line, juksa, reketrål og seinot brukes som kombinasjonsredskap til garndrift.

Andelen av driftstid på linefiske gikk igjen ned fra 1980 til 1982 etter tidligere å ha

Økt

b1.a. pga. forsdkene med iineegningssentraler. Også line benyttes i de fleste fiskerikommuner i fylket, men hovedtyngden er i Øst- Finnmark med VardØ og Båtsfjord kommuner som de viktigste. Antallet helårs- drevne linefartØyer (med mer enn halve driftstiden på linefisket), Qkte fra

17 mellom 40-69 fot kj.1. i 1978 til 24 mellom 13-20,9 m.l.1. i 1980, men gikk ned igjen til 20 fartØyer i 1982.

FISK23

JOBB C

1 9 . 8 . 8 3 TBMJSBR

Andelen av reketrålfiske Økte kraftig fra 1978 til 1980 og lå i 1982 fortsatt på samme hØye nivå som i 1980. Dette skyldes en betydelig Økt

deltakelse som fØlge av godt fiske i Barentshavet i de siste årene. Antallet helårsdrevne fartØyer under 50 brt. som drev rekefiske alene eller i kom- binasjon med annen redskap, gikk ned fra 26 i 1980 til 19 i 1982, mens reke- trålerne over 50 brt. Qkte fra 23 til 24. De fleste reketrålere over 50 brt.

er fra Nordkapp kommune mens ITordkapp E m m e n med Vadsqi og Sør-Varanger har de fleste reketrålere under 50 brt.

Mer enn 2 / 3 av seinotsnurperne kommer fra SØrØysund og M å s ~ y kommuner.

Antallet helårsdrevne fartØyer som har mer enn halve driftstiden på seinotfiske gikk ned fra 19 i 1980 til 1 3 i 1982.

Bruken av bunntrål gikk ytterligere ned i 1982. Antallet helårsdrevne hekktrålere fra Finnmark gikk ned fra 19 i 1980 til 16 i 1982. Utover fiske på torske- og hysekvoten har noen trålere fra Finnmark også deltatt i konsumfiske med trål i NordsjØen for levering til industrianlegg i Finn- mark. Vel 113 av hekktrålerne er hjemmehØrende i Hammerfest.

Andelen av juksa gikk betydelig opp fra 1980 til 1982 og er nå tilbake på samme nivå som i 1976. Juksa benyttes stort sett i kombinasjon med andre redskaper i deler av året. Stprre interesse for akkarfiske i sommer/

høstsesongen er en vesentlig årsak til denne økningen.

Tabell

7

viser at det i perioden 1976-1982 har foregått en mer langsiktig omlegging fra not- og bunntrålfiske til reketråldrift i fylket.

Halt i driftstid foregikk ca. 36 % av driften for de helårsdrevne fartØyene på 13 m 1.1. og over i Finnmark ved Finnmarkskysten, på bankene utenfor eller i Barentshavet. Denne andelen har gradvis blitt lavere siden 1976 da trålere og ringnotfartØyer fra fylket i stigende grad også deltar i fiske på felter lengre syd ettersom kvotene i Barentshavet fiskes opp.

Fiske etter torsk og hyse utgjorde ca. 62 % av den samlede driftstid for de helårsdrevne fartØyene på 13 m 1.1. og over fra Finnmark. Tilsvarende andeler i 1982 for reke, sei og lodde var henholdsvis 16 %, 11 % og 4

%.

Svingningene i andelene av de forskjellige fiskeslag i perioden 1976

-

¹⁹⁸²

kan for en stor del henfØres til svingningene i naturgrunnlaget og de til enhver tid gjeldende reguleringer.

Basert på kartleggingsresultatene for 1982 var det i alt 5 3 fartØyer på 1 3 m 1.1. og over som hadde en driftstid på mindre enn 30 uker med samme eier i 1982 (dvs. ikke-helårsdrevne fart~yer). Den samlede driftstid for disse fartØyene var 1018 uker i 1982.

Viktigste redskap for de

ikke-helårsdrevne fartØyene var:

~eketrål:

27 %

Juksa : 25 % Garn: 1'6 % Snurrevad: 12 % Bunntrål : 8 %

Not: 7 %

Line : 3 %

Viktigste Viktigste

fangstområde: fiskeslag:

Finnmark kyst: 9 3 % Torsk og hyse: 54 % Barentshavet: 5 % Reker: 28 "/, Lodde : 7

%

Lyr:

7

%

Akkar : 5 %

Sei: 4 %

FISK23 JOBB

C

19.8.83 TBM/TBR

2.2.2. TROMS

D r i f t s t i d i f o r d e l t på redskap 1976-1982. H e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r . T a b e l l 10

Garn L i n e r Not

unnt trål

J u k s a

S n u r r e v a d 2 2

4

5

Andre 2 1 3

5

sum 100 100 100 100

D r i f t s t i d i % f o r d e l t på f i s k e s l a g 1976-1982. H e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r . T a b e l l 11

F i s k e s l a g / Wr

1976 1978 1980 1982

Torsk - - - - 44 49 38 40

Reke r 30 3 3 42 42

S e i 9 8 9 8

Lodde 11 6 4

4

Andre 6 4 7 6

S

uzl 100 100 100 100

D r i f t s t i d i

Y,

f o r d e l t på f a n g s t f e l t 1976-1982. H e l å r s d r e v n e f a r t g y e r . T a b e l l 12

F a n g s t f e l t / Wr 1976 1978 l980 1982

Troms, k y s t 3 5 35

5

3

5

8

Finnmark, k y s t 25 2

O

20 14

B a r e n t s h a v e t 14 19 17 17

Troms, bank 6 12 2 3

Finnmark, bank 7 5 2 3

B j ØrnØya

,

S p i t s b e r g e n 3 2 2 ,

Andre 7 7 4 4

Sum 100 100 100 100

I Troms v a r d e t i 1982 210 h e l å r s d r e v n e f i s k e f a r t Ø y e r på 13 m 1.1. og o v e r med e n s a m l e t d r i f t s t i d på 7636 u k e r . D e t t e v a r e n nedgang på 15 f a r t g g e r og 663 d r i f t s u k e r f r a 1980. Det v a r b a r e u b e t y d e l i g e e n d r i n g e r i d e l t a k e l s e n i d e f o r s k j e l l i g e f i s k e r i e r f r a 1980 til 1982. A n t a l l e t h e l å r s d r e v n e r i n g - n o t f a r t g y e r g i k k opp f r a 6 f a r t Ø y e r i 1980 til 8 i 1982, mens h e l å r s d r e v n e h e k k t r å l e r e o v e r 200 BRT g i k k opp f r a 8 i 1980 til 9 i 1982.

I

p e r i o d e n 1976-1982 v i s t e a n t a l l h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r e n nedgang på 8

%,

mens den samlede d r i f t s t i d i samme p e r i o d e g i k k ned med 7

%.

FISK23 JOBB C 1 9 . 3 . 8 3 TBM/TBR

De 210 h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e n e i 1982 f o r d e l t e s e g uå f - l g e n d e s t Ø r r e l s e s - g r u p p e r :

138 mellom 1 3 og 20,9 m 1.1.

34 mellom 2 1 og 30,9 m 1.1.

18 mellom 3 1 og 40,9 m . l . 1 . 20 på 41 m L . 1 . og o v e r .

R e k e t r å l f i s k e t i Troms v i s t e e n b e t y d e l i g framgang f r a 1978 til 1980, mens a n d e l e n i 1982 f o r t s a t t l å på o m t r e n t samme hØye n i v å Som i 1980. o g s å l i n e - f i s k e t h a r h a t t e n l i k n e n d e u t v i k l i n g . Andelen a v g a r n - og b r u n n t r å l d r i f t v a r o m t r e n t u e n d r e t f r a 1980 til 1982 mens a n d e l e n e a v s n u r r e v a d - og n o t f i s k e Økte noe.

I mindre g r a d enn i d e t o a n a r e f y l k e n e i Nord Norge d r i v e r Troms-fartØyene f i s k e på k y s t e n og bankene u t e n f o r e g e t f y l k e . Bare v e l 6 1 % a v den

samlede d r i f t s t i d f a n t s t e d på k y s t e n og bankene u t e n f o r Troms, mens 17

%

a v d r i f t s t i d e n b l e b e n y t t e t på k y s t e n og d e nære k y s t b a n k e r u t e n f o r

Finnmark, og 18 % i B a r e n t s h a v e t og BjØrnØy/Spitsbergen/ J a n ~ a y e n - o m r å d e t . F r a I976 til 1982 h a r den v e s e n t l i g s t e e n d r i n g v æ r t Økt d e l t a k e l s e på

k y s t e n u t e n f o r Troms og i B a r e n t s h a v e t på b e k o s t n i n g av f i s k e t på bankene u t e n f o r Troms og på k y s t e n og bankene u t e n f o r Finnmark.

R e k e f i s k e t u t g j o r d e i 1982 42% a v den samlede d r i f t s t i d f o r de h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e n e på 1 3 m. 1.1. og o v e r i Troms, mens a n d e l e n a v t o r s k - og hyse- f i s k e t nå v a r r e d u s e r t til 38 % a v d r i f t s t i d e n . T i l s v a r e n d e a n d e l e r f o r s e i og l o d d e v a r 8

%

og 4

%.

I tidsrommet 1976-82 v a r d e t e n nedgang i a n d e l e n a v d r i f t s t i d på t o r s k e f i s k e t til f o r d e l f o r 4 k t a n d e l på r e k e f i s k e t .

B a s e r t på k a r t l e g g i n g e n f o r 1982 v a r d e t 9 1 i k k e - h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r på 1 3 m . 1.1. og o v e r hjemmehØrende i Troms, d . v . s . f a r t Ø y e r som hadde e n d r i f t s t i d på under 30 u k e r med samme e i e r . Samlet d r i f t s t i d f o r d i s s e f a r t Ø y e n e v a r 1868 u k e r . D e t t e v a r e n nedgang f r a 1980 på 5

%.

V i k t i g s t e r e d s k a p f o r d e i k k e - h e l å r s d r e v n e 031 f a r t Ø y e n e v a r :

R e k e t r å l : 30 % L i n e : 16 %

Garn: 15

%

Not: 13

:O

J u k s a : 11

%

B u n n t r å l :

5 %

Snurrevad : 4

%

V i k t i g s t e V i k t i g s t e fangstområde: f i s k e s l a g :

Troms k y s t : 47

%

T o r s k og h y s e : 4 3 % Finnmark k y s t : 20

%

Reker : 30 % B a r e n t s h a v e t : 1 4

%

Lodde : 11

%

L o f o t e n : 6 % S e i : 7

%

Troms bank: 4 % B r i s l i n g , s i l d : 3

7;

BjØrnulya,

S p i t s b e r g e n 3

%

FISK23

JOBB

C 19.3.83

TBM/TBR

D r i f t s t i d i % f o r d e l t på r e d s k a p

1976-1982.

H e l å r s d r e v n e f a r t g y e r . T a b e l l

13

Redskap Å r

l976 1978 l980 1982

Garn

25 2 8

2

8

2

3

Not

13 12 10 12

L i n e r

18 17 2 3 2 2

~ e k e t r å l

14

13

13 11

S n u r r e v a d

12 12 13 15

J u k s a

7 7 5 7

unnt trål 7 7 4 5

Andre

4 4 4 5

Sum

100 100 100 100

D r i f t s t i d i % f o r d e l t på f i s k e s l a g

1976-1982.

H e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r . T a b e l l

14

F i s k e s l a g

W

r

1976 1978 l980 1982

Torsk

56 58 5 2 5 6

S e i

13 13 14 14

Reker

14 13 13 l l

Lodde

5 5

2

3

Lange, brosme

4

2

4 2

Hyse

1 2

7

4

Hval -

3 2 3 3

Andre

4 5

5

7

Sum

100 100 100 100

D r i f t s t i d i

%

f o r d e l t p å f a n g s t f e l t

1976-1982.

H e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r a - T a b e l l

15

F a n g s t f e l t

gr ^{1976 1978 1980 1982}

L o f o t e n

3 O 35 3 9 35

S a l t e n , H e l g e l a n d

19 15 18 15

v e s t e r å l e n

19 18 16 17

Finnmark, k y s t

18

16

16 19

B a r e n t s h a v e t

5 12 8 8

Andre

9 4 3

5

Sum

100 100 100 100

I Nordland v a r d e t

435

h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r p å

13

m . 1.1. og o v e r i

1982

med e n s a m l e t d r i f t s t i d p å

16211

u k e r . D e t t e v a r e n nedgang på h e l e

56

f a r t g y e r og

2055

d r i f t s u k e r f r a

1980.

F r a

1976

til

1980

v a r d e r e n mindre Økning både i a n t a l l h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r og i s a m l e t d r i f t s t i d . Ringnot- gruppene g i k k opp f r a

8

til

13

f a r t G y e r , mens d e l t a k e l s e n i de f l e s t e a n d r e g r u p p e r g i k k ned.

FISK23 JOBB C 19.8.83 TBM/TBR

De 135 helårsdrevne fartdyene var fordelt

på

f~lgende stdrrelsesgrupper:

349 mellom 13 og 20,9 m. 1.1.

48 mellom 21 og 30,9 m. 1.1.

11 mellom 31 og 40,9 m. 1.1.

27 pa 41 m. 1.1. og over.

Garn er fortsatt det viktigste redskap i Nordland og det drives i de fleste fiskerikommuner i fylket. Hovedtyngden finnes imidlertid i Vesterålen og Lofoten. Ca.

33 %

av samlet driftstid på garniiske i Norge

i

1982 foregikk med fartØyer fra Nordland fylke.

Andelen av linefiske viste en betydelig Økning fra 1978 til 1980, men gikk noe ned i 1982. Hovedtyngden av linefartØyene er hjemrnehØrende i Ytre

Lofoten. Deltakelsen i dette fisket er stØrst i Flakstad og Vestvåg~y kommuner.

I Vesterålen er det fortsatt Øksnes kommune som har flest linefartgyer.

Reketråling med fartØyer under 50 BRT drives enten som helarsfiske eller i kombinasjon med hovedsaklig garn og snurrevad. De store reketrålerne kombinerer driften med not og flytetrål. De fleste reketrålerne kommer fra MelØy og Hadsel kommuner. Andelen av reketråling har vært jevnt synkende i hele perioden 1976-82.

I de senere år har snurrevadfiske gått vesentlig fram også i Nordland fylke. Snurrevadfisket drives for det meste av fartØyer fra Ytre Lofoten og Vesterålen, med vågan og Moskenes som de kommuner der snurrevaden er særlig utbredt. Snurrevad kombineres ofte med garn, line og delvis også seinot.

Omkring 2/3 av driftstiden med not i Nordland gjelder fiske med seinot. De viktigste seinotk~inmuner var MelØy, RØdØy og BØ. Seinotandelen viste fallende

tendens fra 1976 til l980,men ser ut til

å

ha gått noe opp igjen i 1982.

Driftstiden i juksafisket gikk tilbake fra 1978 til 1980, men Økte igjen i 1982 til tidligere nivå. Også i dette fisket er Vesterålen og Ytre Lofoten de viktigste distrikter.

På

Helgeland er juksaf isket kun sporadisk representert blant de helårsdrevne fartØyene på 13 m. 1-1. og over.

I 1982 var det 22 helårsdrevne hekktrålere i Nordland med en samlet

driftstid

på

722 uker. Dette var en betydelig nedgang fra 1978 da 30

helårsdrevne hekktrålere hadde

i

alt 1157 driftsuker, mens 23 hekktrålere

hadde 613 driftsuker i 1980. Som £Ør nevnt, kan denne sterke tilbakegang

henfØres til sterkt reduserte torske- og hysekvoter.

FISK23

JOBB C

1 9 . 8 . 8 3 TBM/TBR

Av den totale driftstid i 1982 foregikk 67 % på kysten og bankene utenfor Nordland, (Lofoten, Salten, Helgeland og Vesterålen) 19 % på kysten og bankene utenfor Finnmark og

8%

i Barentshavet. Det har ikke vært noen store endringer i dette m4nsteret i perioden 1976-1982.

Fiske etter torsk og hyse utgjorde i 1982 bare vel 60

%

av den samlede driftstid for de helårsdrevne fartØyene på 13

m.

1.1. og over fra Nordland.

Tilsvarende andeler i 1982 for sei og reker var 14 % og 11

;i.

Andelen av driftstid etter de forskjellige fiskeslag har vært temmelig uendret i perioden 1976-1982.

I 1982 var det 177 fart~yer i fylket som ikke var helårsdrevne og disse hadde en samlet driftstid på 3778 uker. Dette var en Økning i driftstid fra 1980 på 10

%.

Alle fiskerikommuner i Nordland hadde i 1982 ett eller flere fartØyer på 13 m. 1.1. og over som ikke var helårsdrevne, samtidig som fylket hadde flere ikke-helårsdrevne fartØyer enn de andre fylkene.

De ikke-helårsdrevne fartØyene utgjorde 29

%

av alle fiskefartØyer på 13

m.

1.1. og over fra fylket som var i drift i 1982. Tilsvarende andel i 1980 var 25

%.

Viktigste redskap ikke-helårsdrevne

Garn : Line :

Juksa : Snurrevad:

~ e k e t r å l Not:

Kanon :

Loddetrål:

for de

fartØyene var:

27

%

21 % 1 3

%

9

%

8 7

7,

6

%

3

%

Viktigste

£angstområde :

Lof oten: 48 Finnmark kyst: 15 Salten,

Helgeland: ₁₃

%

vesterålen 13 j!, Barentshavet 10 %

Viktigste fiskeslag:

Torsk og hyse: 62

%

Reker: 8

:L

Hval i 6 %

Sei :

6

Lodde : 5

%

Brisling, sild:

3 %

Lange, brosme: 3

%

FISK23 JOBB C 1 9 . 8 . 8 3 TBM/TBR

2 . 2 . 4 . TRØNDELAG

D r i f t s t i d i % f o r d e l t på redskap 1976-1982. H e l å r s d r e v n e f a r t ø y e r . T a b e l l 16

Redskap/ Å r 1976 1978 1980 1982

Not 3 8 41 33 34

Garn R e k e t r å l L i n e r J u k s a

unnt trål

S n u r r e v a d

Andre 3 5 ^L 4

Sum 100 100 100 100

D r i f t s t i d i % f o r d e l t på f i s k e s l a g 1976-1982. H e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r . T a b e l l 17

F i s k e s l a g / Å r _{1976 1978 1980 1982}

Torsk 2 6 27 3 0 27

S e i 19 18 19 2 2

Reker 19 11 11 1 3

S i l d , b r i s l i n g 4 1 0 9 8

Lange, brosme 2 1 4 7

Laks 6 7 7 7

Lodde 13 12 4 6

Tobis

,

~ y e p å l 3 4 O O

Krabbe 2 3 3 2

M a k r e l l 1 5 2 l

Andre 5 2 11 7

Sum 100 100 100 100

D r i f t s t i d 1 f o r d e l t på f a n g s t f e l t 1976-1982.

el års drevne

f a r t g y e r . T a b e l l 18

F a n g s t f e l t / A r

1976 1978 1980 1082

TrØndelag-MØre, k y s t 63 6 3 69 O O

L o f o t e n 5 10 6 8

Finnmark, k y s t 9 2 7 6

S k a g e r r a k , NordsjØen 4 6 3 3

TrØndelag-MØre, bank 2 4 4 9

S a l t e n , H e l g e l a n d 4 2 l 4

B a r e n t s h a v e t 7 12 5 7

Andre 6 1 .., ^r; 3

SL^ 100 100 100 100

FISK23 JOBB C 19.8.83 TBMJTBR

I TrØndelag var det i 1982 6 2 helårsdrevne fartØyer på 13 m 1.1. og over med en samlet driftstid på 23i5 uker. Dette var en nedgang på 12 fartØyer og 469 driftsuker fra 1980 til 1982 totalt for TrØndelagsfylkene. Fra 1976 til 1982 har det vært en nedgang på 9 fartØyer og

14

i driftstid.

SØr-Trøndelag hadde i 1982 44 fartØyer med 1636 driftsuker, en nedgang

p å

13 fartØyer og 505 driftsuker (23 :L) fra 1980. Nord-TrØndelag derimot kunne vise til en fremgang på 1 fartØy og 32 driftsuker fra 1980 til 1982, til 18 fartØyer og 629 driftsuker i alt.

De 6 2 fartøyene var fordelt på fØlgende stØrrelsesgrupper:

44 mellom 13 og 20,9

m 1.1.

10 mellom 21 og 30,9 m 1.1.

2

mellom 31 og 40,9 m 1.1.

6 på

_{4 1}

m 1.1. og over.

Seinotfisket er det viktigste notfisket i TrØndelag. Deltakelsen var i 1982 omtrent som i 1980, men driftstiden gikk noe opp. Fisket med ringnor gikk sterkt tilbake fra 1978 til 1980, da deltakelsen gikk ned fra 16 til 7 helårsdrevne ringnotsnurpere. I 1982 var det fortsatt 7 helårsdrevne

ringnotsnurpere i TrØndelagfylkene. Osen er den viktigste kommune med notfiske.

Garnandelen gikk ned fra 28 til 23

%

av samlet driftstid fra 1980 til 1982.

Viktigste kommuner er Vikna i Mord-Trerndelag og FrØya i SØr-TrØndelag.

Andelen av linefiske i TrØndelag var uendret fra 1980 til 1982. også her er Vikna og FrØya de viktigste kommunene.

Andelen av juksafiske ble doblet fra i980 til 1982 og kom opp

_på

samme nivå som

i

1976. I perioden 1976-1982 har de forskjellige redskapsandeler variert ganske mye fra år til år, men langtidstendensen viser lavere reketrål- og not- andel mens line- og snurrevadandelen totalt sett er gått opp. 69 % av drifts-

~ L d e n for de helårsdrevne TrØndelagsfartØyene ble brukt til fiske på kysten og bankene utenfor TrØndelag og MØre og Romsdal,

8

% i Lofoten, 7 % i Barents- havet og

6%

på kysten og bankene utenfor Finnmark. I perioden 1976-1982 har det vært en del svingninger i andelen av driftstiden på de ulike felt. Noe av utslaget for kystfisket i Finnmark og Barentshavet kan skyldes problemer med

å

tolke oppgavene fra fiskenemndene.

Det ble i 1982 fisket etter torsk og hyse i 28 av driftstiden. Seifiskets andel av driftstiden i 1982 var 22 %, mens tilsvarende andeler for rekefiske var l3

%,

sild og brislingfiske 8 %, lange- og brosmefiske 7 og laksefiske 7

%.

Andelen av sei og langejbrosme er Økt i perioden 1976-1982, hovedsakelig på bekostning av reke- og loddefisket.

I 1982 var det i alt 36 ikke-helårsdrevne fartqiyer på 13 m 1.1. og over fra TrØndelagsfylkene. Disse fartØyene hadde en samlet driftstid på i alt

623 uker. Dette var en bkning på 7 fartøy og 134 driftsuker siden 1980.

Økningen må ses i sammenheng med nedgangen i antallet helårsdrevne fartØyer i samme tidsrom.

Viktigste redskap for de Viktigste ikke-helårsdrevne fartøyene var: f angstområde:

Garn: 55 % TrØndelag,

Not: 20 % MØre og Romsd.: 71

%

Reketrål: 10

%

Barentshavet: 10

%

Line

:

7

%

TrØndelag,

JUKS

a :

5 y, Mdre og Rd.bank 9 % Lofoten

6

70

Viktigste fiskeslag:

Torsk og hyse: 29 % Brisling, sild: 14 7;

Laks

:

13 % Lange, brosme: 11

%

Reker: 10

%

Sei: 9 %

Lodde

:

8 70

FISK23 JOBB

C

19.8.83 TBMITBR

2.2.5.

MORE OG

ROMSDAL

Driftstid i fordelt redskap 1976-1982. HelSrsdrevne fartØyere Tabell 19

Reds kap Ar

1976 1978 1980 1982

No r. 25 2

i

L& ^{3 7} 20

- .

Liner Bunntrål Garn Reketrål Snurrevad

Andre

5

7

6

5

Sum 100 100 100 100

Driftstid i % fordelt

pa

fiskeslag 1976-1982. Selårsdrevne fart~yei, Tabell 20

Fiskeslag Ar Torsk

Lange, brosme Sei

Makrell Lodde

Tobis

,

^~yepål

Reke

Sild, brisling

Andre 6 6 9

Q

Sum 100 100 100 100

Driftstid i fordelt på fangstfelt 1976-1982. Helzrcdrevne fart$yer.

Tabell 21 Fangstfelt Ar

1976 TrØndelag-MØre, kyst 27 Shetland, OrknØyene 8 Skagerrak, NordsjØen 16 TrØndelag-MØre, bank 15

Barentshavet 10

GrØnland, Newfoundland 7 Finnmark, kyst 6

FærØyane

5

Norskehavet, Tan Mayen 1

Andre 5

7

8 9

Sum 100 i00 100 100

Det var i 1982 274 helårsdrevne fiskefartqyer på 13 m I .

1.

og over med en samlet drifstid på 10476 uker. Dette var

en

nedgang f r a 1980

på

33 fartØyer og 1190 driftsuker f l 0 ^O(,). 1 perioden 1976-1930

har

det vært en nedgang på 93 fartdyer (25 % j og 3825 driftsulcer ( 2 7 % j .

FISK23 JOBB C 19.8.83 TBMJTBR

De 274 fartØyene var forde1.t på følgende stØrrelsesgrupper:

82 mellom 13 og 20,9 m 1.1.

68 mellom 21 og 30,9 m 1.1.

52 mellom 31 og 40,9 m 1.1.

72 på 41 m 1.1. og over.

Industritrålerflåten i Mdre og Romsdal gikk kraftig tilbake fra 1980 til 1982 både i antall og i samlet driftstid. Antallet helårsdrevne indu- stritrålere gikk ned fra 26 fartdyer med 1016 driftsuker i i980 til 10 fartØyer med 430 driftsuker

i

1982 (57 x ) . Antallet av helårsdrevne fersk- fisktrålere, saltfisktrålere og fabrikktrålere var i 1982 henholdsvis 2, 8 og

8

mot 2, 7 og 9 i 1980, mens driftstiden samlet for disse tre gr-per Økte fra 569 driftsuker i 1980 til 691 driftsuker i 1982 (21 X). småtrilerne under 200 brt gikk ned fra 23 til 72 i samme tidsrom, mens driftstiden for denne gruppen gikk ned med 9 %.

De fleste helårsdrevne industritrålere kommer fra SunnnlØre med HerØy som viktigste kommune. småtrålerne er hovedsakelig fra kommunene Giske, Fræna og Haram. De helårsdrevne saltfisktrålerne kommer fra 5 kommuner på SunnmØre, mens de 8 fabrikktrålerne er fra hele 7 forskjellige kommuner p; SunnmØre og i Romsdal. Begge ferskfisktrålerne er fra alesund kommune.

Antall driftsuker på notfiske i alt gikk i perloden 1980-52 tilbake med 16 x. Ringnotflåten

i

fylket ble ytterligere redusert fra 48 fartgiyer med en driftstid på 1240 uker i 1980 til 43 fart6yer med 1034 driftsuker i 1982

(13 X). Mer enn 75 % av ringnotfartØyene i helårsdift var fra SunnmØre med HerØy kommune som den viktigste med 13 fartØyer (30 % av flåten). Seinotfisket gikk også tilbake fra 22 fartØyer med 398 driftsuker i 1980 til 18 fartdyer med 709 driftsuker i 1982 (21 ;i). Alle disse fartØyene kom fra Nordmqire hvorav

11 fra AverØy kommune.

Linefisket totalt viste en nedgang

_på

8 T!,, regnet i driftstid. Kystlinefisket (fartgiyer under 21 m 1.1.

)

viste en nedgang fra 1980 til 1982

på

22 %.

Banklineflåten gikk ned fra 53 helårsdrevne fartØyer i 1980 til 48 i 1982, mens driftstiden ble redusert med 5

j!,.

Over 54 av banklinefartØyene kommer fra Giske og Haram kommuner, men i alt 12 av fylkets kommuner har helårsdrevne banklinefartayer. Endel av fartØyene kombinerer banklinedrift med garnfiske oin vinteren.

Deltakelsen i notfisket etter sild og brisling gikk opp fra 3 fartbyer og 99 driftsuker i 1980 til 9 fartØyer og 196 driftsuker i 1982. De fleste av fartdyene harte hjemme

i

Romsdal og på NordmØre.

Garnfisket viste en fortsatt Økning fra 1980 til 1982 på i5 regnet i drifts- tid hvorav en betydelig del tilskrives økt fiske i NordsjØen. Garnfiske drives for det meste i kombinasjon med line og snurrevad.

Driftstiden på snurrevadfiske i MØre og Romsdal gikk ned med 10 % ^fra l980 til 1982. Snurrevadfisket drives hovedsaklig som kystfiske av fartØyer under 21 meter.

Kystreketråling er lite utbredt i fylket. Antallet av fartdyer under 50 brt som drev 'Kystreketråling med eller uten kombinasjonsdrift, gikk ned fra 9 i 1980 til 6 i 1982. Det var imidlertid en betydelig overgang til ren reketrål fra reketrål med kornbinasjonsdrift. De fleste kystreketrslerne er hj emmehØrende på NordmØre.

Havfiske etter reker foregår for det meste med frycetx~lere i fjernere

farvann. Det var 10 frvsereketrålere i M ~ r e og Romsdal

i

1482, det s a m e

som i 1980, mens driftstiden viste en akning

på ca. 3 %.

9 av fartØyene

var hjemrneh#rende på Sunm@re.

FISK23

JOBB

C 19.6.83 TBM/TBR

Fra 1976 til 1982 gikk andelen av driftstiden på not- og bunntrålfisket merkbart ned, mens garnfisket viste klar oppgang.

Av samlet driftstid foregikk 39 % på fiskefelter utenfor kysten av MØre og Romsdal og TrØndelagsfylkene, mens 24 foregikk i Nordsjøen/Skagerrak og rundt De britiske pyer,

22 %

i Barentshavet og ved Finnmarkskysten og 3% i fjerne farvann (GrØnland, Newfoundland)

.

På grunn av nedgangen i ringnotflåten har andelen av driftstid i Barentshavet fortsatt gatt ned fra 1980 til 1932. Tilsvarende nedgang kan finnes for fisket ved FærØyane, mens aeltakelsen i fisket ved Shetlands/Orkn~yene og på Finnmarkskysten Økte i s a m e tidsrom.

Fiske etter torsk/hyse utgjorde ca. 28 % av driftstiden, sei

24

%, lange og brosme ca. 18 %, lodde 8 :i, reker 6

%,

tobis, byepal og kolmule

5

% mens fisket etter makrell, sild og brisling utgjorde samlet

7

av driftstiden for de helårsdrevne fartdyene fra Møre og Romsdal.

Andelen

av

de forskjellige fiskeslag svingte en del i perioden 1976-1982 men det vesentligste trekk i utviklingen er Økt andel av torsk og sei på bekostning av andelen av lodde og tobis/~yepål.

I

l982 var det 63 ikke-helårsdrevne fartØyer på 13 m 1.1. og over i fylket med en samlet driftstid på 1287 uker. Dette var en Økning på

6

fartØyer og 187 driftsuker (17 %) fra 1980.

Viktigste redskap for de ikke-helårsdrevne fartdyene

Garn :

35 %

Snurrevad: 12 % Bunntrål: 11

%

Not: li

:o

Line : 8 % Kanon : 8 % Reketrål:

4 %

Juksa :

4 X

Viktigste

var

_: f angstområde :

TrØndelag,

MØre og Romsd.:

46

% Finnmark kyst: 14 % Barentshavet: 11 % Skagerrak/Nord- s j Øen 9 %

Viktigste fiskeslag :

Torsk og hyse: 42 % Sei :

9

% Lange, brosme: 8

%

Lodde : 7

%

Reker:

6 %

Hval :

6

% Makrell: 5

%

FISK23

JOBB C

19.8.83 TBMfTBR

2.2.6. SOGH OG FJORDANE

D r i f t s t i d i % f o r d e l t på r e d s k a p 1976-1982. H e l å r s d r e v n e f a r t d y e r . T a b e l l 22

Redskapl

iir

_{1974 1978 1980 1982}

L i n e r 3 1 2 6 2 7 26

Not 27 3 1 34

4

1

Garn 15 22 25

2

2

d unn trål

^{16 10 6 3}

~ e k e t r å l

5

5 4

3

Andre 6 6 4 5

sum 100 100 100 100

D r i f t s t i d i % f o r d e l t på f i s k e s l a g 1976-1982. H e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r . T a b e l l 23

F i s k e s l a g / Ar 1976 1978 1980 1982

Lange, brosme 20 18 25 2 4

Pigghå 13 13 6 l

S e i 15 i 5 27

3

2

S i l d , b r i s l i n g

5

9 7 9

T o b i s , ~ y e p å l 11 7 4 1

M a k r e l l ⁽ⁱ

4

5 4

Reke r 5 5 4

3

Torsk 12 2 1 15 18

Lodde 6 6 4

3

Andre 7 2 3

5

sum 100 100 100 100

D r i f t s t i d i % f o r d e l t på f a n g s t f e l t 1976-1982. H e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r T a b e l l 24

F a n g s t f e l t /

E r

_{1976 1978 1980 1982}

Sogn og F j o r d a n e -

Hordaland, k y s t 40 42 46

5

4

S k a g e r r a k , Nords jØen 22 2 0 16 10

S h e t l a n d , O r k n ~ y e n e 2 3 18 18

2

1

Finnmark, k y s t 2 2

-

¹

Rogaland, k y s t 2

O

2 1

B a r e n t s h a v e t

5

7 4

4

TrØndelag-MBre, k y s t 4 6 7

4

L o f o t e n

O 3

2 1

Finnmark, bank

2

2

-

²

Andre

- -

5 2

Sum 100 100 100 100

I Sogn og F j o r d a n e v a r d e t i 1982 103 h e l å r s d r e v n e f i s k e f a r t c h y e r på 1 3 m 1.1. og o v e r med e n s a m l e t d r i f t s t i d på 4145 u k e r . D e t t e v a r e n nedgang på 3 f a r t f l y e r og

en

@ k n i n g p å 79 d r i f t s u k e r (2

x)

^{f r a 1980. F r a 1976} til 1982 g i k k t a l l e t pa h e l å r s d r e v n e f i s k e f a r t Ø y e r opp med 12 og d r i f t s t i d e n Gkte med 14 %.

FISK23

JOBB C

19.8.83 TBPI/TBR

De l03 helårsdrevne fart@yene var fordelt på fØlgende st@rrelsesgr~pper:

58 mellom 13 og 20,9 m 1.1.

8 mellom 21 og 30,9 m 1.1.

30 mellom 31 og S0,9 m 1.1.

7

på 41

m 1.1. og over.

Når det gjelder not var fordelingen på driftstid fØlgende:

Seinot : 6 2

%

Sild/brislingnot: 23 % Ringno t : 12

%

Driftstiden på notfiske samlet viste en Økning på 20 :!, fra 1980 til 1982.

Notandelen i 1982 var hele 41 % av driftstiden for de helårsdrevne fartØy- ene i fylket.

Andelen av garnfiske gikk ned fra 1980 til 1982 og

15

pd samme nivå som i 1978. Lineandelen gikk ogsa litt ned fra 3.980 til 1982.

Bunntrålfisket gikk fortsatt ned fra 1980 til 1982. Dette gjorde seg mest gjeldende for industritrålerflåten.

I

perioden 1976-1982 var det betydelige svingninger innen de enkelte redskapers andel av driftstiden, mest markant er stor nedgang i bunntrål- og linefisket og tilsvarende stor Økning i not- og garnfiske.

AV

driftstiden foregikk 58 :I, på kysten og bankene utenfor Sogn og Fjordane, Hordaland og MØre og Romsdal, 31

%

i NordsjØen, Skagerrak og rundt De

britiske Øyer, og 7 % i Barentshavet og på kysten og bankene utenfor Finnmark.

I

perioden 1976-1982 har det b1.a. vært en forskyvning av fiske nordover fra Skagerrak/NordsjØen til Tr#ndelag/M~rekysten.

Fordelt etter fiskeslag utgjorde fiske etter sei 32 %, lange og brosme 24

%,

torsk l8 %, makrell, sild og brisling 13

x,

^{reker 3 og lodde}

³ x .

^Økningen

i deltakelsen i seinotfisket slår kraftig ut i fordelingen av driftstid etter fiskeslag. I perioden 1976-1982 gikk sei- og torskeandelen betydelig fram blant annet på bekostning av pigghå, tobis og Øyepål.

I

årene 1980-82 er linefisket etter pigghå blitt erstattet av garnfiske etter torsk og sei i Nordsjben.

IfØlge kartleggingen var det i 1982 29 ikke-helårsdrevne fartgyer på 13 m 1.1. og over i fylket med en samlet driftstid på 520 uker. Dette var en nedgang på 10 fartØyer og 218 driftsuker (30

x).

Viktigste redskap for de Viktigste ikke-helårsdrevne fartøyene var : fangstområde :

Not :

40

% Sogn og Fjordane, Garn: 34

%

Hordaland: 58 'j!, Reketrål : 12

7;

TrØndelag, MØre Snurrevad: ⁷ I ^o/ 10 og Romsdal: 11 %

Skagerrak/Nord- sjØen: 9

Y,

Barentshavet:

4

% Skagerrakkysten:

4

Viktigste fiskeslag:

Torsk og hyse: 31

%

Brisling, sild: 23

%

Sei: 17 %

Reker: i2

%

Lodde : 5 % Piakrell: 4

%

FISK23 JOBB

C

19.8.83 TBM/TBR

2.2.7. HORDALAND

Driftstid i % fordelt på redskap 1976-1982. Helårsdrevne fart6yer.

Tabell 25

Redskap/År 1976 1978 1980 1982

Not 5 0 53

5 o

^{5 2}

h unn trål

Kanon Liner

~ e k e t r å l Garn

Andre

4

3

5

^{Li 7}

Sum 100 l00 100 100

Driftstid i

%

fordelt på fiskeslag 1976-1982. Helårsdrevne fart4yer.

Tabell 26 Fiskeslag/ Ar

1976 1978 1980 1982 Tobis

,

Øyepå1 3 1

2 4

19 15

Xakrell 17 I l 11 1 0

Lodde 2 1 27 16 17

Sild, brisling 12 15 19 18

Småhval, brugde 2

5

2 3

Reker 6 6 9 9

Sei

4 4 8

14

Torsk 3 3

4 5

Andre

4 5

12 9

Sum 100 100 100 100

Driftstid i % fordelt på f angstefelt 1976- 1982. Helårsdrevne fartØyer

.

Tabell

27

Sogn og Fjordane-

Hordaland, kyst 18

2

2 32 34

Barentshavet 2 0 2

4

17

L

8

Finnmark, kyst

-

²

¹

¹

Shetland, OrknØyene 5

4

3 10

Norskehavet-Jan Mayen

- ^{4 -}

²

Tr~ndelag/MØre, kyst 2 1

4

3

Andre (4-uoppgitt i 1974) 3 2

9

7

Sum 100 100 100 100

I

Hordaland var det i 1982 106 helårsdrevne fiskefartØyer yå 13 m 1.1. og over med en samlet driftstid på J833 uker. Dette var

en

Økning på 15

fartgyer på i alt 597 driftsuker (18

x)

fra 1980 til 1982. ~ i n ~ n o t f l å t e n gikk opp fra 37 til 41 helårsdrevne fartØyer.

I

perioden 1976-1982 har antall helårsdrevne fartØyer og driftstiden gått tilbake med henholdsvis 14 % og 19

7,.

De 106 helårsdrevne fartciiyene fordeler seg på £Ølgende stØrreicesgrupper:

40

mellom 13 og 20,9 m 1.1.

21 mellom 21 og 30,9 m 1.1.

5

mellom 31 og 40,9 m 1.1.

40 på 41 m 1.1. og over.

Ringnotflåten sto for 5 2

%

av driftstiden på notfisket, mens brislingflåten sto for 25 og seinotflåten for 25

%.

Av fylkets 41 helårsdrevne ringnotfartØyer var 21 hjemehØrende i Austevoll kommune, som fortsatt er den kommune i landet som har flest helårsdrevne ringnotsnurpere. Det er også

karakteristisk

for denne kommunen at den gjennomgående

har

de stØrste fartØyene i fylket. Industritrålerflåten i Hordaland har sitt tyngdepunkt i Bgmlo kommune hvor 10 av 14 helårsdrevne

industritrålere er hjernmehØrende. FartØyer som driver småhval/brugdefangst har industritrål og garn som de viktigste kombinasjonsformer. De fleste av fartØyene er hjemmehgrende i Nordhordland..

I

perioden 1976-1982 var det en markert nedgang i andelen av bunntrål, mens andelen av garn og reketrål gikk noe opp.

35

% av fisket foregikk i NordsjØen, Skagerrak og rundt De britiske Øyer, 34 % på kysten av Hordaland og Sogn og Fjordane, mens l8

%

foregikk i Barents- havet. Utviklingen i perioden 1976-1982 viser en forskyvning fra fiske i

SkagerrakjNordsjØen til fiske på kysten utenfor HordalandjSogn og Fjordane.

l5 av driftstiden ble benyttet til fiske etter tobis og ~ y e p a l , 18

%

til sild og brisling, 17 % til lodde, 10 % ti1 makrell, 9

%

til reke, 14 % til sei

5

% til torsk,

5

% til kolmule. Det har i perioden 1976-1982 vært en

£arsk~/vning fra tobis, ~ y e ~ å l , lodde og makrell til sild, brisling, sei og reke.

I

L982 var det. i alt

40

fart~yer på 13 m 1.1. og over

i

fylket som ikke var helårsdrevne. Disse fartpyene hadde en driftstid på tilsammen 866

uker. Dette var en nedgang

på

hele 22 fartØyer og 432 driftsuker (33 % j fra 1980.

Viktigste redskap for de ikke- Viktigste helårsdrevne fartØyene var: fangstområde:

Not: 34

x

Sogn og Fjordane, Garn : 26

:i

Hordaland: 5 4 % Kanon: 26 % Barentshavet: 11 % Line : 4 % Shetland,

OrknØyene: 6 TrØndelag, MØre

og Romsdal:

5

% SkagerrakjNordsj.:

4

%

Viktigste fiskeslag:

Småhval, brugde: 28

:

Makrell: 19

9

Brisling, sild: 15 Torsk, hyse: 12

:

Sei: l1

:

Lodde : 7

':

FISK23

JOBB C 19.8.83 TBM/TBR

Bi

2.2.8. ROGALAND

Driftstid i % ^fordelt

på redskap 1976-1982. Helårsdrevne fartdyer.

Tabell 28

Reketrål Not Garn oddet trål

Andre 3 5 7 6

Sum 100 100 100 100

Driftstid i

%

fordelt på fiskeslag 1976-1982. Helårsdrevne fartdyer.

Tabell 29 Fiskeslagl Ar

1976 1978 l980 1982 Tobis, Øyepå1

_{. -}

48 46 37 3 O

Reker 2 7 27 34 40

Makrell 4 5

8

6

Sild, brisling 5 6 6 6

Lodde 6 8 5 6

Torsk 3

J Q

5

9

Sei 2 4

3

2

Andre 5 l 2 1

sum 100 100

.

100 100

Driftstid i

%

fordelt

_på

fangstfelt 1976-1982. Helårsdrevne fartØyer.

Tabell 30 Fangstf elt/

^Ar

Y

1976 1978 1980 1982 Skagerrak, Nords j-en 65

_O

O 5 O 5 3

Rogaland, kyst 25 27 3 6 33

Finnmark, kyst - ^{7 4 3}

Skagerrakkysten 1 2 3

2

Barentshavet 1 2 4 4

8 2

3 5

Andre

Sum 100 100 100 100

I Rogaland var det i 1982 129 helårsdrevne fartØyer på 13 m l. 1. og over med en samlet driftstid på 5390 uker. Dette' er en nedgang på 12 fartgyer og

5 6 4

uker (9 %) fra 1980. I perioden 1976-1982 gikk antallet helårs- drevne fartØyer ned med 72 (36 %), mens driftstiden ble redusert med

3 9

:!,.

De 129 fartØyene var fordelt

_på

fØlgende stØrrelsesgrupper:

67 mellom 13 og 20,9 m 1.1.

34 mellom 21 og 30j9

m

I.1.

21 mellom 31 og 40,9 m 1.1.

7 på 41 m 1.1. og over.

70 %

av de helårsdrevne industritrålerne

i

Rogaland var hjemmehØrende

i KarmØy kommune.

FISK23 JOBB G 1 9 . 8 . 8 3 TBM/TBR

Av n o t f i s k e t v a r d r i f t s t i d e n f o r d e l t med 45 :!, p å r i n g n o t f l å t e n , 37

%

på k y s t f i s k e e t t e r s i l d / b r i s l i n g og 17

%

på s e i n o t f i s k e . 3 a v 7 h e l å r s d r e v s e r i n g n o t s n u r p e r e v a r hjemmehgrinde i Karm@ kommune. I p e r i o d e n 1976-1932 v a r d e t e n m a r k e r t nedgang i b u n n t r å l og f l y t e t r å l a n d e l e n e , mens g a r n - og r e k e t r å l a n d e l e n g i k k fram.

55

?i

a v d r i f t s t i d e n f o r e g i k k på f e l t e r i S k a g e r r a k o g NordsjØen, 33 % på k y s t e n a v Rogaland og 7 % på k y s t e n a v Finnmark og i B a r e n t s h a v e t . Det h a r v æ r t e n v i s s s v i n g n i n g i p e r i o d e n 1976-1982 i a n d e l e n f o r d r i f t s t i d på d e u l i k e f a n g s t f e l t e n e . G e n e r e l t s e t t h a r d e t g å t t mot l a v e r e a n d e l i NordsjØen og hØyere ved R o g a l a n d s k y s t e n og i B a r e n t s h a v e t .

R e k e f i s k e t u t g j o r d e 40

%

a v d r i f t s t i d e n , mens f i s k e t e t t e r ~ ~ e p å l og t o b i s u t g j o r d e 30

x.

R e s t e n a v d r i f t s t i d e n v a r f o r d e l t på f i s k e e t t e r t o r s k 9

x,

m a k r e l l 6 %, l o d d e 6 % og s i l d og b r i s l i n g 6

x .

^I p e r i o d e n 1976-1932 h a r a n d e l e n a v d r i f t s t i d på t o b i s - og ~ y e p å l f i s k e t g å t t k l a r t n e d , mens a n d e l e n e på r e k e f i s k e t og t o r s k e f i s k e t h a r g å t t opp.

I 1982 v a r d e t 30 f a r t Ø y e r på 1 3 m 1.1. og o v e r som i k k e v a r h e l å r s d r e v n e , og den samlede d r i f t s t i d v a r 594 u k e r . D e t t e v a r l f a r t g y og 1 4 d r i f t s u k e r

(2 %) mer enn i 1980.

V i k t i g s t e r e d s k a p f o r d e

i k k e - h e l å r s d r e v n e f a r t d y e n e v a r :

Garn: 38

%

R e k e t r å l : 22 % I n d u s t r i t r å l : 2 1

%

Not: 12

%

Kanon : 4

7;

Ruser:

4

%

V i k t i g s t e f a n g s t o m r å d e :

Rogaland k y s t : 46

%

S k a g e r r a k /

Nords j Øen: 37 % Sogn og F j o r d a n e ,

Hordaland 6 %

B a r e n t s h a v e t 4

%

S k a g e r r a k k y s t e n 4

:4

V i k t i g s t e f i s k e s l a g :

M a k r e l l : 25 % Reker : 22 ^O! _/o T o b i s og ~ ~ e p å l : i l B r i s l i n g , s i l d : 10 T o r s k , h y s e : 9

%

Hval : 4

81

: 4 %

D r i f t s t i d i % f o r d e l t på r e d s k a p 1976-1982. H e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r . T a b e l l J 1

r unn trål

Not Garn

Andre 6 6 3 ^{i >}

sum

100 100 100 100

D r i f t s t i d i

%

f o r d e l t på f i s k e s l a g 1976-1982. H e l å r s d r e v n e f a r t d y e r . T a b e l l 32

T o b i s , ~ y e p å l 8 7 4 4

S i l d , b r i s l i n g 8 ⁷ I ⁷ 6

M a k r e l l 5 9 9 7

T o r s k 4 3 2 4

Andre 2 4 4

-

Sum 100 100 100 100

FISK23

JOBB C 19.8.83 TBMjTBR

Driftstid i % fordelt på fangstfelt 1976-1982. elå års drevne fartguer.

Tabell 33

~an~stfelt/'~ 1976 1978 1980 1982

Skagerrakkysten 7 2 66 6 4 84

Skagerrak, Nords

j

Øen 24 29 35 15

Andre

4

5 1 1

Sun 100 100 100

i00

I Agderfylkene og på Østlandet var det i 1982 i alt 170 helårsdrevne fartayer pa 13 m 1.1. og over med en samlet driftstid

på

7236 uker.

Dette var en oppgang på 8 fartØyer og 389 ukers driftstid

( 6

x) ^{fra 1980.}

I perioden 1976-1982 gikk antall helårsdrevne fartØyer opp med 10

( 6

?L), og driftstiden Økte med 2 %.

De 170 helårsdrevne fartØyene var hjemmeh4rende i fØlgende fylker:

Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oslo Akershus Østfold

I Agderfylkene utgjorde reketråling hele 73% av driftstiden, mens resten fordelte seg på garnfiske etter makrell og torsk 12:i,, industritrålfiske 7% og notfiske etter makrell, sild og brisling 4%.

Over 98% av driftstiden for fartØyer fra Agderfylkene foregikk på Skagerrak- kysten og i SkagerrakjNordsjpen. Kristiansand og Flekkefjord er fortsatt de kommunene som

h a r

flest helårsdrevne fiskefartbyer på 13 m. l. l. og over.

Østfold er det stØrste fiskerifylket i Østlandsområdet med 54

%

av samtlige heiårsdrevne fiskefartpyer på 13 m 1.1. og over. 85

%

av driftstiden for de helarsdrevne fartØyene fra Østlandet foregikk på reketråling, 10

%

på notLiske etter sild og brisling, og

3 %

på garnfiske etter makrell.

I perioden 1976-1982 gikk deltakelsen i bunntrålfisket for hele området betydelig ned mens zndelene i reketrål- og garnfisket er gått markert opp.

Ca. 99 /O av driftstiden for fartoyer fra Østlandsomradet foregikk på kysten og

i KattegattjSkagerrakjNorusjOin.

I 1982 var det i Agderfylkene og pa Østlandet 25 fartØyer

på

13

m

i.l.

og over som ikke var helårsdrevne, med en samlet driftstid på 477 uker.

Dette var en nedgang fra 1980 p5 1 fart@ og 7 driftsuker (1

_{% j .}

Viktigste redskap for de ikke- Viktigste Vilrtigste helårsdrevne fart6yene var: f angstområde

:

fiskesiag:

Reketrål: 67 Skagerrakkysten: 85 % Reker:

67

7;

Garn

:

18

%

Skagerrak/ Torsk og hyse: 15 %

Not:

_{6 %}

Nordsj Øen: 15 % Makrell

: 1 2

%

Kanon

: 3

?i ^Eva1

: ^{j "} !O

Snurrevad: 5 ?L

Dorg:

4

FISK23 JOBB C 19.8.83 TBM/TBR

2.3. FartØygrupper etter fiskeri i Budsjettnemndas IØnnsomhets- undersØkelser for fiskefartØyer på 13 m.l.1. og over.