1
Usikkerhet, økonomiske modeller og pengepolitikk
Sentralbanksjef Svein Gjedrem
Centre for Monetary Economics/BI
17. september 2007
2
0 1 2 3 4 5 6 7 8
jan.00 jan.01 jan.02 jan.03 jan.04 jan.05 jan.06 jan.07 0
1 2 3 4 5 6 7 8
Styringsrenten
Prosent
Kilde: Norges Bank
3
Forventet konsumprisvekst om to år
Arbeidslivsorganisasjoner og eksperter
1)Prosent. 2. kvartal 2002 – 2. kvartal 2007
0 1 2 3 4
2002 2003 2004 2005 2006 2007
0 1 2 3 4
1)Ansatte i finansnæringen, makroanalytikere og akademikere
Eksperter
Arbeidsgiverorganisasjoner
ArbeidstakerorganisasjonerKilde: TNS Gallup
4
Pengepolitiske regimer i Norge etter 1816
Smithsonian-avtalen
Desember 1992 1946
August 1971
Desember 1978 Mai 1972
Oktober 1990 Desember 1971 Mars 1973
Bretton Woods-systemet
Europeisk slangesamarbeid Handelsvektet valutakurv
Fast kurs mot ECU Flytende valutakurs
Flytende valutakurs
Stabilitet mot europeiske valutaer Mai 1994
Mars 2001 Inflasjonsmål og flytende valutakurs Gullstandard
1874 1842 1816
Sølvstandard
Flytende valutakurs
1931 Flytende valutakurs
1933 Fast kurs mot pund/dollar
1823 Overgang til sølvstandard
”Slangen i tunnelen”
5
-4 0 4 8 12 16
1980 1985 1990 1995 2000 2005
-4 0 4 8 12 16
KPI i Norge, Tyskland og USA
Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 1980 – august 2007
Kilde: Statistisk sentralbyrå og OECD Norge
USA
Tyskland
6
Lønnsandel 1) og registrert ledighet
Prosent. 1985 – 2006
60 64 68 72 76 80
1985 1989 1993 1997 2001 2005
0 2 4 6 8 10
Kilder: Statistisk sentralbyrå, NAV og Norges Bank Lønnsandel,
venstre akse
Ledighet, høyre akse
1)Lønnskostnader som andel av faktorinntekt. Markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge.
7 7
Boligpriser og husholdningers gjeld
Vekst fra samme måned/kvartal året før. Prosent Januar 2001 – august 2007
-5 0 5 10 15 20 25
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
0 2 4 6 8 10 12 14
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
Boligpriser Gjeld
Kilder: Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendomsmeglerforetakenes forening, FINN.no, ECON, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Eiendomsmegler-
bransjen
Statistisk sentralbyrå
K2
8
0 50 100 150 200 250
1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 0 50 100 150 200 250
Tomtekostnader Boligpriser
Byggekostnader
Kilder: Norges Eiendomsmeglerforbund, ECON, Finn.no,
Eiendomsmeglerforetakenes forening og Statistisk sentralbyrå
Reelle boligpriser, byggekostnader og tomtekostnader 1)
Indekser, 1985 = 100. 1985 – 2006
1)Serien er basert på Eiendomsomsetningsstatistikk fra SSB og omfatter ubebygd eiendom i fritt salg. Serien er ikke korrigert for beliggenhet eller opparbeidsgrad på tomtene
9
Bytteforhold
Indeks, 1995 = 100. 1995 – 2006
90 110 130 150 170 190
1995 1997 1999 2001 2003 2005
90 110 130 150 170 190
Tradisjonelle varer og tjenester
Totalt
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
10
Ulike tidsperspektiver – ulike metoder
KPI-JAE
Nåsituasjonen Prognoseperioden Lang sikt
Produksjonsgap
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
-2 -1 0 1 2 3
2005 2006 2007 2008 2009 2010
-2
-1
0
1
2
3
11
Sammenhengen mellom boligpris og husleie
(1) husleie = brukerkostnad (2) brukerkostnad = boligpris
= boligpris
] [( i + δ − π bolig e
Realrente Kapitalslit Forventet realprisvekst på bolig
) (
)
[( i − π
e+ δ − π
bolige− π
e12
-2 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
-2 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18
Boligpriser og beregnet husleie
Vekst fra samme kvartal/måned året før. Prosent Januar 2001 – august 2007
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Boligpriser
Beregnet husleie
13
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Byggekostnadsindeks og beregnet husleie
Tolvmånedersvekst. Prosent Januar 2001 – august 2007
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Byggekostnad
Beregnet husleie
14
65 75 85 95 105 115 125 135 145
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006
65 75 85 95 105 115 125 135 145
Norge
Danmark Sverige
EU 15
Klær og sko i KPI
EU 15, Norge, Sverige og Danmark Indeks, 1999 = 100. 1999 – 2006
Kilder: Statistisk Sentralbyrå og Eurostat
15
Endring i relative klespriser i Norge vs Sverige
Prosent. 1999 – 2005
-35 -30 -25 -20 -15 -10 -5 0 5 10
Ifølge KPI Ifølge Eurostats prisnivåundersøkelse
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Eurostat og Norges Bank