Til leggs skatt og be vis krav – NS 06/2016
Pro blem stil lin gen som sær lig rei ser seg i sa ken, er hvor vidt til leggs skatt skal ileg ges når stør rel sen på den skat te mes si ge for de len har usik ker for ank ring i fak tis ke for hold, og der selv an gi vel sen vi ser at skat te kon to rets tid li ge re skjønns lig ning var for høy.
I den ne sa ken ble den skat te plik ti ges al min ne li ge inn tekt skjønns mes sig fast satt til kr 414 416. Det ble ilagt 30 % til leggs- skatt. På bak grunn av for sent inn le vert selv an gi vel se fat tet skat te kon to ret ved tak der den skat te plik ti ges lig ning ble end ret i sam svar med inn le ver te opp ga ver. Al min- ne lig inn tekt ble re du sert med kr 130 604.
Til leggs skat ten ble fast holdt, men grunn- laget for til leggs skat ten ble re du sert i sam- svar med lig nin gen.
Skat te kla ge nemn da var ikke enig med skat- te kon to ret, og men te at det ikke kun ne ileg ges til leggs skatt på bak grunn av mang- len de le ve ring av selv an gi vel se, et ter som skat te plik ti ge var om fat tet av unn ta ket om fri vil lig ret ting. Re ge len i lig nings lo ven
§ 10–3 nr. 2 bok stav c sis te set ning kom ikke til an ven del se for di opp rin ne lig ilagt til leggs skatt ikke var fast satt på lov lig måte.
Når det gjel der reg le ne om frivilling ret- ting, står det i lig nings lo ven § 10–3 nr. 2 bok stav c at det ikke skal ileg ges til leggs- skatt når den skat te plik ti ge «fri vil lig ret ter»
opp lys nin ger som er lagt til grunn tid li- ge re. Unn ta ket gjel der også i til fel ler hvor lig nin gen end res når skat te plik ti ge fri vil lig ret ter el ler ut fyl ler opp lys nin ger som er lagt til grunn ved skjønns lig ning som føl ge av mang len de le ve ring av selv an gi vel se.
Det te frem går av for ar bei de ne.
I den ne sa ken had de skat te plik ti ge ret tet skat te kon to rets skjønns lig ning ved å le ve re selv an gi vel se kort tid et ter.
Virk nin gen av fri vil lig ret ting er i ut gangs- punk tet at til leggs skat ten fal ler helt bort.
Unn tak fin nes i lig nings lo ven § 10–3 nr. 2 bok stav c hvor det frem går at tid li ge re ilagt
til leggs skatt ikke fal ler bort. I for ar bei de ne er det te pre si sert til at «den opp rin ne li ge til leggs skat ten som er ilagt på grunn av unn latt le ve ring av selv an gi vel sen opp rett- hol des».
I et til fel le som det te, hvor skat te plik ti ge har le vert selv an gi vel se som vi ser la ve re inn tekt enn skjønns lig nin gen, ut ta les det i for ar bei de ne at: «I de til fel ler hvor selv an- gi vel sen vi ser at skjønns lig nin gen var for høy, slik at lig nin gen end res til skat te plik- ti ges gunst, bør også til leggs skat ten be reg- nes på nytt. Det te er i tråd med ho ved re- ge len om at til leggs skat ten skal be reg nes av den skat ten som er el ler kun ne vært unn- dratt».
Del I:
Sa ker fra Skat te kla ge-
nemn das saks be hand ling 2016
Ar tik ke len tar for seg sa ker be hand let av den nye lands dek ken de skat te kla ge nemn da.
Den tar for seg sa ker fra stor av de ling som an tas å ha in ter es se for fle re skat te plik ti ge.
Skatteklagenemnda
Dagens landsdekkende Skatteklagenemnd har 1. juli 2017 erstattet de tidligere regionale skatteklagenemndene, skatteklagenemndene ved Sentralskattekontoret for storbedrifter og Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Klagenemnda for merverdiavgift.
Skatteklagenemnda består av 53 medlemmer inkludert leder og nestleder, henholdsvis Gudrun Bugge Andvord og Benn Folkvord. Nemndas medlemmer er fordelt på 17 avdelinger («alminnelig avdeling»). Seks av disse er delvis spesialiserte med ansvar for problemstillinger innenfor merverdiavgift, sokkelbeskatning/utenlandssaker, storbe- drift, kraft og rederi. Planen er at det skal skje en årlig rotasjon innad i avdelingene.
Saksbehandlingen i alminnelig avdeling foregår skriftlig.
Saker som har resultert i dissens i alminnelig avdeling, behandles i stor avdeling.
Saker som er prinsipielle, har et komplisert faktum eller fremstår som særlig tvil- somme, kan gå rett til behandling i stor avdeling.
Stor avdeling består av fem nemndsmedlemmer. Saksbehandlingen foregår i møte.
Saker som er avgjort i stor avdeling, publiseres i anonymisert form. Det samme gjel- der alle merverdiavgiftssaker og BFUer.
Seniorskattejurist Line Solli
Sek re ta ri a tet for Skat te kla ge nemn da
Et ter ord ly den i lig nings lo ven § 10–3 nr. 2 bok stav c vi ses det til den til leggs skat ten som al le re de er ilagt. Skat te kla ge nemn da for sto det te slik at en for ut set ning for at den opp rin ne li ge til leggs skat ten skal bli stå en de, er at samt li ge vil kår for å ileg ge til leggs skatt var opp fylt på det tids punk tet det opp rin ne- li ge ved ta ket ble truf fet. Det te in ne bæ rer at vil kå re ne i lig nings lo ven § 10–2 må være opp fylt med klar sann syn lig hets over vekt på tids punk tet for ileg gel se. Der som vil kå re ne ikke var opp fylt, vil det ikke være noe gyl dig tid li ge re ilagt til leggs skatt. Spørs må let blir der for om skat te kon to ret fat tet gyl dig ved- tak om til leggs skatt ved or di nær lig ning.
De ob jek ti ve vil kå re ne for ileg gel se av til leggs skatt frem går av lig nings lo ven
§ 10–2, nr. 1. Det kre ves klar sann syn lig- hets over vekt for at vil kå re ne er opp fylt.
Skat te kla ge nemn da men te at det var klar sann syn lig hets over vekt for at den skat te plik- ti ge had de unn latt å le ve re selv an gi vel sen og at det te had de el ler kun ne ført til skat te mes- si ge for de ler. Skat te kla ge nemn da men te imid ler tid at stør rel sen på den skat te mes si ge for de len ikke kun ne be vi ses med klar sann- syn lig hets over vekt, idet skat te kon to rets re sul tat ikke kun ne an s es for å være «for ank- ret i fak tis ke be vis» jf. dom fra Bor gar ting lag manns rett inn tatt i Utv. 2010 s. 597.
Skat te kla ge nemn da vis te til at skjønns lig- nin gen var ba sert på til gjen ge lig grunn- lags data inn hen tet fra mer ver di av gifts re gis- te ret. Den skat te plik ti ge had de for det ak tu el le inn tekts å ret bare le vert én ter min- opp ga ve. De øv ri ge fem opp ga ve ne var fast satt ved skjønn et ter mer ver di av gifts lo- ven § 18–1 nr. 1 bok stav a. Skjøn net var ba sert på tid li ge re inn le vert opp ga ve med et på slag. I det te til fel let var der for den over vei en de de len av grunn lags da ta ene også fast satt ved skjønn, og ikke ved opp- lys nin ger gitt av skat te plik ti ge.
Skat te kla ge nemn da men te at det var så stor usik ker het ved be reg nin gen av den
skat te mes si ge for de len på tids punk tet for skjønns lig nin gen at det ikke kun ne an s es be vist med klar sann syn lig hets over vekt at den skat te plik ti ge minst had de hatt den ne inn tek ten. Kon se kven sen ble at den opp- rin ne lig fast sat te til leggs skat ten ikke ble an sett som gyl dig fast satt. Den vi de re kon- se kven sen var at sa ken ble be hand let som om til leggs skatt ikke var blitt ilagt.
Skat te kla ge nemn da kom på den ne bak- grunn til at sup ple ren de opp lys nin ger gitt av den skat te plik ti ge ved inn sen del se av selv an gi vel se kom mer inn un der reg le ne om fri vil lig ret ting og at den skat te plik ti ge der- med var unn tatt fra til leggs skatt et ter reg- le ne i lig nings lo ven § 10–3 nr. 2 bok stav c.
Skjer pet til leggs skatt kont ra unn skyl de li ge for hold – NS 12/2016
Ho ved spørs må let i sa ken var om det kun- ne ileg ges skjer pet til leggs skatt i en sak der den skat te plik ti ge had de på be ropt seg unn skyl de li ge for hold.
Den skat te plik ti ge ble i skat te kon to rets ved tak ilagt skjer pet til leggs skatt på 30 %.
Skat te kon to ret vis te til for ar bei de ne, og hev det at det ikke var ak tu elt å vur de re unn skyl de li ge for hold der som vil kå re ne for å ileg ge skjer pet til leggs skatt jf. lig- nings lo ven § 10–5 nr. 1 først var til ste de.
Skat te kla ge nemn da så an ner le des på spørs- må let, og men te at skjer pet til leggs skatt bare kan ileg ges i til legg til or di nær til leggs- skatt og at det der med er en for ut set ning for å kun ne an ven de skjer pet til leggs skatt at den skat te plik ti ge kan ileg ges or di nær til- leggs skatt. Der som skat te kon to ret vur de rer skjer pet til leggs skatt, må det først kon klu- de res med at vil kå re ne for å ileg ge til leggs- skatt er til ste de, her un der at det ikke fore- lig ger unn skyl de li ge grun ner som er til hin der for å ileg ge or di nær til leggs skatt.
Først da kan det vur de res om vil kå re ne for å an ven de skjer pet til leggs skatt er opp fylt.
Skat te kla ge nemn da var enig med skat te- kon to ret om at vil kå re ne for å ileg ge or di- nær til leggs skatt var til ste de ved at den skat te plik ti ge had de unn latt å kor ri ge re opp lys nin ger om lønn i sin for hånds ut fyl te selv an gi vel se. Han had de hel ler ikke på an nen måte gjort lig nings myn dig he te ne opp merk som på fei len. Den uteholdte løn nen var på kr 267 880.
I den vi de re vur de rin gen men te Skat te kla- ge nemn da at de på be rop te for hol de ne (for- el ders syk dom og regn skaps fø rers mang- len de ut fø rel se av sine opp ga ver) ikke kun- ne an s es som unn skyl de li ge for hold som var til hin der for å ileg ge til leggs skatt. Det ble vist til at det i ut gangs punk tet er den skat- te plik ti ge selv som sva rer for opp lys nings- svik ten og at feil hos med hjel per ikke vil være unn skyl de lig for den skat te plik ti ge med mind re fei len an s es unn skyl de lig hos både den skat te plik ti ge og med hjel per.
Skat te kla ge nemn da vis te også til at den skat te plik ti ge selv, ba sert på at han had de hatt kon takt med skat te kon to ret om fra vi- kel se og end ring av selv an gi vel sen de to fo re gå en de åre ne, ikke kun ne være ukjent med sin plikt til å kor ri ge re urik ti ge el ler ufull sten di ge opp lys nin ger om inn tek ten.
Et ter en kon kret vur de ring men te Skat te- kla ge nemn da at det også var grunn lag for skjer pet til leggs skatt. Det var i vur de rin gen lagt vekt på at den skat te plik ti ge had de mot tatt fle re inn be ta lin ger i lø pet av et re la tivt kort tids rom og at sum men av dis se inn be ta lin ge ne var langt høy ere enn hva han had de mot tatt fra and re ar beids gi ve re.
Det var også lagt vekt på at han had de en sær lig opp ford ring til å kon trol le re at all inn tekt var kom met med i selv an gi vel sen, et ter som han de to fo re gå en de åre ne had de gjort lig nen de feil. Han had de i den for bin- del se mot tatt brev fra skat te kon to ret om at han had de plikt til å kor ri ge re selv an gi vel- sen når den ne ikke in ne holdt opp lys nin ger om all inn tekt som han had de mot tatt.
Skat te kla ge nemn da opp rett holdt sat sen for den skjer pe de til leggs skat ten på 30 %.
Gjen nom skjæ ring – var opp kjøp av ak sjer skat te mes sig mo ti vert? – NS 03/2016
Den skat te plik ti ge er et ak sje sel skap hvis ved tekts fes te de for mål er å dri ve in ves te- rings virk som het av en hver art samt ut fø re kon su lent virk som het.
Frem til ut gan gen av 2011 had de sel ska pet tre an sat te og en inn leid kon su lent. Dis se Sekretariatet
Sekretariatet består for tiden av 42 ansatte inkludert ledere, lederstøtte og HR. Saks- behandlerne er i hovedsak jurister og økonomer med forskjellig skatte- og avgiftsfag- lig bakgrunn. Kontoret er lokalisert på Forus i Stavanger og ledes av direktør Øyvind Eskeland.
Skattedirektoratet har anslått antallet klager til Skatteklagenemnda til omlag 3500 pr. år. Det har frem til nå kommet inn omlag 1600 saker til behandling. Sekretariatet forbereder disse ved å utarbeide innstilling til nemnda basert på redegjørelser fra skattekontorene og Skattedirektoratet.
fire eide, via sine re spek ti ve hol ding sel ska- per, 10,33 pro sent hver i sel ska pet. De øv ri ge ak sjo næ re ne i sel ska pet var hen- holds vis D AS med 48,7 pro sent og E AS med ti pro sent. D AS er igjen eid sty re- med lem/nå væ ren de sty rets le der via de res re spek ti ve hol ding sel ska per, F AS og G AS. E AS er eid av H.
I de sem ber 2013 over dro hol ding sel ska- pe ne til de an sat te/kon su len ten og D AS sine ak sjer, tilsammen 90 pro sent, til B AS. Kjø pe sum men ble satt til kr 0. B AS er eid av F AS og G AS, i sam me ei er for- hold som for D AS.
Om de fak tis ke for hol de ne har sel ska pet for klart at det had de ne ga tiv egen ka pi tal, at alle de an sat te slut tet i 2012 og at den enes te ei en de len i sel ska pet var en usik ker ford ring. Pri sen var der for satt til kr 0.
For må let bak ak sje trans ak sjo nen var blant an net å ef fek ti vi se re sel skaps struk tu ren i F AS/G AS og D AS.
Skat te kon to ret men te at D AS sitt ak sje er- verv i sel ska pet var over vei en de skat te mes sig mo ti vert, og at un der skudd til frem fø ring på kr 19 mill. måt te fal le bort, jf. skat te lo ven
§ 14–90. Skat te kon to ret vis te til at for må let med be stem mel sen var å for hind re skat te- mo ti ver te over fø rin ger av ei er an de ler i sel- skap med ge ne rel le skat te po si sjo ner, og at av skjæ ring av skat te po si sjo nen er in nen for be stem mel sens for mål så len ge det er skat te- mo ti vet som frem står som ho ved be grun nel- sen for ak sje er ver vet. Skat te kon to ret men te også at skat te lo ven § 14–90 ikke set ter som vil kår at skat te po si sjo nen kan ut nyt tes, og at ut nyt tel se av skat te po si sjo nen må ses i sam- men heng med mo ti vet for trans ak sjo nen.
Skat te kla ge nemn da var ikke enig med skat te kon to ret, men men te at ut nyt tel se av skat te po si sjo nen var en for ut set ning for å an ven de be stem mel sen.
Nemn da vis te til for ar bei de ne der det blant an net frem går at over fø ring av en ak sje post i et sel skap med frem før bart un der skudd van lig vis ikke gir grunn lag for gjen nom skjæ ring der som det un der lig- gen de og er ver ven de sel ska pet ikke etab le- res in nen for sam me skat te kon sern. Det te for di det er ver ven de sel ska pet ikke kan ut nyt te un der skud det ved å yte kon sern bi- drag til det un der lig gen de sel ska pet.
Skat te kla ge nemn da vis te der et ter til at B AS eide 90 pro sent i A AS et ter kjøp av ak sje ne fra de an sat tes/kon su len tens hol ding sel skap, og det slik ikke ble etab lert et skat te kon sern
som en føl ge av ak sje kjø pet. Skat te kla ge- nemn da men te at det ikke var sann syn lig- gjort at ut nyt tel se av ak sje po si sjo nen var det over vei en de mo ti vet med ak sje kjø pet, da skat te po si sjo nen ikke var mer ut nytt bar et ter ak sje kjø pet enn før ak sje kjø pet.
Der som det se ne re fore tas yt ter li ge re opp- kjøp slik at en kom mer i en po si sjon der skat te po si sjo nen kan ut nyt tes, men te Skat- te kla ge nemn da at det kan fore tas en ny vur de ring. Den ak tu el le trans ak sjo nen vil da være en del av den sam le de vur de rin gen.
Saks kost na der ved truk ket kla ge – NS 15/2016
I lig nings lo ven § 9–11 nr. 3 frem går det at skat te kon to ret skal til kjen ne hel el ler del- vis dek ning av saks kost na der når skat te- kon to ret end rer en lig nings av gjø rel se til gunst for den skat te plik ti ge, når det te føl ger av el ler for ut set tes i en dom stols av- gjø rel se.
Skat te kon to ret end ret den skat te plik ti ges lig ning. Et sen tralt spørs mål var om skat- te plik ti ge var skat te mes sig hjem me hø ren de i Norge et ter skat te av ta le rett.
Skat te kon to rets ved tak ble på kla get til skat te kla ge nemn da. Kla gen var i til legg ment som et var sel om søks mål. Skat te- plik ti ge anla der et ter søks mål mot sta ten, og kla gen til Skat te kla ge nemn da ble truk- ket.
Den skat te plik ti ge fikk med hold i ting ret- ten, og skat te kon to ret fat tet av den grunn ved tak om å opp he ve lig nin gen for de ak tu el le inn tekts å re ne. Til hø ren de skat te- krav bort falt.
Ved den skat te plik ti ges et ter føl gen de krav om dek ning av saks kost na der, jf. lig nings lo- ven § 9–11 nr. 3 av slo skat te kon to ret kra vet med den be grun nel sen at full ført be hand- ling i skat te kla ge nemn da var en nød ven dig be tin gel se for rett til kost nads dek ning.
Et ter kla ge fra den skat te plik ti ge ble sa ken be hand let i re gio nal nemnd. Sa ken re sul- ter te i dis sens, der dis sen te ren de nemnds- medlem på pek te det uri me li ge i at den skat te plik ti ge skal stil les dår li ge re når det gjel der saks kost na der der som han se ne re vin ner sa ken i ret ten, enn om han først had de vun net frem i Skat te kla ge nemn da.
I ny be hand ling i Skat te kla ge nemn da fikk den skat te plik ti ge fullt med hold i sitt krav om dek ning av saks kost na der.
Nemn da men te at ut tryk ket «lig nings av- gjø rel se» i lig nings lo ven § 9–11 nr. 3 ikke kan be gren ses til bare å gjel de av gjø rel ser fat tet av Skat te kla ge nemn da og Riks skat te- nemn da, men at det også om fat ter av gjø- rel ser fat tet av skat te kon to ret. Det te føl ger av en na tur lig språk lig for stå el se av ord ly- den i be stem mel sen. Nemn da kun ne ikke fin ne kla re hol de punk ter i and re retts kil- der for en inn skren ken de tolk ning til ugunst for den skat te plik ti ge.
Et ter en kon kret vur de ring men te nemn da at også vil kå re ne i § 9–11 nr. 4 var opp- fylt. Det ble sær lig pekt på spørs må let om hvor vidt det vil le vært uri me lig om den skat te plik ti ge måt te dek ke kost na de ne selv.
I for skrif ten frem går det at det te er uri me lig når den skat te plik ti ge har bi dratt til sa kens opp lys ning og til ret te lagt de fak tis ke for hol- de ne for lig nings myn dig he te ne, men sist- nevn te be døm mer dem urik tig.
I ting ret tens dom ut ta ler ret ten føl gen de om sa kens opp lys ning:
«Ret ten fin ner også å leg ge vekt på at skat- te kon to ret had de in for ma sjon nok til å un der sø ke de un der lig gen de re el le for hold da [skat te plik ti ge] opp lys te at sel ska pet sann syn lig vis vil le blitt skat te mes sig hjem- me hø ren de i [...] et ter skat te av ta len.
[...]
Lig nings kon to ret had de der med opp ford- ring til å fore ta yt ter li ge re un der sø kel ser og even tu elt ta opp spørs må let hvis de var i tvil. Det ble ikke gjort.»
Skat te kla ge nemn da men te at dis se ut ta lel- se ne og dom men for øv rig ga støt te for at den skat te plik ti ge had de bi dratt til sa kens opp lys ning slik det med ri me lig het kan for ven tes. Skat te kon to ret had de der for til strek ke li ge opp lys nin ger til å be døm me fak tum rik tig, og even tu elt fore ta nær me re un der sø kel ser hvis det tvil.
Skat te kla ge nemn da men te det vil le det være uri me lig om skat te plik ti ge måt te dek ke kost na de ne selv.
Saks kost na der når det ikke fore lig ger kla ge – NS 29/2016 Skat te kon to ret fat tet i år 4 ved tak der skat te plik ti ge ble an sett for å være be gren- set skat te plik tig til Norge for sin for holds- mes si ge an del av virk som hets inn tek ter opp tjent ved eie og ut leie av en rigg, og
fast sat te den skat te plik ti ges inn tekt for inn tekts å re ne 1 og 2.
Den skat te plik ti ge vil le brin ge sa ken inn for dom sto le ne og vars let der for om at lig nin- gen for år 1 og 2 ikke vil le bli på kla get. Den skat te plik ti ge an mo det om at lig nin gen for år 3 ble ut satt til retts kraf tig dom fore lå.
An mod nin gen om å ut set te lig nings be hand- lin gen for år 3 ble ikke et ter kom met, og skat te kon to ret fast sat te al min ne lig inn tekt ba sert på sitt tid li ge re ved tak om skat te plikt.
Lig nin gen for år 3 ble på kla get, og den skat- te plik ti ge an mo det om at kla ge be hand lin gen ble stilt i bero til retts kraf tig dom fore lå.
Skat te kon to ret men te at det ikke var grunn lag for å gjø re end rin ger i ved ta ket ved rø ren de år 3 og av slo an mod nin gen om å stil le kla ge be hand lin gen i bero. Den skat te plik ti ge ble bedt om å sen de inn full sten dig og be grun net kla ge.
Ved be hand ling i ret ten i år 7 ble lig nin- gen for åre ne 1, 2 og 3 opp he vet, og skat- te kon to ret fat tet der for ved tak om end ring av lig nin gen til kr 0 for åre ne 1 til 6.
Den skat te plik ti ges krav om dek ning av saks kost na der knyt tet seg til bi stand for ut for skat te kon to rets ved tak i år 4. Ved ta ket gjaldt skat te plik ten for år 1 og 2. Den skat te plik ti ge men te at ord ly den i lig nings- lo ven § 9–11 nr. 3 om fat tet saks kost na der i alle ledd, in klu dert for ut for kla ge.
Skat te kon to ret av slo kra vet med hen vis- ning til at lig nings lo ven ikke hjem ler rett til dek ning av kost na der på løpt i for bin- del se med or di nær lig nings be hand ling el ler for ut gå en de be hand ling av end rings sak for skat te kon to ret.
Skat te kla ge nemn da var enig i skat te kon to- rets kon klu sjon, men fore tok en pre si se ring av skat te kon to rets tolk ning. Nemn da men- te i mot set ning til skat te kon to ret at det ikke var noen for ut set ning for å kre ve saks kost- na de ne dek ket at sa ken har vært be hand let i nemnd. Det som var ut slags gi ven de i den- ne sa ken, var at kost na de ne ikke var på dratt i for bin del se med kla ge på en lig nings av gjø- rel se, men i for bin del se med vur de ring av skat te plikt, or di nær lig nings be hand ling og ved end rings sak ved skat te kon to ret. Den ne de len av saks be hand lin gen an s es som opp- fyl lel se av den skat te plik ti ges al min ne li ge opp lys nings plikt et ter lig nings lo ven § 4–1.
Nemn da fant støt te for sitt syn i lo vens his to rikk, opp byg ning og sy ste ma tikk, for- ar bei de ne og lang va rig lig nings prak sis.
Salg av ei en dom i Sve ri ge og spørs mål om skat te plik tig rea li sa sjon – NS 28/2016
Den skat te plik ti ge krev de ved lig nin gen 2013 fra drag for kr 87 000 for tap ved rea li sa sjon av et ned lagt gårds bruk i Sve- ri ge. Sa ken gjel der både spørs mål om skat- te plikt ev. fra drags rett og spørs mål om be reg ning av ge vinst el ler tap ved rea li sa- sjo nen. Her om ta les kun spørs må let om skat te plikt.
Ei en dom men om fat tet tomt på omlag 11 mål, hus med to eta sjer og fullt iso lert an neks be nyt tet som kon tor og stall/ut hus.
Ei en dom men ble kjøpt i 2007 og lagt ut for salg på grunn av den skat te plik ti ges hel se pro ble mer i 2008. Ei en dom men ble pe rio de vis ut leid i salgs pe ri oden. De ler av ei en dom men ble brukt pri vat mens den stod for salg. De ler av stal len ble leid ut til en nabo som i se son gen be nyt tet den til dy re hold. Ei en dom men ble solgt i 2013.
Den skat te plik ti ge var re gist rert bo satt på ei en dom men fra ap ril 2007 til ok to ber 2008. Ek te fel len var re gist rert bo satt der fra ap ril 2007 til de sem ber 2010.
I Skat te kla ge nemn das vur de ring av sa ken ble ge vins ten ved rea li sa sjo nen an sett som skat te plik tig, jf. skat te lo ven § 5–1 nr. 2 idet reg le ne om skat te fri tak for bo lig el ler fri tids hus, jf. skat te lo ven § 9–3 nr. 2 el ler nr. 4 ikke kom til an ven del se.
Nemn da vis te først til at den skat te plik ti ge var bo satt i Norge et ter in tern ret ten og at spørs må let om skat te plikt ved rea li sa sjon av ei en dom men der for føl ger norsk rett.
Der nest vur der te nemn da om rea li sa sjo nen ble om fat tet av skat te lo ven § 9–3 nr. 2 om bo lig hus el ler nr. 4 for fri tids hus.
Bolighus?
Skat te lo ven § 9–3 nr. 2 kre ver at sel ger må ha eid bo lig ei en dom men i mer enn ett år når rea li sa sjo- nen av ta les el ler fin ner sted, og sel ger må ha brukt hele ei en dom men i minst ett av de to tid li- ge re åre ne før rea li sa sjo- nen for at even tu ell ge vinst skal være skat te fri.
Ei er ti den ut gjor de i den- ne sa ken 6,5 år. Ei en- dom men ble ikke brukt som bo lig i minst ett av de to sis te åre ne før rea li sa sjo nen.
Skat te plik ti ge opp lys te at hel se pro ble mer med før te at ei en dom men ble lagt ut for salg. Skat te lo ven § 9–3 nr. b har unn tak fra ho ved re ge len som med fø rer at bo tid god skri ves der som det kan godt gjø res at skat te plik ti ge er for hind ret fra å bru ke ei en dom men på grunn av blant an net hel se mes si ge pro ble mer. Den skat te plik ti ge kan ver ken ha kjent el ler bur de ha kjent til bruks hind rin gen på er vervs tids punk tet.
Nemn da men te at den ikke had de til strek- ke lig in for ma sjon til å vur de re om reg le ne om bruks hind ring kom mer til an ven del se grun net skat te plik ti ges hel se.
Uan sett var ei en dom men ut leid pe rio de vis mens den stod for salg. Kon trakt vi ser at ei en dom men ble leid ut som bo lig fra mars 2008. Leie for hol det var te i 14 må ne der.
Skat te kla ge nemn da la til grunn at vil kå- re ne for skat te fri rea li sa sjon av ei en dom- men som bo lig ikke var opp fylt.
Fri tids hus?
Spørs må let vi de re er om ei en dom men på grunn av end ret bruk skal an s es for å ut gjø re en fri tids ei en dom et ter at den ble lagt ut for salg. Om ei en dom men har vært brukt som fri tids ei en dom i fem av de åtte sis te åre ne, kan rea li sa sjo nen være skat te fri, jf. skat te lo ven § 9–3 nr. 4.
Det føl ger av lig nings prak sis at bo tid da ei en dom men ble brukt som bo lig inn går i be reg nin gen av bruks tid som fri tids ei en- dom. Ei en dom men ble lagt ut for salg i mars 2010.
På bak grunn av opp lys nin ger i kla gen la Skat te kla ge nemn da til grunn at for di ei en- dom men var ut leid og at den lå ute for
salg, ble den ikke brukt som fri tids ei en- dom i de sis te fem åre ne av ei er ti den, jf.
skat te lo ven § 9–3 nr. 4.
De opp lys nin ge ne fra kla gen som ble vekt- lagt i den ne sam men heng, var at den skat te- plik ti ge og ek te fel len had de holdt et rom
som var inn re det i stal len, le dig i salgs pe ri- oden. De had de over nat tet der noen få gan- ger når de var der for å et ter se ei en dom men og holde den ved like. Det te var stort sett før vis nin ger som på gikk i nes ten tre år. Da var de nede og klip pet ple ner el ler må ket snø og tok fore fal len de ved li ke hold slik at
ei en dom men ikke skul le for fal le, men frem- stå som godt ved li ke holdt ved vis nin ger.
Rea li sa sjo nen føl ger der for ho ved re ge len i skat te lo ven om skat te plikt som med fø rer be skat ning av ge vinst el ler fra drags rett for tap.
Et norsk eid kon sern plan la en om or ga ni se- ring for å re du se re an tall ju ri dis ke en he ter og sam ti dig om or ga ni se re de ler av kon ser- nets ak ti vi tet. Trinn 1 i den plan lag te om or ga ni se rin gen var et inn mat salg fra et uten landsk sel skap med del ta ker fast set ting (USDF) til et norsk kon sern sel skap, mot at det nors ke kon sern sel ska pet over tok USDFs gjeld. Spørs må let var om de bi tor- skif tet in ne bar en skat te mes sig rea li sa sjon av de ak tu el le ford rin ge ne for kre di tor.
Fak tum
XX er et hol ding sel skap skat te mes sig hjem me hø ren de i Norge og eid av kon- sern spis sen som også er hjem me hø ren de i Norge. XX eier en rek ke sel ska per i inn- og ut land, her un der 100 % av det nors ke sel ska pet YY og ma jo ri tets an del av det uten lands ke sel ska pet med del ta ker fast set- ting USDF. Den res te ren de ei er an de len eies av et norsk søs ter sel skap av XX.
USDF er hjem me hø ren de i ut lan det.
I hjem sta ten er sel ska pet li ke stilt med ak sje- sel skap (selv sten dig skat te sub jekt). I Norge an s es USDF som et an svar lig sel skap og er gjen stand for del ta ker fast set ting.1
1 Jf. sktl. § 2-2 annet og tredje ledd.
USDF eier det uten lands ke sel ska pet US, se il lust ra sjon i fig. 1.
USDF
(utenlandsk hybrid)
Konsernspiss
XX
YY
(Utenlandsk selskap)
US
100%
Hovedsakelig eierandel
XX har fi nan si ert USDF med egen ka pi tal og lang sik ti ge va lu ta lån. Til va lu ta lå ne ne er det knyt tet en la tent va lu ta ge vinst. XX har ikke tatt den la ten te va lu ta ge vins ten til be skat- ning.2
2 Jf. FSFIN § 14-5 bokstav c sammenholdt med sktl. § 14-5 femte ledd.
Seniorskattejurist Anne Mar gre the Hau gen Sent ral skat te kon to ret for stor be drif ter
De bi tor skif te
og la tent va lu ta ge vinst
Sent ral skat te kon to ret avga 14. de sem ber 2016 en bin den de for hånds ut ta lel se ved rø ren de spørs mål om de bi tor skif te ut lø ser rea li sa sjon av la tent va lu ta ge vinst
for kre di tor (sak 2016–620BFU).
Fig. 1
