PÅSKE 2019

KIRKENY TT FO R NITTED AL OG HAKAD AL PÅSKE 2019

KIRKENY TT FO R NITTED AL OG HAKAD AL

k i r k e n y t t f o r n i t t e d a l o g h a k a d a l nr. 1 2019 påske

Utgis av menighetsrådene i Nittedal og Hakadal.

Redaksjon:

Birger Næss og Einar Weider Trykk: HamTrykk Grafisk Opplag: 9000

[email protected]

• HER ER SILJE FOSS

• DET VANSKELIGE ORDET

• SØNDAGSSKOLEN ER TILBAKE

• LIV I KIRKA

• KIRKEVALG 2019

• DAG UT

OG FREDRIK INN

• KIRKELIGE HANDLINGER

• KIRKESTABEN

• PÅSKEVANDRING

I en novelle av Ernest Hemingway får vi høre om tenåringsgutten Paco i Madrid. Han fikk et stadig mer anstrengt forhold til faren sin.

Paco gjorde noen dårlige valg, og ting ble vanskeligere for hver dag.

Det toppet seg med vond krangling og sinne, og det endte med at Paco forlot hjemmet sitt, tok med seg tingene sine og flyttet.

Faren lette etter ham overalt, men Madrid er en stor by, og dette skjedde lenge før mobilens tid.

Til slutt forsøkte faren å nå gutten sin ved å sette inn en annonse i byens største avis. Der stod det:

«Paco! Møt meg på Hotel Montana klokka tolv på tirsdag. Alt er tilgitt.

Pappa!”

PACO

Pappa

PÅSKE

HANDLER OM TILGIVELSE

av prest

einar weider

3

Faren var spent på om Paco ville komme. Men da han nærmet seg hotellet til avtalt tid ble han møtt av et overveldende syn.

Paco er et ganske vanlig navn i Madrid, og foran hotellet var det nå samlet flere hundre gutter som alle het Paco – og som alle ventet på sin far og håpet på tilgivelse.

Påsken handler om tilgivelse. Bibelen forteller at Jesus døde på korset for å ta straffen for alle våre synder. Og han vant over døden for å sette oss fri fra alt som holder oss nede.

Påskens budskap er som en slik annonse, rykket inn i selve verdenshistorien, der det er Gud som sier: «Møt meg. Alt er tilgitt.

Pappa».

De kvinnene som kom til Jesu grav på påskemorgen møtte den oppstandne Jesus! Jeg ser for meg at Jesus må ha gledet seg veldig til det; å møte vennene sine på oppstandelsesdagen, da hele frelsesverket var fullbrakt.

Kanskje hadde han gledet seg til lenge til dette. Lengtet fram mot det. Når vi leser Bibelens mange fortellinger om hvordan Jesus møtte enkeltmennesker mens han gikk omkring på jorda, så går det stadig igjen dette at Jesus lengtet etter å få bringe dem frelse, sette dem fri.

Han møtte - akkurat som han møter i våre liv - synd og svik, hykleri og egoisme, brutte håp, fortvilelse, knuste drømmer, og nedbøyde og utstøtte mennesker.

Han møtte alle disse med nåde og tilgivelse. Mennesker fikk reise seg, starte på nytt igjen.

Jesus har sonet for all synd, alt det vi gjør som sårer andre, alt det som ødelegger relasjonene mellom mennesker. Han kom for å gjøre helt igjen det som er gått i stykker i menneskers liv. Han møter oss med en handlende, uforbeholden kjærlighet.

J

es 53, 5: Han ble såret for våre

overtredelser og knust for våre

misgjerninger. Straffen lå på

ham for at vi skulle ha fred, ved

hans sår har vi fått legedom.

-Ja, det stemmer nok det. Jeg er fra Brumunddal. Men nå bor jeg i Hakadal sammen med gamle- kjæresten min, som jeg også er gift med, og to hunder. Og Hakadal er helt topp for fire som elsker å være ute og som liker å jakte!

Dere trives…?

-Vi trives kjempegodt på Tøyen- hauen! Og jeg trives fantastisk godt i jobben min her i Nittedal.

Nå har jeg vært her i snart 5 år, og jeg håper det skal bli mange år framover!

“Hakadal er helt topp for fire som elsker å være ute og som liker å jakte” sier Silje.

Hvorfor valgte du å bli kateket?

-Da jeg var 17 år var jeg med på en leir som fikk veldig stor betydning for meg. Og som blant annet førte til at jeg ble aktiv i det frivillige ar- beidet i kirka der jeg bodde. Men jeg så ikke for meg kirka som min fremtidige arbeidsplass!

-Jeg startet på studier i molekylær biologi og biologisk kjemi. Etter et drøyt år ble jeg mer og mer usikker på om dette var min vei, og brøt over tvert og begynte å stud- ere psykologi

-Etter 1 års studium der fikk jeg samme følelsen som før og vis- ste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre! Så jeg tok en tilfeldig jobb på Narvesen og drev og pakket blader.

-Så en dag, midt i bladpakkinga, sto det plutselig helt klart for meg, jeg ville begynne på NLA Høgskolen, i Staffeldtsgate i Oslo og studere Menighet, Organisasjon og Le- delse.

synger Alf Prøysen.

Kateket Silje Foss synger:

SKA DET VARA, SKA DET VARA BRUMUNDDØL...

BRUMUNDDØL, SOM JE ER SJØL!

5

-Jeg vet ikke noen annen måte å beskrive det på enn at det var et kall. Det var ikke noe jeg hadde planlagt eller gått og grublet på.

-Og jeg meldte meg på i full fart, semesteret var allerede i gang. Et- ter tre år hadde jeg sikret meg en bacheler i MOL.

Og så var det ut i jobb?

-I Fornebulandet menighet fikk jeg heltidsjobb som ungdomsarbeider.

Og sammen med jobb ble det mer studier.

Jeg hadde lyst til å bli kateket, og derfor tok jeg mastergrad og prak- tisk-pedagogisk utdanning (PPU).

Etter et kortere arbeid i Fana, Ber- gen, kom endelig den store dagen da jeg ble vigslet som kateket i min hjemkirke, Veldre kirke.

Veldre kirke i Brumunddal i Ringsaker

Men så, fra 2014, er du kateket i Nittedal. Hva er dine hovedopp- gaver her, og hvordan opplever du arbeidsplassen din?

-Hoveddelen av mitt arbeid er i ungdomsmiljøet Pluss. Lederop- plæring, trosopplæring for ulike aldersgrupper, konfirmantleirer og oppfølging av ungdommer.

-Og jeg vil si at den jobben jeg har her og den staben og de men- neskene jeg samarbeider med her er helt enestående! Dette er en fantastisk meningsfull og trivelig jobb!

De fristende bak- hodene som beveger seg, gruppevis, og den deilige kramme snøen som bare ber om å få bli en skikkelig snøball.

Friminutt på skolen, og snøballen fyker plutselig gjennom lufta og lander midt under hestehalen på det ene bakhodet. Rasende fjes snur seg, og læreren, som har fått det med seg, ser straks hvem synderen er.

Så er det prosedyren, bort til de forurettede, fram med handa og ut med unnskyld. Deg igjen, hvorfor kan du ikke la være, ansiktene snakker sitt språk, ingen vits i å bruke ord. Episoder som dette, snøball, snublefeller, baller, noen klarer ikke å slutte med dette.

Er det lettere å si unnskyld når man er barn enn når man er voksen? Sannsynligvis, tiden går så fort, det skjer stadig nye ting, og konsekvensene på lang sikt er uklare. Skole og barnehage har prosedyrer, snakke sammen, forklare, ta i handa, og si unnskyld.

Det blir vanskeligere med årene.

Ungdomstida kommer, svikene som svir blir sjokkerende erfaringer, bestevennen som ikke stiller opp, de som forråder venner så snart en fordel byr seg, nå går vi inn i den tiden hvor ordet unnskyld blir umulig å bruke. Skaden er for stor og dyp. Unnskyld virker som et ord uten betydning, inntil man selv har trått så grundig feil at man skjønner en unnskyldning kan være brukbar.

Den timen en selv står og trygler om unnskyldning, får en til å skjønne at et unnskyld kan redde vennskap på lang sikt. Vi ser gode eksempler på dette i serien “Herrens veier” som nå ligger på NRK TV, denne danske serien som nærmest har egoistisk adferd overfor sin neste som gjennomgangstema, en konstant dårlig oppførsel overfor sine nærmeste, med et stadig behov for å bli unnskyldt.

DET VANSKELIGE ORDET

U N N S K Y L D

I Herrens bønn ber vi “ og tilgi oss vår skyld slik vi også tilgir våre skyldnere”.Tilgivelse er knyttet til at en selv både trenger å gi tilgivelse, og å motta tilgivelse.

Bevisstheten om at en selv kan såre/skade og slik må be om tilgivelse, gjør det lettere å tilgi.

Det er ved spesielle hendelser at tilgivelse blir satt på prøve. Er det mulig å tilgi alt? Når et barn dør på grunn av blind vold, skjønner alle at tilgivelse ikke er det første en tenker foreldrene klarer, selv om vi i trosbekjennelsen sier at vi tror på syndenes forlatelse. I slike tilfelle blir bruddstykker fra Fadervår og Trosbekjennelsen stivnede fraser, vanskelig å knytte til livets tragedier.

Vi leser om krigshandlinger så grusomme at vi forventer ikke engang at folk skal prøve å tilgi, vi

synes i mange tilfelle at tilgivelse er umoralsk.

Likevel snakker Jesus om at vi skal tilgi hverandre. Psykologer snakker om hvor viktig det er å gjøre seg ferdig med urett som er gjort mot en, å tilgi eller å legge vekk, legge til side, ikke la det onde få ta plass.

Komme seg videre. Det store spørsmålet blir da hvorvidt man skal gå for total tilgivelse, eller fortrengning, hvis tilgivelse ikke er mulig.

Tiden leger alle sår, sa man i gamle dager, og det er nok mye i det, men noen sorger må vi leve med hele livet, heldigvis er det mye som falmer med årene, og kanskje klarer man å tilgi etter lang tid, men vi må nok alle ty til Herrens bønn skal vi nærme oss målet.

7

av anne korsli

Etter en omtrent 50 år (!) lang dugnad for at Rotnes kirke skulle bli virkelighet, sitter Nittedals småbarnsfamilier nå med en kjempemulighet:

Vi har en sentralt plassert og funksjonell kirke med et velutstyrt lekerom. Mange nyter godt av dette uka gjennom – og nå har disse «bonus-rommene» også blitt vekket til live på søndager:

Søndagsskolen har gjort sitt inntog i gudstjenestene, både i Rotnes kirke og i Hakadal kirke!

Hvorfor søndagsskole?

Søndagsskolelærerne er en gjeng på nærmere 15 personer i alle

aldre (flere seniorer ønskes!), både med og uten barn. Vi ønsker å oppnå flere ting med dette. For det første ser vi på søndagsskolen som et opplæringstilbud for alle barn i Hakadal og Nittedal.

Alle er velkomne for å lære historiene fra Bibelen.

Dette er trolig den enkeltboka som i størst grad har formet vår kultur, og den inngår

som en viktig del av folks allmennkunnskap.

I tillegg til de utallige referansene til Bibelens historier og sitater, dreier det seg om de store verdiene som preger det norske samfunnet:

Menneskers likeverd, ærlighet, nestekjærlighet, beskyttelse av de svakes rettigheter, og så videre. Om å se seg selv som en betydningsfull del av noe større.

Den er tilbake:

SØNDAGSSKOLEN

ER HER !

B I L D E N E E R F R A F Ø R S T E S Ø N D A G S S K O L E I R O T N E S K I R K E

For det andre legger vi ikke skjul på at vårt ønske strekker seg lengre enn dette. Vi håper at barna vil erfare at Gud elsker dem og at Jesus ønsker å være deres venn.

Dette er en naturlig konsekvens av at søndagsskolen er en del av den kristne kirkes tilbud. Men uansett om de foresatte ikke er kristne, tenker vi at ingen barn tar skade av å høre at de er verdifulle, elsket og velkomne inn i et fellesskap.

Så får vi legge til en fin bonus med det hele: Med barna godt ivaretatt i søndagsskolen, er det flere voksne som kan senke skuldrene og delta i gudstjenesten på linje med de som kommer uten barn.

Hva skjer?

Søndagsskolen vil altså finne sted på ordinære gudstjenester i Hakadal kikrke og i Rotnes kirke, og også på G17 klokken 17.00. Sjekk gudstjenestelista! Vi begynner etter gudstjenestenes åpningsdel, og avslutter i tide slik

at de barna som ønsker det, kan ta del i nattverden mot slutten av gudstjenesten. Foreldre og barn som ikke ønsker å ta del i starten og avslutningen av gudstjenesten, er like velkomne til søndagsskolen!

Disse kan kose seg i lekerommet til søndagskolen tropper opp.

Samlingene i søndagsskolen kommer til å være preget av sanger, lek og historiefortellinger fra Bibelen, og selvsagt på barnas premisser. Vi ser an hvem som kommer og tilpasser aktivitetene deretter.

Vi ser frem til å møte et stort spekter av barn! Noen barn er aktive, noen er stillfarende, noen har funksjonshemminger, noen kan være utrygge. Uansett forplikter vi oss til å legge til rette slik at alle barn kan trives på søndagsskolen.

Sjekk gudstjenestelista s.10/11 og velkommen til søndagsskolen!

På vegne av oss 15, Jørgen Sjaastad

HAKADAL KIRKE ROTNES KIRKE NITTEDAL KIRKE

VELKOMMEN I KIRKEN

14

Johannes 12, 1-13 Salving og inntog

Rotnes 1100 Høymesse/Dåp/Nattverd Søndagsskole Skartseterhagen

18

Johannes 13, 1-17

Jeg har gitt dere et forbilde Rotnes 1900 Kveldsgudstjeneste/Nattverd

19

Matteus 26, 30-27, 50 Jesu lidelse og død

Rotnes 1100 Langfredagsgudstjeneste Ørum

21

Johannes 20, 1-10 Han så og trodde

Nittedal1100 Høytidsgudstjeneste Dåp/Nattverd Weider/Prosjekt Takknemlighet Hakadal 1100 Høytidsgudstjeneste

Dåp/Nattverd/Søndagsskole

28

Johannes 20, 24-31 Min Herre og min Gud Rotnes 1100 Høymesse/Dåp/Nattverd

Søndagsskole Skartseterhagen

Hakadal 1100 Høymesse/Dåp/Nattverd Ørum

3.

rotnes 1930 SOUL ungdomsgudstj./natv.

Røste/Ørum

5

Markus 6,30-44 Som sauer uten gjeter Hakadal 1100 Høymesse/Dåp/Nattverd

Søndagsskole Ørum

Rotnes 1700 G17 Gudstj./Nattverd Søndagsskole Weider

9.

Rotnes 0900 Morgenbønn

12.

Johannes 14, 1-11 Veien, sannheten og livet Nittedal 1100 Høymesse/Dåp/Nattverd

Ørum

Rotnes 1100 Høymesse/Dåp/Nattverd Søndagsskole

A.Eriksen/Skartseterhagen

19.

1.Kongebok 8,12-13 27-30 Bønnen om nåde Nittedal 1100 Familiegudstjeneste

Dåp/Nattverd Skattsenterhagen

Rotnes 1100 Høymesse/Dåp/Nattverd Forbønnshandling ny ung- domsarbeider Astrid Øgaard Søndagsskole Weider Hakadal 1100 Høymesse/Dåp/Nattverd

22.

Ø.Rælingen 1830 Møtested Kirken Tilrettelagt gudstjeneste for mennesker med funksjonshemming

11

HAKADAL KIRKE ROTNES KIRKE NITTEDAL KIRKE

VELKOMMEN I KIRKEN

med forbehold om endringer. sjekk varingen / nittedal.kirken.no

26.

Matteus 6, 7-13 Slik skal dere be

Nittedal 1100 Høymesse/Dåp/Nattverd Skartseterhagen

Hakadal 1100 Høymesse/Dåp/Nattverd Weider

Denne søndagen er det også jubileumsgudstjeneste i Fredrikstad domkirke, “Borg bispedømme 50 år”

30.

Johannes 17, 1-5 Timen er kommet

Rotnes 1100 Høymesse/Dåp/Nattverd Ørum

2.

Johannes 16, 12-15 Sannhetens ånd

Rotnes 1100 Høymesse/Dåp/Nattverd Søndagsskole Weider Hakadal 1100 Høymesse/Dåp/Nattverd Søndagsskole Vinterkonfirmanter deltar Ørum/Røste

6.

Rotnes 0900 Morgenbønn

7.

rotnes 1930 SOUL ungdomsgudst./nattv.

Røste/Weider

9.

Rotnes 1100 Høytidsgudstjeneste Dåp/Nattverd/Sødagsskole Weider

Hakadal 1100 Høytidsgudstjeneste Dåp/Nattverd Ørum

16.

Apostlenes gj. 17, 22-34 Paulus på Areopagos

Nittedal 1100 Høymesse/Dåp/Nattverd Ørum

Rotnes 1700 G17 Gudstjeneste/Søndagssk.

Weider

Skytta

Tirsdager kl.1100

Gudstjenester og Andakter

9. april Andakt Weider 30. april Gudstj. Skartseterhagen 14. mai Andakt Vilberg 28. mai Gudstj. Skartseterhagen 11. juni Andakt Weider

25. juni Gudstj. Skartseterhagen

Døli

tirsdager kl.1100

Gudstjenester og andakter

2. april Gudstj. Ørum 23. april Andakt Vilberg 7. mai Gudstj. Weider 21. mai Andakt Ørum 4. juni Gudstj. Ørum 18. juni Andakt Vilberg

VIKTIGE VALG 2019

Ingvar Svegården har vært leder for Hakadal menighetsråd i to perioder.

Et menighetsråd har ganske mange oppgaver, men hva ser du som de viktigste utfordringene for Hakadal menighet i tida som kommer, In- gvar?

-I tillegg til gudstjenestene, hvor vi alltid har kirkekaffe og sosialt sam- vær etterpå, er det viktigste å kunne fortsette med de ulike aktivitetene og tilbudene vi har for barn, unge, voksne og eldre. Det er spesielt vik- tig å styrke tilbudet for barnefami- lier og unge voksne

-Fellesskap, omsorg og nærhet i lo- kalmiljøet betyr mye for mange, og her har kirken et spesielt ansvar for å vise nestekjærlighet i praksis.

-En annen stor utfordring er å gjøre det å ha en barnedåp så enkelt og rimelig som mulig. Flere vil gjerne døpe barna sine, men kvier seg for store utgifter og mye pes. Vi ønsker å bidra til å finne gode, enkle og rimelige løsninger og så langt kan vi

tilby gratis lån av dåpskjole og billig utleie av selskapslokale.

Hva med uenighet? Er det rom for det i et menighetsråd? Blir det dårlig stemning?

-Nei, nei! Uenighet ønskes velkom- men! Når meninger brytes tvinges alle til å tenke gjennom egne stand- punkter og holdninger, og det fører jo ofte til nye og gode løsninger på oppgaver og utfordringer.

-Derfor er det også så viktig å ha et bredt spekter av kandidater til menighetsrådet, men forskjellige yrkesbakgrunner og livserfaringer.

Og som samtidig har tro på at kirken er viktig for mennesker i lokalmiljøet og som samfunnsbygger.

-Vi håper derfor at så mange som mulig vil være villige til å stille opp for kirka i Hakadal!

Tema for denne påskeutgaven av Kirkenytt er tilgivelse. Hva betyr til- givelse for deg?

-Jeg er avhengig av tilgivelse i livet mitt. Både av mine medmennesker, ikke minst i de næreste relasjonene, og av Guds tilgivelse. Det er jo der- for nattverden i kirken er så viktig, også for meg. Der kan jeg legge av meg det som tynger av nederlag og feil, og få reise meg igjen som en som er tilgitt! Det er en stor glede!

13

Bente Birkedal har ledet Nittedal Menighetsråd i to perioder, og hva tenker du om det forestående val- get til nytt menighetsråd i Nittedal?

-På samme måten som kommunen styres også kirken vår gjennom folkevalgte organer. Valget til nytt menighetsråd og nytt bispedøm- meråd er vår demokratiske mulighet til å være med å styre kirken i den retning vi måtte mene er den beste.

-Ganske mange er opptatt av vår kristne kulturarv, kirkebyggene våre, trygge og gode miljøer for barn og unge, omsorg og diakonalt arbeid, for å nevne noe. Sammen med kirkestaben i kommunen vår kan vi både gjennom å delta i valg, og ikke minst selv være villig til å stille til valg, spille en viktig rolle.

-Og jeg er veldig enig med Ingvar Svegården om hvor viktig det er at de folkevalgte organene i kirken er bredt sammensatt, og hvor viktig det er å ha stor takhøyde for ulike meninger og standpunkter i råd og utvalg!

Er det noen spesielle utfordringer du vil nevne?

-Ja, etter hvert tenker jeg nok også at kirken i Nittedal kommune blir nødt til å tenke nytt om ledelse og organisering av virksomheten i våre to menigheter. Dette tror jeg vil bli en viktig oppgave for menighet- srådene fremover.’

Tema for denne påskeutgaven an Kirkenytt er tilgivelse. Hva betyr til- givelse for deg?

-For meg betyr tilgivelse mulighet for oppgjør og ny start når jeg har gjort feil, mot andre eller meg selv, og når samvittigheten dømmer meg.

Da Jesus døde på korset bar han alle mine brudd på Guds lov slik den er beskrevet i de 10 bud. Som kristen er jeg helt avhengig av tilgivelse og Guds nåde hver dag.

Høsten 2019 skal det velges nye kommunestyrer og fylkesting.

Den norske kirke styres også gjennom ulike organer basert på medlem- menes valg, og til høsten skal det velges medlemmer til menighets- rådene og medlemmer til bispedømmerådene i Den norske kirke, til sammen ca.8000 personer.

Som medlem i menighetsrådet kan du ha stor innflytelse på de lokale oppgavene og utfordringene i din kirke.

1.mars ble Fredrik Røste vigslet til kateket i vår kirke.

Her er første del av vigslingstalen fra bis- kopen i Borg, Atle Sommerfeldt:

Kjære Fredrik – gratulerer!

Dette blir en merkedag i livet ditt. Du trer inn i rollen som vigslet medarbeider i Den norske kirke.

I dag blir du en del av et universelt og globalt fellesskap av personer som har forpliktet seg til et mål for livene sine om livslang kirkelig tjeneste.

Dette fellesskapet går helt tilbake til den første kristne menighet og er gjennom århundrene synliggjort ved biskopens håndslag, forbønn med håndspåleggelse og løfter.

Den norske kirke har fastslått at ledelsen av kirkens undervisningsoppdrag er en egen, vigslet tjeneste. Tjenesten har sin selvstendige begrunnelse i Jesu utsendelse av kirken i dåpsbefalingen i Matt 28 og i apostelen Paulus sitt brev til Timoteus, som vi hørte lest.

Vigslingen betyr at du sier ja til å gå inn i en rolle du ikke selv har bestemt og kontrollerer, men som er gitt retning og innhold av utenfor deg, i kirkens beslutninger og ordninger. Da gir også kirken deg handlingsrom og myndighet til å leve og virke som den tjener kirken kaller deg til. I dag blir ditt personlige kall kirkens oppdrag til deg.

Målet med den kirkelige undervisningen er at mennesker vokser inn i nåden i Jesus Kristus og oppdager rikdommen i et liv i levende og praktisk fellesskap med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

(Les hele talen på nittedal.kirken.no) I 11 år har Dag Jonassen

arbeidet som kateket i Nittedal!

Nå pensjonerer han seg og vi takker for innsatsen. Det blir en del konfirmanter du har hatt med å gjøre;

Dag!

-Ja, minst to og et halvt tusen konfirmanter, i tillegg mange, mange foreldre og andre familiemedlemmer.

Det kan høres litt slitsomt ut…

-Det har vært helt fantastisk! Dette arbeidet har gitt meg veldig mye! For det første har jeg hele tiden hatt en sterk opplevelse av at det var dette jeg skulle gjøre, og jeg har truffet en masse flotte mennesker, både unge og eldre.

-Og jeg har hatt gleden av å få være en del av et enestående samarbeid i denne kommunen av mange gode krefter innenfor politikk, kultur, sosialomsorg og annet som ønsker å ta godt vare på kommunenes innbyggere, særlig barn og unge. Jeg vil faktisk påstå at Nittedal er et stjerneeksempel på hva man kan få til når gode krefter arbeider sammen!

Har ordningen med konfirmasjon noen framtid?

-Absolutt! Ungdom vil ha mening og svar. Det er gjennomtenkt når det melder seg på, de vil noe med det!

Det er mange eksistensielle spørsmål, mye interesse og genuin deltakelse.

Og de ønsker kontakt og samtaler i en veldig viktig fase av livet, kanskje den viktigste!

Og kirken?

-Mennesker trenger å høre evangeliet, det glade budskap. Det finnes jo ikke noe mer frigjørende! Jo, kirken har stadig en viktig plass, for enkeltmennesker og som samfunnsbygger.

15

ARK19 arkitektkontor as

Akersgaten 73b, 0180 Oslo

tlf. 22 11 16 75 - 22 11 16 76 - fax 22 20 21 44

arkitekt mnal Piotr Salyga mob 900 99 226 [email protected] arkitekt mnal Krystof Domanski mob 450 68 058 [email protected]

Accountor Hadeland Nittedal AS Autorisert regnskapsførerselskap

Hadeland 61 31 99 20, [email protected] Nittedal: 67 07 12 65, [email protected]

accountor.no

17

SLATTUM

Tlf. 67 07 75 07 Mosenteret 1482 Nittedal www.slattumblomster.no

Ring oss på telefon 4000 2448

Ny inskripsjon på gravstein kr 5800,-

Ønsker du ny inskripsjon,tilbyr vi dette til fast lav pris.

Vi leverer også ny gravstein og vedlikehold

www.gravstein24.no

En fullverdig begravelse

Våre tjenester med prisgaranti, sikrer deg den beste prisen – uten at det går på bekostning av kvalitet og service. Det er begravelse til riktig pris.

Vi ordner alt det praktiske og er tilgjengelige hele døgnet.

Hos oss er du i trygge hender.

Telefon: 4000 2460 www.sagabegravelse.no

Begravelse til riktig pris

Våre tjenester med prisgaranti, sikrer deg den beste prisen – uten at det går på bekostning av kvalitet og service.

Vi ordner alt det praktiske og er tilgjengelige hele døgnet.

Hos oss er du i trygge hender.

Telefon: 4000 2460

sagabegravelse.no

Ny inskripsjon på gravstein kr 5800,-

Ønsker du ny inskripsjon, tilbyr vi dette til fast lav pris.

Vi leverer også ny gravstein og vedlikehold

Ring oss på telefon 4000 2448

gravstein24.no

- en del av Ellingard Gruppen

velkommen som bruker av kirkestua vår!

vi leier ut rom til de fleste anledninger.

hjemmeside:

www.nittedal.org/

kirkestua

åpent for visning tirsdager kl 19 - 20 for bestilling:

kirkestua@nittedal.

kirken.no eller

67059048

nittedal og hakadal menigheter

Døpte i Nittedal Oscar Platou Løvseth

Herman Bårdseng Aschehoug Louise Bårdseng Aschehoug Aria Melby Holvik

Emil Ruud Fagerli Leah Fossberg Fallet Ebbe Forbergskog Tobias Stensrud Simonsen Jesper Sveinson Baarsrud Signeli Sjaastad

Brida Valpuri Grønnli Nilsen Bella Bjarmann Schanche Iver Storsveen

Kevin Lein Opsahlseter Tale Tandberg Nesholen Trygve Kværnes Sætre Theo Bornstedt Hansen Thea Robelin Frøshaug Forbord Ada Hamborg

Eva Oline Moen-Jørgensen Olivia Johansen Lynne Melvin Stømner-Nyløkken Millie Stømner-Nyløkken MaliS tømner-Nyløkken

Døpte i Hakadal Astrid Hasle Lid Tuva Bøe Røssland Elvira Martinsen-Jensen Emma Kirkeby Borge Nora Emilie Primdahl Haug Thea Isaksen Volla Andrea Nilsen Viet i Nittedal

Mariana Myhr Andersen og Espen Bexrud

Marita Endal og Einar Pedersen Døde i Hakadal Gerd Rigmor Hegdal Erling Johnson Tor Solbjørg Aadland Walter Heggelund Gunda Nord Kari Ødegård

Magne Arthur Klafstad Bjarne Johan Olsen Inger Marie Rasmussen Tone Engen

Agnes Leversen Lars Anton Greftegreff

Inge Bakker

Inger Lillian Christiansen Ruth Hermann Tandberg Døde i Nittedal Liv Olga Skybakmoen May-Liss Hermansen Thor Johannes Styrerud Hans Anders Aschim Tor Solbjørg Aadland Maj Britt Viktoria Olsen Kari Nielsen

Åsmund Kjærheim Karl Peter Kehlet Dag Oskar Sundet Per Arne Moen Åse Johanne Krosby Bjørn Vyrmo Geir Eriksen Petter Vabe Jansen Jan-Erik Hansen Bjørg Kehlet Solveig Kihle Harry Magnussen Sølvi Helene Bergli Karl Erik Hogstad Inger Oddny Høvik Kjell Rasmussen Marit Hovden

kirkelige handlinger

sjekk NITTEDAL.KIRKEN.NO her finner du mye aktuelt faktastoff

her finner du f.eks. årsmeldinger fra våre to menigheter, biskopens oppsumering etter visitas i nittedal, vigslingstaler, info om kirkegårder og gravplasser, info om diverse arrangementer for barn, unge og voksne og en masse annet stoff om kirkens tilbud og virksomhet.

19

nittedal og hakadal menigheter

Kirkekontoret, 3. etg. Rådstua PB 63, 1483 Hagan Telefontid man-tor 9-15 Tlf 67 05 90 48 [email protected] Kirkeverge

Torfinn Bø Kontor 67 05 90 42 Mobil 920 69 866 Nestleder

Merete Eielsen Strandberg Kontor 67 05 90 48

Menighetssekretær nittedal og hakadal Renate Wolter Olberg Tid man.-tors.

Kontor 67 05 90 41 Kontormedarbeider Line Røvang Amundsen line.rovang.amundsen

@nittedal.kirken-no Soknediakon Randi M. Vilberg Mobil 412 35 300

Kateket Fredrik Røste Mobil 99 03 51 25 Kateket Silje Foss Mobil 975 25 633

Sokneprest, Nittedal Kjell A. Skartseterhagen Mobil 97 71 57 59 kjell.skartseterhagen

@nittedal.kirken.no Sokneprest, Hakadal Eivind Ørum

Mobil 975 34 440 eivind.orum

@nittedal.kirken.no Prest, Nittedal Einar Andreas Weider Mobil 92 28 74 91 einar.weider

@nittedal.kirken.no Kantor

Tonhild Kråkenes Mobil 488 91 622

Organist Jan Tore Varne Mobil 90 73 09 11

Menighetspedagog Gunn-Jorun Roset Sunde Mobil 990 05 254

Ungdomsarbeider Astrid Helene Øgaard Mobil 482 98 987 (fra 15/5)

Kirketjener Nittedal Ellgunn Mathisen Mobil 909 10 970

Kirketjener Hakadal Helene Østby Mathisen Mobil 980 52 689

Kirketjener Rotnes Siri Henden Mobil 481 97 516

Kirkegårdsarbeider nittedal

Ole Sigurd Lodsby Mobil 9504 6661

Kirkegårdsarbeider hakadal

Arild Sjøblom Mobil 951 54 212 Rådsledere

nittedal menighetsråd Bente Birkedal

Privat 97 73 70 33

hakadal menighetsråd Ingvar Svegården

Privat 67 07 50 52

Kirkelig fellesråd Ivar Østby

Mobil 90 20 88 94

250 barn på påskevandring i rotnes kirke

Uka før påske deltar omtrent 250 barnehagebarn på Påske- vandring i Rotnes kirke.

Rommene i kirken blir gjort om med kulisser og utsmykning, slik at de fremstår som de ulike stedene i påskefortellingen.

Barna går i grupper sammen med en engasjert forteller.

De vandrer gjennom Jerusa- lem med palmegrener, spiser påskemåltid rundt festbordet, sniker seg gjennom Getsemane, møter Pontius Pilatus og havner ved korsene på Golgata, før de ender ved den tomme graven i kirkerommet.

Underveis deltar de barna som har lyst i små roller, slik at de er med på å spille fortellingen.