• No results found

Usikkerhet, økonomiske modeller og pengepolitikk

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Usikkerhet, økonomiske modeller og pengepolitikk"

Copied!
15
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

1

Usikkerhet, økonomiske modeller og pengepolitikk

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Centre for Monetary Economics/BI

17. september 2007

(2)

2

0 1 2 3 4 5 6 7 8

jan.00 jan.01 jan.02 jan.03 jan.04 jan.05 jan.06 jan.07 0

1 2 3 4 5 6 7 8

Styringsrenten

Prosent

Kilde: Norges Bank

(3)

3

Forventet konsumprisvekst om to år

Arbeidslivsorganisasjoner og eksperter

1)

Prosent. 2. kvartal 2002 – 2. kvartal 2007

0 1 2 3 4

2002 2003 2004 2005 2006 2007

0 1 2 3 4

1)Ansatte i finansnæringen, makroanalytikere og akademikere

Eksperter

Arbeidsgiverorganisasjoner

Arbeidstakerorganisasjoner

Kilde: TNS Gallup

(4)

4

Pengepolitiske regimer i Norge etter 1816

Smithsonian-avtalen

Desember 1992 1946

August 1971

Desember 1978 Mai 1972

Oktober 1990 Desember 1971 Mars 1973

Bretton Woods-systemet

Europeisk slangesamarbeid Handelsvektet valutakurv

Fast kurs mot ECU Flytende valutakurs

Flytende valutakurs

Stabilitet mot europeiske valutaer Mai 1994

Mars 2001 Inflasjonsmål og flytende valutakurs Gullstandard

1874 1842 1816

Sølvstandard

Flytende valutakurs

1931 Flytende valutakurs

1933 Fast kurs mot pund/dollar

1823 Overgang til sølvstandard

”Slangen i tunnelen”

(5)

5

-4 0 4 8 12 16

1980 1985 1990 1995 2000 2005

-4 0 4 8 12 16

KPI i Norge, Tyskland og USA

Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 1980 – august 2007

Kilde: Statistisk sentralbyrå og OECD Norge

USA

Tyskland

(6)

6

Lønnsandel 1) og registrert ledighet

Prosent. 1985 – 2006

60 64 68 72 76 80

1985 1989 1993 1997 2001 2005

0 2 4 6 8 10

Kilder: Statistisk sentralbyrå, NAV og Norges Bank Lønnsandel,

venstre akse

Ledighet, høyre akse

1)Lønnskostnader som andel av faktorinntekt. Markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge.

(7)

7 7

Boligpriser og husholdningers gjeld

Vekst fra samme måned/kvartal året før. Prosent Januar 2001 – august 2007

-5 0 5 10 15 20 25

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

0 2 4 6 8 10 12 14

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Boligpriser Gjeld

Kilder: Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendomsmeglerforetakenes forening, FINN.no, ECON, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Eiendomsmegler-

bransjen

Statistisk sentralbyrå

K2

(8)

8

0 50 100 150 200 250

1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 0 50 100 150 200 250

Tomtekostnader Boligpriser

Byggekostnader

Kilder: Norges Eiendomsmeglerforbund, ECON, Finn.no,

Eiendomsmeglerforetakenes forening og Statistisk sentralbyrå

Reelle boligpriser, byggekostnader og tomtekostnader 1)

Indekser, 1985 = 100. 1985 – 2006

1)Serien er basert på Eiendomsomsetningsstatistikk fra SSB og omfatter ubebygd eiendom i fritt salg. Serien er ikke korrigert for beliggenhet eller opparbeidsgrad på tomtene

(9)

9

Bytteforhold

Indeks, 1995 = 100. 1995 – 2006

90 110 130 150 170 190

1995 1997 1999 2001 2003 2005

90 110 130 150 170 190

Tradisjonelle varer og tjenester

Totalt

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

(10)

10

Ulike tidsperspektiver – ulike metoder

KPI-JAE

Nåsituasjonen Prognoseperioden Lang sikt

Produksjonsgap

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

-2 -1 0 1 2 3

2005 2006 2007 2008 2009 2010

-2

-1

0

1

2

3

(11)

11

Sammenhengen mellom boligpris og husleie

(1) husleie = brukerkostnad (2) brukerkostnad = boligpris

= boligpris

] [( i + δ − π bolig e

Realrente Kapitalslit Forventet realprisvekst på bolig

) (

)

[( i − π

e

+ δ − π

bolige

− π

e

(12)

12

-2 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

-2 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

Boligpriser og beregnet husleie

Vekst fra samme kvartal/måned året før. Prosent Januar 2001 – august 2007

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Boligpriser

Beregnet husleie

(13)

13

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Byggekostnadsindeks og beregnet husleie

Tolvmånedersvekst. Prosent Januar 2001 – august 2007

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Byggekostnad

Beregnet husleie

(14)

14

65 75 85 95 105 115 125 135 145

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

65 75 85 95 105 115 125 135 145

Norge

Danmark Sverige

EU 15

Klær og sko i KPI

EU 15, Norge, Sverige og Danmark Indeks, 1999 = 100. 1999 – 2006

Kilder: Statistisk Sentralbyrå og Eurostat

(15)

15

Endring i relative klespriser i Norge vs Sverige

Prosent. 1999 – 2005

-35 -30 -25 -20 -15 -10 -5 0 5 10

Ifølge KPI Ifølge Eurostats prisnivåundersøkelse

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Eurostat og Norges Bank

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Etter hvert vil det kunne føre til svakere vekst også i andre deler av norsk næringsliv.. Husholdningenes sparing er negativ, og vi må vente at de over tid vil søke å gjenopprette

Kilder: Reuters (EcoWin), Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.. 7.. Bruttoprodukt per time

Den sterke reelle kronekursen må derfor sees på som et resultat av at Norge er en av de nasjonene som har fått mest ut av den internasjonale utviklingen mot friere handel og økt

Kilder: Statistisk sentralbyrå, TBU, Finansdepartementet og Norges Bank Relative priser. Relative

March 2001 Inflation targeting and floating exchange rate Gold standard.. 1874 1842

Kilder: Statistisk sentralbyrå og

Når vi retter pengepolitikken inn mot å stabilisere inflasjonen, vil vi derfor også bidra til stabilitet i samlet produksjon og sysselsetting.. Pengepolitikken bestemmer

Men også ny kunnskap om økonomiens virkemåte eller hvordan pengepolitikken påvirker økonomien, kan føre til at utviklingen i renten blir annerledes enn anslått..