Kommune
l
Styre rad utvalq m v1 Motested
Utskrift av
møtebok
BladJ Mote dato
~L_o_P_P_a~~~~~--~~-F_i_s_k_e_r_i~~~~---
:øk_s __f_j_o_r_d--~----~~1_6_._6~.8-5~~~~~
Sak nr
TILSTEDE: 5 Medlemmer.
Sak 48/85 ARMELDINGEN FOR FISKERIRETTLEDEREN I LOPPA.
VEDTAK: Armeldingen tas t i l etterretning.
Ehs.
Rett avskrift
ø~;d d&;~6.85
~ D~ksen
fiskerirettleder:-,,q'l
Nr. 2553 Forlag Sem & Stenersen A•S, O;lo 8 79
Kommune
Hasvik
Sak nr
i Styre" rrt(J utv;:!lq m v
l
l
1 Fiskerinemd
TILSTEDE: 4 mealemmer.
Mott?stPd
møtebok
ivikbotn
Blad
i
Mote rlato22.6.85
Sak 31/85 ÅRSMELDINGEN FOR HASVIK KOMMUNE. FISKERIRETTLEDER.
VEDTAK: Årsmeldingen for Hasvik kommune tas t i l etterretningo
Øksfjord 24.6o85 Rift ~skrift
A~~
fiskerirettlederNr 2553 Forlag. Sem & Stenersen A S. Oslo 8 79
Ens.
l)! .f<r:ft ,, ••.Jt :.
side l
F O R O R D
Årsmeldingen for 1984 er utformet etter standard som er satt fra KONTORET FOR RETTLEDNING OG INFORMASJON; Fiskeridirektoratet i BERGEN.
I denne årsmeldingen vil år 1984 være år O.
Håper at det vil komme kritikk som kan brukes når årsmelding for 1985 skal skrives.
Enkelte opplysninger har vært vanskelig å få inn t i l årsmeldingen.
Her vil en prøve et annet opplegg for 1985, med bl.a direkte kontakt.
Har brukt generalplanene t i l de respektive kommunene for å sette opp tiltaksplaner og ideer. Her vil en rose utformingen av generalplanen t i l Hasvik kommune.
Ellers vil en som sagt prøve å få årsmeldingen bedre for 1985.
Ann Tove Wilhelmsen
LOPPA KOMMUNE:
Innbyggertall: 1966
Største Steder: Øksfjord, Nuvsvåg, Bergsfjord, Sør-Tverrfjord, Sandland
Flgteinnhold: 695,3 km2
l l
Hovednæring: Fiske
HASVIK KOMMUNE:
Innbyggertall: 1574
Største steder: Hasvik, Breivikbotn, Sørvær Flateinnhold: 553 km2
Hovednæring: Fiske
INNHOLDSFORTEGNELSE Seksjon
FORORD
LOPPA OG HASVIK KOMMUNER STATISTISKE OPPLYSNINGER INNHOLDSFORTEGNELSE
l. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON
l.l.Konto~et
1.2 Personalet 1.3 Korrespondanse 1.4 Møtevirksomhet
1.5 Deltagelse i nemder, råd og komiteer 1.6 Tjenestereiser utenom rettledersonen 1.7 Fiskerinemda
1.8 Møtevirksomhet i nemdene l . 9 V i k ti g:e fisker in em ds ake r
l . l O A d m i n: i s t r a t i v e e r f a r i n g e r m e d t j e n e s t e n i
-3-
Side l 2 3 4 4 4 4 4 4 5 5 6
beretningsåret 7
2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGA 8
2.1 Fiskermanntallet, fiskerne fordelt etter alder 8 2.4 Virksomhet avledet av fiskerinæringa 9 2.4 Virksomhet avledet av fiskerinæringa forts
3. FISKEFLATEN
3.1 Merkeregisterdata 3.3 Konsesjonsbilde 4. FOREDLINGSLEDDET
4.1 Fiskebedriftene
4.1 Fiskebedriftene forts 4.2 Råstoff1 produksjon, 4.2 Råstoff, produksjon, 4.2 Rpstoff 1 produksjon,
kvantumsutvikling kvantumsutvikling kvantumsutvikling 4. 2. 2 Ilandført kvantum pelagisk fisk
5 FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR 5.1 Oppdrettsdata
6. LANE- OG FINANSIERINGSKILDER 6.1 Statens Fiskarbank
7. TILTAKSPLANER/TILTAKSIDEER 8. OPPSUMMERING
8. OPPSUMMERING FORTS.
forts.
forts
i
o
11 l l l l
12 12 13 14 15 16 17 18 18 19 19 2ffi 20 11
1. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON.
Formålet med rettledningstjenesten er å fremme fiskerinæringens intresser gjennom rettledning og offentlige tiltak, slik at næringen i størst mulig grad kan gi trygge arbeidsplasser og medvirke t i l at kystbosettingen opp- rettholdes og styrkes.
Rettledningstjenesten skal arbeidefor å fremme de fiskeripolitiske mål som Stortinget fastsetter:og skal samordne lokale, regionale og nasjonale fiskerispørsmål. ·
1.1 KONTORET.
Kontoret ligger i Loppa kommunes administrasjonsbygg og er alminnelig utstyrt. Kontoret i Hasvik holder til i Breivikbotn Handels bygg.
Inntil 1.9.84 omfattet distriktet Loppa, Hasvik og Alta. Det var kontorer i alle de kommunene og de ble besØkt regelmessig. Hasvik og Loppa ble egen enhet og det avholde~ kontordager hver 14odag i Hasvik kommune med 2 dager hvergango
1.2. PERSONALET
Kontoret har vært bemannet med fiskerirettleder og kontorassistent på statlig sysselsettingsmidler. FØlgende har vært i 1984.
Fiskerirettleder Terje Haugen fra 1.1.84
" 17.10.84
11 1 .. 1.84
t i l 1 o 9 o 8 4 o
" Arne D Isaksen O.v
Kontorassistent Ann T Wilhelmsen t i l 31.12.84 minus avbrekk 3 mnd.
1.3 KORRESPODANSER.
Det har vært fØrt felles brevjournal for Hasvik og Loppa i 1984. Det var tilsammen 1863 inn og utgående post. Rundskriv ikke rnedregnetø
1.4. MØTEVIRKSOMHET.
Deltakelse i møter i fiskerinemda, ellers har undertegnede deltatt sammen med fiskerisjefen i Finnmark m.fl. befaring av anlegg på SØrØya.
1.5 DELTAKELSE I NEMDER; RAD OG KOMITEER.
Terje Haugen Arne D Isaksen
Overligningsnemd Innenlandsfiskenemd
Medlem Loppa kommunestyre.
Hovedutvalget for Helse og Sosial.
Loppa Barnehagenemd Overligningsnemd
Loppa fiskebåtrederi A/S.
,·,. ' 1 , · • •
~ .. . .
-5-
1.6 TJENESTEREISER UTENFOR RETTLEDERSONEN.
Undertegnede var på rettlederkonferanse i Geiranger i begynnelsen av november 1984.
Ellers er det foretatt reiser av Terje Haugen t i l rettlederkonferansen i Geiranger i nov. 1984. Kurs i Hammerfest i April 84, og dessuten fiskeri- messa i Trondheim August 1984.
1.7. Fiskerinemda.
Fiskerinemda er en statlig nemdd på k-ommuneplan.
Fiskerinemda skal gi bistand til kommunestyret i fiskerispørsmål.
Nemnda skal også på eget initiativ ta opp saker som er av inter- esse for kommunen. Ellers skal nemnda etter anmodning av fiskeri- styret etter den sentrale fiskeriadministrasjonen gi uttalelse og forslag i fiskerispørsmål som er av interesse for kommunen.
Når en sak angår flere kommuner, skal den også forelegges fiskeristyret.
1.7.a Loppa fiskerinemd.
Loppa Fiskerinemnd består av følgend~ medlemmer . Johan Hansen
Guttorm Trondsen Johan Fossmo Arnt Frisk Alf Gamst
. formann nestformann
Varamedlemmer er følgende:
Georg Guttormsen Arnt Seljevoll Knut Olsen Geir Skogheim Alfred Pedersen
l.J.b Hasvik fiskerinemHd.
9580 Bergsfjord 9550 Øksfjord
9583 Langfjordhamn 9582 Nuvsvåg
9585 Sandland
9580 Bergsfjord 9550 Øksfjord 9582 Nuvsvåg 9585 Sandland 9545 Bognelv
Hasvik Fiskerinemnd består av følgende medlemmer:
Hans Petter Rasmussen formann Alfon Nilsen nestformann Dagfinn Johansen
Aksel Johansen Reidar Nilsen
Varamedlemmer er følgende:
Per Magne Jensen Tormod Nystad øyvind Mauseth Ingrid Karlsen Kåre Nilsen
9595 Sørvær
9593 Breivikbotn 9590 Hasvik
9593 Breivikbotn 9590 Hasvik
9595 sørvær
9593 Breivikbotn 9590 Hasvik
9593 Breivikbotn 9593 Breivikbotn
1.8. Møtevirksomhet i nemdene.
1.8.a. Loppa fiskerinemnd
Fiskerinemnda i Loppa har i 1984 avholdt 9 møter og behandlet 78 saker.
Sakene fordeler seg slik:
Lån kommunale fiskerifond Lån Statens Fiskarbank fartøy
Lån Statens Fiskarbank motor/utstyr L-K lån Statens Fiskarbank
Konverteringslån Utsettelse på avdrag
Lån utstyr oppdrettssektoren Kommunal garanti
ervervstillatelse
Forespørsel fra Garantikassen Opptak Fiskermanntallet
Overføringer fiskermanntallsblad Klager fiskermanntallet
Retningslinjer vdr. kommunal garanti Fiskekjøp i Nuvsvåg
Drivgarnsfiske etter laks
Regulerings- og fredningstiltak i kyst og fjordområder med samisk bosetting
Budsjettnemda
BIJdsjettet for 1985 Rondernneringssaker 1.8.b. Hasvik fiskerinemnd
2 3 6 6 2 4 l 7 2 6 30 2 2 2 l l l l l 8
Fiskerinemda i Hasvik har i 1984 avholdt 5 møter og behandlet 47 saker.
Sakene fordeler seg slik:
Lån Statens Fiskarbank fartøy Lån Statens Fiskarbank redskap
Lån Statens Fiskarbank oppdrettssektoren Lån Statens Fiskarbank landanlegg
Utsettelse på avdrag Refinansiering
Kondemnering
Ervervstillatelse
Opptak i fiskermanntallet Klager fiskermanntallet
Retningslinjer vedr. kommunal garanti Kontordager i Hasvik kommune
Budsjettnemda
3 l l l 7 l l l 25
l l l l
-7-
1.9.a. VIKTIGE FISKERINEMDSSAKER I LOPPA.
De viktigste saker som har vært behandlet i Loppa fiskerinemd er:
Lån Statens fiskarbank
Retningslinjer for komrnunalegarantier Regulering og fredningstiltak i kyst og fjordområder med samisk bosetting.
Budsjettnemda
Drivgarnsfiske etter laks.
Fiskermanntallet.
Kondemneringssaker
De viktigste saker som har vært behandlet i Hasvik fiskerinemd er:
Lån Statens fiskarbank
Utsettelse avdrag i Statens fiskarbank Refinansiering.
Kondemneringssøknader.
Fiskarmanntallet.
Retningslinjer for kommunale garantier.
Budsjettnemda.
1.10 ADMINISTRATIYE ERFARINGER MED TJENESTEN I BERETNINGSÅRET.
Det som kan sies er bemanningssituasjonen. Det bØr styrkes med
kontorassistent/sekretær da det blir en del saksbehandling som krever skikkelig forarbeid. Når bemanningen er liten vil det ofte føre t i l at saksbehandlingen t i l nemdene og andre ikke blir godt nok. Det er viktig at dette blir styrket.
Tekstbehandlingsutstyr står hØyt på liste over hjelpemidler for å lette tjenesten med rutine arbeid. Tenker da på fremtidig kobling manntall og merkeregister m.v. Regner med at det ikke er så lenge fØr alle rettleder kontorene er koblet sammens med fiskerisjefskontorene og da vil mye være spart med innhenting av opplysninger til bl.a. årsmeledinger etc.
Ellers har det ikke vært spesielle problemer som ikke er blitt løst på en forsvarlig måte. Tjenesten er allsidig og interessant.
KAPITTEL 2 SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGA.
2.1. Fiskermanntallet. Fiskerne fordelt etter aldersgrupper og fiske som levevei, samt qjennomsnitttsalder.
2.l.a. Loppa
Fiskere fordelt etter aldersgrupper
~:r Inn- 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 og Totalt Gj.sn.
deling over alder.
Blad A 3 4 6 12 17 13 55 r::~
198~ Blad B 8 49 54 ) ) 4n 21 3 208 ca
Totalt 8 52 58 39 52 38 16 263 ca
--· .___-··-·~.-...l.-,-
Kilde: Fidir
Ar 1984 er lik år 0= dvs. start.
Det en kan lese ut av tabellen er at gjennomsnittsalderen på fiskerne er lav. Dette er sansynligvis konsekvens av de nye for- skriftene om opptak i fiskermanntallet.
,;n
35 45
Ellers gjenstår det en del opprydding i manntallet for at det skal bli helt eksakt.
2.l.b. Hasvik
--- ·-~
Fiskere fordelt etter aldersgrupper
~:r Inn- 15-19 20-29 30-39 40~49 50-59 60-69 70 og Totalt Gj.sn.
deling over alder.
Blad A 2 l l 3 6 4 17 ca
198f;/ Blad B 20 7S sn 38 33 21 5 242 ca
Totalt 20 77 51 39 36 27 9 259 ca
Kllde: F ld lr - · - - - - -
Her er også 1984 lik år O.
Her ser en også at gjennomsnittsalderen er lav noe som er konse- kvens av de nye forskriftene om opptak i fiskermanntallet.
Her trengs også en del opprydding for at manntallet skal bli helt eksakt.
65 25 35
l !
l
l
ll l
-'3-
2.4 VIRKSOMHET SOM ER AVLEDET AV FISKERINÆRINGEN.
2.4.a LOPPA.
Når det gjelder næring som er et resultat av fiskerinæringen er verkstedindustrien i Loppa meget allsidig og interessant.
Det er på stedet Øksfjord 3-tre mekaniske verksteder som kan sies å
drive med arbeid stort sett i fiskeindustrien, samt at stedet Bergsfjord har slippanlegg for større fartøy. Vil ta hver enkelt verksted for seg
selv.
Øksfjord Diesel & Mek.
Br. Johansen mek.verk.
Arne Dahl Bilservice
Bergsfjord Slipp
Driver med slippsett av fartøyer inntil ca.
40 fot. Ellers montering og salg av maskiner t i l fiskeflåten. Sysselsetter ca 5-8 mann.
Har tildels hØyt kvalifiserte sveisere og metall- arbeidere.
Driver med bygging av overbygg og service for fiskeflåten. Har fra 1-3 ansatte. Har ellers kvalifikasjoner for sveis innen alle typer arbeid Driver med fiskeindustri på land, spesielt innen sløyeteknikk. Har også engasjert seg sterkt innen oppdrett med nytenkning for mæresystemer.
Sysselsetter ca 10-15 personer.
Eneste slipp i hele kommunen. som tar fartøyer inntil ca 70 fot. Der drives også med bygg av nye overbygg o.l.
Ellers vil en si at markedet for fiskeflåten og industrien skulle være tilfredstilt når det gjelder Loppa kommune. Og bedriftene har .god kapasi- tet når det gjelder arbeid.
Tabellen nedenfor viser hvilke funksjoner de forskjellige verksteder i kommunen utfører.
ØN SKER FRA FISKERIN~RINGEN:
El Sk ta
e:ktroservice for fiskeflåten.
ikkelig redskapsutsalg for u verk og bruk mv.
Bergsfjord Slipp, Bergsfjord
Brdr. Johansen Mek.verksted, Øksfjord Øksfjord Diesel & Mek.verksted, Øksf jor9.
KILDE: NORSAMEK -"EGEN
)::»
:::1
w rr ...
...
cu :::1
(J) w
("1'"
("1'"
ro
2
~-3
~-8
(J) U") U")
< ro
""
ro ..., ...
... rr -o
(J) ... (J)
ro < ("1'"
..., ... IS)
ro (J) 3
ro 3
...., ro
("1'" ...,
ro 3
w (J) ::1 ro ... ("1'" :::1
Il) o
...
·X X X
X X
X X
H ~ :X: )::» o
"
o::1 o "< l.C 3 ... "<
:::1 rr c. ro O" Q)
""
..., o ..., ::1 "< (J)
""
ro ..., Q) rr l.C (J) ...
a. ... c c l.C ... ::1
:::1 ro ... ..., ... ::1 1.0
... < ... ro :::1 l.C
::1
.
""
..., l.Cl.C ro (J) ro
""
(J) c ("1'"..., ..., (J)
< < ("1'"
... ... "<
("') ("') ..., ro ro
Il) a
-o ro
:::1
X X X X X X
X X X ~ X X X
X X X X X X
i!!
40~ w
X
... CD
...
-o -o
""
-o w w (J)
...
("1'"
ro
("'1"'
...
(l) ...
...
-o -o :::r w ...
...
65
Når det gjelder verkstedindustri i Hasvik kommune er det ingen som driver dette på grunnlag av fiskeindustri og fiskeflåten.
Felles for begge kommunene er at fiskerinæringen er barometeret for alle, og det virker inn på butikk og annen virksomhet når det er dårlige tider.
Det finnes ikke skikkelig redskapsutsalg i Hasvik eller Loppa etter det er kjenner til. Dette er Ønske for mange båteiere og fiskereo Garnskyte- maskin savnes ogsåo
-11- KAPITTEL 3 FISKEFLATEN.
3.l.a. Merkeregisterdata 1984 for Loppa.
-- -
Str.
-
29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-84 Ukj. Tat.0,0-4,9 l 10 16 34 4 4 69
5,0-~,9 3 l l 33 67 46 29 5 19~
10..:.19,9 2 8 7 4 6 8 3 38
20-29,9 l 2 3
30.0- l l
Uoppqitt l l
Totalt 2 l l 19 48 92 89 36 9 306
Slettet 3 5 5 6 l 20
Reqistro l 5 5 8 19
KlLUt: t en g
Vi ser at fiskeflåten i Loppa for det meste består av små enheter og en god del eldre båter. Det er et stort behov for fornying av fiskeflåten og for større helst havgående f~(tøyer.
3.l.b. Merkeregisterdata 1984 for Hasvik.
Merkeregisteret for Hasvik føres av merkelovens tilsynsmann i Hasvik. Vi har ikke mottatt noen opplysninger angående merke- registeret i Hasvik.
Men her må det satses på at en får havgående fartøyer t i l kom- munen snarest for å sikre sysselsettings i land. Flåtestrukturen er stort sett basert på mindre enheter.
3.3. KONSESJONSBILDET FOR KOMMUNENE.
'
l3.3.a. Loppa
"''
l-2 reketrålkonsesjoner -3 loddetrålkonsesjoner
-4 konsesjoner for snurpenot -2 konsesjoner for landnot 3.3.b. Hasvik
-2 reketrålkonsesjoner -2loddetrålkonsesjoner -l torsketrålkonsesjon
For begge kommunene er det forholdsvis få konsesjonsbelagte fiske- fartøy. Noe vi ser av konsesjonsbilde for de to kommunene,som gjen- speiler flåtesammensettinga, som for det meste består av mindre ikke konsesjonsbelagte fartøy.
Vi ser at Loppa har 6 sildnotkonsesjoner mens Hasvik ikke har noen. Hasvik derimot har l torskekonsesjon mens Loppa ikke har noen.
KAPITTET 4 FOREDLINGSLEDDET
4.1 a Loppa Fiskebedriftene·
.
l.
8: hj ~ (/) ~' o ... o Ill (l)
rt ... ~ ... 7\
rt (l) <! rt (l)
Ill rt (l) Hl Hl
7\ Hl ~ 1-J· Ill
(l) Ill Ul Ul tr
H tr W· 7\ H
'J) H o ...
rt ... ~ l 7\
PJ 7\ ro ('<;"
Ul A ... t-3
~- ... s ...
o ro H
~ H p_,
Ill Hl H
Hl ~ ... ...
o ... Ul Hl
H ro 7;' rt
.Q
Hl lQ
...
Ul
s
A '-....
Hl
H <
Ul ro
s
~ ......
.Q
ro ~
ro rt H
Lorpa F i ske:e~·oduk ter A/
s
'Ls
j 2i fisk AlS. Øksfiord X Øksfjord Fiskeindustri A/S, Øksfjord -Br.
J o h n s e n - A l v e_ s t a d AlS N 'J Vs V å o Xc.
Buck A/S, Bergsfjord XJames Andersen, SØr-Tverrfjord X X
Sandland FiskekjØp A/S, Sandland X
Th. Hoel, Brynilen X
Skavnakk X
Langfjordhamn X
KILDE: Egne
Mottaksmulighetene i Loppa må sies å være gode, med mulighet for levering i stort sett hele kommunen. Den eneste plassen det kan være behov for leveringsmulighet er Øksfjordbotn. Fiskerne der må nå gå til Øksfjord for å levere. Hvis de kunne levert i Øksfjord- botn ville de spart store ekstrautgifter ved føring av fangstttll Øksfjord, samtidig som de hadde vært spart for mye ekstra arbeid og tid.
~ ~ ...
~ .Q
Hl o
H
s
ro...
l
~
o ...
W· ro
:j
H o
0.. ~
A
Ul
~-o
~
X
-13-
4o1
.
b Hasvik Fiskebedrifter· l..
hj ~ (/)l 1-'· o PJ ~ ro
1--' :::::1 1--' ~
ro ~ rt" ro
rt ro 1-11 1-11
1--11 :::::1 1-'· PJ
OJ Ul Ul t::1
t::1 _J. ~ l'i
11 o 1-'·
1-'· :::::1 l ~
~ ro ?;'
~ 1--' 1-:3
1--' '& 1-'·
ro l'i
l'i ~
PJ 1-11 l'i
:::::1 1-'· 1-'·
1--' Ul 1-11
ro ~ rt"
:.Q Q
s
...
1-11 l'i ~ Ul ro
e
1--' 1-'·. .Q ::T ro
rt"
ro·
l'i
Breivikbotn Fiskarsamvirkelag A/S, Breivikbotn X )<
Breivikbotn Fiskarsamvirkelag A/S, DØnnesfjord X
Br. Johnsen Alvestad, SØrvær X X
Rolf Hansen, Breivik X
SØrØy Produkter, X X
Breivikbotn Handel )<
Siv. H. Hustad, Hasvik X
Per Pedersen, Hasvik/Hasvåg X
KILDE: Egne
Også i Hasvik må en si at mottaksmulighetene er gode med mulighet for levering i stort sett hele kommunen.
<:
1-'·
ro ~
l'i ro
H1 o
ro l'i
~ 1--' 1-'·
:::::1 L.Q
X
X
4.2.Råstofff, produksjon, kvantumsutvikling.
Tabell 4.2.a og 4.2.b på de to neste sidene viser ilandført kvantum og verdi for mottakene i Loppa og Hasvik kommuner.
Av 4.2.a ser vi at torsk er det viktigeste fiskeslag som fanges av lokale fiskere og lever~s lokalt. For 1984 viser det seg atreker kommer som nr 2 når det gjelder ilandbrakt kvantum selv om det bare er et bruk i kommunen som tar imot reker.
Ellers er sei, uer, hyse og ·brosme blandt de fiskesalg som erav betydning for de lokale fiskerne.
4.2.b Hasvik
Vi ser at det viktigste fiskeslag er som for Loppa torsk.
Ellers er det reker, sei, uer, brosme og hyse som er blandt de fiskeslag som er av betydning for fiskerne i Hasvik som i Loppa.
For begge kommunene er garn det viktigste fangstredskap. Og produksjonen går også likt med hovedvekt på filet og salting for begge kommunene.
Fiskerne i begge kommunene 1leverer om hverandre til brukene
i begge kommuner. Det leveres også til andre kommuner, og fiskere fra andre kommuner leverer også til Loppa og Hasvik kommuner.
Ellers vil en i en bisetning nevnte mulighetene for opprettelse av forproduksjon t i l oppdrettsnæringen er tilstede.
.. l S•r-Tv.fjord
. ;
·-
i Kvantum Verdi
f Torsk 153.880.0 676.158950 Torsk l-lyse 5.855,0 21.954,00 Hyse
Sei 34.575,0 94.492,75 Sei
Kvo lanqe - Kv. lanqe
Brosme 483,0 1.843,65 Brosme Kveite 436,0 11.290,60 Kveite Roqnkjeks 3.281,0 29.109,00 Roqnkjeks Rødspette 2.401,0 10.311,75 Rødspette Gråsteinb. 47
,o
152,75 Gråsteinb.Brei fl. 116,0 1.192 '00 , Brei fl.
Uer 17.784,0 31.889,43 Uer
Akkar - Akkar
Reker 647.475,0 5.403.636,80 Reker
Div 1.796,0 538,80 Div
Blåkveite 495,0 2.054,25 Blåkveite
:
Totalt , Totalt
Rå fisk l99o529,0 833.400,23 Andre 669.089,0 5.451.223,45
Rå fisk
l
Andre
l
...
S~nrll::~nrl
Kvantum Verd-i
11.2"2. 236_~ ~5 ~ a.r.ll?
-ri·
n ~ Torskr:111 r ·,:1 lln ~ n( i Hyse
11 3 59' [ 'n ll 'A :n{ Sei
~ .
.
:a • ••• • • Kv. lange
2.078,[ 7. 344. o_c i Brosme Kveite
, )7 r
-,,.1
nr Roqnkjeks• 5_ [ c; n nr Rødspette
a 6 ' 1 r l ?
.
?Q~ nr Gråsteinb.Brei fl.
Uer Akkar
--
... Reker12 47S r 6ft~ 1 q 1 n .. Div
Blåkveite Totalt Rå fisk
t Andre
- -· --- .,. -4·- ... . ··- . --·
Bryn~.J,.efl
Kvantum Verd-i
..
3.253.0 •79.535)]0 126,0 - ; 2. :t:lO
$O
922,0 15 .574,+$
"l .
-
. - ...
26,0. - -598 ,(.)::)
-
..·-
l
~-11
: -
--
507,0 6.238
se
4.834,0 104.056 '7~
~
N
~
(f.l H
tJ tr:J U1 s.
..
8 - Kvantum Verdi Kvantum Verdi
,,,
Torsk )65 .. 205.0 2.502.i27.45 Torsk 220.385.0 950.815.84 Hyse 27.691,0 130.529,65 Hyse 3.296,0 . 12.876,10 Sei 206.051,0 547.272,65 Sei 135.443,0 329.695,60 Kv. lanqe 106,0 468, 5o i Kv. lanqe 531,0 1.938,15 Brosme 28.064,0 111.089,101 Brosme 7.952,0 32.189,30 Kveite 2.763,0 74.589,ool Kveite 362,0 10.086,00
Roqnk.ieks Rognkjeks
Rødspette 14,0 56,90 Røds~ette 6,0 28,20
Gråsteinb. 1.465,0 45.555,90 Gråsteinb. · 3.500,0 11.092,60 Breif1 .. 36,0 401100 Breif1.
Uer 147.876,0 362.615,64 Uer 123.486,0 - 320.940,09 Akkar 42.207,0 108.175,95 Akkar 3.687,0 18.988,05
Reker Reker
Div 75.961,0 18.650,50 Div
Blåkveite Blåkveite
Totalt Totalt
Rå fisk 923.084,0 3. 706 .• 476,44 Rå fisk 486.960,0 1.670.032,43 Andre 174. 352!__0 __ - 1~4.155,80 l Andre 29.688,0 1• 18.617,50
KILDE: NORGES RÅFISKLAG
Igrsk H:tse Sei
Kv. lange Brosme Kveite Rognkjeks
Røds~ette
Gråsteinb.
Brei fl.
Uer Akkar Reker Div
Blåkveite Totalt Rå fisk Andre
Kvantum Verdi 470.871.0 2.237.207,65
17.210,0 83o964,Q5 236.021,0 539.807,77 15.273,0 62.684,85 2.183,1 44.360,90 7.462,0 58.368, 10j 48.409,5 204.690 9 331 l
7.277,0 23.592,65 87
,o
849,00 19.314,0 50.430,67 384,0 l. 540 ,45;10.862,0 2.591,35 l
786.011,0 3 .. 213 .. ·54~.;07
49.392,0 96.542,70j
~
cn·
1--'·
o. (1)
..
U1
~
4.2.b. Hasvik
\.()
,..., l
Tflrsk Hyse Sei
Kv. Lange
Blålange Brosme Kveite Blåkv.
Skate Rødspette Gråsteinb.
Flekkstb.
Breiflabb Uer
Akkar Reker Div.
Totalt Rå fisk Andre
Hasvik Sørvær Breivikbotn Has vag
Kvantum Verdi Kvantum Verdi Kvantum Verdi Kvantum Verdi ~
661.134,0 l 2.896.642,22 2.105.313,0 9.860.374,89 1.106.752,0 5.090.752,45 445.321,0 2.144.041,02 . ~ 15.469,0 36.875,30 71.579,0 330.178,35 3.867,0 18.603,65
l
60.942,0 . • 307.212,90 l~66.318,0 153.869,29 1.834.199,0 4.077.625,99 323.791,0 690.730,92
l
110.184,0 325.492,2430.0 109,50 1.289,0 5.610,75 172,0 761,60
28,0 63,0
11.243,0 44.782,60 44.240,0 177.644,45 14.087,0 52.872,45 13.583,5 57.561,63
570,0 15.424,00 421,0 9.411,00 219,0 5.194,00 870,2 26.053,20
1.692,0 7.128,80 62,0 254,20
190,0 883,50
80.113,0 346.030,25 19.148,0 83.150,90 6.807,0 31.992,90 6.331_,_0 19.899,85 10.955,0 34.030,25 2.809,0 9.082,50 4.370,0 13.653,00
1.864,0 8.021,65 2.392,0 10.722,00 443,0 1.971,35 30,0 125,80
11,0 132,00 70,0 661,00 13,0 130,60
32.305,0 110.067,54 73.977,0 164.576,79 5.786,0 14.885,10 30.232,0 116.576,60
3. 899
_,o
17.537,75 57,0 293,551.801.151,0 13.284.363,35 149.683,1 2.044.447,65
97.400,0 23.660,60 1.260.823,0 323.676,25 30.622,0 6.356,15 525,0 279,30
727.215,0 l 3.223.578,00 l 4.044.719,0 l 14.689.444,35 l 1.342.572,0 5.858.790,57 618.465,1 2.977.850,14 1.972.392,0 113.395.819,95 l 1.440.7~1,0 l 652.547,15 l 165.165,0 115.763,50 204.082,1 2.089.586,10
KILDE: NORGES RÅFISKLAG en
l-'·
(l) 0..
01
4.2.2. Ilandført kvantum pelagisk fisk i kommunen.
4.2.2.a Loppa
I Loppa har vi en fabrikk som tar imot pelagisk fisk. De mottok i 1984 264.388 hl. lodde.
-01 (}vJ
Sildoljefabrikken er hjørnesteinsbedriften for Loppa kommune.
I og med at det er en sesongbetont arbeidsplass, og med en skjev fordeling av fangst til fabrikkene er det en usikker arbeidsplass. Dette fører til at de ca 30 som er ansatt der i sesongene er henvist til arbeidsledighetstrygd hvis de ikke får annet kortvarig arbeid utenom sesongene. De som er så heldig å få annet permanent arbeid kommer ikke t i l fabrikken når sesongen starter opp igjen.
Dette sammen med at fabrikken har et gammelt og ustabilt anelgg og skifting av ledelse som alle driver på sin måte fører t i l misnøye blandt arbeiderne. Ungdom kvier seg for å bli i Øksfjord og søker arbeid utenfor kommunen. Hvis utviklinga får fortsette ser det stygt ut for at Øksfj@yd vil bli ei forgubba bygd om noen år.
Men tross alt ser vi lyst på framtida og demper pessimismen med å h~pe at arbeidssituasjonen vil rette på seg med tida.
-18- KAPITTEL 5 FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR.
5.1. oppdrettsdata (tonn rund vekt, 1.000 kr).
5.l.a Loppa
KolUieøjonatall
~r Ant. matfiskanl. Konsesjonsvolum Ant. settefiskanl. for settefisk Ant. skiellanl.
1981J 5 23.000 l 200.000 -
P R O D U K S J O N V E R D I
Matfisk Settefisk Matfisk Settefisk
!Laks· Ørret Laks Ørret Annet*) Skjell Laks J Ørret Laks Ørret Annet Skjell·
f48,7
tonn r 2. 3mijllKILDE: Fiskeoppdretternes salgslag
Som en ser av tabellen er oppdrettsnæringa i Loppa for fullfart inni næringslivet i kommunen. Her må en kunne si at det er nedlagt en stor innsats av de. som har satset på dette, og en vil tro at Loppa kommune også er innstilt på å stØtte denne delen av næringslivet.
Når en har fått smoltkonsesjon i Loppa vil dette medføre at det blir lettere for oppdretterne å få tak i dette. Det viste seg at det var problemer for oppdretterne å få tak i smolt i 1984.
Når en ser verdien av det som ble produsert i 1984 og ser at det er en næring som virkelig kan bli stor bidragsyter t i l sysselsettingen.
Utifra de tall som er for 1984 vil det vel ikke være usannsynlig at produksjonen i 1985 vil være ca 100 tonn.
Skal utviklingen fortsette i samme grad som t i l nå, vil en påpeke behovet for oppdrettskonsulent i Loppa.
c; 1.b. HASVIK.
~·
l l Konsesjons tall
l
~r Ant. matfiskanl. Konsesjonsvolum Ant. settefiskanl. for settefisk Ant. skjellanl.
ll.-BtJl-
3 16 000 () V V E RG D Io
PR O-DUKs JON
. Matfisk Settefisk Matfisk Settefisk
~ks Ørret Laks Ørret Annet*) Skiell Laks Ørret Laks Ørret Annet Skjell
o o o o o o o o o o o o
"l.LlJ.t:: .l:'iskeo PP dretternes sal g sla g c
Som en ser av tabellen er det ikke blitt produsert noe oppdrettslaks, men her vil det i 1985 bli slaktet noe regnbueørret. Også i Hasvik kommune kan en regne med stor utvikling innen oppdrett og det samme når det gjelder
smoltproduksjon.
Hasvik kommune har et utviklingselskap som har arbeidet aktivt med opp- drettspØrsmål. Og det viser seg at pågangsmotet i Hasvik kommune er stort når det gjelder å få noe til, og som regel lykkes de prosjekter som settes igang.
KAPITTEL 6 LANE- OG FINANSIERINGSKILDER.
Under dette kapittel vil vi bare ta med Statens Fiskarbank da det er vanskelig og innehnte opplysninger om andre finansierings- kilder.
6 . l . Statens Fiskarbank 6.l.a Loppa
Ant Søknsdstype Omsøkt Innvilget
2 Nybygg 3.009.500,- 2.000.000,-
2 Brukt fartøy 344.100,- 859.000,-
4 Omb./mod. 1.909.790,- 1.270.000,-
2 Tilvirkn.anelgg 860.000,- l Fiskeoppdrett 230.000,-
l Redskaper 100.000,-
Vi ser at innvilgningsgraden er høy for de forskjellige lån til fartøy nybygg har en innvilgningsgrad på 66%, brukt fartøy en innvilgningsgrad på 249% og ombygging/modernisering en innvilg- nignsgrad på 66%. For brukt fartøy blir prosenten så høy på
gru~~ av at ny eier overtar påhvilende lån og tar opptilleggslån.
Noe ~6m og~å~·kan ha betydning for innvilgningsgraden er at lån som er kommet inn seint på året ikke kommer med før året etter.
6 .l. b Hasvik
Ant Søknadstype 3 Brukt fartøy 2 Omb./mod.
2 Tilvirkn.alegg l Fiskeoppdrett l Redskaper l Serviceanlegg
Omsøkt .. 252.521,=
170.000,- 1.508.000,- 300.000,- 225.000,- 3.600.000,-
Innvilget
2.200.000,-
250.000,~
100.000,- 1.000.000,- For Hasvik viser det seg også at innvilgningsgraden er høy Tilvirkningsanlegg 146%, fiskeoppdrett 83%, redskaper 48% og serviceanlegg 28%.
Her må en også gå ut fra at endel søknader er kommet inn seint på året og ikke kommer i betraktning før neste år.
blde LU.
7.0 TILTAKSPLANER/TILTAKSIDEER.
7.1.A LOPPA.
Her har en brukt generalplanen til Loppa kommune for å finne ut hva som var prioritert, men etter å ha lest fiskerikapitelet var det lite å finne. Mye var skrevet og det gikk på generelle punkter. Men vil likevel driste med noen ideer som virker iØynefallende:
Sikring av stabile arbeidsplasser ved sildoljefabrikken i Øksfjord.
Elektroservice for fiskeflåten.
Mottaksstasjon for fiskerne i Øksfjordbotn.
Bedriftshelsetjenste for fiskerne.
Skikkelig havn for fiskerne i Øksfjordområdet.
Serviceanlegg for fiskerne i Øksfjord.
Havneutbygging i Nuvsvåg.
Serviceanlegg for fiskerne i Nuvsvåg.
Opprustning av kai for redskapsbuene i Bergsfjord.
Mudring av området rundt slippen i Bergsfjord.
Havn i Frakkfjord.
Kai Andsnes.
Lokalisering av fremtidige oppdrettsområder i Loppa.
Dette er noen av ideene som synes iØynefallende. Dette virker også viktig for fiskerne at dette blir gjort. Ellers må en prØve å få en noe bedre samordning av oppdrettsnæringen i kommunen. Rekruteringen t i l næringen må sikres og dette gjØres i hjemmene og i skoleverket. Det bØr også arbeides for å få oppdrettskonsulent t i l kommunen.
7.1.B H~SVIK.
Hasvik kommunes generalplan var meget oversiktlig og lett å arbeide med.
Tiltak som en fanf var:
Styrking av flåtestrukturen i Hasvik.
Havna i Hasvik trenger opprustning.
Havna i Breivikbotn utbedring/utbygging.
Havna i Breivik må utbedres.
Mudring av havna i SØrvær.
Lokalisering av fremtidige oppdrettsområder i Hasvik kommune.
Bedrifthelsetjeneste for fiskerne i Hasvik kommune.
Skikkelige velferdsstasjoner for-tilreisende fiskere i SØrvær, Breivikbotn, og Hasvik.
Også i Hasvik kommune er det styrking av flåtestrukturen, og ellers rekrutering til fiskerinæringen. Oppdrett er også i full utvikling i kommunen. Det er ellers mye tilreisende fiskere t i l Hasvik kommune, og her synes behovet for velfersstasjon for fiskere tilstede. Den eneste av dette slag har vært i SØrvær og er etter det en kjenner t i l ikke i drif Ellers vil en si at det er behov for en oppdrettskonsulent for Hasvik og Loppa kommune. Gjerne en felles. Det er også et Ønske fra fiskerihold i Hasvik at det blir en egen fiskerirettleder for Hasvik kommune.
8.0 OPPSUMMERING.
Når det gjelder arbeidet med årsmeldingen har det vært enkelte problemer med å få inn de opplysninger som manglet. Dette har medfØrt en god del ekstra telefoner.
-21-
8.0. OPPSUMMERING FORTS.
Loppa og Hasvik er lette kommuner og arbeide i, og begge kommunene har stort sett de samme problemene å slite med. Dårlig Økonomi gjØr det vanskelig for disse å få realisert sine prosjekter.
Statens fiskarbank er også fiskernes egen finansieringsinstitusjon og her må en si at det er problemer for fiskerne å få det som søkes. Det hender at det går måneder fØr en sak er ·avklart. Yngre fiskere og
fiskere generelt har problemer å få t i l finansiering. Her må investeringE tilskudd bli en naturlig del av opplegget, slik industrien på land har.
Flåtestrukturen i begge kommunene er dårlig, det er mye gamle fartøyer og småe enheter. Dette gjØr at råstoffleveransene vil bli usikre dersom det blir havfiske og fiske i fjordene slår feil. Dette rammer de bedriftene som er lokalisert i fjordene.
Kommunale garantier ved kjØp av fartØyer, og her taper kommunene ved auksjoner, og svekker fra fØr en dårlig Økonomi.
Det trengs en tilskuddsordning hvor fi~kerne kan få på likefot ~ed bedrif- ter på land minst 30 % og helst 40 % investeringstilskudd.
Vil håper at Loppa og Hasvik kommuner vil samarbeide om forskjellige prosjekter innen fiskerinæringen. Begge kommunene har driftige og dyk-' tige folk som kan drive næringen, bare de naturgitte forhold er lagt t i l rette.
:ø;;R~;b:u
?liJ~Clk L J; U~;Jt~
Ann Tove Wilhelmsen
